NO126665B - - Google Patents

Description

Roterende forbrenningsmotor.

Foreliggende oppfinnelse angår roterende forbrenningsmotorer, særlig slike

motorer som omfatter en sentral forbrenningsrotor, anordnet mellom to arbeidsrotorer som er forsynt med roterende stempler og dreier seg i sylindiske lagrer av en slik diameter at der finnes en liten klaring mellom lagerets innervegg og stemplenes topper, og eventuelt to avtetningsrotorer som tjener til tett å atskille innløps- og ekshauståpningene.

Anordning av de roterende motorer

ifølge oppfinnelsen vil i det følgende for enkelhets skyld beskrives under henvisning til det på fig. 1 viste utførelseseksempel, men det vil forstås at alle andre typer av roterende motorer hvis funksjonerings-prinsipp er det samme, så som f. eks. de som er vist på fig. 5 eller på fig. 6, faller innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse.

Den ekesmpelvis på fig. 1 viste motor omfatter følgende elementer: 1) En sentral forbrenningsrotor R med to utsparinger med knapphullsform K3 og Kt i hvilke forbrenningskammeret O av rotoren direkte munner ut.

I det på fig. 1 viste tilfelle har man gitt forbrenningskammeret i et på rotorens akser perpendikulært plan en profil som i det vesentlige har form av en flat rombe anordnet på en slik måte at forbrenningskammeret vesentlig munner ut på sidene av de knapphullformede utsparinger K3 og Kt hvor under rotasjonen av arbeidsrotorer plaserer seg de sider av stemplene på hvilke ekspansjon skal finne sted.

Profilene av forbrenningskammeret i det gjennom aksen av den sentrale rotor passerende plan og spesielt profilen som svarer til fig. 3, velges avhengig av det ønskede kompresjonsforhold. Hvis man således ønsker å få et høyere kompresjonsforhold, er det tilstrekkelig å minske bredden m n av kompresjonskammeret i nærheten av rotorens akse (fig. 3 og 4). Like-dan, desto flatere profilen er av forbrenningskammeret i et på rotorens akser perpendikulært plan, (f. eks. i rombeform), desto høyere er kompresjonsforholdet når alle andre faktorer forblir uforandret. 2) To arbeidsrotorer Ti og T2 som hver omfatter to roterende stempler Pi og P2 for rotoren Ti og P3 og P-t for rotoren T2.

Formen og profilen av stempler av arbeidsrotorer velges slik at man under deres passering får i de tilsvarende utsparinger en best mulig tetning mellom gassene som befinner seg på begge sider av stemplene.

Hvert av de mellom arbeidsrotorene og deres lager liggende rom danner et kammer som omfatter to ved de tilstøtende rotorer (den sentrale rotor R og en av avtetningsrotorer) avgrensete deler, og hver av de deler av disse kammere hvor en innløpsåpning munner ut, vil i det føl-gende betegnes som innløpskammer, mens hver av de deler hvor en ekshauståpning munner ut, vil i det følgende betegnes som ekspansjonskammer. På fig. 1 betegner Ci og C3 innløpskammere og C2 og d ekspansjonskammere. 3) To avtetningsrotorer Si og S2 som tett atskiller innløpskammere fra ekspansjonskammere og særlig hindrer direkte passering av innløpsgasser i ekshaustut-løpet. For å hindre at en viss mengde inn-løpsgasser kan passere i ekshaustutløpet gjennom en av utsparingene Ki og K2 (i tilfelle av rotoren Si) eller K5 og K8 (i tilfelle av rotoren S2) munner innløpsåpnin-gen Ai og A2 i innløpskammere Ci og C3 ut på det stedet hvor et av stemplene ville befinne seg hvis forbindelse mellom den tilsvarende utsparing og innløpskammeret i samme øyeblikk ville opphøre. En slik anordning ville imidlertid kunne forårsake en trykkminsking i den del av innløpskam-meret som ligger mellom avtetningsrotoren og innløpsåpningen og i utsparingen av avtetningsrotoren.

