NO124970B - - Google Patents

Description

Lydstråler.

Oppfinnelsen angår en lydstråler bestående av et

eller flere strålerelementer som hvert Inneholder minst tre enkle og/eller sammensatte hoyttalere.

For fagfolk som beskjeftiger seg med problemene

med akustisk overforing, er det kjent at med en lydstråler som er bygget opp av en enkelt hoyttaler kan det ikke frembringes noen

stor lydeffekt. Det er videre kjent at karakteristikken for det frembrakte lydfelt, dvs. lydtrykkfrekvensen og retningskarakteristikken av stråleren, påvirkes av den konstruktive oppbygning av lydstråleren som er sammensatt av flere strålerelementer. Det skal bemerkes at et strålerelement i seg selv eventuelt kan benyttes som

lydstråler. Ved slike anordninger oppstår det i nærheten av lydstråleren et uhomogent, såkalt interferenslydfelt. Utbredelsen og uhomogeniteten er avhengig, av den anvendte lydstråler, av dens dimensjoner og av den innbyrdes anordning av strålerelementene. Undersokelser av forskjellige losninger har gitt en merkbar sammen-heng mellom uhomogenitet av nærfeltet og retningskarakteristikken av stråleren. Ifolge teorien blir retningskarakteristikken av flatestrålere skarpere ved hbye frekvenser.

Denne kjensgjerning forårsaker en minskning av lydtrykket i sideretningene. På fig. 1 er vist en lydstråler 1 sett fra siden hvor vektorene 2 som danner opprinnelsen til fjernfeltet er målt i en vinkel oC med hovedutstrålingsretningen. Fig. 2 viser en ideell lydtrykkfrekvenskurve p = p(f) i aksen oC = 0° og en vil-kårlig vinkel OC ^ 0°. Ved hoyere frekvenser faller lydtrykkfrekvenskurven i sideretningen i forhold til akseretningen. Denne teoretiske erfaring kan ofte bevises i praksis. Som bekjent fremstilles det vanligvis konvekse eller konkave strålere. På fig. 3 er vist en konveks stråler 3 °g en konkav stråler 4- Ved slike strålere forsterkes den ovenfor nevnte virkning og lydtrykkfrekvenskurven blir ujevn i aksen oC ^ 0°. Fig. 4 °g 5 viser lydtrykkfrekvenskurver p = p(f) avhengig av vinkelen OC. I praksis opptrer i begge tilfeller ytterligere ujevnheter. Ved konvekse lydstrålere opptrer det i frekvensområdet mellom 2-5 kHz en karakteristisk innbuktning. Ved konkave lydstrålere oppstår i området av de mid-lere og hoyere frekvenser hvor bolgelengdene faller sammen med hensyn til fokuseringsavstanden og måleavstanden, fordi den foku-serende virkning gir et maksimum av lydtrykket. Erfaringsmessig avtar også fokuseringsavstanden ved hoyere frekvenser på grunn av avtakende bolgelengde. I dette tilfelle vil iakttakeren, i dette tilfelle mikrofonen, befinne seg i et lydfelt hvor lydtrykkfrekvenskurven ved hoyere frekvenser også ved ot = o° har en fallende karakter. En praktisk utnyttelse av disse overveielser kan også komme i betraktning ved såkalte lydsoyler som i grensetilfeller kan betraktes som flatestrålere.

En egen betraktning fortjener kulestrålerne som i vanligste utforelse er konvekse strålere. I fritt lydfelt frembringer disse lydstrålere et svakt interferensfelt med avvikende karakter overfor den elementære stråling fra kulestrålerne. I lukkede rom f.eks. i nærheten av reflekterende stive flater vil styrken av interferensfeltet bkes ved refleksjon. Derved blir det virtuelle lydbilde utvidet og stedet for lydkilden kan subjektivt ikke lokaliseres noyaktig og innvirkningen av rommet trer sterkt frem.

