NO121821B - - Google Patents

Description

Lysfyr.

Når der for navigasjon skal angis en viss peiling, f. eks. for innseiling i en elvemunning, et trangt sund eller lignende, har man hittil vært henvist til såkalte overetlinjer når det er klar siktbarhet, henholdsvis til rettede radiofyr når det ikke er siktbart. Overetlinjene har da vært merket ut ved hjelp av to godt synlige land-merker, f.eks. båker, varder eller til og med fyr. For at disse overetmerker med ønskelig tydelighet skal angi den tilsiktede med-linje som skal følges under innseilingen, må avstanden mellom dem være temmelig stor. I mange tilfelle hindrer imidlertid de lokale topografiske forhold anordningen av slike overetmerker.

For rettede radiofyr er man ikke avhen-gig av at det foreligger en tilstrekkelig stor avstand mellom to forskjellige punkter i den angitte peilingsretning. Tvert imot gjelder det at man får den beste peilings-angivelse når de to antenner som vanligvis anvendes, og som i hvert fall er uunngåelig når det rettede radiofyr er av den såkalte komplementkodetype, befinner seg så nær hverandre som mulig. Det har derfor vært mulig å anvende rettede radiofyr for innseiling til adskillige steder der innseilings-hjelp har vært nødvendig eller ønskelig, men allikevel har man på de forskjellige steder ikke kunnet finne tilstrekkelig avstand for anordning av overetfyr eller andre medmerker.

Dette medfører selvsagt en stor man-gel. Overetmerkene er særlig billige i anlegg, og koster ikke noe i drift. Overetfyr er riktignok dyrere både i anlegg og drift, men de er likevel billigere enn rettede radiofyr. Dertil kommer at på fartøy som ledes av fyret er det ikke nødvendig med noe spesielt utstyr for å iaktta overetfyr, når det er god sikt, uavhengig av om det er dagslys eller mørke, og heller ikke be-høver man noe spesielt utstyr for å iaktta vanlige overetmerker i dagslys. Derimot fordres en radiomottager for å observere pulsoppgaver fra et rettet radiofyr, og det er ikke alle fartøy som er forsynt med slik radiomottager.

Man har også foreslått å tilveiebringe et vanlig fyr som arbeider med lys, og som på den ene side skal gi en viss presisjon ved kursangivelse, minst like god som den som fås fra et rettet radiofyr eller fra to overetmerker oppstilt på tilstrekkelig avstand, men som på den annen side skulle ha det rettede radiofyrs fordel ved ikke å stille noe krav med hensyn til dybde i horisontal retning bak fyret. Et slikt fyr skulle dessuten kunne gis samme karakter som et rettet radiofyr av komplementkodetype. Hvis man da oppstiller et rettet radiofyr og et fyr med lyskarakter på en og samme plass, skulle disse kunne synkroni-seres, hvorved skulle oppnåes meget store fordeler.

Et lysfyr av nevnte type er forsynt med to lyskilder av hvilke den ene i horisontalplanet er ganske lite forskjøvet i forhold til et annet tvers på den angitte peilingsretning. Videre er en skjerm anordnet for-løpende frem i rommet foran lyskildene på en slik måte at innenfor den tillatte peilingsvinkel er begge lyskilder synlige, men på hver side av den tillatte peilingsvinkel er den ene eller annen lyskilde dekket av skjermen. Videre er en felles kodefrem-bringer anordnet slik at de to lyskilder lyser i komplementkodetakt.

Ved den kjente anordning av slike lysfyr som nevnt ovenfor, angitt f. eks. i det amerikanske patent nr. 2 570 138, har man forsøkt å anordne de to lyskilder så nær hverandre som mulig, og skjermen mellom dem har strukket seg i kursvinkelens hal-veringsretning. Lyskilder av de her omtalte slag har imidlertid slike dimensjoner at tross alt blir avstanden mellom lyskildene temmelig stor. For at man skal få tilstrekkelig smal kursvinkel, må man anordne skjermen meget lang, og denne blir da føl-som for vindpress, samtidig som den må dimensjoneres slik at den blir stabil i rommet. Disse plasskrevende omstendigheter er lite heldige. Forsøk har dessuten vist at et fyr av den her omtalte type med en skjerm som strekker seg i halveringslinjen for den tillatte kursvinkel leder til betydelig lysdispersjon ved den kant av skjermen som slipper lyset, hvorved grensen mellom kursvinkelen og området som ligger mellom kursvinkelen blir meget uskarpt.

