NO119879B - - Google Patents

Description

Elektrisk trykkgass-bryter.

Foreliggende oppfinnelse angår elektriske brytere av luft- eller gassbryter-typen, og særlig brytere av den art der en motstand er koplet i parallell med gapet eller gapene ved kretsbryterkontaktene for kontroll av støtspenningsøkningen som oppstår når kontaktene åpnes, eller for på annen måte å forbedre kretsbryteregen-skapene ved bryteren.

Kretsbrytere av denne art er tidligere

kjent der et gap står i serie med motstanden, idet elektrodene for gapet og motstanden således er koplet i parallell med hoved- eller kretskontaktene, slik at under bestemte forhold ved økningen i støtspenningen, vil gapet bryte sammen og tillate strøm å passere gjennom motstanden.

I en vanlig anordning for en kretsbryter av den beskrevne art er hoved- eller kretskontaktene anbragt inne i et kon-taktkammer, og forspent slik at de føres til sluttet stilling, mens de åpnes ved påtrykning av luft i kontaktkammeret. Oppfinnelsen er særdeles godt, men ikke ute-lukkende egnet for slike brytere.

Oppfinnelsen angår således en elektrisk trykkgassbryter, ved hvilken en motstand ved hjelp av faststående elektroder i et gnistgap er koplet parallelt med hovedkontaktene eller bryterkontaktene, og er i det vesentlige kjennetegnet ved at elektrodene (31, 32) for gnistgapet er anordnet i et i det vesentlige lukket hjelpekammer (34) og at det er anordnet en innretning ved hjelp av hvilken det statiske trykk i hjelpekammeret kan reduseres til under atmosfæretrykket avhengig av den luft-resp. gass-strøm som flyter ved åpning av bryteren, idet trykkreduksjonen letter sammenbrudd av gnistgapet.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er rommet hvori elektrodene

er plasert, i den hensikt å frembringe en større trykkreduksjon ved det gnistgap som er nevnt ovenfor, forbundet med ejek-torinnretninger, gjennom hvilke luft eller

gass strømmer ved åpning av bryteren for derved å trekke luft eller gass ut fra det

nevnte rom, hvorved trykket i det nevnte

rom reduseres i det vesentlige under atmosfærisk trykk.

Ejektorinnretningene kan tilføres trykkluft eller gass fra et kammer som omslutter hovedkontaktene direkte fra oppstrøm-siden ved hovedkontaktene eller kan være anordnet i utløpspassasjen på nedstrøm-siden for hovedkontaktene.

Ved utøvelse av oppfinnelsen kan hvis gapet er i stand til å bryte motstands-strømmen etter at trykkforholdene ved gapet er kommet tilbake til det normale, kretsbryteren omfatte skilekontakter som en del av selve bryteren, men bryteren be-høver ikke være utstyrt med slike, idet det ikke blir noen reststrøm som skal brytes etter at elektrogapet har slukt motstands-strømmen og kretsen vil derfor være brutt

så lenge som hovedkontaktene er åpne.

I de tilfelle der skillebryteren er anordnet som en del av selve kretsbryteren, kan det, men det behøver ikke, være anordnet innretninger som etter åpning av skillebrytere utløser luft- eller gasstrykket i kontaktkammeret og hjelpekammeret, slik at lukning av hovedkontaktene deretter kan ut-føres. Åpningen av skillebryterne kan f. eks. foretas ved hjelp av de vanlige midler slik at dette finner sted etter brytning av strømmen i motstanden. i

I norsk patent nr. 22 501 er det beskrevet brytere av denne art, der en mot- ! stand og et seriegap er anordnet slik som antydet i det foregående og der det nevnte gap er innrettet til å bryte sammen og å tillate passasje av strøm gjennom motstanden når hovedkontaktene åpnes, og det er anordnet midler for påtrykning av i luft- eller gastrykk til det nevnte seriegap for derved å slukke lysbuen i dette og for å bryte strømmen gjennom seriemot-standen. Ved utøvelse av oppfinnelsen i henhold til det nevnte patent kan det anordnes innretninger for påtrykning av luft eller gass i seriegapet med en tidsfor-sinkelse etter åpningen av hovedkontaktene.

