NO123775B - - Google Patents

Description

Regneapparat.

Oppfinnelsen angår et regneapparat. Dette består i sin enkleste. f orm av to parallelle linjer med en tallinndeling eller tallskala og en skrå linje med en tallskala, hvilken skrålinje skjærer de to parallelle linjeskalaer i deres nullpunkter, idet skrå-linjens skalanullpunkt ligger i skæringen med den ene (indre) parallellskala-linje, og de tre skalaers tallinndelinger er slik at en avlesningslinjal lagt over tall på ytre parallellskala og på skråskalaen, på indre parallellskala anviser et tall som er et produkt av de to tall.

Regneapparatet kan mekaniseres på flere måter,idet skalaene anbringes på dreibare aksler, med flere sett tallskalaer, hvis nullpunkter alltid ligger i skjæringspunkte-ne som ovenfor nevnt. Den indre parallellskala kan anbringes på en linjal, men for å begrense skalaens lengde og dermed hele regneapparatets lengde, kan denne skala anbringes i en spirallinje om en dreibar valse, hvorved oppnås at enhetsintervallene blir større og derfor også avlesnings-nøyaktigheten større. Avlesningslin jålens bevegelse eller svingning langs indre parallellskala kan også mekanisk overføres til dreibare skalaskiver, slik at denne skalas enhetsintervaller kan gjøres større, for å øke avlesningsnøyaktigheten.

Indre parallellskala erstattes i så fald av en tannstang eller en endeløs kjede som ligger langs indre skalalinje, og hvis lineære bevegelser ved svingning av avlesningslin jålen omsettes ved en tannhjulsoverfø-ring til nevnte dreibare skalaskiver.

Et regneapparat etter oppfinnelsen kan utformes på forskjellig mekanisk måte, og vil alltid få en enkel konstruksjon.

Noen utførelseseksempler av regneapparatet etter oppfinnelsen er vist på teg-ningene, hvor fig. 1 og 2 viser to Tegnefi-gurer etter oppfinnelsen. Fig. 3 viser p regneapparat, mekanisk utformet, sett ovenfra. Fig. 4 viser et annet mekanisk utformet regneapparat etter oppfinnelsen, sett ovenfra, idet apparatets øvre dekkplate er tenkt fjernet for oversiktens skyld. Fig. 5 viser et snitt A—A i fig. 4 og fig. 6 viser en detalj anordning fra fig. 5 i større måle-stokk.

Etter fig. 1 og 2 består regneapparatet ganske enkelt av en skive eller et papirark med to parallelle linjer, hver inndelt i like store tallintervaller fra 0 til 10 og 0—100, f. eks., og en skrålinje som skjærer de to parallelle linjer i deres tallskalaers nullpunkter iog som selv har en tallskala fra 0 til 10, hvis nullpunkt ligger i skjæringspunktet med indre parallellskalalinje. De tre skalaers tallinndelinger er slik valgt at en linje lagt over et tall på ytre parallellskala og et tall på skråskalaen, på indre parallellskala angir et tall som et produkt av de to tall.

På disse enkle «regneapparater» kan let utføres alle slags regnearter, multipli-kasjoner, divisjoner, kvadratrotutregning 3.1. samt renteregning.

Skal man eksempelvis multiplisere tallene 5 og 10 på den i fig. 1 viste regneinn-retning, legger man en linjal over tallene 5 og 10 på henholdsvis ytre parallellskala Dg skråskalaen og resultatet 50 avleses på indre parallellskala.

Skal man dividere tallet 60 med tallet 3 på regneinnretningen etter fig. 2, legges linjalen over tallet 60 på indre parallellskala og tallet 6 på skråskalaen og resultatet 10 avleses på ytre parallellskala ved linjalen.

Ved en mekanisk utformning av regneapparatet plaseres hensiktsmessig ytre parallellskala og skråskalaen på dreibare aksler, som kan bære flere forskjellige tallskalaer, som bringes til anvendelse i de enkelte tilfeller, og hvis nullpunkter ligger i nevnte skjæringspunkter. Den indre parallellskala kan anbringes på en linjal, men for at ikke denne skala skal bli for lang og dermed gjøre regneapparatet uhensikts-messig langt, kan denne tallskala anbringes i en spirallinje om en dreibar valse. Derved blir tallskalaens enhetsintervaller mye større og avlesningen blir nøyaktigere. Indre parallellskala kan også sløyfes og erstattes av en tannstang eller bedre av en endeløs kjede, som allerede nevnt, idet tannstangen eller kjeden ligger langs indre parallell-linje, og til hvilken tannstang eller kjede avlesningslinjalen er svingbart festet, slik at avleserlinjålen svinges ved tannstangens eller kjedens bevegelser, idet tannstangens eller kjedens lineære bevegelser langs skråskalaen mekanisk over-føres til dreibare skalaskiver, hvor avlesningen skjer. Ved en slik anordning vil også tallintervallené kunne økes betraktelig og avlesningen bli nøyaktigere.

