NO122254B - - Google Patents

Description

Absorbsjonskjøleapparat for husholdningskjøleskap, hvilket apparat arbeider med indifferent gass.

Oppfinnelsen vedrorer et absorbsjonskjbleapparat for husholdningskjoleskap, hvilket apparat arbeider med indifferent gass og i det vesentlige består av rorelementer hvor den luftkjolte absorbator stort sett dannes av en rorvikling med over hverandre beliggende vinninger som omslutter den oppstigende kjoleluftstrom med stort sett rektangulært tverrsnitt, idet hver vinning har to rette strekninger og samtlige rette strekninger i rekkefolge er seriekoblet gjennom for eksempel rbrbend eller lignende, hvilke to således dannede grupper av rette strekninger ligger i to forskjellige innbyrdes parallelle vertikalplan med for de rette strekninger i respektive grupper felles indre og ytre tangentialplan, parallelt med hvilke apparatets av et antall av vertikale rorelementer oppbygget kokeaggregat er anord-

net.

Ved konstruksjonen av kjoleapparater av angitte slag har man tidligere vært henvist til å velge apparatsjaktens dimensjoner praktisk talt utelukkende med hensyn til dimensjonene for den varmeisolasjonskappe, i hvilken apparatets kokeraggregat er innesluttet. Kokerkappens dimensjoner har derfor de facto vært bestemmende for avstanden mellom den vegg, mot hvilken skapet stilles opp, og kjoleskapets fremside. Det har imidlertid ifolge oppfinnelsen vist seg mulig i vesentlig grad å redusere denne minimumsavstand bl.a. ved omkonstruksjon av forskjellige apparatdeler, spesielt kokeraggregatet.

Oppfinnelsen kjennetegnes stort sett ved at spalten mellom den for montering av apparatet beregnede kjoleskapsvegg og det nærmest beliggende tangentialplan respektive spalten mellom den tilsiktede oppstillingsvegg og det nærmest denne beliggende tangentialplan uten hindring av noen apparatdel, spesielt kokerisolasjonen, er begrenset til stort sett den minimumsverdi, for hvilken ennu en for tilfredsstillende absorbsjon tilstrekkelig kjoleluftmengde gjennom de herfor anordnede mellomrom mellom viklingens vinninger innsuges i den mellom de indre tangentialplan oppstigende luftstrom. Dette innebærer bl.a. at man har gått over fra å la kokersysternets isolasjonsmantel bestemme foran nevnte minimumsavstand til å la absorbatorens dimensjoner bestemme nevnte avstand og derved tilpasse kokeraggregatets konstruksjon og dimensjoner derefter.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i det efterfolgende, sam-tidig som ytterligere egenskaper som kjennetegner oppfinnelsen skal bli påpekt.

På tegningene vises skjematisk et utforelseseksempel på oppfinnelsens tilpasning for et med indifferent gass arbeidende absorbsjonskjbleapparat, som vises i fig. 1-3, sett fra tre forskjellige retninger.

Fig. 1 viser kjbleapparatet sett bakfra med horttatt kokerisola-sjon og mot bakgrunn av en på figuren ikke vist kjoleskapsvegg.

Med 10 betegnes den avtatte kokerisolasjons ytterkontur, og 11 er apparatets væskesirkulasjonspumpe, som er varmeledende forbundet med et varmeoverforingsoirgan 12, der langs en felles generatrise er varmeledende forbundet med pumpen 11, f.eks. ved en sveisesom. I rorstykket 12 er innskutt en ikke vist elek-trisk varmepatron, hvorifra således hele den for apparatets normale drift nodvendige varmemengde tilfores pumpen. Absorb-sjonsopplbsningen skal efter oppumpingen ha en tilstrekkelig lav kjolemediumkonsentrasjon til å kunne frembringe den for apparatets drift nodvendige absorbsjon. Denne fattige opplosning har vanligvis den laveste kjolemediumkonsentrasjon og den hdyeste temperatur, som overhodet forekommer i apparatets væskesirkulasjonssystem.