For å unngå denne trykkminsking som har sin årsak i at en av tennene i arbeidsrotoren beveger seg i denne del av inn-løpskammeret, hvilken trykkminsking ville øke motorens koplingsmotstand, kan man anordne en kanal som bringer til atmosfæretrykk utsparingen og dermed den ovenfor nevnte del av innløpskammeret som forblir i forbindelse med utsparingen inntil arbeidsmotorens vinge passerer inn-løpsåpningen. Slike kanaler qi og q2 er vist på fig. 5. 4) To ekspansjonskanaler Q2 og Q<t som tillater at gassenes ekspansjon fortsetter når utsparingene i den sentrale forbrenningsrotor på grunn av rotasjonen av rotorer ikke lenger står i forbindelse med ekspansjonskammere. Disse kanaler er konstruert således at de tillater å oppnå en maksimal ekspansjonsbane og samtidig en effektiv spyling av de gasser som befinner seg i utsparingene, forbrenningskammeret og eventuelt i kanalene og ekspansjonskamrene.

Da spyling utføres ved hjelp av en del av de gasser som skal tjene til matning av forbrenningskammeret, er det fordelaktig, når forbrenningskammeret direkte mates med en brennbar blanding innført gjennom innløpsåpningene Ai og A2, å begrense spyling til forbrenningskammeret og til utsparingene.

I et slikt tilfelle gis en av vinkelavstander ab og cd som atskiller enden av hver ekspansjonskanal fra grensen av det tilsvarende innløpskammer, (idet disse av-stander regnes i forhold til aksen av rotoren R), fortrinnsvis en størrelse som er lik vinkelavstanden (også regnet i forhold til aksen av rotoren R) som i et på rotorenes akser perpendikulært plan atskiller de to ender pi og ki (eller P2 og k2) av de utsparinger av rotoren R som ligger på dens ytre omkrets, mens den annen vinkelavstand (ab eller cd) gjøres litt mindre enn den foran nevnte. Denne anordning tillater en likestrøms-spyling av forbrenningskammeret og samtidig en spyling av utsparingene som vist ved piler på fig. 1A som viser gassens strømningsforløp. Forholdet mellom vinkelavstanden piki = p2k2 som svarer til bredden av utsparinger K3 og K* på rotorens R periferi og den av de to vinkelavstander ab og cd som er mindre enn den, velges på en måte som tillater et kompromiss mellom behovet for tilstrekkelig spyling av de brente gasser i utsparingene og forbrenningskammeret og nødvendigheten for å hindre tap av forbrenningsgasser. I tilfelle hvor brennstoff innmates gjennom åpningene Ai og A2, kan det være av inter-esse å utvide eventuelt spyling på ekspansjonskammere C2 og C4. Man må da gjøre hver av de vinkelavstander ab og cd (i forhold til aksen av rotoren R) litt mindre enn vinkelavstanden mellom endene p og k av utsparingene. Spyling av utsparingene og av ekspansjonskamrene finner da sted i et tidsrom som svarer til en om-dreining av rotoren R i en vinkel lik for-skjellen mellom vinkelavstandene pk og ab (tilfelle vist på fig. 1). Da en av vinkelavstander ab og cd (f. eks. ab på fig. 1) er gjort større enn den annen vinkelavstand (cd på fig. 1) avbrytes hver direkte forbindelse mellom kammeret Ci og ekspansjonskanalen Qi når enden P2 av utsparingen Ki passerer forbi punktet b, men da vinkelavstanden cd er mindre enn vinkelavstanden ab, vil innløpsgassene som er komprimert av stemplet P2 i en kort tid spyle forbrenningskammeret og fortrenge de brente gasser som befinner seg i dette kammer i retning av ekspansjonskanalen Q2, ekspansjonskammeret C2 og ekshaust-utløpet Ei inntil det øyeblikk hvor enden Pi av utsparingen K3 passerer forbi punktet c og avbryter hver forbindelse mellom innløpskammeret Cs og ekspansjonskanalen Q2. Der finner således suksessivt sted to slags spylinger: 1) En første spyling av utsparinger, ekspansjonskanaler og ekspansjonskammere ved at en del av de komprimerte gasser i kammere Ci og Cu, henholdsvis i utsparingene Ki og K3, i ekspansjonskanal-ene Q* og Q2 og deretter i ekspansjonskammere d og C2 passerer helt til ekshauståpningene E2 og Ei. 2) En annen spyling ved at de komprimerte gasser i kammeret Ci passerer i forbrenningskammeret O og utsparing K31 hvor de møter gassene som kommer fra kammeret C3 og evakueres sammen med disse gasser gjennom ekspansjonskanalen Q2, ekspansjonskammeret C2 og ekshaust-utløpet Ei.