Ved en mekanisk utførelse av regneapparatet kan det av og til være hensiktsmessig å forskyve parallellskalaene, slik at deres nullpunkter blir liggende tilhøyre eller tilvenstre for skjæringene med skråskalaen.

Ved renteregning modifiseres ytre parallellskalas tallskala på samme måte som i patent nr. 93 193, idet nevnte skalas 0 punkt blir 100, og skalaens 10 punkt blir nullpunkt, hvis skalaen skal brukes til ut-regning av en kapitalvekst (kapital + en viss rente). Hvis skalaen skal brukes til ut-regning av en kapitalreduksjon, endres ytre parallellskalas fempunkt til nullpunkt og 10-punktet til 100, som i patent nr. 93.193. Disse endrede skalaer brukes på samme måte som i nevnte patent. Se fig.

7 og 8.

Etter fig. 3 som viser et mekanisk regneapparat sett ovenfra, er indre parallell-; skala plasert i spirallinje om en dreibar valse 1, hvis akse ligger i indre parallell-linje. Det kan på valsen 1 plaseres flere slike spiralformede skalaer, side om side, men på tegningen er for enkelthets skyld bare vist en enkelt tallskala, hvis nullpunkt ligger i det teoretiske kryss med skråskalaen, som er plasert på en dreibart opplag-ret aksel 2.

De ovenfor nevnte spesielle renteska-laer kan ved mekaniske regneapparater eventuelt plaseres et stykke over den normale, ytre parallellskala — slik at de står fast der uten at den normale skala behøver fjernes.

Skalaakselen 2 dreies og innstilles ved hjelp av et håndtak 3 som kan være forsynt med en fjærknappanordning, slik at akselen 2 alltid dreies en bestemt del av en hel omdreining.

Ytre parallellskala er anbragt på en liknende dreibar skalaaksel 4 med et håndtak 5 og skalaens nullpunkt (ikke angitt på tegningen) ligger i skjæringspunktet med skråskalaen 2 eller dens forlengelse. Også skalaakselen 4 bærer flere tallskalaer, som brukes ettersom de blir hensiktsmessige. Avlesningslinjalen 6 styres om en ring 7 på en tapp over valsens 1 akse, plasert på en over valsen 1 anbragt, i valsens lengderetning flyttbar sleid 8, som også bærer en svingbar avlesningslupe 9. I sleiden 8 er uttatt en avlesningsspalte 11 med en tversgående nulltråd. Da valsen 1 som nevnt kan ha flere spiralskalaer, side om side, er den del 10 av sleiden 8 som bærer spalten 11 og lupen 9, flyttbar i forhold til sleiden

8, slik at spalten 11 kan plaseres over den tallskala på valsen 1 som skal brukes i hvert tilfelde.

Sleiden 8,9 har styring på spiralformede rygger 12 mellom tallskalaene, slik at når valsen dreies med sitt håndtak 13, flyttes sleiden 8,9 langs valsen 1 og derved svinges avlesningslinjalen 6 med. Linjalen 6 som er forsynt med en midtre spalte 14, har styring på en over skalaakselen 2 flyttbar sleide 15, som i den ene ende har en gjennomsiktig del 16 med en avlesningsstrek.

Linjalen 6 er forskyvbar i sin lengderetning og bærer ved skalaen på aksel 4 en lupe 17. Skalavalsen 1 har ved håndtaket 13 en tannkrans 18, som en liten gum-mivalse 19 kan bringes til anlegg mot. Valsen 19 dreies ved et håndtak 20 og tjener til finstilling av valsen 1 og til desimalav-lesning på sammes skala.

Skal man på dette regneapparat f. eks. multiplisere 6,25 med 8, stilles linjalen 6 på tallet 8 på akselens skala 2 og ved dreining på håndtaket 13 for valsen 1, svinges linjalen 6 til tallet 6,25 på akselens skala 4. Resultatet av multiplikasjonen 50,30 avleses ved linjalens hjelp på valseskalaen i lupen 9.

Ved divisjon stilles valsen 1 ved dreining slik at det avleses 50,30 på valsens 1 skala og linjalen 6 svinges ved hjelp av håndtaket 14 på tallet 8 på akselens skala 2. Resultatet av divisjonen 6,25 avleses tilsvarende på akselens skala 4. Linjalens 6 sleid 15 kan eventuelt forskyves langs akselens 2 skala med en skrue, som er i inngrep med en skruespindel, ved hjelp av håndtaket 21.

