NO127720B - - Google Patents

Description

Behandlingsapparat for væskeprøveoppløsning.

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer et system for undersøkelse av væskeformige prover ved sykehus og laboratorier, hvor små. mengder av ubearbeidede væsker behandles ved f.eks. å spes opp med forskjellige reagensmidler og derefter undersøkes, og oppfinnelsen vedrorer mere spesielt forbedringer vedrorende bear-beidelsesapparater for slike systemer.

Oppfinnelsen vil i det efterfolgende bli nærmere beskrevet med hensyn på blodundersokelse, men det er åpenbart, at den ikke er begrenset til dette. Kliniske undersøkelser som gjennomføres rutinemessig på sykehuslaboratorier har stadig blitt viktigere ved diagnosestilling og behandling av sykdommer, og- de benyttes også i stor utstrekning i forbindelse med behandlinger for fore-byggelse av sykdommer. Et stort antall prover må derfor behandles daglig i de fleste laboratorier. Tidligere har man anvendt såkalte "automatic chemistry"-apparater, ved hjelp av hvilke et flertall undersøkelser har kunnet gjennomføres av et flertall prover i en mer eller mindre kontinuerlig virkende rekkefolge.

På de mange forskjellige måter som man har håndtert et flertall prover, har mange omfattet et "gjennomstromningssystem" i motset-ning til et "satssystem". Den umiddelbart åpenbare vanskelighet ved gjennomstromningssystemene er identifikasjonen av provene, problemet med sammenblandinger av forskjellige prover såvel som de vanskeligheter, som er forbundne med de konstruktivt og funk-sjonsmessig kompliserte og kostbare apparater.

For på en naturlig måte å kunne håndtere prover, klarer man seg ved "satssystemet" med å anvende en enklere apparatur enn ved "gjennomstromningssystemene". Oppfinnelsen medforer fordeler, som synes å gjore "satsmetoden" mer akseptert ved mellomstore og små sykehus og laboratorier, men det er trolig, at også større institusjoner kan dra nytte av oppfinnelsen. Det motsatte behover derimot ikke å være tilfellet, eftersom de små institusjoner ikke har økonomisk mulighet til å dra nytte av de store fordeler, som er forbundne med de mer kompliserte og kostbare gjennomstromnings-apparater.

Ved "satssystemet" kan man oppnå en god identifikasjon av provene. Behandlingen av provene kan noyaktig overvåkes under undersøkel-sens forlbp,. og den nbdvendige apparatur for behandling av prove-beholderne er relativt enkel. Videre kan man ved satsmetoden benytte de automatiske eller halvautomatiske tilsetningsapparater, som laboratoriet allerede er i besiddelse av med kun en mindre hvis i det hele tatt nodvendig endring, eller apparatene kan lett modifiseres for tilpasning til et hurtig system uten at man av den grunn må avstå fra noen av fordelene.

Ifolge oppfinnelsen er det for losning av problemet•med håndter-ing av mange forskjellige prover tilveiebragt en metode,. ifolge hvilken man anvender et kapillarrør for. oppsamling og/eller til-

bakebeholdeise av den råe væskeprove. Den råe væskeprcive, som i den folge ride beskrivelse utgjiires av blod, for-es inn i- en - seks i on .. av kapillarrøret, som .er ;utf o-rmeit: med!;e,ri-:noyåktig utfort, indre, diametral boring, slik at lengden åv blodsoylen i denne seksjon av-roret gir en/ lineær verdi, som tilsvarer -et.visst gitt volum. Når man anvender én ubearbeidet væskeprove, risser man glasset på, kapillarrbret mellom to hensiktsmessige punkter og brekker roret slik at soylen brytes ved disse-.punkter, Dette kan gjore s.-manu-elt eller automatisk, og sluttproduktene danner et stykke av kapillarroret _med eh deri- forekommende noyaktig oppmålt mengde råvæske. Hele ror stykket anbr inges -i en..beneIder .som inneholder én så stor -mengde opplosnings- eller reagensmiddel, som er nodvendig for at proven skal kunne utfores, og beholderen-ristes slik at blodet fortynnes og blandes.. Væskeproyeopplosnihgs^behandlingsapp-aratet ifolge- oppfinnelsen, består av en eller flere, beholdere for proveopplbsningen montert -på en holder anordnet for å fore beholderen i en behandlingsbane, hvor hver beholder fores i stilling inntil flere stasjoner for ulike slag av. behandling av proveopplbsningen og-inneholdende en; i-n jiseringsanordning som er anordnet far å sproyte inn et reagensmiddel i beholderen, idet-hver. a-v beholderne er forsynt med avlesbåre tegn.for identifisering av det spesielle slag av reagensmiddel som er beregnet på å sprdytes inn i resp. beholder., og en avleseanordning er anordnet for i avhengighet

