NO131604B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved ekstrahering og isolering av a- og S-

syrer samt eteriske oljer fra et harpikshoIdig humlemateriale.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved ekstrahering og isolering av a- og (3-syrer samt eteriske oljer fra et harpiksholdig humlemateriale.

Humle brukes for forskjellige formål innen bryggeri-industrien og inneholder flere forskjellige grupper av viktige forbindelser. En av disse grupper er de såkalte a-syrer, andre utgjøres av de såkalte |3-syrer (begge grupper utviser en mer eller mindre harpikslignende natur), mens en tredje gruppe utgjøres av eteriske oljer. Disse bestanddeler oppfører seg på forskjellig måte og benyttes ved forskjellige trinn i bryggeriprosessen. imidlertid, hvis de ikke blir adskilt fra humlen, og hvis ikke i det minste de eteriske oljer adskilles fra harpikssyrene, vil betydelige og unødvendige tap oppstå. Harpikssyrene benyttes til å bibringe ølet dets bitre smak, men denne bitterhet oppstår kun ved forhdyet temperatur, og av denne grunn blir humlen passende tilsatt vorteren for eller mens vorteren kokes. Ved denne fremgangsmåte vil fdlgelig mesteparten av de eteriske oljer gå tapt. På den annen side er det de eteriske oljer som bibringer diet dets spesielle aroma og smak og blir derfor vanligvis tilsatt efter at vorteren har kokt, eller den kan fordelaktig tilsettes efter at gjæringen har funnet sted, derved vil alkoholinnholdet bidra til ekstraksjon av oljene. Hvis humle eller humlekonsentrat med hoyt lupulininnhold benyttes ved dette trinn, vil folgelig harpikssyrene normalt være bortkastet.

Selv harpikssyrene reagerer forskjellig fra hverandre. a-syrene blir tradisjonelt omformet til de onskede iso-a-syrer ved kokning i vorteren, og det er iso-a-syrene som bibringer bitterheten eller en del av bitterheten. På den annen side blir ikke (3-syrene utnyttet i det hele tatt i bryggeriprosessen hvis de ikke oxyderes.

Det må videre nevnes at humlen og selv humlepulver med hoyt lupulininnhold og visse andre humleekstrakter inneholder forskjellige uonskede sure bestanddeler, innbefattet da særlig tanniner. Disse er ansvarlige for meget av den blakking som kan oppstå i dl hvis ik-ke spesielle forholdsregler taes for å fjerne eller utelukke disse.

a- og (3-syrer slik som de naturlig forefinnes i humlen, er ikke opploselige i vann, hvorfor de i denne tilstand ikke kan anven-des til å smaksette 61. a-syrene gjores vannopploselige ved koking i et svakt alkalisk medium, hvorved syrene omdannes til oppldselige iso-a-formen. Tradisjonelt vil denne isomerisering frembringes ved at humlen tilsettes vorteren for denne kokes. Den efterfolgende koking forårsaker en isomerisering av a-syrene, og de derved dannede oppløselige bitre bestanddeler lutes ut av vorteren. Under dette koketrinn går generelt de flyktige, eteriske oljer tapt som folge av fordampning.

(3-harpikssyrene på den annen side kan kun gjores oppløseli-ge ved oxydasjon, også i et alkalisk medium. Ved tradisjonelle bryggemetoder er betingelser som fremmer en slik oxydasjon av (3-syrene vanligvis ikke tilstede, hvorfor denne syrefraksjon vanligvis går tapt og forblir i humleresten. Der er tidligere forsokt å isolere smaksbestanddelene i humle slik at disse kan tilsettes separat til vorteren på passende trinn under bryggeprosessen for å maksimere utnyttelsen av humlematerialet. De tidligere kjente metoder kan de-les inn i to hovedklasser, nemlig: 1) hvorved humlen behandles for å

omdanne de bitre bestanddeler til vannoppldselige former og derefter selektivt ekstrahere de forskjellige smaksbestanddeler, og 2) hvorved smaksbestanddelene ekstraheres i sin naturlige form for derefter å omdanne disse kjemisk til vannopploselige og utnyttbare former .