Selvom et slikt Jioyttalersystem betyr et betydelig fremskritt sammenliknet med en enkelt hbyttaler, hvilket i forste rekke kan forklares ved at uhomogeniteten av det frembrakte lydfelt okesj krever den videre utvikling allikevel en vurdering av kravene med hensyn til lydstrålerne og de subjektive erfaringer. Under en slik vurdering må det bringes på det rene hvilke krav og hvorfor nettopp dis^e må stilles til lydstrålere med naturtro gjengivelse.

Lydtrykkfrekvenskurven og retningskarakteristikken for lydstråleren skal være jevn og mest mulig frekvensuavhengig i hele det frekvensbånd som skal gjengis eller disse betingelser skal i det minste tilfredsstilles i et bredt bånd. Dette er en meget viktig betingelse ved gjengivelse av stereofoniske lydbilder. Foruten de ovenfor nevnte betingelser bor det også være overensstemmelse mellom lydtrykkfrekvenskurveTi som er målt i aksen i fritt lydfelt og i lukket rom. I dette tilfelle kan. det i små og middels store rom fremstilles samme subjektive inntrykk, dvs. at det ved hjelp av lydstråleren frembrakte lydbilde skal være romuavhengig^ Dette kan forklares ved at den fra lydstråleren avgitte energi er den samme, hvilket er mulig i tilfelle av de anforte fordringer.

Det er imidlertid spbrsmål om hva man skal forstå ved jevnhet i frekvenskurven.

Ved det signal som skal gjengis, f.eks. tale, musikk, naturlige eller andre lyder, er egentlig aldri en sinussving-ning med linjespektrum, men alltid et signal med endelig båndbredde. Naturlige lyder som f.eks. tale og også musikk har nodvendigvis en begynnelse og en slutt, dvs. at de har et endelig tidsforlop. På basis av Fourier-analyse er det klart at oret nesten aldri påvirkes av rene sinusformede lyder. Videre må det tas i betraktning at den spektrale bredde av en sinuslyd som i et uendelig tidsrom kan karakteriseres som en enkelt spektrallinje, i tilfelle av et endelig tidsforlop utbrer seg etter betingelsen A f = 2£~t' Her er At tiden og A f er båndbredden av signalet som f.eks. i tilfelle av At = 50 msek. er 4. 0 Hz. Ifolge undersokelser inneholder lydene i tale og hurtige akkorder av musikk signaler hvis tidsforlop har en størrelsesorden av 50 msek. Systemet blir altså i virkeligheten som oftest ikke påvirket av en ren tone, men av et båndspektrum hvis konfigurasjon forandrer seg med tiden.

Det er kjent at oret uten hensyn til frekvensen, adderer styrken av komponentene innenfor et kritisk bånd hvis tids-forløpet av en slik påvirkning overskrider 10 msek. Variasjoner innenfor et kritisk bånd kan imidlertid ikke oppfattes hvilket kan begrunnes med folgende erfaring. Det må tas i betraktning at ved direkte lytting, dvs. fri for ethvert elektroakustisk hjelpemiddel, er lytterens akustiske omgivelse på grunn av refleksjoner på rommets begrensningsflater og diffraksjonsvirkning som skyldes det menne-skelige legeme, et interferensfelt. Uhomogenitet av dette interferensfelt kan erfaringsmessig også i ideell refleks!ri omgivelser, f.eks. i et lyddodt rom, ikke oppfattes. Hvis nemlig en naturlig lydkilde, f.eks. en talende person avlyttes i et lyddodt rom og denne person dreier seg noe, så vil lytterens bre som folge av det endrede geometriske forhold bringes inn i et annet fysisk godt målbart lydfelt, men endringen av lydkilden kan allikevel ikke oppfattes. Her spiller det byensynlig en stor rolle at signalet er tale som som bekjent er signaler med endelig båndbredde. Det samme vil man erfare ved avlytting av naturlige, musikalske lyder eller stbykilder. Denne uregelmessighet av lydfeltet opptrer sågar oftere ved naturlige omgivelser med reflekterende overflater. Det er f.eks. nok å henvise til de sterkt varierende lydtrykkfrekvenskurver for en lydstråler som arbeider i et lukket rom, hvilken frekvenskurve kan måles med et sinusformet foranderlig signal.