Forholdet mellom vinkelavstandene cd og ab og vinkelavstanden piki = p2k2 som svarer til bredden av de knapphullformede utsparinger K3 og Kt på periferien av rotoren R velges på en slik måte at det skaf-fes et kompromiss mellom behovet for tilstrekkelig spyling av de brente gasser og nødvendigheten av å unngå for store tap av forbrenningsgasser. 5) Et system av riller på rotorens sylindriske deler.

En tett atskillelse mellom innløpskam-mere og ekspansjonskamrene oppnåes ved å anordne på de sylindriske deler av de forskjellige rotorer (unntatt de steder hvor er anbrakt stemplene og utsparingene) en serie av fine riller som overlapper rillene i andre rotorer med en viss klaring og som danner, med disse riller, et system av skillevegger, hvorved der fåes en slags la-byrint som bevirker turbulens i gassene ved under deres passering å forårsake store ladningstap. Derved får man en god tetning mellom rotorene uten at disse rotorer behøver å være i kontakt med hverandre og således uten at det forekommer noen friksjon som krever anvendelse av smøremidler.

Dette rillesystem skal dog ikke i noe tilfelle spille rollen av et tannhjulsystem, fordi et visst fritt rom (i labyrintform) , bør eksistere mellom rotorene.

For å begrense mest mulig lekkasjer kan det være fordelaktig å gi disse riller en transversalt hellende profil i forhold til aksen av den tilsvarende rotor, idet denne helling velges således for rotorene Ti og T2 at gassene som befinner seg mellom rillene, kan føres tilbake mot innløps-kamrene.

Fig. 1 og 5 viser i et på rotorenes akser perpendikulært plan profilen av disse riller, men størrelsen av de små tenner som danner ,denne profil, er betydelig overdre-vet i forhold til størrelsen av rotorene for bedre å vise måten på hvilken rillene overlapper hverandre. 6) Et system av fine riller på toppen av stemplene. For å forsterke tettheten mellom gassene som befinner seg på begge sider av hvert stempel, kan det være fordelaktig å anordne også fine riller på toppen av stemplene. Disse riller bevirker turbulens i gassene og begrenser betydelig lekkasjer uten at det finner sted noen kontakt mellom toppen av stemplene og innerveggen av lageret av arbeidsrotorene. 7) Et system av ytre tannhjulsverk. Da riller med hvilke er forsynt de sylindriske deler av rotorene, bare tjener til å skire tettheten og ikke skal yte noe arbeid, sikres synkronisering av bevegelser av de forskjellige rotorer ved hjelp av ytre tannhjulsverk.

Virkemåten av motorer ifølge oppfinnelsen beskrives eksempelvis i det følgende under henvisning til fig. 1 under forutset-ning av at det gjelder matning med en brennbar blanding.