US patentskrift nr. 3.364.033 beskriver en fremgangsmåte som horer til den forste av disse to hovedklasser. I henhold til dette patentskrift vaskes forst humlematerialet for å fjerne vannopploselige forbindelser og kokes derefter under svakt alkaliske betingelser (pH 6,5 - 8), eventuelt under tilsetning av en buffer eller alkali for å bibeholde pH på en passende verdi under koketrin-net, hvorved de vannuoppldselige a-syrer omdannes til vannopploselige iso-a-syrer. Under dette koketrinn avdrives forflyktige eteriske oljer i form av et destillat som gjenvinnes ved kondensering av av-drevne damper. Tilslutt behandles det gjenværende hunlemateriale ved pH 9 - 11 under oxyderende betingelser for å omdanne (3-syrer til en vannoppldselig oxydert form.

Imidlertid er det kjent at isomerisering av a-syrer forhin-dres ved tilstedeværelsen av (3-syrer og andre plantematerialer. Så-ledes vil prosesser tilsvarende den som er beskrevet i det nevnte US patentskrift resultere i en ineffektiv utnyttelse av a-syrefraksjonen, idet isomeriseringstrinnet utfores i nærvær av humlematerialet .

Folgelig vil metoder som tilhorer den ovenfor nevnte annen hovedklasse gi en forbedret utnyttelse av humlebestanddelene ved at a-syrene separeres fra humlematerialet for omdannelse til iso-a-syrer. I britisk patentskrift nr. 1.05S.975 beskrives en metode hvor harpikssyrer og eteriske oljer ekstraheres fra humlema te r i.a let ved hjelp av et egnet organisk opplosningsmidde1, slik som hexan, kloro-form eller toluen, og hvor a-syrene skilles fra den erholdte opples-ning, fortrinnsvis ved eks tråksjon av den organiske opplosning med en vandig fase inneholdende en stdkiometrisk mengde alkali, tilstrekkelig til å nøytralisere a-syrebestanddelene i opplesningen. <<>3-syrene kan derefter ekstraheres ved vasking av den organiske fase med mere alkali, hvorefter de eteriske oljer gjenvinnes ved destillasjon av den organiske fase hvorfra syrebestanddelene er fjernet.

Fremgangsmåten ifdlge foreliggende oppfinnelse er å henfd-re til den annen klasse av de tidligere nevnte metoder, men adskil-ler seg fra den ovenfor beskrevne ved at det ikke er nddyendig å bruke organiske oppløsningsmidler for å ekstrahere humlens syre-bestanddeler. Heller ikke er det nødvendig å bestemme a-syreinnholdet i den organiske fase i den hensikt å bestemme den støkiomet-riske mengde alkali, hvilket er nødvendig i henhold til den ovenfor refererte metode for å oppnå en tilfredsstillende ekstraskjon av a-syrebestanddelen i den organiske fase. Det er imidlertid funnet at a-syrene kan ekstraheres selektivt fra humlematerialet ved å be-handle humlen med et overskudd av alkali, såfremt den alkaliske oppløsnings pH-verdi holdes under 9. Over pH 9 vil progressivt større mengder (3-syrer også utløses. Ved foreliggende fremgangsmåte oppnåes først en fullstendig ekstraksjon av a-syrer, og derefter av (3-syrer, med utbytter på nesten 100% og i en slik form at det er mulig å utkrystallisere syrene fra de respektive ekstrakter. Det har tidligere ikke vært mulig å erholde krystallinske pre-parater av a-syrer og [3-syrer i kommersiell skala. Andre fordeler ved foreliggende ansøkning er at det ikke under noe trinn er nød-vendig å anvende fremmede eller toksiske forbindelser, og ytterligere forblir de eteriske oljer i det ekstraherte humlemateriale, og det er derfor ikke nødvendig med destillasjon eller kondensa-sjonsutstyr for å gjenvinne disse bestanddeler.

