NO129552B - - Google Patents

Description

F jernsynsmottaker.

Oppfinnelsen angår en fjernsynsmottaker med

en anordning for frembringelse av en strålestrombegrensningsspenning,

et lystetthetssignalbearbeidningstrinn med en forste inngang for tilfbrsel av et videofrekvent lystetthetssignal som skal bearbeides,

en med en utgang av anordningen forbundet andre inngang for tilfor-

sel av strålestrombegrensningsspenningen, og en utgang for å ta ut et av strålestrombegrensningsspénningen påvirket lystetthetssignal,

idet bearbeidningstrinnet har et praktisk talt lineært forhold mellom det videofrekvente lystetthetssignal som tilfores den forste inngang og det videofrekvente lystetthetssignal som tas fra ut-

gangen.

er det kjent en fjernsynsmottaker av ovenfor nevnte art hvor en strå-lestrømbegrensningsspenning tilsettes lystetthetssignalet i lystett-hetssdgialbearbeidningstrinnet. Ved denne kjente mottaker er lystetthetssignalbearbeidningstrinnet koplet med bilderøret for likespenning slik at en endring av strålestrømbegrensningsspenningen tilveiebringer en endring i bilderørets basislysstyrke. Denne kjente mottaker inneholder videre en mellomfrekvensforsterker hvis reguleringsinngang li-keledes tilføres strålestrømbegrensningsspenningen. Ved for stor strå-lestrøm i bilderøret vil derved kontrasten i det bildet som skal gjen-tas reguleres tilbake.

En ulempe ved strålestrømbegrensningssystemet likesom

i den nevnte kjente mottaker, er at svartnivået i det gjengitte bildet er kontrastavhengig. Utgangsspenningeh fra mellomfrekvensforsterkeren er ikke konstant slik at bildemodulatoren særlig ved transistoriserte mottakere ikke alltid kan styres ut tilstrekkelig og amplituden av synkroniseringspulsene er ikke konstant. Den utilstrekkelige, utstyring av bildemodulatoren har til følge at den mulighet består at. denne vil arbeide i et ulineært område. Den kjensgjerning at amplituden av synkroniseringspulsene ikke er konstante kan ved stor utstyring av bilde-røret og dermed gjennom strålestrømbegrensningssystemet oppnådde min-dre amplitude av synkroniseringspulsene forårsake en ustabilitet i bildet.Videre må synkroniseringssignalseparatoren være egnet for et større amplitudeområde for det påtrykte signal, hvilket stiller store fordringer til denne koplingsanordning.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå denne ulempe,

og det oppnås ifølge oppfinnelsen ved at lystetthetssignalbearbeidningstrinnet inneholder en koplingsinnretning som gjennom den andre inngang påvirkes av begrensningsspenningen på sådan måte at den regu-lerer amplitudeforholdet mellom det videofrekvente lystetthetssignal på utgangen og signalet på den første inngang og derved bevirker at det lineære forhold bibeholdes, og at fjernsynsmottakeren har et synkroniseringssignalbearbeidningstrinn hvis inngang er forbundet med eri utgang for synkroniseringssignalet som praktisk talt er upåvirket av strålestrømbegrensningsspenningen.

Til. grunn for oppfinnelsen ligger den erkjennelse at denovenfor nevnte ulempe kan unngås når utgangsspenningen fra mellom-frekvensf orsterkeren kan gjøres uavhengig av strålestrømmen på sådan måte at den strålestrømavhengige kontrastregulering skjer etter mellomfrekvensforsterkeren i et signalbearbeidningstrinn hvis utgangsspenning påvirkes av en strålestrømavhengig reguleringsspenning som tilføres dette trinn, og hvis lineæritet ikke er avhengig av denne reguleringsspenning som tilføres dette trinn, og hvis lineæritet ikke er avhengig av denne reguleringsspenning. Et slikt signalbearbeidningstrjnn kan f. eks ..dannes av en pentode som stjres på styregitteret og reguleres på bremsegitteret, eller ved hjelp av en såkalt stråleavbøy-ningspentode, en heptode, to dioder som utligner hverandre ulineært, eller en emitterkoplet transistordifferensialforsterker.

To utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig.l viser et forenklet blokkskjema for en fjernsynsmottaker med en strålestrømbegrensningsanordning ifølge oppfinnelsen, egnet for bearbeidelse av SECAM-farvefjernsynssignaler. Fig.2 viser et forenklet blokkskjema for en farvefjernsyns-mottaker med en strålestrømbegrensningsanordning ifølge oppfinnelsen, for bearbeidelse av et NTSC-eller et PAL-farvefjernsynssignal.

Fjernsynsmottakeren på fig.l har en del 1 med en inngang 3 som tilføres fjernsynssignalet fra en antenne. I delen 1 blir ved mottakning av et farvefjernsynssignal dette signal på f.eks. kjent måte delt opp i et lystetthetssignal Y, et farvesignal Chr og et synkroni-seringssignål S. Lystetthetssignalet Y tas fra utgangen 5, farvesignalet Chr tas fra utgangen 7 og synkroniseringssignalet S tas fra utgangen 9.

Utgangen 5 er forbundet med en første inngang 11 i lystetthetssignalbearbeidningstrinnet 13•

Lystetthetssignalbearbeidningstrinnet 13 har en andre inngang 15 som er forbundet med utgangen 17 i fordeleren 19 hvis inngang 21 er forbundet med utgangen 23 i en koplingsanordning 25 for frembringelse av en strålestrømbegrensningsspenning. Fordeleren 19 er gjennom et antall ledninger som på figuren for enkelthets skyld bare er vist som en forbindelse 18, koplet med en kontrast-og mettningsregu-lator 20. Strålestrømbegrensningsspenningen kan oppnås på vanlig måte fra en med horisontalavbøyningsanordningen koplet høyspenningsgenera-tor som er opptatt i koplihgsanordningen 25. Koplingsanordningen 25 mottar i den hensikt et synkroniseringssignal S på inngangen 27 som er forbundet med utgangen 9 i delen 1. Koplingsanordningen 25 er videre forbundet med selve bildedelen 31 gjennom et antall ledninger som på figuen for enkelthets skyld bare er vist med en forbindelse 29.

Lystetthetssignalbearbeidningstrinnet. 13 har ... videre en utgang 33 som er forbundet med inngangen 35 i. bilded,elen 31 for tilforsel av et iystetthetssignal. Lystetthetssignalet som står til rådighét på utgangen 33 kan påvirkes"av strålestrombegrensningsspenningen som tilfores den andre inngang. 15. Lystetthets-signalbéarbeidnihgstrinnet 13 inneholder ifolge oppfinnelsen.en inn-, retning for å opprettholde amplitudeforholdet mellom det videofrekvente lystetthetssignal Y som opptrer på utgangen 33 °S ^et- som tilfores den forste inngang 11 og som er påvirkbart av strålestrombegrensningsspenningen som tilfores den andre inngang 15. Derved blir den lineære virkning av lystetthetssignalbearbeidningstrinnet 13 som for uavhengig av den tilforte strålestrombegrensningsspenning.

I lystetthetssignalbearbeidningstrinnet 13 er ifolge oppfinnelsen anordnet en emitterkoplet differensialforsterker som er bestykket med to transistorer 37 °g 39- De med hverandre koplede emittere mates fra en stromkilde som dannes av en transistor 41 hvis basis tilfores lystetthetssignalet på den forste inngang 11. Kollektoren i transistoren 41 er forbundet med emitterne i transistorne 37 °S 39* Emitteren i transistoren 41 er jordet gjennom en motstand 43• Basisen i transistoren 37 er gjennom en refer-ansespenningskilde 45 forbundet med jord. Kollektoren i transistoren 37 er gjennom en seriekopling av to belastningsmotstander 47 og 49 forbundet med en ikke vist matespenningskilde. Kollektoren i transistoren 39 er forbundet med forbindelsespunktet mellom motstandene 47 °S 49* Motstanden 49 danner derved en koplingsimpedans ved hjelp av hvilken transistoren 39 er forbundet med belastnings-impedanse<n> 47, 49 for transistoren 39* Denne koplingsimpedans 49 har foruten en virkning som skal beskrives nærmere en lineæriserende innflytelse. Kollektoren i transistoren 37 er gjennom en kondensator 51 forbundet med utgangen 33 i lystetthetssignalbearbeidningstrinnet 13- Basisen i transistoren 39 er forbundet med den andre inngang 15 i lystetthetssignalbearbeidningstrinnet 13 og gjennom en kondensator 53 vekselspenningsmessig jordet.