.av hvert enkelt avlésbart tegn å- kunne frembringe et-signal-

.'for overforing til - en anordning .for å kunne stanse opp den aktuelle beholder i korrekt stilling i forhold til reag.ens-middelinjektoren og for å. tilveiebringe en innsprøyting av riktig slag av reagensmiddel i -beholderen, og. apparatet kjennetegnes ifolge oppfinnelsen ved at hver -beholder er-koppformet og har et sentralt hulrom, i- midten av hvilket er montert en hul sdyie som danner en hul syl inder., og én væske-kanal idper mellom sylinderens bunn og hulrommets bunn pg ét kaplllarrbr som inneholder;deh rå væskeproven, og som er anordnet for a kunne brytes- av til et stykke, av forutbestemt, lengde inneholdende■et■gitt volum av prbvevæsken, anordnet for å kunne anbringes i midtsylinderen, idet réagensmiddelinjektoren er anordnet for å 'kunne•sproyte reagensmiddel i kapiliarrorstykkét og presse■reagensmiddélet gjennom kapiliarrorstykkét, vaske' dette og blande den resulterende opplosriing mens kapiliarrorstykkét er anbragt i midtsylinderen.

Ovrige trekk ved apparatet, ifolge oppfinnelsen fremgår av den ef te r f olgende beskrivelse og de efterfolgende patentkrav..

Oppfinnelsen skal nu beskrives nærmere under henvisning'til tegningene , hvor: fig. 1 viser i perspektiv en provebeholder ifolge oppfinnelsen,

fig. 2 er et' planriss av beholderen ifolge fig. 1,

fig. 3 er et vertikalt, sentralt tverrsnitt efter linjen III III i fig..1,

fig. h er et horisontalt tverrsnitt efter linjen IV - IV'i fig. 3,

fig. 5 er et snitt gjennom et stykke av et kapillarrbr, som viser hvorledes en viss mengde råvæske kan innesluttes i dette,

fig. '6 er et vertikalt tverrsnitt i likhet med det ifolge fig. 3, hvilket tverrsnitt viser en forenklet utforelsesform av provebeholder en, og ved hvilken et'stykke av et kapillarrbr er innfort i den hule soyle, og hvor-en tilslutning fra en kilde for reagensmiddel er koblet til sbylen for å muliggjore en innsprøytning av væske i denne og gjennom kapillarrbret tilveiebringe en korrekt fortynnet væskeprbvé,

fig. 7 er et fragmentarisk vertikalsnitt gjennom'en'modifisert utforelsesform av en provebeholder•og viser den måte, på hvilken en tilkoblingshylse kan'fores til forbindelse med den ovre ende

av den hule soyle,

flg. 8 er likeledes et fragmentarisk snitt i det vesentlige efter linjen.VIII - VIII i fig. 6,

fig. 9 er et planriss av en modifisert utforelsesform av en provebeholder, som viser beholderen uten den deri monterte soyle for derved å vise detaljer ved utsparingens bunn,

fig. 10 er et fragmentarisk vertikalsnitt efter linjen 10-ID i fig. 9, men i dette tilfelle er soylen anbragt på plass, og i sbylens indre hulrom vises også et snitt av kapillarrøret,

fig. 11 er et skjematisk, perspektivisk bilde, som viser en holder forsynt med provebeholder, og i figuren vises også forlbpet for innfbring av kapillarrbrstykkene i holderens hule soyle; og

fig. 12 viser i skjematisk snitt en med provebeholder forsynt holder i forbindelse med fylling av reagensmiddel gjennom sbylene og de i soylenesresp. hulrom forekommende kapillarrbr.

