NO124375B

NO124375B -

Info

Publication number: NO124375B
Application number: NO1678/68A
Authority: NO
Inventors: R Haddick; K Purewall; F Vickers
Original assignee: Nuodex Ltd
Priority date: 1967-05-01
Filing date: 1968-04-30
Publication date: 1972-04-10
Also published as: NL6806053A; ES353359A1; FR1573142A; FI48748C; BE714496A; DE1767350A1; US3661885A; DK123419B; SE339109B; FI48748B; GB1197314A

Description

Katalysator for anvendelse ved fremstilling av kompakte eller cellulære polyuretanprodukter.

Nærværende oppfinnelse vedrorer nye katalysatorer som er anvendelige ved fremstillingen av polyuretaner.

Polyuretaner fremstilles ved en rekke fremgangsmåter som skil-ler seg fra hverandre i detaljer, men alle går ut fra en aktiv hydrogenholdig forbindelse, vanligvis en "polyol" (dvs. en di-eller poly-hydroksyforbindelse) og et di- eller poly-isocyanat. Reaksjonen krever vanligvis nærværet av en katalysator og for dette formål anvendes vanligvis tertiære aminer, slik som f.eks. trietylendiamin og N-substituerte morfoliner og/eller tinnsalter av organiske syrer slik som f.eks. dibutyltinnlaurat og tinnoktanoat. Av disse to tinnsalter er oktanoatet foretrukket. Det- er kjent fra svensk patent nr. 188.OlO, britisk patent nr. 898.060, fransk, patent nr. 1.381.354 og US-patent nr. 3.036.022 å bruke forbindelser hvor tinn cheleres med forskjellige organiske forbindelser,, slik. som acétyiacetorr. Disse chelater er for det meste relativt svake katalysatorer, mens de som er mere aktive, f.eks. stanno-8-hydroksykinolat, er dyre forbindelser i sammenligning med tinnsaltene. Noen fordeler de måtte ha overfor stanno-salterT slik som stanrio-oktanoat^har ikke eliminert denne ulempe slik at de ikke er blitt generelt akseptert.

Det er videre fra britisk patent nr. 1003201 kjent å bruke komptekaer av stannosalefer med etere ^ substituerte amider, tri-es-tere av. fosforsyre og sulfoksyder som katalysatorer vedl poly-uretanfremstilling.

Det er nå overraskende blitt, funnet at de intermolekylære komplekser av visse stannosalter med visse helt tertiære aminer og ketoner er betraktelig mere aktive katalysatorer for polyuretan-skum-reaksjonen (som det fremgår av tiden som er nodvendig for å herde en polyuretandannende blandingi enn de hit-til foreslåtte komplekser. Dessuten har de evne til å produ-sere skum som er mere elastisk fjærende. Dessuten.er de relativt billige.. Med "helt eller fullstendig tertiære aminer" menes at alle arainogrupper er tertiære.

Ifolge nærværende, oppfinnelse består en katalysator for bruk ved fremstilling av faste eller cellulære polyuretanprodukter av et kompleks av et stannosalt med et organisk kompleksdannende middel og katalysatoren er karakterisert ved at stanno-saltet er stannoklorid eller et stannosalt av en alifatisk karboksylsyre og det organisk kompleksdannende middel er et rett eller forgrenet alifatisk eller cyklisk fullsten-

dig tertiært amin, et lavere dialkylketon eller et cykloalifatisk keton med 5-7 karbonatomer. I disse komplekser er tinnet bundet til amino- eller karbo n ylgruppen med en koor-dinat binding.

Egnede ketoner for anvendelse som kompieksdannende midler

er lavere.dialkylketoner, f.eks. metyl-lavere-alkylketoner, slik som metyl-isobutylketon og cykloalifatiske ketoner med 5-7 ringkarbonatomer, slik som cyklopentanon og cykloheksanon.

(Med "lavere alkyl" forstås en alkylgruppe med 1-5 karbonatomer). Hvis et cyklisk amin brukes, kan aminogruppen være i ringen. Eksempler er trietanolamin, dimetylaminoetanol, heksametylentetramin og 1,2-dimetylimidazol. Stannosaltet skal

være stannoklorid eller et salt av en organisk syre, f.eks. en alifatisk karboksylsyre, slik som et stanno-acetat,

-oksalat, -oktanoat eller 2,2-dialkylalifatiske karboksylsyrer

kjent som versatater. Komplekser av slike organiske tinnsalter, særlig oktanoatet og nært beslektede forbindelser med aminer er blitt funnet å være særlig anvendelige. Under visse omstendig-heter er det onsket å bruke en blanding av komplekser av ett eller flere tinnsalter med to eller flere kompieksdannende midler, f.eks. et av hver generell art.