Utgangen 7 fra delen 1 er forbundet med en inngang 55 i en omformer 57* I denne omformer 57 blir farvesignalet som ved SECAM-systemet omfatter avvekslende en linje med informasjon om det rode farvedifferenssignal modulert på en hjelpebærebolge og i neste linje inneholder informasjon om det blå farvedifferenssignal, blir omformet til et rbdt eller et blått farvedifferenssignal modulert på en hjelpebærebolge og opptrer samtidig på utgangen 59 resp.

6l. Utgangene 59 °S 6l er forbundet med inngangene 63 resp. 65 i farvesignalbearbeidningstrinnet 67. Farvesignalbearbeidningstrinnet 67 inneholder to begrensere 69 og'71 som gjennom hver sin forbindelse 73 og 75 tilfores en strålestrombegrehsningsspenning fra fordeleren 19. Ifolge oppfinnelsen er begrensningsnivået for begrenserne 69 og 71 avhengig av strålestrombegrensningsspenningen. Be- . grenseren 69 har en utgang 77 som samtidig danner inngangen i en demodulator 8l. Utgangen 79 fra begrenseren 71 er samtidig inngang i en demodulator 83. Utgangene fra demodulatorene 8l og 83.er gjennom forbindelser 85 og 87 forbundet med inngangene i en matrixkop-ling 89. Gjennom forbindelsene 85 og 87 blir det demodulerte rode resp. blå farvedifferenssignal tilfort matrixkoplingen 89. I matrixkoplingen 89 frembringes et gront farvedifferenssignal av det blå og det rode farvedifferenssignal. Det gronne farvedifferenssignal blir gjennom en forbindelse 95 tilfort bildedelen 31» og det rode og det blå farvedifferenssignal tilfores gjennom forbindelser 9<1> og 93.

Virkemåten for fjernsynsmottakeren så langt det er nodvendig for forståelse åv oppfinnelsen, er folgende.

Lystetthetssignalet Y som tilfores inngangen 11 i lystetthetssignalbearbeidningstrinnet 13, tilfores basisen i transistoren 4-1* Kollektorstrommen i transistoren 41 er avhengig av dette iystetthetssignal og er praktisk talt lineært ved riktig utstyring av transistoren 41.. Denne kollektorstrom tilfores de med hverandre forbundne emittere i transistorene 37 °S 39* Gjennom hver av disse transistorer flyter en del av kollektorstrommen til transistoren 41. Denne del er. avhengig av spenningsforskjellen mellom basisen i de to transistorer 37 °g 39> dvs. mellom den av spennings-kilden 45 leverte spenning og strålestrbmbegrensningsspenningen som tilfores inngangen 15. ' Som folge av denne fordeling er strbmmen i kollektormotstanden 47 én av strålestrbmbegrensningsspenningen be-stemt del av kollektorstrommen i transistoren 41, slik at det over denne kollektormotstand 47 dannes en lystetthetssignalspenning hvis amplitude er avhengig av strålestrbmbegrensningsspenningen som tilfores inngangen 15. Denne amplitude kan under innvirkning av stråléstrbmbegrensningsspenningen variere mellom null og produktet av kollektorstrommen i transistoren 41 gange motstanden 47. Kollektorstrommen i transistoren 41 går i sin helhet gjennom motstanden 49, slik at det over denne opptrer en spenning som er uavhengig av strålestrbmbegrensningsspenningen. På kollektoren i transistoren 37 oppstår summen av spenningen over motstandene 47 °£ 49* Denne sum er altså en spenning som alltid har et praktisk talt lineært forhold til lystetthetssignalet soms tilfores den forste inngang 11, og hvis amplitude er avhengig av strålestrbmbegrensningsspenningen som tilfores den andre inngang 15 og kan variere med verdien Ic 41 x R 49 som minimalverdi til Ic 41 (R 47 <+> R 49). Denne spenning tilfores for gjengivelse i bildedelen 31* Strålestrbmbegrensningsspenningen på den andre inngang 15 stammer fra utgangen 17 i fordeleren 19 hvis inngang 21 er forbundet med utgangen 23 i stråle-strbmbegrensningsanordningen 25, og gjennom en forbindelse 18 tilfores en spenning fra kontrast- og mettningsregulatoren 20.

