NO120984B - - Google Patents

Description

Væskeseparator.

Denne oppfinnelse vedrører en væskeseparator for separering av dispersjoner, suspensjoner, emulsjoner e.l., omfattende et innløps-kammer, minst ett separeringskammer, minst ett separerings- eller agglomeringskammer omfattende et flertall rør med liten diameter, og et avløpskammer, og med hovedsakelig horisontal strømning i separatoren.

Ifølge et forslag som er resultat av internasjonale konferan-ser skal oljekonsentrasjonen i avløpsvann som tømmes i åpen sjø være under 100 ppm. Imidlertid finnes det ikke på markedet billige separatorer som er lette å montere ombord i skip og som muliggjør utseparering av olje fra vann ned til nevnte grenseverdi.

For å hindre forurensning av vassdrag, innsjøer etc. har man foreslått at forurensningskonsentrasjonen i avløpsvann fra industri-

anlegg ikke burde overskride 10 ppm.

Forskjellige typer av separatorer har man tidligere foreslått for montering på land, men de som hittil har vært foreslått eller brukt krever store arealer for installasjon for å kunne separere store mengder oljeholdig vann eller industrielt avløpsvann.

En vanlig teknikk for separering av dispergerte substanser fra dispergeringsmediet i en. dispersjon går ut på at dispersjonen i væs-keform føres gjennom en filtreringstank som er fylt med filtrerings-middel slik at de findispergerte substanser oppsamles på filtrerings-midlet, dvs. at dispersjonen filtreres. Disse filterlegemer eller filterorganer er imidlertid tilfeldig pakket i filtreringstanken slik at det dannes mellomrom mellom filterlegemene og følgen er at dispersjonsstrømmen ikke er jevn. Væskens hastighet i mellomrommene blir da varierende, væskedispersjonen mister en stor del av sin ki-netiske energi og forårsaker dannelse av meget stor strømningsmot-stand. Denne kjente teknikk krever derfor at dispersjonen må tilfø-res filtreringstanken under trykk. Dette er nødvendig fordi trykk-tapet kan. være så stort som 1-2 kg/cm , hvilket betyr at det ikke er mulig å tilføre væskestrømmen tilstrekkelig meget energi for å oppnå gjennomstrømning gjennom filtreringstanken bare som følge av væske-sugetrykket på tankens utløpsside. Det må altså benyttes en trykk-pumpe for å tilføre dispersjonsvæsken under trykk til tanken. Ulem-pen her er at dispersjonen mens den passerer pumpen, utsettes for voldsom omrøring som forårsaker ytterligere minskning av de dispergerte stoffers størrelse, hvilket gjør det enda vanskeligere å få utseparert disse stoffer fra dispersjonsvæsken. Alt i alt er virkningsgraden for den slags separering meget lav og separeringen er dårlig.

Også tidligere kjent er separatorer som for oppnåelse av størst mulig renhetsgrad i den utseparerte væske er utstyrt med et separeringskammer eller agglomeringskammer bestående av et større antall over en beholders tverrsnitt jevnt fordelte parallelle rør med liten diameter. Rørene er forankret i endeplater på samme måte som det er kjent fra kondensatorer og andre varmevekslere.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en separator for separering av dispersjoner, suspensjoner, emulsjoner o.l. og som omfatter et innløpskammer, minst ett separeringskammer, minst ett separerings- eller agglomeringskammer omfattende et flertall rør med liten diameter, og et avløpskammer, og med hovedsakelig horisontal strømning i separatoren, og hensikten med oppfinnelsen er å øke agglo- meringsgraden og derved separeringsgraden samt øke renhetsgraden i den utskilte væske eller væsker.. En annen hensikt med oppfinnelsen er å utføre agglomeringskammeret siik at rørene ikke kan bli utsatt for trykkdifferanser mellom det indre og det ytre av rørveggen, og hvor rørdiameteren kan holdes så liten som noen få millimeter.