Videre har det vist seg at det i gjengivelseskarak-teristikken ikke kan oppfattes tilstedeværelsen av en innbuktning med en relativ båndbredde på - =g— -0,1 ved subjektiv avlytting.

Av det ovenstående folger at det ikke er noen praktisk grunn å tillegge uregelmessigheter i lydtrykkfrekvenskurven i midten av det kritiske bånd, resp. interferensliknende skarpe innbuktninger i retningskarakteristikken noen betydning. På den annen side er det imidlertid bryet verd å ta i betraktning bredere åpninger og utbuktninger i frekvenskurven, dvs. når disse når kritisk båndbredde. Tilstedeværelsen av slike er da også godt hbrbare og forstyrrende når de stammer fra interferenser.'

Av de vanlige data for lydstrålere betraktes formen av lydtrykkfrekvenskurven vanligvis i strålingsaksen og i gjengiv-elsesområdet. Variasjoner på 5 dB er ingen skjeldenhet. På bakgrunn av erfaringer kan variasjoner på - 2 dB på enkelte steder av

kurven oppfattes. Hvis karakteristikken har ujevnheter på noen dB

i noen områder som er bredere enn det kritiske bånd, vil klang-

farven ved subjektiv beddmmelse i slike tilfeller bli farvelds,

dvs. hard og metallklingende. Det vil si at som folge av en innbuktning i det midtre område 2-5 kHz kan en fjerntliggende lyd-

kilde ved en liten okning i frekvenskurven gi inntrykk av en nær lydkilde.

Disse subjektive iakttakelser forer ved den tek-

niske utforelse av lydstrålere til meget strenge krav hovedsakelig på grunn av at avlytningen skjer i et lydfelt i lytterens omgivelse hvor det alltid frembringes ytterligere uregelmessigheter.

Ved konstruksjon av de kjente lydstrålere legges

de ovenfor nevnte teoretiske betraktninger til grunn, slik at man bestreber seg på å gjore lydstrålerens interferensfelt minst mulig og i stdrst mulig grad utelukke ujevnhetene. Som tilfelle er ved de ovenfor nevnte lydstrålertyper på fig. 1 - 5> nar disse bare delvis oppnådd forbedringer og også ved de beste hoyttalertyper kan slike objektivt målbare ujevnheter i lydtrykket iakttas og disse kan oppfattes subjektivt av en lytters ore. Likeledes er forsoket på å fjerne de alltid bestående ujevnheter i interferensfeltene en umulig oppgave.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den grunntanke at strålerens interferensf elt nettopp ikke skal fjernes, men at det skal frembringes et utpreget sterkt interferensfelt hvor ujevn-

hetene i karakteristikken ligger så nær hverandre at dette Ikke lenger kan oppfattes subjektivt. Til tross for at slike fine ujevnheter i lydfeltet kan påvises ved objektiv måling, får lytterens bre inntrykk av et subjektivt homogenfelt.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveie-

bringe en lydstråler med et slikt lydfelt hvor ujevnheter som folge av interferens i lydfeltet er meget sterke. Hvis nemlig ujevn-

hetene i lydfeltet endrer seg som funksjon av frekvensen, tiden og rommet og ligger innenfor lytterens kritiske bånd, så kan disse ujevnheter ikke lenger oppfattes og lydbildet blir subjektivt meget godt. Dessuten må det på grunn av det som er nevnt ovenfor frembringes et så sterkt interferensfelt at betingelsen—— 0,1°PPf<y>lies.