Strålestrdmbegrensningsspenningen på den andre inngang 15 er derved foruten av strålestrommen også avhengig av kontrastregulatoren 20 som betjenes at iakttakeren. Vedvbe-tjening av kontrastregulatoren 20 står altså alltid en minste lystetthetssignalspenning til rådighet på kollektoren i transistoren 371 slik at ved hjelp av denne spenning kan det bilde som skal gjengis ikke helt bringes til å forsvinne. Dette er av stor betydning for en iakttaker som ikke er fagmann på området, fordi iakttakeren alltid i enhver stilling av kontrastregulatoren alltid vil se et bilde og ikke får det inntrykk at mottakeren er defekt.

Det fra kollektoren i transistoren 37 stam-mende signal tilfores i utfdrelseseksemplet gjennom en kondensator 51 til bildedelen 3I1 slik at i denne må det alltid fastlegges et referansenivå for lystetthetssignalet. Dette kan likesom en ytterligere eventuelt nodvendig forsterkning, skje på f.eks. kjent måte.

Det er også mulig å gjjdre likestromkompo-nentene i signalet på kollektoren i transistoren 37 uavhengige av strålestrommen og av kontrastinnstillingen. Dette kan skje ved parallellkopling av en andre, emitterkoplet differensialforsterker i tillegg til den i lystetthetssignalbearbeidningstrinnet 43. Denne andre differensialforsterker på de med hverandre forbundne emittere styres fra en stromkilde som bare leverer en likestromkomponent svarende til en referanselikestrdmkomponent i lystetthetssignalet som tilfores emitterne i transistorne 37 °S 39* Denne andre differensialforsterker må videre reguleres av strålestrdmbegrensningsspenningen som tilfores den andre inngang 15 på tilsvarende måte som i differensialforsterkeren i lystetthetssignalbearbeidningstrinnet 13. Det er da mulig å oppnå en likestrdmkopling med bildedelen 31.

Kondensatoren 51 kan da bortfalle.

Anvendelsen av det ved hjelp av strålestrommen regulerbare, lineære lystetthetssignalbearbeidningstrinn 13 ifolge oppfinnelsen byr på den fordel at strålestrommen ikke utover noen innvirkning på delen 1 ved at f.eks. synkroniseringssignalet S på utgangen 9 og dermed stabiliteten av det gjengitte bilde ikke påvirkes. Koplingsanordningen for bearbeidelse av dette synkroniseringssignal kan lett dimensjoneres.

Delen 1 inneholder videre vanligvis en mellomfrekvensforsterker og en bildedemodulator og som folge av anvendelsen av lystetthetssignalbearbeidningstrinnet ifolge oppfinnelsen, påvirkes ikke mellomfrekvensforsterkeren av strålestrombegrensningsspenningen, og dermed blir det signal som påtrykkes demodulatoren med hensyn til sin storrelse uavhengig av strålestrommen. Dette byr på den store fordel at den spenning som påtrykkes

demodulatoren alltid kan være tilstrekkelig stor til at demodu-leringen skjer på den lineære del av karakteristikken, hvilket er særlig viktig for transistoriserte mottakere hvor bildedemodula-toren som oftest får en forholdsvis lav spenning å bearbeide.