I fig. 1 vises en beholder eller kopp 20, som er stbpt av et eller annet passende plastmateriale, som er indifferent med hensyn på de væsker den er beregnet på å inneholde. Beholderen er beregnet på engangsbruk, og derfor kan hvilket som helst billig materiale anvendes for fremstilling av denne. Beholderen er forsynt med en sentral utsparing 22 med en nedre ende 2h, som kan anses å utgjore utsparingens bunn selv om den er forsynt med midler for. å fore væske ned under dette nivå. Ved den viste utforelsesform er utsparingens vegger konisk utformede, men andre former for utsparingen kan anvendes efter behov. Beholderens bunn 26 er plan for å muliggjbre en montering av denne på et bord eller en plan flate, slik som det vil fremgå nedenfor. Med beholderen 20 er forbundet to deler, hvorav den ene 28 er forsynt med en kanal 30 med rektangulært tverrsnitt, mens den andre danner et festeorgan 32 forsynt med en kanal 3^ med innadrettede flenser 36, i hvilken et identifikasjonskort 38 eller lignende kan anbringes. Identifikasjonskortet 38 er angitt med strekprik-kede linjer i fig. 1 og noe skjematisk i fig. 12, mén det er ikke nodvendig å ha kjennskap til kortets detaljer for å forstå den foreliggende oppfinnelse. Det ér tilstrekkelig å angi, at identifikasjonskortet 38, som holdes i friksjonsinngrep med kanalen 3^? er forsynt med et indeks- eller fikseringsorgan i form av en perforering, som samvirker med en på beholderen festet stift MO, og at kortet er vesentlig lengre enn beholderens 20 vertikale hoyde, slik at identifikasjonskortet, når beholderen er montert på en flate M2, slik som vist i fig. 12, strekker seg nedad under denne flate h- 2. Dette er også markert i fig. 1.

Formålet med kanalen .30 er å muliggjbre befestigelse av beholderen til en av stolpene M-t-, som vises i fig. 12, slik at beholderen sammen med flere andre beholdere fikseres og plaseres i riktig stilling for en konsekutiv behandling eller undersøkelse.

En grunn uttagning Mo er anordnet i sentrum av utsparingens 22 bunn 2h. En rektangulær, tversgående brbnn M3 forbinder uttagningen M6 med utsparingens bunn 2*+ i dennes ovre ende og er så dyp, at den strekker seg ned under uttagningens M5 bunn. I uttagningen M6 er en sentral soyle 50 innsatt, som er forsynt med hull, slik at den danner en kanal 52 for opptagelse av et kapillarrbr stykke slik dette skal forklares nærmere nedenfor. Det fremgår at brbnnen M3 direkte kommuniserer med kanalen 52, slik at væske som fores inn i kanalen 52, kan ledes inn i utsparingen 22. I virkeligheten vil væsken presses fra kanalen inn i utsparingen 22.

Soylen 50 kan utformes av et eller annet hensiktsmessig inert materiale som f.eks. glass, plast eller lignende. Fortrinnsvis kan soylen utgjbres av et stykke av et eller annet kommersielt tilgjengelig pla-strbr, som fortrinnsvis er tilstrekkelig stivt til å kunne presses'inn i uttagningen M6.

Intet kapillarrbr er vist -i figurene 1 - 55 men elet skal' bemerkes at kanalens 52 innerdiameter skal være ubetydelig storre enn ytterdiameteren på det anvendte kapillarrbr, slik at det lett kan fores inn i kanalen. På samme måte må uttagningen Mo'og bunnen 1+8 formes på en slik måte, at den nedre ende av et kapillarror-stykke, hvilket fores helt ned til bunnen av soylen 50, ikke aksielt samvirker med noen flate på en slik måte at ror stykkets gjennomgående kanal blokeres fullstendig. Det bor eksistere en liten- klaring mellom kapiliarrorstykkét og kanalens 52 innerfla-te .

