NO122116B - - Google Patents

Description

Anordning ved heiser.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved heiser for påvirkning av en heisekurvs bevegelse, og hensikten er først og fremst å erstatte den normale etasje-kontroll, eller å komplettere en enkel eta-sjekontroll for å tilveiebringe en meget nøyaktig styring av heisekurvens avbremsing. Oppfinnelsen har sitt viktigste anven-delsesområde ved hurtiggående heiser for store heisehøyder, og der hvor kravene til innstillingsnøyaktighet er meget store, men den kan anvendes ved alle typer av heiser eller heisliknende anordninger, så-som grubespill og liknende.

I de hittil anvendte heiseutstyr bestm-mes heisekurvens akselerasjon, topphastig-het og retardasjon utelukkende av drivma-skineriets egenskaper eller av egenskapene hos eventuelt anordnede hastighetsregu-latorer. For å forbedre innstillingsnøyak-tigheten utføres drivanordningen vanligvis slik at avbremsingen kan foregå i to trinn, nemlig først retardasjon ned til en lav krypehastighet, og deretter mekanisk avbremsing ved etasjen. Den endelige avvi-kelse med hensyn til heisekurvens stilling i forhold til gulvet i etasjen, har dog alltid vært avhengig av feilen i de organer som innleder retardasjonsforløpet og den mekaniske avbremsing. Disse organer har hittil vanligvis vært kontakter som påvirkes mekanisk av heisekurvens bevegelse. Ved å bygge disse kontaktanordninger sammen i en slags velger i heisens maskinrom, har man fått mulighet til enkel justering og styring, men for å få rimelige dimensjoner har man vært tvunget til å avbilde heisekurvens bevegelse i liten målestokk, hvor-for justeringen er blitt kritisk og slitasje har innvirket på innstillingsnøyaktigheten. Ofte har man anordnet kontaktorganer i heisesjakten, hvilket gir god nøyaktighet, men inn justeringen er vanskelig og farlig å utføre og tidsspillende.

Ulempene ved de hittil anvendte anordninger for styring av en heisekurvs bevegelse unngåes ved anordningen ifølge oppfinnelsen, som utmerker seg ved at den omfatter en magnetisk erindrer, i hvilket et magnetiserbart materiale er anordnet til å bevege seg synkront med heisekurven i forhold til et avlesningsorgan som leverer en spenning som er avhengig av den tidsderiverte av magnetiseringsgraden av det magnetiserbare materiale som passerer avlesningsorganet, til organer som påvirker heisekurvens bevegelse, idet den ønskede sammenheng mellom heisekurvens stilling og bevegelsesforløp er lagret i den magnetiske erindrer.

En magnetisk erindrer adskiller seg fra tidligere anvendte anordninger, som alle kan betegnes som «mekaniske erindrin-ger», ved den enkelhet, med hvilken end-ringer i de lagrede informasjoner kan ut-føres, og ved det lille volum som kreves for lagring av en viss informasjon. Ved å anvende en magnetisk erindrer blir det derfor mulig å avbilde heisekurvens bevegelse i den ønskede målestokk som kan være større enn 1:1, selv ved de største heise-høyder, og de ønskede informasjoner kan hurtig og enkelt innføres i erindreren etter at heisen er ferdigmontert.

Når heisekurvens bevegelse avbildes i en målestokk, som gir tilfredsstillende nøy-aktighet under avbremsingen, vil den stør-ste del av den anvendte magnetiske erindrer være tom hvis bare informasjon om avbremsingsforløpets begynnnelse er lagret i erindreren. Ved å, utnytte erindrerens kapasitet i høyere grad, kan erindreren derfor inneholde mange flére informasjoner enn det kan tenkes i mekaniske erin-drere, uten at erindrerens plassbehov øker. Ved å anvende en magnetisk erindrer blir det derfor f. eks. mulig å la erindreren be-stemme heisekurvens hastighet på hvert punkt under avbremsingsforløpet, hvorved man kan oppnå hittil uoppnådd trafikk-økonomi og innstillingsnøyaktighet samtidig som heisens releutstyrj kan forenkles.