Følgelig er det meget ønskelig å gjøre mulig en effektiv separasjon av lupulinandelene i humle i forskjellige fraksjoner inneholdende henholdsvis a-syrene, (3-syrene og de aromatiske oljer. Det gjøres ifølge oppfinnelsen ved at tanniner og andre sure bestanddeler enn a- og (3-syrer eventuelt fjernes på i og for seg kjent måte ved å forvaske humlematerialet med en vandig oppløsning av en natrium- eller kaliumhydrogenfosfatpufferoppløsning veden temperatur i området 20 - 6o°C ved en pH i området 4-9, fortrinnsvis 4-6, hvorefter a-syrene ekstraheres fra det faste humlemateriale ved hjelp av en vandig, basisk oppløsning pufret til pH 7 - 9 ved en temperatur i området 50 - 80°C, hvorefter (3-syrene ekstraheres med en vandig, basisk oppløsning ved pH 9 - 12 ved en temperatur i området 60 - 90°C, hvorefter om ønsket de eteriske oljer ekstraheres fra humlematerialet med et fysiologisk egnet oppløsningsmiddel.

Med uttrykket "harpiksholdig humlemateriale" menes et harpiksmateriale i hvilket a-syreinnholdet er minst 12 vekt% eller det totale humleharpiksinnhold er minst 24 vekt%. Dette vil ofte kreve en oppkonsentrering av harpiksinnholdet, dvs. ved en mekanisk behandling. Det bør også bemerkes at noen arter humle med et høyt harpiksinnhold har et så høyt innhold av harpikssyre at det muliggjør en utnyttelse av hele humlen i finfordelt form.

Det er fordelaktig ved utøvelse av foreliggende oppfinnelse å fjerne tanniner, fettsyrer og andre uønskede sure bestanddeler ved en forvask før a-syrene og (3-syrene skilles. Det er spesielt fordelaktig at disse to separasjoner kan utføres med den samme bufferoppløsning eller alkali.

Normalt vil det harpiksholdige humlemateriale som benyttes, ha et a-syreinnhold på 20 - 30 vekt%. Når innholdet av a-syre

overstiger 30%, kan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen modifiseres, idet forekstraksjonstrinnet kan utelates da mengden av tilstedevær-ende uønsket surt materiale vil være meget lite. På den annen side, hvis a-syreinnholdet er under 20% (dog over 12%), kan humlematerialet med fordel gis en forvask med en natrium- eller kaliumhydro-genfosfat-bufferoppløsning med en pH på 4-9- Det resulterende forekstrakt som inneholder de uønskede tanniner, kan kastes. Generelt vil en slik vask utføres koldt, dog hvis pH holdes

under ca. 6, kan temperaturer over 4o°C benyttes under hensyntagen til oppløseligheten av a-syrer. Ved å holde pH under ca. 7, er det mulig å forlenge vasken for derved å fjerne tanninet mer effektivt.

Det første harpiksekstrakt oppnåes fortrinnsvis ved bruk

av en vandig oppløsning av et spiselig surt salt, som f.eks. dinatrium eller dikaliumhydrogenfosfat, med en pH i området 7 - 9 ved en temperatur i området 50 - 80°C. I dette tilfelle vil opp-løsningens konsentrasjon generelt være lav, en 1,4 vekt% oppløs-ning av dikaliumhydrogenfosfat gir en pH på 8, 5 ved ca. 80°C.

Hvis et sterkere alkali benyttes, må konsentrasjonen kon-trolleres nøye for å oppnå den ønskede grad av selektiv ekstraksjon .

Når de uønskede sure bestanddeler og a-syrene er ekstrahert, kan resten behandles med et egnet vandig alkali for å ekstrahere de gjenværende (3-syrer som det annet ekstrakt . For dette formål blir der fortrinnsvis benyttet en vandig oppløsning av natrium eller kaliumkarbonat ved temperaturer i området 60 - 90°C. En oppldsning på ca. 0,5 vekt% er foretruk-ket, men denne konsentrasjon er på ingen måte kritisk, og kan f.eks. være fra 0,2 vekt% til 2 vekt%.

