NO124705B - - Google Patents

Description

Innretning for uttak av bor-fluidprøver.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning for uttak

av bor-fluidprøver.

Ved boring, f. eks. etter olje, gass og vann, er det vanlig

å samle opp borprøver for undersøkelse av de jordformasjoner som borhullet går ned til eller går gjennom.- Slik undersøkelse kan omfatte en bestemmelse av fluid-leveringsmengden fra formasjonen, temperatur og trykk for fluidet under dynamiske eller statiske betingelser i borhullet, og kjemisk analyse samt undersøkelse av fysikalske karakteri-stika for formasjonsfluidet. En prøve av formasjonsfluidet må bringes opp til overflaten dersom fluidets kjemiske og fysiske egenskaper skal bestemmes ved hjelp av laboratorieanalyser.

Ved rotasjonsboring foretas slike undersøkelser ved at man innfører prøveverktøy i borhullet, hvilket prøveverktøy i det vesentlige omfatter et rør som strekker seg fra overflaten og ned til den formasjon som er av interesse, en pakning for isolering av borhullet ved formasjonen fra resten av borhullet, samt åpninger i røret, hvilke åpninger tilveiebringer forbindelse mellom rørets indre og den isolerte sone i borhullet. Røret inneholder de nødvendige prøveinstrumenter og ventiler for styring av formasjonsfluidstrømmen gjennom røret. Skal det tas en prøve av formasjonsfluidet, så må røret også inneholde innretninger for uttak av en slik prøve. Foreliggende oppfinnelse vedrø-rer slike innretninger.

Oppfinnelsen tar sikte på å tilveiebringe en innretning for uttak av bor-fluidprøver, mens fluidet strømmer gjennom en lengde av borrøret. Prøvetageren skal være i form av en seksjon i etborrør med mulighet for sirkulering av borslam gjennom borrøret uten å forstyrre fluidprøven i prøvetageren, og fluidprøvetageren skal kunne oppfange en fluidprøve som er representativ for fluidet i den undersøkte formasjon. Fluidprøvetageren skal ha en lukkeinnretning som påvirkes av fluidtrykkrefter som i hovedsaken utbalanserer hverandre, slik at det ikke på lukkeinnretningen virker noen resulterende kraft som tenderer til å åpne denne. Fluidprøvebeholderen skal kunne utsettes for uvøren håndtering uten tap av prøven samtidig som prøven lett kan tas ut etter behov.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en innretning for prøveuttak av fluider fra borhull og innbefattende et avlangt, rør-formet hus beregnet til å utgjøre en seksjon av et borrør, et par i lengderetningen innbyrdes avstandsplaserte skillevegger i huset, hvilke skillevegger mellom seg danner et prøvesamlekammer og hver har en åpning, hvilke åpninger flukter med hverandre i husets lengderetning, en stang sorr, strekker seg i lengderetningen gjennom åpningene og kan beveges frem og tilbake i disse, en hylse montert på stangen, et par i innbyrdes avstander anordnede ventillegemer som er montert på hylsen, hvilken hylse har en avstand fra stangen, slik at det dannes en fluidumpassasje mellom hylsen og stangen, hvilken fluidumpassasje munner på utsiden av de ytre endene til de nevnte ventillegemer, hvilke ventillegemer er beregnet til å lukke de nevnte åpninger når stangen er i én stilling og å åpne de nevnte åpninger når stangen er forskjøvet i lengderetningen til en annen stilling, samt en innretning for feste av stangen til en drivinnretning, og det som kjennetegner innretningen ifølge oppfinnelsen er at stangen har en langsgående fluidumpassasje, hvilken passasje er åpen i begge ender, med åpningene anordnet utenfor vent.illegemenes ytre ender, og ved at det er anordnet en innretning for normal lukking av passasjen, hvilken innretning kan fjernes for å tillate fluidumstrømning gjennom passasjen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. la og lb viser et vertikalt snitt gjennom et borhull med et borrør med en prøvetager i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2a, 2b og 2c viser aksialsnitt, i større målestokk, av en del av borrøret i fig. 1, hvilken del omfatter prøvetageren. Fig. 3 viser et aksialsnitt, i enda større målestokk, av en del av borrøret som er vist i fig. 2b. Fig. 4 viser et aksialsnitt av en del av borrøret i fig. 2, i samme målestokk som fig. 2, med visse av delene vist i alternative stillinger, idet prøvekammeret lukkes. Fig. 5 viser et snitt som i fig. *t, med visse av delene i andre alternative, stillinger, med prøvekammeret helt lukket. Fig. 6 viser et snitt, i samme målestokk som i fig. 3, av en prøvebeholder ifølge oppfinnelsen, adskilt fra borrøret og klar-gjort for transport. Fig. 7 viser et tverrsnitt etter linjen 7 - 7 i fig. 6, sett i retning av pilene. Fig. 8 viser et forstørret vertikalsnitt gjennom en del av borrøret i fig. 2c.