Opplosningen er under sin vei opp gjennom pumpen 11 blandet med dampblærer, som utskilles fra væsken i den ovre del av ledningen 13, i hvilken pumpen munner ut. Ledningen 13 er stort sett konsentrisk anordnet inne i en grovere ledning 15 og danner sammen med denne en temperaturutveksler, som nedenfor skal be-handles nærmere. Ledningen 13 har et antall åpninger 14, gjennom hvilke den med den innstrommende absorbsjonsopplosning medfblgende damp utskilles fra oppløsningen og strbmmer ut i den ytre mantel 15, idet den ovre del av denne samt den ovre del av ledningen 13 danner kokersystemets gassutskillelsesrom. Den fra gassblærer befriede opplbsning renner av seg selv fra den ovre del av ledningen 13 gjennom temperaturutveksleren, videre gjennom apparatets absorbatorbeholder 16 og derefter inn i apparatets absorbator som er betegnet med 17, og gjennom hvilken opplbsningen under anrikning av seg selv renner for til slutt fra absorbatorens nedre del å renne inn i en ledning 18 og videre inn i varmeutvekslerens yttermantel, dannet av ledningen 15..

Væskenivået i ledningene 18 og 15 vil ligge vesentlig på samme nivå, da ledningene innbyrdes kommuniserer fritt. En relativt kort lednings 19 ene ende er koblet til ledningen 15 på et punkt, som ligger noe under det væskenivå, som ved avbrutt energitilforsel til apparatet finnes i dette ror. Ledningens 19 andre ende munner ut i ledningen 20 som ligger noe hbyere, hvorfor ledningen altså har svak helling i forhold til horison- talplanet. Pumpen 11 er tilkoblet ledningens 20 nederste del og mates således fra den væskesoyle som gjennom ledningen 19 bygges opp i nevnte nedre del. Ledningen 19 danner en rektifi-kator eller en rektifikasjonssoyle for den damp som fra pumpen gjennom ledningens 15 ovre del under nedtrykning av væskenivået i denne ledning strommer inn i ledningen 20 sammen med væske fra ledningen 15 gjennom ledningen 19, dvs. rektifikatoren, hvor dampen rektifiseres og derpå strommer gjennom ledningen 20 oppad videre til apparatets med 21 betegnede kondensator via en vannutskiller 22. Dermed er absorbsjonsopplosningens av pumpen 11 drevne sirkulasjonssystem beskrevet. Til dette sirkulasjonssystem er imidlertid absorbatorbeholderen 16 koblet til på siden innenfor den del av ledningen 15, som munner ut i nevnte beholder ved eller like under væskenivået. Den i nevnte del av rorledningen 15 samt den nedre del av absorbatorbeholderen 16 beliggende væskemasse deltar således normalt ikke i absorbsjonsopplosningens sirkulasjon.

Av apparatets gassirkulasjonssystem er stort sett bare absorbatoren 17 samt apparatets temperaturutveksler 23 vist i fig. 1. Gasstemperaturutveksleren 23 er bygget opp av den ovre del av ledningen 18 samt den'ovre sloyfe av absorbatoren 17, idet begge disse deler er sammensveiset for å oppnå den nodvendige innbyrdes varmeledende forbindelse.Absorbatorens nedre sloyfe er koblet til ledningen 18 et stykke ovenfor væskenivået i denne. Derimot er ikke apparatets likeledes i gassirkulasjons-systemet innkoblede evaporator vist på tegningen. Dertil er vist en tilforselsledning 25 for kondensat fra kondensatoren 21 til evaporatoren. Med 26 er videre en ventilasjonsledning betegnet, gjennom hvilken kondensatoren kommuniserer med ledningen 18, nemlig den del av denne som inngår i gasstemperaturutveksleren 23. I nevnte del finnes også et oppdemningsorgan 33, som hindrer i evaporatoren eventuelt forekommende overskudd av flytende kjolemedium fra å stromme ned gjennom ledningen 18 inn i væskesirkulasjonssysternet. Istedet avledes sådant kondensat gjennom en ledning 24 inn i absorbatorbeholderen 16, hvor det lagres som et overflatesjikt på beholderens væskemasse.

