NO125650B - - Google Patents

Description

Automatisk virkende apparat for bestemmelse av visse parametre

for en gitt prøve av blod eller lignedne væsker.

Automatisk virkende apparat for bestemmelse av visse parametre

for en gitt prove av blod eller lignende væsker, omfattende en anordning for utspeing av vedkommende prbvevæske til flere forskjellige utspeingsgrader og for etterfblgende analyse av de forskjellige utspedde væsker. Apparatet er spesielt beregnet for bruk innen medisinsk og biologisk forskning og vitenskap, og de væsker som skal behandles med apparatet skal være analyserbare suspensjoner som inneholder partikler. Apparatet er i fbrste rekke tenkt som et diagnostiseringsredskap for hematologer, diag-nostikere m.v. ved diagnose såvel som ved behandling. Foruten for undersbkelse av blodtyper som er mistenkelige i et eller annen henseende, er apparatet også verdifullt som et redskap for rutine-prbver, spesielt i kontinuerlig skala for et stort antall for-

skjellige prover. Det nye og karakteristiske ved oppfinnelsen er angitt i beskrivelsesinnledningen for krav 1.

Det er velkjent at blod er sammensatt av mikroskopiske celler som er suspendert i en væske, det såkalte blodserum. Den over-veiende del av disse celler består av de såkalte rode blodlegemer, mens de hvite blodlegemer forekommer i mindre omfang.

Et studium av blodets egenskaper krever et spesielt studium av selve blodlegemene såvel som et studium av blodet i sin helhet, og dette må da skje over et tidsrom i hvilket en rekke målinger for bestemmelse av en rekke parametre må utfores av laboranten for at denne skal få de nbdvendige opplysninger for en bestemt prove og derved få maksimalt kjennskap til prbvens forskjellige egenskaper. Det er seks parametre som er viktige. Samtlige vedrbrer de rode blodlegemer og deres bestanddeler, storrelse m.v. Disse parametre er av betydning ved diagnose, forskning og behandling av forskjellige anemiske tilstander. En syvende parameter, som hovedsaklig benyttes for diagnostisering av in-feksjonstilstander og den generelle helsetilstand vedrbrer de hvite blodlegemer.

De fbrstnevnte seks parametre benevnes vanligvis med forkortelser, dels utledet fra engelsk, idet engelske vitenskapsmenn har vært foregangsmenn på det her omhandlede område, dels fra latin. Disse forkortelser vil bli nærmere anfbrt nedenfor og vil siden bli anvendt.

RBC betegner det utregnede antall av de rode blodlegemer (eng. red blood cell count).

HCT betegner hematokrittilstanden.

HGB betegner hemoglobingehalten.

MCV betegner middelvolumet for de enkelte blodlegemer og er en forkortelse av det engelske uttryk "mean corpuscular volume".

MCH betegner middelverdien av hemoglobingehalten, utledet av

det engelske uttrykk "mean corpuscular hemoglobin".

MCHC betegner middelkonsentrasjonen av hemoglobin i blodlegemene.

Den syvende parameter betegnes WBC, som er en forkortelse av "white blood cell count".

De parametre som hittil kunne måles direkte, er bare de tre fbrstnevnte, dvs. RBC, MCT og HGB, samt den siste, WBC. De bvrige tre parametre som gjelder rode blodlegemer, ble tidligere så godt det lot seg gjore utledet eller beregnet på grunnlag av de tre fbrstnevnte parametre, men denne beregning eller ut-ledning er ofte blitt temmelig misvisende.

For at betydningen av foreliggende oppfinnelse skal bli klar, gis det en kort forklaring på de forskjellige parametre eller deres stbrrelse.

RBC: Den generelt antatte stbrrelse av denne parameter bestemmes av det totale antall rode blodlegemer i en mm 3normalt blod. Den angis i millioner enheter og normalverdien ligger på en stbrrelsesorden omkring 5,5 millioner. Den klassiske eller tradisjonelle metode for telling av de rode blodlegemer har bestått i at man har fremstilt en opplbsning av normalt blod og har latt en liten andel av denne utspedde opplbsning passere gjennom et tellekammer eller et såkalt homocytometer. Dette homocytometer har i sitt tellekammer et kjent volum og et raster-nett av linjer; og laboranten har måttet utfore et meget omfattende regnearbeid for å beregne antallet blodlegemer som han betrakter under mikroskopet, hvorpå han har ekstrapolert den således erholdte verdi ved å multiplisere den med utspeings-graden.

HCT: Denne parameter er representert ved den prosentuelle volum-andel av de rode blodlegemer, beregnet på hele blodmengden. Ettersom de rode blodlegemer er fleksible, idet de består av diskoslignende sekker med væske i det indre, kan de pakkes sammen under trykk, fortrinnsvis ved sentrifugering. Det van-lige er at laboranten anbringer blodprbven i et sylindrisk kammer som settes hurtig i rotasjon, slik at de rode blodlegemer pakkes sammen i den ene ende av kammeret, hvorpå man registrerer forholdet mellom det volum som opptas av blodlegemene og det volum som opptas av blodserum. Blodserum er nemlig en stort sett klar væske, slik at det er lett å skjelne mellom den for-holdsvis faste, rode masse og den lettflytende, klare væske.

HCT utgjor da den prosentuelle andel som man finner frem til

ved en slik måling. Ved det apparat som omfattes av foreliggende oppfinnelse, er HCT ikke lenger en direkte målt verdi, men HCT— verdien utledes ved en beregning, slik at man får den parameter som tilstrebes.

HGB: Denne parameter er i medisinen definert som det antall gram hemoglobin som foreligger i 100 cm 3 normalt, ikke-utspedd blod. Væsken i de rode blodlegemers indre består av en jern-holdig, meget komplisert proteinforbindelse som gir blodet dets karakteristiske rode farge. Den tradisjonelle måte å bestemme HGB på er å fremstille en suspensjon av blod, hemolysere denne suspensjon med en egnet kjemisk forbindelse, som bryter ned de sekkformede vegger på de rode blodlegemer og frigjbr hemoglobinet. Det frie hemoglobin kan deretter utsettes for kjemisk reaksjon med en reagent som bæres i en opplbsning, slik at man derved får en fargefrembringende forbindelse som muliggjbr bestemmelsen. Fargen på den resulterende opplbsning bestemmes ved en kolorimetrisk metode, idet man kan benytte et av et stort antall forskjellige, kjente apparater. Ved foreliggende oppfinnelse inngår apparatet for bestemmelse av HGB som parameter i en apparat-enhet av ny konstruksjon, beregnet for et annet formål, og metoden er derved blitt helt automatisert.

MCV: Denne parameter innebærer måling av middelstbrrelsen av blodlegemene og refererer seg til en normal middelstbrrelse av blodlegemene. Stbrrelsen angis i kubikkmikrometer. Man sammen-ligner et normalt blodlegemes stbrrelse med den MCV-verdi som fås fra prbven, og man bestemmer middelstbrrelsen og undersbker om den er stbrre eller mindre enn.normalstbrrelsen samt med hvor mange prosent den skiller seg fra normalstbrrelsen. En måte å beregne MCV på grunnlag av målte kvantiteter er å dividere hematokritverdien med den beregnede verdi av antallet rode blodlegemer.

MCH: Denne parameter utgjor et mål for den kvantitet hemoglobin som inngår i hvert enkelt rbdt blodlegeme, uavhengig av dets stbrrelse. Den utgjor en indikasjon som er uttrykt i mikromikrogram. En normal verdi bor ligge i en stbrrelsesorden omkring 29 mikromikrogram. Verdien kan utledes eller beregnes

ved at HGB divideres med RBC. Divideres den således oppnådde verdi med en bestemt normalverdi, fås det som betegnes som fargeindeks.

MCHC: Denne parameter utgjor et mål for hemoglobinkonsentra-sjonen i et middelstort blodlegeme. Jo mindre blodlegegemet er ved en gitt verdi på parameteren MCH, desto hbyere verdi vil man få på MCHC. Verdien utgjor en prosentuell verdi, og det normale er ca. 36%. Denne stbrrelse kan utledes eller beregnes ved at verdien for HGB divideres med verdien for HCT.

WBC: Dette er en parameter som angir antallet hvite blodlegemer pr. mm 3 normalt, ikke utspedd blod. Ettersom forholdet mellom rode og hvite blodlegemer er mer enn 1 000:1, måles de hvite blodlegemer (WBC) i enheter som må multipliseres med 1 000. Normal verdi er ca. 5 O00. For å gjennomfbre en beregning av hvite blodlegemer er det imidlertid nbdvendig forst å eliminere påvirkning fra de rode blodelegemer i prbven, og dette gjbres ved hemolyse på samme måte som ved bestemmelse av HGB. Det er hensiktsmessig å benytte en Coulterteller for beregning av de hvite blodlegemer, og den suspensjon som da anvendes, bringes til å passere gjennom en mikroskopisk måleåpning. Det er av betydning at hemolysen gjennomfbres omhyggelig slik at resulterende avleiringer fra de rode blodlegemers blodlegemesekker vil befinne seg i et område hvor de kretser ikke er virksomme som reagerer på hvite blodlegemer.

De tre parameterverdier som således vanligvis er blitt målt,

står i det ovenfor angitte forhold til hverandre. Dette forhold er kjent som "blodindikasjon". De tre parametre MCV, MCH og MCHC beregnes normalt med veiledning av verdiene for RBC, HCT og HGB, slik at hematologen derved får opplysning om blodlegemene er store eller små og om hemoglobininnholdet er normalt eller

unormalt. Også visse andre betydningsfulle opplysninger kan utledes av de nevnte blodindikasjoner.

Ved en spesielt foretrukket utfbrelsesform av foreliggende apparat tilstrebes stbrst mulig pålitelighet, samtidig som man vil redusere tiden for gjennomfbring av en prove. For dette formål benyttes en med flere måleåpninger forsynt anordning for analyse av partikler i en væskesuspensjon, hvor suspensjonsvæsken tvinges til å passere gjennom en elektrisk strbmbane, begrenset mellom to væskemasser på hver sin side av en vegg, og hvor pulser som representerer forandringer i elektrisk impedans i strbmbanen som folge av at partikler passerer gjennom strbmbanen, mates til utenfor apparatet beliggende elektriske organer for detektering. Anordningen inneholder en fbrste beholder, i hvilken en masse av målevæsken befinner seg sammen med væsken i suspenderte partikler, og i en mot denne væske vendende vegg foreligger det ovennevnte fine målehullet av kjent dimen-sjon, likesom minst et par elektroder, anordnet på hver side av måleåpningen samt elektrisk forbundet med det elektriske utstyr som er anordnet utenfor apparatet. For at de ovennevnte fordeler skal oppnås kan man ved en spesiell utfbrelsesform av et slikt apparat anordne flere forskjellige beholdere som hver inneholder nevnte målevæske, og hvor hver beholder har en vegg med en måleåpning. Yttersiden av nevnte vegg befinner seg i kontakt med væskemassen i fbrstnevnte beholder, og måleåpningene er anordnet slik i forhold til denne væskemasse at væsken kan strbmme gjennom måleåpningene fra fbrstnevnte beholder til hver av de sist nevnte beholdere, men ikke noen annen vei. En elektrode befinner seg i kontakt med væsken i enhver av de sist nevnte beholdere i og for forbindelse med en elektrisk leder for tilknytning til det elektriske utstyr. Ytterligere en elektrode er anordnet i fbrstnevnte beholder for dannelse av en felles elektrisk tilkobling på den ene side av samtlige foreliggende måleåpninger. Alle de sist nevnte beholdere er elektrisk isolert fra hverandre likesom fra det indre av fbrstnevnte beholder, dog ikke mot den elektriske strbm som kan passere gjennom måleåpningene.

En videre utvikling av denne anordning, som allerede er blitt foreslått i en annen forbindelse, består i at suspensjonsvæsken inklusive dennes partikler bringes til å bevege seg gjennom det store flertall av måleåpninger med nbye tilpassede, eventuelt innbyrdes forskjellige gjennomstrbmningsarealer, og at den sus-pensjonsvæske som strbmmer gjennom måleåpningene tilfores fra måleåpningene til separate, fra hverandre elektrisk og fysisk isolerte væskekvantiteter i beholdere. De elektriske puls-signaler som frembringes i hver måleåpning, detekteres deretter i separate, for hver måleåpning anordnede detektorer og akkumu-leres individuelt for hver måleåpning især i en integrator for å fremkalle en måleverdi som er karakteristisk for det antall partikler som passerer gjennom måleåpningen.

Den fbrstnevnte av de omtalte anordninger som allerede er foreslått, vil nedenfor bli betegnet som "apparatanordningen", mens den sist nevnte vil bli betegnet som "det elektroniske utstyr".

Av det ovenstående fremgår at en av de parametre som måles ved hjelp av apparatet ifblge foreliggende oppfinnelse, bor være MCV. Ved måling av stbrrelsen på MCV omdannes de oppnådde målepulser hensiktsmessig til et monopolært, stort sett histo-grammatisk lbpende signal, hvis enkelte signalavsnitt svarer til de enkelte målepulser, og hvis hbyde i hvert enkelt tilfelle er proporsjonal med amplityden av den puls som forårsaker signal-avsnittet. Hbyden forblir derved konstant i de tidsavsnitt som er like eller ubetydelig mindre enn den tid som hengår mellom inntreden av en utlbsende målepuls og den nærmest etterfølgende målepuls. På grunnlag av de således tilveiebragte histogramma-tisk forlbpende signaler beregnes middelamplityden.

Det grunnleggende Coulterapparat er beskrevet i britisk patentskrift 722.418, som det her vises til. Ved bruk av et Coulter-apparat av den enkle type som er omtalt i nevnte britisk patentskrift, moter man dog en rekke forskjellige problemer som ved fbrste byekast kan synes uovervinnelige.

Som det vil fremgår av det ovenstående, er Coulterapparatet et apparat for beregning og stbrrelses-bestemmelse av partikler som befinner seg i en suspensjon, og hvor denne suspensjon befinner seg i relativ bevegelse gjennom en fysisk bane med meget små dimensjoner, nemlig måleåpningen. Hver gang det befinner seg en partikkel i denne bane, vil den således erstatte tilsvarende kvantitet av suspensjonsvæsken med sitt eget volum, og derved forandres den totale impedans i banen. Man anordner av den grunn organer som tilveiebringer en slik relativ bevegelse mellom suspensjonen og banen. Dessuten anordner man elektrisk strbm med hby strbmtetthet, som får passere gjennom denne bane, slik at forandringene i impedans tilveiebringer momentane elektriske signaler hver gang en partikkel passerer gjennom banen.

