NO120526B - - Google Patents

Description

Beisemidler omfattende vannfrastøtende alkylerte azo-farvestoff er.

Oppfinnelsen angår beisende og vann-frastøtende blandinger, særlig til bruk for beising av tre og for å gjøre dette vannfra-støtende.

Såkalte vannbeiser som består av van-dige oppløsninger av vannoppløselige ani-linfarvestoffer, har visse fordeler fremfor olje- og mineral-beiser og har utbredt anvendelse. Imidlertid har vannbeiser den uheldige virkning å opphøye årringsteg-ningene i tre, og da anilinfarvestoffene som de inneholder, er vannoppløselige, er disse farvestoffer i og for seg ikke istand til å gjøre treet motstandsdyktig overfor fuktighet, så der til dette formål eventuelt må anvendes forskjellige topp-belegg på det beisede tre.

En hensikt med oppfinnelsen er å

skaffe en helt ny type av beisemiddel som

ikke bare tjener til beising av treet, men samtidig gjør det vannfrastøtende, og som uten videre trenger inn i treet og ikke er

tilbøyelig til å «svette», svinne og bevirke opphøyning av årringer.

Andre hensikter og fordeler vil frem-gå senere.

Ved utførelsen av oppfinnelsen benyttes som beisende og primært vannfrastøt-ende middel et azo-farvestoff som er substituert med ett eller to lang-kjedede alkylradikaler, inneholdende fra 8—12 kull-stoff-atomer, i oppløsning eller dispersjon i et organisk oppløsningsmiddel og' fortrinsvis i en eter-alkohol, spesielt av glykoleter-typen.

De alkyl-substituerte azo-farvestoffer som kan benyttes, innbefatter da følgende:

Farvestoffer av formlene I og II kan fås ved at man fremstiller den lang-kjedede substituerte floroglusinol og sammenkobler den med diazotisert-2-naftyl-amin. De ifølge formlene III og IV kan fås ved at oktylbenzen omdannes til p-oktyl-azobenzen og denne sammenkobles med 2,4,6-trihydroksyfenyl-alkyl-keton.

De vannfrastøtende farvestoffer ifølge formlene V og VI kan fremstilles ved at henholdsvis 2,4,6-trihydroksyfenyl-nonyl og 2,4,6-trihydroksyfenyl-undecyl-ketoner sammenkobles med diazotisert-p-dodecyl-anilin. Oktyl- og dodecyl-azo-farvestoffene ifølge formlene VII og VIII fås eller kan fås ved at man diazotiserer p-oktyl- og p-dodecyl-anilin og sammenkobler de respek-tive diazotiserte derivater med 2-naftol. Mellomproduktene for disse farvestoffer kan, som det vil forstås, lages ved vanlige metoder.

. Blant de organiske eter-alkoholer som

kan benyttes som bærermedium for disse vannfrastøtende farvestoffer, kan nevnes dietylenglykol-monoetyleter, butyl-karbitol (monobutyleter av dietylenglykol), monoetyleter av etylenglykol. Skjønt eteralko-holene som f. eks. dietylen-glykol-monoetyleter har spesiell interesse som bærere for de vannfrastøtende azo-farvestoffer, kan der også brukes andre organiske opp-løsningsmidler, hvoriblant trietanolamin, glyserin, glyseroletere, butyl-laktat, trietyl-amin, de flytende klorerte derivater av difenyl, etylenglykol og lignende alkylen-glykoler, svovelbehandlede oljer og sulfo-nerte oljer som iktyol.

Oppløseligheten eller dispergerbarheten av de vannfrastøtende alkyl-substituerte azofargestoffer av den type oppfinnelsen befatter seg med, i de ovennevnte organiske væsker eller opløsningsmidler er varierende, og bærermediet som skal brukes, blir der-for å velge for det spesielle farvestoff man har å gjøre med. Man kan anvende et hvil-ket som helst opløsningsmiddel for farvestoffene, forutsatt at det kan tillates brukt i en trebeis og ikke har skadelig virkning på treet. Imidlertid betegner glykoleterne for nærværende en foretrukken klasse av bærermedier. Oppløsningene eller dispersj onene kan, hvis det ønskes, modifiseres ved tilsetning av hurtigere fordunstende ingredienser og andre oppspedende bestanddeler, som det vil bli forklart mer detaljert senere. I mange tilfeller kan lavere alifatiske alkoholer eller ketoner brukes alene, eller innbyrdes blandet, som bærer-medium.