De nye katalysatorer er av verdi ved fremstillingen av polyuretaner generelt. Således kan den aktive hydrogenholdige reaksjonskomponent være en polyol av i det vesentlige lineær type, slik som f.eks. polyetylenglykol eller polypropylengly-kol, eller av den type som kan oppnås ved kondensasjon av ett eller flere alkylenoksyder med en di-, tri- eller hoyere p<p>ly-hydroksyforbindelse, slik som kondensasjonsproduktene av etylenoksyd og/eller propylenoksyd med en glykol, glyserol, trimetylolpropan, pentaerytritol, sukrose eller sorbitol. Alle de foran angitte polyoler er fra den generelle klasse som er kjent som "polyeterpolyoler". Imidlertid kan andre arter polyoler, slik som de velkjente polyester-polyoler, også brukes .

Di-isocyanat-komponenten i reaksjonsblandingen vil hyppig være tolylen-di-isocyanat (normalt i form av den kommersielle 80:20 blanding- av 2.4- og 2.6-isomerene), men andre di- og poly-iso-cyanater, f.eks. naf talen-1, 5-diisocyanat,. 1, 4-f enylendiisocy-anat, 4,4'-difenyldiisocyanat eller heksametylendiisocyanat, kan også brukes.

De nye. katalysatorer er verdifulle både ved prepolymerproses-sen og ved ett-trinns (one-shot) prosessen for fremstilling av polyuretanblandi<ng>er, inklusive både stive og fleksible skura. Ved den forste av disse omsettes en polyol, vanligvis en poly-eter-polyol, med" overskytende diisocyanat for å danne en prepolymer med isocyanatgrupper i endestilling, og denne omsettes deretter med et kjede-utvidende eller kryssbindende middel, f.eks. en glykol hvis et ikke-cellulært produkt er onsket, eller vann hvis et skum skal fremstilles. Skum kan også fremstilles- ved anvendelse av andre kryssbindende midler enn vann, og et drivmiddel kan være tilstede, f.eks. en lett flyktig væske slik som fluor-klor-metaner og etaner, eller ved hjelp av en gass eller mekaniske midler, slik som det er kjent på området. Ved denne prepolymer vil katalysatoren vanligvis brukes bare ved den- annen reaksjon.. Ved ett-trinns (one-shot) prosessen blandes, slik som navnet angir, alle komponentene i reaksjonsblandingen sammen på en slik måte at den polymerdannende reaksjon og skumdannelsen (hvis onsket) finner sted i en enkelt operasjon, og katalysatoren er da tilstede fra begyn-nelsen og innfores vanligvis sammen med en eller flere av de ovrige komponenter.

De nye katalysatorer kan anvendes i lignende forhold (uttrykt etter deres innhold av stanno-tinrv) til dem, i hvilke de kjente tinnkataly-satorer, slik som dibutyltinnlaurat og tinnoktanoat, brukes, og på samme måte. F.eks. ved en ett-trinns (one shot) prosess kan en blanding av polyolen og katalysatoren blandes med de ovrige komponenter i den endelige reaksjonsblanding, skjont hvis onsket, kan alle komponentene bringes sammen for forste gang i blande-hodet. Ved prepolymer-prosessen kan pre-polymeren blandes med et kryssbindende middel som inneholder katalysatoren eller katalysatorene ved den aktuelle polymerdannende eller skum-dannende operasjon.

Det vil forstås at de vanlige tilsetningsstoffer, slik som f.eks. pigmenter og ildsikrende midler eller skumstabilisator-ene som normalt anvendes ved fremstilling av polyuretanskum, også kan anvendes ved fremgangsmåten etter nærværende oppfinnelse. Som skumstabilisatorer brukes vanligvis vannopploselige silikonoljer. Lik de tidligere kjente tinnkatalysatorer kan kompleksene med fordel brukes sammen med andre katalysatorer, særlig katalysatorer av den tertiære amin-type angitt foran.