Ved utøvelse av foreliggende oppfinnelse er anordningen fortrinsvis slik at etter at hovedkontaktene er blitt åpnet for å bryte strømmen, tilføres trykkluft eller gass til rommet der elektroden er anordnet for derved å øke bruddspenningen i gapet og for derved å lette brudd av mot-standsstrømmen, og anordningen er således i samsvar med den oppfinnelse som er beskrevet i norsk patent nr. 92 501 som nevnt ovenfor.

Et utførelseseksempel vil i det følgende bli beskrevet under henvisning til tegnin-gen der: Fig. 1 viser et snitt gjennom en utførel-sesform for oppfinnelsen sett fra siden,

fig. 2 viser et omriss sett fra siden der anordningen i fig. 1 er vist i kombinasjon med en skillebryteranordning som vil bli beskrevet i det følgende,

fig. 3 viser et omriss, sett fra siden av en del av en kretsbryter som består av to av de kontaktanordninger som er anvendt i fig. 2, og

fig. 3 og 5 er snitt som er sett fra siden og som henholdsvis viser to ytterligere ut-førelsesformer for oppfinnelsen.

I fig. 1 omfatter bryteren et hoved-kontaktkammer som er av en forøvrig vel-kjent type, omfattende et horisontalt rør-formet isolasjonsorgan 1 som strekker seg fra ledende deler 2 anbragt på en rørfor-met støtteisolator 3 hvis nedre ende er festet til en del 4 som på sin side er hensiktsmessig montert i en hovedramme eller bæredel (ikke vist) for bryteren. Den rør-formede del 1 bærer ved sin frie ende en kontakt- og ledningstilkoplingsenhet eller sats 5. Enheten 5 omfatter et metallhus som har en endevegg 7 som lukker den til-støtende ende av røret 1, idet enheten 5 festes til organet 1 f. eks. ved hjelp av en meallring 8 av vanlig konstruksjon som sitter på veggen 7. Den annen ende av organet 1 er festet til metalldelen 2 ved hjelp av en liknende ring 9.

Veggen 7 er forsynt med en sylinder 10 som strekker seg koaksialt inn i det isolerende organ 1 og med en rørformet bevegelig kontaktdel 11 som strekker seg gjennom en åpning ved 12 i veggen 7. Kontakten 11 omfatter en flens 13 som danner et stempel beregnet på å arbeide i sylinderen 10 og som kan påvirkes av trykkluft i den nevnte sylinder. Kontakten 11 er ved sin indre ende innrettet til å komme i anlegg mot en faststående stang 14 som strekker seg fra de ledende deler 2 og er montert i disse ved hjelp av et metallrør 15 som er festet f. eks. ved sveising til en ende-plate 16 som lukker delene 2.

De forskjellige deler av bryteren er på fig. 1 vist i en stilling under brytning av strømmen, slik det vil bli beskrevet i det følgende.

Metallhuset 6 er formet som en sylinder hvori det er anordnet et bevegelig stempel 17, og dette stempel står under påvirkning av en trykkfjær 18 som fører stemplet i anlegg mot den tilstøtende ende av den rørformede bevegelig kontakt 11, slik at denne i bryterdelenes normalstilling holdes i kontakt med enden av den faststående kontakt 14. Stemplet 17 er forsynt med hull som antydet ved 19, hvorved fri bevegelse av stemplet muliggjøres, idet hul-lene utlikner. trykket på de to sider av stemplet, hvorved dette ikke vil være føl-somt overfor trykktilstandene i huset 6.

Rommet inne i sylinderen 12 bak stemplet 13 står i forbindelse med atmos-f æren gjennom en passasje 20.

