NO130292B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved drift av en rensesentral samt

doseringsanlegg til utførelse av fremgangsmåten.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved drift av en rensesentral til rengjøring eller desinfisering av apparater anbragt i et kretsløp, f.eks. meierianlegg, under anvendelse av en rensevæske. hvor der til en skyllevæske som sendes gjennom kretsløpet, tilføres et rense- eller desinfeksjonskonsentrat.

Det er kjent f.eks. på meierier å installere et rensean-legg som kan kobles til meierianleggets forskjellige anlegg til opp-bevaring, transport eller behandling av melk og melkeprodukter. Kjen- ■ te anlegg av denne art består normalt av en eller flere forrådsbehol-dere for rensevæske eller desinfeksjonsvæske, de nodvendige pumper og en varmeveksler til oppvarmning av væskene for de sendes ut til de forskjellige kretslop (jfr. f.eks. dansk patentskrift nr. 100.156 fig. 3).

Fremgangsmåten ved drift av et slikt anlegg består normalt i at der forst foretas en skylling av det tilkoblede kretslop med en eller flere omganger vann, f.eks. forst koldt vann og derefter varmt vann, idet skyllevannet ikke sirkulerer, men sendes i kloakk når det har passert kretslopet. Derefter lar man rensevæske eller desinfeksjonsvæske sirkulere e:n passende tid gjennom det tilsluttede kretslop. Efter behandlingen med rensevæske eller desinfeksjonsvæske skylles anlegget påny med vann. Av dette-kan det forste ledes ti'<: >kloakk og- det siste ledes til en oppsamlingsbeholder og senere brukes til innledende skylling under en effcerfolgende rengjoringsoperasjon.

Det har i den forbindelse allerede vært foreslått å begren-se forbruket av rense- eller desinfeksjonsvæske ved å ta ut en viss

porsjon væske fra et forråd og la den sirkulere en passende tid i det. kretslop som er koblet til rensesentralen, hvorefter porsjonen enten; returneres til forrådet eller ledes bort f.eks. til kloakk.

Under bruk av en slik fremgangsmåte har det vært nødven-dig å ha- en temmelig stor forrådsbeholder for rsrise- eller desinfeksjonsvæske, da de forskjellige kretslop som skal tilsluttes beholderen ,ikke rummer like store væskemengder, så beholderen minst måttV rumare' væske nok til det storste kretslop.

'"Ved- anvendelse av en f orrådsbeholder for rense- eller desinf eks jonsvæske er det nodvendig at frisk eller regenerert rense-tt Ter desinf eks jonsvæske alltid har en konsentrasjon over det nodvendige, dels . f ordi de aktive stoffer i rense- eller desinfeksjonsvæsken blir nedbrutt under bruken, og dels fordi det ikke er til å unngå

at der under bruken skjer en viss oppspedning av rense- eller desinfeksjonsvæsken med skyllevann. Dette gjor det nodvendig regelmessig å kontrollere rense- eller desinfeksjonsvæsKens konsentrasjon,og sviktende kontroll kan fore til at der blir brukt rense- eller desinfeksjonsvæske med for lav konsentrasjon og rengjoringen eller desin-feksjonen derfor blir utilstrekkelig.

Hensikten med oppfinnelsen er å forenkle arbeidet med ren-gjøring eller desinfeksjon og samtidig oppnå oket sikkerhet for at arbeidet skjer tilstrekkelig grundig.

Dette, blir ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at rense- eller desinfeksjonskonsentratet tilføres skyllevæsken i et tidsrom svarende til den tid en gitt mengde skyllevæske med gitt væskehastighet tar for å passere kretsløpet minst én gang. Rense- eller desinfeksjonsvæsken vil da alltid ha den ønskede konsentrasjon, og samtidig vil en eller flere beholdere for rense- eller desinfeksjonsvæske kunne unn-væres. Dessuten kan rense- eller desinfeksjonsprosessen gjennomføres i direkte forbindelse med den innledende eller den avsluttende skylling, idet skyllevæsken benyttes som bærer for konsentratet.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør en meget nøyaktig dosering av den nødvendige mengde rense- eller desinfeksjonskonsentrat til det respektive kretsløp under hensyntagen til dettes volum og det produkt som har vært oppbevart eller behandlet i vedkommende avdeling av anlegget.

For å oppnå en ensartet fordeling av konsentratet i.skyllevæsken kan man ifølge oppfinnelsen tilføre skyllevæsken rense- eller desinfeksjonskonsentratet jevnt fordelt over det nevnte tidsrom.