Separatoren ifølge oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at den omfatter minst ett agglomeringskammer som er utført uten endevegger eller skillevegger og fylt med i strømningsretningen for-løpende, tett på og inntil hverandre liggende, tynnveggede rør med tverrmål under 10 mm. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av underkravene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor: Fig. lå og lb illustrerer noe skjematisk prinsippet for proses-sen i et tynnvegget rør som benyttes i agglomeringskammeret i en separator ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et noe skjematisk sideriss med én del av maskinen fjernet av en utførelse av separatoren ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser en annen utførelse ifølge oppfinnelsen, fig. 4 viser i oppriss og tildels i snitt en tredje utførelse ifølge oppfinnelsen, og fig. 5 viser et snitt langs linjen V-V på fig. 1. På fig. 6 er i perspektiv og tildels i snitt vist mer detaljert den nedre enhet av en separator utført som vist på fig. 4 og 5, mens fig. 7 som svarer til fig. 6, viser en øvre enhet av separatoren ifølge fig. 1 og 5.

Først skal prinsippet for oppfinnelsen forklares, idet det hen-vises til fig. la og lb.

Agglomeringskammeret i separatoren er fylt med tynnveggede rør la, lb som er anordnet i strømningsretningen. Fig. la viser et eksempel på et slikt rør med forholdsvis liten diameter og sirkelformet tverrsnitt. Det er alminnelig kjent at utseparering av dispergerte stoffer frå dispergeringsmediet i en dispersjon skjer meget lettere når det er anordnet flater som bryter strømmen av de dispergerte stoffer.

Ved å bruke rør med meget liten diameter i oppsamiingskammeret er det mulig å oppnå separering over en meget kort strekning, som antydet med de oppadrettede piler på fig. la. Ved utførelsen ifølge oppfinnelsen utnyttes både rørenes indre og ytre flater, idet tilstø-tende rør. begrenser mellom seg ytterligere strømningspassasjer. Da væsketrykket er like stort innenfor og utenfor rørene, behøver ikke rørene være utført med stor styrke slik at ytterst tynnveggede rør

kan benyttes.

I de tilfelle hvor de diapergerte substanser har mindre vekt

enn dispergeringsmediet, ledes separeringen slik som vist på fig. la og som skal forklares nedenfor. Partikkelen A eller A' flyter i den retning og med den hastighet som er vist med pilene eller med vekto-rene c, c', hvilke vektorer representerer resultanter av differansen mellom flytehastigheten a, a' basert på partikkelens diameter og den lineære strømningshastighet b, b' på det bestemte sted. Partiklene

A, A' utsepareres derfor som vist på fig. la. De flytende partikler avsettes tildels på rørenes overflater og danner oljefilm på disse. Denne oljefilm oppfanger ytterligere oljepartikler som flyter og fremmer den separeringsprosess som er igang.

Partikler som flyter oppover, kolliderer med andre partikler og forenes med disse for å danne større partikler, hvis hastighet tiltar slik at de vil berøre rørveggene med en forholdsvis større hastighet. Således vil partikkelen S som har en mindre diameter avleires på rørveggen på stedet s, mens partikkelen L som har en større diameter, vil avleires på rørveggen på stedet 1. Når partiklene kolliderer som i punktet C og forenes til en større partikkel, vil denne partikkel separeres ut med en økt hastighet og vil avleires ved punktet m.

Jo mindre diameteren av de enkelte rør er i en rørgruppe og jo større rørenes lengde er og jo mindre strømningshastigheten, desto mer effektiv vil agglomerings- og separeringsvirkningen bli. Som et resultat av forsøk som er blitt utført, har man funnet at væskekonsentrasjonen C i den flytende dispersjons nedre parti, hvor sammenlignet med komponentvæskene som har mindre spesifikk vekt, kan ut-trykkes ved følgende ligning:

C = C 10~axb

o

I denne ligning representerer x lengden-som er målt langs strømningsretningen gjennom strømningspassasjen eller kanalen, a summen av lengdene av rørsegmentene pr. areal enhet langs et tverrsnitt perpendikulært på strømningskanalens retning og som berøres ved dispersjonen, Cc er væskekonsentrasjonen sammenlignet med kompo-nentvæskens med liten spesifikk vekt ved det angjeldende punkt i strømningskanalen, og b er en konstant som er bestemt ved slike fak-torer som dispersjonens komponenter, rørets kvalitet osv.