Polyuretangjenstander, enten skum eller ikke-cellulære, som er blitt fremstilt ved anvendelse av katalysatorene etter oppfinnelsen, kan gis en etter-herdning ved en temperatur over den, ved hvilken den virkelige stopning og polymerdannelse inntrer, vanligvis ved ca. 70 - 150°C.

Kompleksene kan oppnås ved å blande tinnsaltet og det kompleksdannende middel i egnede forhold, nemlig et atom tinn til hver funksjonelle gruppe i det kompieksdannende middel, fortrinnsvis i opplosning. Blandingen vil vanligvis utfores ved omtrent romtemperatur. Reaksjonen er eksoterm, og temperaturen kan tillates å stige og kan hensiktsmessig være mellom 40 og 70°C under i det minste den storste del av reaksjonstiden. Hvis onsket, kan produktet opploses i et plastifiseringsmiddel (hoyt-kokende opplosningsmiddel).

Ved siden av å være i besiddelse av de spesifikke fordeler som er beskrevet foran deler de nye katalysatorer med noen andre komplekse katalysatorer en rekke fordeler overfor ikke-komplekse stannosalter. Således ,er ketonkomplekser generelt, og cykloheksanonkomplekset spesielt betraktelig mer motstandsdyk-tig overfor luft-oksydasjon enn stanno-oktanoat og kan derfor behandles langt lettere. De fullstendig tertiære aminkomplek-ser har fordelen av å katalysere både polymerisasjonen og (for å danne skum) reaksjonen mellom isocyanatet og vann som utvik-ler karbondioksyd som beskrevet foran. Dessuten har kompleksene en hoyst anvendelig forsinket virkning, dvs. de arbeider etter en induksjonsperiode som gir mer tid til å behandle reaksjonsblandingen for polymerisasjon trer inn, med den resulterende okning i viskositet. Dette er særlig viktig med elåsto-merer og stopeforbindelser. Skum som oppnås ved å bruke de nye katalysatorer, karakteriseres ved en meget ensartet cellestruk-tur og ved en bedre stabilitet overfor lys enn størstedelen av tidligere fremstilt skum. Særlig når et aminkompleks, f.eks. et heksametylentetramin, anvendes, kan en separat tertiær-amin katalysator normalt unnværes, hvis onsket. Komplekser med både ketoner og aminer er usedvanlig stabile i opplosning i polyoler.

Oppfinnelsen illustreres av de folgende eksempler hvor den generelle fremgangsmåte var som folger: Fire komponenter, nemlig polyol, tolylendiisocyanat, vann og tinnkatalysator ble blandet omhyggelig, og hevningstiden for den oppskummende masse ble opptegnet. Omroringshastigheten ble holdt konstant, og begynnelsestemperaturene for komponentene var 25°C. "Triol G3000" er et kondensasjonsprodukt av propylenoksyd med glyserol med gjennomsnittlig molekylvekt 3000 og hydroksylnummer 58 Mg KOH/g.

EKSEMPEL 1

Vannfritt stanno-klorid (94 g) ble opplost i metylert sprit (58,5 g), og den resulterende opplosning ble filtrert. En oppslemning av heksametylentetramin (140 g) i metylert sprit (50 g) ble fremstilt og tilsatt til stanno-kloridopplosningen.

Opplosningsmidlet ble fjernet under vakuum og etterlot i reaksjonskaret en hvit rest som ble torret ved 40°C og malt til et fint pulver. 93 deler "Triol G3000" ble blandet med 5 deler "vannkatalysator" som inneholder 3,5 deler vann, 0,1 del trietylendiamin og 1,4 deler av en skumstabilisator, og 7,56 deler tinnkatalysator bestående av 7 deler "Triol G3000", 0,03 deler dibutyltinndilaurat, 0,20 deler N-metyl-morfolin og 0,33 deler av komplekset som danne& fra stannoklorid og heksametylentetramin.

45,3 deler av en blanding av 80 % 2:4-tolylendiisocyanat og

20 % 2:6 tolylendiisocyanat ble tilsatt til foranstående blanding, som ble rort om i 15 sekunder og deretter overfort til en kartongkasse.

Reaksjonsblandingen begynte å skumme opp og heve seg. Ekspansjonen var fullendt i lopet av 1 minutt og 50 sekunder. Kar-tongkassen med dens innhold ble deretter overfort til en ovn ved 105°C for herdning.