I fig. 5 vises- et kapillarrbr stykke 5^, som er kuttet til en bestemt lengde, slik at det vil inneholde en kjent volummengde rå prbvevæske 56 i sin gjennomgående boring. I fig. 6 vises en forenklet utforelsesform av prbvebeholderen, betegnet 20', men for bvrig anvendes samme henvisningsbetegnelser som ved den ovenfor beskrevne beholder 20. Den eneste forskjell er at den ikke er vist forsynt med fremspringene 28 og 32, og det er heller ikke angitt noen utsparinger av den type som er betegnet med 58 i fig. 1, og hvilket -er et resultat av at man har anvendt en konvensjo-nell teknikk for bkonomisk stopning av beholdere. Beholderens 20' bunn betegnes med 26, og soylen 50 er festet i uttagningen <1>+6, slik at dens kanal 52 forbindes med brbnnen 1+8, slik at en forbindelse opprettes for foring av væske fra kanalen 52 til utsparingen 22.

Eftersom man i dette tilfelle ikke har noe festeorgan 32, kan man anvende andre håndterings- og identifikasjonsmidler, som f.eks. magnetiske organer. Et belegg av magnetisk materiale er symbolsk vist med betegnelsen 60, hvilket materiale er anordnet for å kunne motta identifikasjonsinformasjon, og et spor 62 kan anvendes for sammen-med et hensiktsmessig bre eller fremspring, f.eks. det i fig. 11 viste fremspring 6>+, å feste beholderne 20' i det tilfelle at et flertall beholdere skal håndteres automatisk, f.eks. montert på en transportør eller lignende. Det prinsipielle formål med fig. 6 er å forklare den måte, på hvilken soylen tjener til å motta et kapillarrbrstykke og samvirke med et injiseringsorgan.

Det kan antas at et kapillarrbrstykke 56 er fort inn i kanalen

52 i soylen 50 enten i en beholder 20 av det i fig. 1 viste slag eller i en beholder 20' av det slag som er vist i fig. 6. Den fortynning som undersøkelsen krever kan nu utfores. Undersbkel-sesidentifiseringen fremgår enten av identifikasjonskortet 38 eller er anbragt på den magnetiske flate 60 i form av lesbare tegn. En bbyelig ledning 66 forer fra en kilde med reagensmiddel, som f.eks. en flaske med et hensiktsmessig fortynningsmiddel, hvilket er spesielt tilberedt for den undersøkelse som skal utfores. En kobling 68 er tilkoblet ledningen 66, og et hode 70, som passer stivt over den ovre ende av soylen 50, tres på, slik at væske som fores gjennom ledningen 66, kan presses gjennom kanalen 52 og skyve råvæsken 56 ut av kapillarrørets 5^ hulrom og inn i utsparingen 22 for beholderen 20 eller 20'. På denne måte kan en nøyaktig oppmålt volummengde fortynningsmiddel presses inn i beholderen, og for å sikre at en fullstendig fortynning og blanding finner sted, kan en mengde gass, f.eks. luft, efterat væsken har forlatt reagensmiddelkilden, presses gjennom ledningen 66. Dette tjener til å blåse all væske ut av kapillarrøret, og hvis luftutblåsningen derefter fortsetter, vil luften boble gjennom væskene i utsparingen 22 og blande disse. Eftersom dimensjonene for de forskjellige organer er meget små, må ikke bare trykket av væsken men også trykket av gassen være av en slik stbrrelse at de bnskede funksjoner gjennomføres, men ikke så hbyt at væske kan bli blåst ut av beholderen. En ordinær beholder er mindre enn omkring 25 mm hby og ca. 17 mm i diameter, målt på beholderens innerdiameter ved dens ovre ende, mens bunnen på den konisk utformede utsparing ved' nivået 2h er ca. 9,5 mm. Med en slik stbrrelse av utsparingen kan man lett håndtere væskemengder på ca.

2 å 3 ml.