Huset 6 omfatter videre en sylindrisk

del 21 som er forsynt med et stort antall utløpsåpninger som f. eks. 22. Den inn-vendige diameter av den nevnte sylindriske

del 21 er mindre enn diameteren for hovedkammeret i kontaktenheten og den totale areal av utløpsåpningene 22 er større enn tverrsnittsarealet i delen 21, slik at den sistnevnte utgjør en strupning gjennom hvilken luften vil strømme ut fra kontaktenheten gjennom de nevnte åpninger til atmosfæren. Denne åpning kan gis form av et venturirør som vist ved 21a. Motstanden ved denne utførelsesform i for oppfinnnelsen omfatter et motstands-

element 28 anbragt inne i et rørformet isolerende hus 29 hensiktsmessig understøttet som vist med sin akse parallell med aksen av delen 1. Huset 28 er montert ved hjelp av en ledende del 30, som tjener til å for- 1 binde motstandens ene ende med delene 2 og derved med den faststående kontakt 14 og ved hjelp av en ledende del 31 er mot- i standens annen ende festet til huset 6. Delen 31 utgjør en fast elektrode hvis øvre ende strekker seg horisontalt inn i huset 29 gjennom enden av dette og samvirker med en faststående elektrode 32 som er montert på og strekker seg gjennom en skillevegg 33 i huset, hvilken skillevegg er forbundet med den tilstøtende ende av motstanden 28. Skilleveggen 33 begrenser et hjelpekammer 34 med forholdsvis lite volum i den venstre ende av huset 29. Dette kammer er ved hjelp av et rør 35 forbundet med en utløpsåpning 21b ved sammensnevringen av husdelen 21, slik at trykktilstander i sammensnevringen vil bli overført til hjelpekammeret 34 og derved til gapet mellom elektrodene 31 og 32.

Rommet i det rørformede isoleringshus 1 og et tilsvarende rom i delen 2 står ved hjelp av den rørformede isolator 3 i forbindelse med en styreventil 37 som er anbragt inne i delen 4. Denne styreventil er normalt påvirket slik at den føres til sitt sete 38 ved hjelp av en trykkfjær 39. Rommet under ventilen er ved hjelp av et rør 40 forbundet med en kilde (ikke vist) for komprimert luft eller gass. Ventilen 37 omfatter en tange 41 som på en lufttett måte strekker seg gjennom endelokket 42 for delen 4, og denne tange er forbundet med hensiktsmessige betjeningsmekanismer som er innrettet til å åpne ventilen når bryteren skal åpnes, f. eks. under påvirkning av bryterens utløsningsmekanisme. Da slike betjeningsmekanismer for ventilen er vel kjente for fagfolk, er ytterligere beskri-velse av disse unødvendig.

Kontaktenheten 5 er forsynt med en tilkoplingsdel 43 som er innrettet til å bli forbundet med en tilførselsledning og en annen tilkoplingsdel 44 som bæres av delen 16 for tilkopling til den annen tilførselsled-ning. Som antydet tidligere er brytere av den beskrevne art vanligvis anvendt i forbindelse med en skillebryter på den måte som er vist i fig. 2, der tilkoplingsdelen 44 danner en faststående kontakt som er innrettet til å komme i inngrep med en skillekniv som er bevegelig inn i og ut av inngrep med kontakten 44. I det eksempel som er vist på fig. 2 er kniven 45 fast anbragt på den øvre ende av en isolerende støtte 46 som er anordnet dreibare om sin vertikale akse på en del 47, og kniven 45 har elektriske kontakter med en tilkoplingsdel 44 som er innrettet til å bli forbundet med den annen av de nevnte til-førselsledninger og har ved 47 en svingbar forbindelse med kniven 45 for å muliggjøre en rotasjonsbevegelse av den sistnevnte, mens kniven 44' forblir fast i rommet. Delen 47 sammen med delen 4 er montert f. eks. på et fast rammeverk 48. Den alminnelige oppbygging av bryteren som er vist på fig. 2 er i seg selv vel kjent for fagfolk, og det skulle derfor ikke være nødvendig å be-skrive betjeningsmekanismene i detalj. Det er tilstrekkelig å nevne at en luft-drevet servomotor eller andre innretninger er anordnet for rotasjon av den isolerende støtte 46, idet styreinnretningene for ser-vomotoren eller de andre innretninger hensiktsmessig er kombinert med styreinnretningene for ventilen 41, slik at kniven 45 etter at styreventilen 41 er blitt åpnet, vil bli ført ut av inngrep med kontakten 44' hvoretter kontaktene i delen 1 kan lukkes på nytt ved avstengning av styreventilen 37.