I fig. la og lb er det vist en del 10 av jordskorpen med et borhull 11, boret ned fra.overflaten 12. Borhulléts bunn er betegnet med 13. Fra overflaten og ned til bunnen er det i borhullet innført et borrør 14, særlig et borprøverør. Borrøret går gjennom et jordlag 15 som antas å inneholde hydrokarboner, f. eks. olje og gass, og som også kan inneholde vann. Man ønsker å undersøke dette lag ved å ta ut en representativ fluidprøve fra laget, bringe prøven uforandret opp til overflaten og undersøke den i laboratoriet.

Prøveborrøret består av den viste fluidprøvetager og et antall andre rørseksjoner og deler. Regnet fra bunnenden av borrø-ret har man et bunnrør 16, en nedre borhullspakning 17 under formasjonen som skal undersøkes, et perforert røravsnitt 18 i formasjonen, og en ovre borhullspakning 19 over formasjonen. I roret er det videre over den nevnte ovre pakning anordnet en hydraulisk hovedventil 20. Over denne er provetageren ifolge oppfinnelsen, hvilken provetager i det vesentlige består av en stangforingsdel 21, en bunnhusdel 22, og en hovedhusdel 23. Provetageren kan forbindes med den hydrauliske hovedventil 20 ved hjelp av rorseksjonene 24, 25 og 26.

På toppen av provetageren er det anordnet en stengeinn-retning omfattende en hylse 27, et sentralt hus 28, et hus 29, en kjernedel 30»°g et hode 31»

Over stengeinnretningen er det borrorseksjoner 32, hvilke seksjoner kan omfatte borkraver og borrorskjoter og strekker seg opp og ut av borhullet.

De foran nevnte komponenter, med unntagelse av "provetageren og stengeinnretningen behSves her ikke beskrives i detalj, da de er velkjent for fagmannen. Selv om stengeinnretningen er kjent, så

skal den beskrives nærmere nedenfor, da den samvirker med provetageren. Også provetageren skal beskrives nærmere nedenfor i detalj.

Ved hjelp av det foran nevnte borrorutstyr isolerer man

den delen av borhullet som går gjennom formasjonen som skal under-s6kes, og man muliggjor en kommunisering mellom denne sone og atmosfæren ved overflaten gjennom det perforerte roravsnitt og de oven-forliggende roravsnitt. Pakningene 17 og 19 isolerer den interessante sone fra resten av ringrommet mellom borhullsveggen og borroret.

Disse pakningene plaseres og losnes ved hjelp av manipulasjoner med borroret på konvensjonell måte. Den hydrauliske hovedventil er også

på konvensjonell måte betjent ved manipulering av borrQret, for åpning og lukking av en ventil som styrer fluidstrommen gjennom borroret. Betjeningen av stengeinnretningen og provetageren skal beskrives nedenfor.

I fig. 2 er vist et avsnitt av borroret, hvilket avsnitt strekker seg fra toppen av forbindelsesroravsnittet 26 og opp til bunnen av borroravsnittet 32.

Provetagerens hovedhusdel 23 har innvendige gjenger 33 6verst, og er ved hjelp av disse gjenger losbart festet til hylsen 27 hvis nedre, med yttergjenger forsynte del 34 er skrudd inn i gjengedelen 33*Bunnen av hovedhusdelen er forbundet med bunnhusdelen 22 ved hjelp av en gjengeforbindelse 35»og skjoten er sveiset, som vist ved 36, slik at det tilveiebringes en hermetisk tetning mellom bunnhusdelen og hovedhusdelen. En gjengeskjot 37 forbinder delen 22 med stangstyredelen 21.

Provebeholderen 22, 23 har en nedre innvendig vegg 38 med en aksial sylindrisk åpning 39*En ovre innvendig vegg 40 har en sylindrisk åpning 41 og er anordnet nær toppen av provebeholderen.