I tillegg til dette utnyttes de således forårsakede elektriske signaler hver gang en partikkel passerer under hensyntagen til at amplityden for hvert slikt signal viser seg å være i det vesentlige proporsjonal med stbrrelsen eller volumet av vedkommende partikkel.

Hensikten er at et apparat ifblge foreliggende oppfinnelse skal fungere kontinuerlig under total undersbkelse av en prove, og til tross for at de viktigste parametre som man vil oppnå ut-gjbres av tallverdier, skal en kontinuerlig gjennomstromning finne sted. For dette formål kreves i praksis at man på en eller annen måte måler kvantiteten eller volumet, av den prove som passerer gjennom måleåpningen og setter denne i relasjon til tiden for avlesningen hhv. til utspeingen av prbven. Selv om man kan gjore dette, foreligger det likevel et problem, nemlig å eliminere påvirkning av forurensninger i prbven, spesielt forurensninger som skyldes rester fra en tidligere prove.

En særdeles fordelaktig utfbrelsesform av foreliggende oppfinnelse går ut på en kombinasjon av et gjennomstrbmningsapparat og en momentanavlesningsforånstaltning, hvor provene-bringes til å passere til en beholder, bearbeides i denne beholder, fjernes fra beholderen, hvorpå beholderen rengjbres og neste prove kan passere inn i beholderen osv. Hele dette forlbp skal skje kontinuerlig og automatisk. Samtidig finner samtlige avlesninger sted. Dette skjer med konstant strbmningshastighet, bestemt av det antall måleåpninger som er anordnet. Det er videre sbrget for spesielle anordninger for å kompensere for de tilstander som oppstår når man reduserer antallet måleåpninger, f.eks. når det bare velges ut en eller flere kretser for angivelse av resultatene fra de forskjellige måleåpninger.

Ved denne således foretrukne utfbrelsesform av oppfinnelsen foreligger en programmeringsanordning som er anordnet i forbindelse med de væskefbrende kretser og de elektroniske kretser. Programmeringsanordningen påvirker ventiler, pumper og lignende under anvendelse av pnevmatiske servomotorer. Hensikten er at prbven som består av normalt, ikke utspedd blod, skal tilfores gjennom en hensiktsmessig ledning til apparatet, og at denne prove skal passere gjennom en oscillerende ventil, som fraskil-ler en gitt mengde innenfor sin bevegelige del og videre avgir denne mengde til andre deler av den væskefbrende krets, hvor den oppmålte kvantitet av det normale, ikke utspedde blod utsettes for utspeing, hemolyse, måling og deretter fblgende ut-ladning.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere i tilslutning til tegningene som viser en utfbrelsesform av oppfinnelsen. Det er imidlertid underforstått at oppfinnelsen ikke er begrenset til denne spesielle utfbrelseform, men at det kan forekomme all slags forskjellige modifikasjoner innenfor rammen for foreliggende oppfinnelse. Det skal forst og fremst bemerkes at apparatet ikke bare kan anvendes for studium av blod, men også for studium av all slags andre biologiske væsker og at visse modifikasjoner av apparatets konstruksjon i så tilfelle kan vise seg å være bnskelig eller til og med nbdvendige.

På tegningen viser:

Fig. 1 skjematisk, delvis i blokkdiagram, apparatet ifblge foreliggende utfbrelsesform av oppfinnelsen med dets forskjellige bestanddeler. Fig. 2A og 2B angir et par diagrammer med samme tidsskala, som viser programmeringsforlbpet og tidsrekkefølgen mellom de forskjellige . funksjoner av delene i anordningen. Man kan således sette sammen de to figurer 2A og 2B ved å plasere fig. 2A umiddelbart ovenfor fig. 2B. Fig. 3 viser i perspektiv den spesielle anordning av måleåpningsrbr og den beholder hvor disse nedsenkes, som anvendes for undersbkelse av de hvite blodlegemer samt•i skjematisk form også den anordning som benyttes for hemoglobinmåling. Fig. 4 viser et snitt gjennom anordning ifblge fig. 3 etter linjen 4-4. Fig. 5 er et snitt gjennom en del av anordningen ifblge fig. 3, idet snittet er tatt etter linjen 5-5. Fig. 6 viser fra siden en målebeholder som forekommer i anordningen ifblge oppfinnelsen.

Fig. 7 er et snitt etter linjen 7-7 i fig. 6.

Fig. 8 viser en annen detalj ved anordningen ifblge oppfinnelsen i perspektiv og med delene vist adskilt. Fig. 9 og 10 viser to forskjellige deler som inngår i anordningen ifblge fig. 8, sett ovenfra. Fig. 11 viser i snitt etter linjen 11-11 anordningen ifblge fig. 9. Fig. 12 viser i blokkdiagram et skjema over de vesentlige deler i den elektroniske anordning som horer med til apparatet. Også fig. 12 er oppdelt i to deler 12A og 12B, som skal fbyes sammen for å gi hele koblingsskjemaet. Under 2B forekommer dessuten en nbkkel som viser hvorledes de to figurer 2A og 2E hhv. de to figurer 12A og 12B skal fbyes sammen.

For detaljbeskrivelse av anordningen ifblge oppfinnelsen kan det være hensiktsmessig forst i store trekk å redegjbre for hvorledes denne anordning er ment å funksjonere og benyttes.

Det tas en blodprbve på konvensjonell måte og prbven består således av naturblod. Dette bor selvsagt identifiseres ved passende markering, f.eks. i en internasjonalt vedtatt form ved hjelp av et kort med trykte rubrikker, hvor man angir de forskjellige data som trengs for identifisering av blodprbven. Apparatet ifblge oppfinnelsen er forsynt med et ror eller en snorkel som nedsenkes i den beholder hvor blodprbven foreligger, slik at en andel av denne blodprbve fores bort ved hjelp av snorkelen. En mindre, oppmålt kvantitet av dette naturblod overfores deretter til et blandingskammer sammen med en gitt mengde utspeingsvæske, og her finner således en fbrste utspeing sted. Fra dette kammer ledes en del av den tilveiebragte suspensjon til et andre blandingskammer sammen med en kvantitet injisert hemolysemiddel. Her tillates suspensjonen å bli i så lang tid at de rode blodlegemer rekker å nedbrytes og avgi sitt hemoglobin. Fra fbrste blandingskammer avledes ytterligere en kvantitet av naturblodet til ytterligere et blandingskammer, hvor det spes ut for å danne blodprbven for undersbkelse av de rode blodlegemer.

Hver av de således tilveiebragte prover behandles deretter separat. Prbven på de hvite blodlegemer inneholder også hemoglobin. Det bringes til å passere til en beholder, hvor tre forskjellige måleåpninger er nedsenket, og prbvevæske suges inn i hver av de tre måleåpninger samtidig ved et konstant medie-trykk som virker i et gitt tidsrom. Måleåpningsrbrene er forsynt med sine normalt forekommende elektroder, og det finnes dessuten en felles motelektrode i den ytre beholder, slik at det fås tre sett av signaler hver gang et hvitt blodlegeme passerer gjennom en av måleåpningene i vedkommende måleåpningsrbr. Den elektroniske krets sorger deretter for at utgangssignalet fra en detektor omdannes slik at man derav får en telling av WBC. Prbven av de hvite blodlegemer inneholder imidlertid også hemoglobin, og man kan således bestemme HGB-verdien ved hjelp av samme prove. For dette formål er det anordnet et spesielt utspring på den ytre beholder, forsynt med to parallelle gjennomsiktige flater, gjennom hvilke en stråle av hensiktsmessig lys bringes til å passere, slik at denne lysstråle også passerer gjennom suspensjonen mellom de to flater og inn i en lys-fblsom anordning, fra hvilken man utleder en opplysning om HGB. Også her er en passende elektronisk strbmkretsanordning koblet til utgangskretsen for den lysfblsomme anordning, slik at verdien for HGB skal fås i overenstemmelse med den foreliggende originalprbve.

Samtidig er imidlertid suspensjonen som inneholder de rode blodlegemer blitt bragt til å passere til en lignende ytre beholder, forsynt med måleåpningsrbr, elektroder og en elektronisk anordning, ved hvilken man kan registrere de signaler som fås når suspensjonen passerer gjennom måleåpningene inn i måleåpningsrbrene. En lignende vakuumsugeanordning eller en pumpe tilveiebringer et konstant væsketrykk, og på samme måte som ved anordningen for undersbkelse av de hvite blodlegemer finner det sted en avsbkning over et gitt tidsrom, slik at denne representerer strbmningen av et gitt volum av suspensjonsvæsken inn i hvert av tre forskjellige måleåpningsrbr.

Apparatet er forsynt med midler for påfylling hhv. tbmming av de forskjellige beholdere samt for avlastning av overskudd i væskeform. så snart apparatet er satt i gang, vil dets forskjellige funksjoner således skje kontinuerlig og de forskjellige prover vil ikke forurense hverandre.

Ved at man således kan bestemme HGB, WBC og RBC, oppnås tre av de ovennevnte parametre ved direkte måling. MCV fås ved at man benytter to av de utgående kretser fra den anordning som ved hjelp av måleåpninger skal telle de rode blodlegemer. Anordningen tilveiebringer således analoge elektriske stbrrelser, som representerer de nevnte fire parametre og som lagrer disse i en passende hukommelses-krets.

De bvrige tre parametre beregnes elektronisk. For dette formål er det anordnet spesielle elektroniske organer. RBC og MCV mates således til en servoteller for multiplikasjon, og resul-tatet er verdien for HCT. HCT og HGB divideres deretter i en lignende servoteller, slik at man finner frem til MCHC. Verdiene for MCV og MRCH multipliseres i sist nevnte anordning, slik at man får MCH. De tre således utledete parametre MCHC, MCH

og HCT lagres likeledes i en hukommelseskrets, slik at man deretter kan få samtlige data stemplet på et enkelt prbvekort.

Apparatet er fullstendig programmert ved hjelp av en rekke kamskiver, som er anordnet i en slik innbyrdes vinkelstilling på en aksel som drives med konstant hastighet, at korrekt pro-grammeringssekvens oppnås. Kamskivene styrer enkle strbmbrytere, slik at disse brytes og sluttes i overensstemmelse med kamskivens rotasjonsbevegelse. Strbmbryterne kan være elektriske, men de kan også erstattes av ventiler som kan være hydrauliske eller pnevmatiske. Samtlige anordningens konstruk-sjonsdeler er selvsagt i og fer seg kjent. En detaljert beskrivelse av disse konstruksjonselementer vil således ikke være nbdvendig. I stedet er det tidsskjema oppstilt som gjenfinnes i fig. 2 og hvorav fremgår i hvilke tidsrom de forskjellige strbmbrytere eller likestilte organer er sluttet hhv. brutt på grunn av påvirkning fra kamskivene.

Som et eksempel kan det vises til at i fig. 2-er 16 kamskiver identifisert og nummerert hver for seg. Kamskivene er oppdelt i to sett, det ene betegnet med C-l til og med C-8, mens det annet sett av kamskiver er betegnet med C-ll til og med C-18. Hvert av de to kamskive-sett settes i rotasjon av sin egen motor, nedenfor betegnet som tidsmotorer. T, fig. 2 er det således med en klammer angitt hvilke kamskiver som styres av tidsmotoren 2. Tidsmotoren 1 styrer således kamskivene C-l til og med C-8 over et tidsrom av 15 sekunder. Når disse 15 sekunder er gått, starter tidsmotoren 2 og stanser igjen automatisk etter ytterligere 15 sekunder eller totalt 30 sekunder. Anordningen er etter dette i en slik tilstand at den kan settes i gang på ny for å gjennomgå samme kamskive-koblingssyklus. Tidsmotoren 1 kan imidlertid startes allerede for tidsmotoren 2 har fullfort sin funksjon, og det kan således forekomme en viss overlapping mellom de to tidsperioder, i hvilke de to tidsmotorer er i funksjon.

Nå skal det forst henvises til det generelle skjema ifblge

fig. 1. Dette skjema viser de forskjellige organer, anskuelig-gjort i form av symboler. Ventilen som skal måle opp de nøy-aktige kvantiteter av naturblod, er vist overst til venstre i fig. 1 og er generelt, inklusive sine forskjellige deler, betegnet med 10. Den består av tre elementer 12, 14 og 16, hvor det midtre element 14 er anbragt mellom de to ytterelementer, men er svingbart på en måte som vil bli nærmere omtalt i forbindelse med fig. 8-11.

Det mellomliggende element 14 er meget omhyggelig utfort og

har en enkelt ledning på hver sin side av en midtre dreietapp, om hvilken elementet kan svinge. Hver av disse to lednings-deler er dimensjonert slik at den slipper frem en eksakt kvantitet av den aktuelle væske, og når elementet fores fra den ene til den annen av sine to endestillinger, vil det avgi denne eksakt oppmålte kvantitet av væsken for videre transport. Denne funksjon er i skjemaet ifblge fig. 1 angitt ved piler som an-tyder en forskyvning av midtelementet 14 mot hbyre eller tilbake i forhold til de to ytre elementer 12 og 16. Den ovre del 12 likesom den nedre del 16 er fast forbundet med hverandre og gjennom hver av disse deler forlbper fire kanaler. Kanalene er betegnet med Pl, P2, P3 hhv. P4 i den ovre del 12 og P5, P7 hhv. P8 i den nedre del 16. Når midtelementet 14 befinner seg i sin ene stilling, vil dets venstre kanal P9 f.eks. ligge på linje med kanalene Pl og P5, samtidig som dets.hbyre kanal PlO ligger på linje med kanalene P3 og P7. Hvis det midtre element deretter svinges om sin dreietapp, noe som er symbolsk antydet ved den strek-prikkede linje 18, slik at elementet kommer i sin annen endestilling, vil kanalene P9 og PlO forskyves til de stillinger som er vist med prikkede linjer, idet forskyvningsbevegel-sen skjer i retning av de piler som er vist i fig. 1. Dette innebærer med andro ord at forskyvningen finner sted mot hbyre i fig. 1, og at fortsatt strbmning mellom kanalene Pl og P5 likesom mellom kanalene P3 og P7 bringes til opphor, mens kanalen

P9 bringes i flukt med kanalene P2 og P6 og kanalen PlO bringes

i flukt med kanalene P4 og P8.

Forskyvningen kan selvsagt også foretas i motsatt retning og har til hensikt å fraskille et meget eksakt volum av væsken fra den bvrige væske samt å muliggjbre at vedkommende væskeandel fores inn i en annen kanal, samtidig som den fbrste kanal lukkes. Denne ventilanordning vil i det fblgende bli betegnet som porsjoneringsanordningen.

