NO121913B - - Google Patents

Description

Anordning ved radiatorventiler.

Radiatorventiler for tororsradiatorinstallasjoner er som regel temmelig enkle å fremstille, idet de bare har ett enkelt tillop og ett enkelt avlop, mellom hvilke et reguleringsorgan er inn-

satt. Radiatorventiler for enrorsinstallasjoner blir av natur-

lige grunner betydelig meget mer komplisert i fremstilling,

efter.som antall tilkoblingssteder blir stbrre. Etrorsradiator-ventilen skal nemlig være forsynt med et tillop og et avlop,

koblet til den radiator med hvilken ventilen er forbundet, men dertil skalden også ha en shuntledning for å lede vann som ikke skal passere gjennom radiatoren, og det er således ved etrorsra-diatorventilen ikke spSrsmål om å regulere bare mengden av frem-strommefide vann gjennom en enkelt stromningskanal, slik som ved Kfr.kl. 47g<1->ll/00

tororsradiatorventilen, men det regulerte forhold vedrorer to forskjellige stromningsretninger, nemlig dels kanalen gjennom radiatoren, dels også kanalen gjennom shuntledningen. Bortsett fra at funksjonen av reguleringsorganet blir betydelig meget mer komplisert ved en ventil for en etrorsradiator,

kreves ved en sådan ventil ikke lenger bare to tilkoblinger men fire, nemlig en for den innkommende vannstrom, en for den til neste radiator utgående vannstrom, en for avgivelse av vann til den radiator med hvilken ventilen er forenet, og endelig en for mottagelse av returvann fra samme radiator.

Det har hittil vært praksis å utfore alle radiatorventiler helt og holdent i stopegods, i det minste hva angår ventilhuset og dets forskjellige deler. Om man vil utfore en brukbar radiatorventil for etrorssystem på denne måte, blir støpeformen meget komplisert, og likeledes efterbehandlingen av stopegodset blir meget omfattende, besværlig og tidskrevende. Disse forhold forer ikke bare til at ventilen blir kostbar men også til at kassasjonsprosenten av feilstopte eller feilbearbeidede ventiler blir storre enn hva som rimelig burde være tilfellet.

Oppfinnelsen går forst og fremst ut fra den innsikt om at det

må tilskrives en ren fordom at ventilhuset må være utfort i sin helhet av stopegods, og at en vesentlig meget enklere konstruksjon av ventilen kan tilveiebringes om denne fremstilles delvis i stopegods og delvis av et vanlig valset, trukket eller på annen passende måte fremstilt ror.

Formålet med oppfinnelsen er således å lette fremstillingen av .ventilhuset, slik at radiatorventilen kan fremstilles billigere, med mindre arbeide og under anvendelse av lettere tilgjengelig verktoy samt med mindre kasdasjonsprosent. .Uavhengig av om radiatorventilen faktisk kommer til anvendelse i :et etrorssystem eller ikke, kan man imidlertid også oppnå betydelige fordeler bare ved den omstendighet at radiatorventilens hus-er, utfort i to innbyrdes forenede, demonterbare deler, nemlig dels.._de_n ovenfor- nevjite, ..stDp.ta,dfilt-r>g Ae.~\ s.-også.-deii..rorformedeJ del som omsluttes av den stopte del, forutsatt at den rorformede del lett kan fjernes fra den stopte del for utskifting med en på annen måte dimensjonert rorformet del. Den rorformede del for-utsettes nemlig å kunne inneholde et antall åpninger eller hull i veggen, hvilke forer til at en del av det tilforte varmtvann ved radiatorventilens innkobling i et ettrorssystem avskilles til en shuntstrom, som uten å ha passert den radiator som ventilen er anbragt på, ledes videre til efterfolgende radiatorer i samme serie av i ettrorskobling forbundne radiatorer.