De ovre og nedre åpninger er i aksial flukt med hverandre og har fortrinnsvis samme innvendige diameter. Den ovre åpningen har en innoverrett et flens 42 med litt mindre diameter., enn åpningen. De 3vre og nedre skillevegger danner mellom seg et kammer 43 f°r opptak av en prove av formasjonsfluidet.

En ventilstang 44 er fort aksialt gjennom provekammeret og de ovre og nedre åpninger. Ventilstangen har en langsgående boring 45»En ventilhylse 46 fir lost anordnet på ventilstangen og kan gli på denne. Mellom stangen og hylsen er det et ringformet rom 47 som danner en stromningspassasje for fluidet. Hensikten med dette vil bli forklart nærmere nedenfor.

Ved bunnen av ventilhylsen er det anordnet en nedre sylindrisk pluggventil 48 beregnet for anlegg mot den nedre åpningen 39»for å lukke denne. Ved toppen av ventilhylsen er det anordnet en lignende ovre pluggventil 49 beregnet for lukking av den ovre åpning ved bevegelse inn i denne. Når den ovre ventilen er på plass i åpningen, ligger den an mot flensen 42 som begrenser den oppoverrettede bevegelse av ventilhylsen og pluggventilene (se fig. 5)»Pluggventilene 48 og 49 er forsynt med 0-ringer 50 for tett kontakt mellom ventillegemer og åpningenes vegger.

Som vist i fig. 2b er ventilstangen 44 utformet med en vulst 51 umiddelbart over den ovre ventil 49»som på tegningen er vist i anlegg mot vulsten. Vulsten har en skrå ventilflate 52 som samvirker med et komplementært sete 53 på den ovre pluggventil. Vulsten 51 virker også som stopporgan for begrensning av pluggven-tilens og ventilhylsens oppoverrettede bevegelse på ventilstangen 44»

Som best vist i fig. 8 er en nippel 54 fastsveiset til bunnen av ventilstangen 44»I nippelen er det tatt ut en boring 55 som er gjenget ved 56 for gjengéopptak av en del 57»Denne delen 57 har et parti 58 med storre diameter, og på dette parti hviler det et begerlegeme 59»En fjær 60 er komprimert mellom begerlegemets indre bunn og bunnen på den nedre pluggventil 48. Begerlegemets sider har perforeringer 6l.

Delen 57 har et avlangt parti 62 med langsgående overflate- spor 63 over hele lengden. Dette partiet har glidbart opptak i en foringshylse 64 som bæres av langsgående ribber 65 utformet i stangforingsdelen 21. Mellom ribbene dannes det langsgående fluidum-stromningspassasjer.

Boringen 55 Sar aksialt helt gjennom delen 57°6boringens nedre del 66 står i forbindelse med bunnen av en pluggbronn 67 med stSrre diameter. Toppen av denne pluggbronnen står i forbindelse med en utblåsningspluggboring 68 hvis diameter ligger mellom plugg-bronnens diameter og det nedre boravsnitts 66 diameter. En utblås-ningsplugg 69, forsynt med en 0-ring, er tettende anordnet i utblås-ningspluggboringen og holdes på plass i boringen ved hjelp av en avskjærbar O-ring 70 anordnet slik at den griper inn i motliggende spor i utblåsningspluggen og i boringen 68.

Radielle passasjer 71 setter pluggbronnen 67 i fluidforbindelse med det ytre av foringsdelen 57»Passasjenes 71 ytre ender flukter med overflatesporene 63 på foringsdelen. Når pluggen 69 presses ut av sin boring 68 av fluidumtrykket i boringen i ventilstangen 44»vil pluggen forskyves til bunnen av bronnen, som vist med stiplede linjer i fig. 8, hvorved boringen 45 i ventilstangen får fluidforbindelse med det ytre av foringsdelen 57•

Som det går frem av fig. 2, er hylsen 27 gjengeforbundet

med hovedhusdelen 23. Hylsen 27 har en ventilhylse 72 som er fast montert. Inne i ventilhylsen er det en i lengderetningen glidbar ventilsleide 73 som har to viktige funksjoner. For det forste styrer ventilsleiden, i samvirke med ventilhylsen, fluidumstr5mmen gjennom proveborroret 14. For det andre vil ventilsleiden, som er festet

til provetagerens ventilstang 44»bevege provetagerens ventilinnret-hing, slik at åpningene 39°S 41 lukkes og en fluidumprQve innestenges i prQvetagerens kammer 43*

