NO128442B - - Google Patents

Description

Ikke-ioniske overflateaktive jodpreparater.

Denne oppfinnelse angår et nytt preparat som inneholder en kombinasjon av jod med en blanding av 1) et vannoppløse-lig ikke-ionisk overflateaktivt stoff som er fått ved å kondensere en alkylfenol med etylenoksyd og 2) et vannuoppløselig ikke-ionisk overflateaktivt stoff, som også er fått ved å kondensere en alkylfenol med etylenoksyd.

I engelsk patent nr. 703 091 er det beskrevet germicide preparater som inneholder en kombinasjon av elementær jod og et vannoppløslig ikke-ionisk overflateaktivt stoff som inneholder en polyglykoletergruppe. Blant de vannoppløselige, ikke-ioniske overflateaktive stoffer som omfattes av det nevnte engelske patent er vannoppløselige, ikke-ioniske, overflateaktive stoffer som er fått ved å kondensere en alkylfenol, f. eks. en nonylfenol, med etylenoksyd. Slike kombinasjo-ner av jod og vannoppløselige, ikke-ioniske, overflateaktive stoffer er meget ef-fektive germicider og finner stadig større germicid anvendelse. De kalles ofte «Iodo-forer», hvilke defineres som en kombinasjon av jod og en bærer i hvilken bæreren er et stoff som i høy grad øker oppløselig-heten av og søker å stabilisere joden i van-dige systemer, like overfor andre reaksjons-midler enn mikroorganismer.

Vannoppløselige ikke-ioniske overflateaktive stoffer har evne til å kombineres

med og å oppløseliggjøre en forholdsvis stor mengde jod, f. eks. 25—30 vekt-pst. jod, men det har vist seg at når slike preparater inneholder en jodmengde på meget over 10 pst. jod (f. eks. 10 vektdeler elementær

jod pr. 90 vektdeler vannoppløselig, ikke-ionisk overflatemiddel) opptrer det en av-gjort fortykkelse av det normalt viskose, vannoppløselige, ikke-ioniske overflateaktive stoff. Følgen er at slike produkter som inneholder en forholdsvis stor propor-sjon jod er vanskelig å tilblande ved videre fremstilling av forskjellige typer av forbruksprodukter, og når disses jodinnhold nærmer seg ca. 20 vektpst. blir de viskose pastaer, som ikke kan flyte. Også hvis de fremstilles til bruk alene er de mere vans-kelige å måle enn væsker, og de oppløses noe langsommere i vann.

Det er før blitt foreslått at fluiditeten av preparater som inneholder et vannopp-løselig, ikke-ionisk, overflateaktivt stoff samt jod kan opprettholdes, selv om preparatet inneholder en forholdsvis stor mengde jod, ved at det i blandingen inkorporeres et flyktig oppløsningsmiddel, f. eks. iso-propanol (Sutton og Reynolds, U. S. patent nr. 2 759 869). Men det er klart at anvendelse av slike flyktige oppløsningsmidler har den ulempe at produktet vil bli pasta-aktig igjen hvis oppløsningsmidlet skulle fordampe.

Det er også blitt funnet at et surt miljø er nødvendig hvis man skal oppnå maksimal biocidal effektivitet av jod i jodoforer som består av en kombinasjon av vannoppløselig, ikke-ionisk overflateaktivt stoff og jod (Gershenfeld og Witlin, «Evaluation of Iodine Sanitizers, Soap and Chemical Specialties», september og oktober 1956). Tilstedeværelse av syre i jodoforpreparater har også den fordel at den vil kombinere seg med et hvilket som helst alkali som måtte være tilstede i det anvendte vann og således beskytte joden mot å bli forbrukt unyttig. For å hindre unyttig forbruk av jod, eller jodtap under bruken, og for å sikre mest mulig effektiv anvendelse av preparatet, blir derfor jodo-forene fortrinnsvis blandet med tilstrekkelig meget syre til at det i det tilstede-værende vann opprettholdes den ønskede surhetsgrad. Det synes som om en hvilken som helst ikke oksyderende syre, som f .eks. saltsyre, fosforsyre, osv. kan kombineres med jodoforer, men ansøkerne foretrekker å anvende fosforsyre, da denne foruten å være ugiftig har en pufrende virkning i pH-området 3—4. Den mengde syre som anvendes ved fremstilling av bruksproduk-ter som inneholder jodoforer vil variere alt etter hvor meget produktet skal fortynnes før det anvendes og med hensyn til alka-liniteten av det vann som produktet kom-mer til å bli brukt i.