Den magnetiske erindrers ulemper ligger vesentlig i at informasjonen bare kan avleses når avlesningsorganet og erindreren beveger seg i forhold ii\ hinannen og at avlesningsorganets avgitte spenning vanligvis må forsterkes. i en elektronrørf or-sterker. Elektronrørforsterkeren medfører alltid et usikkerhetsmoment, men man kan til gjengjeld alltid anordne styreutstyret på en slik måte at en feil i forsterkeren bare medfører at heisekurven f. eks. stanser for tidlig eller i det hele tatt ikke kan bevege seg annet enn mjed krypehastighet. Vanskeligheten med at den magnetiske erindrer ikke kan angi' hvor heisekurven befinner seg når den står stille, kan man f. eks. løse ved å forsyne heisen med en stillingsindikator som er effektiv både når heisekurven står stille <p>g når den beveger seg, men som bare behøver å gi en om-trentlig angivelse av stillingen. I dette tilfelle utgjør således den magnetiske erindrer bare heisens finreguleringsahordning, mens grovreguleringen' kan skjøttes av en enkel mekanisk erindrer eller på annen måte. Man kan også på grunn av den magnetiske erindrers store kapasitet, innprege 1 erindreren særskilte infomasj oner om innkjøring til hver enkelt etasje på en slik måte at den rette del av erindreren kan utvelges uavhengig av heisekurvens bevegelse, slik at kjennskapet til heisekurvens stilling ikke er nødvendig.

Oppfinnelsens virkemåte fremgår av følgende beskrivelse j av tegningene, hvor fig. 1 viser en skisse av en normal heis, fig.

2 et eksempel på den' magnetiske erindrers utforming, fig. 3 denj magnetiske erindrers hastighets- og frekvenskarakteristikker, fig. 4 og 7 skjematisk to eksempler på heiseutstyr med anordninger ifølge oppfinnelsen, fig. 5 og 8 skjematisk magnetise-ringstilstandens variasjoner innen forskjellige deler av den magnetiske erindrer som inngår i utstyret ifølge fig. 4 henh. 7, og

fig. 6 og 9 heisekurvens hastighet som funksjon av tiden under en reise for en heis ifølge fig. 4 henh. 7. Henvisningsbeteg-nelsene har samme betydning i samtlige figurer.

På fig. 1 betyr I—V gulvplanene i fem etasjer eller på fem stansenivåer som be-tjenes av en heisekurv 10. Heisekurven 10 bæres av en line 12 og drives av en driv-skive 11, hvis drivmaskiner ikke er vist. Linene 12 holdes strukket av en motvekt 13. Heisekurvens stilling i sjakten angis av en anordning 16 som over et hjul 15 påvirkes av en kjede 14 som er forbundet med heisekurven 10 og som i heisesjaktens bunn løper over et hjul 17. Maskinrommets gulv er betegnet med 19. Anordningen 16 kan omfatte en vanlig etasjekontroller av mekanisk type eller en anordning ifølge oppfinnelsen.