Ved anordningen ifolge oppfinnelsen kan således ventilhuset for en ventil for regulering av effekten for en radiator, som kan inngå i et ettrorssystem, være fremstilt i to adskilte deler, nemlig en fbrste del av stopegods som omfatter bare to tilkobling såpninger , nemlig den for returvann fra den regulerte radiator og den for viderebefordret vann til neste radiator, men som isteden inneholder en rett, gjennomgående kanal for innsetning av et ror, som danner ventilhusets andre del, og som i den ene ende utgjor tilkobling for innkommende vann til ventilen, og i den andre ende utgjor tilkobling for vann avgitt til den regulerte radiator. Reguleringsorganet for ventilen er da innsatt i den stopte del av ventilhuset for regulering av stromningen fra den regulerte radiator til utlopet for vann til efterfolgende radiator.

Ifolge det ovenfor anforte. er' således oppfinnelsen basert på den, tanke at det omhandlede ror skal være lett utskiftbart. Derved oppnås nemlig betydelige fordeler, blant hvilke skal nevnes folgende.

Om roret utskiftes mot et i alle henseender likedan beskaffent ror som mangler de for tilveiebringelse av shuntingen anordnede hull i rorveggen, blir ventilen en tororsradiatorventil, idet reguleringsorganene er anordnet i den kanal gjennom hvilken radiatorens oppvarmningsmedium strommer, og shuntkanalen blir helt avstengt.

Avhengig, av antall radiatorer i, en og samme rekke ifolge...ettrors*-radiatorsystem, må shuntingen ha vesentlig forskjellig styrke. Hittil har det vært nodvendig å forsyne den som utforer anlegget, med et gitt antall radiatorventiler av en viss storrelse og et annet antall radiatorventiler av en annen storrelse osv. Vanlig-vis har man antatt at på denne måte må, i det minste i storre bygg, i et og samme bygg anvendes opptil fire forskjellige stør-relser på radiatorventilene, avhengig av antall radiatorer, som på grunn av de lokale forhold inngår i hver enkelt rekke av radiatorer. Det har da vært meget lett å forveksle de forskjellige radiatorventiler, hvorved forstyrrelser i driften og balanser-ingen av anlegget har kunnet oppstå, og det har da vært meget vanskelig å utfore en utskiftning, slik at de foreliggende feil blir rettet. Beregningen av antall radiatorventiler av hvert enkelt slag har voldt meget store vanskeligheter og har ofte blitt feilaktige. Ved oppfinnelsen kan man med en enkelt type av radiatorventil tilveiebringe den virkning, som tidligere bare kunne oppnås ved hjelp av graderte radiatorventiler av flere forskjellige typer, og dette fordrer bare utskiftning av den rorformede del av ventilhuset med en annen sådan del med på

annen måte dimensjonerte åpninger i roret. Roret er billig standardvare, og det inngår ikke i noen fast forbindelse med de forskjellige ledninger som loper til eller fra radiatoren, til de efterfolgende radiatorer, eller fra mateledningen. Det er særlig dette forhold, som gjor utskiftning av roret til en så enkel og lett utforbar affære. Det er dessuten mulig til et storre anlegg å levere hele antall radiatorventiler av en enkelt standardform, uten at de derved nodvendige ror er innsatt, og

å levere et storre antall ror av graderte dimensjoner for de i rorveggen anordnede hull. Installatøren behbver da bare i hvert enkelt tilfelle i en ventil av standardutfSrelse å sette inn et ror, som er dimensjonert under hensyntagen til antall i radiator+■ rekken inngående radiatorer.'

På denne, måte lettes også lagerholdet. Man kan legge opp storrei produksjonsserier, hvorved fremstillingsomkostnj/ngene synker. Man lbper ikke lenger risiko for at et storre antall radiator- j ventiler av en viss type blir stående igjen på grunn av feilaktige f orkalkyler angåande det kommende ._beho. v, ef terat forrådet.av

radiatorventiler av en annen type er blitt forbrukt.

Det er således betydelige såvel praktiske som okonomiske fordeler som oppnås ved nærværende oppfinnelse.

Oppfinnelsen skal i det efterfolgende beskrives nærmere i forbindelse med et på tegningen vist utforelseseksempel. Det vil imidlertid forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til dette spesielle utforelseseksempel, men at en rekke forskjellige modi-fikasjoner kan forekomme innenfor oppfinnelsens ramme.

