NO128291B - - Google Patents

Description

Pakningsring.

Den foreliggende oppfinnelse angår en pakningsring for fast-klemning mellom to hovedsakelig plane, ringformede tetningsflater, f.eks. endeflatene av rørstykker eller flenser som skal forbindes med hinannen, bestående av et relativt mykt, elastisk materiale, f.eks. gummi, og en forsterkningsring av hardere materiale, f.eks. stål, som avstiver pakningsringen og hindrer utpresning av denne, samtidig som de mot tetningsflåtene vendende sider av ringtverrsnittet konvergerer mot ytterkanten og danner en vinkel på 2-15°

og fortrinnsvis ca. 6° med et symmetriplan på tvers av tetningsringens akse.

Fra US-PS 2 345 515 er der kjent pakningsringer som har for-sterkningsringer, og som skal ligge i et forsenket spor i den ene tetningsflate. Fra GB-PS 836 584 er der også kjent flenspakninger

av relativt mykt, elastisk materiale og med en forsterknings- eller avstivningsring som er innleiret i det elastiske materiale. En slik avstivningsring i en flenspakning hindrer, selv ved høye innvendige trykk, at pakningsringen presses ut av fugen mellom tetningsflåtene uten at det er nødvendig å legge pakningsringen ned i forsenkede spor i den ene tetningsflate. Fra US-PS 1 869 577 er der kjent pakningsringer med sirkulære riller og ribber av en slik form at ringtverrsnittet får sagtannkontur.

Flenspakninger må ofte anbringes etter at de rør som skal forbindes, er lagt på plass, og det kan ofte være vanskelig å skyve pakningene på plass i den smale fuge mellom tetningsflåtene på flensene. Videre er det vanskelig å unngå at rørstykker som skal forbindes, ikke ligger nøyaktig på linje, noe som medfører at tet-ningsf låtene på flensene ikke vil være helt parallelle. Under disse forhold kan det være vanskelig å oppnå tilfredsstillende tetning over hele omkretsen.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en pakningsring av den innledningsvis angitte art og av en form som gjør det lettere å sette den på plass i relativt smale fuger mellom flensene på rør-stykker som allerede er lagt på plass i ønsket stilling, samtidig som den tillater en viss skjevstilling av flensene uten at tetningen blir utilfredsstillende.

Pakningsringen ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat ringtverrsnittet har form av en tynn, tilnærmet jevnt avsmalnende kile med en lengde på flere ganger tykkelsen ved innerkanten og en betydelig tykkelse ved ytterkanten, og at forsterkningsringen som i og for seg kjent er en tynn og bred ring som er fullstendig omgitt av det elastiske materiale, hvorved pakningsringen har form av en tynn, formbestandig, tilnærmet skarpkantet skive med relativt stor diameter i forhold til ringåpningen og således er egnet til å skyves inn fra siden i smale fuger mellom hovedsakelig parallelle flensflater som er uteii forsenkninger og er anordnet på liten avstand fra hinannen.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningen.

Fig. 1 er et aksialsnitt gjennom en pakningsring ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et aksialsnitt gjennom en annen utførelsesform av en pakningsring ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser anordningen av en pakningsring ifølge oppfinnelsen mellom to standardflenser som kan være forbundet med rørstykker, f.eks. ved sveising. Fig. 4 viser innsettingen av en pakningsring ifølge oppfinnelsen mellom to flenser som står på liten avstand fra hinannen. Fig. 5 viser en pakningsring ifølge oppfinnelsen anordnet mellom flenser som ikke er helt parallelle med hinannen.

Pakningsringen 1 på fig. 1 består av relativt myk gummi. I

ringen er der innleiret en bred, tynn avstivnings- eller forsterkningsring 2 som f.eks. kan bestå av stål eller annet metall. Som det fremgår av tegningen, har ringen 1 et forholdsvis flatt tverrsnitt med relativt brede sideflater 3 og 4. Disse sideflater konvergerer utad og danner en relativt liten vinkel, fortrinnsvis ca. 6°, med et symmetriplan på tvers av tetningsringens akse, noe som svarer til en vinkel på ca. 84° med denne akse. Vinkelen mellom sideflatene og symmetriplanet er fortrinnsvis ca. 6° og skal ikke være mindre enn 2° eller større enn 15°. Pakningsringens tverrsnitt blir således kileformet med et tynt ytterparti 5, så ringen får form av en tynn, formbestandig, tilnærmet skarpkantet skive, noe som vesentlig letter innsetningen av pakningsringen i trange fuger, idet pakningen som følge av det skarpe kantparti 5 og det kileformede tverrsnitt styres inn i spalten mellom tetningsflåtene 6 på standardflenser 7 som vist på fig. 4. Som følge av kileformen vil heller ikke hele sideflaten av pakningen komme til anlegg mot tetningsflåtene på flensene, og en bestemt sammentrykning og deformasjon av pakningsringens inner-kant kan derfor oppnås med en relativt moderat sammenspenningskraft. Ringformen og materialets feste i avstivningsringen 2 medfører at