De omtalte organiske opløsningsmidler eller flytende bærere eller andre lignende

eler likeverdige stoffer kan brukes i forskjellige kombinasjoner. F. eks. kan man bruke blandinger av glykoletere for gjen-sidig å styrke opløsningsvirkningen. Hvis man således benytter monoetyleter av etylenglykol eller 2-metoksy-etanol og ønsker å styrke dens evne til å opløse eller dis-pergere et spesielt utvalgt vannfrastøtende azo-farvestoff, kan den kombineres med en vilkårlig passende mengde av f. eks. dietylenglykol-monoetyleter. På lignende måte kan eter-alkoholene benyttes i kombinasjon med andre opløsningsmidler som er forskjellige fra eter-alkoholene. Det er således mulig å velge blandinger av bærere for et spesielt stoff innenfor den nevnte klasse av farvestoffer for å opnå en hurtig - tørkende blanding som lett trenger inn i tre, eller for å minske de samlede omkost-ninger til vedkommende beisende og vann-frastøtende blanding.

Blandinger som inneholder det vann-frastøtende azo-farvestoff og de høytkok-ende bærere ■ som er omtalt ovenfor, kan benyttes som sådanne, med eller uten andre virknihgsfremmende tilsetninger. F.eks. kan dispersj onene (som kan innbefatte opløsninger) av de vannfrastøtende farvestoffer i vilkårlig ønsket konsentrasjon, f. eks. blandinger omfattende farvestoffet og en glykoleter, spesielt dietylenglykol-monoetyleter eller en av de øvrige nevnte bærere som trietanolamin, benyttes som en grunn-beiseblanding som trenger inn i tre for å forsyne dette med en holdbar beis som ikke opphøyer årringene, og som gjør det vannfrastøtende, slik at hverken treet eller farvestoffet hvormed det impregneres, blir influert av fuktighet selv i fravær av spesielle vannfaste sluttbelegg. Tørkning av beisene kan påskyndes ved tilsetning av hurtig fordunstende ingredienser. Disse fordunstende tilsetninger kan tilsettes ved anvendelsen, idet blandingene, ve-sentlig bestående av det vannfrastø-tende azo-farvestoff og en høytkoken-de bærer, i så fall forsendes som sådanne, og de flyktige ingredienser til å påskynde tørken, som metanol eller toluol, eller mid-ler med tilsvarende egenskaper, innblandes før blandingene påføres treet. I noen tilfeller kan opløsninger eller dispersj oner av farvestoffene i de lavtkokende opspedningsmidler som metanol eller toluol benyttes som sådanne.

Det vannfrastøtende azo-farvestoffs konsentrasjon i bæreren kan varieres etter behov. Skal blandingen tynnes eller modifiseres før anvendelsen, kan farvestoffets konsentrasjon være betydelig høyere enn hvad som ønskes eller kreves i den endelige fuktighetsfaste beiseblanding.

De blandinger som markedsføres, kan ha form av høykonsentrerte dispersjoner, emulsjoner eller pastaer av det vannfra-støtende azofarvestoff med andre bestanddeler som forholdene måtte tilsi, uansett om disse ytterligere komponenter eller tilsetninger er høytkokende opløsningsmidler, lavtkokende opløsningsmidler eller andre opløsningsmidler, opspedningsmidler eller bærermedier. På denne måte kan farvestoffets konsentrasjon i bæreren for for-selgnings- og forsendelses-formål velges etter ønske, og meget konsentrerte blandinger, kan fremstilles enten i form av en dispersj on, emulsjon eller pasta og så spes opp med andre ingredienser eller modifiserende komponenter før de anvendes som tre-beis. Således kan hvilke som helst av de her nevnte vannfrastøtende azo-farvestoffer eller farvestoffer av denne generelle type blandes med f. eks. karbitol (dietylen-glykol-monoetyleter), idet ingrediensenes mengdeforhold velges slik at produktet blir en pasta som etter fortynning med andre ingredienser omdannes til en flytende dispersj on eller opløsning som egner seg til å påføres tre.

Som illustrerende eksempler på andre typer av nyttige blandinger som omfatter det vanfrastøtende azo-farvestoff i en usammensatt bærer, kan nevnes blandinger som inneholder farvestoffene blandet med meget flyktige ingredienser, idet slike blandinger kan egne seg for spesielle anven-delser. Innen denne klasse av blandinger kan nevnes de såkalte sjatterings-beiser (shading stains). Som bekjent blir sjatterings-beiser i alminnelighet anvendt på bestemte steder hvor farven er mangel-full, og blir ofte påsprøytet punktvis. De kan påføres — og blir ofte påført — over grunninger eller over tetnings- (sealer) og lakkovertrekk eller mellom tetnings- og lakk-overtrekkene. Har man f. eks. påført et første lakkbelegg, vil dette glans selvsagt røbe eventuelle små ufullkommenheter i farve som man kan ha bommet på under beise- og grunnings-operasjonene. Man kan da påføre en sjatterings-beis ved punktvis påsprøytning for å korrigere slike små ufullkommenheter. Sjåtterings-beisen kan omfatte hvilke som helst av de ovennevnte vannfastøtende azo-farvestoffer i en meget flyktig bærer, spesielt av alkohol-typen, og særlig er syntetisk metanol egnet til å brukes som bærer for mange av de angitte farvestoffer i dette øyemed.