Tegningén viser et snitt gjennom en radiatorventil ifolge oppfinnelsen. Det stopte ventilhus 10 utgjor en fra stopesynspunkt enkel konstruksjon, som er forsynt med hulrom, hvilke meget lett kan tilveiebringes ved innsetting av kjerner i formen. Hulrom-mene består av et forste hulrom 11 for reguleringsorganet, et annet hulrom 12 for tilkoblingen til efterfolgende radiatorer i sloyfen av ettrorstilkoblede radiatorer, to på linje med hverandre liggende hulrom 13 og l<*>f for å gi plass for det nevnte rette ror, samt et hulrom 15 for å tilveiebringe den shuntledning som er nodvendig ved radiatorventilens anvendelse i et ettrorssystem. Sistnevnte hulrom er det eneste som må tettes med en propp efter bearbeidelsen.

Det fremgår umiddelbart at man meget lett kan tilveiebringe all den nodvendige indre bearbeidelse ved hjelp av sponavskillende verktoy slik som bor, brotsjer (brotschar) og lignende, hvilke på en.naturlig måte kan tilfores fra utsiden av ventilhusets stopte del 10. Hulrommet 11 bearbeides således f.eks. i folgende rekkefolge med forskjellige verktoy, nemlig forst med et slipe-verktoy for ventilsetets 16 slipning, derpå med et gjengeverktby for å tilveiebringe de innvendige gjenger ved 17. Om så ansees nodvendig kan man også slipe den sylindriske omkrets ved 18,

men som regel er dette ikke nodvendig. Hulrommet 12 er gjenget ved 19 for tilkobling av et gjenget ror, som forer til neste radiator i et ettrorsanlegg eller til returledningen i et to-ror sanlegg. Hulrommet 13 er slipt for å frembringe et konisk sete 20 for den utdreide del 36 på det nevnte utskiftbare ror 21,

samt er forsynt med gjenger 22 for en tilkoblingsmutter 23 for den ledning 2*4-, gjennom hvilken vann tilfores ventilen fra varmt-vannsledningen. De to vegger 25 og 26 omkring hulrommet 15 er videre gjennomboret for innpasning av det gjennomgående, utskiftbare ror 21. Denne boring må skje enten gjennom hulrommet 13 eller gjennom hulrommet lh. Hulrommet lk er slipt på flaten 27, slik at et tilkoblingsstykke 28 ved hjelp av overfallsmutteren 29 tettende kan tilkobles dette hulrom, og hulrommet 15 er forsynt med innvendige gjenger ved 30 for å oppta den eneste tet-ningspropp 31 som forekommer i ventilen.

Reguleringsorganet består av et ventillegeme 32, anordnet for å ligge an mot ventilsetet 16 i denne ventils stengte stilling. Ventillegemet 32 manovreres ved hjelp av en ventilspindel 33 me(i ratt 3^» hvilke ved hjelp av et ventillokk 35 er anordnet i uttagningen 11 på i og for seg kjent måte. Ventilens beskaffen-het er ikke av utslagsgivende betydning for nærværende oppfinnelse i videre utstrekning enn at den, når ventilen anvendes i et ettrorssystem, skal ligge i den kanal, gjennom hvilken vannet strommer efter å ha gått igjennom radiatoren. Når ventilen anvendes i et tororssystem, skal ventilen selvsagt ligge i den eneste forekommende stromningskanal.

Roret 21 er jevnt tykt med unntagelse av dets nederste del 36, ,som er utdreiet til konisk form for anlegg mot den tilsvarende ikoniske flate 20. Ved montering av et ror 21 i den stopte del

|10 av ventilhuset skyves roret 21 nedenifra og opp gjennom åp-ningen 13, slik at den utdreiede flens 36 vil ligge an mot den j koniske flate 20. Roret fikseres i denne stilling ved innskyv- I ning av roret 2h, som kommer fra stigeledningen, og hvilket låses ji sin stilling under innvirkning av spennmutteren 23 i forening med en pakning 37. Derved vil således roret 21 holdes på plass ved at dets utvidede endekant ligger an mot kanten av roret 2<*>f,

og dette er igjen innspent.