I hylsen 27 er det utfort en boring 74 hvori ventilhylsen

72 holdes i anlegg mot en skulder 75 ved hjelp av en fjærring jS. Ventilsleiden er avtettet i hylsen ved hjelp av O-ringer 78, 79»80

og 8l. En rorformet skjotedel 82 forbinder sleiden med ventilstangen 44»og skjotedelen er fastsveiset til ventilstangen 44 og gjengeforbundet med sleiden 73»Andre O-ringer 83 avtetter skjotedelen mot sleiden. Skjotedelen har en aksial boring 84 som forbinder ventil-stangens 44 boring 45 m©d en boring 85 som går gjennom sleiden.

Sleiden 73 og ventilstangen 44 kan beveges i lengderetningen som en eihet, hvorved pluggventilene 48 og 49 i provetageren betjenes.

Ventilhylsen 72 har åpninger 86 som, som vist i fig. 2b, flukter med ovre åpninger 87 i ventilsleiden, slik at fluidum kan stromme fra utsiden av hylsen og inn i boringen 85 i sleiden, og opp gjennom borroret. Sleiden har også en sylindrisk del 88 som stenger hylseåpningene 86 når sleiden beveges opp (se fig. 3)»Videre har sleiden nedre åpninger 89 som kan bringes til samsvar med åpninger 86 i' hylsen når sleiden beveges ennu lenger opp. I tillegg har sleiden en nedre sylindrisk del 90 som kan stenge hylsens boring på et

sted over hylseåpningene 86, når sleiden beveges opp i hylsen til sin hoyeste stilling (se fig. 5)»slik at fluidumstrommen mellom

hylsen 27 og senterhuset 28 derved blokeres.

Anordninger for langsgående forskyvning av sleiden 73

bæres av delene 28, 29 og 31»Senterhuset 28 er forbundet med hylsen 27 ved hjelp av en gjengeforbindelse 91»°g senterhuset er videre forsynt med,et innvendig sylindrisk kammer 92. I dette kammer er

et krysshode glidbart anordnet, og ventilsleiden 73 er gjengeforbundet med dette krysshode og kan derved beveges sammen med dette. Inne

i krysshodet er det en fluidumpassasje 94 som kommuniserer med den sentrale boringen 85 i sleiden 73»Krysshodet har langsgående spor 95 som samvirker med kiler 96 fastgjort til huset 28. Krysshodet kan således bevege seg i husets lengderetning, men er hindret i å rotere i huset, som folge av samvirke mellom kile og spor.

Krysshodet 93 har en gjengeboring 97 hvori den nedre enden 98 til en spindel 30 er innskrudd. Spindelen kan dreie seg relativt huset 28, men kan ikke bevege seg i lengderetningen relativt huset 28. En dreining av spindelen vil derfor medfore en lofting eller senking av krysshodet, avhengig av dreieretningen. Spindelen 3° er rotasjonslagret i et trykklager 98a anordnet i en lagerutsparing ved den ovre enden av senterhuset 28. Huset 29, som er skrudd sammen med senterhuset 28, gir radial-lagerstotte og trykk-lagerstotte for spindelen. En pakning 99 avtetter spindelen i huset 28. En O-ring 100 rett nedenfor lageret 98a, avtetter lageret fra kammeret 92 i senterhuset.

En langsgående fluidumpassasje 101 i spindelen munner ved bunnen ut i fluidumpassasjen 94 i krysshodet, og munner ved toppen ut i en boring 102 i hodet 31»Hodet 31 er gjengeforbundet med toppen av spindelen 103. Borrorseksjonen 32 er forbundet med hodet 31 ved hjelp av en gjengeforbindelse 104, og er i fluidumforbindelse med boringen 102 i krysshodet.