Efter at syrene er ekstrahert, vil normalt de aromatiske oljer bli separert ved hjelp av ekstraksjon med et opplosningsmiddel, men residuet fra de foregående ekstraksjoner kan benyttes direkte i bryggeproséssen enten ved tilsetning til den varme vorter eller ved slutten av kokeprosessen eller ved tilsetning til oiet på hvilke som helst trinn. Det er et spesielt trekk ved oppfinnelsen at de eteriske oljer blir tilbake i residuet fra ekstraksjonen av harpikssyrene og kan benyttes i denne form.

Hvis der benyttes et opplosningsmiddel for å ekstrahere oljene, er ethanol spesielt anvendelig og kan benyttes ved romtemperatur, dvs. uten oppvarmning. Selektiv ekstraksjon kan oppnåes ved å variere ethanolkonsentrasjonen. Andre spiselige opplosningsmidler som er forenelige med dl lean også brukes.

De enkelte ekstraksjonstrinn eller alle kan utfores efter hvilken som helst kjent metode for å bringe kontakt mellom et fast-stoff og en væske. Mere spesielt, hvor det på hvilket æm helst trinn hvor ekstraksjonen utfores på slik måte at lupulinkonsentratet bringes i kontakt med ekstraksjonsvæsken ved avslutningen av ekstraksjonstrinnet for å gi det som kalles "siste avldp", bor siste avldp fortrinnsvis holdes adskilt fra de respektive fraksjoner og tilfores lupulinkonsentratet eller oppldsningsmidlet som benyttes for fremstilling av de efterfolgende mengder eller satser av de respektive ekstrakter. Denne teknikk som kan benyttes ved en kontinuerlig ekstraksjonsprosess såvel som ved satsekstraksjon, tjener til å forbedre selektiviteten av ekstraksjonen. Teknikken benyttes fordelaktig i forbindelse med det fdrste ekstrakt som inneholder a-syrene.

En bedre sluttutnytteIse av harpiksfraksjonene oppnåes ved å forbedre renheten av fraksjonene, spesielt ved å minimalisere mengden av |3-syre i a-syrefraksjonen. Storre renhet oppnåes ved ekstraksjon av lupulin eller annet pulverisert humlemateriale, pak-ket i et lag som forblir uforstyrret under ekstraksjonsprosessen av de forskjellige ekstrakter..To eksempler på måter på hvorledes dette kan gjores er (1) ved å perkolere alkaliet gjennom en kolonne av pulver rikt på lupulin og andre harpiksholdige humlefraksjoner, og (2) ved å pakke pulveret i en kurvsentrifuge på slik måte at laget er mere enn 5 cm tykt og sproyte det varme alkali på den indre overflate av det pakkede lag. Sentrifugens rotasjonshastighet og tilforselshastighet åv alkali må avpasses slik at laget ikke over-flommes eller tdrker ut. I begge disse tilfelle er det generelt nodvendig å tilsette filtrerhjelpemidler for å sikre en tilstrekkelig permeabilitet av laget, de foretrukne materialer er enten cellu-lose eller sand, men også lignende materialer som kiselgur, glimmer-eller diatomére pulvere kan benyttes. Det er også fordelaktig ved ekstraksjon av a-syrefraksjonen å holde fraksjoneringsvæsken og de fraksjonerte opplosninger i kontakt med en inert atmosfære, som f.eks. carbondioxyd eller fortrinnsvis nitrogen. Det er også fordelaktig å "lufte ut" de alkaliske opplosninger for bruk, fortrinnsvis ved kokning. Mange kontinuerlige ekstraktorer ville være egnet hvis de kunne arbeide med et uforstyrret lag, og utstyret kunne in-nelukkes for derved å holde en inert atmosfære i kontakt med de eks-traherende opplosninger og det pakkede lag.