Beisene som inneholder de vannfra-støtende azo-farvestoffer, og som også kan

benyttes som blandingsbeiser (blending stains), er spesielt effektive for sjatterings-og likeledes for innblandingsformål på grunn av sin korte tørketid og den letthet hvormed de kan påføres over grunnings-, tetnings- og lakkbelegg.

Skjønt de forskjellige typer av konsentrerte dispersjoner, emulsjoner og pastaer som er beskrevet, kan benyttes for spesielle formål, er de viktigste blandinger de opløsninger eller væskeformede dispersjoner av farvestoffene som kan anvendes som trebeiser, og som samtidig også gjør treet motstandsdyktig mot fuktighet. Det an-vendte bærermedium bør være ett som

trenger inn i treet for å føre farvestoffet

inn i dettes porer og derpå fordunster raskt og levner farvestoffet avsatt i porene. Blandinger eller sammensatte opløsende

bærere kan være å foretrekke, og kan bestå av en kombinasjon av lavtkokende og

høytkokende væsker med slik fordamp-ningskurve at alt bærermedium og all fuktighet som forekommer i treet, blir drev-et ut.

Som tidligere nevnt er en av de mest viktigste bestanddeler av den opløsende

bærer for fremstilling av trebeisene de høytkokende væsker av eter-alkohol-grup-pen, spesielt glykoleterne av typen dietylenglykol-monoetyleter, butyl-karbitol (dietylenglykol-monobutyleter), monoetyleter av etylenglykol og 2-metoksyetanol. Som

eksempel på fremstilling av de trebeiser som også gjør treet vannfrastøtende tak-ket være arten av det inneholdte alkyl-substituerte azo-farvestoff, kan nevnes glykoleter-oppløsningene eller -dispersjon-ene av disse farvestoffer. Som det vil sees, kan disse blandinger gi et ypperlig beise-grunnlag, men for å benyttes som trebeiser generelt blir de fortrinsvis modifisert med

ytterligere opløsningsmiddel- og bærer-ingredienser som øker tørkehastigheten og modifiserer de hygroskopiske egenskaper

ved slike høytkokende opløsningsmidler som dietylenglykol-monoetyleter og andre

av de omtalte høytkokende væsker. Valget

av slike ytterligere modifiserende oppløs-ningsmidler, fortynningsmidler og bærermedier beror på en overveielse av de forskjellige faktorer som allerede er diskutert, som å oppnå jevne fordampningskurver, sikre inntrengen av farvestoffene i ønsket grad, jevn innfarvning eller beising av treet og at beisen skal være lysfast, ikke svet-tende og ikke årringsopphøyende. Videre bør hvilke som helst tilsatte oppløsnings-midler, fortynningsmidler eller bærere som benyttes, fortrinsvis være relativt billige og

være blandbare med den primære høyt-kokende bærer.

Blant de modifiserende bestanddeler eller virkningsfremmende tilsetninger som kan velges for å øke tørke- og stivnings-hastigheten av blandingene, kan nevnes de alifatiske alkoholer som metyl- og etyl-alkoholer, ketoner som aceton, og esterne av de alifatiske alkoholer, spesielt fettsyre-esterne som etylactat o. s. v. Andre tilsatte ingredienser som kan benyttes i blandingene, innbefatter kullvannstoff-destillater, petroleum-destillater, bensol, toluol, «sol-vent naphta», xyloler, etylbenzener o. s. v. Disse materialer, og spesielt de alifatiske alkoholer og kullvannstoff-destillatene samt deres ekvivalenter, bidrar til inntrengen, fordunstning og andre virkninger som er ønskelige i trebeis-blandinger.

Et bæremedium som er tilfredsstillende

for anvendelse med de vannfrastøtende alkyl-substituerte azo-fargestoffer, består av én del dietylen-glykol-monoetyleter, ni deler metyl-alkohol og seks deler toluol, og seks deler toluol, regnet i volum.

Et opløsende bærermedium av den omtalte art kan benyttes med fra 7,5 g av det vannfrastøtende farvestoff pr. liter bærer til høyere konsentrasjoner. Mengden av farvestoff oppløst eller dispergert i bæreren avhenger av selve det spesielle farvestoff og dets konsentrasjonsgrad såvel som den farvedybde som ønskes for beisen.