Under drift settes borroret sammen og stikkes inn i borhullet på den måten som er vist i fig. 1. Den hydrauliske hovedven-

til 20 er lukket, og pakningene 17 og 19 er på plass. Med delene i stengeinnretningen og provetageren anordnet som vist i fig. 2, kan fluidumtrykk i borroret under den hydrauliske hovedventil og i ringrommet rundt det perforerte ror 18 utlignes med fluidumtrykket i den formasjon 15 som skal undersSkes. Deretter åpnes den hydrauliske hovedventil og fluidum fra formasjonen tillates å stromme opp i borroret til et nivå over den hydrauliske hovedventil, under påvirkning av formasjonstrykket og formasjonens stromningskarakteristika. Fluidum går inn i stangforingsdelen 21 og strommer gjennom denne delen hovedsakelig rundt delen 62 av styredelen 57>rundt den nedre pluggventil 48, gjennom provetagerens nedre åpning 39>på utsiden av ventilhylsen 46, og inn i kammeret 43 i provetageren. Fra dette kammer strommer fluidet oppover gjennom provetagerens ovre åpning 41 og på utsiden av ventilstangen 44»Fluidumstrommen gjennom hylsen 27 skjer gjennom ringrommet mellom boringen 74 og ventilhylsen 72, innover gjennom åpningene 86 i hylsen og åpningene 87 i ventilsleiden 73>

og opp gjennom boringen 85 i ventilsleiden og inn i fluidumpassasjen 94 i krysshodet 93»Fra denne passasje går fluidet opp gjennom fluidumpassasjen 101 i spindelen 30 og derfra gjennom boringen 102

i hodet 31°g inn i°g°PP gjennom borrorseksjonen 32 som overst er åpen mot atmosfæren.

Når toppen av fluidumsoylen har nådd et nivå hoyere enn hylsen 27, lukkes borhullet under hylsen 27, idet ventilen i denne hylsen lukkes, mens de ovre og nedre åpninger 41 og 39 i provetageren forblir åpne. Dette oppnås ved å dreie borroravsnittet 32, ved hjelp av konvensjonelle innretninger på overflaten, mens huset 28 og delene under fastholdes mot rotasjon ved deres samvirke med borhullet og med bunnen av borhullet. Borrorseksjonen dreies i en retning som bevir-

ker at krysshodet 93 trekkes opp av spindelskruen 98, til den still-

ing som er vist i fig. 3»hvorved den sylindriske delen 88 av ventilsleiden 73 bringes til samvirke med åpningene 86 i ventilhylsen 72,

slik at den oppoverrettede stromning av bronnfluidum forbi åpningene 86 blokeres. Med ventilsleiden 73 i den stilling som er vist i fig.

3, er provetagerens ventilinnretning, med pluggventiler 48 og 491i en stilling litt over den som er vist i fig. 2, men ikke hoyt nok til at. pluggventilene sitter i de respektive åpninger, og åpningene 41 og 39 er derfor åpne.

Når bronnen således har vært stengt i et visst tidsrom, tilstrekkelig til at formasjonstrykket og trykket i borroret under stengeinnretningen har nådd en stabil verdi, kan borhullet åpnes igjen. Det oppnås ved å dreie spindelskruen 98 slik at krysshodet 93°S ventilsleiden 73 loftes fra de stillinger som er vist i fig. 3»til stillinger litt under de som er vist i fig. 4«Som vist i fig.

4, er de.nedre sleideåpninger 89 i forbindelse med hylseåpningene 86 gjennom et ringformet spor 105 utformet i sleidens periferi. Med bunnen av dette ringformede spor anordnet rett overfor hylseåpningene

86 vil ventilen være åpen, men man ser at pluggventilene 48 og 49

er gått inn i åpningene 39°g 41 og har stengt fluidumstrommen gjennom disse åpningene. Senkes ventilsleiden 73 fra den stilling som er vist i fig. 4 til en stilling i hvilken toppen av det ringformede spor 105 ligger overfor hylseåpningene 86, så vil ventilpluggene 48 og 49 senkes tilstrekkelig til at fluidet kan stromme gjennom provetagerens åpninger 39°g 41»samtidig som ventilene 86, 105 og

89 er åpne.

Med innretningens deler i den sistnevnte stilling er borhullet åpent slik at fluidet kan stromme ut helt til det er oppnådd balanserte stromningsbetingelser.