Det skal fremheves at anordningen i henhold til fig. 1 og fig. 4 og 5 ikke er begrenset til den alminnelige oppbygning av bryteren som er beskrevet under henvisning til fig. 2, men har helt generelle an-vendelser.

Ved drift av anordningen som er vist på fig. 1 vil med kontaktene 11 og 14 i normalt lukket tilstand styreventilen 37 være lukket, slik at fjæren 18 fører kontakten 11 i anlegg mot kontakten 14. For å bryte kretsen åpnes styreventilen 37 slik at trykkluft påtrykkes rommet i delen 1. Denne trykkluft vil føre kontakten 11 bort fra kontakten 14. Trykkluften vil deretter strømme tvers over gapet mellom kontaktene og inn i kontakten 11 og strømmer her-fra inn i huset 6 gjennom åpninger som f. eks. Ila i den bevegelige kontakt og strøm-mer ut i atmosfæren gjennom utløpsåp-ningene 22. Luftstrømmen vil således slukke lysbuen som trekkes mellom kontaktene på vanlig måte. Under de normale tilstander som inntrer ved og etter brytningen vil det ved gapet mellom elektrodene 31, 32 oppstå et overslag slik at mot-<* >standen i virkeligheten blir koplet i parallell med de åpne hovedkontakter 11 og 14. Strømmen av luft gjennom sammensnevringen 20a resulterer i et fall i det statiske trykk på grunn av den økte hastighet av luften i sammensnevringen, og dette trykkfall overføres ved hjelp av røret 35 til hjelpekammeret 34 for å lette overslag ved gapet idet anordningen kan være slik at gapet normalt ikke vil bryte sammen ved atmosfærisk trykk. Avstanden mellom elektrodene kan være slik avpasset under atmosfærisk trykk at lysbuen ved normal linjespenning ikke vil kunne ved-likeholdes mellom de nevnte elektroder, når trykket i hjelpekammeret 34 føres tilbake til det normale, hvorved strømmen i motstanden 28 også brytes. Brytning av kretsen kan således utføres og endelig avsluttes på vanlig måte ved åpning av skillekniv-ene. Midler som styres av skilleknivenes åpning kan være innrettet til også å lukke hovedstyreventilen 37 for luft eller gass.

Den anordning som er beskrevet ovenfor kan anvendes ved brytere i henhold til norsk patent nr. 92 501 som er nevnt ovenfor. Ved en utførelsesform for den nevnte bryter slik den er beskrevet i det nevnte patent er anordningen som et eksempel hovedsakelig lik det som er beskrevet ovenfor, men den tversgående sylindriske del av kontaktenheten omslutter et stempel som ved hjelp av en trykkfjær føres mot hovedkammeret i kontaktenheten, slik at de nevnte utløpsåpninger normalt lukkes. Denne sylinder er lukket ved sin ytre ende, og denne ende er ved hjelp av en ledning forbundet med rommet på oppstrømsiden av den bevegelige kontakt. Anordninger av denne art er omfattet av utførelses-formene for oppfinnelsen som er vist på fig. 4 og 5.