En vanlig anvendt og for oppfinnelsen egnet type av magnetisk erindrer er vist på fig 2, hvor 20 angir en sylindrisk trommel, hvis mantelflate inneholder et magnetiserbart materiale, vanligvis forskjellige jern-oksyder eller andre jernforbindelser som i finfordelt form er emulgert i et plastmate-riale. Tromlen 20 er forsynt med en aksel 21 som er lagret i et stativ 22 og forbundet med hjulet 15 som påvirkes av den med heisekurven forbundne kjede 14. Umiddel-bart inntil mantelflaten 20 ligger fire av-leshingsorganer 31, 32, 33, 34, hvis opp-bygning er velkjent fra båndopptakertek-nikken. Avlesningsorganene 31—34 er mon-tert på en arm 27 som glir på en skinne 26 og omslutter en skrue 25 som en mutter. Skruen 25 er ubevegelig i aksial retning, men roterbart lagret i stativet 22 og påvir-ket av et tannhjul 24 som står i inngrep med en tannkrans 23 på tromlen 20. Når heisekurven beveger seg, bringer kjeden 14 tromlen 20 til å rotere om sin aksel 21, og samtidig flytter armen 27 seg parallelt med tromlen 20 som følge av at skruen 25 skrur seg inn i gjengene i armen 27. Resultatet blir at hvert avlesningsorgan passerer forbi en skrueformet del av mantelflaten på tromlen 20, og de forskjellige avlesningsorganer påvirkes av forskjellige deler av mantelflaten, slik at de kan avlese forskjellige informasjoner. Hvert avlesningsorgan behøver bare en millimeterbred del av tromlen 20, hvilket betyr at informasjonen til fire avlesningsorganer for en reise mellom to etasjer i en vanlig leiegård får plass innenfor 10 mm lengde på en trommel med 350 mm diameter, hvis avbildningsmåle-sokken er 1:1. I stedet for å anvende en skrueformet del av en trommel 20 som bærere for informasjonen, kan man selvsagt også anvende en spiralformet del av en plan plate, et rett bånd eller andre egnede bærere. Hvis der anvendes et bånd kan dette f. eks. erstatte kjeden 14, men en slik løsning medfører blant annet vanske-ligheter med å unngå smuss på avlesningsorganene 31—34.

Den magnetiske erindrers egenskaper fremgår av fig. 3 som viser forholdet mellom frekvensen f for den utgående vekselspenning for et avlesningsorgan, og veksel-spenningens ampiitude hvis magnetiserin-gen varierer sinusformet med konstant am-plitude langs den del av erindreren som påvirker avlesningsorganet. Kurvene 28, 29, 30 tilsvarer forskjellige hastigheter for det magnetiserbare materiale forbi avlesningsorganet, nærmere bestemt tilsvarer kurven 29 50 % høyere og kurven 30 100 % høyere hastighet enn kurven 28. Det fremgår av kurvene på fig. 3 at hvis magnetiserings-variasjonenes periodeavstand øker med av-lesningshastigheten, slik at den utgående frekvens er konstant, vil også den utgående spenning være konstant så lenge bånd-hastigheten overskrider en nedre grense. Denne grense er lik den hastighet, hvor periodeavstanden for magnetiseringsvekslingene blir så liten at avlesningsorganet ikke klarer å analysere vekslingen, og tilsvarer vanligvis noen tusen p/s ved 10 cm/s avlesningsh^stighet. Omvendt gjelder at en gitt magnetiseringsvariasjon gir en frekvens og utgående spenning som øker med avlesningsKastigheten, slik at erindreren i denne henseende har samme egenskap som en vekselstrøm-takometergenerator.