Av ovennevnte empiriske ligning eller formel vil fremgå at jo større strømningskanalens lengde er, desto mindre er konsentrasjonen C i det nedre parti av strømningsbanen, sammenlignet med komponent- væsken som har liten spesifikk vekt, hvilket gjør separeringen lettere. Videre fréragår av ovennevnte at jo tettere rørene anordnes over strømningskanalens tverrsnitt, desto større blir konsentrasjonen C. Følgen er at man ved å anordne lange, tynnveggede rør er istand til

å fremstille et apparat med meget høy agglomerings- og separerings-virkning og meget liten og kompakt størrelse.

Hvis substanser som heftes til rørveggen er væsker, vil væske-partiklene heftes til hverandre og bevege seg i strømningsretningen for å danne en tynn filmaktig strøm langs rørets vegg. Til slutt vil de danne et "legeme" som skiller seg fra veggen i form av en partikkel med meget stor diameter, hvilket skjer ved strømningskana-lens utløpsende. Dette fenomen finner også sted når de dispergerte stoffer består av faste substanser eller stoffer som enten under flytning eller nedfelling skilles fra strømningskanalens ende.

Videre har man funnet at sett i et tverrsnitt perpendikulært på strømningsretningen vil de flytende dispergerte substanser eller stoffer oppsamles i overveiende grad i det Øvre parti av rørets omkrets, mens utfellbare dispergerte stoffer vil oppsamles mer i den nedre del av røret langs rørets omkrets.

Som nevnt viser fig. lb et tverrsnitt av et rør med liten diameter og tynn vegg. Med a og a' er vist bevegelsene av dispergerte substanser som hhv. oppsamles ved at de flyter opp eller avsettes på bunnen. Bevegelsen av små partikler av dispergerte stoffer som er separert fra dispergeringsmediet er vist ved D og F. Ettersom det er en differanse i den spesifikke vekt av de små partikler i det dispergerte stoff, som antydet ved D eller F, og dispergeringsmediet E eller G over eller under stoffet D eller F, vil partiklene D bevege seg oppover som vist med pilen b og partiklene F bevege seg nedover som vist med pilen b'. På denne måte økes separeringen av de dispergerte stoffer fra dispergeringsmediet.

Rørflatenes kontinuitet fremmer utsepareringen av de dispergerte stoffer samt deres agglomering.

Separatoren ifølge oppfinnelsen tillater utseparering fra ytterst fine dispersjoner, såsom emulgerte dispersjoner hvis man velger rørenes diameter og lengde hensiktsmessig.

Forskjellige utførelser av separatoren ifølge oppfinnelsen skal nå forklares nærmere:

Eksempel I

På fig. 2 er vist en separator som ble brukt til separering av oljeholdig vann slik det tømmes overbord fra et skip.. Det forurensede vann ble ført i apparatet gjennom et innløp 1 og ført i en før-ste separeringstank eller innløpstank hvor oljepartikl.er med forholdsvis stor diameter ble utseparert ved tyngdekraften. De utseparerte forholdsvis store oljepartikler beveget seg oppover og ble opp-samlet i et samlekammer 3. Stoffer med forholdsvis større spesifikk vekt, såsom slam, sand, metallpulver o.l., avsatte seg på tankens bunn. Dispersjonen eller det forurensede vann ble deretter ført til et agglomeringskammer 4 med et sirkelformet tverrsnitt som var tett pakket med parallelle rør med liten diameter og tynne vegger av poly-vinylklorid. Hvert rør hadde en diameter på 5 mm<p>g en lengde på

3 m. Rørene kan fremstilles av forskjellige materialer avhengig av hva separatoren skal brukes til. Rørenes diameter kan være opp til 10 mm. I noen tilfelle, f.eks. som beskrevet i eksempel II nedenfor,

kunne rørenes diameter være mindre enn 2 mm. Veggtykkelsen må bare være så stor at den er tilstrekkelig til at røret kan bære seg selv. Rørlengden bestemmes i overensstemmelse med konsentrasjonen av den dispergerte substans i dispersjonen og i samsvar med den sterkt re-duserte konsentrasjon som ønskes oppnådd etter agglomering. I noen tilfelle er det nødvendig å kombinere to eller flere samlekammere og anordne et lagringsrom eller lagringsområde mellom dem for å lette tømningen av de fraseparerte substanser.