En bedre skarphet kan riktignok oppnåes hvis man skiller lyskildene ytterligere fra hverandre med en tversgående skjerm ved enden av den langsgående skjerm. I dette tilfelle bedres skarpheten for gren-selinjen mellom tillatt kursvinkel og området som ligger utenfor denne, men her inntrer istedenfor et annet fenomen som gjør at avlesningen av fyret blir meget vanskelig.

Ved den kjente anordningen hadde man nemlig anordnet det slik at den ene lampe lyste med en bestemt kode, og den annen lampe lyste med den fullstendige komple-ment-kode. Det var da beregnet at stadig en lampe skulle lyse innenfor den tillatte kursvinkel. Dette er i og for seg riktig, men man hadde da ikke tatt tilstrekkelig hensyn til netthinnens treghet som gjør at for overgangen fra den tilstand da den ene lampe lyser til den tilstand når den annen lampe lyser, blir synsinntrykket under en viss periode det at begge lamper lyser. Riktignok er den tid i hvilken dette synsinn-trykk består så kort, at det neppe registreres av de organer i hjernen som oppfatter synsinntrykket, men det fører imidlertid til et bestemt inntrykk av at to forskjellige lamper lyser i vekseltakt. Dette inntrykk er i og for seg så forvillende at på grunn herav viskes inntrykket av kontinuerlig lys ut, og den navigerende befinner seg i stor uvisshet om han virkelig befinner seg innenfor eller utenfor den tillatte kursvinkel.

Disse mangler elimineres ifølge oppfinnelsen ved at de to komplementkoder er sammensatt av korte lyspulser av samme lengde, avbrutt av korte mørke intervall, slik at hver kode består av slike korte lyspulser. Ifølge internasjonale regler for morsetelegrafering med maskin, gjelder f. eks. at en strek skal være tre ganger så lang som et punkt. Man kan da f. eks. ifølge oppfinnelsen anordne den ene lyskode svarende til bokstaven E i morsealfa-betet, som en eneste lyspuls, idet de forskjellige lyspulser skilles fra hverandre ved et lenger intervall, under hvilket den annen lyskode sender med tre pulser, som tilsammen har den lengde som en strek eller med andre ord morsebokstaven T har.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen er fyret kombinert med et rettet radiofyr, og kodefrembringeren er felles for lysfyret og for radiofyret. Ytterligere forbed-ringer og enkeltheter ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse av noen valgte utførelseseksempler på oppfinnelsen.

Ved oppfinnelsens beskrivelse skal der henvises til vedføyde tegning på hvilken fig. 1 angir skjematisk et billede til forklaring av oppfinnelsens generelle prin-sipp,

fig. 2 er et kodediagram som viser den kode som iakttas innenfor de forskjellige vinkler for fyret,

fig. 3 angir en ytterligere utviklings-form av oppfinnelsen, og

fig. 4 angir en geometrisk konstruksjon til nærmere forklaring av fyrets anvendel-sesmuligheter.

Fig. 5 og 6 angir til slutt to varianter

av fyret ifølge oppfinnelsen.

Ved anordningen ifølge fig. 1 er de to lyskildene betegnet med henholdsvis 10 og 11. Det vil fremgå av det følgende at en av disse lyskilder er beregnet bare å være synlige for den sjøfarende når denne befinner seg på babord side av den tillatte kursvinkelen, mens bare den annen lyskilde er syn-' lig når den sjøfarende befinner seg på styrbord side av vinkelen. Derimot skal begge lyskildene være synlige for ham innenfor hele den tillatte kursvinkelen. Med hensyn til internasjonal vedtatt skikk for å be-tegne sidene av den tillatte kursvinkel av et rettet radiofyr, benevnes også den ene side heretter som babord og den andre som styrbord. Avgjørende for hvilke av sidene som er babord side resp. styrbord side, er da sidene på et fartøy som stevner mot fyret.