Det er også blitt funnet at hvis det fremstilles et forbruksprodukt i hvilket en jodofor inneholder mere enn 10 pst. tilgjengelig jod og dette produkt fortynnes med vann og syre er produktet ustabilt, idet det skiller seg i to faser ved henstand.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er derfor å skaffe et jodoforpreparat som består i hovedsaken av et alkylfenol-etylenoksyd-ikke ionisk overflateaktivt middel samt jod, som forblir flytende selv når mengden av tilgjengelig jod i ved-kommende jodofor er 20 pst. eller mere. Et videre formål er å skaffe et jodoforpreparat som inneholder en kombinasjon av jod og et alkylfenol-etylenoksyd-ikke ionisk overflateaktivt middel som kan omdannes til et forbruksprodukt av foretrukken type ved tilsetning av en syre og fortynning med vann og derved gi et stabilt produkt, dvs. et produkt som ikke gir noen utfelling eller skiller seg i to faser. Et videre formål med oppfinnelsen er å skaffe nye, forbedrede forbruksprodukter som omfatter en syret vandig oppløsning av en jodofor som består i det vesentlige av en kombinasjon av jod og alkylfenol-etylenoksyd-ikke ioniske overflateaktive midler.

Det er funnet at hvis en blanding av 1) et vannoppløselig alkylfenol-etylenoksyd

-ikke ionisk overflateaktivt materiale og

2) et vannuoppløselig alkylfenol-etylenoksyd-ikke ionisk overflateaktivt materiale kombineres med fri jod vil det derved erholdte produkt forbli som en fritt flytende viskos væske selv om det i den inkorporeres en forholdsvis stor mengde jod, f. eks. så meget at den får et innhold av 20 pst. til-

gjengelig jod. Videre har ansøkerne funnet at slike jodoforer, som inneholder en kombinasjon av jod og en blanding av et vann-oppløselig og et vannuoppløselig alkylfenol

-etylenoksyd-ikke ionisk overflateaktivt middel, kan fortynnes med vann og syre og gi forbrukspreparater som er stabile og ikke skiller seg eller avsetter utfelninger. I jodoforer i henhold til oppfinnelsen, som omfatter en kombinasjon av jod og en blanding av vannoppløselige og vannuopp-løselige alkylfenol-etylenoksyd-overflateaktive stoffer er — likesom i de tidligere kjente jodoforer som består i det vesentlige av en kombinasjon av jod og et vann-oppløselig ikke-inonisk overflateaktivt middel, som inneholder en polyglykoletergruppe — ikke alt det med bæreren kombinerte jod bakteriologisk aktivt eller «tilgjengelig jod».

Md «tilgjengelig jod» menes den jod som kan titreres ved hjelp av dens evne til å oksydere natriumtiosulfat. Den tilgjengelige jod kan bestmmes evd titrering med innstillet tiosulfat, hvorunder man heller anvender potensiometrisk titrering enn titrering med stivelse som indikator fordi tilstedeværelse av ikke-ionisk overflateaktivt stoff innvirker på titrering med stivelse-indikator. En vanlig pH-måler med milli-voltskala kan anvendes som potensiometer. Enkelthetene ved den foretrukne analyse-metode er følgende: Reagens: innstillet 0,1 N natriumtiosulfat (Na2S203). Fremgangsmåte: En prøve på ca. 1 g avveies på det nærmeste milligram og løses opp i ca. 100 ml destillert vann. Denne mengde er tilstrekkelig for testing av jodoforer; den vil levere tilstrekkelig tilgjengelige jod til at denne mengde forbruker ca. 15—20 ml av natriumtiosulfatoppløs-ningen. Ved bestemmelse av innholdet av tilgjengelig jod i fortynnede jodoforopp-løsninger multipliseres denne mengde (1 g) med fortynningsfaktoren. Oppløsningen titreres potensiometrisk med den innstillede 0,1 N natriumtiosulfat-oppløsning, idet en platina mot kalomel-elektrode anvendes.