Fra agglomeringskammeret 4 strømmer dispersjonen til et separeringskammer 5, hvor den i kammeret 4 agglomerte substans i form av store partikler utsepareres fra vannet på grunn av tyngdekraften. Den utseparérte olje oppsamles i et annet samlerom 3', mens vannet strømmer over til et kammer 6, hvorfra det kan tømmes gjennom et ut-løp 7. Den utseparérte olje fjernes gjennom en tømningsledning 8. Mindre mengder slam, sand, metallpulver og andre faste substanser som samler seg på bunnen av separeringskamrene, kan fjernes gjennom hull 9 som er utformet i bunnen av hvert av kamrene. Om nødvendig kan slammet omdannes til grøt som fjernes automatisk.

Ombord i skip er det vanlig praksis å føre oljeholdig vann som skal separéres til separatorer ved hjelp av pumper. Dette har til følge at det oljeholdige vann er i en tilstand i hvilken separeringen er ytterst vanskelig å utføre, hvilket er omtalt ovenfor. I et slikt tilfelle er separatoren ifølge oppfinnelsen særlig fordelaktig, hvilket fremgår av den nedenstående tabell I.

(Dette apparat er konstruert for en kapasitet på 25 tonn/time).

Av tabellen fremgår at separatoren ifølge oppfinnelsen ikke ba-re er istand til å opprettholde konsentrasjonen ved utløpet på mindre enn 100 ppm som vanligvis oppnås når oljeholdig vann tømmes fra skip, men som også er meget effektivt med hensyn til separering når separatoren arbeider med den dobbelte kapasitet av den den er bereg-net for for vedkommende oljetype og blandingskonsentrasjon. Dette er en meget merkbar økning i effektiviteten sammenlignet med tidligere kjente oljeseparatorer. De kjente separatorer har en virknings-grad som bare er en brøkdel av virkningsgraden for apparatet ifølge oppfinnelsen og oljekonsentrasjonen etter separering er i de kjente separatorer fremdeles over 100 ppm.

Eksempel II

På fig. 3 er vist en utførelse av oppfinnelsen til bruk ved behandling av avløpsvann fra anlegg på land. Avløpsvannet leveres til apparatet gjennom et innløp 10 som tilhører en klaringstank 12 som også har et annet innløp 11, gjennom hvilket koaguleringsmidler kan føres inn om nødvendig. Det som strømmer ut av tanken 12 leveres til en første separeringstank 13 med et utløp 14 i bunnen for uttag-ning av de tunge fraseparerte substanser. Tankens 13 øvre endeparti er utformet med et kammer 15, hvor de fraseparerte substanser med mindre vekt, f.eks. olje,oppsamles.

Fra tanken 13 strømmer dispersjonen til et agglomeringskammer 16 som er pakket med rør av vinylklorid med 2 mm diameter. Etter at dispersjonsmediet og de utseparérte dispergerte substanser har pas-sert kammeret 16, tømmes de i en annen separeringstank 17, hvor separeringen skjer på grunn av tyngdekraften. Tanken 17 har et bunn-utløp 14 for de tyngre utseparérte substanser og et kammer 15' for oppsamling av lettere substanser. Det rensede vann leveres til et kammer 18, hvorfra det fjernes gjennom et utløp 19.

Under et forsøk ble det benyttet en separator som vist på fig.

3 for behandling av industrielt avløpsvann som inneholdt omtrent 300 ppm olje og utfellingssubstanser som ble fjernet fra et anlegg for deklorering av råolje i et petroleumsraffineri. 01jekonsentra-sjonen i det behandlede vann ved utløpet 19 ble målt til 1,5-2 ppm. Dette spesielle industrielle avløpsvann var av den type som dannet en emulsjon med så ualminnelige egenskaper at de dispergerte substanser overhodet ikke lot seg fraskille ved hjelp av konvensjonelle separatorer.

I et annet forsøk ble separatoren ifølge fig. 3 brukt til behandling av ytterst skittent og råttent vann med den følge at etter en oppholdstid på 5 minutter i apparatet var vannet rent og meget gjennomsiktig.

I et sammenligningsforsøk ble det samme vann uten å bli behand-let i apparatet overlatt til seg selv i stasjonær tilstand for bunn-felling, men etter 5 minutter var vannetlike uklart som før og uten antydning til utfelling.