I rttret 21 kan et antall sirkulært fordelte åpninger 38 være anordnet for tilveiebringelse av komnunikasjon mellom det indre tav rSret 21 og den del av shuntledningen som går gjennom uttagningen 15, når ventilen anvendes i et ettrorssystem. Det er da av betydning at man unngår unodig hvirveldannelse på det sted hvor vannstrommen omstyres inn i shuntledningen, og det sammenlagte areal av åpningene 38 bor av den grunn være minst like stort som men fortrinnsvis noe storre enn det minste lednings-areal i den ovrige del av shuntledningen fra inntaget for vann gjennom roret 2h til tilkoblingsmuffen 39 for ledningen til neste radiator i ettrorsradiatorrekken. Ifolge den viste utfor-elsesform befinner dette minste areal seg i det indre av roret 21, og om man anordner fire åpninger 38, som antydet på tegningen, bor derfor diameteren for hver av dem være minst halvparten av diameteren på den indre omkrets av roret 21, slik at åpning-enes 38 samlede areal blir minst like stort som men helst storre enn gjennomstromningsarealet gjennom roret 21.

Radiatorventilen ifolge oppfinnelsen virker på folgende måte

når den anvendes som ettrorsradiatorventil:

Varmtvann tilfores for oppvarmningsformål gjennom tilforselsled-ningen 2k. Den for oppvarmning av radiatoren tjenende andel av dette vann strommer oppad gjennom det indre av radiatorventilens ror 21, hvor det fortrinnsvis tilfores radiatoren gjennom en forlenget del av roret 21 ved radiatorens ovre del. Derfra strommer vannet under avgivelse av varme nedad gjennom radiatoren og tilfores igjen ventilen gjennom spalten mellom utsiden av roret 21 og innsiden av den nærmest roret 21 liggende del av uttagningen 11. Om ventilen er helt åpen, strommer dette returvahn videre gjennom ventilens spalte mellom setet 16 og ventillegemet 32 til det rom som dannes ved forbindelsesstedet mellom uttagningene 12 og 15, samt videre gjennom fortsettelsesledningen, som er koblet til bossingen 39- Denne vannstrom er således regulerbar ved hjelp av ventilen 32 - 35•

i

(Samtidig foreligger imidlertid også en uregulert shuntstromning jav vann, som avledes gjennom åpningene 38 i roret 21 direkte inn ji. uttagningen 15, hvor dette avshuntede vann blander seg med teturvannet fra radiatoren.

I

Om man nu vil endre på radiatorens avgitte varmeeffekt, f.eks. redusere denne, er det bare å strupe ventilen (16 - 32) noe, hvorved den førstnevnte vannstrom minsker. På grunn av den okede motstand i grenen fra åpningene 38 gjennom radiatoren og tilbakeforselsledningen mellom roret 21 og hulrommet l<*>f samt gjennom radiatorventilen, stiger nu trykket umiddelbart inntil åpningene 38, og en tilsvarende storre andel av vannet avshuntes gjennom disse hull og hulrom 15. Resultatet blir at man opp-rettholder stort sett konstant vannstromning gjennom hele ventil-aggregatet inklusive radiatoren, og at folgelig mateledningen til de i rekken efterfolgende radiatorer stort sett ikke påvir-kes av ventilens innstilling, mens derimot vannmengden, som aktivt tilfores radiatoren, kan reguleres innenfor vide grenser ved hjelp av ventilen.

Ved anvendelse av ventilen som reguleringsventil for en radiator i et tororssystem er roret 21 ikke gjennombrutt. Noen forbindelse foreligger derfor heller ikke mellom varmtvannsinntaget 2^, på den ene side, og hulrommet 15, på den andre side. Vannet fores derfor inn gjennom roret 2h og passerer uten avgrening gjennom roret 21 til radiatoren. Tilbakeforselsledningen loper gjennom spalten mellom roret 21 og hulrommet l^f samt gjennom den til venstre på tegningen viste del av hulrommet 11, videre gjennom ventilen (16 - 32), hulrommet 15 og hulrommet 12 samt tilkobling smuf f en 39-