Et eksempel på det prinsipielle arran-gement av en heis ifølge oppfinnelsen vises på fig. 4, hvor heisekurvens drivlinje 12 og drivskiven 11 gjenfinnes. Drivskiven 11 er forbundet med en drivmotor 40 som inngår i et Ward-Leonard-aggregat, omfattende motorens feltvikling 41, en generator 42 med feltvikling 43 og drivmotor 44. Motorens 40 feltvikling 41 er forbundet med en likestrømkilde og generatorens 42 feltvikling 43 med en automatisk regulator 39 som på kjent vis er innrettet til å påvirke motorens 40 turtall på en slik måte at inn-gangsspenningen på regulatoren 39 holder seg nær null. Regulatoren 39 er altså i prinsippet bare en forsterker. Inngangsspen-ningen på regulatoren 39 utgjøres av dif-feransen mellom spenningen fra en takometergenerator 45 som konstaterer heisekurvens hastighet, og en referansespenning fra et potensiometer 52. Potensiometeret 52 er forsynt med to uttak 54 og 55, fra hvilke en referansespenning tilsvarende full hastighet henh. krypehastighet kan uttas over et reies 71 vekselkontakt 73, 72. Potensiometeret er over kontakter 64, 65 og 69, 70 på to releer 61 henh. 66 forbundet med en stabil likestrømkilde med klemmer 53. Releene 61 og 66 har til oppgave å gi heisekurven riktig kjøreretning, idet tiltrekning av det ene rele tilsvarer kjøring oppad, mens tiltrekning av det annet tilsvarer kjøring nedad. Forskjellen i kjøre-retningen ligger i at referansespenningens polaritet er avhengig av hvilket av releene 61 eller 62 som er tiltrukket. Regulatoren 39 er anordnet til å levere en feltstrøm, hvis polaritet er bestemt av polariteten av regulatorens inngangsspenning. Heisema-skineriet er også forsynt med en mekanisk bremse 46 som koples ut av en magnetspole 48 som i serie med en hvilekontakt 50 på et rele 51 er forbundet med klemmene 49.

Når heisekurven skal bevege seg fra en etasje til en annen, sluttes en kontaktkjede

i heisens ikke viste releutstyr, slik at klemmene 49 og f. eks. relespolen 61 blir strøm-førende. Derved frigjøres den mekaniske bremse 46, slik at heisekurven kan bevege seg, og potensiometeret 52 påtrykkes spen-nnig med en viss polaritet. Samtidig forbin-bindes relespolen 71 med en spenningskilde

80 over en kontakt 62 på releet 61 og en

kontakt 76 på et rele 74, slik at den referansespenning fra uttaket 54 på potensiometeret 52 som tilsvarer full hastighet, av kontakten 72 på releet 71 påtrykkes regulatorens 39 inngangskrets. Da heisekurven i

første øyeblikk står stille, leverer takometergeneratoren 45 ingen spenning, men regulatorens 39 inngangsspenning blir av ulineære impedanselementer 57 og 58 som er innkoplet mellom regulatorens 39 inngangsklemmer, begrenset til en verdi som er mindre enn referansespenningen. Strømmen i de ulineære impedanselementer begrenses av en motstand 56. Som følge

av den relativt lave inngangsspenning på regulatoren 39 i forbindelse med treghetene

i reguleringssystemet, vil heisekurven ak-sellereres mykt opp til full hastighet, ved hvilken spenningen fra takometergeneratoren 45 blir lik referansespenningen. Deretter vil heisekurvens hastighet være konstant, idet eventuelle feil i hastigheten motvirkes av regulatoren 39. For å få sta-bile arbeidsforhold må man som regel forsyne reguleringssystemet med kjente anordninger for dynamisk stabilisering, f. eks. impulstransformatorer, som i regulatorens 39 inngangskrets innfører spenninger som

er proporsjonale med den deriverte av generatorens 42 avgitte spenning. Disse anordninger gir også mulighet for å påvirke

aksellerasjbnsforløpet, men de er ikke vist på tegningen.

Heisekurvens kjøreskjema er vist på fig. 6, hvor abscissen angir tiden t og ordi-naten heisekurvens hastighet v. Heisekurvens bevegelse settes i gang i tidspunktet to, og i tidspunktet ti har kurven fått sin fulle hastighet og derpå holdes konstant inntil tidspunktet t« da avbremsing til den ønskede etasje skal begynne. Tidspunktet for avbremsingens begynnelse bestemmes av heisens etasjekontroller som omfatter en magnetisk erindrer 20( og en stillingsindikator 82. Den magnetiske erindrer 20 er forsynt .med tre avlesningsorganer 31, 32 og 33 og drives av kjeden 14 og hjulet 15. Stillingsindikatoren 82 drives av samme kjede 14 over et reduksjonsdrev 81 og omfatter en bevegelig kontakt 83 som beveger seg forbi kontakter 821—826 tilsvarende de etasjer som heisekurven skal betjene. Hver av kontaktene 821—826 er forbundet med en tilsvarende konakt 841—848 i et register 84 som angir hvilke [etasjer som ønskes. Vanligvis utgjøres kontaktene 841—846 av kontakter på releer jsom trykknapper % heisekurven eller i etasjene bringes, til å trekke til for å markere den ønskede etasje.