Dette resulterte i et storknet polyuretanskum med en tetthet på 0,0352 g/cm<3>.

EKSEMPEL 2

En opplosning av vannfritt stanno-klorid (94 g) ble fremstilt

i metylert sprit (58,5 g) og filtrert. 98 g cykloheksanon ble avveiet og tilsatt til stanno-kloridopplosningen. Den metyl-erte sprit ble fjernet under vakuum, og resten i flasken ble vasket, torret ved 40°C og pulverisert. 93 deler av "Triol- G 3000" ble blandet med 5 deler vannkatalysator bestående av 3,5 deler vann, 0,1 del trietylendiamin og 1,4 deler av en silikon-skumstabilisator og 7,56 deler tinnkatalysator bestående av 7 deler av "Triol G3000", 0,03 deler dibutyltinndilaurat, 0,20 deler N-metylmorfolin og 0,33 deler av komplekset som er dannet fra stann<p->klorid og cykloheksanon.

Etter blanding ble 45,3 deler av en blanding av et 80 % 2:4-tolylendiisocyanat og 20 % 2:6-tolylendiisocyanat tilsatt, og den resulterende blanding ble rort om og overfort til en egnet kartongkasse.

Etterat den kjemiske reaksjon hadde lopt ut, ble den ekspan-derte cellulære blanding overfort til en ovn ved 105°C for om-dannelse til et fast cellulært polyuretan med en tetthet på

3

ca. 0,0433 g/cm .

Hevningstiden ble funnet å være ca. 2 minutter.

EKSEMPEL 2A ( Kontroll)

93 deler av "Triolen", 3,5 deler vann, 0,1 del trietylendiamin, 1,4 deler av en silikon-skumstabilisator, og 7,56 deler tinnkatalysator som inneholder 7 deler av "Triol G3000", 0,03 deler dibutyltinndilaurat, Q,20 deler N-metylmorfolin og 0,33 deler tinnoktanoat ble blandet sammen, fulgt av tilsetning av 45,3 deler' av en blanding av et 80 % 2:4-tolylendiisocyanat og 20 % 2:6-tolylendiisocyanat og omroring. Reaksjonsblandingen ble deretter overfort til en kartongkasse hvor kjemisk reaksjon inntraff. Den hadde en hevningstid på 1 minutt og 50 sekunder. Etterat ekspansjonen av systemet var fullendt ved omgivelsestemperatur, ble den overfort til en ovn ved 105°C for herdning til et klebefritt, fast, fleksibelt polyuretanskum med en tetthett på 0,0192 g/cm <3>.

Eksempel 3 viser den forsinkede virkning som oppnås med de nye katalysatorer ved sammenligning, med de vanlige anvendte katalysatorer av ikke-komplekst stanno-oktanoat. Den forsinkede virkning forer nødvendigvis til forlengede gjennomsnit-tlige herdlngstider.

EKSEMPEL 3

For å sammenligne herdningstidene ved anvendelse av kompleksene etter oppfinnelsen med de som anvender et vanlig middel (tinnoktanoat) ble de folgende forsok utfort.

"Triol G3000" (100 g) ble blandet med 10,9 g av en 80:20 blanding av 2:4 og 2:6 isomerer av tolylendiisocyanat. Vedkommende katalysator ble deretter tilsatt til triol-diisocyanat-blandingen i en mengde som inneholder 0,35 g stannotinn. Den hele blanding ble blandet hurtig og fikk herde ved romtemperatur. Herdningstiden ble målt fra tidspunktet for tilsetningen av katalysatoren under undersokelse.

EKSEMPEL 4 ( Kompleks C)

Dimetylimidazol (96 g) ble tilsatt^ til en flaske som inneholder stanno-oktanoat (407 g), og ble omrort under nitrogen i 2 timer. Reaksjonen var eksoterm, og temperaturen for reaksjonsblandingen ble holdt mellom 45 og 50°C. Etter 2 timer fikk produktet avkjole seg under nitrogen.

Produktet var en blek-gul væske med viskositet 8,8 stoke ved 25°C. Det totale tinn- og stanno-tinn-innhold ble funnet å være 23,6 %, henh. 22,6 %.