Det samlede jodid kan bestemmes ved Volhardmetoden etter at den tilgjengelige jod er blitt redusert med bisulfitt. Dette skjer som følger:

Reagenser: 0,1 N innstillet ammoniumtiocyanat (NH4CNS)

0,1 innstillet sølvnitrat (AgN03)

konsentrert salpetersyre (HNOs)

IM natriumbisulfitt (NaHS03)

ferrialun som indikator, mettet oppløsning. (FeNH4(S04)2. 12H20)

Arbeidsmåte: En prøve på ca. 1 g avveies til det nærmeste milligram og løses opp i ca. 100 ml destillert vann. Denne mengde jodofor vil forbruke ca. 15—20 ml 0,1 N sølvnitratoppløsning; når det under-søkes f or tynnede jodoforoppløsninger skal denne mengde (1 g) multipliseres med for-tynningsf aktoren.

IM oppløsning av natriumbisulfitt tilsettes dråpevis inntil jodfargen er fullsten-

dig forsvunnet. Det titreres med 0,1 N sølvnitratoppløsning inntil det ikke lenger dannes noe bunnfall; deretter tilsettes det et overskudd på 5 ml. Derpå tilsettes 10 ml konsentrert salpetersyre. Til oppløsningen settes deretter ca. 10 ml av ferrialunoppløs-ningen som indikator og det titreres tilbake med 0,1 N ammoniumtiocyanat inntil det karakteristiske rødbrune sluttpunkt er nådd.

Summen av resultatene av disse to forsøk svarer til ca. 98 pst. av joden som er løst opp i det ikke-joniske overflateaktive middel. Resten er enten a) tapt på grunn av jods damptrykk under blande-operasjonen eller b) kjemisk bundet til det overflateaktive stoff. Mengden av jod, som er tilstede i form av tilgjengelig jod, til variere alt etter arten av det spesielle overflateaktive stoff som anvendes, men det har vist seg at hvis alkylfenol-etylenoksyd-overflateaktivt stoff anvendes vil 75 —80 pst. av joden være tilstede som tilgjengelig jod.

De nye produkter i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles ved at elementær jod blandes intimt med en blanding av vannoppløselige og vannuoppløselige alkylfenol-etylen-oksyd-ikke joniske overflateaktive stoffer, fortrinnsvis under svak opphetning, f. eks. til ca. 60° C, for å påskynde jodens oppløsning.

Enkeltheter ved oppfinnelsen vil frem-gå av de følgende eksempler.

Eksempel 1.

I en med et effektivt røreverk utstyrt glassbeholder ble det anbrakt 2 vektdeler vannuoppløselig ikke-jonisk overflateaktivt materiale som var fått ved å kondensere 1 mol nonylfenol med 4 mol etylenoksyd, og

8 vektdeler av et vannoppløselig ikke-jonisk

materiale som var fått ved å kondensere 1 mol nonylfenol med ca. 15 mol etylenoksyd. Til den således erholdte blanding ble det satt 3,3 vektdeler elementer jod (resublimerte krystaller) og det hele ble under omrøring opphetet ved 60° C i 1— y2 time. Man fikk på denne måte en fritt-flytende viskos væske av mørkebrun eller mahogniliknende farge. Dette produkt (som nedenfor kalles «jodofor IA») viste seg ved potensiometrisk titrering med innstillet natriumtiosulfat å inneholde ca. 20 pst. tilgjengelig jod.

Dette produkt, jodofor IA, ble under-søkt med hensyn på bakteriologisk aktivi-tet mot E. Coli og M. Pyogenes var. Aureus ved hjelp av Chambers Modification av Weber-Blackprøven (Journal Milk Food Technological 19, nr. 7, juli 1956). Det ble av den foran nevnte jodofor IA fremstillet en oppløsning som ifølge analyse inneholdt 175 deler pr. million tilgjengelig jod, og denne oppløsning ble benyttet for fremstilling av prøvekonsentrasjonene. Prøve-fortynningene ble i løpet av få sekunder etter pipettering anbrakt på plater, og pla-tene ble inkubert ved 35° C i 48 timer. De forsiktighetsregler som metoden foreskriver ble fulgt. Fosforsyre ble anvendt for å holde en sur pH. Resultatene var som følger:

I motsetning til det ovenstående ble det funnet andre resultater hvis det ble anvendt 7,5 deler vektdeler av et vann-oppløselig stoff erholdt ved å kondensere 1 mol nonylfenol med ca. 8—9 mol etylenoksyd, som ble blandet med ca. 2,5 vektdeler jodkrystaller, hvoretter blandingen ble opphetet i 1—y2 time under omrøring. Det resulterende produkt (som nedenfor kalles jodofor IB) var en ikke flytende viskos pasta. Noe liknende skjedde når 7,5 deler ikke-jonisk overflateaktivt middel erholdt ved å kondensere 1 mol nonylfenol med 15 mol etylenoksyd, dvs. det samme vannoppløselige ikke-joniske overflateaktive stoff som den ene komponent i den foran nevnte komposisjon, ble blandet med 2,5 vektdeler elementær jod under omrøring ved 60° C i 1—1/2 time. Det resulterende produkt (nedenfor kalt jodofor IC) var en endog mere viskos pasta.

Alle tre produkter (jodofor IA, IB og IC) ble deretter behandlet så man fikk materialer som inneholdt ca. 1,75 pst. tilgjengelig jod, derved at man blandet 8,75 vektdeler av hvert av jodoforproduktene med 10 vektdeler 85 pst.'s fosforsyre og 81,25 vektdeler destillert vann. Prøver av de således erholdte preparater ble lagret i vanlige flintglassbeholdere. Preparatet som inneholdt jodofor IA var stabilt ved lagring. Det som inneholdt jodofor IB skilte seg i to flytende faser etter 2 timers henstand. Det som inneholdt jodoforen IC ga en liten utfelning ved henstand nat-ten over.

Eksempel 2.

Det ble på følgende måte fremstillet jodoforprøver som inneholdt en kombinasjon av alkylfenol-etylenoksyd-ikke joniske overflateaktive stoffer og elementær jod. En mengde ikke-jonisk overflateaktivt stoff som er angitt i tabell II samt den der angitte mengde jodkrystaller ble under om-røring blandet i en glassbeholder i 1—1/2 time under opphetning ved 60° C, hvorved det i tabellen angitte konsentrat ble erholdt. Hvert enkelt av disse konsentrater ble deretter blandet med fosforsyre og destillert vann så man fikk et brukspreparat som inneholdt 1,75 pst. tilgjengelig jod. Bare produkter som inneholdt en blanding av et vannoppløselig ikke-jonisk overflateaktivt stoff og et vannuoppløselig ikke-jonisk overflateaktivt stoff — dvs. produktene 2B, 2C, 2E, 2F og 2G — var stabile ved henstand, dvs. at det foregikk ingen faseatskillelse eller utfelling. Prøver av de treprodukter jodofor 2B, 2C og 2E ble også underkastet lagring i 38 dager ved rom-temperatur både i klare flasker og i rav-fargede flasker. Det opptrådte under disse betingelser bare meget lite tap av tilgjengelig jod, bestemt ved analyse som viste 1,76 pst. ved forsøkets begynnelse og 1,74 pst. etter 38 dagers henstand. Deler av de samme oppløsninger ble også lagret i glassbeholdere ved 50° C i en termostatisk regulert ovn. Den tilgjengelige mengde jod sank da fra 1,78 til 1,67 pst. ved 38 dagers lagring. Men etter ytterligere 32 dagers lagring viste det seg ikke noe ytterligere tap av tilgjengelig jod, da de prøver som da ble analysert hadde et innhold av 1,67 pst. tilgjengelig jod.

Det er funnet at for at det skal fås et produkt som er stabilt i vann under betingelser må det ikke-joniske overflateaktive stoff som anvendes ved fremstillingen av produktet, og fortrinnsvis anvendes ved fremstillingen av jodoforkonsentratet, inneholde minst 60 vekt-pst. etylenoksyd. Et sådant innhold av etylenoksyd er nød-vendig for produktet skal være tilstrekkelig vannoppløselig. Men som angitt i de ovenstående eksempler gir et ikke-jonisk overflateaktivt stoff som er vannoppløselig og har et etylenoksydinnhold av denne stør-relse (60 pst.) ikke uten videre et i vann stabilt produkt når det kombineres med jod; noe av etylenoksydinnholdet må fore-finnes i et ikke-jonisk overflateaktivt stoff i hvilket etylenoksydinnholdet er under 55 pst.; det midlere etylenoksydinnhold i alle de anvendte ikke-joniske stoffer må imidlertid ligge mellom 60 og 90 pst., hvorav minst ca. 15 pst. av det benyttede ikke-jonisk stoff har et etylenoksydinnhold på under 60 pst.