Den foreliggende oppfinnelse gir mulighet for å la den væskemengde som har fått rense- eller desinfeksjonskonsentrat tilfort,

sirkulere ikke bare en gang, men også gjentagne ganger gjennom kretslopet for rense- eller desinfeksjonsvæsken ledes bort fra kretslopet, hvorved rense- eller desinfeksjonsarbeidet kan avpasses særlig noye efter de foreliggende forhold.

Oppfinnelsen går videre ut på et doseringsanlegg til ut-forelse av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen. Anlegget består i henhold til oppfinnelsen av en matep.umpe som er tilkoblet kretslopet og på sugesiden er forbundet med et forråd av rense- eller desinfeksjonskonsentrat,og hvis motor er forbundet med en tids-styrt kontakt til styring av pumpens driftstid og med en innretning, fortrinnsvis en astabil multivibrator,til å styre pumpens arbeidstakt.

Oppfinnelsen vil i det folgende bli belyst nærmere under

henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser skjematisk et eksempel på en rensesentral

med et doseringsanlegg ifolge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser skjematisk en utf orelsésf orm. for doseringsanlegget. Fig. 3 og 4 er diagrammer over programmer til styring av

en rensesentral med to doseringsanlegg, og\

fig. 5 er et skjema for et utforelseseksempel på en astét-bil multivibrator innbygget i doseringsanlegget.

Rensesentralen på fig. 1 har et ventilbatteri bestående av en toveisventil a, en toveisventil.b og en sperreventil c, en balansetank 1 med nivåfolere 2 og 3 samt en raagnetventil d som kan styres av den ene eller den annen av nivåfolerne 2 og 3> Magnetventilen d er plasert i et ror for tilførsel av koldt vann til balansetanken 1. To bunnutlop i balansetanken 1 er ved ror 4 °S 5 tilsluttet henholdsvis toveisventilen b og sperreventilen c,og disse er ved et ror 6 forbundet med sugesiden av en sentrifugalpumpe 7. Toveisventilen b er dessuten forbundet med toveisventilen a, som dels har avlop til kloakk og dels via et ror 8 er forbundet méd en varmeveksler e. Trykksiden av sentrifugalpumpen 7 er ved et ror 9 tilsluttet inni opet til det ene gjennomløp e-^ i varmeveksleren e. Avgangen fra gjennomløpet e-^ er forbundet med en fordelersentral f som kan koble rensesentralen til avdeling I, II og III av f.eks. et meierianlegg. To doseringsanlegg 10 og 11 er tilsluttet roret 9 gjennom tilbakeslagsventiler 12. Doseringsarileggene 10 og 11 suger henholdsvis rensékonsentråt og desinfeksjonskonsentrat fra forrådsbe-holdere 13 og 14. Returen til rensesentralen fra avdelingene I, II og III skjer gjennom et ror 15 som via en sentrifugalpumpe l6 forer til inngangen til et gjennomlop i varmeveksleren e. Avgangen fra gjennomløpet er forbundet med roret 8.

Et tredje gjennomlop e^ i varmeveksleren e er ved inngangen tilsluttet en darapifedning 17 inneholdende en merabranstyrt ventil g, mens avgangen for gjennomløpet e^ er tilsluttet en vannsamler l8. Ventilen g styres av en termostat 1§ anbragt på avgangen fra gjen-nomløpet e-^.

Ventilene a, b og c og fordelersentraleh f er fjernstyrt via manovreringsorganer 20.

Rensesentralen på fig. 1 styres aV en-ikke Vist programregulator. Når rensningen av en anleggsavdeling startes,blir vedkommende avdeling, i det foreliggende eksempel avdeling TII,forbundet med rensesentralen via fordelersentralen f. Samtidig tilsluttes nivåfoieren 3, som åpner magnetventilen d, så balansetanken 1 blir fylt med vann.

Ventilen a innstilles for å forbinde roret 8 med utlop til kloakk og for å lukke mot ventilen b,og ventilen c åpnes. Pumpen 7 startes,og en passende tid senere startes pumpen 16. Efter en passende gjennomskylling av avdelingen med koldt vann blir der åpnet for damptilforselen til varmeveksleren gjennom roret 17 og ventilen g og termostaten 19 holder derefter skyllevannet på passende temperatur.