EKSEMPEL 5 ( Kompleks D)

Dimetylimidazol (96 g) ble tilsatt til 480 g stanno-salt av versatin 911-syre (blanding av 2,2-dialkyl-alifatisk karboksylsyrer med 9-11 karbonatomer). Blandingen ble rort om under nitrogen. Temperaturen ble holdt ved 50°C i 2 timer. Produktet var en meget viskos (22,7 stoke ved 25°C) blek-gul væske. Det totale tinn- og stanno-tinn-innhold var 20,6 %, henh. 19 %.

EKSEMPEL 6 ( Kompleks E)

Dimetylaminoetanol (89 g) ble tilsatt til 407 g stanno-oktanoat og blandingen ble rort om under nitrogen ved 65°C i 2 timer. Reaksjonen var eksoterm. Reaksjonsproduktet var vokslignende, og det ble opplost i et plastifiseringsmiddel og filtrert.

Komplekset var en blek strågul til fargelos klar væske med viskositet 0,65 poise ved 25°C. Det totale tinn- og stanno-tinn-innhold ble funnet å være 4,8 %, henh. 4,5 %.

EKSEMPEL 7 ( Kompleks F)

n-decyldimetylamin (185 g) ble rort om under nitrogen med 407 g stanno-oktanoat. Reaksjonen var eksoterm, og temperatu-

ren for blandingen ble holdt ved 40°C i 2 timer. Produktet var en blek strågul væske med viskositet 4 poise ved 25°C.

Det hadde et totalt tinn- og stanno-tinn-innhold på 20 % og henh. 18,5 %.

EKSEMPEL 8 ( Kompleks G)

n-oktyldimetylamin (157 g) ble blandet med 407 g stanno-oktanoat under nitrogen i 2 timer». Temperaturen for reaksjonsblåndingen ble holdt ved 45°C, og produktet var en blek, strågul væske med en viskositet på 4 poise ved 25°C. Det totale tinn-, og stanno-tinn-innhold ble funnet å være 21 % og henh. 20 %.

EKSEMPEL 9

Kompleksene som dannes i eksemplene 4-8 ble vurdert som folger:

1. Herdninqstiden

Det-te var tiden som var nodvendig for fullstendig gelatinering ved romtemperatur.

lOO g "Triol G3000" ble avveiet. Noyaktig 9,7 g tolylendiisocyanat ble tilsatt til triolen og omhyggelig blandet. Vekten av komplekset tilsvarende 0,35 g stannotinn ble derpå tilsatt til triol/isocyanat-blåndingen og blandet hurtig i 90 sekunder.

Herdningstiden ble målt fra det oyeblikk katalysatoren ble tilsatt til triol/isocyanat-blandingen. Den ble tatt som avslut-tet når ingen synlig strom inntraff etterat papirpakken var vendt opp ned i 1 minutt.

De folgende resultater ble oppnådd:

For sammenligningsskyld ble tilsvarende forsok utfort ved bruk av komplekse stanno-oktanoater med andre kompieksdannende midler som vist i tabellen nedenfor. 2. Brookfield-viskosimeteret ble brukt for å illustrere den "forsinkede virkning" av kompleksene.

Systemene som katalyseres med kompleksene forble forholdsvis mindre viskose under den forsinkede virkningsperiode for kompleksene, og dette ble fulgt av en hurtig okning i viskositet til endelig gelatinering. Den opprinnelige lave viskositet tillater at ensartethet oppnås med systemene som inneholder kompleksene.

300 g av "Triol G3000" ble avveiet i et glasskår, og 29,1 g av en. blanding av 80 % 2:4 tolylendiisocyanat og 20 % 2:6 tolylendiisocyanat ble tilsatt.

1,05 g av komplekset (uttrykt som stanno-tinn-innhold) ble der-

etter tilsatt, og den resulterende blanding ble blandet hurtig i 45 sekunder. Viskositeten for blandingen ble deretter be-stemt 75 sekunder etter avslutningen av blandingen, og med 30 sekunders intervaller deretter. Resultatene er gjengitt i den folgende tabell:

De totale grader for viskositetsokning var:

EKSEMPEL 10 ( Kompleks H)

Vannfritt stanno-klorid (189,5 g) ble opplost i metylert sprit (90 g) og 1:2 dimetylimidazol (96 g) ble tilsatt til oppløs-ningen. Reaksjonen var eksoterm. Opplosningsmidlet ble fjernet under vakuum og etterlot i reaksjonskaret en brun rest som ble torket ved 40°C og malt til et fint pulver.