Et antall forskjellige væskefbrende ledninger er koblet til porsjoneringsanordningen, nærmere bestemt på fblgende måte: 1. En væskeledning 20 forbinder kanalen Pl med den nedre ende av en prbvereguleringsventil 22. 2. En væskefbrende ledning 24 forbinder kanalen P2 med den ovre ende av utspeingsventilen 26. 3. En væskefbrende ledning 28 forbinder kanalen P3 med den nedre ende av utspeingsventilen 26. 4. En væskefbrende ledning 30 forbinder kanalen P4 med den ovre ende av prbvereguleringsventilen 22. 5. En væskefbrende ledning 32 forbinder kanalen P5 med prbve-snorkelen 34. Det bor i denne forbindelse bemerkes at denne snorkel er nedsenkbar i en beholder 36, som inneholder en prove av ubehandlet blod 38. Beholderen 34 kan være av en hvilken som helst passende type med hvilken man kan forbinde en eller annen form for identifikasjon av det deri oppbevarte blod. Som nevnt ovenfor kan dette identifiseringsorgan hensiktsmessig bestå av et kort eller et annet formular, som passende kan settes inn i et stemplingsapparat, slik at de forskjellige utledete parametre kan trykkes på kortet etter at de er blitt bestemt i apparatet ifblge foreliggende oppfinnelse. 6. En væskefbrende ledning 4o forbinder kanalen P6 med et mindre kammer 42 innenfor blandingskammeret 44 for hvite blodlegemer. 7. En væskefbrende ledning 46 forbinder kanalen P7 med et mindre kammer 48 i blandingskammeret 50 for rode blodlegemer. 8. En væskefbrende ledning 52 forbinder kanalen P8 med det stbrste kammer 54 i blandingskammeret 44 for hvite blodlegemer. Denne ledning vil i det fblgende i enkelte tilfelle bli kalt tjuvledningen.

En provepumpe 56, dvs. en pumpe for pumping av den væske som skal proves, er ved hjelp av de væskeforende ledninger 58 og 60 koblet til prbvereguleringsventilen 22 og en utspeingspumpe 62, dvs. en pumpe for pumping av utspeingsmediet, er ved hjelp av de væskeforende ledninger 64 og 66 koblet til utspeingsventilen 26. Begge ventiler 22 og 26 består av treveisventiler, hvor de indre, alternativt virksomme kanaler i ventilene er skjematisk antydet ved hellende, prikkede linjer. Paret av slike kanaler Pil og Pil' i ventilen 22 samt paret av slike kanaler P12 og P12' i ventilen 26 horer derved sammen. Ved ventilen 22 går midtkanalen til avløpsledningen W og ved ventilen 26 går midtledningen via en væskeforende ledning 70 frem til et forråd av utspeingsmiddel 72, fra hvilket slikt middel kan hentes.

Pumpene 56 og 62 er dobbeltvirkende og er utfort som stempel-pumper. Mens stemplet beveger seg fra den ene ende til den annen i sylinderen, forskyver det således et bestemt væskevolum. Hver pumpe suger da inn ett og samme volum ved sin ene ende, samtidig som den presser ut et like stort volum ved den annen ende.

Med utgangspunkt i at ventilen 10 befinner seg i den stilling som er vist i fig. 1, hvor midtskiven 14 er beliggende slik at de med helt opptrukne linjer viste deler av kanalene P9 og PlO befinner seg til venstre og i flukt med de kanaler som foreligger i de faste deler 12 og 16, vil prbvepumpens 56 funksjon, mens pumpens stempel beveger seg nedenfra til den overste stilling og mens de to kanaler <p>il' i ventilen 22 er i bruk, forårsake at en prove av originalblod 38 suges inn i ledningene 32 og 20 via kanalene Pl, P9 og P5. Samtidig vil den væske som tilfeldigvis måtte befinne seg i den ovre ende av prbvepumpen 56 bli skjbvet ut gjennom avløpsledningen W via ledningen 58. Kanalene Pil er lukket ved denne anledning. Originalblodet fyller kanalen P9, og når delen 14 svinger tilbake til sin annen stilling, representert ved den stilling som for kanalens P9 vedkommende er vist med brutte linjer, vil originalblod-kvantiteten settes i kontakt med de to kanaler P2 og P6.

Det er nå grunn til å se nærmere på tidsskjemaet ifblge fig. 2, hvor den ovennevnte funksjon er nærmere angitt. Kamskiven C-l viser at den holder sin strbmbryter sluttet i hele den fbrste periode på 15 sekunder. Dette representeres ved den helt opptrukne, brede linje 80. Denne kontakt bevirker i realiteten at drivmotoren for kamskivene, tilhbrende tidsmotoren 1, vil fortsette å rotere i hele den nevnte tidsperiode på 15 sekunder. Linjestykket 82 representerer funksjonen av kamskiven C-2, som

i virkeligheten bevirker flere forskjellige funksjoner. For å

forklare disse funksjoner må det vises til nedre del av fig. 2A, hvor et antall forskjellige linjer er markert med 82-1 til 82-6. Linjen 82-1 representerer midtdelens 14 stilling i hovedventilen 10 og den stilling som derved bærer indeks 1, svarer til det

som i fig. 1 er vist med helt opptrukne linjer. Den stilling som betegnes med indeks 2, representerer derimot den stilling som i fig. 1 er vist med prikkede linjer. Det fremgår av det ovenstående at hovedventilen 10 befinner seg i sin stilling 1 fra det byeblikk linjen 82 tar til og til den ender, noe som representerer en tid på ca. 1,5 sekunder, forutsatt at man betrakter startbyeblikket som tidspunkt null. I realiteten går det dog en tid, en brbkdel av et sekund, for funksjonen i det hele tatt starter. Dette er også antydet i fig. 2.

Prbvereguleringsventilen 22 overfores umiddelbart til den ovenfor angitte stilling, når apparatet er satt i gang, og den vil da suge originalblod inn i apparatet. Linjen 82-2 angir dette. Prbvepumpen 56 suger på ovenfor omtalt måte frem blod i 1,5 sekunder i begynnelsen av forlbpet, som angitt med linjen 82-3 samt de piler som forbinder denne linje med den ovenfor liggende, skyggede linjedel 82-4, som angir at nedre del av prbvepumpen er fylt med originalblod. Samtidig foreligger imidlertid, som angitt ved 82-5', en utspedd blodprbve i den ovre ende av prbvepumpen 56 og denne skriver seg fra nærmest foregående forlbp. Overforingen av denne prove er antydet ved linjen 82-5 samt pilene i tilslutning til denne.

Den gjenstående del av skjemaet ifblge fig. 2A angir det væskeforende ledningssystems tilstand i samme tidsperiode. I den tid som representeres av linjen 82, vil utspeingsventilen 26 befinne seg i den stilling som er angitt ved linjen 83, og denne tilstand er en direkte fortsettelse av den tilstand som eksisterte for det periodiske forlbp ble startet. Linjen 84 viser at utspeingspumpen 62 er fylt helt opp til sin ovre ende med utspeingsmiddel for tilveiebringelse av den prove som skal brukes for bestemmelse av de hvite blodlegemers egenskaper. Denne tilstand foreligger når den prove er avgitt som gjelder bestemmelse av de rode blodlegemers egenskaper.

De utspeinger som tilveiebringes for undersøkelse av rode hhv. hvite blodlegemer, må fremstilles i en slik rekkefolge at man forst fremstiller utspeingen for hvite blodlegemer, idet dennes konsentrasjon må være meget stbrre under hensyntagen til det mindre antall av hvite blodlegemer. Prbven for bestemmelse av de rode blodlegemers egenskaper utfores deretter ved utspeing av en allerede utspedd væske, som er fremstilt for undersøkelse av de hvite blodlegemer.

I hele den tid da tidsmotoren 1 er i funksjon, dvs. den tidsmotor som styrer kamskivene C-l til C-8, er visse deler av det væskeforende system til stadighet fylt med væske. Det skal i denne forbindelse bemerkes at de tykke linjer 85, 86 (som forekommer på to steder) samt 88 ikke er fylt, noe som angir at det foreligger en tidligere prove i den beholder, hvori måleåpningen nedsenkes og som er beregnet for undersøkelse av de hvite blodlegemer, eller med andre ord beholderen 90. Denne beholder vil i det fblgende for enkelhets skyld bli betegnet som "beholder for hvite blodlegemer". Det samme gjelder vakuumkammeret 92 og den beholder 94 som er beregnet for nedsenkning av den måleåp-ningsbeholderen som skal undersbke de rode blodlegemers egenskaper. Sist nevnte beholder vil for enkelthets skyld bli kalt "beholder for rode blodlegemer" i det fblgende. Disse prover trer forst

i funksjon i annen halvdel av hele prbveperioden.

Linjen 96 begynner etter 1,5 sekunders forlbp og ender ved

11 sekunder, noe som med andre ord innebærer at et organ er blitt åpnet for strbmning, og at dette er skjedd ved hjelp av kamskiven C-3, samt at den tid i hvilken organet var åpent utgjorde 9,5 sekunder. Ca. et halvt sekund i begynnelsen av denne periode gjelder funksjonen av en tilfeldig anordning, f.eks. et relé,

en servomotor e.l. som forskyver midtdelen 14 i hovedventilen 10 til dennes annen stilling. Denne funksjon angis ved den vertikale linje 96-1. Gjenstående del av linjen 96 innebærer at hovedventilen befinner seg i sin annen stilling, som vist ved linjen 96-2. Derved fraskilles det volum av originalblod som fylte ledningene 32 og 20 samt de tilknyttede kanaler gjennom hovedventilen 10, da denne befant seg i sin stilling 1,

og den lille kvantitet originalblod som således er nbyaktig tilpasset og innelukket i kanalen P9 overfores til kanalene P2 og P6. Ettersom den ovre ende av utspeingspumpen 62 var fylt med utspeingsmiddel fra forrådet 72 og ventilen 26 er anordnet for å avgi utspeingsmiddel for fremstilling av den hvite blodlegemeprbve, vil den ledning 24 som forbinder kanalen P2, ikke tillate tilfbrsel av utspeingsmiddel gjennom hele blodprbven under påvirkning av utspeingspumpens 62 funksjon. Den indre kanal P12<1>

er nemlig tilkoblet på den måte som fremgår av tegningen, og kanalen P12 er lukket. Som det vil fremgå av den vertikale linje 96-3 i fig. 2A, overfores den lille propp av originalblod ved midtdelens 14 bevegelse. Overforingen skjer derved fra den linje som er betegnet med 82-6, til den linje som er betegnet med 96-4, og som representerer den hvite blodprbve.

Hvis man nå betrakter tilstanden for de bvrige linjer i fig. 2A, vil det av linjen 97-1 fremgå at så snart midtdelen 14 i hoved-

ventilen 10 har beveget seg over hele sin bevegelsesstrekning,

har også ventilen 26 gått over til den tilstand hvor den avgir utspeingsmiddel for fremstilling av prbven på hvite blodlegemer. Ledningen 24 er da forbundet med den ovre ende av utspeings-

pumpen 62, samtidig som dens nedre ende er forbundet med forrådet 72. Denne ventils funksjon er å endre sin stilling under påvirkning av det rele eller den servomotor som påvirkes av kamskiven C-4. Dette er antydet i diagrammet i fig. 2A ved at linjen 97 mellom tidspunktet 2 sekunder og tidspunktet 5,5 sekunder viser påvirkning av en mekanisk anordning, som tilveiebringer endring av tilstanden i ventilen 26, slik at denne inn-

tar sin nye stilling, hvor den forblir til tidspunktet 11,5 sekunder som angitt ved linjen 97-1. Ved begynnelsen av denne tidsperiode vil utspeingsmidlet bevege seg som angitt ved linjen 97-2, og denne bevegelse er fullfort ved tidspunktet 5,5 se-

kunder. Samtidig som utspeingsmidlet for prbven på hvite blodlegemer presses ut av pumpen 62 til ledningen 24, suges det inn ytterligere utspeingsmiddel ved pumpens annen ende fra forrådet 72. Sist nevnte utspeingsmiddel-kvantitet kan eventuelt be-

nyttes for utspeing for tilveiebringelse av prbven på rode blodlegemer. Dette er antydet ved linjene 97-3 og 97-4. Når overforingen er fullfort, vil den andre ende av pumpen som inneholder utspeingsvæske for fremstilling av prbven på rode blodlegemer, forbli fylt, inntil det gjbres foranstaltninger for å tomme den.

Proppen av originalblod 96-3 samt utspeingsvæske fra ledningen

24 passerer sammen gjennom ledningen 40 til det mindre kammer

42 som inngår i blandingskammeret 44 for hvite blodlegemer nær den ovre ende av kammeret 44. Ledningen 44 er derved koblet til kammeret 42 i tangensial retning mot kammerets 42 vegg. Væskestrbmmen vil således strbmme inn i kammeret 42 med et mini-

mum av indre turbulens. Det må her påpekes at det i ledningen 40 foreligger utspeingsvæske såvel foran blodkvantiteten 96-3

som etter denne blodkvantitet i ledningen 24. Den sirkulære strbmning av væsken som oppstår på grunn av at den trenger inn i tangensial retning, fremkaller derfor ikke noen turbulent,

indre blandingsbevegelse i horisontalplanet. Hele kvantiteten

av utspeingsmedium som strbmmer til blandingskammeret 44 for de hvite blodlegemer, består således av utspeingsvæske som er skjbvet frem gjennom og ved hjelp av utspeingspumpen 62. Ved en spesiell utfbrelsesform av oppfinnelsen er denne kvantitet 10 cm 3. Utspeingsvæsken vil derved skyve frem massen av originalblod

inn i kammeret 42, samtidig som den spyler rent de kanaler som er knyttet til hovedventilen 10. Blodkvantiteten 96-3 er i dette tilfelle ca. 50 lambda, idet dette eksakte volum er tilstrekkelig til å frembringe en riktig utspeing på dette sted i apparatet, som ved senere hydrolyse vil resultere i en utspeingsgrad 250:1. (Lambda er et mål for en kvantitet blod som svarer til noe mindre enn mm 3 og er alminnelig brukt innen blodana-lysen.)