Apparatet ifolge oppfinnelsen er i det viste utforelseseksempel forsynt med et dertil tilpasset og særskilt utformet avisnings-system, som automatisk tilveiebringer en periodisk gjentatt til-førsel av varm kjolemediumdamp til evaporatorsysternet. Avis-ningsanordningen er stort sett bygget opp av ledningens 15 ovre del 28 som er formet som et omvendt U-ror, hvis venstre gren nedentil er lukket, og danner en væskebeholder. Nær dennes bunn er i et punkt 31 den ene gren av et annet omvendt U-ror 30 tilkoblet, hvis andre gren kommuniserer med ledningens 15 mellomste del gjennom et tilkoblingssted 29. Væskebeholderen kommuniserer endelig gjennom en ledning 27 med evaporatoren, hvilken ledning er forbundet med væskebeholderen i et punkt 32.

Ved at U-roret 28 gjennom ledningen 27 således kommuniserer

med gassirkulasjonssysternet via evaporatoren, inneholder U-roret 28 en blanding av indifferent gass og kjolemediumdamp, som langsomt strommer inn eller indiffunderer fra ledningens 15 ovre del gjennom åpningene 14 i ledningen 13. Eftersom U-rorets 28 venstre gren har en lavere temperatur enn dens hoyre, finner det i den forste sted en langsom kondensasjon av kjolemedium, idet kondensatet samles der og stiger i denne samt i U-rorets 30, venstre gren litt efter litt opptil den sistnevntes hoyeste punkt. U-roret 30 har imidlertid tilstrekkelig lite gjennom-stromningsareal til at hevertvirkning fås; med den folge at kjblemediumkondensatet i U-rorets 28 venstre gren raskt innsuges i U-rorets 28 hoyre gren, nemlig ved tilkoblingsstedet 29, og samles på overflaten av væskesoylen i ledningen 15.

Ved denne raske overforing av praktisk talt hele væskemengden i U-rorets 28 venstre gren, oppbygges en væskesoyle i nevnte rors hoyre gren, som vanligvis er for liten til å blokere og fylle ledningen 19. Den normale passasje av damp fra pumpen 11 som er blitt utskilt i den ovre del av ledningen 15, blir således vanligvis i og for seg ikke blokert. Men tross dette medforer væskeoverforingen fra U-roret 28 en vesentlig endring av pumpens arbeidsbetingelser. Resultatet blir forst og fremst at damp fra ledningen 15 fores gjennom den efter væskeoverforingen praktisk talt frie stromningsbane gjennom U-roret 30 inn i U-rorets 28 venstre gren og videre gjennom ledningen 27 inn i evaporatoren, hvor sterk temperaturstigning tilveiebringes med derav folgende rask avisning. En ytterligere folge av pumpens endrede arbeidsbetingelser blir imidlertid at gassirkulasjonen opphorer og dermed videre fordampning av kjolemedium i evaporatoren. Den nyåpnede stromningsveis for pumpedampene til evaporatoren gjennom ledningen 27 stromningsmotstand er nemlig vesentlig mindre enn den normale stromningsbane gjennom rektifikatoren 19, hvorved væskesoylen i ledningen 13 stiger opp over i det minste den lavere av åpningene 14 og således renner den fattige opplosning inn i ledningen 15 istedenfor gjennom ledningen 13 til absorbatorens 17 ovre del slik som er det normale.