På fig. 4, 5, 6 og 7 er vist en utførelse av oppfinnelsen hvor apparatet omfatter en enhet A som utgjør et agglomeringskammer b, og på hvilken enhet det er anbragt to enheter A' som danner separerings-kamre b'. Enhetene A og A' er utført med en høyde som passer til den kapasitet som apparatet skal ha. Enhetene er skilt fra hverandre ved ringformede skillevegger 2 3 som strekker seg mellom en ytre sylindrisk vegg 21 og en indre sylindrisk vegg 22, hvilke vegger er anordnet koaksialt i hverandre. Den nedre skillevegg eller bunn 2 3 er i det vesentlige plan, mens de tre øvre -skillevegger 2 3 er utført som stumpkjegler, idet de heller oppover og innover ut fra separato-rens sylindriske ytre vegg 21 mot den indre sylindriske vegg 22. Hver av enhetene A' er utstyrt med vertikale i radial avstand fra hverandre forløpende sirkelformede skillevegger 24b som er koaksiale med de sylindriske vegger 21 og 22.

Enhetene A' utgjør de øverste trinn. Ytterveggene 21 er ved sine øvre og nedre ender forsynt med radiale flenser 21a som forlø-per utover slik at flere enheter kan forbindes med hverandre ved bolting gjennom flensene 21a. Den nedre skillevegg 2 3 i hver av enhetene A<1>er utformet med en innløpsåpning 2 3a som ligger innved en side av en skillevegg 23b som strekker seg radialt mellom innerveg-gen 2 2 og ytterveggen 21. På lignende måte er den øvre skillevegg 23 i hver enhet A og A' utformet med en åpning 23a som ligger ved den motsatte sideflate av den radiale skillevegg 23b. Åpningene 23a danner strømningspassasjer som forbinder cellene eller enhetene A og A' suksessivt med hverandre.

Den nederste enhet A, som er vist på fig. 4, 5 og 6, er fylt med tett pakkede tynnveggede rør 24a av vinylklorid med liten diameter som er anordnet i rekker mellom den indre og den ytre vegg 22 og 21 (se fig. 6). Rørene 24a forløper i agglomeringskammerets b om-kretsretning. Et innløp 25 for dispersjon eller væskeblanding er forbundet med agglomeringskammeret b på den side av skilleveggen 23b som ligger motsatt åpningen 2 3a.

Som det best kan sees på fig. 7, er de øvre celler eller enheter A' forsynt med sylindriske plater eller skillevegger 24b som kan være av metall, syntetisk harpiks eller annet passende materiale og som tjener som innretninger til regulering av væskestrømmen gjennom enhetene A' og danner således separeringskammere b'. En utløpsled-ning 2 6 går ut fra en i det vesentlige aksial åpning i den nederste skillevegg 23.

Dispersjonen som skal separeres, pumpes inn i innløpet 25, hvorfra den strømmer gjennom agglomeringsrørene 24a og går ut gjennom åpningen 23a i skilleveggen 23 ved det øvre endeparti av enheten A og inn i kammeret eller enheten A'. Deretter strømmer væsken i omkretsretningen mellom separeringsplatene 24b i kammeret b' og kommer ut gjennom åpningen 23a i den nedre enhets A' øvre skillevegg 2 3 som er den laveste skillevegg i den øverste enhet A<1>. Det skal merkes at i forhold til hver enhet A' ligger åpningen 23a i den nedre skillevegg 23 på den motsatte side av eller til høyre for den radiale skillevegg 23b som går fra åpningen 23a i den øvre skillevegg 23.

Den væske som blir igjen etter separering av de dispergerte substanser med forholdsvis liten spesifikk vekt strømmer over den øvre kant av den øverste enhets A' innervegg 22 fra kammeret b' og deretter nedover gjennom den indre sylindriske vegg 22 for å komme ut gjennom utløpsledningen 26.

Oljen og andre forurensninger med liten spesifikk vekt som er separert fra dispersjonen i hvert av kamrene eller enhetene A og A' strømmer radialt innover gjennom porter 27 ved den indre sylindriske veggs 22 øvre kanter i hver av enhetene og gjennom rør 22' som forlø-per oppover gjennom de indre sylindriske vegger 22 og som er forbundet med et utløpsrør 28 for olje eller forurensninger.