Fordelen med anordningen ifolge oppfinnelsen er ikke i og for

seg at noen bedre virkemåte skulle oppnås ved radiatorventilen ifolge oppfinnelsen men tvertimot at denne radiatorventil kan fremstilles på en ytterligere effektiv måte under benyttelse av meget få arbeidsoperasjoner, som gjennomgående kan utfores ved hjelp av enkle verktoy og uten minste vanskelighet kan utfores ved innskyvning av roterende, sponavskillende verktoy av standard-utforelse fra området utenfor ventilen. Det finnes i hele ventilen bare ett eneste kammer, nemlig hulrommet 15, som efter stopeoperasjonen må lukkes til ved hjelp av en propp, nemlig proppen 31. Alle ovrige hulrom i det indre av den stopte del av ventilhuset lukkes til på den naturlige måte enten ved selve

ventilanordningen (32 - 36) eller ved tilkoblingsorganene på radiatoren, fra den innkommende ledning og til den utgående ledning. Det er blitt mulig å utfore ventilen med denne ytterst enkelt bearbeidelsesbare og pålitelige konstruksjon ved at man har oppdelt ventilhuset på en stopt del 10 og en rordel 21 av standardform innskjovet gjennom et lop- i denne stopte del.

Det fremgår også av det ovenstående at den del av ventilen som volder de storste omkostninger, utgjores av den stopte ventilhusdel 10, idet all bearbeidelse skjer innenfor denne del, og ved at den er forenet med alle sideordnede deler slik som reguler-ingsventilen (32 - 35), -tilkoblingsorganene 23, 28 osv. Det er da også innlysende at en meget stor fordel ligger i den omstendighet at denne del i fullstendig uforandret tilstand kan anvendes for det forste både som ettrorsventil og som tororsventil, og for det annet, når den anvendes som ettrorsventil, for alle forskjellige storrelser på den rekke av ettrorskoblede radiatorer som foreligger. Den eneste forholdsregel for tilpasning av ventilen for tororssystem eller for en gitt rekke av radiatorer i et ettrorsanlegg, som omfatter et antall radiatorer, for hvilket ventilen kan hende ikke uten videre er tilpasset, består i at man skifter ut roret 21 med et annet ror av identisk samme dimensjon, men, naturligvis, uten noen hull 38, når ventilen skal anvendes for en radiator som inngår i et tororssystem, og med hull 38 av hensiktsmessig storrelse, når ventilen skal anvendes for en radiator som inngår i et ettrorssystem.

Ventilen er ovenfor blitt beskrevet som om de egentlige manov-reringsorgan var manuelt manovrert. Det er imidlertid innlysende at man også kan sette inn automatisk manovrerte ventilorgan, f.eks. en termostatisk virkende ventilstyring i ventilanordningen ifolge oppfinnelsen.

Claims (12)

1. Anordning ved radiatorventiler for deres tilpasning alternativt til ettrorsanlegg og til tororsanlegg samt valgfritt

til anlegg og radiatorer av forskjellig storrelse, ved hvilken en tilkobling er anordnet for inntagning av varmtvann, en tilkobling for avgivelse av returvann fra radiatoren samt eventuelt avshuntet vann, samt to tilkoblinger er anordnet felles, den ene i den andres indre, dels for avgivelse av varmtvann til den med ventilanordningen forsynte radiator, dels for returvann fra denne radiator, samt at en reguleringsventil er anordnet i kanalen for det vann som gjennomstrømmer radiatoren, og ventilens hus stort sett er fremstilt i stopt materiale samt forsynt med et gjennomgående lop, mens en med denne stopte del sammenheng-ende del består av ett ror, som forloper gjennom det nevnte lop og er åpent i begge ender og danner en spalte mellom seg og den del av den stopte del som begrenser rorets utlop i retning mot radiatoren, for dannelse av en tilbakeforselsledning for returvann fra radiatoren, karakterisert ved at roret (21) er demonterbart fra den for ovrig som standard utforte ventilanordning (10) for utskifting av roret (21) med annet ror, som enten for ventilens tilkobling til en radiator i et tororsanlegg kan være helt uten hull i sin mantelvegg, eller for ventilens tilkobling til et ettrorsanlegg kan være forsynt med hull (38) i sin mantelvegg for avshunting av vann til et rom (15) innenfor ventilens stopte del (10), som kommuniserer med ventilens utgangsledning (19) for returvann eller vann til en efterfolgende radiator i et ettrorsanlegg uten derved å passere gjennom ventilens reguleringsorgan (16, 32).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at ror (21) med suksessivt graderte sammenlagte arealer av åpningene (38), spesielt minst tre men fortrinnsvis fire slike graderte ror forefinnes.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at roret (21) er innskjovet gjennom et efter rorets omkrets tilpasset hull i forekommende mellomvegger (25, 26) i ventilens stopte del (10), og at den ved innskyvningen av roret gjennom varmtvannstillopet (13) bakerst liggende ende av roret er utdreiet til en i det minste tilnærmelsesvis konisk flens (36), mens det lop, gjennom hvilket roret (21) loper, er forsynt med en tilsvarende konisk formet anleggsflate for flensen (36). h.

Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at et innkommende ror for tilforsel av varmtvann til ventilen har like stor omkrets som den ytre omkrets av den utdreiede flens (36) på det demonterbare og utdreiede ror (21), og at dette innkommende varmtvannsror er anordnet for å kunne låses fast i sin så langt innskjovne stilling at det med sin ende ligger an mot flensen (36) på det utskiftbare ror (21) og under drift fastholder dette ror (21) på plass.

5. Anordning som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at den ene ende av det utskiftbare ror (21) er forenet utelukkende med inntaget (2*0 for varmtvann til ventilanordningen, mens den andre ende av samme ror (21) er forlenget utenfor den av stopegods utforte del (10) av ventilhuset og leder varmtvann til det indre av radiatoren.

6. Anordning som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at et shuntledningen dannende hulrom (15) er anordnet i det indre av den av stopegods fremstilte del (10) av ventilhuset, slik at dette hulrom (15), hvilket er langstrakt, forloper stort sett vinkelrett på det demonterbare rors (21) akseretning, samt at de for ventilens anvendelse ved en radiator i et ettrorsanlegg anordnede hull (38) i det demonterbare ror (21) er anordnet rett overfor det sistnevnte hulrom (15).

7. Anordning som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at de i veggen for det demonterbare ror (21) anordnede hull (38) har et samlet areal, som er minst like stort som men fortrinnsvis storre enn rorets (21) indre tverrsnittsareal.

8. Anordning som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at hulrommet (15) som danner shuntledning- en, i den av stopegods fremstilte ventilhusdel (10) har storre tverrsnittsareal e*nn det indre tverrsnittsareal i det demonterbare ror (21) og storre tverrsnittsareal enn hullenes (38) i roret (21) samlede tverrsnittsareal.

9. Anordning som angitt i ett av kravene 6-8, karakterisert ved at hulrommet (15) som danner shuntledningen, i den av stopegods fremstilte ventilhusdel (10) fra begynnelsen av er anordnet åpen mot den stopte ventilhusdels (10) ytre men at denne åpning (30) er igjentettet med en propp (31), som er inngjenget i den ytterste del av det nevnte hulrom (15).

10. Anordning som angitt i ett av kravene 6-9, karakterisert ved at et ytterligere hulrom (11) er anordnet parallelt med og ved siden av hulrommet (15) for dannelse av shuntledningen, og at det ytterligere hulrom (11) står i forbindelse med spalten mellom roret (21) og den roret omgivende del av den av stopegods utforte ventilhusdel (10) i sin ene ende, mens det ytterligere hulrom (11) i sin andre ende inneholder de ventilorgan (16, 32) som er anordnet for å forbinde de to hulrom (11, 15) med hverandre under regulerbar stromning.

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at et ringformet ventilsete (16) er utformet i det ytterligere hulrom (11), mot hvilket ventilsete et utenifra innstill-bart ventillegeme (32) er anordnet for ved lukket ventil å ligge an.

12. Anordning som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at samtlige nevnte hulrom (11, 12, 13, lh) har sirkulært rundt tverrsnitt, slik at de kan bearbeides med roterende, sponavskillende verktoy innskjovne fra utsiden av den stopte ventilhusdel (10).