I dette tilfelle vil forstyrrelser i rommet eller_omgivelsene på

grunn av ujevnhet i lydfeltet bli kompensert, dvs. den elektroakus-tiske gjengivelse blir praktisk talt uavhengig av omgivelsene. For

å utjevne avvikelsene mellom den subjektive bedommelse og de objektive målbare parametere bor man ved måling istedet for de i praksis vanlige sinusformede signaler anvende et målesignal med statistisk karakter som har bedre tilnærmelse til de virkelige egenskaper ved programsignalet. Denne betingelse kan med god tilnærmelse oppfylles ved anvendelse av rosa båndpasstoy med en tredjedels oktav båndbredde .

Det må betviles at dette mål kan oppnås bare med

en sammensatt av flere hbyttalere bestående strålerenhet, resp.

med en av slike elementer bestående lydstråler.

Ifolge oppfinnelsen blir det sterke .i nterf erenslyd-1'elt frembragt av strålerelementer som bestar av ilere nbyt-talere umiddelbart ved strålerelementets lydåpning. Med lydåpning skal forstås enhver virkelig eller fiktivt begrenset flateenhet av lydstråleren hvor det frembrakte lydfelt går direkte over i mediets lydfelt. Ved et antall av mulige anordninger står denne lydåpning i hbyttalerens hovedutstrålingsromvinkel i et eller flere punkter i berbring med omformerelementer i de enkelte hbyttalere. I lydåpningens flate i strålerelementets nærfelt forandrer amplituden og fasen av de svingninger som når luftpartiklene seg raskt fra punkt til punkt.Den langs lydåpningens flate som funksjon av stedet raskt foranderlige fase av svingningene gir den mulighet at strålerelementet får meget retningsfrembringende egenskaper, dvs. at retningskarakteristikken praktisk talt ikke blir skarpere ved bkende frekvens.

Et strålerelement ifolge oppfinnelsen kan tilpasses ethvert akustisk forhold ved sammenbygning til forskjelligartede lydstrålere ved at de i hbyttalernes strålingsflater liggende i det minste tre plan, innbyrdes danner en vinkel på mindre enn l8o° og at skjæringslinjene for disse plan er parallelle og skjæringslinjen mellom et plan vinkelrett på skjæringslinjene og planene er en siksaklinje, idet strålingssymmetriaksen for de enkelte ved siden av hverandre beliggende hbyttalere resp. deres projeksjon i det nevnte vinkelrette plan, avvekslende skjærer hverandre i skjæringspunkter foran siksaklinjen og ■ i.skjæringspunkter bak siksaklinjen, og strålingssentrene for de til hverandre grensende hbyttalere har en avstand som er mindre enn ti ganger bblgelengden av den ovre grensefrekvens av det frekvensbånd som skal utstråles.

Med ovre grensefrekvens skal forstås den frekvens ved hvilken den i strålingsaksen i en avstand av 1 m målte verdi av lydtrykket faller -10 dB, for en verdi midt i et oktavbånd i nærheten av maksimal folsomhet. Skarpe innbuktninger og utbuktninger som er smalere enn tt oktav kan man se bort fra. Hvis det i planene for et like antall i en symmetrisk anordning anvendes hbyttalere av samme utforming, får man en lydutstråling med symmetrisk retningsvirkning mens det ved anvendelse av et ulike antall plan oppnås en spesiell retningsvirkning, dvs. at hovedstråleret-ningen avbbyes. Innvirkning av denne avbbyningen blir i lydstråler-elementet svakere ved anvendelse av flere hbyttalere og sterkere ved et strålerelement med et mindre antall hbyttalere. Mest utpreget gjor det seg gjeldende ved et element med tre hbyttalere.

Naturligvis kan hbyttalerne også anordnes usymme-trisk og de kan ha forskjellige dimensjoner og utformning slik at ytterligere bnskede effekter oppnås.

I planet som ligger i høyttalerens strålingsåp-

ning resp. i lydåpningens plan kan det også anordnes flere hbyttalere .

