NO127264B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for migreringsavbildning, omfattende følgende trinn:

a) frembringelse av en fotofølsom avbildningsstruktur som

består av et underlag og over dette et belegg av m,vkg,iørbart materiale som inneholder et partikkelformet materiale, idet det myk-gjørbare og/eller det partikkelformete materiale omfatter et elektrostatisk fotofølsomt materiale,

b) dannelse av et latent bilde på strukturen, og

c) fremkalling av det latente bilde til dannelse av et bilde

ved selektiv migrering av det part i kkel formete materiale i. billedform.

Det er nylig utviklet et m Igrer i ngsa vb i Idningssy:" t em for fremstilling av bøykva 1 i tetsbi]der med hø.y dekk fa t't , . kont. i nuet' 1 i g tone og høy billedoppløsning. Dette system er beskrevet i -fransk patentskrift 1.466.349-

I en typisk .utførelsesform av dette avbildningssys'tem blir

en avbildningsstruktur som består av et ledende underlag, hvorpå er anbragt et lag mykgjørbart eller oppløselig plastmateriale som in--neholder fotofølsomme partikler, avbildet på følgende måte: Et elektrostatisk, latent bilde dannes på den ; fotofølsomme flate, for eksempel ved jevn elektrostatisk ladning og eksponering av et møn-ster av aktiverende elektromagnetisk bestråling. Det mykgjørbare lag fremkalles så ved å eksponere, platen i et onpløsningsmiddel som bare løser det oppløs-elige lag. De fotofølsomme partikler som er eksponert for bestråling, migrerer gjennom det mykgjørbare lag når di. tte er mykgjort av 'oppløsningsmidlet, . og- et terlater et bilde på det ledende'underlag konformet med et negativ av originalen. Dette er kjent som en positiv til negativ avbildning. Ved bruken

av forskjellig teknikk kan det fremstilles enten positive til po-., sitive eller positive til negative" bilder, avhengig av.de anvendte materialer og :iadningspolaritet. De deler, av det fotofølsomme lag som ikke migrerer til det ledende underlag, kan vaskes, bort ved hjelp av.oppløsningsmidlet sammen med dét mykgjørbare lag.

I en annen utførelsesform'dannes et migreringsbilde ved å utsette ovennevnte struktur for oppløsningsmiddeldamp.for dannelse av et rnigreringsbilde sammensatt av fotosølsomme partikler "selek-tivt dispergért i dybden, i den mykgjørbare plast. ■

Migreringsavbildningsprosessen omfatter en kombinasjon av prosesstrinn som vanligvis omfatter ladning, eksponering og.fremkalling med et onpløsningsmiddel eller ved hjelp av varme. Disse . bilders, egenskaper er avhengig av slike prosesstrinn som potensial, eksponering <q>g fremkalling såvel som den spesielle kombinasjon av prosesstrinn.. Høy dekkraft, kontinuerlig tone og høy bil-ledoppløsning er noen av de mulige fotografiske egenskaper. Bildet er karakterisert ' som et fiksert, eller ikke-fiksert- bilde av foto-følsomme partikler og som kari brukes for en rekke anvendelsesfor-mål som mikrofilm, hardkopi, optisk maske og for avrivning.når det anvendes klebende.materialer. Alternative utførelsesformer av nevnte.oppfinnelse er ytterligere'beskrevet i fransk patentskrift.

I et beslektet avbildningssystem.beskrevet i fransk patentskrift- 1.466.3^9 brukes, ikke-fotofølsomt, partikkelformet materiale for dannelse av bilder i den allerede beskrevne migreringsavbildnings-fremgangsmåte.. I dette system danne e.t fremkallbart bilde. ved ladning i billedform ved bruken av en maske eller sjablon. Dette bilde blir så fremkalt i et oppløsningsmiddel for det myk-gjørbare materiale.