Lampen 10 utgjør derfor i nærværende tilfelle babord lys, og lampen 11 utgjør styrbord lys. Lampene er innesluttet i et felleshus 12, som fortil er forlenget til en skjerm på hver side. Babord skjerm 13 er beregnet til å begrense den vinkel utad, innenfor hvilken babord lys er synlig, og styrbord skjerm 14 begrenser den vinkel, innenfor hvilken styrbord lys er synlig. Mellom lampene er det videre anordnet ytterligere en skjerm som på tegningen er angitt som 15 og nedenfor skal benevnes midtskjermen. Denne strekker seg utenfor huset 12, tilstrekkelig til at ikke forstyr-rende lysdispersjon skal inntre. Ved midr delsgode linser 16,17 foran lysene 10 og 11 er det helt tilstrekkelig om skjermen 15 strekker seg en halv å en meter fra huset 12. Den kan derfor bygges .sammen til en konstruktiv enhet med huset 12, slik at hele fyrets apparatur kan bæres for valg-fri oppstilling på dertil passende forhold. Midtskjermen 15 avgrenses av en ytterligere skjerm, kursvinkelskjermen 18, hvilken ved midtskjermens fra fyrapparatets bortre ende er anordnet stort sett perpendikulært på midtskjermen og derfor også på stråle-retningen.

Fyret mates i det valgte utførelses-eksempel med elektrisk strøm, men det vil umiddelbart forstås at denne detalj på ingen måte er vesentlig for oppfinnelsen, idet man kan anvende hvilken som helst type av brukbart lys for fyrets drift. I det valgte tilfelle, når fyret drives med elektrisitet er det anordnet en motor som driver en serie korsskiver med fremskytende kam-mer som påvirker kontaktfjæren for å slutte og bryte strømtilførselen til hvert av de to lys 10 og 11.

Nettklemmene er på tegningen vist ved henholdsvis 19 og 20. Over en strømbryter for igangsetting av fyret, er de forbundet med en motor 21. Dessuten fører fra den ene nettklemmen en felles leder til de to lampene 10 og 11, idet den andre nettklemmen er forbundet med lampene ved en kontakt 22, resp. 23 som på i og for seg kjent måte påvirkes av kammene på den av motoren 21 drevne skive 24, eller 25. Skivene er vist i forstørret målestokk for å antyde hvorledes kammene innbyrdes er anordnet.

Ved den viste kode, slik den tilveie-bringes av fyret på grunn av rotasjon av kamskivene, vil babord lys lyse med tre blink etter hverandre, hvorpå styrbord lys lyser med et blink, derpå igjen babord lys med tre blink o.s.v. De fire slik alterner-ende blink tilsvares av hver sin kvadrant på kamskivene 24 henholdsvis 25, og de følger derfor i jevn rekkefølge etter hverandre med den samme varighet og med samme tidsavstand.

Når babord lys lyser, begrenses dets lysvinkel av vinkelbenene 26 og 27, bestemt av lyskildens sentrum på den ene side og babord skjerm 13, resp. kursvinkelskjermen 18 på den andre side. På samme måte vil styrbord lyskilde ses innenfor en vinkel begrenset av forbindelseslinjen 28 mellom styrbordslysets sentrum og styrbordskjer-mens 14 kant, samt dessuten av forbindelseslinjen mellom styrbordlysets 11 sentrum og kursvinkelskjermens styrbords-kant. Sistnevnte forbindelseslinje er betegnet 29.

Det er nå lett å se at linjene 27 og 29 skjærer hverandre i et punkt 30, som antas å ligge så nær fyret at noen navigasjon ikke kan komme til å finne sted innenfor dette punkt. Utenfor skjæringspunktet 30 vil begge lys 10 og 11 ses innenfor en vinkel som begrenses av linjene 27 og 29, og det er så denne vinkelen som skal utgjøre den tillatte kursvinkel. Det vil forstås at kursvinkelen blir smalere jo bredere kursvinkelskjermen gjøres, men at denne skjerm imidlertid ikke må gjøres bredere enn avstanden fra sentra for de to lyskildene 10 og 11. Videre ses bare babord lys innenfor den vinkel som begrenses av linjen 26 og linjen 29, mens bare styrbord lys ses innenfor den vinkel som begrenses av linjene 27 og 28. De linjer som begrenser en og samme vinkel utgår riktignok ikke fra samme lyskilde, men deres forlengelser skjærer hverandre på en så ubetydelig avstand bak lyskildene, nemlig i punktene 31 resp. 32, at øyet vil få inntrykk av at det foreligger kun et enkelt fyrlys, og at samt-lige begrensningslinjer utgår fra dette.