Det totale tinn- og stanno-tinn-innhold ble funnet å være 41,5 % og henh. 40,8 %.

EKSEMPEL 11 ( Kompleks I)

Eksempel 10 ble gjentatt, idet dimetylimidazolet ble erstattet med 149 g trietanolamin.

Det totale tinn- og stanno-tinn-innhold for produktet var 35 % og henh. 34,2 %.

EKSEMPEL 12 ( Kompleks J)

Eksempel 10 ble gjentatt, idet dimetylimidazolet ble erstattet med 89 g dimetylaminoetanol.

Det totale tinn- og stanno-tinn-innhold for produktet ble funnet å være 42,3 % og henh. 41,8 %.

EKSEMPEL 13 ( Kompleks K)

Til en opplosning av 207 g stanno-oksalat i metylert sprit ble tilsatt 96 g 1:2 dimetylimidazol.

Opplosningsmidlet ble fjernet under vakuum og etterlot en rest i flasken som ble torret og malt til et fint pulver med et totalt tinn- og stanno-tinn-innhold på 39,3 % og henh. 37,5 %.

EKSEMPEL 14 ( Kompleks L)

Vannfritt stanno-klorid (189,5 g) ble opplost i metylert sprit (90 g) og metylisobutylketon (100,2 g) tilsatt til opplosningen.

Opplosningsmidlet ble fjernet under vakuum og residuet omkry-stallisert og malt til et fint pulver.

Det totale tinn- og stanno-tinn-innhold ble funnet å være

40,9 % og henh. 38,6 %.

EKSEMPEL 15

Herdningstidene som oppnås med kompleksene H til L, ble oppnådd som beskrevet i eksempel 9, og er gjengitt nedenfor.

Det vil bemerkes at disse faste komplekser ga vesentlig lengre herdningstider enn de flytende komplekser etter eksemplene 4 - 8. Det er også funnet at de flytende komplekser, foruten å være lettere å mate ensartet i en strengt kontrollert mengde, opploses hurtigere i polyolen, og av denne grunn vil deres bruk ofte være foretrukket.

Sammenlignende tall ved anvendelse av andre kompieksdannende forbindelser i forbindelse med stanno-klorid er:

Et Kompleks av stanno-oksalat med dimetylformamid ga også en herdningstid over 3 timer.

De folgende eksempler, som beskriver fremstillingen av fleksibelt skum, vil vise at det er nodvendig at komplekset skal være forformet, og at det ikke er tilstrekkelig bare å til-sette det kompieksdannende middel til den polymerdannende blanding. I de folgende eksempler angir deler vektsdeler.

EKSEMPEL 16

93 deler av "Triol G3000" ble blandet med 5 deler vannkatalysator som inneholder 3,5 deler vann og 1,5 deler av en skumstabilisator og 7,36 deler av tinnkatalysatoren bestående av 7 deler av triolen, 0,03 deler dibutyltinndilaurat og 0,33 deler av kompleks C.

45,3 deler av en blanding av en 80:20 blanding av 2:4 tolylendiisocyanat og 2:6 tolylendiisocyanat ble tilsatt til triol-katalysator-blandingen. Blandingen som oppnår ble rort om i 15 sekunder og deretter helt over i en kartongkasse.

Reaksjonsblandingen begynte å skumme og heve seg, og ekspansjonen var fullendt i lopet av 1 minutt og 50 sekunder. Boksen som inneholder skummet ble overfort til en ovn ved 105°C for herdning.

Dette resulterte i et storknet polyuretanskum som har en tett-

het på 0,0384 g/cm 3.

EKSEMPEL 16A

93 deler av triolen ble blandet med 5,06 deler av vannkataly-satoren som inneholder 3,5 deler vann, 1,5 deler av én silikonskumstabilisator og 0,06 deler dimetylimidazol, og 7,3 deler "tinnkatalysator" bestående av 7 deler triol, 0,03 deler dibutyltinndilaurat og 0,27 deler stanno-oktanoat.

45,3 deler av en blanding av tolyendiisocyanatene ble tilsatt til triol-katalysator-blandingen, som ble rort omhyggelig om og helt i en åpen kartongkasse.