Man kan nu skifte.fra nivåfoler 3 til nivåfoler 2,hvorefter ventilene a, b og c omstyres. Hvis det ved den avdeling som skal renses eller desinfiseres,dreier seg om en lagertank eller .et lignende aggregat , vil denne tank kunne tjene som ekspansjonsbeholder og roret 8 forbindes med roret 6 via toveisventilene a og b, mens ventilen c lukkes. Hvis den avdeling som skal renses eller desinfiseres er et avsnitt av en rorledning blir roret 8 via toveisventilene a og b og roret 4 forbundet med balansetanken 1 og ventilen c holdes åpen.

Derefter settes doseringsanlegget 10 i funksjon, og den onskede mengde rensekonsentrat doseres inn i skyllevannet slik at man får ensartet konsentrasjon i hele kretslopet.

Når rensevæsken har sirkulert en passende tid, blir der omstillet til skylling, idet ventilen a innstilles slik at roret 8 blir forbundet med avlop til kloakk og ventilen c holdes åpen.. Når rensevæsken er skyllet ut,tilkobles doseringsanlegget 11, og desinfeksjonskonsentratet tilfores i et passende tidsrum. Sentralen kan nu enten innstilles som omtalt ovenfor ved sirkulasjon av rensevæske, eller også kan desinfeksjonskonsentratet tilfores selve skyllevannet og sendes til kloakk med dette efter å ha passert anlegget.

Under siste del av skyllingen avbrytes damptilforselen

til varmeveksleren 1.

Ved å fore returlopet til sentralen gjennom roret 15 og pumpen 16 inn i gjennomlopet e^ på varmeveksleren oppnår man en tem-peraturutligning, så man ved f.eks. ved skift fra varmt til koldt skyllevann unngår et pludselig temperaturfall som kan medfore at der dan-nes vakuum i de tanker som er tilsluttet resensentralen. Videre oppnår man at varmen fra vann. eller rensevæske som skal fores til kloakk, kan bli overfort til skyllevann eller rensevæske som skal fores ut i et kretslop.

Fig. 2 viser et doseringsanlegg i samsvar med oppfinnelsen. Anlegget har en trykkluftdrevet sterapelpumpe 21, et kontaktur 22

og en elektrisk pulsgiver 23 som styrer pumpen 21 via en magnetventil 24. Pumpen 21 er forsynt med tilbakeslagsventiler 25>.og i til-slutningen til roret 9 sitter en membranstyrt ventil 26. Trykklufttilforselen til ventilen 26 styres av en magnetventil 27. Mellom magnetventilen 27 og membranventilen 26 er^der innskutt en strupeventil 28 som er innstillet således at lukning av membranventilen 26 blir

forsinket når ventilen 27 avbryter trykklufttilforselen. Et ror 29 tjener til trykklufttilforsel til pumpen 21 og membranventilen 26. Henvisningstallene 6, 7 > 9 °g 13 betegner'tilsvarende komponenter

som på fig. 1. Be elektriske forbindelser mellom de forskjellige styreorganer er vist stiplet.

Doseringsnlegget virker som folger: Kontakuret 22 innstilles på det tidsrum da vedkommende konsentrat onskes innfort i roret 9. Ved hjelp av uret blir der satt strom på .pulsgiveren 23, hvis hastighet ved hjelp av en reguleringsanordning 30 på forhånd er innstillet" f or den onskede arbeidstakt for pumpen 22. Samtidig åpnes magnetventilen 27 og dermed ventilen '26. Pulsene fra innretningen 23 åpner og lukker magnetventilen 24, og pumpen beveger seg i takt med den og pumper konsentrat, i det foreliggende eksempel rensekon-sehtrat,'fra forrådsbeholderen 13 inn i roret 9.

Når' kontakturet 22 igjen bryter strommen, stanses pulsgiveren 23, og "ventilene 27 og 26 lukker. Strupeventilén 28 er innstillet- slik at lukningen åv ventilen 26 blir forsinket så meget ■ •

at stempelet i pumpen kan nå å bunne, og man unngår overtrykk i kon-sentratroréne i forhold til roret 9«

Styreorganene 22 og 23 på fig. 2 er vist i sterkt forenk-let form for å lette forklaringen av doseringsanleggets virkemåte;

I praksis kan man istedenfor pulsgiveren 23 f.eks. bruke en astabil multivibrator som vist på fig. 5« Denne virker som folger: Spenningsforsyni-ngen til multivibratoren skaffes ved like-retting av 24 V vekselspenning i en likeretterbro B. Den likeret-tede "spenning'glattes med en elektrolyttkondensator- Gl.