Fig. 2 viser den fyrkarakter som fås på den angitte måte. Fyret er der betegnet med 33. Man ser at et fartøy som nærmer seg fyret innenfor den tillatte kursvinkel, ser fire jevne blink med like stort opphold. I virkeligheten teller navigatøren ikke til fire, idet på den avstand han befinner seg kan han ikke se at tre av blinkene frembringes av et og samme lys, mens det fjerde blink frembringes av et annet. Han får derfor bare inntrykk av stadige blink med jevne kortvarige mellomrom. På et fartøy som nærmer seg fyret for langt babord, ses grupper av blink på tre og tre med et opphold svarende til lengden av et blink og tilhørende pause. På fartøyet som nærmer seg fyret for langt til styrbord, ser man derimot bare et enkelt blink med lange opphold. Disse lyskoder er derfor så karak-teristiske at det aldri behøver å foreligge noen tvil hos navigatøren om innenfor hvilken sektor han befinner seg.

For radionavigering ved rettede fyr, har man i stor utstrekning benyttet syste-met med komplementkodesending. Man har fortrinsvis anvendt kodekonstellas joner svarende til morsebokstavene A og N eller morsebokstavene E og T. Begge disse par av bokstaver kompletterer nemlig hverandre. Det er imidlertid intet til hinder for at man istedenfor anvender andre komple-mentkodebokstaver, og i det nærværende tilfelle er fyret ifølge oppfinnelsen blitt be-skrevet som om komplementkoden besto av morsetegnene O og T. Ved de komplementkoder som tidligere har vært anvendt for rettede radiofyr, har man tilstrebet å kombinere morsetegnene slik at en full-stendig sammenhengende lydmottagning forekommer, da begge signalene mottas med lik styrke. Det kan imidlertid være et spørsmål om dette synspunkt er det riktige, og nyere forskning har vist at visse betydelige fordeler oppnås ved en komplementkode hvor man lar inngå små pauser mellom de i bokstavene værende tegnen-heter. Dels leder et slikt «opphold» til at man lettere blir oppmerksom på svakere lyder, dels kan man anordne den ellers meget besværlige faseomkoblingen ved radiofyrene under den korte pausen, hvorved særskilte belastningsanordninger blir unødvendige.

Når i foreliggende tilfelle det er foreslått en komplementkode sammensatt av blink som har en lengde tilsvarende en morsestrek, og innimellom disse innfallende opphold med en lengde svarende til lengden av en morseprikk, slik at koden kan be-tegnes som O-T-koden, så er dette gjort i den hensikt at man skal kunne sammen-bygge fyret med et rettet radiofyr med samme kode, anbragt på samme sted og med bestråling av samme vinkelområde. En slik anordning gir store fordeler også med hensyn til at man kan kontrollere det ene fyrets vinkelinnstilling ved hjelp av det annet fyr og omvendt.

Bruken av koder som er sammensatt utelukkende av streker resp. prikker, umu-liggjør på den annen side at man i tilstrekkelig utstrekning kan bestemme fyrets identitet ved hjelp av koden. Selv om man kan variere antallet blinker på for eks. babord side, slik at disse kan være enten to eller tre eller fire, så kan man vanskelig av praktisk navigatoriske grunner gå lenger, og anordningen av større fyrnett ville da føre til at flere fyr måtte få samme eller meget like koder. Dessuten iakktas ikke kodesammensetningen på et fartøy som befinner seg innenfor den tillatte' kursvinkelen. Det er derfor i praksis nødvendig med jevne mellomrom å stanse kode-sendingen for istedenfor å sende en igjen-kjenningskode. For dette øyemed er det et kontakt-ur i anordningen ifølge fig. 1, hvilket ur styrer en omstiller 35 slik at denne periodisk omstilles til en eller flere ytterligere kodeskiver med tilhørende kon-takter.