En pakning kan anvendes for å gi god tetning mellom koblingen 68 og sbylens 50 frie ende, og denne pakning kan være utformet som en liten 0-ring 72 anbragt i et hensiktsmessig spor i koblings-hodets 70 inneroverflate.

Koblingen 68 kan være innebygget i et stempel, som strekker seg fra reagensmiddelkilden, som er forsynt med et måleorgan og et eller annet automatisk organ for injisering av reagens- eller fortynningsmiddel, som vil bli nærmere forklart nedenfor.

Anordningen for innføring av væske i beholderen efterat.kapillar-rortverrsnittet er anbragt i kanalen 52, og som vises i flg. 6, krever ikke noen spesiell form av den sentrale soyle 50. Den ' kan utgjbres av en enkel, avskåret seksjon.av et kommersielt tilgjengelig plastrbr som er innfort i uttagningen h6. Beholderen er stbpt i ett stykke, enten i den enkle form som beholderen 20' i fig. 6 har eller i den mere kompliserte form som beholderen 20 i fig. 1 - k har, hver av hvilke er forsynt med den aktuelle uttagning 1+6. Plastrbr stykket skal være så stivt, at det kan presses inn i uttagningen, og slik at det holdes fast uten at det er nbdvendig å lime dette fast-. Et glassrbr kan likeledes innsettes på samme måte. Det er antagelig mest hensiktsmessig å stope soylen 50 og beholderen 20 i ett stykke, hvis den nuværende stbpetek-nikk ikke hadde krevet så kompliserte stbpeformer.. For tiden er stopning i ett stykke ikke bkonomisk forsvarlig.

I fig. 7 vises en modifisert utforelsesform av soylen. I dette tilfelle skiller soylen 50' seg fra de tidligere beskrevne ut-førelse sf ormer ved at den er utformet med et utvidet munnstykke 51. For bvrig kan den i fig. 7 viste beholder 20" være identisk med de bvrige to beskrevne utforelsesformer. Det utvidede munnstykke danner en utvidet innfbringsstyring 535 som er anordnet for å kunne motta en konisk utformet hankobling 70' anordnet i enden av ledningen 66, som leder fortynningsmidlet til beholderen 20". Innfbring-ssporet 53 styrer koblingen 70' til. anlegg i soylen 50'. Dette arrangement er fordelaktig på grunn av at man her ikke behbver noen pakning for å hindre lekkasje. Den koniske tilpasning kan bkes ved slipning eller en eller annen hensiktsmessig metode for å sikre fullstendig kontakt. En annen fordel med det utvidede munnstykke 51 er at det muliggjbr en enklere innfør-ing av kapiliarrorstykkét i soylen 50' . Det tjaener med andre ord også i dette tilfelle som en styring. For det tilfellet at man håndterer et stort antall beholdere og skal sette inn kapillar-rør stykkene i hver av disse, muliggjør den som en styring utformede innfbringsende av soylen at dette lett kan utfores maskinelt, hvilket skal forklares nedenfor.

I beholderne 20 og 20' er brbnnen KS utformet som en sidegren til uttagningen K6, men den- er anbragt dypere enn uttagningen, slik at væske kan passere fritt fra kanalen 52 inn i brbnnen k8. Dimensjonene er valgt således, at bunnflaten h7 av uttagningen

k- 6 krysses av brbnnen kun over en liten del, hvorved man får tilstrekkelig stbtte for sbylens nedre ende, til tross for at en væskekanal alltid forefinnes. I fig. 8 vises et snitt efter den prikkstrekede linje i fig. 6. Her ser man sbylens 50 nedre ende, kanalen 52, bunnenden på kapiliarrorstykkét $ K samt en åpning 56', som angir kanalen gjennom kapillarrøret 5<*>+, som normalt er fylt med en eller annen form for ubehandlet væske slik som det tidligere nevnte blod. Av denne figur fremgår det at kapillarrbrstyk-kets 5<*>+ bunn har god stotte uten at av den grunn hullet 56' på noen som helst måte blokeres, og væske kan derfor lett strbmme inn i brbnnen ^t-8 og derifra videre inn i utsparingen 22.