Ved mottakning av et farvefjernsynssignal opptrer det dessuten på utgangen 7 i delen 1 et farvesignal som i etter hverandre folgende linjer inneholder et rddt farvedifferenssignal og et blått farvedifferenssignal som er frekvensmodulert på en hjelpebærebolge. Dette farvedifferenssignal blir i omformeren 57 omformet til samtidig opptredende rode og blå farvedifferenssignaler som er frekvensmodulert på hjelpebærebdlgen og hver tilfores et begrensertrinn 69 resp. farvebearbeidelsestrinnet 67• Ifolge en ytterligere utforelse av oppfinnelsen er nivået til hvilket be-grensertrinnene 69 og 71 begrenset, regulerbart ved hjelp av strålestrombegrensningsspenningen. Den nodvendige strålestrdmbegrensnings-spenning tas gjennom forbindelsene 73 °g 75 fra fordeleren 19. Nivået som begrensningstrinnene 69 og 71 begrenser til, bestemmer amplituden av det signal som påtrykkes farvedifferenssignaldemodula-toren 8l eller 83 og derved amplituden av de farvedifferenssignaler som demoduleres i demodulatorene og tilfores bildedelen 31 gjennom matrixanordningen 89. Fordeleren 19 er fortrinnsvis bygget opp slik at strålestrdmbegrensningsspenningen som tilfores begrenserne 69 og 71 gjennom forbindelsene 73 og 75 og strålestrdmbegrensnings-apenningen som tilfores lystetthetssignalbearbeidningstrinnet 15 fra utgangen 17, er tilpasset slik at ved enhver strålestrdm opptrer et opprettholdt forhold mellom lystetthetssignalet og farvedifferenssignalene. '''' . ' • Strålestrombegréirshingsspenningene som tilfores .begrenserne 69- o;g'7'l er videre<1>''likésdm strålestrombegrensningsspenningen som tilfores lystetthetssignarbearbéidhingstrihnét 13, avhengig av innstillingen av kontrast- og mettningsreguiatoreri 20, slik at også mettningen åv den gjengitte farvetoné alltid er' tilpasset bildets lystetthet-. ■ ' '

I det ovenfor beskrevne iitforelseséksempel ble synkroniseringssignalet S utledet av sighalkretsen for lystetthetssignalbearbeidningstrinnet 13.' Det er imidlertid også mulig å ta ut synkroniseringssignalet S av lystetthetssignalbearbeidningstrinnet 13 uten at dets amplitude påvirkes av strålestrdmbegrens-ningsspenningeh.: I den hensikt kan synkroniseringssignalet S utledes frå et signal som tas frå én koplingsimpedans 4-9» altså forbindelsespunktet mellom motstandene 47 °S 49* Hvis av en eller annen grunn synkroniseringssignalet allikevel varierer noe med strålestrommen, så kan synkroniseringssignalet f.eks. tas fra et uttak på motstanden 47.

Ovenfor er ikke nevnt frembringelsen av strålestrombegrensningsspenningen i koplingsanordningen 25 og ut-formingen av fordeleren 19 som er koplet med kontrast- og mettningsregulatoren 20. Dette er stort sett ikke av betydning for oppfinnelsen og kan f^eks i skje på vanlig måte.

På fig. 2 har tilsvarende deler samme hen-visningstall som på fig. 1, og forskjellen mellom mottakerne på

fig. 1 og .2 er fdlgende..

Lystetthetsbearbeidningstrinnet 13 er bygget opp noe forskjellig fra fig. 1. Transistorene 37 °S 39 nar som belastningsimpedans hver sin 'motstand 97 resp. 99 som ligger mellom kollektoren og-en matekilde. Kollektorne er forbundet med en som koplingsimpedans virkende seriekopling som består av motstandene 101 og 103. Dimensjoneringen av motstandene 97> 99> 101, I03 bestemmer forholdet mellom- den maksimale og minimale amplitude som et lystetthetssignal som tilfores kollektoren i transistoren 37 fra inngangen 11 kan anta under innvirkning åv strålestrombegrensningsspenningen på. den andre inngang 15 .

Videre er inngangen 27 i'anordningen 25 for frembringelse av strålestrdmbegrenshingsspéhhingéh forbundet med et uttak på koplingsimpedansen'Ibl, 103. ' Dette uttak kan velges.slik, resp. innstilles slik at det signal som tilfores inngangen 27 med, hensyn til amplitude er praktisk talt uavhengig av s.trålestrombe-grehsningsspenningen som tilfores den andre inngang 15 i lystett-hétssighalbearbeidhingstrinnét 13'. Synkroniseringssignalet som utledes av det signal som tilfores inngangen 27 er; derfor uavhengig av stråléstrombegrensningsspenhingen på inngangen 15.