Ved fremstilling av blandingene kan man blande det spesielle valgte vannfra-støtende farvestoff med det opløsende bærermedium, og etterat der er oppnådd en homogen oppløsning eller dispersjon, kan man så tilsette andre ingredienser som skal benyttes.

For å øke farvestyrken av den angitte

blanding når dette ønskes, kan der anvendes en blanding av tre deler dietylenglykol-monoetyleter, ni deler metanol og fire deler toluol, regnet i volum. Denne sammensatte opløsningsmiddel-blanding kan benyttes som bærer for 20 og undertiden for 30 eller til og med 40 g av det alkyl-substituerte azo-farvestoff pr. liter av det sammensatte opløsningsmiddel. Andre egnede bærermedier innbefatter blandinger av én eller to volumdeler dietylenglykol-monoetyleter til ni deler metanol og fem deler toluol. Disse bærermedier betegner selvsagt bare eksempler.

Ved påføring av beiseblandingene på

tre kan man gå frem på forskjellig måte. Når man behandler en tresort med åpne årringer som ek, kan man først beise treet og la beisen tørke. Derpå gnir man inn en, grunning (filler) som kiselsyre-grunning

(silex filler), og etter grunningsbehandlin-gen påfører man en lakk eller ferniss. Ved behandling av tre med tette årringer som bjerk, kan man påføre treet beisen og la den tørke, hvoretter lakk, ferniss eller annen sluttbehandlings-blanding påføres.

Det spesielle eksempel som er angitt ovenfor, og hvor der anvendes metanol, toluol og dietylenglykol-monoetyleter i for-holdet 9:6:1 volumdeler for anvendelse med en vektmengde av azofarvestoffet, kan betraktes som en typisk formel for hvad som kan gjelde som en opløsning av «en-kelt styrke». Mer konsentrerte opløsninger kan fremstilles og lagres som forråds-oppløsninger, som siden spes opp etter behov for å gi blandinger av ønsket konsentrasjon, viskositet m. v. F. eks. kan en op-løsning av «tredobbelt styrke» fremstilles av 540 g metanol, 240 g toluol, 180 g dietylen-glykol-monoetyleter og 22 g farvestoff pr. liter av det sammensatte opløsningsmiddel. Denne forrådsblanding kan spes op for bruk med egnede fortynningsmidler, f. eks. to deler metanol og én del toluol.

Trebeis-blandingene ifølge opfinnelsen opviser ikke årringsophøyende egenskaper, og de har spesiell affinitet til cellulose.

Hvis det ønskes, kan små mengder vann blandes med de øvrige opløsningsmidler resp. sammensatte opløsningsmidler som benyttes som bærere for farvestoffene, men i praksis foretrekkes det ikke å bruke'.vann.

Til noen formål kan det være ønskelig å kontrollere og begrense graden av beisens inntrengen i treet. Dette kan man opnå ved å innføre hinnedannende (film-form-ing) komponenter som naturlige eller syntetiske harpikser, nitrocellulose, nitrodekstran o. s. v. Nitrocellulose, eller enda bedre nitrodekstranlakk-komposisjoner egner seg godt. Ønsker man f. eks. å stenge for beisens inntrengen i endeved og utskårne par-tier, kan der til beiseblandingen settes en passende mengde lakk, f. eks. 20 vektpro-sent. Eller man kan blande nitrocellulose eller nitrodekstran direkte med beisen i ønsket mengde og i samme øyemed, enten med eller uten ytterligere opløsnings-, for-tynnings- og bærermedier.

De her angitte vannfrastøtende alkyl-substituerte azo-fargestoffer enten som sådanne eller i trebeis-grunn-blandinger eller -bruksblandinger kan bringes sammen med cellulose-ester eller -eter-opløsninger eller -lakker såvel som andre lakktyper, særlig slike som inneholder opløsningsmid-ler som har karakteren av alkoholer og kullvannstoffer, for å danne lakker med lysfaste farver. På denne måte kan der fås farvede dyppelakker. Lakkblandingene som inneholder de vannfrastøtende farvestoffer, kan anvendes som toppbelegg på tre som har vært beiset med de her angitte blandinger som omfatter vannfrastøtende farvestoffer. Isåfall kan der i lakkbelegget benyttes farvestoffer som er komplemen-tære til dem i trebeisen, for å forsterke virkningen av farvedybde.