I det valgte utførelseseksempel antas det at fyret er oppstilt ved innløpet til Konradshamn, og at igjenkjennelseskoden for dette fyret derfor er valgt til KH, eller med andre ord en morsebokstav sammensatt av en strek, en prikk og en strek, etter-fulgt av en annen morsebokstav sammensatt av fire prikker. Det er da hensiktsmessig å la babord lys sende bokstaven K f. eks., og styrbord lys derpå sende bokstaven H. I dette tilfelle får de ytterligere kamskiver 36 og 37 den form som er vist på fig. 1.

Det kan av og til være ønskelig å avgi signaler med forskjellig brede kursvinkler. Spesielt gjelder dette i slike tilfeller hvor et fartøy skal ledes inn fra havet til en elvemunning, for derpå å føres inn gjennom den trange elvemunningen. Man vil i slike tilfelle avvekslende sende to forskjellige koder utstrakt over kursvinkelen med forskjellig bredde. Den bredere kursvinkel og den kode som strekker seg over denne, tjener da til å føre fartøyet fra åpen sjø inn mot selve elvemunningen, og den smalere kursvinkelen samt den over denne ut-strakte kode, tjener til å føre fartøyet opp elven mot den havn som befinner seg lenger oppe. Den bredere kursvinkels kode kan da f. eks. bestå av fire babordblink og to derpå følgende styrbord blink, eller tilsammen seks blink, mens den smalere kurs-vinkelkode kan bestå av tre babord blink og et styrbord blink. Man kan da uten vanskelighet skille de to koder fra hverandre.

Fig. 3 viser enkelte deler av anlegget ifølge fig. 1, modifisert for det ovenfor nevnte spesielle tilfelle. Det forutsettes så-ledes at anordningen av lampene er den samme som i fig. 1, men at kursvinkelskjermen kan omstilles for forskjellige bredder. Når kursvinkelen skal være stor, skal, som det vil forstås, kursvinkelskjermen være smal, og ved mindre kursvinkel, må kursvinkelskjermen være bredere. Omstillingen av kursvinkelskjermens bredde oppnås ved at den faste smalere kursvinkelskjerm 38 er forsynt med et ledd 39, omkring hvilket kan dreies to halvparter av den bredere kursvinkelskjerm. Disse halvparter, henholdsvis 40 og 41, er så igjen omtrent på midten ved hjelp av et ledd forbundet med to trekkstenger, henholdsvis 42 og 43, som er ledende forbundet med ankeret 44 for et elektrosolenoid 45. Dette mates med strøm fra nettet over en spesiell kamskive 46 og den derav styrte kontakten, mens lampene, som er antydet skjematisk ved 10 eller 11, får strøm over kamskiver 47 og 48. Disse er anordnet slik at de løper synkront, f. eks. ved at de er anbragt på en felles aksel som drives av motoren 21.

I det viste eksempel antas det at solenoidet 45 er magnetisert, og at skjer-mene 40, 41 er felt inn, slik at fyret sender over den bredere kursvinkelen under en tredjedel av kamskivens 46 omdreining. I den tid bevirker kamskivene 47 og 48 ut-sendingen av to fullstendige kodeserier av det slag som markerer den bredere kursvinkelen. Under de igjenstående to tredje-deler av kamskivens 46 omdreining, er magneten 45 avmagnetisert slik at skjerm-ene 40 og 41 av fjæren 49 bringes til å slå ut i den stillingen som er vist på tegningen. I denne tid sender lysene 10 og 11 i over-ensstemmelse med kamskivenes 47 og 48 form, den kode som markerer den smalere kursvinkelen.

I fig. 4 vises hvorledes man ved navigasjon kan bruke to fyr av den her nevnte art, hvis kursvinkeler skjærer hverandre. Det antas at innseilingen til en havn 50 er meget komplisert, og at man for sikker innseiling må holde seg innenfor et trangt vinkelbøyet farvann, slik som i fig. 4 er merket ved skravering. Ved innseilingen sørfra, søker da navigatøren først inn i den tillatte kursvinkelen fra et første fyr 51, til han om styrbord ser tegnsignaler fra fyret 50 på en slik måte at han vet at han også er i dette fyrs tillatte kursvinkel. Han girer da styrbord hen, og fortsetter mot fyret 50. For mindre dyptgående fartøy, kan de to fyr tjene som orienteringshjelp. Hvert fyr sender jo ut ikke mindre enn fire bestemte peilinger, som er kjent, nemlig dels de to begrensningslinjer for henholdsvis babord og styrbord signal, dels begrensningslinjene for den tillatte kursvinkelen. Tilsammen får man derfor i feltet ikke mindre enn seksten distinkte, lett iakttagbare oriente-ringspunkter. Den samme anordning kan også brukes til orientering av større fartøy, når to av hverandre uavhengige fyr er anordnet på samme kyst, slik at deres lys synes innenfor samme åpne farvann.