Det er to hovedtyoer av strukturer som brukes for fremstilling av migreringsbilder. Den første omfatter en lagdelt utforming som består av et ledende eller isolerende underlag og et tynt plastlag som inneholder fotoledende partikler av submikronstørrelse i et tilnærmet monolag nær plastlagets Øvre overflate. Den andre består av en bindemiddélstruktur som bare atskiller seg fra den første lagdelte utforming ved at de fotoledende partikler av sub-mikronstørrelse er tilnærmet jevnt dispergért gjennom hele plastlaget.

Alle migreringsavbildnings-fremgangsmåter, slik som dem beskrevet i fransk patentskrift 1.466.349» begynner med trinnene å danne et rnigreringsbilde som består av partikler migrert til ste-der billedvis i dybden i det plastiske eller mykgjørbare medium. Dette bilde er enten det ferdige optiske bilde eller det blnr se-lektivt omdannet for å forbedre dets optiske karakter. Som ovenfor nevnt, skyldes dannelsen av et rnigreringsbilde fremkallingen av et latent bilde ved mykgjøring av plasten, vanligvis ved å holde strukturen i noen få sekunder i et kammer med oppløsningsmiddel-damper eller ved å utsette den for varme i noen få sekunder, for eksempel oppvarming ved hjelp av varm luft. På grunn av den resulterende svake dispergering i dybden som følge av fremkallingen av de delvis migrerte partikler, er migreringsbilder med disse partikler synlige bilder hvori de dispergerte områder opptrer mere eller mindre tett eller med forskjellig farge.

Utstrekningen hvori partikkelmigrering opptrer er avhengig av en rekke variable, slik som materialene som tjener til oppbyg-ning av strukturen, o<p>pløsningsmiddeltypen og dens konsentrasjon og eksponeringstid, eller dersom varme brukes, av temperaturen og oppvarmingstiden. Det vil således sees at der er en rekke variable som må styres nøyaktig for å oppnå den ønskete grad av partikkelmigrering for at det endelige bilde skal bli tilfredsstillende i kvalitet og ha et minimum av eller liten bakgrunn.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe

en fremgangsmåte for å styre fremstillingen av et migrasjonsbi lde.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at migreringen avsluttes ved på-et tidspunkt etter begynnelsen av trinn c) å eksponere belegget for en bestråling som er aktinisk overfor det elektrostatisk fotofølsomme materiale og har tilstrekkelig intensitet til å avslutte migreringen før den ellers ville vært avsluttet. Eksponering kan utløses så snart partiklene har migrert billedvis til eller mot underlaget til hvilken som helst ønsket stilling. Virk-ningen av eksponeringen resulterer i en øyeblikkelig avslutning av partikkelmigreringen b åde i de avbildete og ikke-avbildete områder. Ved bruken av denne teknikk kan partikkelmigreringen mer eller mindre nøtaktig avsluttes og følgelig kan filmens fotografiske egenskaper modifiseres. Bruken av slik eksponering under fremkallingen antas .å bevirke ladningsoverføring i partiklene som således taper sin coulombske migreringskraft og følgelig avsluttes partikkelmigreringen i den mykgjørbare plast.

Fordelen ved dette migreringsavbildningssystem vil fremgå av den følgende beskrivelse av oppfinnelsen sett i sammenheng med den medfølgende tegning, hvori: Fig. 1 viser en utførelsesform av en typisk migreringsav-bildningsstruktur. Fig. 2. viser elektrostatisk ladning av strukturen i fig. 1. Fig. 3 viser eksponering av den ladete plate for dannelse av

et latent bilde.

Fig. 4 viser fremkalling av bildet ved å utsette det for

op<p>løsningsmiddeldamp.

Fig. 5 viser eksponering under fremkallingen.

Fig. 6 viser en annen utførelsesform for eksponering under

fremkallingen.

I fig. 1 er vist en skjematisk tegning av et eksempel som omfatter en avbildningsplate 10 som har et ledende underlag 11 belagt med et mykgjørbart materiale 12 som ved sin øver overflate inneholder et partikkelformet lag av fotofølsomt materiale 12.