Forekstraktet som inneholder fettsyrene og andre uonskede sure bestanddeler vil normalt bli kastet. Det fdrste ekstrakt, bortsett fra det siste avldp som kan benyttes til de efterfolgende p-syresatser, kan f.eks. kokes ved atmosfæretrykk ca. 2 timer ved pH 9 (eller lengere ved en lavere pH) , eller ved forhoyet trykk for en kortere tid for å forårsake en isomerisering av a-syrene. Ved pH IO kan a-syrefraksjonen stå over natten ved ekstraksjonstemperaturen. Den resulterende opplosning av iso-a-syrene tilsettes fortrinnsvis direkte til olvorteren eller til det gjærende 61. I denne forbindelse er det viktig at tilfredsstillende isomerisering og utnyttelse av a-syrene kun oppnåes hvis disse kokes adskilt fra (3-syrene og fra plantebestanddelene generelt. Det annet ekstrakt vil på den annen side normalt være i kontakt med en kilde til molekylært oxygen, fortrinnsvis oxygen i gassfortn, ved passende forhoyet temperatur i området 70 - 90°C for å danne bitre oxydasjonsprodukter, i det vesent-lige huluponer. Disse kan tilsettes under kokningen av vorteren for å gi en bitter smak, og også bidra ved den efterfolgende forgjæring av vorteren. For tilsetning av storre mengder av det bitre materiale kan de også tilsettes til det forgjærede 61. Det er funnet å være fordelaktig å tilsette katalytiske bestanddeler for å starte oxydasjonsprosessen. Dette kan oppnåes ved å tilsette oxydasjons-produktene fra den foregående mengde av p-syrefraksjonen som allerede er oxydert.

Det er vanligvis gunstig å bruke de vandige ekstrakter slik de oppnåes ved slutten av prosessen. Imidlertid kan det noen ganger være fordelaktig å konsentrere opplosningen, og dette kan gjores ved (1) å fordampe eller frysetorke fraksjonene eller (2) krystallisere eller på annen måte utfelle a-syre og (3-syre fra sine respektive opplosninger, og bearbeide det utfeldte materiale til mere konsen-trerte opplosninger. Denne fremgangsmåte tjener også til en ytterligere rensning av a- og (3-syrene og kan være en fordelaktig form for lagring av harpiksene, enten for en påfdlgende bearbeidelse eller for direkte bruk i bryggeriprosessen. For å oppnå gode utbytter av a-syrene er det fordelaktig å benytte en spiselig saltopplosning, som en vandig opplosning av kalium- eller natriumcitrat, til ekstraktet fra det forste ekstraksjonstrinn, og langsomt tilsette en spiselig syre som citronsyre under utkrystalliseringen inntil pH 5 er nådd. Efter avfiltrering av a-syrene (som delvis kan forefinnes som deres kalium- eller natriumsalt) vil tilsetning av kalium- eller natriumhydroxyd til den brukte opplosning igjen gjore den egnet til ekstraksjon av mere lupulinholdig pulver. En egnet teknikk for langsomt å senke pH under krystallisasjonen er å boble carbondioxyd gjennom opplosningen (i denne forbindelse må carbondioxyd betraktes som en spiselig syre), og dette er den foretrukne metode for senk-ning av pH for (3-syref raks jonen. I begge tilfelle er det fordelaktig med hensyn til utbytte å holde temperaturen nær 0°C under kry-sta lii sas j onspr oses sen .

Residuet fra ekstraksjonstrinnene vil benyttes som det er eller behandles for å isolere og konsentrere de eteriske oljer. Hvis disse er blitt ekstrahert ved hjelp av ethanol eller andre organiske opplosningsmidler, kan dette fjernes ved avdampning under redusert trykk i en inert atmosfære. Det resulterende konsentrat kan enten tilsettes direkte til diet for å gi dette en humlesmak, eller det kan ytterligere adskilles f.eks. ved hjelp av fraksjonert destillasjon for der tilsettes i det hele eller delvis til diet.