Kamrene i blandingskammeret 44 for hvite blodlegemer er fullstendig tomme når den nå beskrevne prove begynner å trenge inn i blandingskammeret, samtidig som luft tilfores til kammeret 54

i blandingsrbret 44 gjennom ledningen 98. Denne luft passerer gjennom kammeret 54 og den tilkoblede ledning 100 inn i kammeret 42. Kamskiven C-4 styrer ventilene for denne luftstrbm, slik at den varer inntil tidspunktet 5,5 sekunder, se fig. 2A. Luft-strbmmen tilveiebringer derved temmelig store, langsomt dannede bobler, idet dens strbmhingshastighet er velregulert, og den tilveiebringer en ikke turbulent blandingsvirkning i vertikal-retning. Naturblodkvantiteten blandes således med utspeingsmediet, slik at en blandingsfremmende bevege1seskomponent av relativ bevegelse skjer både i horisontalplanet og i vertikal-planet etter hvert som kammeret 42 fylles. Når alt utspeingsmedium er tilfort, inntrer et kortvarig opphold, representert ved enden av linjen 97 for kamskiven C-4 i fig. 2A og begynnelsen av linjen 102 for kamskiven C-5 i samme figur. Dette opphold varer i ca. 2,5 sekunder, hvorpå linjen 102 markerer til-bakestrbmningen av det blandede medium gjennom kamrene 42 og 54. Prbvevæsken tvinges således forst inn i kammeret gjennom ledningen lOO, også i dette tilfelle i en retning som forlbper tangensialt mot kammerets 54 vegg, slik at man derved unngår gjenstående mikroskopiske luftbobler og likeledes så langt som mulig unngår turbulens. Tidsrommet mellom de to linjer 97 og

102 muliggjbr også en viss såkalt treghetsblanding. Ved den nå omtalte strbmning likesom ved praktisk talt alle bvrige me-diestrbmninger som forekommer i anordningen ifblge foreliggende oppfinnelse, er bevegelseshastigheten avtagende fra begynnelsen til slutten og den er tilpasset slik at bevegelseshastigheten er praktisk talt null når overforingen er fullbyrdet. Ved en passende innstilling av ventilene og bvrige organer som tilveiebringer væskebevegelse, kan man oppnå denne funksjon, slik at det bare finnes tre eller fire små, mikroskopiske blærer i den aller siste rest av overfort væske, samtidig som det kammer fra hvilket væsken tommes, f.eks. kammeret 42, blir helt tomt.

Overforingen av væskeblandingen fra kammeret 42 til kammeret 54 representeres i fig. 2A av linjen 97-5. Man ser av fig. 2A at det skjer en suksessiv væskeoverfbring fra denne linje til linjen 102-1. Etter fullstendig overforing av all væske, forblir blodprbven i blandingskammeret 44 for hvite blodlegemer i en tidsperiode som angis ved linjen 102-1. Denne tidsperiode varer mellom 8,5 og 9,5 sekunder og det har i praksis vist seg at den er tilstrekkelig til at selv de aller minste gjenstående blærer skal opplbse seg av seg selv.

Ved tidspunktet 9,5 sekunder trer kamskiven C-6 i funksjon, som angitt ved linjen 104. Denne funksjonsperiode fullfores i lbpet 5,5.sekunder og ender når man er kommet frem til et forlbp på 15 sekunder. I begynnelsen av denne tidsperiode, dvs. ved tidspunktet 9,5 sekunder, omkobles prbvereguleringsventilen 22, slik at den tilveiebringer en indre forbindelse mellom kanalen Pil og ledningene 58 og 60, slik at det opprettes forbindelse mellom ledningen 30 og kanalen P4 og PlO (det forutsettes at ventilen befinner seg i sin annen stilling), P8 og ledningen 52 som er nedsenket i prbvevæsken i kammeret 54. Denne tilstand av ventilen 22 er i fig. 2A representert ved linjen 104-2. Prbvepumpen 56 settes nå o i gang og suger opp ca. 1 cm 3 av væsken ved sin bevegelse, samtidig som den annen ende av pumpen settes i forbindelse med avløpsledningen. Det skal bemerkes at det forelå originalblod i pumpen ved denne ende. Når denne tilstand er over, vil motsatt ende av pumpen, dvs. dens ovre ende, være full av den utspedde prove som forblir på dette sted i resten av den fbrste femten sekunders-periode og i så lang tid av annen femten sekunders-periode at en ny prove er tilfort. Lin-

jen 82-4 er således vist forbundet med linjen 82-7, noe som an-

gir at det foreligger originalblod i den nedre ende av prbve-

pumpen 56 inntil overforingen er begynt ved den del av linjen som er betegnet med 82-4, og varer fra ca. 8,5 sekunder til ca. 10 sekunder. Tilstanden er derved i det vesentlige den samme som for den allerede omtalte tilstand 82-4. Overforingen av blodet fra ledningen 82-3 til ledningen 82-5 innebærer en reversering av tilstanden ved venstre ende av linjen 82-^7, slik at tilstanden i prbvepumpens begge ender også denne gang er representert ved linjen 82-5'.

Den lille kvantitet utspedd prbvevæske som således inneholder tilnærmet en del originalblod pr. 250 deler utspeingsmiddel,

er nå tilbake i kanalen P-lO, der den befinner seg i stilling 2. Overforingen av den lille kvantitet prbvevæske fra blandingskammeret 44 for hvite blodlegemer til hovedventilen lo representeres i fig. 2A av de vertikale linjer som strekker seg nedad fra linjen 102-1 til linjen 104-1. i samme byeblikk utover kamskiven C-2 igjen påvirkning på den anordning som styrer den midtre del 14 i ventilen 10, slik at denne går tilbake til sin stilling 1. Denne bevegelse er i fig. 2A angitt ved linjen 96-5 som strekker seg fra tidspunktet 11 sekunder til ca. tidspunktet 11,5 sekunder. Også i dette tilfelle angis ventilens 10 stilling 1 ved linjen 82-1, og den linje som representerer kamskivens C-2 funksjon er vist ved 106. Så snart ventilen 10

har nådd sin stilling 1, påvirkes utspeingsventilen 26, slik at den forskyves til den stilling hvor den overforer utspeings-materiale til de rode blodlegemeprbver. Kamskiven C-7 påvirker derved startorganene for driften av utspeingspumpen 62, som angitt ved linjen 107.

Under denne bevegelse utnyttes hele kvantiteten av utspeingsmid-

del i pumpen ved dennes nedre ende (10 cm ) for å tilveiebringe den rode blodlegemeprbve, som antydet ved linjen 107-1, ved hjelp av hvilken det vises hvorledes utspeingsmiddel passerer

gjennom ledningen 28, kanalene P3, PlO og P7 samt ledningen 45 inn i det mindre kammer 48 i blandingskammeret 50 for de rode blodlegemer. Nå folger samme forlbp for tilveiebringelse av blandingen som det som er beskrevet ovenfor i forbindelse med prbven på hvite blodlegemer. Når utspeingsmediet fra utspeingsventilen 26 passerer gjennom de forskjellige væskeforende kanaler og ledninger på ovenfor omtalte måte, skyver det den allerede utspedde prbvedel, som har et volum på noe mer enn 50 lambda, foran seg ut av kanalen lo, slik at denne kanal blir rengjort. Denne væskekvantitets bevegelse er angitt ved 106-1. Den beveger seg ned fra linjen 104-1 til linjen 107-1. Deretter kobles utspeingspumpen 62 fra den tilstand, som er vist ved linjen 107-2 og som angir overforingen av utspeingsmiddel ved den pumpeende som forer rode blodlegemer, via linjen 107-3, som angir at matning finner sted, til linjen 107-2, som angir at den ende av pumpen som inneholder hvite blodlegemer nå er full av utspeingsmiddel. Denne tilstand fortsettes, som angitt ved linjen 84 inntil neste prove fores inn. Også i dette tilfelle angis tilstanden for ventilen 83.

Samtidig som den ovenfor nevnte tidsperiode på 11,5 sekunder

tar til, noe som således skjer ved slutten av ventilens 10 mellomstykkes 14 tilbakefbring til stilling 1, trer kamskiven C-8 i funksjon for den tidsperiode som angis ved linjen llo. Mens denne funksjon pågår, inntrer to forlbp. Det ene innebærer åpning av ventilen 112 i avlbpsledningen 114, slik at en strbmning av den nå blandede prove av hvite blodlegemer trenger inn i titreringsbeholderen 116. Ventilen 112 har frem til dette tidspunkt vært lukket og ventilen 118 i rorledningen 120 har vært åpen. Det annet forlbp som inntrer ved ovennevnte tidspunkt er at en tilpasset kvantitet av hemolysemiddel pumpes fra hemolysemiddelforrrådet 112 gjennom hemolysepumpen 124 og gjennom rorledningen 123 til hemolysebeholderen 116 sammen med prbven fra blandingskammeret 44 for hvite blodlegemer. Den ikke fullt uttrukne linje 110-1 i fig. 2A representerer den tidsperiode i lbpet av hvilken hemolysemidlet pumpes frem.

Denne linje er ved hjelp av vertikale linjer forbundet med linjen 110-2 for å angi at hemolysemidlet kommer inn i hemolysebeholderen 116. Samtidig overfores den allerede tilberedte prove, som angitt ved den fullt uttrukne linje 110-3, til hemolysebeholderen, noe som også er vist ved vertikale linjer.

Når væskeforflytting av denne type finner sted, må det stadig påsees at man unngår blæredannelse. Rbrinnlbpene til de forskjellige beholdere er derfor anordnet slik at de retter rorenes innhold tangensialt langs beholdernes vegger. Rorenes dimensjoner er dessuten konisk bkende på en slik måte at strbmnings-hastigheten avtar i tilsvarende grad. Dette kan selvsagt like godt tilveiebringes ved passende regulering av de benyttede pumper, servomotorer eller av det tilgjengelige lufttrykk. Det er særdeles hensiktsmessig å benytte trykkluft, når væske skal overfores fra blandingskammeret 44 for de hvite blodlegemer til hemolysekammeret 116, idet man da kan sikre fullstendig tbmming.

Den siste funksjon som besbrges av den nå omtalte tidsmotor 1,

er angitt ved linjen 107-1 som innebærer at prbven på rode blodlegemer fores inn i det fbrste kammer 48 i blandingskammeret 50 for rode blodlegemer. Denne bevegelse er representert ved linjen 104-4. Prbven forblir nå i dette kammer til et tidspunkt som kan være ca. 18 sekunder, dvs. dette tidspunkt faller inn under den annen femten sekunders-periode. Utspeingen oppnås derved med 50 000:1. Denne utspeingsgrad sikres ved at man gir de forskjellige kamre og kanaler i apparatet korrekt volum.

Ved tidspunktet 15 sekunder påvirkes den annen tidsmotor ved funksjonen av den fbrste tidsmotor, og funksjonen av den annen tidsmotor bestemmes deretter av kamskiven C-ll, som angitt ved linjen 125. Det er å bemerke at de to linjer 80 og 125 representerer noe tilsvarende en selvbindingskrets for tidsmotoren 1 hhv. tidsmotoren 2. Linjene 126, 127, 128, 129, 130, 131 og 132 representerer funksjonen av de forskjellige kamskiver C-12 til C-18. Kamskiven C-12 som regulerer hemoglobinprbveapparatet har to funksjonsperioder, betegnet med samme henvisningtall 132, men dette betyr bare at man tar to forskjellige avlesninger for å kunne gjore sammenligninger mellom dem.

Ved tidspunktet 15 sekunder inntrer ikke noe umiddelbart funk-sjonsforlop som har å gjore med innsuging av originalblodprove eller påvirkning av hovedventilen 10 eller tilfbrsel av prbvevæske til de forskjellige utspeingspumper. Disse funksjons-forlbp har nemlig allerede funnet sted. Likeledes er de forskjellige prover allerede blitt blandet, slik at de er rede for avlesning. De organer som styres av tidsmotoren 1, befinner seg således nå i en slik tilstand at de uten videre kan utfore sine funksjoner på ny, dvs. funksjonene som er representert ved linjene 82-1, 104-2, 82-5', 83 og 84. En ny prove kan således fores inn, og den fbrste 15 sekunder-periode kan umiddelbart settes i gang uavhengig av at den ovennevnte prove som allerede er behandlet av den fbrste tidsmotor 1 nå befinner seg under behandling styrt av tidsmotoren 2 i den annen 15 sekunder-periode. Dette innebærer imidlertid på ingen måte noen tvang for fornyet igangsetting av tidsmotoren 1, og i realiteten bor tidsmotorens 1 igangsetting forsinkes, inntil kamskiven C-ll, som er styrt av tidsmotoren 2, har forårsaket funksjonen av en allerede nærmere omtalt strbmkrets. Så snart de funksjoner som horer inn under den annen 15 sekunder-periode er satt i gang, kan disse ikke stanses for de er fullbyrdet.

Den annen 15 sekunder-periode har stort sett ikke annet å utfore enn å overfore de forskjellige prover til deres respektive måle-beholdere eller bad, utfore måling, utfore rengjbring og deretter fjerne provene.

Den fbrste utforte funksjon reguleres av kamskiven C-12, og dennes funksjon representeres ved linjene 126-1, 126-2 og 126-3. Denne funksjon henger sammen med beholderen for hvite blodlegemer 90. Den ikke fylte linje 85 representerer en tidligere prove som har fått lov til å bli igjen i beholderen for hvite blodlegemer 90. Ved tidspunktet 15 sekunder lukkes ventilen 134, som befinner seg i ledningen 135 fra forrådet for ren-gjøringsmiddel, og ventilen 136 i ledningen 138 åpnes. Den tidligere prove fjernes deretter fra beholderen 90 via avløpsled-ningen 140, som har en passende helning for å gi god avrenning, slik at det ikke skal bli rengjøringsmiddel igjen i badet. Led-niiigsn 138 går til en beholder 141 for opptagelse av avlbps-prbver, og den reguleres av en passende vakuumledning 142. Det skal her minnes om at kvantiteten av den prove som fores til beholderen 54 var tilnærmet lo cm 3. Den tidligere prove i beholderen 90 har således noenlunde samme volum, behbver dog ikke å ha identisk volum, idet det dels er tilsatt en mindre kvantitet titreringsmiddel og dels er fjernet en mindre kvantitet for telling av blodlegemer. Måleåpningsrorene 144 med sine måleåpninger 146 er anordnet på en bevegelig stativplate, slik at de kan behandles i fellesskap. Deres dimensjoner er valgt slik at væskespeilet ligger godt og vel ovenfor åpningene 146 når 10 cm 3 er fort inn i beholderen.

Når den tidligere prove er fort bort som avlbpsprbve, som angitt ved de vertikale linjer som lbper ned fra linjen 126-1 til den grove linje 148, er beholderen for hvite blodlegemer 90 tom ved tidspunktet 17,5 sekunder. I lbpet av samme tidsperiode fjernes også den tidligere prove i beholderen 94 for rode blodlegemer, som angitt ved den ikke fylte linje 88. Fjernelsen er i diagrammet representert av linjen 126-3, som ved vertikale linjer er forbundet med den annen avløpsledning 148 ved diagrammets nedre ende. Det fblgende apparat er i det vesentlige lik det som allerede er beskrevet og inneholder således ventiler 149 og 150 samt ledninger 152 og 156 og endelig den hellende avløps-ledning 154. Beholderen 94 for rode blodlegemer er konstruert på samme måte som beholderen 90 for hvite blodlegemer, og det finnes også her måleåpningsrbr 158 med måleåpninger 160.