Etter fig. 4 er skalaen langs indre parallell-linje sløyfet og erstattet av en ende-løs kjede (eller tannstang) 26 og linjalen 35 er festet svingbart til kjeden, slik at denne beveger seg fram og tilbake ved svingning av linjalen 35. Denne bevegelse overføres fra kjeden 26 til en roterbar (dreibar) skalaskive 27, som bærer en tilsvarende tallinndeling som indre parallellskala, men hvor enhetsintervallene kan gjøres meget større, f. eks. dobbelt, slik at avlesning kan skje med større nøyaktighet.

Skråskalaen er etter fig. 4 plasert på en dreibar aksel 22 med et håndtak 23 og er forsynt med flere ulike tallskalaer. Ytre parallellskala er også plasert på en dreibar aksel 24 med et hånntak 25, også med flere tallskalaer, som brukes etter behov. Indre skala er som nevnt erstattet av den ende-løse kjede 26, som er lagt om to små tannhjul og et større tannhjul 48. Avlesningen på denne skala er overført mekanisk til store, dreibare skalaskiver 27, 32, hvor enhetsintervallene er meget større enn det var mulig langs indre parallellskala.

Tannhjulet 48 er festet på den ene dreibare skalaskive 27. I et sentralt hulrom under skiven 27 er anbragt en tannhjuls-ring 30 som er i inngrep med et litet tannhjul 31, som er montert sentralt på en fin-avlesningsskive 32. Omsetningsforholdet mellom tannhjulringen 30 og tannhjulet 31 er f. eks. 20: 1, slik at skivens 32 tallinndeling kan gjøres 20 ganger grovere enn skivens 27 tallinndeling, Tallskiven 32 brukes som desimalavlesningsskala. På skivene 27, 32 er konsentrisk anordnet en rekke tallskalaer, tilsvarende skalaene på akslene 22, 24.

Over en del av skalaskiven 27, 32 er anbragt en plate 28 med to avlesningsspalter 29, 33 og tversgående avlesningstrå-der.

Ved forskyvning av platen 28 vil en ny skala på skivene 27, 32 komme til syne i spaltene 29, 33. Nullpunktene på de to skalaer på akslene 22, 24 ligger alltid i de teoretiske skjæringspunkter mellom skråskalaen på aksel 22 og indre parallellinje på kjeden 26 eller dennes forlengelse. Kjeden 26 selv behøver ingen tallinndeling, da avlesningen jo er overført mekanisk til skalaskivene 27, 32. Kjeden bærer en del 34,hvori linjalen 35 er svingbart festet. Ved skalaen på aksel 22 har linjalen 35 en i sin lengderetning forskyvbar sleid 36 med en lupe 37. Linjalen har en midtre avlesningsstrek og er gjennomsiktig. Til linjalsleiden 36 er festet en endeløs tråd 38 over to trinser 39, 40 med håndtakdeler, slik at linjalen 35 kan flyttes langs skalaen på aksel 22 ved dreining på håndtakene 39 eller 40.

Skal man f. eks. multiplisere tallene 8 og 8 stilles linjalen 35 til tallet 8 ved hjelp av håndtaket 40 og finstilles med håndtaket 39, hvoretter skiven 27 dreies (det er i ma-skinens understell et uttak som letter ma-nøvreringen av skiven 27), inntil linjalen 36 står over tallet 8 på akselens skala. Mul-tiplikasjons-resultatet 64 avleses på skalaskive 27 i spalten 29, og eventuelle desima-ler avleses i spalten 33 på skalaskive 32. Ved divisjon dreies skiven 27 til skiveska-laene viser tallet 64 i spalten 29 og linjalen 35 svinges med håndtaket 39, 40 over tallet 8 på akselens 22 skala. Divisjons-resultatet 8 avleses tilsvarende på akselens 24 skala.

Som nevnt har alle aksler flere ulike tallskalaer som brukes ettersom de blir hensiktsmessige, likeledes skalaskivene.