Avisningsperiodens lengde og dermed den i kjolerommet innforte varmemengdes storrelse bor være valgt hensiktsmessig, dog således at avbruddet i kuldefrembringelsen blir kortest mulig. Avisningsperiodens lengde kan fortrinnsvis fastlegges i det vesentlige på folgende måte, hvortil avisningssystemet ifolge fig. 1 er spesielt tilpasset.

En viss del av den damp som strommer gjennom ledningene 28 og

27, bringes til å kondensere på veien til evaporatoren, spesielt i ledningen 27. Som det vil fremgå av fig. 1, er dampens stromningsbane utformet og anordnet således at kondensat også under avisningsperioden langsomt vil bli oppsamlet. Her oppbygges således langsomt igjen en væskesoyle, som litt efter litt stiger opp over nevnte innmunningssted 32 og blokerer den fortsatte tilfbrsel av damp gjennom ledningen 27. Derved stiger mottrykket mot dampen igjen med den folge at den under perioden stengte stromningsbane gjennom ledningen 19 efter avisningsperiodens slutt igjen åpnes for damp, hvorved pumpens normale arbeidsbetingelser gjenopprettes.

Fig. 2 viser apparatet ifolge fig. 1 sett fra siden, og fig.

3 viser apparatet sett ovenifra. Betegnelsene i nevnte figurer er valgt like dem som anvendes for tilsvarende deler i fig. 1.

Av fig. 1 fremgår bl.a. de forskjellige apparatdelers innbyrdes anbringelse mellom apparatrommets eller apparatsjaktens to endevegger, hvilke som regel dannes av kjoleskapets bakover forlengede ytterbekledning. Fig. 2 og 3 derimot har nærmest til hensikt å vise de forskjellige apparatdelers anbringelse mellom skapveggen og sjaktens bakre begrensningsflate, som vanligvis dannes av den vegg mot hvilken skapet oppstilles.

En sammenligning mellom de tre figurer viser bl.a. at i det minste de grovere ror innenfor kokersysternet, f.eks. 15, 20 og 28, er anordnet stort sett i samme vertikalplan 36, hvilket i det vesentlige er parallelt med tangentialplanene 34, 35 for absorbatorens to yttersider, og at samtlige deler av apparatets rorsystem ligger innenfor det ytre av disse tangentialplan. Avvikelsene fra dette prinsipp for apparatdelenes anbringelse er ubetydelige og betingede av særskilte årsaker.

Som allerede nevnt er et av oppfinnelsens formål å redusere apparatsjaktens dybde, dvs. avstanden mellom kjoleskapets bak-vegg 37 og apparatrommets ytre begrensningsflate, vanligvis den vegg, mot hvilken skapet stilles opp. Som det fremgår av fig. 2 og 3, er absorbatoren 17 anordnet på en viss avstand fra skapveggen. Det er nodvendig å anordne en analog spalte mellom absorbatorens ytre tangentialplan og oppstillingsveggen. Absorbatoren er nemlig flenslos, hvilket som regel medforer at luft må kunne passere gjennom tangentialplanene inn i den del av sjakten som ligger mellom disse rette rors indre tangentialplan. Denne luftstrbmning tilveiebringes og opprettholdes på i og for seg kjent måte ved samvirke mellom absorbatorsy-stemets og kondensatorsystemets 21, 22 varmeavgivning til kjole-luften.

I det viste utforelseseksempel har kokersysternets isolasjonsmantel 10 rektangulært tverrsnitt, som imidlertid i visse til-feller istedet kan være stort sett elliptisk. Rektanglets langsider resp. ellipsens store akse ligger da i ett med absorbatorens tangentialplan stort sett parallelt plan, som fortrinnsvis også faller sammen med det vertikalplan, i hvilket kokersystemets eventuelt tillike med hele væsketemperaturutvekslerens grovere ror er anordnet. Som det fremgår av fig. 1, påvirkes

imidlertid kjoleluftstrommen for absorbatoren ikke av kokersy-

stemets isolasjonsmantel. Man kan derfor uten ulempe for absorbatorens kjoling fortykke isolasjonen således at den spen-

ner over avstanden mellom absorbatorens ytre tangentialplan og opps ti11i ngs veggen.