Linjen 126 representerer også overforingen av prbven på rode blodlegemer fra det fbrste kammer 48 til det annet kammer 162 i blandingskammeret 50 for de rode blodlegemer. Fortsettelsen av linjen 104-4 inn i den annen halvdel av den fullstendige manbver-periode anskueliggjør således ved de vertikale linjer som strekker seg ned til linjen 126-2, det tidsbyeblikk da den rode blodlegemeprbve befinner seg i det stbrre kammer 162. I dette kammer forblir prbven inntil den er rede for overforing til prbvebeholderen for gjennomfbring av prbven på rode blodlegemer, noe som vil skje senere.

Så snart de to beholdere er tomt til avløpsledningen, blir de rengjort. Dette skjer ved at ventilene 136 hhv. 150 lukkes, samtidig som ventilene 134 og 149 åpnes, slik at ca. 5 cm<3 >utspeingsmiddel kan strbmme inn i bunnen av vedkommende beholder. Denne kvantitet utspeingsmiddel er ikke tilstrekkelig til å nå opp til åpningene 146 hhv. 160 i måleåpningsrbrene. Tilforselen av kvantiteten utspeingsmiddel reguleres av kamskiven C-13 ved det tidspunkt som er angitt ved linjen 127. Venstre del av linjene 127-1 og 127-2 angir hvorledes utspeingsmiddel som benyttes for rengjbring strbmmer inn i beholderne. Kamskiven C-14 regulerer den annen tbmming fra beholderne i lbpet av en tid 128, representert ved de hbyre deler 128-1 og 128-2 av vedkommende linjer. Det skal bemerkes at vakuumkammeret 92 via ledningen 170 og ventilen 172 er koblet til avlbpsbeholderen 141. vakuumkammeret 92 blir tomt samtidig som de to ovennevnte beholdere. Linjen 86 ender ved tidspunktet 21 sekunder, og ved dette tidspunkt lbper vertikale linjer ned til avlbpslinjen 148. Denne funksjon har samme varighet i tid som angitt ved linjen 128.

Den nærmest påfblgende funksjon reguleres av kamskiven C-15 og varer like lenge som angitt ved linjen 129. I lbpet av denne tid overfores prbven på hvite blodlegemer via ventilen 118 og ledningen 120 til beholderen 90 for hvite blodlegemer, samtidig som prbven på rode blodlegemer overfores via ventilen 174 og ledningen 176 til beholderen 94 for rode blodlegemer. Den fbrstnevnte funksjon er representert ved slutten av linjen 129-1, hvor nedadlbpende linjer slutter seg til linjen 85, hhv. slutten av linjen 129-2, som ved vertikale linjer er forbundet med den fylte linje 88. Disse to funksjoner som slutter med at de respektive prbvebeholdere er fylt med sine prbvevæsker, forblir bestående inntil neste prove er rede for telling.

Prbven på hvite blodlegemer består i dette tilfelle av mikroskopisk små partikler, lbsrevet fra de ytre cellevegger av de rode blodlegemer som ble sprengt ved hemolyse, videre av de intakte hvite blodlegemer og endelig av hemoglobin fra de rode blodlegemer som er sprengt ved hemolysemidlet. Stbrrelsen av kanalen P9 er slik at den resulterende kvantitet blod er ca. 50 lambda. Til dette kommer 10 cm 3 utspeingsmiddel fra pumpen 62, videre det forberedende hemolysemiddel som blir tilfort ved 52, det ytterligere hemolysemiddel som blir tilfort ved 123, og den blandingsfunksjon som finner sted. Av dette folger at ut-speingsgraden for prbven på hvite blodlegemer bor være meget nær 250:1, når prbven kommer inn i beholderen 90 for hvite blodlegemer. Prbven på rode blodlegemer er langt sterkere utspedd når den kommer inn i beholderen 94 for rode blodlegemer, nemlig i en stbrrelsesorden av 50 000:1.

Etter en kort stabiliseringsperiode begynner tellingen. Det tilfores da et konstant undertrykk via ledningen 180 ved hjelp av vakuumkammeret 92. Ved 182 er det koblet til en vakuum-regulator, og denne er innstilt slik at man får en korrekt verdi på luftundertrykket, som kan avleses på manometeret 184. Når man med dette undertrykk suger frem målevæske gjennom måleåpningene i lbpet av en gitt tid, oppnås således et korrekt måle-væskevolum, hvor de forskjellige blodlegemer kan telles. Oven-nevnte ledning 180 er via ventiler 186 hhv. 188 koblet til iso-lasjonskamrene 190 hhv. 192. Hvert av disse kamre har tre adskilte avdelinger 194. Til hvert av disse kamre er det koblet et dråpemunnstykke 196 ved enden av en ledning 198, som leder fra det respektive måleåpningsrbr 144 og i58. Hvis man forer vakuum til kamrene 190 og 192, vil prbvevæske bli suget frem gjennom måleåpningene 146 hhv. 160 til det indre av de respektive måleåpningsrbr, og når prbvevæsken passerer gjennom måleåpningene, telles blodlegemene på måter som i og for seg er kjent ved såkalte Coulter-apparater, f.eks. som angitt i britisk patentskrift 722 418. De elektriske kretser for detektering av at partikler passerer er ikke vist i fig. 1, men er vist i enkelte av de bvrige figurer. Her vil det være tilstrekkelig å påpeke at hvert måleåpningsrbr har en adskilt, indre elektrode og at hele badet som inneholder disse måleåpningsrbr, har en felles jordelektrode. Ved at badet overfores fra måleåpningsrbrene 144 hhv. 158 via ledninger 198 og dråpemunnstykker 196 brytes den elektriske forbindelse mellom anordningens elektriske kretser. Konstruksjonen av de telleapparater som skal telle hvite hhv. rode blodlegemer, er i det vesentlige den samme, men i denne forbindelse skal bemerkes at det bare er beholderen 90 for hvite blodlegemer som krever en rektangulær, fremragende del 200 ved sin bunn. En således utformet beholder kan imidlertid også benyttes som beholder for de rode blodlegemer, noe som gjor det enklere å holde reservedelslager til apparatet. En lyskilde 202 er rettet gjennom en optisk anordning 204, som omfatter et grbnnfilter, slik at man får et monokromatisk lys med riktig bølgelengde. Lysstrålen passerer gjennom den rektangu-lære, fremragende del 200 og rettes deretter mot en fotocelle i en optisk hemoglobindetektor 206. Dette finner sted ved tidspunktet 19,5 sekunder og igangsettes av kamskiven C-18, som angitt ved linjen 132. Fbrste gang en slik måling finner sted skjer målingen utelukkende med utspeingsmiddel i beholderen 90 for hvite blodlegemer, og når måling finner sted for annen gang ved tidspunktet 29,5 sekunder, skjer den med en prove av hvite blodlegemer. Den oppnådde verdi benyttes for fremstilling av hemoglobinparameteren og lagres i en passende hukommelseskrets for siden å bli brukt ved stemplingen.

Tellingen av de to prover foregår samtidig, som angitt ved de linjer som representerer væskens bevegelse ut av de to bad. Vakuum blir imidlertid tilfort i vesentlig lengre tid enn den tid da telling i realiteten finner sted. Dette skjer på grunn av kamskivens C-17 funksjon, som angitt ved linjen 131. I lbpet av den tid som er angitt ved hbyre del av linjen 35, blir prbven på hvite blodlegemer suget inn i måleåpningsrbrene, som angitt ved linjen 131-1, og derfra til isolasjonsrommene, som angitt ved linjen 131-2, samt til slutt derfra til vakuumkamne ret 92, hvor prbven forblir i en tidsperiode som er angitt ved hjelp av linjen 86, spesielt dens hbyre del. Hva angår prbven på rode blodlegemer skjer nbyaktig samme forlbp, som angitt ved linjene 88 hhv. 131-3 og 131-4 samt linjen 86. Kamskiven C-16 setter i gang tellingen på en måte som er angitt ved linjen 130, men tellingen fullfores deretter i lbpet av den tid som er angitt ved linjen 130-1, ved selvbinding av kretsene.

Ved tidspunktet 30 sekunder er samtlige oppnådde data blitt lagrét i passende elektroniske hukommelseskretser. Dette gjelder både de målte og de beregnede parametre. En automatisk stemplingsmekanisme er anordnet slik at den trer i funksjon når man forer inn et kort, på hvilket man vil ha samtlige data nedstemplet. Dette angis ved linjen 206, og det er forutsatt at samtlige, data kan stemples i lbpet av 5 sekunder. Det er således å bemerke at selve måleapparaturen arbeider i to perio-der, hver på 15 sekunder, slik at den ene periode varer fra tidspunktet O til tidspunktet 15, og den annen varer fra tidspunktet 15 til tidspunktet 30, men at det deretter vil være ytterligere 5 sekunder til disposisjon i en tredje tidsperiode for stemplingen.

Etter denne generell beskrivelse av apparatets funksjon skal det nå vises til fig. 3, 4 og 5, som viser måleåpningsrbrene for de hvite blodlegemer, den beholder hvor rorene skal nedsenkes, likesom vises symbolske tegn for andre apparater. I nærværende beskrivelses innledning ble det nevnt to tidligere forslag fra samme ansbker, kalt apparatanordningen hhv. det elektronisk utstyr. En nærmere beskrivelse av anordningens utfbrelse gjenfinnes i beskrivelsen av apparatanordningen og en nærmere beskrivelse av hvorledes de forskjellige verdier utnyttes, gjenfinnes i beskrivelsen av det elektroniske utstyr.

Ettersom prbven på hvite blodlegemer er blitt hydrolysert med et middel som sprenger skallet til de rode blodlegemer, finnes det ikke lenger noen rode blodlegemer i denne prove. Derimot er hemoglobinet fra de rode blodlegemer frigjort i den hvite blodlegemeprbve og denne prove passer således for bestemmelse av hemoglobinparameteren. Dette utfores i den nye konstruksjon som er vist i tegningen. En kjemisk tilsetning til opplbsnings-midlet sorger for at hemoglobinet blir behandlet slik at det oksyderes, slik at man oppnår den bnskede farge.

Beholderen 90 for de hvite blodlegemer består fortrinnsvis av et glassbeger av den spesielle form som kjemikere pleier å kalle "lommebeger". Den er åpen bverst ved 210, men innsnevres stadig mer mot sin nedre ende 212. Det kammer som dannes i et slikt lommebeger er således temmelig smalt og måleåpningsrbrene 144, som er anordnet i lommebegerets indre, er hensiktsmessig flattrykte, slik at et minimum av prbvevæske forer til et forholds-vis hbyt væskespeil i kammeret 214. Væskenivået er f.eks. i fig. 4 vist ved 216, godt og vel ovenfor måleåpningene 146. Måleåpningsrbrene er fast montert i en skive 218, ved hjelp av hvilken alle tre måleåpningsrbr kan lbftes eller senkes som en enhet. For manbvrering av skiven 218 er det ovenfor beholderen 90 anordnet en spesiell lbfteanordning, som dog ikke er vist på tegningen.

En tilnærmet kubeformet tilkoblingsdel 200, nedenfor kalt "firkanten" med ét ord som er hentet fra våpenteknikken, er anordnet for måling av hemoglobinparameteren. Flatene 220 og 222 på firkanten er fullstendig planparallelt slepet, noe som også er tilfelle med firkantens indre flater på de steder hvor lysstrålen 224 passerer. Lyskilden 202 og den optiske anordning 204, se fig. 1, er antydet ved en felles sylinder i fig. 3 og 4. De kan være av valgfri konvensjonell type, men må være i stand til å rette en lysstråle 224 gjennom prbven mot et register-organ eller en detektor 225, som omfattes av den optiske hemoglobindetektor 206. Prbvevæsken tilfores gjennom ledningen 120, fig. 5, samt en nippel 226. Lbpet 228 i nippelen 226 er rettet tangensialt i forhold til kammerets 214 indre vegg, slik at væsken folger den vei som er vist med piler i fig. 5 og ikke utsettes for turbulens eller blæredannelse.

Når det foreligger en ny prove i kammeret 214, mens derimot måleåpningsrbrene 144 er fylt av en tidligere prove, vil vakuum-tilfbrsel til den nye prove suge dette frem gjennom måleåpningene 146 og inn i måleåpningsrbrets 144 indre. I hvert måleåpningsrbr 144 foreligger en egen elektrode 230 som via en ledning 231 er forbundet med en detektor, som ikke er vist i tegningen. En felles jordet elektrode 232, forbundet med sin ledning 233 er anordnet i det utenfor beliggende kammer 214, slik at partiklene som passerer måleåpningene vil forårsake signaler mellom elek-trodene og således mellom de elektriske ledninger 231 og 233. Disse ledninger forer til en detektoranordning, som kan telle antallet signaler likesom måle signalenes styrke. Hver av de tre måleåpninger er belyst av en lyskilde 234 og det er anordnet en kollimator eller linse 236 av et eller annet slag for å kon-sentrere lysstrålen 238. Denne lysstråle passerer gjennom måleåpningene som vanligvis ligger nær en av sideveggene, og rettes deretter mot et speil 239, fra hvilket bildet av måleåpningen projiseres på en mattslepet glassplate. På denne måte kan man optisk observere alle tre måleåpninger samtidig i kontrollbye-med.

Avtappingen av badet i kammeret 90 skjer gjennom en nippel 240 hvis lbp heller på samme måte som ovenfor omtalt.

Den ovenfor beskrevne anordning er således meget enkel, men medfbrer til tross for dette et stort antall samtidige og gunstige funksjoner.

Ventilen 10 er nærmere omtalt i forbindelse med fig. 8-11.