Utgangen 7 i delen I er gjennom en farvesig-nalforsterker IO4 forbundet med en forste inngang I05 i et farvesignalbearbeidningstrinn I07 for tilforsel av farvesignalet Chr.. Dette farvesignalbearbeidningstrinn 107 er utformet på samme måte som lystétthetssignålbeårbeidningstrinnet 13 på fig..1. En som stromkilde virksom transistor I09 er med sin basis forbundet med den forste inngang 105 og dens emitter er forbundet med jord gjen- . nom en motstand 111. Kolléktoren er forbundet med emitteren i to transistorer 113' °g 11'5«' Basisen i transistoren 113 er forbundet med referansespenningskilden 45 °S basisen i transistoren 115 er gjennom en motstand 121 og den andre inngang 122 forbundet med utgangen 17 i fordeleren 19. Motstanden 121 er stor i forhold til den indre: basismotstand r^ i transistoren 113 og praktisk talt, lik en motstand 123 mellom den andre inngang 15 i lystetthetssignalbe- , arbeidningstrinnet 13 og basisen i transistoren 39 i denne. Som folge av disse motstander 121 og 123 hersker det en god synkronisering mellom trinnene 107 og 13 ved en innstilling av strålestrombegrensningsspenningen som tilfores de andre innganger 122 og 15

fra utgangen 17. Utgangssignalet fra farvesignalbearbeidningstrinnet 107 tilfores fra kollektoren i transistoren 113 gjennom en kondensator 125 °S utgangen 127 til inngangen 129 i demodulatoren 131. Dette utgangssignal har en amplitude sammenlignet med amplituden av lystetthetssignalet på utgangen 33 i lystetthetsbearbeidningstrinnet 13 som praktisk talt er uavhengig av stfålestrombe-grensningsspehningen på utgangen 17.

Fra forbind.elsespunktet mellom motstandene 117 og 119 kan videre, f.eks. gjennom en portkopling, tas ut farve-synkroniseringssignalet fra farvesignalet. Farvesynkroniserings-signalet har på dette:sted en amplitude som ér uavhengig av strålestrombegrensningsspenningen og kan-f.eks. anvendes for automatisk forsterkningsregulering i farveforsterkeren I04.

I "demoduleringsanordningen 131 blir farvesignalet demodulert og farvedifferenssignalene (R - Y) og (B - Y) opptrer, og tilfores matrixanordningen 89 gjennom forbindelsene 85

og 87.

De beskrevne utførelseseksempler gjelder farvefjern-synsmottaker. Det er klart at også i en svart-hvitt-mottaker er strå-lestrømbegrenseren ifølge oppfinnelsen av betydning.

I de beskrevne utførelseseksempler fant strålestrømbe-grensningen sted i farvesignaldelen på et sted hvor signalet ikke var demodulert. Selvsagt kan også de demodulerte farvedifferenssignaler istedenfor de ikke demodulerte reguleres med lystetthetssignalet ved hjelp av lineært virksomme trinn som påvirkes av strålebegrensnings-

strømmen. Det er videre mulig at lystetthetssignalet kan sammenføyes først med farvedifferenssignalene og deretter bearbeides til de på den-

ne måte frembrakte R-,G-og B-signaler gjennom hvert sitt lineære re-guleringstrinn. Strålestrømbegrensningen kan også skje i et trinn som er anordnet etter bildemodulatoren gjennom hvilke lystetthetssignalet og det udemodulerte farvesignal føres.

Claims (9)

1. Fjernsynsmottaker med en anordning (19,25) for frem-

bringelse av en strålestrømbegrensningsspenning, et lystetthetssignalbearbeidningstrinn (13) med en første inngang (11) for tilførsel av et videofrekvent lystetthetssignal (Y) som skal bearbeides, en med en utgang av anordningen (19,25) forbundet andre inngang (15) for tilførsel av strålestrømbegrensningsspenningen, og en utgang (33) for å ta ut et av strålestrømbegrensningsspenningen påvirket lystetthetssignal, idet bearbeidningstriniiet har et praktisk talt lineært forhold mellom det videofrekvente lystetthetssignal som tilføres den første inngang og det videofrekvente lystetthetssignal som tas fra utgangen, karakterisert ved at lystetthetssignalbearbeidningstrinnet (13) inneholder en koplingsinnretning (37,39,^1) som gjennom den andre inngang (15) påvirkes av begrensningsspenningen på sådan måte at den re-gulerer amplitudeforholdet mellom det videofrekvente lystetthetssignal på utgangen (33) og signalet på den første inngang (11) og derved bevirker at det lineære forhold bibeholdes, og at fjernsynsmottakeren har et synkroniseringssignalbearbeidningstrinn (25) hvis inngang (27) er forbundet med en utgang (9) for synkroniseringssignalet som praktisk talt er upåvirket av strålestrømbegrensningsspenningen.