Produktet hevet seg ikke til full hoyde. Det hadde meget lav rivstyrke og herdet således ikke etter en forlenget oppvarm-ningsperiode i ovnen. I stedet for begynte det å misfarges.

EKSEMPEL 17

93 deler av "Triol G3000", 3,5 deler vann, 1,5 deler silikon-skumstabilisator og 7,36 deler av "tinnkatalysatoren" (inneholdende 7 deler av triolen, 0,03 deler dibutyltinndilaurat og 0,33 deler av kompleks D) ble blandet. Dette ble fulgt av tilsetning av 45,3 deler av en 80:20 blanding av 2:4- og 2:6-tolylendiisocyanat og omroring av den resulterende blanding.

Reaksjonsblandingen ble deretter helt i en åpen boks hvor kjemisk reaksjon inntraff. Den hadde en hevningstid på 2 minutter. Etter fullendelse av ekspansjonen ved omgivelsestemperatur ble den overfort til en ovn ved 105°C for herdning til et klebefritt, fast, fleksibelt skum med tetthet 0,0384 g/cm 3.

EKSEMPEL 17A

93 deler av "Triol G3000', 3,5 deler vann, 1,5 deler av en silikonstabilisator, 0,O5 deler dimetylimidazol og 7,31 deler av "tinnkatalysatoren" (bestående av 7 deler triol, 0,03 deler dibutyltinnlaurat og 0,28 deler av stanno-saltet av versatin 911-syre) ble blandet sammen med 45,3 deler av en 80:20 blan ding av 2:4 og 2:6 tolylendiisocyanater.

Det resulterende produkt herdet ikke selv etter 30 minutters oppvarmning i en ovn ved 105°C. Det hevet seg ikke til den normale hoyde. Sidene i det halvt utviklete skum brot sammen ved avkjoling.

EKSEMPEL 18

93 deler av triolen ble blandet med 5 deler vannkatalysator (inneholdende 3,5 deler vann og 1,5 deler av en silikohstabi-lisator) og 7,36 deler tinnkatalysator (inneholdende 7 deler av triolen, 0,03 deler dibutyltinndilaurat og 0,33 deler av kompleks E).

45,3 deler av 80:20 tolylendiisocyanat-blandingen ble tilsatt til triolkatalysator-blandingen som ble rort om i 15 sekunder og deretter helt i en åpen boks.

Reaksjonsblåndingen begynte å heve seg, og ekspansjonen var fullendt i lopet av 2 minutter og 15 sekunder. Skummet ble overfort til en ovn for herdning. Dette ga et mykt, fast, fleksibelt skum med tetthet 0,0448 g/cm .

EKSEMPEL 18A

93 deler av triolen, 3,5 deler vann, 1,5 deler av en silikon-skumstabilisator, 0,06 deler dimetylaminoetanol og 7,30 deler tinnkatalysator (bestående av 7 deler triol, 0,03 deler dibutyltinndilaurat og 0,27 deler stanno-oktanoat) ble blandet sammen. Dette ble fulgt av tilsetningen av 80:20 blandingen av 2:4- og 2:6-tolylendiisocyanater og omrorihg av den resulterende masse.,

Den ble deretter helt i en boks og herdet i en ovn ved 105°C. Skummet nådde sin fulle hoyde i lopet av 5 minutter ved romtemperatur. Det hadde en stor prosentandel av lukkede celler. Det krympet ved avkjoling.

EKSEMPEL 19

93 deler av "Triol G3000" ble blandet med 3,5 deler vann, 1,5 deler av en silikonskumstabilisator og 7,36 deler "tinnkatalysator" (bestående av 7 deler triol, 0,03 deler dibutyltinndilaurat og 0,33 deler av kompleks F).

45,3 deler av 80:20 tolylendiisocyanat-blandingen ble deretter rort om med triolkatalysator-blåndingen i 15 sekunder og reaksjonsblandingen ble helt i en kartongkasse.

Blandingen begynte å skumme og heve seg. Hevningstiden ble funnet å være 2 minutter og 15 sekunder. Skummet hadde en tetthet pa „ 0,048 g/cm 3.