Fig. 8 viser således ventilens deler adskilt, anordnet vertikalt ovenfor hverandre i en stilling som innebærer at de befinner seg mellom de to endestillinger som tidligere er betegnet som

fbrste og annen stilling. Den nedre skive 16 har minst to tapper som står i forbindelse med den ovre skive 12 og forlbper gjennom to passende åpninger i mellomskiven 14. Midttappen 18 bestemmer rotasjonssentrum for skiven 14, idet denne tapp passerer gjennom en nbyaktig sentrert lageråpning 250 i midtplaten 14, og av-sluttes i et tilsvarende lagerhull 251 i den ovre plate 12. Tappen 252 er festet til den nedre plate 16 nær dennes ene ende. Når platene ér montert sammen, passerer tappen 252 gjennom en bueformet sliss 254 i mellomplaten 14, samt inn i et tilsvarende hull i den ovre plate 12. Det er hensiktsmessig at dette hull 256 forlbper gjennom hele platen 12, slik at tappens 252 ovre ende rager frem over denne plate og om nbdvendig kan låses fast i sin stilling. Midtplatens 14 dreiningsbevegelse tilveiebringes ved hjelp av en arm 258, som med en passende, mekanisk anordning for bevegelsesoverfbring programmeres fra kamskiven C-2. Denne bevegelse begrenses imidlertid av slissen 254. I fig. 9 er midtplaten vist i den stilling som ovenfor er betegnet som stilling 1, og i fig. lo er den vist i stilling 2.

Kanalene P9 og PlO er utformet som.passende boringer gjennom platen 14 og er sentrert ved hjelp av et par fremspring 260

hhv. 262, som vist i fig. 9. Boringenes lengde er således bestemt av fremspringenes 260 og 262 tykkelse. Disse fremspring er omhyggelig planparallelt og bueformet slipt, slik at de samtidig danner lagerflater for midtdelens 14 bevegelse i forhold til den nedre del 6 og den ovre del 12. Kanalene Pl, P2, P3 og P4 er dannet i sylindriske rbrstusser av plast, slik at man får en viss grad av elastisitet, som leder til en vaesketettende bevegelse. Den benyttede plast må selvsagt være resistent mot de væsker som benyttes og må videre være tilstrekkelig seig for ikke å utsettes for kaldflyting.. Den sylindriske del 263 inneholder således kanalene Pl og P2, som ved sine ytre ender er forsynt med små nipler som gjor det mulig å koble til en slange. Det nedre, tilsvarende organ 264 inneholder på samme måte kanalene P5 og P6. På samme måte foreligger sylindriske deler 266

og 268 for bvrige kanalpar. Samtlige kanaler er således forsynt med små nipler som rager frem på utsiden av den ovre eller nedre plate 12 hhv. 16. Hver sylindrisk del har en omhyggelig dimensjonert bueformet lagerflate, f.eks. som vist i fig. 8 ved 270 og 272. Disse lagerflater samvirker med fremspringene 260 og 262.

Ventilens 10 stilling 1 er i fig. 9 tilveiebragt ved at armen 258 er forskjbvet mot venstre. Tappen 252 har begrenset denne forskyvning ved inngrep med den ene ende av den bueformede sliss 254 og kanalen P9 er derved kommet i flukt med kanalene Pl og P5, samtidig .som kanalen PlO ligger i flukt med kanalene P3 og P7. Alle bvrige kanaler er lukket. I fig. 10 er ventilen derimot overfort til sin stilling 2 ved at armen 258 er fort så langt som mulig mot hbyre. Kanalen P9 er nå i flukt med kanalene P2 og P6, samtidig som kanalen PlO ligger i flukt med kanalene P4 og P8 og de bvrige kanaler er blokkert.

Fig. 6 og 7 viser en typisk blandingsbeholder, f.eks. blandingskammeret 44 for hvite blodlegemer, som omfatter de to kamre 42 og 54, som er innbyrdes forbundet ved en ledning 100. Til-fbrselen fra ledningen 40 skjer gjennom en nippel med kanalen

280, som er tilkoblet slik at den retter den innkommende strbm tangensialt mot veggen, slik at man unngår turbulens. Forbin-delsen mellom de to kamre 44 og 54 består som nevnt av en rbr-stuss 100 av lignende konstruksjon. Tjuvrbret 52 for tapping av en liten andel av prbven av utspedd blod er vist i tilslutning til kammeret 54.

Som nevnt ovenfor skal de to figurer 12A og 12B monteres sammen. Derved fås en felles figur, som nedenfor vil bli kalt fig. 12. Denne figur viser de viktigste deler av det elektriske utstyr for bearbeidelse av de måleresultater som oppnås ifblge det ovenstående. Idet det finnes tre måleåpningsrbr for hver av de utspedde prover, fås sammenlagt seks elektroniske kretser, omfattende forsterkere, terskelkretser, integratorer, osv. tilsvarende hver av de seks måleåpninger. For å gjore det lettere å lese koblingskjemaet i fig. 12 er samtlige deler og for-bindelser som vedrbrer tellekretsene for hvite blodlegemer vist bverst i diagrammet og er forsynt med bokstaven W samt et tall som angir nummeret på vedkommende måleåpning. De tilsvarende anordninger for de rode blodlegemer er vist nedenfor de anordninger som vedrbrer hvite blodlegemer, og de er på samme måte forsynt med bokstaven R. Nederst i diagrammet er de deler vist som har å gjore med kretsene for hemoglobinbestemmelse.

Tellekretsene er like for de rode og hvite blodlegemer, og det er således ikke nbdvendig å beskrive mer enn tellekretsene for hvite blodlegemer. I de tilfelle det skulle forekomme en forskjell i et eller annet henseende vil denne forskjell blir nærmere omtalt i hvert enkelt tilfelle. Hvis man således tar utgangspunkt i tegningens ovre, venstre kant, sees blokkene 300-1, 300-2 og 300-3 som representerer de hvite måleåpningskretser i den utstrekning det passerer elektrisk strbm gjennom dem, noe som med andre ord betyr at disse kretser inneholder den elektriske krets mellom de respektive elektroder og tilkoblede deler. De signaler som foreligger i disse kretser, er resultater av at det er passert partikler gjennom en måleåpning og således er blitt registrert. De resulterende signaler går til forsterkere 302-1, 302-2 og 302-3 og gjennom disse forsterkere tilfores også strbm i motsatt retning fra strbmkilden 304 til de tre måleåpningskretser 300-1, 300-2 og 300-3. Ved den konstruksjon som er funnet hensiktsmessig og som fremstilles industrielt, har måleåpningene en diameter på ca. 100 my. De er meget omhyggelig dimensjonert, slik at en enkelt kilde skal være tilfredsstillende for samtlige måleåpninger. Man har også organer for regulering av strømstyrken, og hver enkelt kanal bor på forhånd justeres slik at man oppnår identisk samme telling av like signaler.

Utgangskretsene fra forsterkerne 302 tilfores en krysskobling

306, som i normalstilling kobler gjennom de forskjellige kretser, men som muliggjbr krysskobling mellom dem, spesielt i den forberedende innstillingsperiode. Utgangskretsen fra hver av de tre forsterkere 302 fores således normalt via krysskoblingen 306 til sin individuelle terskelkrets 308-1, 308-2 og 308-3. Forgreninger fra de ledninger, ved hjelp av hvilke dette skjer, foreligger i form av ledningene 310, som overforer signalene for disse passerer terskelkretsene, hhv. ledningene 324, som overforer signalene etter at disse har passert terskelkretsene. Samtlige disse ledninger går til oscillografforsterkere 312, som påvirker et katodestrålerbr 314. Man får derved på dettes skjerm avbildninger 316 av de pulser eller signaler som utledes av de hvite blodlegemer, samtidig som man kan få tilsvarende pulser eller signaler 318 fra de rode blodlegemer. Bortsett fra de nå nevnte forgreninger til oscillografen tilfores imidlertid utgangskretsene fra terskelkretsene 308 til integratorer 320-1, 320-2 og 320-3 via elektroniske pumpekretser 322-1, 322-2 og 322-3, som hver især normalt inneholder en kondensator, en elektronisk skjerm og dioder, og som vil bli nærmere omtalt i det fblgende.

For å få de parametre som ikke måles opp direkte, er det nød-vendig å omdanne pulsene fra måleåpningskretsene 300 til analoge kvantiteter. Pulsene består av spenninger i utgangskretsene 326-1, 326-2 og 326-3 fra terskelkretsene, forutsatt at de inngående pulser var store nok til å overstige den innstilte terskel-verdi. Hver slik puls forer til lading av en kondensator i dens respektive pumpekrets 322, og denne kondensator forårsaker der-

etter en utlading av sin lading til integrasjonskretsen 320,

som er koblet til pumpekretsen. Integrasjonskretsen akkumulerer ladingene og tilveiebringer på denne måte en akkumulert spenning, som er proporsjonal med antallet ladingspulser og som kan avleses i utgangskretsene 328-1, 328-2 og. 328-3. Anordningen er utfort

slik at disse utgangskretser kan avleses i enhver bnskelig rekkefolge ved hjelp av en vender SV-1, som kan vendes fra sin normal-tilstand, hvor den er direkte forbundet med en velgerkrets 330, direkte til en hvilken som helst av de tre utgangskretser 328-1, 328-2 eller 328-3, eller kan innstilles på en teststillirig. Venderen innstilles på teststilling ved kalibrering av pumpe-kretsene og integratorkretsenes kapasiteter.

Velgerkretsen 330 omfattes av ovennevnte anordning som er kalt "det elektroniske utstyr". Hvis samtlige inngangsspenninger til velgerkretsen 330 har stort sett samme verdi, innebærer dette at samtlige måleåpninger er rene og fremkaller signaler. Hvis en måleåpning blir tilstoppet, vil signaler fra denne måleåpning være vesentlig forskjellige fra signalene fra de to andre måleåpninger. Ved en rent elektronisk elimineringsanordning kan man da koble ut de oppnådde data fra den tilstoppede åpning, slik at det bare benyttes data fra de andre to åpninger. Velger-kretsens funksjon medfbrer dessuten at samtlige data kobles bort hvis det viser seg at samtlige tre signaler er innbyrdes vesentlig forskjellige.

Velgerkretsen 3 30 tilveiebringer normalt en utgangsspenning som danner middeltallet av de tre inngangsspenninger eller er proporsjonal med dette middeltall. Hvis en av måleåpningene begynner å avgi signaler som skiller seg vesentlig fra de signaler som kommer fra de to andre åpninger, fjernes således disse signaler, og utgangsspenningen tilveiebringes i form av middelverdien av de to gjenstående spenninger. Den spenningsverdi som således foreligger på lederen 332, utsettes for fortsatt omdannelse i koinsidenskorreksjonsanordningen 334, og den resulterende utgangsspenning multipliseres deretter med en faktor som forer til omdannelse av signalene i lederen 3 36 til en spenning som representerer WBC. En omregner 338 regner om denne verdi til en skalafaktor som er egnet for angivelse av de på-stemplede svar. Dessuten finnes en skalabestemmende anordning 340 som kan innstilles i to stillinger. I den ene stilling bringes utgangsspenningen fra koinsidenskorreksjonsanordningen 336 til å passere uten forandring til omregneren 338. I den annen stilling adderes imidlertid en viss andel av utgangsspenningen i lederen 336 med en viss andel av utgangsspenningen i lederen 332', slik at man får en noe forskjellig koinsidens-korreksjonsfaktor, avhengig av eventuelle forandringer i den skalafaktor som hersker i integrasjonskretsene 320-1, 320-2 og 320-3. Hensikten med denne funksjon vil bli nærmere forklart nedenfor.

Man vet allerede at antallet hvite blodlegemer i en gitt prove er-meget lite i forhold til antallet rode blodlegemer. Dérimot er de hvite blodlegemers variasjonsområde meget stort. Fblgen blir at variasjonen i den endelige verdi kan bli meget stor i de kretser som har å gjore med telling av hvite blodlegemer, og forekommende forskjeller mellom de verdier som går ut fra integrasjonskretsene 320 ville bli vanskelige å ha med å gjore på en stabil måte, hvis man benyttet de hittil tradisjonelle anordninger. Variasjonen henger stort sett sammen med folke-rasen, med hjemstedet for de personer det dreier seg om, med frekvensen av visse sykdommer som kan skape immunitetstilstander, med allergier o.l., og man kan således ut fra dette synspunkt dele inn menneskeheten i forskjellige "befolkninger". Hos befolkninger som har et stort antall hvite blodlegemer, vil således den spenning som gjenfinnes i utgangskretsene 328-1,

328-2 og 328-3, bli vesentlig mindre enn den spenning pr. puls som oppnås hos befolkninger med et lite antall hvite blodlegemer. Hvis således integrasjonskretsene 320 og velgerkretsen 330 er anordnet slik at de gir en bestemt utgangsspenning for befolkninger med lavere antall hvite blodlegemer, men det viser seg at antallet hvite blodlegemer er betydelig stbrre enn man forutse, kan kretsanordningen automatisk slåes over for å kompensere for denne omstendighet. Dette skjer hensiktsmessig ved at man direkte detekterer tilstanden av ladingen i integratorene 320.

En skalavelger 342, som i sin normalstilling ikke er ledende, mottar nemlig spenningen fra utgangskretsene 344-1, 344-2 og 344-3 fra integrasjonskretsene. Så snart en av integrasjonskretsene blir mettet, dvs. at det er kommet inn et betydelig stbrre antall pulser enn det som skalavelgeren normalt er innstilt for, vil skalavelgeren bli ledende og fem forskjellige strbmkretser sluttes. Tre av disse strbmkretser reguleres av ledningen 346, nemlig de som går tilbake til integrasjonskretsene og derved forbinder ytterligere kondensatorer parallelt med de kondensatorer som normalt foreligger i integrasjonskretsene, slik at integrasjonskretsenes skala forandres. Ytterligere to kretser går til den skalabestemmende anordning 340 hhv. omregneren 338 og betjenes via ledningen 348. En av dem forandrer koinsidenskorreksjonen og den.annen endrer omregningsfaktoren, slik at man tar hensyn til den forandrede skala. Utgangsspenningen fra omregneren 338 i ledningen 3 50 vil da inneholde en likespenning som er proporsjonal med WBC.

Ettersom antallet rode blodlegemer pr. enhet av blodet ikke varierer tilnærmelsesvis så meget som antallet hvite blodlegemer, kan man lett behandle de opptredende variasjoner innenfor en

enkelt integrasjonsskala. Fblgelig finnes det i forbindelse med tellingen av de rode blodlegemer ikke noen anordning som svarer til skalavelgeren 342 og tilhbrende deler. I alle bvrige henseende er tellekretsene for de rode blodlegemer imidlertid identiske med tellekretsene for de hvite blodlegemer, slik de er beskrevet ovenfor. Til dette kommer dog at man vanligvis må stile ytterligere krav til de kretser som er bestemt for telling av de rode blodlegemer, idet man ofte bnsker en regi-strering av de rode blodlegemers stbrrelse og stbrrelsesvariasjon. Fblgen er at man gjerne vil ha en lagring av amplitydene for de forekommende pulser, iallfall frem til det punkt hvor stbrrelses-opplysning kan hentes fra de opprinnelige signalkanaler. Den opplysning som kreves for at man skal få verdien av parameteren MCV, oppnås direkte fra forsterkerne 302-1 og 302-2. Ettersom en velgerkrets 330 er anordnet også i banen for telleverdiene hva angår de rode blodlegemer, gir anvendelsen av bare to utgangskretser 352 og 353 stbrre pålitelighet for bestemmelse av

verdien av parameteren HCV i tilfelle den ene kanal eventuelt måtte bli tilstoppet. Signalene fra disse to utgangskretser tilfores omregneren 354-1 og omregneren 354-2 for MCV-verdiene og derfra til indikatorene 356-1 og 356-2 for verdien av MCV-parameteren.