den mot ringåpningen liggende side 8 av ringtverrsnittet ved sammen-trykningen av ringen mellom flensene ikke vil bule ut (inn mot ring-aksen), men tvertimot bli noe konkav eller i tverrsnitt få U-form som antydet på fig. 3. Derved økes tetningsvirkningen, idet der som følge av U-formen dannes to tetningslepper som presses desto kraftigere mot tetningsflåtene 6 jo større det innvendige trykk i rørledningen er. For å øke resp. sikre denne virkning kan innerflaten 8 også i udeformert tilstand være svakt konkav.

Det relativt flate, kileformig, aysmalnende tverrsnitt av

pakningsringen medfører også at det blir vesentlig lettere å skaffe en tett forbindelse mellom flenser som ikke er helt parallelle.

Dette er vist på fig. 5, som torde gjøre det klart at en tilfredsstillende sammenpresning av pakningen på den side hvor flensene står på størst avstand fra ,hinannen, er vesentlig lettere å oppnå

når pakningen har kileform med det tykkeste parti inners.t,. idet der -da;kreves en vesentlig mindre kompresjon' av pakningstverrsnittet på den motsatte side. Derved unngår man å overbelaste flenser og skruer.

På fig. 2 er der vist en annen utførelsesform av pakningsringen

ifølge oppfinnelsen. Også i den der viste utførelsesform er tverr-

snittet kileformet som beskrevet i forbindelse med utførelsesformen på fig. 1, men der er på sideflatene tildannet konsentriske, i tverr-*snitt mothakeformede ribber 9 hvis utadvendende sideflater 10 danner en vinkel på 5 - 20° med .symmetriplanet. Disse ribber motvirker' lek-

kasje som følge av forurensninger eller andre ujevnheter på tetnings-

flatene, samtidig som det nødvendige sammenpresningstrykk på paknings-

ringen kan reduseres ytterligere.

Claims (3)

1. Pakningsring for fastklemming-mellom to hovedsakelig plane, ring-

formede tetningsflater (6), f.eks. endeflatene av rørstykker eller flenser som skal forbindes med hinannen, bestående av et relativt mykt, elastisk materiale, f.eks. gummi, og en forsterkningsr.ing (2) av hardere materiale, f.eks. stål, som avstiver pakningsringen (1) og hindrer utpresning av denne, samtidig som de mot tetningsflåtene vendende sider (3, 4) av ringtverrsnittet konvergerer mot ytterkanten og danner en vinkel-på 2-15° og fortrinnsvis ca. 6° med et symmetriplari på tvers av tetningsringens akse,karakterisert vedat ringtverrsnittét har form av en tynn, tilnærmet jevnt avsmalnénde kiié'méd en:lengde på flere ganger tykkelsen ved inner-kariten og en ubetydelig tykkelse'ved ytterkanten, og at forsterkningsringen' (2) som- i ,og for seg kjent er en tynn og. bred ring som er fullstendig omgitt-av det elastiske materiale, hvorved pakningsringen har form" kv en tynri, formbestandig, tilnærmet skarpkantet skive med relativt stor diameter i forhold til ringåpningen og således er egnet til å skyves inn fra siden i smale fuger- mellom hovedsakelig parallelle flensflater som er uten forsenkninger og er anordnet på liten avstand fra hinannen.

2. Pakningsring som angitt i krav 1,karakterisert vedat den mot ringåpningen liggende side (8) av ringtverrsnittet er konkav over hele sin lengde.

3. Pakningsring som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat de konvergerende sider (3, 4) av ringtverrsnittet har sagtannkontur med utadvendende flanker (10) som danner en vinkel på 5-20° med et nevnte symmetriplan••