På fig. 4 befinner heisekurven seg i 1. etasje, hvilket angis ved at den bevegelige kontakt 83 danner kontakt med den faste kontakt 821 på stillingsindikatoren 82, og heisekurven skal stanse i 4. etasje, hvilket angis ved at konta|kten 844 i registeret 84 er sluttet. Som tidligere forklart forut-settes det at heisen er [blitt aksellerert opp til full hastighet i riktig retning, og kontakten 83 på stillingsindikatoren 82 beveger seg mot kontakten 824'. Når denne kontakt nåes, sluttes en strømkrets fra strømkilden 79 over relespolene 74 og 77 og kontaktene 844 og 824. Avlesningsorganet 31 forbindes derved over kontakten<1> 78 med en forsterker 35 som er forbundet med relespolen 51, og releet 74 trekker til,| slik at strømkretsen fra strømkilden 80 over releet 71 og kontakten 76 brytes. I stedet sluttes der imidlertid en strømkrets fra avlesningsorganets 32. forsterker 36 over kontakten 75 på releet 74 og kontakten 63 på releet 61 til relespolen 71.

En del av den magnetiske erindrer 20 er,vist på- fig. 5, hvor bølgelinjene antyder vekslingene i magnetiseringstilstanden. Avlesningsorganene 31—33 påvirkes av informasjonene 310—330 under det magnetiserbare. materiales 20 bevegelse, i foreliggende tilfelle i pilens retning.

Når releene 77 og 74 trekker til, befin-

ner avlesningsorganet 31 seg mellom signalene 313 og 314, mens avlesningsorganet 32 påvirkes av signalet 324. Relespolen ,51 er derfor strømløs, slik at 'den mekaniske brems 46 forblir utkoplet. Signalet 324 som avleses av avlesningsorganet 32, medfører at releet 71 forblir strømførende etter omkoplingen. I tidspunktet t2 forsvinner Imidlertid signalet 324, så releet 71 slipper ankeret og referansespenningen i regulatorens 39 inngangskrets minskes til den verdi som tilsvarer krypehastighet. Derved vil spenningen fra takometergeneratoren 45 dominere over referansespenningen, så regulatoren 39 tvinger heisekurven til å re-tardere. Som følge av de ulineære impe-danser 57 og 58 og reguleringssystemets treghet blir retardasjonen myk, og bevegel-sesforløpet blir som angitt på fig. 6 ved kurven 85. I tidspunktet ts oppnår heisekurven den foreskrevne krypehastighet og fortsetter derpå med konstant hastighet. I tidspunktet tt påvirkes imidlertid avlesningsorganet 31 av signalet 314, hvilket medfører at kontakten 50 på releet 51 åpner og den mekaniske brems 46 trer i virksomhet .Samtidig fjernes spenningen fra klemmene 49 og fra releet 61. Heisekurven stanser hurtig og blir etter tidspunktet ts stående i den ønskede 4. etasje idet bremsen 46 virker og referansespenningen på regulatoren 39 er null. De anordninger som bryter spenningen på klemmene 49 og releet 61, er for oversiktens skyld utelatt på tegningen, men de kan f. eks. utgjøres, av kontakter på et selv-holdende rele i serie med bremsemagneten 48.