Det er ikke nødvendig at de to lyskilder 10 og 11 er anordnet i samme plan. En mer hensiktsmessig konstruksjon kan av og til fås hvis den ene er anbragt i et plan ovenfor den annen, slik som vist på fig. 5. Det skal imidlertid bemerkes at en projisert horisontalforskyvning mellom lyskildene alltid må foreligge.

Den i fig. 5 viste mulighet fører til en meget enkel sikkerhetsanordning for det tilfelle at en lampe er utbrent. Man kan nemlig anordne ikke mindre enn fire lyskilder hvorav de to nedre f. eks. kan være beregnet for normal drift, og de to andre for reserveøyemed. Denne anordning er vist i fig. 6. I ledningen til hver av de lamper som er beregnet for normal drift, er innkoblet et termorelé. De to termoreléer, henholdsvis 52 og 53 er innstilt slik at de ikke reagerer under normal drift, når de holdes oppvarmet på grunn av sin treghets-virkning, og derved holder lampene 10' og 11' innkoblet. Skulle derimot den ene av disse lamper brenne ut, slik at ingen strøm gåsr igjennom lampen, avkjøles termo-reléet og omkobler sin kontakt slik at re-servelampen 10" trer istedenfor lampen 10' og på tilsvarende måte kan lampen 11" tre istedenfor 11'.

Claims (8)

1. Lysfyr anordnet ifølge komplement-kodeprinsippet og forsynt med to lyskilder, anordnet slik at deres projeksjoner på horisontalplanet er forskjøvet i sideretning tvers på den av fyret angitte kursvinkel, idet en skjerm er anordnet mellom lyskildene og så langt foran disse at kant-strålene for hver av lyskildene mot skjermen skjærer hverandre foran denne under dannelse av den tillatte kursvinkel, karakterisert ved at en kursvinkelskjerm (18) er anordnet loddrett på den førstnevnte skjerm (15) foran lyskildene (10, 11), som styres av en kodemekanisme anordnet for utelukkende å frembringe lyspulser av kon-stant lengde, avbrutt av mørke intervall, og at kodene er slik sammensatt at det frembringes forskjellige antall slike lyspulser.

2. Lysfyr, som angitt i påstand 1, karakterisert ved at på hver av yttersidene av lyskildene (10, 11) er anordnet en annen skjerm (13, 14) for avskjermning fra det fra resp. lyskilder (10, 11) utgående lys i retning bort fra den tillatte kursvinkelens område.

3. Lysfyr som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at kursvinkelskjermen (18) er innstillbar i bredde.

4. Lysfyr som angitt i påstand 3, karakterisert ved at kursvinkelskjermen vanligvis består av en fast skjerm (38) av mindre bredde, og delvis av en sammen-klappbar skjerm (40, 41) med større bredde.

5. Lysfyr som angitt i påstand 4, karakterisert ved at den sammenklappbare skjerm (40, 41) er ledende forbundet med den faste skjerm (38), og den sammenklappbare skjerm (40, 41) står under inn-flytelse av et omstillingsorgan (44, 45) for periodisk omstilling.

6. Lysfyr som angitt i påstand 5, karakterisert ved at omstillingsorganet består av en elektromagnet (44, 45), som over to ledende armer (42, 43) ved sin magnetisering mot virkningen av en fjær (49) slår de sammenklappbare skjerm-deler (40, 41) sammen.

7. Lysfyr som angitt i noen av på-standene 3—6, karakterisert ved at fyret er anordnet for å sende forskjellige komplementkoder når den sammenklappbare skjerm (40, 41) er åpen, henholdsvis når den er sammenslått.

8. Lysfyr som angitt i noen av de fore-gående påstander, karakterisert ved at fyret er forenet med et synkront virkende radiofyr, som er anordnet for som et rettet komplementkodefyr å sende over stort sett samme vinkelområde som lysfyret.