Da en fluidumprove fra denne stadige stromning av borhulls-fluidum er den mest representative prove av formasjonsfluidet som man kan oppnå, er det onskelig å oppfange en slik prove i innretningen ifolge oppfinnelsen og hovedsakelig samtidig stenge av strommen gjennom borroret. Dette oppnås ved å lofte krysshodet 93, ventilsleiden 73°g provetagerens ventilinnretning fra deres endelige stromningsstUlinger, gjennom de stillinger som er vist i fig. 4»og til de endelige lukkestUlinger, som vist i fig. 5-v©d en drei-

ing av spindelen 30»s°m beskrevet foran, kan de foran nevnte innret-ningsdeler loftes til de stillinger som er vist i fig. 5. Når innretningen er helt lukket, vil den nedre sylindriske del 90 av ventilsleiden 73 lukke boringen i ventilhuset 72 på et sted over hylseåpningene 86, og fluidumstrommen blokeres på dette sted. Også pluggventilene 48 og 49 er i stillinger hvor de helt lukker åpningene 39°g 41 i skilleveggene i provebeholderen, og den onskede fluidumprove er således stengt inne i beholderen.

Som det går frem av fig. 5, er begerlegemet 59 trukket

helt opp til kontakt med bunnen av den nedre pluggventil 48, mot kraften til fjæren 60, slik at toppen av den ovre pluggventil 49

presses til anlegg mot flensen 42, hvorved pluggventilen og ventilhylsen holdes i lukket stilling. Man vil også se at ventilstangen 44 er skjovet oppover, slik at vulsten 51. ikke lenger har samvirke med toppen av den ovre pluggventil 49»Det er således tilveiebragt en fluidumforbihdelse gjennom ringrommet 47°S perforeringene 6l i begerlegemets sider, mellom boringen under den nedre pluggventil 4-8 og boringen over den ovre pluggventil 4-9. Det fluidumtrykk som virker på toppen av den ovre pluggventil 49 utlignes således av det fluidumtrykk som virker mot bunnen av den nedre pluggventil 48. Da pluggventilene har samme diameter, vil trykkreftene som virker på pluggventilenes ytre ender være like og motsatt rettet, og det forefinnes ingen resulterende kraft som tenderer til å bevege pluggven-tilinnretningen i den ene eller annen retning i provetagerhuset.

Det forefinnes heller ikke noen resulterende kraft fra fluidet inne

i provekammeret 43>som eventuelt skulle tendere til å bevege plugg-ventilinnretningen ut av lukket stilling, da det jevne fluidumtrykk i provekammeret virker på like store arealer på pluggventilene.

Betrakter man fig. 4>så ser man at pluggventilene i provetageren og sleideventilen lukker i en forutbestemt sekvens.

Som vist i fig. 4>er den nedre pluggventil 48 kommet lenger inn i den nedre åpning 39 enn den ovre pluggventil 49 er kommet inn i den ovre åpning 41»og ventilsleiden 73 har ennu ikke lukket åpningen 86. Elementene lukker i folgende orden: Forst lukkes den nedre pluggventil 48, deretter lukkes den ovre pluggventil 49>°S til sist lukkes hylseåpningene 86. Denne lukkerekkefolge foretrekkes, da den i vesentlig grad hindrer trykkbolgevirkninger på proven i provekammeret 43 i det oyeblikk proven stenges inne, slik at man på den måten er sikret at proven ikke forandres av slike trykkbolger, og proven derfor er representativ for det formasjonsfluidum som strommer opp gjennom borroret i det oyeblikk borhullet stenges.

Etter at provene er tatt, kan borroret tas ut av borhullet med proven innelukket i kammeret 43 i provebeholderen 22, 23. Provebeholderen tas ut av borrorslengden på en måte som skal forklares nærmere nedenfor, og sendes til laboratoriene for analyse av proven.

Skulle det bli nodvendig, etter at proven er innestengt, og. mens borroret fremdeles er i borhullet, å sirkulere fluidum ned borroret og opp gjennom ringrommet mellom borroret og borhullet, noe som f„ eks8kan være tilfelle dersom borroret blir sittende fast i borhullet, så kan slik sirkulering foretas uten å fjerne proven fra

prSvekammeret. Etter at deri hydrauliske hovedventil 20 er åpnet,

kan et fluidum, f. eks. borslam, pumpes ned gjennom borrSret fra overflaten ved hjelp av egnet utstyr. Den nédadrettede stromning av dette slam blokeres av den nedre sylindriske del 90 av ventilsleiden 73 (fig. 5). Imidlertid kan slammet, stromme inn i boringen 45 i ventilstangen 44 gjennom åpningene 87 og 89 i ventilsleiden, gjennom den aksiale boring 85 i ventilsleiden og gjennom boringen

84 i den rorformede skjotedel 82. Trykket i slammet i boringen i

ventilstangen okes til det når en verdi som er tilstrekkelig til å blåse ut utblåsningspluggen 69 fra pluggboringen 68, som nevnt for i forbindelse med fig. 8. Etter at utblåsningspluggen er forskjoyet kan slammet stromme nedover gjennom borroret fra boringen 44 i ventilstangen og inn i den hydrauliske hovedventil 20, gjennom hoved-ventilen, gjennom perforeringene og inn i ringrommet rundt borroret, og deretter tilbake til overflaten via ringrommet.