Etter at den sentrale rotor R er satt i bevegelse, f. eks. mot uriviserens retning (fig. 1) ved hjelp av en liten hjelpemotor, dreier seg arbeidsrotorene Ti og T2 samtidig i urviserens retning (drift ved hjelp av ytre tannhjulsverk) og stemplene P2 og Ps ved å forskyve seg suger inn de brennbare gasser i innløpskammere Ci og C3 gjennom åpningene Ai og A2. Etter at stemplene P2 og Ps samtidig er passert i utsparingene Kt og henholdsvis Ks, blir den brennbare blanding innestengt i inn-løpskammere Ci og Cs og etter at stemplene Pi og Pt har passert åpningene Ai og A2, komprimerer de mellom hverandre og ytterveggen av den sentrale forbrenningsrotor R den brennbare blanding, idet de samtidig suger inn bak seg en ny mengde av den brennbare blanding. Den tidligere innførte brennbare blanding blir fortsatt komprimert mellom stemplene Pi og Pt og ytterveggen av rotoren R inntil utsparingene Ks og Kt bringer i forbindelse kammeret Ci og henholdsvis Cs med ekspan-sjonskanalene Qt og Q2. En del av de komprimerte innløpsgasser vil da fortrenge de restgasser som ennå er til stede etter den forangående forbrenning i utsparingene, ekspansjonskanaler og ekspansjonskammere i retning av ekshaustutløpet, idet stemplene P2 og P3 da inntar en slik stilling at de avdekker ekshauståpningene og derved skaffer en direkte forbindelse mellom ekspansjons- og ekshaustkammere når utsparinger K3 og Kt kommer i forbindelse med innløpskammere Ci og C3.

I det øyeblikk hvor forbindelse mellom utsparingene Ks i ekspansjonskanalen Qt avbrytes, fordriver en del av de i kammeret Ci komprimerte gasser de restgasser som ennå finnes i forbrenningskammeret O og evakuerer dem gjennom ekspansjonskanalen Q2, ekspansjonskammeret C2 og ekshaustutløpet Ei fordi forbindelse mellom utsparingen Kt og ekspansjonskanalen Q2 varer ennå en kort tid.

Når sistnevnte forbindelse avbrytes, samler seg opp de gasser som befinner seg i kamrenes Cl og Ca «kompresjons-partier» i forbrenningskammeret hvor de progres-sivt komprimeres.

Virkemåten er analog i tilfellet av fig. 1 A, dog er spylingen begrenset til forbrenningskammeret og til utsparingene.

Forbrenningskammeret antennes så ved hjelp av f. eks. en tennplugg med en viss fortenning, slik at gassene, når deres maksimale trykk når stemplene Pi og P4, trenger fullstendig inn i utsparingen Ku og henholdsvis Kt. Deretter finner sted en ekspansjon av gasser, til å begynne med direkte gjennom utsparingene, og derpå indirekte ved hjelp av ekspansjonskanaler Q4 og Q2, og driver stemplene Pi og Pi inntil disse stempler avdekker ekshauståpningene Ei og E2. Stemplene Pi og P4 fordriver samtidig gjennom ekshaustutlø-pet de brente gasser som ennå er til stede i ekspansjonskammere C2 og C4 etter den forutgående forbrenning.

Under ekspansjonen av gassene på stemplene Pi og P4, komprimerer stemplene P2 og P3 mellom hverandre og ytterveggen av den sentrale rotor R de gasser som av stempler Pi og P4 tidligere ble suget inn i innløpskammere Ci og Ca. Disse komprimerte gasser tjener til dels til spyling av utsparinger, forbrenningskammeret og eventuelt kanaler i ekspansjonskammeret og til dels til matning av brennbare gasser i forbrenningskammeret. Gassene komprimeres i sistnevnte kammer og antennes f. eks. ved hjelp av en tennplugg på en slik måte at de når den maksimale kompre-sjonsgrad når stemplene P2 og P3, trenger inn mest mulig fullstendig i de tilsvarende utsparinger Ki og Ks av den sentrale rotor R (stilling av det øvre dødpunkt). Ekspansjon finner så sted og syklusen gjentar seg på identisk måte.

Motorer ifølge oppfinnelsen funksjo-nerer på identisk måte når tenningen skjer ved kompresjon. Det er da tilstrekkelig å innføre luft eller hvilket som helst brennstoff gjennom innløpsåpningene Al og A2, og å erstatte tennpluggen med en injektor.