Det ledende underlag kan bestå av en vilkårlig egnet elektrisk leder. Typiske underlag er kobber, messing, aluminium, stål, kadmium, sølv og gull. Underlaget kan ha vilkårlig form som for eksempel et metallbånd, -ark, -kveil, -sylinder, -trommel eller liknende. Om ønskes kan det ledende underlag være belagt med en isolator som napir, glass eller plast. Et eksempel på denne type underlag er "NESA"-glass som er et delvis gjennomsiktig tinnoksyd belagt på glass. Et annet typisk underlap; omfatter aluminisert "Mylar" som er laget av en "Mylar"-polyesterfilm som har et tynt halvgj ennornsiktig alumihiumbelegg. Et annet typisk underlag er "Mylar" belagt med kobberjodid.

Et dielektrisk eller ikke-ledende underlag kan også brukes.. Dette utføres v ed å plassere det dielektriske underlag i kontakt med en ledende del og lade med en koronautladningsinnretning som illustrert i fig. 2. Alternativt kan det anvendes andre fremgangsmåter kjent på det xerografiske område for ladning av xerografiske plater som har isolerende bakgrunn. Eksempelvis kan platen i fig. 1 beveges mellom to koronautladningsinnretninger og lades til mot-satte potensialer for å oppnå den ønskete ladning. De påtrykte ladningspotensialer'for strukturer ifølge foreliggende oppfinnelse varierer fra noen få volt pr. mikron til atskillige hundre volt pr. mikron mykgjørbart plastlag 12.

Det mykgjørbare plastlag 12 kan være av vilkårlig egnet materiale som er mykgjørbart i et dampformet oppløsningsmiddel eller i varme, og i tillegg hertil er elektrisk isolerende under avbild-nings- og fremkallings.syklusen. Materialtyper som faller inn under denne definisjon er polystyrener, alkydsubstituerte polystyrener, polyolefiner, styren-akrylkopolymerer, styren-olefin-kopolymerer, silikonharpikser, fenolharpikser og amorfe organiske glassarter. Typiske materialer er "Staybelite Ester 10'', en partielt hydrert kolofoniumester, "Foral Ester", en hydrert kolofoniumtriester og "Neolyne 23", en alkydharpiks, "SR 82'", S<1>? 84", silikonharpikser, sukrosebenzoat, "Velsicol 1-37", en polystyren-olefinkopolymer, "Hydrogenated Piccopale 100", en sterkt forgrenet polyolefin,

"HP 100", hydrert "Piccopale 100", "Piccotex 100", en kopolymer av metylstyren og vinyltoluen, "Piccolastic A-75, A-100 og A-125", alle polysturener, "Piccodiene 2215", en poly.styrenkopolymer, "Araldite 6o60 og 6071", epoksyharpikser, "Amoco 18", en poly-alfa-metylstyren, "ET-693" og "Ambersol ■ ST", fenolformaldehydharpikser, etylcellulose og "Dow C4", et metylfenylsilikon, "M-104", et vanlig syntetisert styren-ko-n-butylmetakryalt, "R5061A", en fenyl-metyl-silikonharpiks, "Epon 1001", en bisfenol-A-epiklorhydrinepok-syharpiks og "PS-2", "PS-3", begge polystyrener, og "ET-693", en fenolformaldehydharpiks og en vanlig syntetisert 80/20 mol-prosent kopolymer av styren og heksylmetakrylat som har en egenviskositet på 0,179 dl/g.

Rent generelt bør det mykgjørbare- eller oppløselige lag være fra 0,5 til 16 mikron tykt og kan være fremstilt ved vilkårlig egnet teknikk. Typiske fremgangsmåter, for fremstilling omfatter dyp-pebelegging, rullbelegging, trekkbelegging eller støpebelegging, idet bedre styring og jevnere resultater oppnås ved dyppe- og rull-belegningsteknikk. Hvis det mykgjørbare lag er tykkere enn 16 mikron, har de fotofølsomme partikler vanskelighet for å migrere til underlaget og resulterer i ujevne bilder med dårlig billedoppløs-ning. Tykkelser under 0,5 mikron gir.ikke tilstrekkelig dybde for partikkelmigreringsavbildning. Tykkere lag krever generelt et høyere ladningspotensial. Generelt har tykkelser fra omkring 1 til 5 mikron vist seg å gi spesielt gode resultater.