Noen utfbrelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 6 viser skjematisk i perspektiv et strålerelement ifolge oppfinnelsen med fem hbyttalere. Fig. 7 viser i perspektiv et strålerelement ifolge oppfinnelsen i form av en linjestråler med tre like hbyttalere på

en linje.

Fig. 8 viser på samme måte et strålerelement med

fire like hbyttalere på en linje.

Fig. 9 viser på samme måte et strålerelement ifolge oppfinnelsen med fem like hbyttalere på en linje. Fig. 10 viser i perspektiv en lydstråler ifolge oppfinnelsen sammensatt av to strålerelementer som hver inneholder fire hbyttalere på en linje og hvor til hverandre svarende hbyttalere i de to elementer ligger i samme plan. Fig. 11 viser en lydstråler bestående av to strålerelementer med hver tre like hbyttalere hvor to til hverandre svarende hbyttalere i hvert element ligger i samme plan.

Fig. 12 viser i perspektiv en lydstråler som be-

står av to liké"strålerelementer med hver tre hbyttalere, hvor hoyt-tålerene i"hvert element ligger i forskjellige plan og hvor elementene er innbyrdes forskutt.

■Fig. 13 viser på samme måte en liknende utfdreise

med fire hbyttalere i hvert strålerelement.

Fig. 14 viser i perspektiv en lydstråler for stor utstrålt energi hvor de enkelte hbyttalere skal anvendes hver for seg eller i forskjellige kombinasjoner slik at det dannes flate-

eller linjestrålere hvis retningsvirkning kan endres.

Fig. 15 viser i perspektiv en lydstråler hvor det i de enkelte plan er anordnet flere hbyttalere.

På' fig. 6 har strålerelementet 5 enkle eller sammensatte hbyttalere 5 som er anordnet slik at de i hbyttalernes strål-ingsflate' lagte plan 6 danner en vinkel 7 forskjellig fra l8o° med hverandre og skjæringslinjene 8 mellom planene 6 er parallelle og skjæringslinjen 10 mellom planene 6 og et plan 9 vinkelrett på

disse danner en siksaklinje, idet hbyttalerne 5 er anordnet slik at strålingssymmetriaksene 11 for de enkelte hbyttalere 5 resp. projeksjonene 12 av strålingssymmetriaksene 11 på planet 9 avvekslende skjærer hverandre foran og bak skjæringslinjen 10 i skjæringspunk-tet 13 resp. 14 og strålingssenteret 15 for til hverandre grensende hbyttalere 5 nar mindre innbyrdes avstand enn ti ganger bølgelengden av den ovre grensefrekvens av det frekvensbånd som skal utstråles.

På fig. 7 til 15 er vist forskjellige utfbrelses-former på bakgrunn av prinsippet på fig. 6 og en nærmere forklaring av disse figurer skulle derfor være unbdvendig.

Lydstrålerne mates fra samme signalkilde. Strålerelementet resp. -elementene ifolge oppfinnelsen frembringer et sterkere interferensfelt enn vanlige lydstrålerkonstruksjoner i form av plane lydstrålere eller kulelydstrålere.

Den særlige fordel ved dette består i at ved sammenlikning f.eks. av en lydstråler i form av kuleflate har lydtrykkfrekvenskurven ingen innbuktning mellom 2000 - 5000 Hz og retningskarakteristikken blir derfor frekvensuavhengig. Til sammenlikning viser fig. 16 lydtrykkfrekvenskurver målt i strålingsaksen i samme måleavstand og kurve l6 viser en lydstråler ifolge fig. 10 bestående av åtte hbyttalere av samme type som er parallellkoplet, mens kur-