Avkjøling av statoren og rotorer kan skje ved hjelp av en sirkulasjon av kjøle-fluidum (betegnet på de forskjellige figu-rer med henvisningstall Fr). Avkjøling av rotorer kan spesielt skje ved hjelp av aksial innføring av en kjølevæske under trykk og sirkulasjon av denne væske i det indre av disse rotorer. Da det av forbrenningskammeret i den sentrale rotor opp-tatte rom er forholdsvis lite, har kjølevæs-ken til disposisjon et tilstrekkelig gjen-nomgangstverrsnitt for å sikre en effektiv avkjøling av forbrenningskammeret.

Motorer ifølge foreliggende oppfinnelse har følgende fordeler sammenlignet med de inntil nå kjente motorer: 1. Meget enkel fabrikasjon og funksjonering. 2. Perfekt utbalansering av de bevege-lige deler (rotorer) og av kompresjons-og ekspansjonskrefter. Dette tillater å begrense vibrasjonene ytterligere. 3. Lett avkjøling og meget begrenset ut-videlse av forbrenningsrotoren. Dette tillater å redusere til et minimum klaring ved kold temperatur mellom rotorene og følgelig gasslekkasjer. 4. Mulighet til praktisk talt etter ønske å bestemme kompresjonsforhold ved å variere volumet av forbrenningskammeret i den sentrale rotor.

5. Tilfredsstillende ekspansjonsbane.

6. Stor masseeffekt.

7. Meget effektiv spyling av de brente gasser, særlig i forbrenningskammeret gjennom hvilket disse gasser passerer. 8. Mulig funksjonering ved meget høye hastigheter. Dette er mulig på grunn av at gassene direkte trenger inn i forbrenningskammeret og på grunn av deres direkte ekspansjon uten vesentlig minsking av hastigheten, hvilket er tilfelle ved de retningsforandringer av gass-strømninger som forekommer under kompresjonen og ekspansjonen og forårsaker en viss laminering av veg-gene gjennom gasser. 9. En maksimal utnyttelse av ekspansjonskrefter på grunn av at gasseks-pansjonen alltid finner sted på den samme side av hvert stempel like etter det øvre dødpunkt er nådd og på grunn av at den alltid fortsetter ennå en viss tid på den samme side av stemplet under hele ekspansjonsforløpet. 10. Funksjonering uten ventiler og praktisk talt uten smøring.

Selv om virkemåten av motorer ifølge oppfinnelsen for enkelhets skyld er beskre-vet for en motor hvis arbeidsrotorer omfatter to stempler, må det bemerkes at innenfor rammen for oppfinnelsen faller også alle andre motorer med roterende bevegelse hvis funksjonering har de samme karakteristiske kjennetegn, slik som f. eks. de som er vist i skjemaet på fig. 5 (arbeidsrotorer som hver har tre stempler) eller de som har et annet antall av rotorer, men omfatter en forbrenningsrotor anordnet mellom to arbeidsrotorer, eller endelig de som omfatter en forbrenningsrotor med e mere enn et par utsparinger og hvor utsparingene av hvert par er innbyrdes for- 1 bundet ved et forbrenningskammer og de i forskjellige forbrenningskammere av for- l brenningsrotoren ikke står i innbyrdes forbindelse.

Således viser fig. 6 en slik motor med

roterende bevegelse, omfattende en sentral forbrenningsrotor med en diameter som er i to ganger større enn diameteren av andre rotorer og forsynt med 4 utsparinger som 1 befinner seg i regelmessig innbyrdes avstand av 90° på periferien av forbrenningsrotoren, idet de diametralt motsatte utsparinger er forbundet med hverandre ved hjelp av et forbrenningskammer med meget flat rombeform. Der finnes således 2 forbrenningskammere i forbrenningsrotoren, og disse to kammere står ikke i innbyrdes forbindelse, og deres tverrsnitt i et

plan som passerer gjennom aksen av den sentrale rotor, overlapper fortrinnsvis hverandre, som dette kan sees av det på fig. 7 viste snitt.