Enkelte dnskede fraksjoner av eteriske oljer kan oppnåes ved å ekstrahere det resterende lupulinpulver med vandig ethanol. Konsentrasjonen av ethanol er vanligvis mellom 60 og lOO %, men fortrinnsvis mellom 80 og 90 %. Ved brygging av dl kan lupulinres-ten som inneholder de eteriske oljer eller et ekstrakt som inneholder disse oljer, hvor ekstraktet ikke inneholder oppldsningsmidler som ikke er forenelige med ol, tilsettes vorteren ved eller nær slutten av kokeperioden som erstatning for de aromatiske humler som ofte tilsettes i det siste trinn av vorterkoknihgen.

De fdlgende eksempler illustrerer hvordan oppfinnelsen kan utfores, samt anvendelsen av de erholdte ekstrakter.

Eksempel 1

15 g lupulinholdig pulver fremstillet fra humle av "Bramling Cross" varianten og med et a-syreinnhold på 20,2 % (bestemt spektrofotometrisk) blandet med 150 g grovkornet, syrevasket sand pakkes i en vannomsluttet kolonne 10 cm lang og med 2 cm dia-meter. 200 ml kold 2,4 % vandig dikaliumhydrogenfosfatoppldsning vaskes gjennom kolonnen, efterfulgt av 200 ml destillert vann. Forekstraktet oppnådd med disse opplosninger kastes. Vann med en temperatur på 65°C sirkuleres gjennom kolonnens varmekappe og 2,4 % vandig opplosning av dikaliumhydrogenfosfat med en temperatur på 70°C trekkes gjennom kolonnen. En total mengde på 700 ml ekstrakt oppnåes som inneholder 0,40 % a-syrer (bestemt spektrofotometrisk), som er et utbytte på 94 %. Denne opplosning utgjor det fdrste a-syreekstrakt. En liten mengde destillert vann (tilnærmet 20 ml) trekkes gjennom kolonnen efterfulgt av 0,5 % vandig kaliumcarbonat-opplosning oppvarmet til 70°C. En total ekstraktmengde på 200 ml oppnåes som inneholder 0,57 % (3-syrer (bestemt spektrof otometrisk) , og dette utgjor det annet eller (3-syreekstrakt. ——^^^^

Til a-syreekstraktet tilsettes en 10 %'s opplosning av vandig kaliumhydroxyd, tilstrekkelig til a heve pH til 9, og hele/væs-kemengden kokes under nitrogenatmosfære, hvorved noen udnskede flyktige bestanddeler tillates å koke av. Efter to timer er den resterende a-syrekonsentrasjon mindre enn 0,02 % (bestemt spektrofotometrisk og ved tynnskiktkromatografi). Ved å tilsette hele den behand-lede væskemengde til 60 liter ol, okes bitterheten med 28 "European Bitterness Units" (E.B.Us).

Temperaturen i det annet, [3-syreholdige ekstrakt oppsamlet fra kolonnen, heves til 80°C, og ekstraktet omrdres kontinuerlig under en atmosfære av oxygen i 8 timer. Der benyttes et trykk litt over atmosfæretrykk for å sikre en tilstrekkelig opplosning av oxygen. Efter 8 timer er der kun meget små mengder (3-syre som forblir uoxydert. Ved å tilsette væskevolumet oppnådd på denne måte til det tidligere omtalte dl, som allerede var behandlet med den fdrste fraksjon, dket bitterheten ytterligere med 2 E.B.U.

Lupulinresten fjernes fra kolonnen og tilsettes til 60 liter ol som allerede er gjort bittert som nevnt ovenfor, og efter 12 timer er humlebehandlingen av diet ferdig.

For å oppnå den samme grad av bitterhet (30 E.B.U.) i 60 liter dl ved konvensjonelle vorterkokemetoder ville kreves 29,7 g lupulin inneholdende 20,2 % a-syrer. Ytterligere 1,5 g ville ha vært nodvendig "for dry hopping", tilsammen 31,2 g. Lupulinutnyt-telsen er derfor minst dobbelt så stor efter fremgangsmåten ifdlge oppfinnelsen.