Beisene kan benyttes i kombinasjon med grunning (fillers) ved behandlingen av treflåtene. Egnede grunningsmaterialer innbefatter kiselsyre, maismel eller stivelsemel, pulverformet dekstran osv. Disse kan blandes med farvestoffenes for å danne kombinerte beise- og grunnings-blandinger. I disse blandinger kan man unnvære tørkende oljer, og man unngår derved den oksydasjonsvirkning som må finne sted når slike oljer er til stede. Dette er viktig og gjør det mulig å påføre andre toppbelegg over den beisede og grunnede treflate meget snart etter påføringen av grunningsbeisen, noe som ikke er mulig når det kreves oksyderende oljer, og man får bedre heftning av lakken under unn-gåelse av gråning, blæredannelse osv. som ledsager anvendelsen av de tørkende oljer. Men skjønt det er mulig å unnvære de tørkende oljer, kan man også anvende slike for spesielle øyemed som vist i det neden-stående eksempel på en blanding som inneholder dem. Når de tørkende oljer sløyfes,

blir grunningspastaene, som kan fremstilles som et første produkt og deretter spes opp for å danne de endelige flytende blandinger, hensiktsmessig tilberedt under anvendelse av naturlige eller syntetiske

harpikser som dåmar, gummiharpiks, ester-gummi, ftalin-glyserin-harpikser, særlig slike som inneholder glyserin-oljer. Ved tilberedning av en blanding av denne type kan man gå frem på følgende måte: Man fremstiller en grunnings-pasta av 370 g fin kiselsyre, 85 g maisstivelse, 14 g tremel, 255 g avvokset damaroppløsning, 28 g dietylenglykol-monoetylester og 28 g butyllaktat.

Den avvoksede damar-oppløsning kan fremstilles ved at naturlig damar-harpiks oppløses i en blanding av etyl-acetat, etyl-alkohol, metyl-alkohol og toluol og blandingen får henstå og bunnfelle seg inntil den naturlig tilstedeværende voks i dama-ren er fullstendig utfelt. Den klare damar-oppløsning kan så dekanteres eller skilles fra på annen måte.

En kombinasjon av beise-grunnings-blandinger i overensstemmelse med oppfinnelsen kan så fremstilles f. eks. ved at man bringer sammen 400 g av grunningspastaen, 28 g 2,4,6-tri-hydroksyfenyl-nonyl-keton-azo-2-naftalen, nonyl-azo-N, 71 g dietylen-glykol-monoetyl-etyleter, 7 g butyl-acetat, 57 g metanol og 28 g toluol.

Disse (eller dermed likeverdige) ingredienser kan blandes sammen på vilkårlig egnet måte. Man kan blande pastaen med butyl-acetat og andre oppløsningsmidler og så bringe den sammen med en blanding av det vannfrastøtende azo-farvestoff og høytkokende glykol eller gå frem i hvilken som helst annen rekkefølge.

Det vil forstås at det er mulig å bytte ut bestanddelene i den spesielle beskrevne beise-grunnings-blanding på forskjellig måte. Istedenfor damar-oppløsningen kan man anvende polymerisert kina-tre-olje eller en ferniss av enten naturlig harpiks, ester-gummi eller forskjellige syntetiske harpikser i kombinasjon med polymerisert kina-tre-olje ved kokeprosessen. Istedenfor butyl-laktat kan man benytte andre komponenter, spesielt kreosot-olje eller harpiksolje.

Kombinerte beise- og grunningsbland-inger som omfatter en tørkende olje, kan lages i pastaform under anvendelse av polymerisert kina-tre-olje enten med eller uten kombinasjon med harpikser, og pastaen kan tilberedes med kiselsyre og/eller maisstivelse. Der kan innblandes inerte pigmenter, hvoriblant slike som inneholder tørkende oljer som Van-Dyke-brunt, fer-ritt-gult, umbra- og sienna-farver. Skifer og kaolin kan også anvendes som pigment-bestanddeler i pastaene. Likeledes kan der benyttes mykningsmidler som trikresylfos-fat. Mykningsmidlet innblandes i den omtalte pasta, og denne blir så spedd opp med et tynningsmiddel (stain reducer) som 2 deler metanol og 1 del toluol. Til slutt tilsettes det høytkokende farvestoffbærer-medium, f. eks. dietylenglykol-monoetyleter med hvilke som helst av de ovenfor oppreg-nede alkyl-modifiserte vannfrastøtende azo-farvestoffer eller andre farvestoffer av samme klasse. Mengden av farvestoff i det høytkokende bærer-medium kan f. eks. være 120—180 g pr. liter bærer.

Grunningsmaterialer av den her nevnte art er spesielt verdifulle for anvendelse i kombinerte beise-grunnings-blandinger som ikke inneholder oksyderende oljer, da disse blandinger har kort tørketid og grunningsstoffer vil bidra til å regulere tørkingen for å muliggjøre tilfredsstillende avstrykning (wiping).