Disse nye jodoforpreparater, som består av en kombinasjon av jod og en blanding av vannoppløselig og vannuoppløselig ikke

-jonisk overflateaktivt stoff av alkylfenyl-etylenoksyd-type kan direkte anvendes som germicide preparater eller brukes ved fremstilling av sådanne. Når de anvendes ved fremstilling av slike preparater blir de, som foran nevnt, kombinert med syre, fortrinnsvis fosforsyre, og dessuten for-tynnet med vann. I preparater av denne type kan det inkorporeres ytterligere mengder alkylfenoletylenoksyd-ikke jonisk overflateaktivt stoft av vannoppløselig type så

lenge som det samlede innhold av ikke-jonisk stoff i sluttpreparatet har et etylenoksydinnhold på minst 60 vekt-pst.

I preparater som i første rekke skal anvendes for sanitære formål, f. eks. i skyllevann for spisestell, tekstiler og liknende, hvor stor renseevne ikke er ønsket, kan vektinnholdet av tilgjengelig jod være stort sammenliknet med vektmengden av ikke-jonisk overflateaktivt stoff i sluttpreparatet. Hvis sluttpreparatet skal anvendes ikke bare for sanitære formål men også for renseformål er det ønskelig at vektmengden av samlet ikke-jonisk overflateaktivt stoff er stor i forhold til den samlede vektmengde jod. Dette vektfor-hold mellom samlet mengde overflateaktivt stoff og tilgjengelig mengde jod kalles un-dertiden «jodoforforholdet» og kan angis som følger:

For produkter som først og fremst skal anvendes for sanitære forhold er det som nevnt ønskelig å ha produkter som har et lavt jodoforforhold, mens det for produkter som skal brukes både til rensing og sanitering ønskes et høyt jodoforforhold. Det vil sees at i den foranstående tabell II er jodoforforholdet i produktene 2E, resp. 2F og 2G lik 4,08 resp. 3,44 og 5,65. Disse produkter er således særlig egnet som sani-tærmidler ved skylling av tallerkener, glass eller tekstiler. På den annen side har produktene 2B og 2C et jodoforforhold på 7,52 resp. 7,4. Hvis disse sistnevnte produkter settes i samme mengder til vaske- eller skyllevann vil de derfor utøve en større rensende virkning enn den samme mengde av produktene 2E, 2F og 2G. Det lave jodoforforhold i produktene 2E, 2F og 2G er særlig ønskelig i produkter som skal benyttes i skyllevann osv. på grunn av den forholdsvis lille mengde overflateaktivt stoff som de inneholder; når slike produkter benyttes i skyllevann har de mindre tilbøyelighet til å frembringe skum, slik at de gir et preparat som lett drypper av fra glass og liknende som skylles med preparatet. Men hvis skumdannelse er et pro-blem og det ønskes å anvende et produkt som har større renseevne enn de som har lavt jodoforforhold — som f. eks. produktene 2E, 2F og 2G i tabell — kan skumdannelse minskes ved at man inkorporerer en liten mengde av et ikke-jonisk overflateaktivt stoff, som er fått ved å kondensere 1 mol av en alkylfenol med ca. 1 mol etylenoksyd (det vil i tilfelle av et 1:1-nonylf enol-etylenoksyd-kondensat si et produkt som inneholder ca. 16,6 pst. etylenoksyd. Virkningen av tilsetning av nonyl-fenoksyetanol til jodofor IA er angitt i den nedenstående tabell III. De i denne tabell angitte data er funnet ved å anvende Ross-Miles-prøven. En liknende nedsettelse av tilbøyeligheten til skumdannelse ble også iakttatt når det ble benyttet trykk-dusj-teknikk, for å etterlikne tallerkenvasking under industrielle forhold.