Skiftes nå skala på akselen 22 eller 24, vil tallskalaen på skivene 27, 32 automatisk bli omstilt på følgende måte: En snor 41 er lagt om en trinse 42 og 43 og er ført gjennom et rør 44 opp om en trinse innenfor håndtaket 23. Snorens 41 annen ende kan være festet i et fast punkt. Trinsen 42 er så opphengt på en stang 45 som er festet f. eks. i platen 28. Stangens 45 annen ende er festet i en fjær 46, som søker å skyve stangen 45 og trinsen utad. Dreier man på akselen 22 med hånntaket 23, vil man trekke inn på snoren 41 eller slakke ut på samme, og trinsen 42 vil tilsvarende flyttes nærmere sentrum av skiven 27 eller lengre fra dette. Derved vil platen 28 flyttes tilsvarende og en ny skala blir synlig i spaltene 29, 33, tilsvarende den nye tallskala på akselen 22. Snorens 41 ene ende kan være festet til enden av akselen 24, ved hjelp av to leddet forbundne sten-ger 46, 47, hvorav den ene 46 har føring i styringer. Dreies drefor akselen 24, for å få en ny tallskala fram, vil det tilsvarende trekkes inn på snoren 41 eller slakkes ut på denne og trinsen 42 vil nærme seg skivens 27 sentrum eller fjerne seg fra dette og skalaplaten 28 flyttes tilsvarende og spaltene 29, 33 blotter nye tallskalaer på skivene 27, 32, som tilsvarer den nye tallskala på akselen 24.

Claims (10)

1. Regneapparat, karakterisert ved at det omfatter to parallelle linjer med tall-

inndelte skalaer (ytre og indre parallell-1 skala) og en skrålinje med sin tallinndeling, hvilken skrålinje skjærer de to parallelle skalaer i deres nullpunkter, idet skrå-skalaens nullpunkt ligger i skjæringen med den indre parallellskala, og at de tre tallskalaer er slik valgt at en linjal som legges over to hull, et i den ytre parallellskala og et i den skråstillede skala, på indre parallellskala angir det tall som er et produkt av de to førstnevnte tall. Modifikasjon av regneapparat etter påstand 1, karakterisert ved at når skalaen på ytre parallellskalaen avsettes slik at den angir n minus de i påstand 1 nevnte skala-verdier, hvor n er er et helt tall, mens ska-laverdiene for de andre skalaer bibeholdes som i påstand 1, angir en skjæringslinje med indre parallellskala en verdi som er lik skalaverdien for linjens skjæringspunkt med skråskalaen minus produktet av ska-laverdiene for linjens skjæringspunkt med ytre parallellskala og skråskalaen dividert med n.

3. Modifisert regneapparat etter påstand 1, karakterisert ved at ytre parallellskala har en slik tallinndeling, at når en linjal legges over et tall på indre parallellskala (kapital) og til nullpunktet på ytre parallellskala, og linjalen dreies om sitt skjæringspunkt med skråskalaen til et tall på ytre parallellskala som angir et bestemt prosenttillegg, vil indre parallellskala angi summen av de to tall (kapital -f- renter).

4. Regneapparat etter påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at ytre parallellskala og skråskalaen er plasert på dreibare akseler (4, 24—2,22) og har flere valg-frie tallskalaer, mens en avlesningslinjal (6, 35) er svingbart om et punkt i indre parallellskala-linje og kan fastholdes svingbart i et ønsket punkt på ytre parallellskala (4, 24) eller på skråskalaen (2,22).

5. Regneapparat etter påstand 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at indre parallell skala er anbragt i spirallinje på en dreibar valse (1), idet avlesningslinjalen (6) ved dreining av valse (1) automatisk flyttes langs valsen (1), idet den styres i spiral-spor (12) mellom tallskalaene.

6. Regneapparat etter påstand 5, karakterisert ved at avlesningslinjalen (6) er anordnet forskyvbar i sin lengderetning.

7. Regneapparat etter påstand 5 eller 6, karakterisert ved at avlesningslinjalen (6) er svingbar om en tapp eller liknende på en langs skråskalaen flyttbar sleid (15).

8. Regneapparat etter påstand 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at indre parallellskala er erstattet av en tannstang eller endeløs kjede (26) som ved svingning av avlesningslinjalen (35) om dennes feste på en av de andre skalaer, beveger seg fram og tilbake, idet den lineære bevegelse mekanisk overføres til en dreibar skalaskive (27) som er forsynt med tallinndeling, hvilken skalaskives (27) dreining tilsvarer tannstangens eller kjedens (26) bevegelser og som på tallskalaen har større enhetsintervaller enn de vanlige intervaller på indre parallellskala.

9. Regneapparat etter påstand 8, karakterisert ved at skalaskivens (27) dreining ved en tannhjulsoverføring (30, 31) overføres til en finavlesnings-skalaskive (32), hvis enhetsintervaller er større enn på første skalaskive (27).

10. Regneapparat i henhold til påstand 8 eller 9, karakterisert ved at skala-akslenes (22, 24) dreining for omstilling av tallskalaene, mekanisk overføres til en flyttning av skalaskivens eller skalaskivenes (27, 32) avlesningsspalter (29, 33) eller en plate (28) hvori disse spalter er uttatt, slik at omstilling av en av skalaakslene (22, 24) automatisk omstiller skalaskivenes (27, 32) tallskalaer.