Materialet som utgjør laget 13, kan bestå av et vilkårlig egnet uorganisk eller organisk fotofølsomt materiale. Typiske uorganiske materialer selenglass, selenglass legert med arsen, tellur, antimon og vismut, etc, kadmiumsulf id, sinkoksyd, kadmiumsulfose-lemid og mange andre. I US-patentskrift 3.121.006 er angitt en rekke typiske uorganiske pigmenter. Typiske organiske materialer er: "Watchung Red B", et bariumsalt av.1-(4'-mety1-5'-klorazobenzen-2 '-sulfonsyre ) - Z-hydroksy-3-na.f tensyre , C.I. nr. 15865, "Indofast double scarlet toner", et pyrantron-pigment, "Quindo Magenta RV-6803", et kinakridonpigment, kinakridoner som "Monastral Red B", "Cyan Blue, GTMF", betaformen av kobberf talocyanin, CI." Mo. 74160, "Monolite Fast. Blue GS", alfa-formen av metallfri ftalocyanin, C.I.. Ho. 74100, "Diane Blue", 3, 3 ' -metoksy-4., 4 '-di f eny 1-bis (1' '-azo-2''-hydroksy 3 -naf tani lid) C.I. No. 21180, og "Algol G.C.", poly-vinylkarbazol, 1,2,5,6-di(D,D'-difeny1)-tiazolantrakinon, C.I. No. 67300 og X-formen av metallfri ftalocyanin frems'tilt ved fremgangsmåten ifølge fransk patentskrift 1.508.173-

De fotofølsomme. partikler eller laget 13 kan dannes på vilkårlig egnet måte. Typiske fremgangsmåter omfatter vakuumpådampning-, kaskadepåføring av materialet mens det er båret på glasskuler eller andre egnete bærere over det oppløselige lag 12 som er blitt myknet ved hjelp av oppløsningsmiddeldam<p> og/ellér varme, væskefremkallings-teknikk, pulverskyfremkallingsteknikk, ved .oppslemmingsbelegnings-teknikk, eller ganske enkelt dryssing av det lysfølsomme partikkel-materiale over det svakt myknete, oppløselige materiale.

I tillegg til utformingen vist i fig. 1 ka.n. det anvendes ytterligere modifikasjoner av den lagdelte struktur. En slik modifika-sjon omfatter en belagt lagdelt struktur hvori et lag lysfølsomme partikler er "sandv/iched" mellom to eller flere lag mykgjørbart materiale som ligp.er over det ledende underlag. En annen utforming omfatter en binderniddelstruktur'hvori fotofølsomme partikler.er dispergért gjennom hele det mykgjørbare plastlag.

Tykkelsen av partikkellaget og størrelsen av de fotoledende partikler er vanligvis mindre enn en mikron, med partikkelstørrel-sen varierer fra omkring 0,01 til 2,0 mikron. Partikler større enn 2 mikron gir ikke gunstige resultater og viser også en minskning i billeddekkraft sammenliknet med partikler mindre enn 2,0 mikron.

Strukturen eller platen 10 i fig. 1 kan påføres ved jevn elektrostatisk ladning av overflaten med en koronautladningsenhet 14

som illustrert i fig. 2. Den ladete plate eksponeres så av et møn-ster av aktinisk bestråling, slik som lys 15 vist i fig. 3- Billed-bestrålingsmønsteret 15 er illustrert ved et "skravert" lysmønster med en kraftigere eksponering opptredende i den sentrale del av platen, som antydet i fig. 3- Andre måter for dannelse av et fremkallbart, latent bilde kan-også anvendes. Disse omfatter koronautladning i billedform gjennom en maske eller sjablon, ladning med en formet elektrode eller med en stiftmatrise.