Det sirkulerende slam strommer altså gjennom ventilstangen og går forbi provekammeret 43»Provehuset kan således trekkes ut uten at man risikerer tap av proven.

Fig. 6 og 7 viser en provebeholder fjernet fra borroret

og gjort klar for transport til laboratoriet. Provebeholderen, som omfatter delene 22 og 23, inneholder pluggventilinnretningene bestå-ende av den nedre pluggventil 48 > ventilhylsen 46" og den ovre plugg-, ventil 49» og de ovre og nedre åpninger er lukket, slik at fluidum-proven er innestengt i kammeret 43»Den 5vre enden av ventilinnretningen ligger an mot flensen 42,og begerlegemet 49 samvirker med bunnen av ventilinnretningen. Et deksel 106,som er skrudd på gjengestussen 37a>har ved 108 fastsveiset en aksial hylse.107. Den ovre enden av denne hylsen bærer bunnen av begerlegemet 59°g holder beger-. legemet mot bunnen av ventilinnretningen, slik at denne holdes i lukket stilling. Den aksiale hylse 107 er innvendig gjenget som vist ved 109, og en plugg 110 med et håndtak 111 ér skrudd inn i deri gjengede del av hylsen. En 6vre gjengeplugg 112 med et håndtak 113

er innskrudd i gjengepartiet 33»

En tappeinnretning 114 er anordnet for tapping av fluidum-pr6ve fra provekammeret 43»Tappeinriretningen omfatter, en fluidum-passas jé I15 som står i forbindelse med prSvekammeret 43 ved hjelp

av en vehtilboring 116. I den indre enden av boringen er det et ventilsete 117,og en tappepassasje 118, som temporært lukkes ved hjelp av en lostagbar plugg 119, leder fluidum fra ventilboringen

Il6 til det ytre av provebeholderen når pluggen 119 er fjernet, Tappeinnretningen har videre et ventillegeme 120 som er gjenget inn i boringen og avtettet med en 0-ring 121. Som vist i fig, 7 er ventiler! lukket, med den indre koniske enden av ventillegemet 120 i anlegg mot ventilsetet 117»Ventillegemet har et spor 122 for en skrutrekker for dreiing av ventillegemet for åpning og lukking av tappeinnretningen. Av den foregående beskrivelse i forbindelse med tegriingsfigurene turde virkemåten til tappeinnretningen gå klart frem.

Den nevnte tappeinnretning 114 brukes for uttak av en del av en gassfraksjon av. proven, hvilken gassfraksjon samler seg Sverst i kammeret 43.»En lignende tappeinnretning 114a er anordnet for. uttak av en del av væskefraksjonen i proven, fra bunnen av provekammeret o

Lostagirigen av provebeholderen fra borroret, uten å tape proven, o^i' klargjøringen av beholderen for transport skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til fig, 5°g 6. Etter at den er.

tatt ut av borhullet, tas provetageren og stengeinnretningen (fig.

la) ut av borroret, og de to innretninger tas ut som en enhet..

Pr5ven befinner seg i kammeret 43»med deler av innretningen i stillinger som vist i fig. 5«Stangforingsdelen 21 fjernes fra bunn-husde.len 22 ved å skru los gjengeforbindelsen 37°. Dekslet 106, med pluggen-110 fjernet, skrus på gjengestussen 37a. Hylsen 107 har en innvendig diameter som er litt storre enn ytterdiameteren til foringsdelen 57»slik at hylsen kan gli lett over foringsdelen. Foringsdelen 57 skrus deretter los fra nippelen 54 (fig. 8), trekkes ut gjennom bunnen av hylsen 107 og legges tilside. Dekslet 106 og

•dets hylse 107 holder pluggventilinnretningén på plass. Pluggen

.110 med håndtaket skrus deretter inn i hylsen 107; Det neste som tas los er gjengeforbindelsen 34»33»hvoretter provebeholderen 23, 22, med _ekslet 106 påskrudd fjernes ved å trekke den ned over ven-.. tilstangen 44 og nippelen 54»Til slutt skrus- den ovre gjengepliigg 112 inn i gjengepartiet 33»°g man har den beholder som er vist i fig. 8.