2. Fjernsynsmottaker ifølge krav 1, med et beafbeidnings-trinn for et farvesignal ,karakterisert ved aten utgang (17) av anordningen samtidig er forbundet med en reguleringsinngang (122) i bearbeidiragstrinnet (107) for farvesignalet.

3. Fjernsynsmottaker ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved at i det minste lystetthetssignalbearbeidningstrinnet (13) tilføres en spenning som er avhengig av innstillingen av en kontrastregulator (20).

4. Fjernsynsmottaker ifølge krav 1, 2 eller 3,karakterisert ved at i det minste bearbeidningstrinnet Q5) for lystetthetssignalet inneholder en med transistorer (37»39) bestykket, emitterkoplet differensialforsterker, hvor de med hverandre koplede emittere er forbundet med en strømkildekopling (41,43) som styres over den første inngang (11).

5. Fjernsynsmottaker ifølge krav 4,. med et bearbeidsningstrinn for et farvesignal, karakterisert ved at også bearbeidningstrinnet for farvesignalet inneholder en med transistorer bestykket, emitterkoplet differensialforsterker (107) med en første inngang (105) for tilførsel av et farvesignal, en utgang (127) for å ta ut farvesignalet, og en andre inngang (122) for tilførsel av en reguleringsspenning, hvorved amplitudeforholdet mellom signalet i utgangen (127) og signalet på den første...inngang (105) er innstillbart, idet den andre inngang (122) er forbundet med anordningens (19,25) utgang (17), og den andre inngang (15) i lystetthetssignalbearbeidningstrinnet (13) og den andre inngang (122) i farvesignalbearbeidningstrinnet (107) gjennom hver sin motstand (123 resp.121) av praktisk talt samme verdi, er forbundet med basisen i bare den ene transistor (39, 115) i vedkommende differensialforsterker, og motstandene (123, 121) er forholdsvis store i forhold til den indre basismotstand (rbb) i transistoren (39,115).

6. Fjernsynsmottaker ifølge et av de foregående krav, hvor i det minste lystetthetssignalbearbeidsningstrinnet inneholder en med minst to transistorer bestykket, emitterkoplet differensialforsterker, og hvor en av transistorene har en belastningsimpedans fra hvilken utgangssignalet kan tas, karakterisert ved at den andre transistor (39) gjennom en koplingsimpedans (103, 101) er forbundet med belastningsimpedansen (97), slik at i det minste en del av strømmen gjennom den andre transistor (39) samtidig flyter gjennom en del av den første transistors belastningsimpedans (97).

7. ( Fjernsynsmottaker ifølge krav 6, med en linjeavbøyningsgene-rator med en inngang som kan tilføres et signal for opprettholdelse av generatorens synkronisering, karakterisert ved at lin-jeavbøyningsgeneratorens (25) inngang (27) er forbundet med den nevnte koplingsimpedans (101,103)'.

8. Fjernsynsmottaker ifølge'et av de foregående krav, med et farvesignalbearbeidningstrinn som inneholder en med transistorer bestykket/émitterkoplet differensialforsterker, hvori de sammenkoplede emittere strømstyres, og et farvesynkroniseringssignalbearbeidnings-trinn, karakterisert ved at transistorenes (113,115) kollektbrer er koplet gjennom én koplingsimpedans (117) som er forbundet 'med: en innganga farvesynkroniseringssignalbearbeidningstrinnet.

9. Fjernsynsmottaker ifølge krav 2, 3 eller 4, for et SECAM-farvefjernsynssignal med et farvesignalbearbeidningstrinn som tilføres en strålestrømbegrensningsqænning, k'a r a k t e r i s e r t ved at-det nevnte farvesignalbearbeidningstrinn (67) inneholder en begren-serkopling (69,71<7> hvis begrénsningsnivå er avhengig av den tilførte strålestrømbegrensningsspenning.