Med kokersysternets foran som grove eller grovere ror betegnede rørledninger menes ledningene 15, 20 og 28. Disse er i det viste utforelseseksempel anordnet i samme vertikalplan og side-

stilt i forhold til den i isolasjonslegemet nesten sentralt anordnede pumpe 11 med tilhorende varmeoverforingsorgan 12.

Samtlige av disse grovere ledninger har lavere temperatur enn pumpesystemet og kan derfor uten nevneverdig ulempe anbringes nærmere isolasjonsmantelens ytterflate enn pumpehuset. Det samme gjelder roret 19, som danner rektifikatoren, nemlig med hensyn til denne forbindelseslednings ubetydelige lengde.

Også dets tverrsnittsareal og dermed mantel er mindre enn de

grovere ledningers. Dette valg av dimensjoner er uten vanske-

lighet mulig på grunn av at damp og absorbsjonsopplosning i rektifikatoren 19 er anordnet i medstrom. I tilfelle av motstrom kan man imidlertid være nodt til å anvende samme dimensjon som for foran nevnte grovere ledninger, hvilket dog sett ut fra varmetapssynspunkt stadig er uten storre betydning.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til det viste utforelseseksempel

og beskrivelsen av dette men kan varieres på mange måter innen-

for rammen av oppfinnelsestanken.

Claims (3)

1. Absorbsjonskjbleapparat for husholdningskjoleskap, hvilket apparat arbeider med indifferent gass og i det vesentlige består av rorelementer hvor den luftkjolte absorbator stort sett dannes av en rorvikling med over hverandre beliggende vinninger som omslutter den oppstigende kjoleluftstrom med stort sett rektangulært tverrsnitt, idet hver vinning har to rette strekninger og samtlige rette strekninger i rekkefolge er seriekoblet gjennom for eksempel rorbend eller lignende, hvilke to således dannede grupper av rette strekninger ligger i to forskjellige, innbyrdes parallelle vertikalplan med for de rette strekninger i respektive grupper felles indre og ytre tangentialplan, parallelt med hvilke apparatets av et antall av vertikale rorelementer oppbygget kokeraggregat er anordnet, karakterisert ved at spalten mellom den for montering av apparatet beregnede kjoleskapsvegg (37) og det nærmest beliggende tangentialplan (35) respektive spalten mellom den tilsiktede oppstillingsvegg og det nærmest denne beliggende tangentialplan (34) uten hindring av noen apparatdel, spesielt kokerisolasjonen (10), er begrenset til stort sett den minimumsverdi, for hvilken ennu en for tilfredsstillende absorbsjon tilstrekkelig kjoleluftmengde gjennom de herfor anordnede mellomrom mellom viklingens vinninger innsuges i den mellom de indre tangentialplan oppstigende luftstrom.

2. Kjoleapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste de grovere ror (15, 20, 28) for kokeraggregatets i et isolasjonslegeme (10) innbyggede rorsystem stort sett danner et vertikalt knippe av innbyrdes parallelle ror, som stort sett er anordnet i et felles, innenfor absorbatorens (17) ytre tangentialplan (34) beliggende vertikalplan.

3. Kjoleapparat som angitt i kravene 1-2, karakterisert ved at kokersystemets isolasjonslegeme (IO) er anordnet innenfor absorbatorens ytre tangentialplan (34) eller i hvert fall strekker seg så langt utenfor dette plan (34) at den dannede gjennornstromningsspalte mellom tangential-planet (34) og skapets oppstillingsvegg tillater at nodvendig kjoleluft innsuges mellom absorbatorens (17) rorsloyfer.