Av den beskrevne virkmåte for anordningen, ifølge fig. 4 sees at innstillingsnøy-aktigheten er bestemt av den magnetiske erindrer 20, mens stillingsindikatoren 82 bare angir når kurven kommer innenfor et visst område omkring en etasje. Stillingsindikatoren 82 kan derfor utføres med liten presisjon, og det er mulig å erstatte den med en anordning som teller pulsene 313, 314;fra den magnetiske erindrer, f. eks. en trinnsvelger som er kjent fra telefon-teknikken. Det fremgår videre av virke-måten at en rørfeil i forsterkeren 36, henh. ved motsatt kjøreretning forsterkeren 37, bare medfører at retardasjon til krypehastighet vil begynne for tidlig, hvilket ikke er noen alvorlig feil. Selvsagt kan også bremsens 46 tilslag bestemmes av tidspunktet når et signal forsvinner, på samme vis som omkoplingen av releet 72, hvorved sikkerheten økes. I stedet kan man også anordne en såkalt «sonekontakt» på stillingsindikatoren 82, som setter i gang nød-bremsing hvis heisekurven kjører forbi en ønsket etasje.

Ifølge fig. 4 er de to avlesningsorganer 32 og 33 forsynt med hver sin forsterker 36 henh. 37, hvilket selvsagt ikke er nødven-dig, da bare én forsterker arbeider om gan-gen. Det er heller ikke nødvendig å la informasjonene 320 og 330 oppta hver sin del av erindreren, da de egentlig inneholder de samme signaler. De to signaler er bare forskjøvet i forhold til hinannen en avstand tilsvarende avstanden mellom de to punkter hvor retardasjonen skal settes i gang ved kjøring opp henh. ned. Man kan altså få samme resultat ved å la informasjonen 320 påvirke begge avlesningsorganer 32 og 33, men forskyve de to organer innbyrdes langs den skruelinje langs hvilken informasjonen 320 finnes, en avstand tilsvarende avstanden mellom de nevnte retardasjonspunkter. På fig. 4 finnes bare ett avlesningsorgan 31 for signalene for bremsenes 46 tilslag, idet bredden av signalene 313, 314 osv. er tenkt så liten at den bare tilsvarer bremsens 46 reaksjonstid, men. man kan selvsagt anordne ett avlesningsorgan for hver kjøreretning, om så er ønskelig.

Anordningen ifølge fig. 4 arbeider i prinsippet på samme måte som de hittil anvendte anordninger med mekanisk erin-dring, og dens fordeler beror i hovedsaken på den kompakte oppbygging som mulig-gjør stor avbildningsmålestokk og dermed stor nøyaktighet. En forutsetning for tilfredsstillende innstillingsnøyaktighet er at krypestrekningen mellom tidspunktene t» og tt er så lang at eventuelle feil i heisekurvens maksimalhastighet og retardasjon kan kompenseres ved variasjon i krype-strekningens lengde. Ved kjøring mellom nærliggende etasjer, hvor kjøretiden er så kort at full hastighet ikke oppnåes, vil krypestrekningen bli meget lang hvis der ikke treffes spesielle forholdsregler. Ved å utnytte den magnetiske erindrers kapasitet bedre, kan disse ulemper imidlertid unngåes.

Et eksempel på en slik forbedret anordning er vist på fig. 7, hvor både heisens drivmaskineri inklusive regulatoren 39 og den magnetiske erindrer 20 og stillingsindikatoren 82 med tilhørende releutstyr er de samme som på fig. 4. Den viktigste for-skjell i forhold til fig. 4 ligger i at veksling av kjøreretning skjer gjennom polveksling av forbindelsesledningene mellom motoren 40 og generatoren 42 i stedet for ved polveksling av referansespenningen, og at takometergenerator mangler. Dessuten er den magnetiske erindrer forsynt med fire avlesningsorganer, mot tidligere tre. Heisens igangsetting skjer som tidligere ved at klemmene 49 og det ene retningsrele 61 eller 66 påtrykkes spenning. Samtidig skal vekselkontakten 59 legges om, slik at referansespenningen fra potensiometeret inn-koples i regulatorens 39 inngangskrets. Vekselkontakten 59 kan f. eks. utgjøres av kontakter på releene 61 og 66, men for oversiktens skyld er den vist for seg.