Agglomering skjer i rørene 24a i kammeret b og i mellomrommene mellom disse rør, som tidligere forklart. De apglomerte partikler

separeres ut som følge av forskjellen i spesifikk vekt og flyter opp fra utløpsporten 27 ved den øvre ende av agglomeringskammeret b i enheten A. Forurensningene fjernes gjennom utløpsrøret 28, mens væsken

•med større spesifikk vekt strømmer gjennom åpningen 23a inn i kamme-

ret b' i den neste, øvre enhet A' og separeres i kamrene b<1>. På

samme måte som allerede forklart tømmes væsken med minste spesifikke vekt gjennom tømningsporten 27 i kammeret A<1>, mens væsken med største spesifikke vekt strømmer over den øvre kant av den indre sylinder 22' i den øverste enhet A' og deretter nedover gjennom den indre sy-

linder 22,for å løpe ut gjennom utløpsrøret 26. Faste stoffer med stor spesifikk vekt, såsom sand o.l. som finnes i dispersjonen, av-

settes på bunnen av den øverste enhet A'.

Med den ovenfor forklarte separator er det mulig å levere dis-

persjoner kontinuerlig til separatoren for agglomering av de lettere dispergerte substanser i enheten A med ytterligere separering i enhe-

tene A'. Separeringen skjer som følge av forskjellen i fraksjonenes spesifikke vekter, idet den ene fraseparerte komponentvæské strømmer inn i passasjen for ren væske i den indre sylinder 22.

Ved hjelp av separatoren ifølge oppfinnelsen er det også mulig

å utføre kontinuerlig separering av dispergerte eller emulgerte,ens-

artet sammenblandede væsker og separeringen skjer økonomisk, lett-

vint og effektivt. Selv om separatoren ifølge oppfinnelsen er utført meget kompakt, kan den separere væsker med meget stor separeringshas-

tighet.

I eksemplene er bare rør med sirkelformet tverrsnitt omtalt,

men det er klart at rørene i samlekamrene også kan ha andre tverr-

snitt. Separatoren kan brukes til operasjoner som skjer i kontinu-

erlig rekkefølge og tillater at utstyret, såsom utfellingstanker,

rensetanker osv, kan gis meget mindre dimensjoner enn det hittil har vært mulig.

Claims (6)

1. Væskeseparator for separering av dispersjoner, suspensjoner, emulsjoner e.1., omfattende et innløpskammer, minst ett separeringskammer, minst ett separerings- eller agglomeringskammer omfattende et flertall rør med liten diameter, og et avløpskammer, og med hovedsakelig horisontal strømning i separatoren, karakterisert ved at den omfatter minst ett agglomeringskammer (4; 16; A; b') som er utført uten endevegger eller skillevegger og fylt med i strøm-ningsretningen forløpende, tett på og inntil hverandre liggende, tynnveggede rør med tverrmål under 10 mm.

2. Separator ifølge krav 1, karakterisert ved at to agglomeringskamre er anordnet etter hverandre med et separerings- og oppsamlingskammer mellom seg.

3. Separator ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at agglomeringskammeret (24a) er ringformet og begrenset radialt av en indre og en ytre ring (22 hhv. 21) og aksialt av stort sett horisontale endevegger (23), og med et ringsektorformet parti fritt for rør og forsynt med skrå, radial skillevegg (23b), med innløp (23a) fer blandingsvæsken på den ene side og avløp for de fraseparerte væsker på den annen side av skilleveggen.

4. Separator ifølge krav 3, karakterisert ved at flere agglomeringskammere hhv. separeringskammere (A, A <1> ) er i serie anordnet vertikalt på hverandre og forbundet med hverandre gjennom åpninger i de horisontale skillevegger (23).

5. Separator ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at agglomeringskammeret er forsynt med i omkretsretningen forløpende skillevegger beliggende i samme parti av kammeret som rørene.

6. Separator ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at de horisontale skillevegger (23) er utført med stigning innover mot den indre sylindriske vegg (22), og at veggen oventil er forsynt med utløp (27) for den letteste fraseparerte substans, og hvor utlø-pene fra flere kammere munner ut i et samlerom (til 28) ever det øverste kammer (fig. 4).