Fig. 3 viser et bryterarrangement der to kontaktenheter 5a og 5b er montert henholdsvis på rørformede isolasjonsorganer la og lb som strekker seg i motsatte ret-ninger fra en felles ledende del 2 og som bæres på denne på en felles loddrett isola-sjonsdel 3. Det er anordnet motstander ved 28a og 28b i parallell med henholdsvis de to enheter 5a og 5b, idet elektrodene 31a og 31b strekker seg inn i de to hjelpe-kammere, mens disse henholdsvis er forbundet med de tilhørende hus for enhet-ene 5a og 5b ved hjelp av rør 35a og 35b. I dette arrangement er delen 2 noe endret ved utelatelse av endelokket 16, idet kontakten 14 i fig. 1 er gjentatt inne i det rør-formede organ lb og idet de to faststående kontakter er hensiktsmessig avstøttet f. eks. ved hjelp av organer med eker inne i delen 2.

Til koplingspunkter 43 og 44 for led-ningene er montert henholdsvis på de to enheter 5a og 5b, og kan f. eks. være direkte forbundet med linjeledningene eller de kan være forbundet med disse ved hjelp av en eller flere skillebrytere eller en tilkoplings-klemme kan utgjøre en faststående kontakt for en skillebryter, f. eks. som ved anordningen i fig. 2.

Bryterne som er vist på fig. 4 og 5 er generelt av den type som er beskrevet i det foregående under henvisning til fig. 1, idet de samme henvisningstall viser til de samme deler på figurene, men omfatter en anordning i samsvar med norsk patent nr. 92 501, slik det vil bli nærmere beskrevet i det følgende. I figurene 4 og 5 er delen 2 også anbragt på en rørformet støt-teisolator som f. eks. 3 på fig. 1, men ikke vist på fig. 4 og 5, og denne isolator er festet til en del som på sin side er hensiktsmessig montert f. eks. på en ramme eller bæredel for bryteren og omfatter en normalt lukket styreventil 37 (fig. 1) som åpnes for å sette rommet i delen i forbindelse med et reservoir eller annen kilde for trykkluft når det er nødvendig å åpne bryteren.

De forskjellige deler av bryteren er vist i fig. 4 og 5 i en mellomstilling under brytning av strømmen slik det vil bli beskrevet i det følgende.

I det 4 er kammeret 34 ved hjelp av et kort rør 100 forbundet med innløpsåp-ningen 101 på en vakuumejektor som omfatter et hus 102 hvori det er anordnet et venturirør 103 hvortil det er koplet et luft-tilførselsrør 104 som strekker seg fra en passasje 105 i delen 8 og derved står i forbindelse med trykkluften i delen 1.

Ved den utførelsesform for foreliggende oppfinnelse som er vist på fig. 4 er ut-løpsåpningen 106 på ejektoren ved hjelp av en ledning 107 forbundet med en ytterligere sylindrisk del 21 i anordningen 5. Delen 21 danner en utløpspassasje fra hovedkontaktene og er forsynt med et antall utløpsåpninger som f. eks. 22, men disse utløpsåpninger er imidlertid normalt lukket i overensstemmelse med norsk patent nr. 92 501 som nevnt tidligere, ved hjelp av et stempel 23 som er bevegelig i sylinderen 21 som er forspent oppad ved hjelp av en trykkfjær 24. Bevegelsen oppad av stemplet 23 er begrenset av en skulder ved 25 til en stilling der stemplet lukker åpningene 22. Den ytre ende av sylinderen 21 er ved hjelp av et rør 26 forbundet med en åpning 27 i sylinderen 10, idet anordningen er slik at mens stemplet i den viste åpne, stilling for kontaktene 11 ligger til venstre for den nevnte åpning, vil stemplet med kontakten 11 i normalt lukket stilling lukke

åpningen 27 mot strømning av luft fra delen 1 til røret 26.

For et formål som vil fremgå av det følgende er ledningen 107 i henhold til foreliggende oppfinnelse forsynt med en nedbøyet ende 108 inne i delen 21.