Av den foregående beskrivelse turde det gå frem at, innretningen ifSlge oppfinnelsen oppfyller de krav som stilles til den.

Det viste og beskcevne utforelseseksempel skal ikke danne noen begrensning for praktiske utfBrelsér. Innretningen ifolge oppfinnelsen kan også brukes sammen med andre proveutstyr, f. eks. trykk-målere, temperaturmålére og lignende.

Claims (8)

1.. Innretning for prøveuttak.av fluider fra borhull og innbefattende et avlangtjrørformet hus (23) beregnet til å utgjøre eh seksjon av et borrør, et par i lengderetningen innbyrdes avstandsplaserte skillevegger (38, 40) i huset (23), hvilke skillevegger mellom seg danner et prøvesamlekammer (43) og hver. har en åpning, hvilke åpninger (39>41) flukter méd hverandre i husets lengderetning, en stang (44) som strekker seg i lengderetningen gjennom åpningene (39341) og kan beveges frem og tilbake i disse, en hylse (46). montert på stangen (44), et par i innbyrdes, avstander anordnede ventillegemer (49, 48) som er .montert på hylsen, hvilken hylse (46) hår en avstand fra stangen (44),. slik at det dannes eh fluidumpassasje (47) mellom hylsen og stangen, hvilken fluidumpassasje munner på utsiden av de ytre endene til dé nevnte ventillegemer, hvilke ventillegemer er beregnet til å lukke de nevnte åpninger (39>4l) når stangen (44) er i én stilling og å åpne de nevnte åpninger (39» 41) når stangen er forskjøvet i lengderetnin- . gen til en annen stilling, samt en innretning for feste av stangen (44) til en drivinnretning (98, 97) >karakterisert vedat stangen (44) har en langsgående fluidumpassasje (45), hvilken passasje er åpen i begge ender (84, 55), med åpningene anordnet, utenfor ventil-legemenes (49, 48) ytre ender, og ved.at det er anordnet en innretning (69 j fig. 8) for normal lukking av passasjen,..hvilken innretning kan fjernes for å tillåte.-f luidumst rømning gjennom passasjen..-(45) •

2. Innretning ifølge krav 1,karakterisert vedåt passasjens (45) lukkeinnrétning (69) reagerer på en forutbestembår differanse i fluidumtrykket over innretningen, for åpning av passasjen , .(45).

3- Innretning ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at ventillegemene (48, 49) er.anordnet for lukking av en åv åpningene (39) før den andre 'åpning (41)..

4. Innretning ifølge krav. 1,karakterisert vedåt hylsen (46) er glidbar i lengderetningen på stangen (44), idet samvirkende stoppprgan (51, 49 og 48, 6l) på stangen og hylsen begrenser den relative, langsgående bevegelse mellom stang og hylse i begge ret-ninger.

5- Innretning ifølge et av de foregående krav,karakterisert veden ettergivende innretning (60) Som virker mellom .stangen (44) og hylsen (46^ for motvirkning av relativ langsgående bevegelse mellom st angl, og hylse i én retning.

6. Innretning ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat de nevnte samvirkende stopporgan (51, 49 og 48, 6.1) som begrenser den relative langsgående bevegelse mellom stang og hylse i en retning, omfatter ventilorgan (51, 49) beregnet til å lukke ved en relativbevegelse av stang og hylse til en begrenset stilling i én bevegelsesretning og å åpne ved en relativbevegelse av stang og hylse i den motsatte bevegelsesretning.

7. Innretning ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat de nevnte åpninger (39, 4l) er sylindriske og ved at de nevnte ventillegemer er sylindriske plugger (48, 49) beregnet for opptak i åpningene (39, 4l) hvorhos åpninger og plugger har hovedsakelig like diametre.

8. Innretning ifølge krav 7,karakterisertvéd at det i én av åpningene er anordnet en skulder for samvirke med den tilhørende plugg, hvorved denne pluggs bevegelse gjennom åpningen be-grenses i én bevegelsesretning.