Utgangsspenningene fra MCV-apparaturen som er anordnet som nevnt ovenfor, fores via ledningen 358 til organer av passende type som regner ut middelverdien og som ligger i velgerkretsen 330, slik at man i utgangskretsen 360 får et signal som er proporsjonalt med middelverdien av MCV. Det er anordnet en vender SW-2 som svarer til venderen SW-1 for forbikobling av ledningene, slik at en eller flere av ledningene 358 kan kobles bort, og slik at også middelverdiberegneren for MCV' kan kobles ut, hvis velger-kretsene angir at en ledning gir feilaktige opplysninger. En slik anordning gjor det mulig å få samme spenningsfaktor i utgangskretsen 360, uavhengig av om man benytter den middelverdi som utledes av to inngående signaler eller om bare ett av disse signaler benyttes, idet det annet signal tyder på tilstoppet apparatur. Det er anordnet en omregner 362 som svarer til omregneren 338 i kanalen for de hvite blodlegemer. Utgangsver-dien fra denne omregner går via lederen 364 og kan betraktes som proporsjonal med verdien av MCV, slik at man av denne kan utlede en stemplingsopplysning som angir den nbyaktige verdi av MCV. Ytterligere to utgangskretser er imidlertid utledet fra den opplysning som på den omtalte måte er oppnådd om verdien av MCV. Den ene av disse utgangskretser går til en omregner 366, som gir en verdi i sin utgangskrets 368, på tegningen betegnet som f(a)MCV eller med andre ord en fbrste funksjon a av verdien av MCV, mens den annen krets overhodet ikke er utsatt for omregning med direkte til lederen 370 angir en funksjon av MCV-verdien, betegnet med f(b)MCV, eller en funksjon b av verdien for MCV.

Verdien av RBC oppnås i utgangsledningen 372 fra omregneren 338, som for de rode blodlegemers vedkommende svarer til omregneren 338 i kretsen for hvite blodlegemer.

Den optiske hemoglobindetektor 206 er vist i form av et antall blokker nederst til venstre i fig. 12. Detektorens fblerorgan 225 fremgikk allerede av. fig. 3 og 4. Dette fblerorgan . 225 avgir en strbm som forsterkes i forsterkeren 374 og deretter overfores til omregneren 376, som tilveiebringer en spenning i lederen 378, som går til ytterligere to telleapparater 300 og 384. Den analogverdi som fås i lederen 382 fra telleapparatet 380 angir verdien av prbvens parameter HGB. Denne verdi kan lett med i og for seg kjente midler omdannes til digitalstruktur. På tilsvarende måte fås en adskilt spenning i lederen 386, men denne verdi er beregnet for fortsatt matematisk behandling. Av denne grunn betegnes den verdi som fås i lederen 382 som HGB, mens den verdi som fås i lederen 386 betegnes som en funksjon av HGB eller f(HGB).

Det skal her bemerkes at den spenning som angir RBC i lederen 336, som går fra koinsidenskorreksjonsanordningen 334 i anordningen for undersbkelse av de rode blodlegemers egenskaper til omregneren 338 har en forgrening som ikke passerer gjennom omregneren. Fblgelig finnes to forskjellige utgangskretser 372, som angir den virkelige verdi av RBC samt 388, som angir en funksjon av denne verdi f(RBC).

Den opplysning som man således har fått og som skal stemples på et kort eller et annet passende organ, overfores til forskjellige noteringsapparater eller hukommelseskretser. Dette gjor at de oppnådde verdier må omdannes til digital form, men for enkelt-hetens skyld behandles signalene forst som om de utgjorde analoge kvantiteter. Ledningene 350, 264, 372 og 382, som angir de reelle verdier av WBC hhv. MCV hhv HGB, går således direkte til et informasjonsfordelingsapparat 390, se fig. 12B. Hver av de sju parametre har her en klemme forbundet med informasjons-fordelingsapparatets 390 kommutator, slik at denne kommutator avfbler alle klemmer etter tur og deretter overforer informasjonen etter tur til et stemplingsverk 392 etter at den analoge informasjon er overfort til digital informasjon i en omformer 394. informasjonen kan selvsagt lagres i en anordning 396 for å gjengis siden, og likeledes kan informasjonen i analog kvantitet sform overfores via ledningen 396 til en hjelpeavlesnings-anordning. Drivanordningen 400 for stemplingsmaskinen mulig-gjor at kortet blir matet frem i suksessive skritt, hvor de forskjellige parametre stemples av på kortet.

Det er dessuten anordnet et par telleanordninger 402 og 404,

den fbrstnevnte for angivelse av verdien av parameteren HCT og den sistnevnte for angivelse av verdien av ytterligere to parametre på måter som skal forklares nærmere nedenfor.

Den spenning som ovenfor er betegnet som f(RBC) er proporsjonal med verdien av RBC og tilfbnes via ledningen 388 til servoforsterkeren 406, som driver motoren 408. Motoren 408 besorger bevegelsen av skyveren 410 for et potensiometer 412, slik at skyveren 410 får en gitt spenning i forhold til jord. Spenningen er bestemt, i forhold til en gitt referansespenning, hvis organ dog ikke er vist i tegningen, og blir fininnstilt ved hjelp av en spenningsdeler 414, slik at den nbdvendige verdi oppnås. Stillingen for skyveren 410 står i et bestemt forhold til verdien av RBC. Hvis det oppstår en feilaktig verdi korrigeres denne ved tilbakefbringsledningen 416 til servoforsterkeren, som igjen påvirker motoren, slik-at denne justerer skyveren til korrekt verdi. Et potensiometer 420 har en spenning tvers over sine ytterklemmer som er proporsjonal med MCV, idet dette potensiometer med sine ytterklemmer er koblet mellom ledningen 370 og jord. Det skal her minnes om at spenningen på ledningen 370 er en funksjon av HCV, identifisert som f(b)MCV. Skyverne 410 på potensiometeret 412 og 422 på potensiometeret 420 er imidlertid anordnet på samme aksel, og fblgen er at spenningen på skyveren 422 blir proporsjonal med verdiene RBC og MCV. Dette produkt svarer til parameteren HCT. Vedkommende spenningsverdi foreligger også på lederen 424.

Spenningen på skyveren 422 forsterkes i forsterkeren 426 og fores deretter til lederen 428, som går til hbyspenningsenden av et potensiometer 430. Spenningen over potensiometerets 430 klemmer vil således være proporsjonal med verdien av parameteren HCT. Potensiometeret 430 er anordnet slik at det omstilles med samme aksel som ytterligere to potensiometre 432 og 434. Potensiometeret 432 er med sine ytterklemmer koblet til jord hhv. lederen 368, som leder funksjonen av MCV, som ovenfor er betegnet som f(a)MCV, som er proporsjonal med verdien av parameteren MCV. Potensiometeret 434 er koblet til en fast refe-ranse.spenning med sin hbyspenningsende og er med sin lavspennings-ende koblet til jord. Mellom den faste referansespenning og potensiometeret 434 er det koblet inn en spenningsdeler 436, hvormed man kan bestemme den på potensiometeret virkende verdi av referansespenningen.

På samme måte som ovenfor omtalt med hensyn til servoforsterkeren 406, tilveiebringer også servoforsterkeren 488 ved hjelp av motoren 440 og tilbakefbringsledningen 442 innstilling av skyveren 444, slik at denne vil angi en spenning som står i et gitt forhold til spenningen på lederen 386, og slik at man på denne måte får en spenning proporsjonal med spenningen på HGB, dividert med spenningen på HCT, eller med andre ord verdien av parameteren MCHC. Det er således å bemerke at man ikke får en konstant spenning på tvers av potensiometerets 430 klemmer, .slik det var tilfelle ved potensiometerets 412 klemmer, men det er spenningen for parameteren HCT som foreligger mellom klemmene for potensiometeret 430 og denne spenning varierer. Tilbakefbringsledningen 446 har bare til hensikt å tilveiebringe nullstilling ved korrekt nullverdi.

For at man på spenningen skal få en verdi som er proporsjonal

med skyverens 444 stilling, er den dermed forbundne skyver 446 anordnet slik at den opptar spenningen fra potensiometeret 434. Sistnevnte potensiometer har fast spenning mellom sine ytterklemmer og den avtagne potensiometerspenning gjenfinnes således på lederen 450 som en indikasjon på stbrrelsen av parameteren

MCHC.

Den siste kvantitet som skal oppnås, nemlig MCH, foreligger på skyveren 452 for potensiometeret 432. Ettersom stillingen av potensiometeret 452 er proporsjonal med MCHC, idet skyveren 452 manbvreres med samme aksel som skyveren 444 og skyveren 448, og ettersom spenningen på potensiometerets 432 ytterklemmer liggér mellom null og lederen 368, som inneholder en funksjon av MCV, oppnås derved en multiplikasjon av de to verdier MCV og MCHC som gir en verdi som gjenfinnes i lederen 454 og som er proporsjonal med MCH.

Den ovenfor angitte beskrivelse av apparatet kan naturligvis ikke være like fullstendig som et komplett koblingsskjema, beregnet for laboratoriet eller verkstedet. Adskillige kretser som er en selvfblge for fagfolk, er således utelatt, f.eks. kretser som tjener til nullstilling av forskjellige integrerings-anordninger og lignende kretser, tidsinnstillingsanordninger, anordninger for igangsetting av apparatet og for å koble ut forskjellige kretser fra dette for å hindre skade på de forskjellige apparatdeler m.v. Videre er omregnerne som regel angitt slik at de har som funksjon å tilveiebringe en omdanning fra analogverditeknikk til digitalteknikk, men det foreligger selvsagt mange andre forskjellige muligheter i sistnevnte henseende.

Claims (37)

1. Automatisk virkende apparat for bestemmelse av visse parametre for en gitt prove av blod eller lignende væsker, omfattende en anordning for utspeing av vedkommende prbvevæske til flere forskjellige utspeingsgrader og for etterfblgende analyse av de forskjellige utspedde væsker, karakterisert ved at utspeingsanordningen inneholder en ventil (10) med et fbrste organ (Pl,P2,P5,P6, P9) for å oppta og isolere en nbyaktig oppmålt kvantitet av prbven (38) og for å fore denne kvantitet' av prbven sammen med en gitt kvantitet av et utspeingsmiddel (72) for fremstilling av en fbrste utspedd prbvevæske, videre et fbrste blandingskammer (44), i hvilket nevnte utspedde prbvevæske lagres, at ventilen (10) videre inneholder et andre organ (P3,P4,P7,P8,PlO), som er koblet til nevnte blandingskammer (44) for fra dette å motta en nbyaktig oppmålt kvantitet av den fbrste, utspedde prbvevæske og for å fore denne sammen med en gitt kvantitet av utspeingsmidlet (72) for fremstilling av en andre, utspedd,prbvevæske, og at det er anordnet et andre blandingskammer (50) for å oppta sistnevnte, utspedde prbvevæske, samt at de to blandingskamre (44,50) er koblet til forskjellige deler av et analyseutstyr for bestemmelse av de forskjellige parametre.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at det fbrste organ av ventilen (10) inneholder en fbrste gjennomlbpsdel (P9) som er forbundet med et forråd (38) av den væske som skal undersbkes, samt en andre gjennomlbpsdel (P2,P6) som er forbundet med et forråd (72) av utspeingsmiddel, idet det fbrstnevnte blandingskammer (44) og den fbrstnevnte gjennomlbpsdel av ventilen (10) er slik forbundet med hverandre at prbven i fbrstnevnte gjennomlbpsdel (P9) kan overfores til den andre gje nnomlbpsdel (P2,P6) for å bringes sammen med utspeingsmidlet, for at disse sammen skal fores til fbrste blandings kammer (44), at ventilen (10) videre omfatter en tredje gjennomlbpsdel (PlO), forbundet med det fbrstnevnte blandingskammer (44) samt en fjerde gjennomlbpsdel (P4,P8), forbundet med forrådet (72) av utspeingsmiddel, og med det annet blandingskammer (50), samt med den tredje gjennomlbpsdel (PlO) av ventilen (10) slik at vedkommende andel av den fbrstnevnte, utspedde væske samt ytterligere utspeingsmiddel kan overfores til det annet blandingskammer (5o).

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at ventilen (10) er slik anordnet at den består av en ventilplate (14), forskyvbart anordnet mellom to faste ventilplater (12,16) og at de kamre (P2,PlO) som skal måle opp gitte kvantiteter væske er anordnet i den midterste, forskyvbare del (14), mens kanalene (P2,P6,P4,P8) til og fra disse kamre er anordnet i de faste ytterdeler (12,16), og at det er anordnet en manbvreringsanordning (258) for forandring av den bevegelige ventildels (14) stilling fra en endestilling hvor provene blir fort til kamrene (P9,PlO) og til en annen endestilling, hvor disse kamre settes i forbindelse med de to blandingskamre (44, 50).

4. Apparat som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at pumpeanordninger (22,26,56,62) er koblet til ventilen (lo) for å tilveiebringe en strbmning av den prbvevæske som skal undersbkes av utspeingsmiddel og av de utspedde prover.

5. Apparat som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at ventilen (10) er anordnet slik at de to organer av denne samtidig kan motta en kvantitet av den ikke utspedde prove og en kvantitet av den fbrste utspedde prove for å danne den annen utspedde prove.

6. Apparat som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at det omfatter en anordning (122,124) for å tilfore et reagensmiddel for hemolyseringsbyemed og at en hemolysemiddelbeholder (116) er koblet dels til denne anordning (122,124) og dels til det fbrste blandingskammer for å bringe den utspedde prove sammen med hemolysemidlet i dette blandingskammer.

7. Apparat som angitt i et av. kravene 1-6, karakterisert ved at anordningen for å tilveiebringe de utspedde prover omfatter to beholdere (90,94) som er anordnet for å oppta hver sin av de utspedde prover, samt en anordning (174,118,140,154,136,150,141,142,134,149) for regulering av strbmningen av de utspedde prover til og fra hver av de to beholdere (90,94) samt for skylling av disse beholdere med utspeingsmiddel mellom de anledninger da beholderne inneholder de utspedde prover.