Kontaktenheten 5 er innrettet til å bli forbundet med en tilførselsledning og delen 16 med den annen tilførselsledning. Som tidligere nevnt benyttes brytere av den beskrevne art vanligvis i forbindelse med en skillebryter og kan anordnes på den måte som ovenfor er beskrevet under henvisning til fig. 2 og 3.

Ved betjening av anordningen som er vist på fig. 4 er styreventilen 37 (fig. 1) i den normale lukkede tilstand av kontaktene 11 og 14 lukket, slik at fjæren 18 (fig.

4) fører kontakten 11 i anlegg mot kontakten 14 og stemplet 23 inntar sin øverste stilling under påvirkning av fjæren 24. For å bryte kretsen åpnes styreventilen 37 slik at trykkluft innføres i rommet i delen 1. Dette lufttrykk vil bevege kontakten 11 bort fra kontakten 14. Trykkluften vil deretter strømme tvers over gapet mellom kontaktene og inn i kontakten 11 og strøm-mer fra denne inn i huset 6 gjennom åpninger som f. eks. Ila i den bevegelige kontakt. Denne operasjon finner sted så snart kontakten 11 forlater kontakten 14 slik at lufttrykk bygges opp inne i huset 6 og da fjæren 24 har for liten styrke til å motstå dette trykk, beveges stemplet 23 nedad til den viste stilling for derved å tillate luft å slippe ut fra huset 6 til den omgivende atmosfære gjennom åpningene 22. Luftstrømmen vil således slukke den lysbue som er trukket mellom kontaktene. Under normale forhold for den spenning som bygges opp ved brytningen, vil gapet mellom kontaktene 31 og 32 bryte sammen, slik at motstanden i virkeligheten blir koplet i parallell med de åpne hovedkontakter 11 og 14. Virkemåten som hittil er beskrevet svarer til virkemåten av den bryter som er beskrevet i norsk patent nr. 92 501 som nevnt ovenfor. Samtidig som luft eller gasstrykket virker på de bevegelige kontakter, strømmer imidlertid trykkluft eller

gass gjennom åpningene 105 og ledningen 104 til ejektoren og fører med seg luft fra kammeret 34 for derved å redusere lufttrykket i dette kammer i det vesentlige

under atmosfærisk trykk og for å gjøre det lettere å frembringe overslag over ■ gapet mellom elektrodene 31 og 32. Trykkluften og den medførte luft blåses ut fra ejektoren gjennom røret 108 og utløps-åpningene 22.

På samme måte som det er beskrevet i detalj i norsk patent nr. 92 501 som er

nevnt ovenfor og som det her vises til, vil bevegelse av den bevegelige kontakt 11 til den viste helt åpne stilling, resultere i at åpningen 27 avdekkes av stemplet 13 slik at trykkluft vil bli påtrykket gjennom røret 26 til undersiden av stemplet 23. Som en følge herav vil etter en på forhånd be-stemt tid som er avhengig av lufttrykket i delen 1 og av dimensjonene på røret 26, trykket under stemplet 23 bygges opp til et trykk som er større enn det som hersker på oversiden av stemplet, og dette vil bli ført tilbake til sin opprinnelige stilling, slik at utløpsåpningene 22 lukkes hvorved luftstrømmen gjennom røret 107 stenges av. Trykkluften i delen 1 påtrykkes således også kammeret 34 for å øke den dielektriske verdi mellom elektrodene 31 og 32 for derved å gjøre det lettere å bryte

motstandsstrømmen. Brytningen av kretsen blir da fullstendig.

For pånytt å slutte kretsen lukkes ventilen 37 (se fig. 1) og en exhaustventil hvis hode er vist ved 37a i fig. 1 åpnes for å forbinde kontaktkammeret med atmosfæren.