Arbeidsrotorer og avtetningsrotorer har alle den samme diameter. Kjøleflui-dum kan føres inn og ut aksialt fra disse rotorer, mens det ikke kan komme inn og forlate forbrenningsrotoren hvis man ønsker å gi de anvendte antenningsmidler (tennplugger eller injektorer) en aksial stilling. Da det finnes to forbrenningskammere som ligger ovenpå hverandre, må i dette tilfelle den sentrale del av hver tverr-flate av rotoren tas i bruk for å anordne en tennplugg eller en injektor. Innføring og evakuering av kjølefluidum kan da fordelaktig foretas gjennom de ringformede åpninger som omgir det sted på forbrenningsrotorens tverrflater hvor tennpluggen eller injektoren er anbrakt.

I det på fig. 6 viste tilfelle er det også anordnet to kanaler for spyling av utsparinger og forbrenningskammere, hvilke kanaler er anordnet på hver side av forbrenningsrotoren, dvs. en kanal for innføring av spylegasser Lt og en tilsvarende evaku-eringskanal Lo.

Disse kanaler (tilfellet vist på fig. 6)

er fortrinnsvis anordnet således at de nær-mest liggende ender av en slik kanal og en i nærheten liggende ekspansjonskanal befinner seg i en avstand som er litt mindre enn den periferiske bredde av utsparinger i forbrenningsrotoren. Dette gir den fordel at det er mulig å spyle en av ekspansjons-kanalene når en utsparing for en kort tid setter i forbindelse innløpskanalen for spylegasser med den i nærheten liggende ekspansjonskanal og gjør det lettere å evaku-

ere de brente gasser som finner i den an-Ire ekspansjonskanal ved å bringe denne canal for en kort tid til atmosfæretrykk lår en utsparing i forbrenningsrotoren Dringer nevnte ekspansjonskanal i forbin-ielse med ekshauståpningen for spylegasser.

En retningsforandring av strømmen iv spylegasser kan alternativt gjøre det mulig å spyle suksessivt hver ekspansjons-sanal, idet den andre kanal helt enkelt oringes til atmosfæretrykk.

Det må også bemerkes at man ved de forskjellige typer av motorer ifølge oppfinnelsen kan erstatte hver ekspansjonskanal med flere kanaler som i det vesentlige er anordnet på samme måte i et på rotorenes akser perpendikulært plan, men som ligger i forskjellige høyder, hvilket eventuelt tillater en bedre fordeling av ekspansjonskrefter på stemplene av arbeidsrotorene.

Det må også bemerkes at det i almin-nelighet er mulig å variere de respektive dimensjoner av de forskjellige rotorer, idet dette fortrinnsvis skjer på en slik måte at de ruller på hinannen uten å gli. Dette krever at forholdet mellom diametrene av hver av de to arbeidsrotorer til diameteren av forbrenningsrotoren som befinner seg mellom disse rotorer, er likt forholdet mellom antallet av stempler i disse arbeidsrotorer til antallet av utsparinger i forbrenningsrotoren. Stemplene og utsparingene kan også gis en ønsket størrelse for å oppnå en virkemåte som gir de beste resul-tater.

Claims (14)

1. Roterende forbrenningsmotor, karakterisert ved at den omfatter en sentral forbrenningsrotor (R), forsynt med i det minste et par utsparinger (Ks, Kt), og hvor de to utsparinger av hvert par er direkte forbundet ved hjelp av minst et i det indre av nevnte rotor liggende forbrenningskammer (O), to arbeidsrotorer (stempelroto-rer) (Tr, T2), som ligger ved siden av den sentrale rotor og samvirker med den, idet hver av disse rotorer er forsynt med i det minste to roterende stempler (Pi, P2 og P3, P.t) og koaksialt anordnet i et rom av en slik størrelse at det bare finnes en liten klaring mellom toppen av stemplene og innerveggen av nevnte rom, og hvor den fortrinnsvis sylindriske overflate av disse rotorer (R, Ti, T2) er forsynt med et system av riller som med rillene på de andre rotorer danner en avtetningslabyrint, og hvor det rirtgformete rom mellom hver