Som det vil sees av fig. 4, resulterer fremkallingen av den ladete migreringsavbildningsplate ved kontakt med en oppløsnings-middeldamp 16 i en selektiv migrering av fotofølsomme .partikler i områdene som er truffet av mer overlys enn den som er truffet av mindre lys.

Fremkallingsoppløsningsmidlet 16 kan bestå av en vilkårlig egnet damp hvori det.mykgjørbare, oppløselige lag løses, etterla-tende upåvirket det fotofølsomme materiale i form av det originale bilde. Det eneste krav til oppløsningsmidlet er at det er et opp-løsningsmiddel bare for det mykgjørbare lag, og at det er tilnærmet elektrisk isolerende i den forstand at plastlaget 12 ikke utlades elektrisk før dannelsen av migreringsbildet er fullført. Den maksi-male behandlingstid i oppløsningsmidlet er på ingen måte kritisk all den stund underlaget og det fotofølsomme materiale er valgt slik at det er tilnærmet uoppløselig under fremkallingen. Generelt er noen få sekunders behandling i oppløsningsmiddeldamper mer enn tilstrekkelig til å mykne eller løse den mykgjørbare plast. Typiske oppløaningsmidler er "Freon TMC"', trikloretylen, kloroform, etyl-eter, xylen, dioksan, benzen, toluen, cykloheksan, trikloretan, pen-tan, n-heptan, "Odorless Solvent 3440","Freon 113", n-xylen, karbonte-traklorid, tiofen, difenyleter, p-cymen, cis-2 ,.2-dikloretylen, octa-nol, etylacetat, metyletylketon, etylendiklorid, mety lenk lorid, dikloretylen, trans-1,2-dikloretylen og "Super Maphtolite".

Straks etter dampfremstillingens begynnelse blir hele filmen jevnt blitzeksponert fra en lyskilde 15', som illustrert i fig. 5-Blitzeksponeringen bør være omkring 0,005 til .3 i nt . Innen pr. cm"

i 1/1000 til 1 sekund' under migrerings riden som varierer fra I / .10

til 10 sekunder. Biitzeksponeringen'bør'skje'fra'1/lOO til 10 se- " ' kunder etter dampfremkallingens begynnelse. Som vist i fig. 5 styres blitzen slik'at migreringspartiklene har nådd tilnærmet'ned til underlaget, mens partiklene som bare har vært utsatt for bakgrunns-bestråling bare har migrert i en liten dybde. Ved å styre blitzen slik at den virker hurtigere, soni illustrert i fig. 4, kan migreringen av partiklene stoppes i hvilket som helst punkt, for eksempel midtveis mellom plastlagets overflate og'grense-flaten med underlaget..

Por å sikre nøyaktig styring kan det anvendes tidsréleer og/ eller fotoceller for å styre dannelsen av migreringsbildet ved styrt lyseksponering under fremkallingen.

De følgende eksempler forklarer spesielt den foreliggende oppfinnelsen med hensyn til en fremgangsmåte for fremkalling av et bilde på et,ark av migreringsavbildningsmateriale, hvori blitzeksponering utføres under fremkallingstrinnet. Deler- og prosenter i beskrivelse, eksempler og krav er vektsdeler o.g vektsprosenter med mindre annet er angitt. De nedenfor gjengitte eksempler er ment å illustrere forskjellige foretrukne utførels-esformer ved avbildning av en avbildningsstruktur i vori migreringen av de fotofølsomme partikler omhyggelig styres og avsluttes ved det ønskete tidspunkt.

Eksempel I..