EKSEMPEL 19A

93 deler av "Triol G3000" ble blandet med 3,5 deler vann, 1,5 deler av en silikonstabilisator, 0,1 deler n-decyIdimetylamin, og 7,26 deler av "tinnkatalysatoren" (bestående av 7 deler av triolen, 0,23 deler stanno-oktanoat og 0,03 deler dibutyltinndilaurat) .. 45,3 deler av 2:4- og 2:6-tolylendiisocyanat-blandingen ble blandet omhyggelig med triolaktivator-blandingen. Den ble deretter overfort til boksen og fikk skumme opp. Skummet steg meget langsomt i lopet av 5 minutter til omtrent halvparten av hoyden for skummene oppnådd i eksempel 16, 17, 18 og 19.

EKSEMPEL 20

93 deler av "Triol G3000" ble blandet med 3,5 deler vann, 1,5 deler av en skumstabilisator og 7,36 deler tinnkatalysator (inneholdende 7 deler triol, 0,03 deler dibutyltinndilaurat'og 0,33 deler av kompleks G).

45,3 deler av 80:20 tolylendiisocyanat-blandingen ble tilsatt og blandet hurtig med triolen som inneholder katalysatoren.

Den resulterende blanding ble hurtig helt i en åpen kartongkasse og fikk skumme opp og heve seg.

Skummet nådde sin fulle hoyde i lopet av 2 minutter og 15 sekunder. Det ble deretter herdet i en ovn ved 105°C til en tetthet på 0,05 28 g/cm<3>.

EKSEMPEL 20A

93 deler av triolen ble blandet med 3,5 deler vann, 1,5 deler av en silikonstabilisator, 0,09 deler n-oktyldimetylamin og 7,27 deler av tinnkatalysatoren (inneholdende 7 deler triol, 0,03 deler dibutyltinndilaurat. og 0,24 deler stanno-oktanoat).

45,3 deler tolylendiisocyanat ble deretter omhyggelig blandet med triolkatalysator-blandingen. Den resulterende blanding ble helt i en åpen boks. Massen begynte å heve seg meget langsomt. Den steg til omtrent halvparten av hoyden for den som ble oppnådd i eksempel 20 i lopet av 6 minutter.

Den ble plasert i en ovn for herdning ved 105°C. Sluttproduk-tet hadde en meget lavere rivstyrke enn skummet oppnådd i eksempel 20.

EKSEMPEL 2. 0B ( kontroll)

93 deler av triolen, 3,5 deler vann, 0,1 del trietylendiamin, 1,5 deler av en silikonskumstabilisator og 7,53 deler tinnkatalysator (bestående av 7 deler triol, 0,03 deler dibutyltinndilaurat, 0,20 deler n-metylmorfolin og 0,33 deler stanno-oktanoat) ble blandet sammen. Dette ble fulgt av tilsetning av 45,3 deler av tolylendiisocyanat-blandingen og omroring.

Reaksjonsblandingen ble deretter overfort til en åpen boks hvor kjemisk reaksjon inntraff. Den hadde en hevningstid på 1 mi-nutt og 50 sekunder. Etter fullendelse av ekspansjonen ved omgivelsestemperatur ble den overfort til en ovn ved 105°C for herdning til et klebefritt, fast, fleksibelt skum med tetthet på 0,035 2 g/cm<3>.

Tabell II viser de typiske fysikalske egenskaper for de fleksible polyuretanskum som er fremstilt ifolge eksemplene 16 -

20 under anvendelse av kompleksene.

Strekkstyrke er den belastning som er nodvendig for å strekke et provestykke ved en ensartet hastighet til dets bruddpunkt. Forlengelsen ved brudd gir et mål for elastisitetr mens sam^ mentrykningen angir nedbdyningen fra den opprinnelige skum-hoyde etter at det er blitt utsatt for en angitt grad av kom-presjon ved en belastning.

Forbindelsen angitt foran som stanno-oktanoat er mer noyaktig beskrevet som stanno-2-etylheksanoat.

Claims

1. Katalysator for anvendelse ved fremstillingen av kompakte eller cellulære polyuretanprodukter omfattende et kompleks- av et stannosalt med et organisk kompleksdannende middel, karakterisert ved at stannosåltet er stanno-klorid eller et stannosalt av en alifatisk karboksylsyre og det organisk kompleksdannende middel er et rett eller forgrenet alifatisk eller cyklisk fullstendig tertiært amin, et lavere dialkylketon eller et cykloalifatisk keton med 5-7 karbonatomer.

2. Katalysator etter krav 1, karakterisert ved at komplekset er flytende ved romtemperatur.