ven 17 viser lydtrykkfrekvenskurven for en tidligere kjent lydstråler. Begge kurver er målt med rosa båndpasstby med en bredde på ^ oktav. Lydstrålerne var anordnet i kabinetter av samme volum og fylt med vatt. Hbyttalerne i lydstråleren ifolge oppfinnelsen hadde en vinkel £ = 145° (se 7 på fig. 6) og den kjente lydstråler

hadde en vinkel f> på 135° •

Bredden av kabinettet var i begge tilfeller 0,6 m og volumet i målerommet var 125 m^ med en etterklang mellom 100 - 1000 Hz på 0,45 sek- mecl en avvikelse på 0,05 sek. Målemikro-fonen var av typen 4135.fra firma Briiél og Kjær. Sammenliknings-målingene viser at ved samme dimensjoner og hbyttalere har lydstråleren ifolge oppfinnelsen flere fordeler fremfor'deri kjente anordning som er en tilnærmet kulestråler. Det samme viste seg å

være tilfelle i fritt lydfelt. I foreliggende tilfelle ble sammen-likningsmålingene foretatt i refleksjonsfritt rom. Resultatet er målt i en avstand av 2 m fra lydstrålerne. Retningskarakteristikker for lydstråleren ifolge oppfinnelsen er vist på fig. 17a, b, c, d, e for henholdsvis båndmittefrekvenser 1, 2, 4> 8 og 16 kHz. Retningskarakteristikkene som er vist på fig. l8a, b, c, d, e stammer fra tilsvarende målinger av den kjentelydstråler. Stabiliser-ingen av retningskarakteristikken ved bkning av båndmittefrekvensen og den dermed i forbindelse stående direktivitet fremgår for lydstråleren ifolge oppfinnelsen tydelig av fig. 17-Lydstrålerelementet ifolge oppfinnelsen gir ved anvendelse en symmetrisk anordning med et like tall like hbyttalere, en symmetrisk retningskarakteristikk. Hvis imidlertid en usymme-trisk hoyttaleranordning anvendes med et like antall hbyttalere men med Innbyrdes forskjellig fblsomhet., så vil retningskarakteristikkeTis maksimum forskyves 1 retning-av deli stbrre antall hbyttalere, resp.

i retning av hbyttalerne med stbrst fblsomhet. Ved anvendelse a.v lydstråleren ifolge oppfinnelsen kan som allerede -nevnt et strålerelement med forskjbvet hovedstrålingsretning oppnås ved egnet sammenbygning av strålerelementene 1 lydstråleren.

Med lydstråleren på fig. 1 ble det foretatt målinger som er vist på fig. 19a - e hvor retningskarakteristikken viser en forskyvning av symmetriaksen for retningskarakteristikken. Måle-forholdene var her de samme som beskrevet under henvisning til

fig. 17 og 18.

Hvis strålerelementer sammenbygges slik at elementene innbyrdes danner en vinkel på l80° så kan symmetrien resp. usymme-trien i retningskarakteristikken også oppnås i vertikalplanet.

For å forsterke ujevnheten av interferensfeltet dvs. frekvensavhengig påvirkning av retningskarakteristikken, kan man foran hbyttaleren anordne hindringer hvis dimensjoner er sammenlikn-

bare med bølgelengden. Langs overflaten av disse hindringer opp-

står bket avboyning når det dannes faseendringer i strålerelemen-

tets lydåpning. Hvis dimensjonene av hindringene foran hoyttaleren er halvparten av bølgelengden av den ovre grensefrekvens av det frekvensbånd som skal utstråles, vil den beskrevne virkning opptre.

Beviset for dette er vist i retningskarakteristikkene på fig. 21a -

e hvor lydstråleren hadde den utforming som er vist på fig. 20a og 20b hvor hindringene besto av sylindere 18 av'tre. Ved sammenlik-

ning av figurene 17 og 21 fremgår det klart at anbringelsen av hindringene i retningskarakteristikker med en sterkere superdirek-

tiv karakter. Retningskarakteristikkene blir bredere ved okende frekvens som folge av avboyning på sylinderne 18. Det særegne ved denne virkning er at frekvensuavhengig av den akustiske impedans til luft er avhengig av de anvendte hindringer.