En avbildningsplate eller film slik som illustrert i fig. 1

ble fremstilt ved først å .lage-en haldning av. 20 vektsprosent "Staybelite Ester 10" (en 50% .hydrert glycerolkolofoniumester løst i toluen. Under anvendelse av en gravyrrull nie blandingen rullbelagt på én 0,07-6 mm "Mylar"-polyesterfilm som hadde et" tynt, halv-gjennomsiktig aluminiumbelegg. Belegget, ble påført slik at når det-' var luftt.ørket i 2 timer for fordampning av toluenet, ' fikk man en avbildningsplate som besto av et 2 mikrons lag av "Staybelite Ester" på aluminisert "Mylar". Et tynt lag .partikkelformet selenglass, omkring 0,5 mikron tykt, ble så påført ,"'Staybelite"-overflaten ved' vakuumpådampning under anvendelse av fremgangsmåten beskrevet' i fransk patentskrift nr.. 1.466.349-

Eksempel II>

Det ble fremstilt en avbildningsplate ved fremgangsmåten ifølge eksempel 1, men hvori "Staybélite"-esteren-var erstattet med en 20$ blanding av 80/20 mblprosent kopolymer.av styren og heksylmetakrylat oppløst i toluen. Den resulterende plate besto av et tynt partikkelformet selenglasslag ca. 0,5 mikron tykt avsatt på

den øvre overflate av plastlaget som var anbragt på et 0,076 mm tykt aluminisert "Mylar"-underlag.

Eksempel III.

En strimmel aluminisert "Mylar" bestående av et 75 mikron tykt

lag "Mylar" belagt med et submikronlag aluminium som hadde et 2 mi-

krons rullbelagt belegg av mykgjørbart "Staybelite"-plast ble fes-

tet til bunnen av en rektangulær 5 x' 15 x 10 cm messingbeholder. Beholderen ble .rotert om sin horisontale akse og kaskadebehandlet med

en fremkallerblanding av 0,03 gram "Phodamine B" pr. 8 gram sinkok-

syd og 50 gram 50 mikrons diameter glasskuler. Fremkallingsmateri-,

alet som besto avbærekuler og sinkoksydpartikler ble rullet over den aluminiserte "Mylar"-strimmel holdt i bunnen av beholderen un-

der 10 omdreininger av denne. Strimmelen ble fjernét fra beholderen og oppvarmet til 80°C i to minutter, igjen festet i beholderen og kaskadebehandlet påny. Denne syklus ble gjentatt 6 ganger, hvorved et sinkoksydlag dannet seg med sinkoksydpartiklené dispergért om-

trent ned gjennom den øvre del av den mykgjørbare "Staybelite"-

plast.

Eksempel IV.

Avbildmingsfilmen fremstilt i eksempel I ble avbildet som

følger: Filmen ble jevnt ladet ved hjelp av en koronautladningsinn-re.tning, slik som beskrevet i US-patentskrift 2.588.699, til et po-, sitivt potensial på omkring 70 volt. Den ladete film ble'så eksponert av et optisk bilde med energien i de belyste områder ca..0,005 int.. lumen/cm / sek. ved hjelp av en wolframlampe, hvilket resulterte i dannelsen av et latent bilde i de belyste områder. Det latente bilde ble fremkalt ved å utsette filmen, for cyklofreksandamper som resul-

terte i migrering av de belyste fotofølsomme selenpartikler i.den

.myknete plast mot underlaget. Ca. 1 sekund etter at filmen var- blitt utsatt for oppløsningsmiddeldampene ble filmen jevnt eksponert av et blitzlys pa ca.. 3 m. t. lumen/cm 2.i et halvt sekund. Dampbehand-

lingen ble fullført på en totaltid av ca.- 3 sekunder. Den jevne blitzeksponering avsluttet øyeblikkelig partikkelmigreringen både i de avbildete (eksponerte) og ikke-aybildete områder."

Eksempel V.

Filmen fremstilt som i' eksempel II ble avbildet ved " fremgangsmåten ifølge eksempel IV under dannelse av et rnigreringsbilde som hadde styrt partikkelmigrering.

Eksempel VI.

Filmen fremstilt som i eksempel III ble avbildet ved fremgangsmåten ifølge eksempel IV under anvendelse av negativ spenning på omkring 60 volt. Et rnigreringsbilde som hadde styrt partikkelmigrering ble dannet ved denne teknikk.

Eksempel VII.