Spenningen fra takometergeneratoren (45) er på fig. 7 erstattet av den likerettede

spenning fra et av avlesningsorganene 32

—34. Vekselspenningen fra det avlesningsorgan som arbeider, forsterkes i en forsterker 38 som kan være en normal, uavstemt forsterker, og mates over en kondensator 87 og en motstand 88 inn på en likeretter

89 som er belastet med en motstand 91 og

en utjevningskondensator 90. Når heisen befinner seg i stor avstand fra den ønskede etasje, er releet 74, som tidligere, strømløst, og avlesningsorganet 33 er forbundet med forsterkeren 38. Som det sees av fig. 8 som skjematisk viser magnetiseringstilstanden for en del av det magnetiserbare materiale 20, er avlesningsorganet 33 påtrykt en sinusformet vekslende magnetisering 330, og i likhet med hva som tidligere er sagt i forbindelse med fig. 3, vil derfor spenningen over motstanden 91 variere med heisekurvens 10 hastighet på samme vis som spenningen fra en takometergenerator. Hvis kondensatorens 87 kapasitet velges på en bestemt måte kan man også oppnå at spenningen over motstanden 91 vokser hurti-gere enn hastigheten omkring det normale arbeidspunkt. Etter heisens igangsetning vil kurvens hastighet øke, som forklart i forbindelse med fig. 4, idet den ulineære impedans 91 begrenser styrespenningen på regulatoren 39. Når full hastighet er opp-nådd, vil hastigheten, som tidligere holdes konstant på en slik verdi at spenningen på regulatorens inngangsklemmer holdes nær null.

Når heisekurven kommer nær den ønskede etasje, forbindes avlesningsorganet 31 med releet 51, og releet 74 trekker til og flytter forsterkerens 38 inngang til avlesningsorganet 32 hvis kjøreretningsreleet 66 er innkoplet. Omkoplingen skjer etter at punktene 313 og 323 på delen 310 henh. 320 av den magnetiske erindrer har passert, slik at releet 51 forblir strømløst i første øyeblikk, og ingen endring skjer i forsterkerens 38 inngangsspenning. I tidspunktet t^ begynner imidlertid avstanden mellom magnetiseringstoppene i den magnetiske

erindrers del 320 å avta. Derved får fre-

kvensen fra avlesningsorganet 32 tendens til å øke, og med frekvensen øker også spenningen, slik at regulatoren 39 må re-

dusere heisekurvens hastighet for at like-

vekten mellom referansespenningen og spenningen over motstanden 91 skal opp-rettholdes. Ved at periodeavstanden for magnetiseringsvekslingene er stadig avtag-

ende, tvinges således heisekurven til å re-

tardere på en viss måte helt til noen milli-

meter fra etasjegulvet, da bremsen 46 slår til som følge av signalet 314 fra avlesnings-

organet 31. Deretter gjøres alle releer spen-

ningsløse, som forklart i forbindelse med fig. 4.

Det vil være innlysende at heisekur-

vens maksimalhastighet vil ha liten inn-

flytelse på innstillingsnøyaktigheten ved anordningen ifølge fig. 7, da hastigheten i hvert punkt langs heisekurvens bane er foreskrevet av informasjonen i den mag-

netiske erindrer, og ingen som helst van-skeligheter oppstår ved kjøring mellom nærliggende etasjer. Man kan også ved et egnet forløp av periodeavstandens varia-

sjon i magnetiseringsvekslingene på erin-

dreren få et hvilket som helst ønsket re-tardasjonsforløp. Selvsagt kan man, om så

ønskes, også regulere aksellerasjonen på

samme vis.