Herved fås en likespenning på ca. 35 V.

Fra denne spenningskilde opplades en elektrolyttkondensator C2 over en motstand RI og en diode Dl,og spenningen over C2 stiger langsomt' mot 35 V, bestemt ved tidskonstanten-RI - C2. ■

Kondensatoren C2 er forbundet med et relé A over to 'emitterfolgere' Ql: og Q2, .så spenningen over C2 gjenfinnes over spo-len på rele A. ' ■ . - '• •

Releet A ér parallellkoblet med en diode D2, som kortslut-ter de negative spenningståp som oppstår ved avbrytelsen av.relé--'strommen.

Når - kondensatoren opplades,er releet i hvilestilling,

og i denne tilstand får magnetventilen strom over en hvilekohtakt al på releet A.

Når spenningen over C2 når reaksjonsspenningen for releet A,blir dette påvirket. Herved avbrytes oppladningen av C2,som

nu over en arbeidskontakt a2 på releet lader seg ut til null gjen-

nom motstandene R2 og R3«

Samtidig avbrytes stromtilforselen til magnetventilen.

Når spenningen over C2 er sunket til releets utlosnings-spenning, bryter kontakten a2, og C2 blir igjen oppladet via RI, så forlopet gjentar seg.

Som det fremgår av fig. 5>kan man regulere utladningsmot-standen R2 og dermed endre tidskonstanten (R3 + R3) • 02. Dette betyr at man kan variere tiden mellom to strompulser gjennom kontakten Al til magnetventilen, mens varigheten av selve strømpul-

sen er konstant siden TU. er fast.

Fremgangsmåten og doseringsanlegget ifolge oppfinnelsen egner seg særlig til å anvendes i forbindelse med rensesentraler som styres ved en programregulator, hvor man kan kode inn programmer passende for rengjoring av de forskjellige avdelinger av et anlegg.

På fig. 3 og 4 er der vist to forskjellige programmer for styring

av rensesentralen på fig. 1. Det forutsettes at sentralens pumper 7 og l6 leverer 150 liter pr. minutt.

Programmet på fig. 3 forutsetter at den sirkulerende væskemengde under rengjoringen av vedkommende avdeling utgjor 300 liter,

og at der inngår en tank i kretslopet. Det fremgår av fig. 3 at pumpen 7 er i gang 9 minutter og 40 sekunder og pumpen 16 i 10 minutter. Når pumpen 16 skal kjore 20 sekunder lenger enn pumpen 7, så er dette for å sikre en fullsténdig tomning av tanken somm inngår i anleggsavdelingen.. I de forste 2 minutter gjennomskylles avdelingen med koldt vann, og mens dette skjer, står ventilen a i hvilestilling (uten påvirkning av styreorganet) så. væske fra roret 8 går til kloakk. Ventilen b står under hele operasjonen i hvilestilling så der er stengt mot roret 4 og der er forbindelse fra ventil a til ror 6. Ventilen c er de forste 2 minutter påvirket av styreorganet,

hvorved den åpnes så vann fra balansetanken 1 kan lope ut i roret 6.

De forste 2 minutter er dampventilen g lukket. Under hele operasjonen er nivåfoleren 3 tilsluttet. Med den beskrevne innstilling av venti-ler' m. v. vil koldt vann bli pumpet fra balansetanken 1 gjennom avdelingen og til kloakk.

Efter 2 minutter settes styreorganet for ventilen a i funksjon så der etableres forbindelse mellom rorere 8 og 6. Samtidig avbrytes styreorganet til ventilen c, som går til hvilestilling og lukker for forbindelsen mellom balansetanken 1 og roret 6. Nu sirkulerer" der som ovenfor nevnt 300 liter væske i et lukket kretslop ,og samtidig med at dampventilen g åpnes, så væsken blir oppvarmet i varmeveksleren e, blir doseringspumpen 10 satt i gang. For' å gi ensartet konsentrasjon i rensevæsken skal doseringspumpen være i drift i 4^-q = 2 minutter,' hvorefter den stanses og rensevæsken sirkulerer til 7 minutter efter start, hvorefter ventilen a settes i hvilestilling og rensevæsken ledes til kloakk. Samtidig åpnes ventilen c, og dampventilen g lukkes. 40 sekunder senere settes doseringspumpen 11 i gang så der blir tilfort desinfeksjonskonsentrat i lopet av 1 minutt. Operasjonen er avsluttet efter 10 minutter.