Grunninger av den angitte art, og spesielt slike som inneholder oppløsninger av gummi-typen, får, dersom gummi-oppløs-ningene erstattes med oppløsninger av avvokset skjellak, gode tetningsegenskaper som gjør dem egnet til å fastholde senere overtrekk av lakk som topp-belegg så vel som andre lignende sluttbehandlings-belegg.

De kombinerte beise-grunnings-blandinger som omfatter de vannfrastøtende alkyl-modifiserte azo-farvestoffer, herunder slike beise-grunnings-blandinger som kan benyttes som tetningsmidler (sealers), har mange fordeler. Farvestoffet som trenger inn i treets porer og blir en intergrerende del av trematerialet, gjør dettes overflate og det nærmestliggende skikt av materialet motstandsdyktig overfor fuktighet, og selve farvestoffet er selvsagt immunt overfor virkningen av vann eller høye fuktighets-grader. De beisede og grunnede og eventuelt med tetningsmiddel behandlede (stai-ned and filled, or stain-filled and sealed) overflater viser ikke opphøyede årrings-tegninger.

De beiser og beise-grunnings-blandinger som omfatter de alkylerte azo-farvestoffer, kan anvendes til påføring på treet på vilkårlig egnet måte, f. eks. ved påstryk-ning, sprøytning eller dypping, og kan, hvis det ønskes, overtrekkes med skjellak, lakk-tetningsmidler eller lakk-mellomstrøk (lacquer sealers, or body lacquers) for-holdsvis snart etter at de er påført treflaten.

Også andre beiser kan fremstilles over-ensstemmende med oppfinnelsen. F. eks. kan man få en tilfredsstillende beis ved å innblande 42,5 g av hvilke som helst av de ovennevnte modifiserte farvestoffer som f. eks. p-oktylfenyl-azo-2-naftol, oktyl-azo-B, i en blanding av 340 g trietanolamin, 455 g toluol og 1020 g metanol.

Foruten de spesielt angitte farvestoffer kan der også benyttes lang-kjedet alkyl (Cy-C 12) -substituert f loroglusinol-azo-2-naftalen, fluoroglusinol-azo-benzen og 2-naftol-azo-benzen.

Ved tilberedning av blandinger som omfatter nitro-cellulose- eller nitrodekstran-lakker under anvendelse av beiser som inneholder de vannfrastøtende farvestoffer, kan man anvende hvilke som helst av de ingredienser som normalt inneholdes i slike blandinger og er forenlige med det spesielle farvestoff. Således kan man benytte de alifatiske alkoholer som metyl-, etyl-, propyl-, butyl-, isobutyl- og amyl-alkoholer, ketoner som aceton, estere som f. eks. etyl-acetat, butyl-acetat, amyl-acetat osv., myknings- og oppbløtningsmidler som etyl-, butyl- eller dibutyl-ftalat, trife-nyl-fosfat, trikresyl-fosfat osv. I lakkene kan der også innblandes harpiksaktige bestanddeler, hvorifaiant naturlige harpikser som gummi-harpiks, dåmar, kongo- og kje-misk modifiserte naturlige harpikser, f. eks. harpiks.ester, acetylert kongo osv., eller syntetiske som harpikser av fenol-formal-dehyd-typen, kumaron-harpikser, vinyl-harpikser, harpikser av ftalin-glyserin-type osv. Benyttes harpiks, velges den slik at den er forenlig med lakkens øvrige bestanddeler.

Lakk som er innfarvet overensstem-mende med oppfinnelsen, altså lakk som inneholder de vannfrastøtende alkyl-substituerte azo-farvestoffer av den klasse som oppfinnelsen befatter seg med, kan benyttes til overtrekk for mange slags gjen-stander enten de består av tre, metall, glass, papir, tøy, lær eller annet. Den farvede lakk kan danne det ene av flere overtrekk på gjenstanden og vil i så fall vanligvis være topp-belegget.

F. eks. kan man få en meget tilfredsstillende dyppelakk ved å blande 57 g av en beiseblanding som angitt ovenfor med en blanding av 230 g dekstran-nitrat i 330 g metanol, 280 g toluol, 205 g xylol, 230 g . amyl-acetat og 230 g av en oppløsning av en glyserin-ftalat-harpiks i kulltjæreopp-løsningsmidler.

Dekstran-nitrat, som danner et nytt materiale i lakkteknikken, kan fremstilles f. eks. ved reaksjon av dekstran med et nitreringsmiddel som konsentrert salpetersyre, rykende salpetersyre eller blandinger av salpetersyre og kvelstoff-pentoksyd i kold tilstand under omrøring.