De ønskede informasjoner kan lett re-

gistreres på erindreren etter at heisen er ferdigmontert, f. eks. ved at man innstiller heisekurven i nøyaktig stilling i hver eta-

sje og kjører den «baklengs» mens de øns-

kede signaler opptas fra en mal eller lik-

nende. En slik opptaksprosess kan utføres hurtig og enkelt i selve maskinrommet, og etter kontroll kan eventuelle feil på hurtig og enkel måte rettes.

Claims (9)

1. Anordning ved heiser for påvirkning av en heisekurvs bevegelse, karakterisert ved at den omfatter en magnetisk erindrer (20), i hvilken et magnetiserbart materiale er anordnet til å bevege seg synkront med heisekurven (10) i forhold til et avlesnings-

organ (31, 32, 33, 34) som leverer en spen-nnig avhengig av den tidsderiverte av magnetiseringsgraden av det magnetiserbare materiale som passerer avlesningsorganet, til organer (39, 42, 43) som påvirker heisekurvens bevegelse, idet den ønskede sammenheng mellom heisekurvens stilling og bevegelsesforløpet er lagret i den magne- tiske erindrer.

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at den omfatter flere avlesningsorganer (31, 32, 33, 34) som påvirkes av forskjellige deler av den magnetiske erindrer (20), og at forskjellige avlesningsorganer er anordnet til å påvirke heisekurvens bevegelse ved forskjellige kjøreret-ninger.

3. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at det magnetiserbare materiale inneholdes i manteloverflaten på en sylindrisk trommel og at avlesningsorganet er anordnet til å påvirkes av en skrueformet del av manteloverflaten.

4. Anordning ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at en stillingsindikator (82) av i og for seg kjent art, fortrinnsvis en kontaktvelger, når heisekurven (10) befinner seg innenfor et foreskrevet område omkring den ønskede etasje, bevirker at de organer (35, 39) som påvirker heisens bevegelse, tilkobles det eller de avlesningsorganer (31, 32, 33, 34) som avleser informasjoner om innkjøring til etasjen.

5. Anordning ifølge påstandene 1 til 4, karakterisert ved at den magnetiske erindrer innleder igangsetningen av retardasjon og mekanisk bremsing når heisekurven passerer gitte stillinger.

6. Anordning ifølge påstand 5, karakterisert ved at igangsetningen av retardasjon og av mekanisk bremsing forårsakes av adskilte avlesningsorganer på den magnetiske erindrer.

7. Anordning ifølge påstandene 1 til 4, karakterisert ved at den magnetiske erindrer leverer en vekselspenning til en automatisk hastighetsregulator (39) som er anordnet til å påvirke heisekurvens hastighet på en slik måte at frekvensen av nevnte vekselspenning holdes på en konstant verdi.

8. Anordning ifølge påstand 7, karakterisert ved at den del av den magnetiske erindrer som påvirker heisekurvens bevegelse mellom etasjene, inneholder en i hovedsaken sinusformet magnetiseringsvariasjon, mens den del av erindreren, som påvirker heisekurvens bevegelse ved innkjø-ring til etasjen, inneholder en periodisk vekslende magnetisering, hvis periodeavstand avtar mot etasjen, slik at den av avlesningsorganet avgitte vekselspenning har konstant frekvens når heisekurvens retar-dasjonsforløp er det ønskede.

9. Anordning ifølge påstand 8, karakterisert ved at vekselspenningen fra erindrerens avlesningsorgan mates inn på en forsterker (38), hvis forsterkning innenfor et visst frekvensområde er konstant eller øker med frekvensen, og at forsterkerens utgangsspenning likerettes og tilføres en regulator (39) som er anordnet til å påvirke heisekurvens hastighet på en slik måte at den likerettede spenning fra forsterkeren holdes på en konstant verdi.