Fig. 4 viser et program for rengjøring av en anleggsavdeling som utelukkende består av rorledninger. Den sirkulerende væskemengde forutsettes å være 150 liter. Pumpen 7 er i gang og ventilen c er åpen under hele operasjonen. Nivåfoleren 2 er tilsluttet i 6 minutter og 40 sekunder,hvorefter der skiftes til nivåfoler 3- Likedan

som forklart for fig. 3 gjennomskylles systemet forst i 2 minutter med koldt vann,som ledes til kloakk, hvorefter styreorganene for ventilene a og b omstyrer disse, så roret 8 forbindes med balansetanken 1 gjennom roret 4? samtidig som dampventilen g åpnes. Under denne del av operasjonen skal doseringspumpen 10 være i gang y^n = 1 minutt. 6 minutter efter start avbrytes gjennomskyllingen med rensevæske,og der foretas efterskylling og desinfeksjon som angitt i forklaringen til fig. 3.

I den avdeling av anlegget som ble' behandlet i henhold til fig. 4>inngikk der ikke noen tank som kunne' fungere som utjevnings-beholder. Det var derfor nodvendig å innskyté balansetanken 1 i kretslopet. For å nedsette' mengden av rensevæske bleV nivåfoleren 2 satt i funksjon så væskenivået i balansetanken blev holdt lavt. Det var ikke nodvendig å starte pumpen l6 , da forbindelsen fra trykkstus-sen på pumpen 7 til balansetanken 1 i det beskrevne tilfelle var en ubrutt rorledning.

I beskrivelsen av eksemplene ifølge fig. 3 og 4 inngikk der ikke noen omtale av styring av doseringspurnpenes arbeidstakt. Ved anvendelse av samme rensekonsentrat og noenlunde den samme forurensnings-grad i de forskjellige avdelinger av anlegget vil det være tilstrekkelig å innjustere doseringspumpens takt en gang for alle og avpasse dens driftstid slik at den passer med omløpstiden for væsken i vedkommende anleggsavsnitt. Der vil imidlertid ikke være noe i veien for å ta med en styring av doseringspumpens arbeidstakt i programregula-toren, så der f.eks. kan velges mellom to forskjellige hastigheter under programmeringen av en rengjøringsoperasjon.

I de beskrevne eksempler foretas der ikke noen sirkulasjon av desinfeksjonsvæsken, men konsentratet tilføres kort efter starten av efterskyllingen og kjøres gjennom systemet til kloakk. Der er imidlertid ikke noe i veien for å la desinfeksjonsvæske sirkulere på samme måte som rensevæsken. Det vil dog i regelen være tilstrekkelig å la en passende kraftig desinfeksjonsvæske passere kretsløpet i forbindelse med efterskyllingen. Man kan eventuelt tilføre desinfeksjonsvæsken over et lengere tidsrom når en anleggsavdeling har lagertanker hvor store flater skal behandles med desinfeksjonsmiddel.

Det vil ses at programmene for fig. 3 og 4 direkte lar seg over-føre til en kontaktvalse.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved drift av en rensesentral til rengjøring eller desinfeksjon av apparater anbragt i et kretsløp, f.eks. meierianlegg, under anvendelse av en rensevæske, hvor der til en skyllevæske som sendes gjennom kretsløpet, tilføres et rense- eller desinfeksjonskonsentrat, karakterisert ved at rense- eller desinfeksjonskonsentratet tilføres skyllevæsken i et tidsrom svarende til den tid en gitt mengde s-kyllevæske med gitt væskehastighet tar for å passere kretsløpet minst en gang.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at rense- eller desinfeksjonskonsentratet tilføres skyllevæsken jevnt fordelt over det nevnte tidsrom.

3. , Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den væskemengde som har fått rense- eller desinfeksjonskonsentrat tilført, sirkulerer gjentagne ganger gjennom krets-løpet.

4. Doseringsanlegg til utførelse av en fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert' ved at det.består av en matepumpe som er tilkoblet kretsløpet og på sugesiden er forbundet med et forråd for rensekonsentrat eller desinfeksjonskonsentrat, og hvis motor er forbundet med en tidsstyrt kontakt til styring av pumpens driftstid og med en innretning til styring av pumpens arbeidstakt.

5- Doseringsanlegg som angitt i krav 4,,karakterisert ved at innretningen til styring "av pumpens' arbeidstakt er en. astabil multivibrator.