Dekstranene er som bekjent polysakka-rider med høy molekylarvekt og med over-veiende 1,6-bindinger og fås vanligvis ved biosyntese fra sukrose, men kan også fås på andre måter, f. eks. ved bakteriell om-dannelse av 1,4-bindinger hos dekstrinet til 1,6-bindinger hos dekstran.

Andre viktige anvendelsesområder for de lakker, spesielt nitro-dekstran-lakker, som inneholder de vannfrastøtende alkyl-modifiserte azo-farvestoffer, er neglelakker eller -politurer. Neglelakkene kan bestå av nitro-dekstran, nitro-cellulose eller blandinger av begge plus det valgte alkyl-modifiserte azo-farve-stoff og et oppløsende bærermedium. Slike lakker med kort tør-ketid kan fås ved at man blander nitro-dekstranen, nitro-cellulosen eller blandinger av disse med en sjatteringsbeis som nevnt foran. Mer kompliserte lakker kan fremstilles under innblanding av glykoletere. F. eks. kan en tilfredsstillende neglelakk inneholde dietylenglykol-monoetyleter eller en likeverdig glykoleter, metanol, nitrodekstran og det eller de valgte alkyl-substituerte azofarvestoffer i blanding for å gi den ønskede sjattering eller farve.

En spesiell neglelakk-blanding i hen-hold til oppfinnelsen kan bestå av 340 g av en klar lakk som inneholder nitro-dekstran, 7 g av et passende valgt alkyl-substituert azo-farvestoff som her angitt, samt 170 g metyl-monoetyleter av etylenglykol. En annen neglelakk-type kan bestå av 7 deler av en lakk som inneholder nitro-dekstran, og 1 del av en beis som beskrevet ovenfor.

I omtalen av de vannfrastøtende alkyl-modifiserte farvestoffer har det vært forutsatt at det forhånds-dannede farvestoff er tilstede i en bærer og i denne form påføres treflaten eller lignende. Ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen kan farvestoffene dannes på stedet på den overflate som skal beises eller farves. Således kan komponentene av det valgte farvestoff inneholdes i den høytkokende oppløsende bærer eller en blanding av en sådan med et lavtkokende oppløsningsmiddel, og blandingen kan påføres treet, hvoretter farvestoff-komponenten bringes til å rea-gere, om nødvendig ved opphetning av treet. F. eks. kan man fremstille en blanding som omfatter dietylenglykol-monoetyleter, metanol, nonylsubstituert floroglusinol og diazotisert 2-naftalen og på-føre blandingen på treet, hvoretter det substituerte floroglusinol sammenkobles med den diazotiserte 2-naftalen på stedet i eller på treet.

Beisemidlene ifølge oppfinnelsen kan enn<y>idere modifiseres ved tilsetning av organiske fluorescerende farvestoffer, særlig slike som oppviser dagslys-fluorescens. Egnede dagslysfluorescerende farvestoffer som kan oppløses eller dispergeres i beiseblandingene som omfatter de alkylerte azo-farvestoffer, innbefatter de følgende: Meta-dietylamino-fenol-ftalein-hydroklorid (rød), Meta-dietylamino-fenol-succein-hydroklorid (rød), Meta-monoetylamino-fenol-ftalein (orange),

Étylester av meta-monobutylamino-fenol-ftalein (gul-grønn),

Di (para-dimetylaminofenyl) -keton-imin-hydroklorid (gul-grønn), 2,3-difenyl-N-fenyl-quinoksalonium-sulfat (grønn),

p,p'-di (p" (p"-aminobenzoylamino)-aminobenzylamino) -stilben-o,o '-di-(natriumsulfonat) (blå).

Disse og hermed likeverdige fluorescerende farvestoffer blir fortrinsvis benyttet i

kombinasjoner med et farveløst ultravio-lettabsorpsjonsmiddel som 2,3-difenyl-quinoksalin, 2,3-difenyl-6-metylquinoksa-lin, etylenglykol-disalisylat eller 5,7-dibro-mo-8-hydroksyquinolin, som kan innblandes i beiseblandingen med det fluorescerende fargestoff eller påføres i en egnet bærer som et ytterbelegg. Meget små mengder av de farvede f luorescensf arvestoff er er effektive, og fortrinsvis lar man konsentra-sjonen av disse avta når dagslys-fluorescens-farven varierer fra blått til rødt.

Den maksimale konsentrasjon av det fluorescerende farvestoff i beisen eller anvendt i en bærer før eller etter påføringen av beisen kan være fra 5—10 pst. i et blått eller grønt dagslys-fluorescerende medium og ca. 1 pst. i rødt dagslys-fluorescerende medium. Der kan også benyttes lavere konsentrasjon. De farvede fluorescerende farvestoffer av den nevnte art bør velges slik med hensyn til farve at de gir bland-ingsfarver med eller komplémentærfarver til (blend with or complement) det alkylerte azo-fargestoff.