Fig. 22, 23 og 24 viser lydtrykkfrekvenskurver

målt i strålingsaksen og i fritt felt. Ved målingene ble det for retningskarakteristikken anvendt de ovenfor nevnte geometriske anordninger og rosa båndpasstdy med en båndbredde på oktav. Fig.

22 viser måleresultatene for lydstråleren ifolge oppfinnelsen på

fig. 10, fig. 23 viser den kjente kulestråler, og fig. 10 viser måleresultatene for utfdreisen på fig. 1 20. Ved sammenlikning av fig. l6 og 22 er det klart at utforelsen ifolge oppfinnelsen gir en bedre overensstemmelse mellom lydtrykkfrekvenskurven i strålings-

aksen i fritt felt og i lukket rom. Retningskarakteristikkens fre-kvensuavhengighet og også de superdirektive egenskaper er oppnådd.

Ved sammenlikning av de målte resultater med de i beskrivelsesinn-

ledningen nevnte subjektive erfaringer fremgår det at ved anvendelse av lydstrålere ifolge oppfinnelsen oppnås en subjektiv god virkning samtidig som de objektive parametere viser hvorledes forbedrede konstruksjoner kan oppnås.

Claims (6)

1. Lydstråler bestående av et eller flere strålerele-

menter som hvert inneholder minst tre enkle og/eller sammensatte hbyttalere, karakterisert ved at de i hbyttalernes (5)strålingsflater liggende i det minste tre plan (6),innbyrdes danner en vinkel (7) på mindre enn l80°, og at skjæringslinjene (8) for disse plan er parallelle og skjæringslinjen (10) mellom et plan (9) vinkelrett på skjæringslinjene (8) og planene (g) er en siksak- linje, idet strålingssymmetriaksen (11) for de enkelte ved siden av hverandre beliggende hoyttalere resp. deres projeksjon (12) i det nevnte vinkelrette plan (9) avvekslende skjærer hverandre i skjæringspunkter (13) foran siksaklinjen (10) og i skjæringspunkter (14) bak siksaklinjen (10), og strålingssentrene (15) for til hverandre grensende hoyttalere har en avstand som er mindre enn ti ganger bølge-lengden til den ovre grensefrekvens av det frekvensbånd som skal utstråles (fig. 6).

2. : Lydstråler ifolge krav 1, karakterisert ved minst ett strålerelement som består av tre hoyttalere hvis strålingsakser ligger i samme plan (fig. 7, 8, 9)«

3. Lydstråler ifolge krav 2, karakterisert ved minst to strålerelementer av samme utforming, hvor strålerflåtene av til hverandre svarende hoyttalere i de enkelte elementer ligger i samme plan (fig. 10,11).

4. Lydstråler ifolge krav 2, karakterisert ved minst to strålerelementer av samme utforming, hvor strålerfla-tene av til hverandre grensende hoyttalere i de enkelte elementer :ikkc ligger i samme plan (fig. 12, 13).

5. Lydstråler ifolge krav 1, karakterisert ved at minst ett av strålingselementene har minst to hoyttalere hvis strålingsflater ligger i samme plan (fig. 14)»

6. Lydstråler ifolge et av kravene 1 - 5> karakterisert ved at minst ett av elementene har minst to høyt-talere av forskjellig utforming (fig. 15)«7. Lydstråler ifolge et av kravene 1-6, karakterisert ved at det foran i det minste en av høyttalerne er anbrakt minst én hindring hvis utstrekning cr 0,1 ganger storre enn bølgelengden av den ovre grensefrekvens av det frekvensbånd som skal utstråles, og at avstanden til denne hindring fra midten av membranen av minst én høyttaler er storre enn halvparten av bølge-lengden av den ovre grensefrekvens i det frekvensbånd som skal utstråles .