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at analysatorer (144,158) er koblet til på en slik måte at de mottar de utspedde prover fra hver især av de nevnte beholdere (90,94) for å bestemme to parametre uavhengig av hverandre .

9. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at analysatorene i det minste omfatter et fbrste avlesningsapparat (144,146) for avlesning av antallet partikler i den mindre sterkt utspedde prove fra dets beholder (90) samt et andre avlesningsapparat (158,160) for avlesning av antallet partikler i den sterkere utspedde prove fra dets beholder (94).

10. Apparat som angitt i krav 9, karakterisert ved at utspeingsanordningene omfatter to isolasjonskamre (190,192) med det fbrste koblet til beholderen (90) for den mindre utspedde prove via dennes avlesningsapparat (144,146) og med det annet (192) koblet til beholderen (94) for den sterkere utspedde prove via dennes avlesningsapparatur (158,160), og at anordninger (92,184,186,188) er koblet til begge kamre (190,192) for å tilveiebringe de to utspeingers bevegelse fra nevnte kamre (190,192) gjennom avlesningsapparatene (144,146 hhv. 158, 160) .

Apparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at hver av analysatorene omfatter en elektrisk detektor (300) som er koblet til de respektive avlesningsapparater (144, 146 hhv. 158,160) og er anordnet for å produsere signaler som angir hver avlest partikkels passering gjennom avlesningsappa-ratet, og at det er anordnet elektriske forsterkere (302) for å utlede pulser i avhengighet av detektorens funksjon, samt at det er sbrget for en anordning (320,322) for å erholde den akkumulerte verdi av antallet pulser og for å omdanne denne verdi til en analog, elektrisk kvantitet som er proporsjonal med den parameter som skal utledes av prbven.

12. Apparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at hvert avlesningsapparat (144,146 hhv. 158,160) omfatter flere like avlesningsenheter og at det til hver slik av-lesningsenhet er koblet en separat detektor (300), at en velgerkrets er individuelt koblet til hver enkelt av analysatorene og at det er koblet en oscillograf (314) til hver detektor og anordnet for samtidig å tilveiebringe avbildninger (316,318) av de signaler som har sin opprinnelse i de forskjellige detektorer (300).

13. Apparat som angitt i krav 11 eller 12, karakterisert ved at det er anordnet en koinsidenskorrek-sjonsanordning (334) i tilslutning til hver enkelt av omregnings-anordningene til analoge kvantiteter og at det er anordnet en omregner (338) for bearbeidelse av den utgående verdi fra koinsidenskorreksjonsanordningen (334), samt at det er anordnet en skalavelger (342) for forandring av avlesningsskalaen, i tilfelle av at i det minste en av de analoge kvantiteter fra de forskjellige detektorer (300) for detektering av samme fenomen skulle angi en verdi som skiller seg vesentlig fra de bvrige.

14. Apparat som angitt i et av kravene 8-13, karakterisert ved at et hemoglobinometer (206) er koblet til det bad som er mindre utspedd og at en omregner (376) er anordnet for av den verdi som utledes fra hemoglobinometeret å utlede en analog, elektrisk kvantitet.

15. Apparat som angitt i krav 14, karakterisert ved at en indikator (356) for MCV er koblet til den detektor (300) som er koblet til den sterkest utspedde væske for å tilveiebringe en analog, elektrisk kvantitet som er proporsjonal med parameteren for MCV, og at det er anordnet en telleanordning (402,404) for.å motta og innbyrdes kombinere de fastslåtte verdier for de hvite blodlegemer, de rode blodlegemer, hemoglobin-verdien og MCV-verdien for å tilveiebringe av disse verdier ut-ledede analoge elektriske kvantiteter, som er proporsjonale med MCH, MCHC og HCT.

16. Apparat som angitt i krav 14, karakterisert ved at omregneren omfatter en anordning (406) for å multiplisere de analoge kvantiteter for MCV og RBC for å utlede den analoge, proporsjonale kvantitet for HCT, samt en andre anordning (436) for å dividere den analoge elektriske verdi som er proporsjonal med HGB, med den tilsvarende analoge, elektriske kvantitetsverdi for HCT for å utlede den analoge, elektriske kvantitetsverdi for MCHC, og videre en tredje anordning (432) for å multiplisere den analoge, elektriske kvantitetsverdi for MCV med den analoge elektriske kvantitetsverdi for MCHC for å utlede en analog elektrisk kvantitet som er proporsjonal med MCH.

17. Apparat som angitt i krav 16, karakterisert ved at de to sistnevnte anordninger består av en servofor-sterker (438) som driver en motor (440), som igjen driver skyveren (444) for et fbrste potensiometer (430) som med sine to ender er koblet til kilden for den analoge elektriske kvantitet som er proporsjonal med verdien av HCT ved samtidig til-bakekobling av den spenning som fås på nevnte skyver (444), samt et andre og et tredje potensiometer (432 hhv. 434), hvis skyvere er forbundet for felles innstilling med fbrstnevnte skyver (444) under påvirkning fra motoren (440), idet det tredje potensiometer (434) med sine ytterklemmer er koblet til en fast referansespenning, slik at dets skyver vil ha en spenning som er proporsjonal med den analoge elektriske kvantitet for MCHC, og det annet potensiometer (432) med sine ytterklemmer er koblet til en analog elektrisk kvantitetsspenning som er proporsjonal med MCV, slik at dets skyver vil fore en spenning som er proporsjonal med den analoge elektriske kvantitet for MCH.

18. Apparat som angitt i et av kravene 15-17, karakterisert ved at telleverkene er koblet til et informasjonsfordelingsapparat (39o) for selektivt å avlese enhver av de fastslåtte parametrenes verdi, og at en omformer (394) for omdanning av en analogverdi til en digitalverdi er koblet til utgangsspenningen for nevnte informasjonsfordelingsapparat (390), samt at et stemplingsverk (400) er anordnet for stempling av de således oppnådde digitalverdier for de målte parametre.

19. Apparat som angitt i et av kravene 9-18, karakterisert ved at analysatoren omfatter en felles elektrode (232) som er anordnet for de to beholdere (90,94), samt en individuell elektrode (230) i hvert av et antall måleåpningsrbr (144,158) som er nedsenket i de nevnte beholdere (90,94) i et såkalt Coulter-apparat, idet de to nevnte beholdere (90,94) er slik utformet og den felles elektrode (230) er slik anbragt i disse beholdere at elektroden i hele avfblingsfor-lbpet er i kontakt med væsken i beholderen som derved har minst mulig kvantitet.

20. Apparat som angitt i et av kravene 1-19, karakterisert ved at det er anordnet en elektromekanisk programmeringsanordning (fig.2) for å styre ventiler i samtlige væskeforende ledninger likesom strømbrytere i de elektriske ledninger, slik at det oppnås en syklisk, tidsbestemt funksjons-rekkefblge for samtlige prover.

21. Apparat som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at det omfatter anordninger for gjennom-føring av en kolorimetrisk måling av samme væskesuspensjon, hvis partikler utsettes for telling, idet en beholder (90) for opptagelse av denne væskesuspensjon i dette system er forsynt med gjennomsiktige vegger og et måleåpningsrbr (144) med måleåpning (146) er nedsenket i suspensjonen i nevnte beholder (90), og idet en del (200) av denne beholder (90) under det normale nivå (216) for suspensjonen i beholderen er utstyrt med to planparallelle vegger (220,222) og en optisk anordning (202,204) er anordnet for å kaste en lysstråle (224) gjennom de parallelle vegger til en detektor (225) .

22. Apparat som angitt i krav 21, karakterisert ved at beholderen (90) er flat og smal og i det vesentlige har rektangulær form, slik at det er plass til flere måleåpningsrbr (144) og at beholderens nedre del er avsmalnende i retning av en ved bunnen anordnet avløpsledning (140) og at en i det vesentlige rektangulært utformet firkant (200), hvorigjennom en lysstråle kan passere, er anordnet i denne nedre del.

23. Apparat som angitt i krav 22, karakterisert ved at beholderen (90) er en såkalt lommebeholder og at også måleåpningsrbrene (144) er flattrykte for å redusere det abso-lutte nbdvendige volum i beholderen (90).

24. Apparat som angitt i et av kravene 21-23, karakterisert ved at en innlbpsnippel (226) er anordnet i ett stykke med beholderen (90) nær dens bverste ende for til-for sel av den væskesuspensjon som skal undersbkes, idet nippelen (226) har et lbp (228) som er slik anordnet at dets akse forlbper tangensialt mot beholderens (90) innervegg.

25. Apparat som angitt i et av kravene 1-24, karakterisert ved at de to blandingskamre (44,50), hvor de ulike sterkt utspedde suspensjoner tilberedes, hver for seg er utfort i form av et par vertikale ror (42,54), som danner hvert sitt kammer, og som ved sin nedre ende er forbundet ved en ledning (100), og at det ene ror (42) er kortere enn det annet (54) og tilkoblingsledningen (100) heller mot vertikalen, samt at et tilfbrselsrbr (280) er anordnet i ett stykke med det kortere ror (42) og tilfbrselsrbrets (280) akse heller ned og forbvrig forlbper tangensialt i forhold til det kortere rors (42) indre veggflate, samt at en avløpsledning (114) er koblet til bunnen av det lengre ror (54).

26. ' Apparat som angitt i krav 25, karakterisert ved at en anordning (52) er forbundet med det lengste ror (54) for tilfbrsel av en luftstrbm gjennom begge ror (42,54) for å lette blanding, avgivning av suspensjon og rengjbring.

27. Apparat som angitt i et av kravene 1-26, karakterisert ved at ventilen (10) er utfort av tre i det vesentlige planparallelle deler (12,14,16), hvorav de to ytre deler (12,16) er faste, mens den midterste del (14) er anordnet væsketett og bevegelig mellom de to ytre deler (12,16), idet den midtre del (14) er dreibar om en tapp (18) til forskjellige stillinger mellom de to ytterdeler (12,16), og at det er anordnet kanaler (P9,Plo) i midtdelen (14) åpne mot denne dels to flater, idet hver av disse kanaler har et nbye avpasset volum, at det er anordnet midler (252,254) for begrensning av midtdelens svingningsbevegelse over en gitt bue, og at de to ytterdeler hver for seg har to par åpninger (Pl,P2; P3,P4; P5,P6; P7,P8), og at hver av de to kanaler (P9,Pl0) i den midtre del (14) er slik anordnet at de i midtdelens ene endestilling kommuniserer med hvert sitt par av kanalene i de to ytre deler (12, 16) og i midtdelens annen endestilling kommuniserer med hvert sitt par av de gjenstående kanaler i ytterdelene.

28. Apparat som angitt i krav 27, karakterisert ved at de sider av ytterdelene (12,16) og av midtdelen (14) som vender mot hverandre, er anordnet som tettende lagerflater (260,262,270,272) samt er utfort av et friksjonsfattig materiale.

29. Apparat som angitt i krav 28, karakterisert ved at lagerflåtene er utformet som puter av et halvmykt, syntetisk materiale.

30. Apparat som angitt i krav 28 eller 29, karakterisert ved at lagerflatene på midtdelen (14) er utstyrt med bueformede fremspring.

31. Apparat som angitt i et av kravene 27-30, karakterisert ved at de organer som begrenser midtdelens ( (14) bevegelse i forhold til de ytre deler (12,16) består av en bueformet sliss (254) enten i den faste eller i den bevegelige del, samt en stift (252) i den annen del.

32. Apparat som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at det er anordnet en måleåpningskrets (300) for å motta signaler i det minste i to adskilte elektroniske partikkelanalyseringsanordninger, den ene vedrbrende hvite blodlegemer og den annen vedrbrende rode blodlegemer fra samme blod, og at det er anordnet integrasjonskretser (32o) for å akkumulere signalene fra hver av de to måleåpningskretser og omdanne disse signaler til analoge kvantiteter, og at det er anordnet en koinsidens-korreksjonsanordning (334) for ved koinsidens mellom signaler fra den ene eller den annen måleåpningskrets å innfore tilsvarende korreksjon av den analoge kvantitets stbrrelse, at det videre er anordnet en omregner (338) for å bestemme skalaen for den analoge kvantitet som er korrigert med henblikk på forekommende koinsidens og at det er anordnet en skalavelger (342) for endring av koinsidenskorreksjonen og skalaen for i det minste den ene av de nevnte analoge kvantiteter tilsvarende forandringer i det dynamiske område for pulstelling.

33. Apparat som angitt i krav 32, karakterisert ved at det er anordnet en indikator (356) for verdien av MCV for de rode blodlegemer for å omdanne denne verdi til en analog elektrisk kvantitet, og at det er anordnet en telle anordning (404) for å multiplisere nevnte verdi med en analogverdi for RBC for derved å utlede en analog elektrisk kvantitet som er proporsjonal med HCT for det undersbkte blod.

34. Apparat som angitt i krav 32 eller 33, karakterisert ved at hver analysator omfatter flere måleåpningsrbr (144,158) samt tilhbrende detektorer (300) og at det er anordnet en velgerkrets (330) for utregning av middeltallet av verdiene fra de forskjellige måleåpningsrbr, dog bare hvis verdiene fra disse måleåpningsrbr ligger i samme størrelses-orden.

35. Apparat som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at det foreligger en kombinasjon av måleåpningskrets (300) og integrasjonskrets (320) for akkumulering av signalene fra måleåpningskretsen (300,322) og for omdanning av disse signaler til en analog kvantitet, som er proporsjonal med verdien av RBC, samt en anordning (356) som på grunnlag av de registrerte verdier regner ut MCV for de rode blodlegemer og omdanner sistnevnte verdi til en analog kvantitet, som er proporsjonal med MCV, samt at videre en elektrisk multi-plikasjonskrets (402) er forbundet med de nevnte anordninger på en slik måte at den tilveiebringer multiplikasjon av de nevnte analoge kvantiteter for derved å utlede verdien av HCT.

36. Apparat som angitt i krav 35, karakterisert ved flere måleåpningsrbr (158) samt tilhbrende detektorer (300) som arbeider uavhengig av hverandre for å telle de rode blodlegemer i en og samme prove, og ved spesielle integrasjonskretser (320,322) for akkumulering av signalene fra hver detektor (300) og omdanning av signalene tLl hver sin analog, elektrisk kvantitet som er proporsjonal med RBC, samt ved en velgerkrets (330) for utregning av middelverdien av de forskjellige verdier for RBC.

37. Apparat som angitt i krav 35 eller 36, karakterisert ved flere målekretser (356) for bestemmelse av MCV, koblet til tilsvarende detektor (300) og at velgerkretsen (330) er anordnet for utregning av middelverdien for de forskjellige verdier av MCV.