Istedenfor de nevnte fluorescerende farvestoffer kan der i beiseblandingene innføres farveløse fluorescens-farvestoffer eller såkalte «optiske klaringsmidler» som luminiserer i sollys, for å øke beisens glans. De optiske klarningsmidler omdanner ultraviolett eller nesten ultraviolett lys til et blått eller nesten blått lys, tjener som klarningsmidler, lysgjøringsmidler, optiske blekningsmidler og som skjérmningsmiddel mot ultraviolett stråling og frembringer kontraster mellom forskjellige farver og mellom forskjellige nyanser og sjatteringer, hvorved de fremhever tegningen, som i tilfelle av åringstegninger i tre, som med hensyn til farve reagerer forskjellig fra resten av veden overfor beise- og grunn-ingsmidler. Farveløse optiske klarningsmidler som kan benyttes, innbefatter ku-marin-derivater av typen B-metyl-umbel-liferon, stilben-derivater som o-alkoksy-benzoyl-derivater av 4,4'-diamino-stilben-2,2'-disulfonsyre, optisk, derivater av ami-no-naftalen av typen l-naftylamin-4-sul-fonsyre og natrium-2-naftylamin-6,8-di-sulfonat samt benzimidasoler som 2-benz-imidasol-2- (p-acetaminof enyl) -etylen.

Det farvede fluorescerende farvestoff resp. det farveløse optiske klarningsmiddel kan innblandes i beisblandingene eller de kombinerte beise- og grunnings-blandinger, eller disse materialer kan påføres som under- eller over-belegg, og i tilfelle av farvede fluorescerende farvestoffer kan det farveløse ultraviolett-absorpsj onsmiddel som fortrinsvis benyttes i forbindelse med disse, påføres sammen med det fluorescerende farvestoff eller som et særskilt overtrekk.

Oppfinnelsen skaffer et rikt utvalg av

blandinger som egner seg for forskjellige

tilfeller og formål og kan, som det vil forstås, gjøres til gjenstand for mange modifikasjoner og tillempninger, hvori inngår

valget av farvestoffet, der, som nevnt, kan

være et azo-farvestoff substituert med fra

én til to alkylgrupper inneholdende fra

8—12 kullstoffatomer.

Da disse modifikasjoner og endringer

kan foretas uten at man avviker fra opp-finnelsens hovedtanke og rekkevidde, vil

det forstås at denne ikke er ment begren-set på annen måte enn hva som fremgår av

patentpåstandene.

Claims (6)

1. Beisende og vannfrastøtende blanding, karakterisert ved at den omfatter et vannfrastøtende azofarvestoff, f. eks.

2,4,6-trihydroksyfenyl-nonyl-keton-azo-2-naf ta-len, nonyl-azo-N; 2,4,6-trihydroksyfenyl-undecyl-keton-azo-2-naftalen, undecyl-azo-N; 2,4,6-trihydroksyf enyl-nonyl-keton-azo-p-oktylbenzen, nynol-azo-O; 2,4,6-trihydroksyf en<y>l-Undecyl-keton-azo-p-oktylbenzen, undecyl-azo-O; 2,4,6-trihydroksyfenyl-nonyl-keton-azo-p-dodecylbenzen, nonyl-azo-D; 2,4,6-trihydroksyf enyl-undecyl-keton-azo-p-dodecylbenzen, undecyl-

azo-D; p-oktyl-fenylazo-2-naftol, oktyl-azo-B eller p-dodecyl-fenylazo-2-naftol, dodecyl-azo-B, substituert med fra ett til to alkylradikaler som hver har fra 8—12 kullstoffatomer, samt en bærer for farvestoffet omfattende et høytkokende organisk oppløsningsmiddel, f. eks. dietylenglykol-monoetyleter, metyl-monoetyleter av etylenglykol eller dietylenglykol-monobutyleter.

Modifisering av beisende og vannfra-støtende blanding som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det organiske oppløs-ningsmiddel er lavtkokende, f. eks. metanol eller etanol.

3. Beiseblanding som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den inneholder et farvet dagslysfluorescerende farve-stoff.

4. Beiseblanding som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den inneholder et farveløst optisk klaringsmiddel.

5. Beise- og grunningsblanding, karakterisert ved at den består av en beisende og vannfrastøtende blanding som angitt i påstand 1, samt et finfordelt fyllstoff.

6. Farvet lakk, karakterisert ved at den består av en beiseblanding som angitt i påstand 1, samt et hinnedannende materiale, f. eks. dekstran-nitrat.