Hvis der var blitt benyttet mere kaliumhydroxyd tilsatt a-syrefraksjonen og pH derved bragt til IO, kunne fraksjonen ha vært holdt ved 65°C i 24 timer i stedet for at den ble kokt, hvorved mindre enn 0,3 % a-syre ville ha forblitt uisomerisert. Fdlgelig vil dkonomiske betraktninger bestemme om der skal benyttes iso-a-syre-oppldsninger i hvilke isomeriseringsgraden er utfort så langt.

I stedet for å tilsette den gjenblevne lupulin, som fjernet fra kolonnen, kunne denne ha vært ekstrahert med lOO ml ethanol som med efterfolgende fordampning av ethanolen fra ekstraktet efterlater en viskos væske som inneholder O,15 g olje. Tilsetning av denne ol-je i mengder på 0,5 p.p.m. er tilstrekkelig til at de eteriske olje-bestanddeler lett kan kjennes på diets aroma.

Eksempel 2

15 g lupulinholdig pulver fra humle av "Styrian" varianten med et innhold på 28,6 % a-syrer blandes med 150 g grovkornet syrevasket sand og 150 g grovkornet kiselgur og pakkes i kolonnen som beskrevet i eksempel 1. Kolonnen ekstraheres med lOO ml koldt 2,8% vandig dinatriumhydrogenfosfat og derefter med 20 ml koldt destillert vann. Det derved oppnådde forekstrakt kastes. Vann med en temperatur på 62°C sirkuleres gjennom kolonnens varmekappe, og en opplosning av 2,8 % vandig dinatriumhydrogenfosfat trekkes gjennom kolonnen ved en temperatur på 62°C. Der oppnåes totalt 700 ml ekstrakt som inneholder O,55 % a-syrer, og utbyttet er 90 %. Et lite volum destillert vann trekkes derefter gjennom kolonnen, efterfulgt av en 0,5 % vandig natriumcarbonatoppldsning ved en temperatur på 62°C. Der oppnåes totalt 350 ml ekstrakt som inneholder 1,05 % B-syrer. Den gjenværende rest kan behandles som vist i eksempel 1.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved ekstrahering -og isolering av a- og (3-syrer, samt eteriske oljer fra et harpiksholdig humlemateriale, karakterisert ved at tanniner og andre sure bestanddeler enn a- og (3-syrer eventuelt fjernes på i og for seg kjent måte ved å forvaske humlematerialet med en vandig oppløsning av en natrium- eller kaliumhydrogenfosfatpufferoppløsning ved en temperatur i området 20 - 6o°C ved en pH i området 4 - 9, fortrinnsvis 4-6, hvorefter a-syrene ekstraheres fra det faste humlemateriale ved hjelp av en vandig, basisk oppløsning pufret til pH 7 - 9 ved en temperatur i området 50 - 80°C, hvorefter (3-syrene ekstraheres med en vandig, basisk oppløsning ved pH 9 - 12 ved en temperatur i området 6o - 90°C, hvorefter om ønsket de eteriske oljer ekstraheres fra humlematerialet med et fysiologisk egnet oppløsningsmiddel.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at a-syrene ekstraheres med en vandig, basisk oppløsning av et natrium- eller kaliumsalt av en fysiologisk forenelig syre, fortrinnsvis en vandig oppløsning av dinatrium- eller dikaliumhydrogenfosfat.

3> Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at (3-syrene ekstraheres med en vandig, basisk oppløsning av et natrium- eller kaliumsalt av en fysiologisk forenelig syre, fortrinnsvis en vandig oppløsning av natrium- eller kaliumcarbonat.

4- Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at a-syrene ekstraheres med en vandig oppløsning av et natrium- eller kaliumsalt av en fysiologisk forenelig syre, hvorefter a-syrene utkrystalliseres ved tilsetning av en fysiologisk forenelig syre, fortrinnsvis sitronsyre.

5- Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at |3-syrene ekstraheres med en vandig oppløsning av et natrium- eller kaliumsalt av en fysiologisk forenelig syre, og at (3-syrene utkrystalliseres ved å be-handle ekstraktet med carbondioxyd.