arbeidsrotor og innerveggen av det rom hvor den er lagret, er oppdelt i to kamre som til dels er avgrenset av avtetningslaby-rinten dannet mellom rillene på den sentrale forbrenningsrotor (O) og rillene på arbeidsrotorene (Ti, T2) og til dels av av-tetningslabyrinten dannet mellom rillene av arbeidsrotorene (Ti, T2) og rillene av en tilstøtende avtetningsrotor (Si, S2) som er forsynt med i det minste to utsparinger (K1K2, KbKo) gjennom hvilke stemplene (P1P2, PaPé) på abeidsrotoren skal passere, idet hver av disse kamre er i nærheten av avtetningsrotoren som adskiller dem, og forsynt med en innløps- (Ai, A2) eller ekshauståpning (El, E2), idet kamret (Ci, C3) i hvilket innløpsåpningen munner ut, tjener som innløp og til kompresjon, og det kammer hvor ekshauståpningen munner ut, tjener som ekspansjon og ekshaust.

2. Roterende forbrenningsmotor som angitt i påstand 1, karakterisert ved at hver av de to ekspansjonskanaler (Q2, Qi) setter et ekspansjons-ekshaust-kammer (C2, Ci) i forbindelse med det rom, hvor den sentrale forbrenningsrotor er lagret, og ved at kanalene (Q2, Qi) munner ut i nevnte rom på samme side av ekspansjonskammeret i forhold til aksen av den sentrale rotor og på et slikt sted at ekspansjon av gassene ved hjelp av nevnte kanal kan fortsette inntil det tilsvarende ekspansjonskammer bringes i forbindelse med ekshauståpningen, dvs. inntil stemplet på hvilket ekspansjonen finner sted, avdekker ekshauståpningen.

3. Roterende forbrenningsmotor som angitt i påstand 2, karakterisert ved at den omfatter 5 rotorer med samme diameter hvor hver av de to arbeidsrotorer (Ti, T2) samvirker med den mellomliggende forbrenningsrotor (R) og med en avtetningsrotor som er anordnet i forhold til aksen av nevnte arbeidsrotor (S1S2) på motsatt side som forbrenningsrotoren, idet den sentrale forbrenningsrotor (R) omfatter to diametralt motsatte utsparinger (K3, Kt) som er forbundet ved hjelp av et forbrenningskammer (O), og hvor hver av arbeidsrotorene omfatter to diametralt motsatte stempler (Pi, P2 og Ps, Pi) og hver av avtetningsrotorene (S1S2) likeledes omfatter to diametralt motsatte utsparinger (Ki K2 og KsKe), idet utformningen av stempler og av utsparinger gjensidig avpasset slik at det oppnås en tett adskillelse av gasser som befinner seg på hver side av stemplene når disse stempler trenger inn i de tilsvarende utsparinger.

4. Roterende motor som angitt i på- stand 3, karakterisert ved at vinkelavstan dene (a, b og c, d) er like store eller litt mindre enn vinkelavstander (kipi og k2P2) av fordypningene (Ks og Kt) i rotoren (R), idet alle vinkelavstander regnes i forhold til aksen (O) av den sentrale rotor (R).

5. Roterende motor som angitt i påstand 4,, karakterisert ved at en av vinkelavstandene (a, b eller c, d) er like stor som avstandene (ki pt og k2P2), mens den andre vinkelavstand (c, d eller a, b) er litt mindre enn den første avstand.

6. Roterende motor som angitt i påstand 4, karakterisert ved at de to vinkelavstander (a, b og c, d) er innbyrdes forskjellige, mens hver av dem er litt mindre enn avstandene (kipi og k>p2).

7. Roterende forbrenningsmotor som angitt i påstand 1, karakterisert ved at hvert forbrenningskammer (O) har en slik form at dets profil i et på rotorenes akser perpendikulært plan er i det vesentlige rombeformet.