Hvis et gitt trykk appliseres på reagensmidlet som innfores i kapillarrøret 5^, letter hele dette trykk ved brbnnen ^8 ved de hittil beskrevne anordninger. Hvis kapasiteten for væskegjennom-strbmning bkes i brbnnen K8, er det mindre sannsynlig at væske trykkes ut av beholderen. Fortrinnsvis anvender man en anordning av en sådan type som er vist i fig. 9 og 10. I dette tilfelle stbpes de radiale fbtter 80 i bunnen på utsparingen til en beholder som f.eks. beholderen 20, 20' eller 20". Den ovre flate på disse fbtter er anbragt i et plan, som ved de tidligere beskrevne anordninger skulle defineres som bunnivået 2h i utsparingen 22, mens i dette tilfelle de kvadrantformede brbnners 82 bunn i praksis vil danne beholderens bunn, eftersom de kvadrantformede bunner har vesentlig stbrre areal enn de ovre flater på fbttene 80.

Fbttene 80 motes ikke i beholderens sentrum, men isteden er de forkortet slik at de danner en sentral, stort sett kvadratisk flate 8<*>+, som fritt kommuniserer med brbnnene 82. Fbttenes 80 radiale innerspisser er forsynt med trinn ved 86, for å danne et sete for sbylens bunnende, tilsvarende uttagningen >+6 ved de ovenfor beskrevne utforelsesformer. I dette tilfelle stbter sbylens 50 nedre, aksiale ende mot fire punkter. Dette er ikke vist i fig. 9 men derimot i fig. 10. Fbttene 80 er så lange at trinn-ene 86 strekker seg radielt innad et tilstrekkelig stykke til å danne stotte for kapillarrørets 5^ aksiale nedre ende når det settes inn i og skyves' ned' til bunnen av kanalen 52 uten å stoppe til kapillarrbrshullet.. I fig'. 10 vises væskestrbmnings-kanålene fra kapillarrørets 5<*>+ "hull inn i bronnene 82 -og' derifra inn i utsparingen 22.. Det fremgår at -væsketrykket minskes i hver av bronnene 82, ved at væsken deler seg opp i fire strbm-mer, hvilket også bevirker en bedre blanding. Når derefter luft injiseres frembringer dette bobler i fire forskjellige stillinger, hvilket likeledes ytterligere oker blandevirkningen. Det er mindre sannsynlig at man .ved denne utforelsesform får noen stenkning av væske.

Hvis man så vender oppmerksomheten mot fig. 11.ser man der et flertall beholdere 20' montert på en transportør eller et bånd 90 forsynt med fikseringsorgan av det beskrevne slag, som f.eks. brer 6h på transportøren, hvilke samvirker med spor 62 i beholderne. De med henvisningsbetegnelsen'92 viste organ kan utgjbres av en eller annen form for plaseringsorgan eller, holder som kan anvendes istedenfor eller ved siden av fikseringsorganene. Formålet med fig. 11 er å vise hvorled.es et flertall kapillarrbr-stykker 5<*>+ av hensiktsmessig lengde (og fblgelig inneholdende en på forhånd be.stemt mengde væske) kan fores inn i sbylene for et flertall beholdere, hvilke passerer forbi et injiseringsorgan for reagensmiddel. Innfbringsanordningen for kapillar-røret betegnes på tegningen med 9^?°g det mater inn et kapillarrbr stykke om gangen i de passerende beholderes sbyler. Innfbringsstasjonen er korrekt fiksert med hensyn til den forbi-lbpende transportør 90 og de på transportøren stående beholdere. Disse står så lenge på denne stasjon at de rekker å ta imot sine resp. rørstykker for de forflyttes videre. En anordning av det i fig. 7 viste slag er av stor fordel i dette tilfelle, eftersom den styrer innsetningen av kapillarrbrstykkene, og fblgelig behbver transportørens 90 be.vegelsesskjema raed -hensyn til innsetningsstasjonen og innf bringsanordningen 9'+ ikke være så nøyaktig.