Som foran nevnt vil den rensende evne hos det endelige vaske- eller skyllevann som fås ved å sette en gitt mengde av et gitt jodoforpreparat til en gitt mengde vann være proporsjonal med jodoforinn-holdet i jodoforpreparatet. Det må også erindres at når det skal fremstilles et hvilket som helst forbruksprodukt må det tas hensyn til hvilket spesielt jodinnhold man ønsker i det tilslutt fremstilte vaske- eller skyllevann. For å fremstille et brukspreparat som inneholdt 0,8 pst. tilgjengelig jod ble således 4 vektdeler av den ovennevnte jodofor IA blandet med 4,25 vektdeler 100 pst.'s fosforsyre, 5 vektdeler ikke-jonisk overflateaktivt stoff som var fått ved å kondensere 1 mol nonylfenol med ca. 15 mol etylenoksyd, og 86,75 vektdeler vann. Dette produkt har et forholdsvis høyt jodoforforhold, nemlig 9,9 : 1, men det kan anvendes som effektivt germicid skyllemiddel hvis forholdsvis små mengder av det settes til det endelige skyllevann. Til bruk på ikke-porøse hårde overflater ble det satt 56,6—113,8 g av det ovennevnte preparat til 37,8 liter vann, hvorved skyllevannet kom til å inneholde 50 til 100 deler pr. million jod i skyllevannet.

På liknende måte kan et generelt an-vendbart rensemiddel, som gir liten skumdannelse, fremstilles ved å blande 8,75 vektdeler jodofor IA med 8,5 vektdeler 100 pst.'s fosforsyre, 3 vektdeler kondensat av 1 mol nonylfenol og 1 mol etylenoksyd, samt 5,75 vektdeler kondensat av 1 mol nonylfenol og ca. 30 mol etylenoksyd med 74 vektdeler vann. Produktet inneholder 1,75 pst. tilgjengelig jod og har et jodoforforhold på 8,6 (litt over det like foran nevnte produkt) oe et syreforhold på 4,8. Men på grunn av dets større innhold av overflateaktivt stoff kan det effektivt anvendes generelt for rensing. Et sluttvaskevann som inneholder 25 til 50 deler jod pr. million fås ved å sette 103,6 g av det ovennevnte preparat til 37,8 liter vann. Til rensing av porøse flater ønskes det et innhold av 50—100 deler jod pr. million i vaskevannet og det anvendes da 103,6—207,2 g av det ovennevnte preparat til 37,8 liter vann. På den annen side kan det ønskes å få produkter som har et lavere jodoforforhold til bruk som kombinert rensemiddel og germicid middel, i hvilket det kreves et høyt jodinnhold i det endelige vaskevann, f. eks. til bruk i hospitaler osv. Et således egnet preparat ble

fremstillet ved å blande 8,75 vektdeler jodo-

for IA med 8,50 vektdeler fosforsyre, 5,0 vektdeler ikke-jonisk overflateaktivt middel som var fått ved å kondensere nonylfenol med ca. 30 mol etylenoksyd, og 77,75 vektdeler vann. Dette produkt, som inneholdt 1,75 pst. tilgjengelig jod, hadde et jodoforforhold på 6,5 og et syreforhold på 4,8, var særlig effektivt når det ble ønsket gode sanitærforhold og fullstendig øde-leggelse av germicider. Til ikke porøse, hårde overflater i hospitaler osv. kan det anvendes 155 g av det ovennevnte preparat pr. 37,8 liter vann, hvorved det fåes et vaskevann som inneholder 75 deler jod pr. million deler vaskevann. Til rensing av

kirurgiske instrumenter som samtidig ste-riliseres ved koking kan det anvendes 206 242 g av det ovennevnte preparat pr. 37,8 liter vann, hvilket vil gi 100—125 deler jod pr. million i vaskevannet. Til porøse flater, f. eks. lakener, bandasjer eller liknende i hospitaler, vil 310 g av det nevnte preparat pr. 37,8 liter vann gi et vaskevann som inneholder 150 deler jod pr. million deler produkt.

I de foran stående eksempler er kondensater av nonylfenol og etylenoksyd blitt spesielt nevnt som foretrukne eksempler på alkylfenol-etylenoksyd-overflateaktive stoffer av ikke-jonisk art, men som det vil forståes kan andre alkylfenol-etylenoksyd-kondensater anvendes hvis det ønskes. Nonylfenol-etylenoksyd-kondensatene er blitt foretrukket på grunn av at de er lette å få tak i kommersielt. Imidlertid er flere andre kondensater av etylenoksyd og andre alkylfenoler blitt undersøkt og har vist seg å være ekvivalente med det foran beskrevne nonylfenoletylenoksyd-kondensat. De alkylfenol-etylenoksyd-kondensater som anvendes i den foreliggende oppfinnelse kan representeres av den alminnelige formel