8. Roterende forbrenningsmotor som angitt i påstand 1, karakterisert ved at hvert forbrenningskammer (O) munner ut i hver av de to ved hjelp av dette kammer forbundete utsparinger (K3, Kt) på et sted hvor sidene av de stempler på hvilke ekspansjonen skal finne sted, plaserer seg under rotasjonen av arbeidsrotorene.

9. Roterende forbrenningsmotor som angitt i påstand 2, karakterisert ved at den omfatter 5 rotorer (se fig. 6) av hvilke en sentral forbrenningsrotor omfatter to par utsparinger (K3K5, KtK0), som er anordnet i regelmessig avstand på periferien av nevnte rotor, idet de to utsparinger ved hvert par er anbrakt diametralt motsatt og er forbundet med hverandre ved hjelp av et forbrenningskammer (O) og idet de to forbrenningskamre ikke befinner seg i forbindelse med hverandre, to arbeidsrotorer med en diameter som er lik halvparten av diameteren av den sentrale forbrenningsrotor, idet hver av arbeidsrotorene er anordnet på hver sin side av sistnevnte forbrenningsrotor og samvirker med den sentrale rotor ved hjelp av to roterende stempler (P1P2, P3P4) og er anordnet på periferien av denne rotor og er anbrakt diametralt motsatt hverandre og videre omfattende to avtetningsrotorer med en diameter som er lik diameteren av de til de tilstøtende arbeidsrotorer og som hver er forsynt med to diametrale anbrakte utsparinger som samvirker med stemplene på arbeidsrotoren.

10. Roterende forbrenningsmotor som angitt i påstand 2 og 8, karakterisert ved at den omfatter også en spylekanal og en ekshaustkanal for spylegasser, hvilke kanaler er anordnet på hver sin side av den sentrale forbrenningsmotor på et slikt sted at de nærmeste ender av disse kanaler og av de på den samme side liggende ekspansjonskanaler er adskilt ved en vinkelavstand som er litt mindre enn vinkelavstanden som svarer til den periferiske bredde av en utsparing i den sentrale forbrenningsrotor.

11. Roterende forbrenningsmotor som angitt i en eller flere av påstandene 1, 2, 4, 5, 6, 8, karakterisert ved at den omfatter 5 rotorer (se fig. 5) av hvilke en sentral forbrenningsrotor omfatter to diametralt motsatt anbrakte utsparinger som er innbyrdes forbundet ved et forbrenningskammer, to arbeidsrotorer hvis diameter, er 1,5 ganger større enn diameteren av den sentrale rotor, idet hver av disse arbeidsrotorer omfatter 3 roterende stempler anbrakt i regelmessig innbyrdes avstand av 120° på periferien av nevnte rotor og to avtetningsrotorer, hver liggende ved siden av en arbeidsrotor, hvilke avtetningsrotorer har en diameter som er lik diameteren av den sentrale rotor og omfatter to diametralt motsatt anbrakte utsparinger som samvir ker med stemplene av den tilstøtende arbeidsrotor.

12. Roterende forbrenningsmotor som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den omfatter i det minste et antenningsorgan (tennplugg eller injektor) hvis akse faller sammen med aksen av forbrenningsrotoren.

13. Roterende forbrenningsmotor som angitt i påstand 3 og 12, karakterisert ved at den omfatter et antenningsorgan og hvis forbrenningsrotor er avkjølt ved sirkulasjon av et kjølefluidum innført aksialt i nevnte rotor.

14. Roterende forbrenningsmotor som angitt i påstand 9, karakterisert ved at den omfatter to antenningsinnretninger anordnet på en slik måte at aksen av hver av dem faller sammen med aksen av forbrenningsrotoren hvis avkjøling sikres ved sirkulasjon av et kjølefluidum som innføres i nevnte rotor og evakueres fra denne ved hjelp av ringformete åpninger anordnet koaksialt på forbrenningsrotorens tverr-vegger.