En film fremstilt ifølge eksempel II ble avbildet som følger: Filmen ble ladet til et positivt potensial på omkring 120 volt og eksponert gjennom en film som hadde trinnvis økende dekkraft på 0,3, frembringende eksponeringer på fra 0,0001 til 0,01 int. lu-men/cm 2/sek. Filmen ble så utsatt for trikloretandamper i 10 sekunder. Det ferdige bilde viste seg i overføring som et farge-bilde, som varierte fra oransje ved 0,0001 mt. lumen/cm 2/sek,

lys blå ved 0,0004 int. lumen/cm 2/sek. til mørk blå ved 0,001 til 0,1 mt. lumen/cm2 ,/sek.'

Eksempel VIII.

En film fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel II ble avbildet ved fremgangsmåten ifølge eksempel VII med det ytterligere trinn å blitzeksponere et halvt sekund etter begynt dampfremkal-ling. Blitzintensiteten var .6 int. lumen/cm 2/sek. med en varighet av fra § til 9 sekunder. Sammenliknet med bildet fra eksempel VII, som var et bilde fremstilt uten blitzeksponering, hadde bildet i foreliggende eksempel forbedret kontrast og filmfølsomhetsattenu-asjon med en faktor på 10, slik at. det oransje område var 0,001 int. lumen/cm 2 /sek., det lyseblå område 0,004 int. lumen/cm 2/sek og det mørkeblå område.0,01 int. lumen/cm 2/sek. Ved bruken av blitzeksponering resulterte styringen av partikkelmigreringen i en styring av filmfølsomheten etter dannelsen av det latente bilde. I tillegg hertil var fremkallingstiden merkbart redusert.

Eksempel IX.

En avb i.Idningsf ilm som. besto av et 4 mikrons bindemiddel-lag med X -ftalocyaninpartikler av submikron størrelse dispergért i "Piocotex 100"-plast på et 0,076 mm "Mylar"-Dolyesterunderlag av den type r;orn er beskrevet i. fransk patentskrift 1.561.711 ble avbildet 'som f'ø]ger: Filmen ble ladet til et positivt potensial på 4.000 volt under anvendelse av en "Corotron" oe; en ledende bak-grunnsplate, og eksponert gjennom en positiv film med en intensitet på 0,0005 int.lumen/cm 2/sek. filmen ble utsatt for triklor-etylendamper i 2 sekunder. En blitzeksponering på 0,5 int.lumen i 1/10 sekund ble så foretatt et halvt sekund etterat filmen var blitt utsatt for dampen. Etter dampfremkallingen ble filmen med migreringsbildet dyppet i flytende trikloretylen i 2 sekunder hvorved avbildningspartiklene ble igjen på underlaget bare i de eksponerte områder. Det flytende oppløsningsmiddel tjente til å fjerne "Piccotex"-bindemidlet og ikke-migrerte fotofølsomme partikler slik at det migrerte bilde på underlaget ble gjort synlig.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for migreringsavbildning, omfattende følgende trinn: a) frembringelse av en fotofølsom avbildningsstruktur som består av et underlag og over dette et belegg av mykgjørbart materiale som inneholder et partikkelformet materiale, idet det myk-gjørbare og/eller det partikkelformete materiale omfatter et elektrostatisk fotofølsomt materiale, b) dannelse av et latent bilde på strukturen, og c) fremkalling av det latente bilde til dannelse av et bilde ved selektiv migrering av det partikkelformete materiale i billedform, karakterisert ved at d) migreringen avsluttes ved på et tidspunkt etter begyn-neåsen av trinn c) å eksponere belegget for en bestråling som er aktinisk overfor det elektrostatisk fotofølsomme materiale og har tilstrekkelig intensitet til å avslutte migreringen før denne ellers ville vært avsluttet.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at eksponeringen begynner ved et tidspunkt fra 1/100 til 10 sekunder etter fremkallingens begynnelse.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller ?, karakterisert ved at eksponeringen har en størrelse av fra 0,005 til 3 int. lumen/cm'/sek fra 1/1000 til 1 sekund. i