hvilken R betyr en alkylgruppe og R' og l" representerer vannstoff eller en alkylgruppe, hvor det samlede antall av alkyl-cullstoffatomer i R, R' og R" er minst 6 ;ller mere, fortrinnsvis minst 8 og kan /ære så høyt som 24, og hvor n er et helt ;all som representerer antallet av mol etyLenoksyd som er blitt kondensert med den spesielle alkylfenol som anvendes. Som nevnt foran skal et av de benyttede overflateaktive stoffer av denne type være et produkt som inneholder mindre enn 55 vekt-pst. etylenoksyd og det annet overflateaktive stoff skal være et produkt som inneholder over 60 pst. etylenoksyd. De to overflateaktive stoffer blandes i slike meng-deforhold at blandingen inneholder minst 60 pst. etylenoksyd. Det kjennes fra før

mange forskjellige slike alkylfenol-etylenoksyd-kondensater, og mange sådanne er f. eks. beskrevet i U. S. patent nr. 2 213 477. Som eksempler på alkylfenoler hvis kondensater med etylenoksyd kan anvendes kan nevnes dibutylfenol, dibutylkresol, di-amylfenol, diamylkresol, oktylfenol, isook-tylfenol, nonylfenol, decylfenol, undecylfe-nol, dodecylfenol, pentadecylfenol, oktade-cylfenol, dinonylfenol, didodecylfenol og de tilsvarende kresoler. Hvis det ønskes kan det vannuoppløselige alkylfenol-etylenoksyd-ikke joniske overflateaktive stoff også fås av en alkylfenol og det vannopp-løselige alkylfenol-etylenoksyd-kondensat kan fås fra en annen alkylfenol. Som vist ved de foranstående eksempler er det også mulig å anvende en blanding av vannuopp-

løselige alkylfenol- etylenoksyd-kondensater og en blanding av vannoppløselige al-kylf enol-etylenoksyd-kondensater, når bare prosentmengden av etylenoksyd i det spe-sifikke kondensat og i blandingen av de

anvendte ikke-joniske overflateaktive stoffer som anvendes ligger innenfor de foran

spesifiserte prosentmengder.

Claims (4)

1. Et vannoppløselig germicid preparat som omfatter en kombinasjon av jod

   og en blanding av overflateaktive ikke-ioniske alkyl-fenol-etylenoksydkondensa-ter, karakterisert ved at de ikke- ioniske overflateaktive stoffer i preparatet består av en blanding av et overflateaktivt vann-uoppløselig ikke- ionisk alkylfenol-etylen-oksydkondensat som har et etylenoksydinnhold på under 55 vekts-pst. og et vannopp-løselig overflateaktivt ikke-ionisk alkylfenol-etylenoksydkondensat som har et etylenoksydinnhold på over 60 vekt-pst., hvor etylenoksydinnholdet i den nevnte blanding av vannuoppløselig og vannoppløselig ikke-ionisk overflateaktivt stoff utgjør mere enn 60 vekt-pst. av blandingen.
2. 2. Et konsentrert preparat i henhold til påestand 1, karakterisert ved at det inneholder minst 20 vekt-pst. jod, og hvor blandingen av ikke-ioniske overflateaktive kondensatprodukter består i hovedsaken av en mindre mengde på minst 15 vekt- pst. — beregnet på den samlede mengde av de nevnte ikke- ioniske overflateaktive stoffer — av det vannuoppløselige ikke-ioniske overflateaktive kondensat og en hovedmengde av det vannoppløselige ikke-ioniske overflateaktive kondensat.
3. 3. Et konsentrert preparat i henhold til påstand 1, karakterisert ved at det inneholder en kombinasjon av 25 vektdeler jod og 75 vektdeler av en blanding av overflateaktive, ikke-ioniske kondensatstoffer, hvilken blanding består i hovedsaken av 1 vektdel vannuoppløselig ikke-ionisk overflateaktivt kondensat av 1 mol nonylfenol og 4 mol etylenoksyd, og 4 vektdeler av det vannoppløselige ikke-ioniske, overflateaktive kondensat av 1 mol nonylfenol og 15 mol etylenoksyd.
4. 4. Et preparat i henhold til påstandene 1—3, karakterisert ved at det også inneholder en slik mengde av en ikke oksyderende mineralsyre, f. eks. fosforsyre, at opp-løsningen har en pH under 4 og et tilgjengelig jodinnhold på minst 0,5 vekt-pst. av blandingen av ikke-ioniske, overflateaktive kondensater.