Det skal videre bemerkes at et-bestemt antall beholdere kan forsynes med ror stykker inneholdende råprover fra samme prbve-kilde for å utsettes for forskjellige undersøkelser, eller så

kan hver rorseksjon stamme fra forskjellige provekilder. Det er viktig at identifiseringen av provekilden med den beholder som inneholder råprbven fra resp. kilde, er sikret.

I fig. 12 vises en utforelsesform av et behandlingsapparat for væskeprbver, i hvilket prbvebeholderne 20 er av stort sett samme slag,, som vises i fig. 1 - og. hvor hver beholder er festet ved en stolpe M+, som igjen er festet til en holder 96. Hver beholder er forsynt med et identifikasjonskort 385 som strekker seg ned under sin holder, slik at det delvis kan forskyves i forhold til og inn i et trykkapparat for eller efter undersøkel-sen. Identifikasjonsinformasjonene er således notert på kortene i form av tegn, hvilke kan leses såvel av mennesker som maskiner.

I praksis er en holder 96 forsynt med prover fra samme eller fra mange forskjellige provekilder, men i et hvilket som helst tilfelle er beholderne lett identifiserbare både hva angår provekilden og den type undersbkelse som skal utfores. Holderen er montert i et organ, som forskyver denne i forhold til et flertall stasjoner, hvor hver stasjon er forsynt med midler for tilfbrsel av forskjellige reagensmidler. Det er nbdvendig at riktig reagensmiddel fores inn i hver provebeholder i overensstemmelse med den undersøkelse som skal utfores. Apparatet ifolge oppfinnelsen er beregnet på å sikre et slikt resultat.

Ved de tre stasjoner som skjematisk vises i fig. 12, illustrert

av de tre sylindre 100, 101 og 102, er det meningen at tre forskjellige reagensmidler skal injiseres i de av beholderne som skal forsynes med nettopp dette reagensmiddel. Hver sylinder kan være en del av et. injiseringsapparat for et. væskeformig reagensmiddel, hvilket ikke skiller seg spesielt fra de tidligere kjente konstruksjoner, som gjenfinnes ved flaskefyllingsmaskiner, men hvilket aktiveres i overensstemmelse med det beskrevne system. Fyllingsanordningene er koblet til på tegningene ikke viste kil-der for reagensmiddel av forskjellige slag, og de er forsynt med en rbrtilslutning.som ved virkning skyves ned til anlegg mot sbylens frie ende, som når beholderen er korrekt anbragt befinner

seg umiddelbart under koblingen. I fig. 12 vises tilslutnings-koblingene 68 beliggende i de nedre ender av frem- og tilbake-forskyvbare stempler 103. Det midtre stempel er skjbvet ned, mens de to ytre stempler befinner seg i sine opptrukne stillinger •

Ved den i fig. 12 viste.anordning er hver stasjon foruten injiseringsorganet for reagensvæsken også forsynt med en leser 10^, som er anordnet for å kunne avlese de tegn, som er påsatt identifikasjonskortet 38. Hver leser er konstruert for å kunne svare til den type undersbkelse, som krever det reagensmiddel, som kan innfores ved nettopp denne stasjon. Hvis således identifikasjonskortet ikke er forsynt med de spesielle tegn, overfor hvilke leseren er responsibel,inntreffer ingenting på stasjonen, uav-hengig av om holderen 96 beveger seg eller står stille. Når en undersbkelsesnotering frembringer et svar i leseren stanses holderen med beholderen fiksert på den stasjon, som kontrolleres av den aktuelle leser. Derefter påvirkes en trigger- eller av-sky vningsanordning , som er fblsom for samme signal, hvorved injiseringsorganet for reagensvæsken påvirkes til fylling av beholderen, ved at stemplet skyver ned kobling"stilslutningen 68 til soylen 50 og presser væske gjennom kanalen 52 i soylen for derved å tilveiebringe en korrekt utspedning av undersbkelses-prbven i beholderen. Efterat væsken er blitt fort inn trekker stemplet tilslutningskoblingen 68 tilbake, og holderen er derefter fri til å forskyve seg videre. Holderne kan anordnes for å bevege seg forbi en enkelt eller et flertall stasjoner. Den virksomme identifisering av provene cg prbvekildene gjor det unød-vendig å anbringe beholderne i noen spesiell orden i holderen 96.

Claims (9)

1. Behandlingsapparat for væskeprbveopplbsning bestående av

en eller flere beholdere (20) for proveopplbsningen montert på en holder (f.eks. 90) anordnet for å fore beholderne (20) i en behandlingsbane, hvor hver beholder (20) fores i stilling inntil flere stasjoner for ulike slag av behandling av proveopplbsningen og inneholdende en injiseringsanordning (f.eks. 100) som er anordnet for å sproyte inn et reagensmiddel i beholderen, idet hver av beholderne (20) er forsynt med avlesbare tegn for identifisering av det spesielle slag av reagensmiddel som er beregnet på å sprbytes inn i resp. beholder (20), og en avleseanordning (104) er anordnet for i avhengighet av hvert enkelt avlesbare tegn å kunne frembringe et signal for overforing til en anordning for å kunne stanse opp den aktuelle beholder (20) i -korrekt stilling i forhold til xeagensmiddel-injektoren (100) og for å tilveiebringe en innsprøyting av riktig slag av reagensmiddel i beholderen (20), karakterisert ved at hver beholder (20) er kopp-formet og har et sentralt hulrom (22), i midten av hvilket er montert en hul soyle (50) som danner en hul sylinder (52), og en væske-kanal (43) lbper mellom sylinderens (52) bunn og hulrommets (22) bunn og et kapillarrbr (54) sorn inneholder den rå væskeprbven (56"), og som er anordnet for å kunne brytes av til et stykke av forutbestemt lengde inneholdende et gitt volum av prbvevæsken (56), anordnet for å kunne anbringes i midtsylinderen (52), idet reagensmiddelinjek toren (100) er anordnet for å kunne sproyte reagensmiddel i kapiliarrorstykkét (54) og presse reagensmiddelet gjennom kapiliarrorstykkét (54), vaske dette og blande den resulterende opp-lesning mens kapiliarrorstykkét (54) er anbragt i midtsylinderen (52) .

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at den hule soyle (50) er montert i en i hulrommets (22) bunn (24) anordnet holder (46).

3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved a't holderen for soylen (50) består av en uttagning (.46) i beholderens (20) bunn og væske-kanalen mellom soylen (50) og hulrorrimet (22) utgjbres av en brbnn (48) som forbinder uttagningen (46). med hulrorrimet (22).

4. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at brbnnens (48) bunn ligger på et nivå som er lavere enn uttagningens (46). og sbylens (50) bunn.

5- Apparat som angitt i noen av kravene 2-4, karakterisert ved at beholderens (20) hulrom (22) er sylindrisk om en vertikal akse og soylen (50) lbper koaksielt med hulrommet (22) og strekker seg et vesentlig stykke sentralt oppad gjennom midten av hulrommet (22).

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at beholderens (20) hulrom (22) er formet som en på spissen stående, avkortet kjegle.

7. Apparat som angitt i noen av kravene 2-6, karakterisert ved at hulrommets (22) bunn (24) er utformet med et antall radiale fbtter (80) som tilsammen avgrenser en stort sett sirkulær holder (86) for soylen (50) anordnet således at soylens (50) bunn blir liggende ovenfor hulrommets (22) bunn, og hvor fbttene (80) avgrenser segment-formede brdnner (82) som danner kanaler mellom hulrommet (22) og sbylens (50) sylindriske rom (52).

8. Apparat som angitt i noen av kravene 2-7, karakterisert ved at soylen. (50') er utformet med en utvidet ovre ende (51) som danner en styring inne i det sylindriske hulrom (52).

9. Apparat som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at kapiliarrorstykkét (54) er åpent i begge ender og utformet med en diameter som er noe mindre enn diameteren for sylinderrommet (52), for å muliggjbre lett innsetting av kapiliarrorstykkét i dette rom.