Hvis bryteren omfatter en seriekoplet skillebryter som en del av det hele, f. eks. som ved den anordning som er vist på fig. 2, kan det anordnes innretninger som styres av skillebryterens åpning for derved å åpne exhaustventilen hvorved gassen eller luften som holdes under trykk på dette trinn inne i kontaktenheten slippes ut. Hovedkontaktene 11 og 14 i fig. 1 vil da pånytt slutte kretsen.

Det skal påpekes at automatisk slut-ning kan tilveiebringes ved hjelp av vanlige midler som imidlertid ved anvendelse sammen med det arangement som er beskrevet ovenfor må være innrettet til å ut-løse lufttrykket fra kontaktenheten, nem-lig ved åpning av hensiktsmessige exhaust-ventilinnretninger såvel som ved lukning av hovedstyreventilen for luft eller gass.

Ved den utførelsesform som er vist på fig. 5 er vakuumejektoren anordnet direkte inne i utløpspassasjen for den sylindriske del 21. Ledningen 100 strekker seg fra kammeret 34 til den nevnte sylindriske del og står i forbindelse med innløpsåpningen for et rørformet ejektorlegeme 110, som er festet inne i den nevnte sylinder 21. Dette legeme er forsynt med et endestykke 111 av skiveform som fullstendig lukker passasjen gjennom sylinderen 21 bortsett fra en sentral åpning som er formet som en venturiåpning 112. Legemet 110 er forsynt med en utløpsventurianordning 113. Den nedre ende av denne utløpsventuri er plasert slik at den kommer i anlegg med den øvre ende av stemplet 23 i dettes øverste stilling.

Ved betjening av arrangementet i henhold til fig. 5 vil ved åpning av bryteren luften som strømmer fra åpningene i de bevegelige kontakter 6 bli ledet ut gjennom venturiene 112 og 113 for derved å rive med seg luft og for derved å suge luft ut fra hjelpekammeret 34, og igjen nedsette trykket i dette til under atmosfærisk trykk.

Ved det arrangement som er vist i fig. 5 blir utløpsventurien 113 tilslutt lukket når stemplet 23 beveges oppover og luft under trykk inne i kammeret 6 vil deretter strømme oppad gjennom ledningen 100 inn i hjelpekammeret 34 slik at lufttrykket i dette økes og motstandsstrøm-men brytes.

Det vil sees at i arrangementet i henhold til fig. 4 og 5 og også fig. 1, når det er anordnet som angitt i norsk patent nr. 92 501 som er nevnt ovenfor, vil ved åpning av bryteren lufttrykket ved mot-standselektrodene først nedsettes betyde-lig under atmosfærisk trykk, for derved å frembringe en lavere dielektrisk styrke mellom elektrodene, slik at det her vil opstå et overslag som hurtig følges av nullstrøm, og deretter blir den dielektriske styrke i det nevnte gap økt ved påtrykning av luft med trykk over atmosfæretrykket for å gjøre det lettere å bryte strømmen gjennom motstanden.

Det skal påpekes at effektiviteten av hjelpegapet ved brytning av strømmen i motstanden avhenger av forholdet mellom minimum og maksimum lufttrykk som hersker i gapet, og oppfinnelsen gjør det mulig å oppnå en stor økning i dette forhold. F. eks. ved en utførelsesform blir dette forhold økt 3,4 ganger ved hjelp av oppfinnelsen.

Det skal imidlertid fremheves at ar-rangementene i henhold til fig. 4 og 5 kan anvendes i henhold til oppfinnelsen også uten midler for lukning av utløpsåpningene fra kontaktkammeret for derved å øke lufttrykket i kammeret 34 etter at strøm-men er brutt ved hovedkontaktene.

ene, karakterisert ved at elektrodene (31, 32) for gnistgapet er anordnet i et i det

vesentlige lukket hjelpekammer (34) og at det er anordnet en innretning ved hjelp av hvilken det statiske trykk i hjelpekammeret kan reduseres til under atmosfæretrykket avhengig av den luft- resp. gass-strøm som flyter ved åpning av bryteren, idet trykkreduksjonen letter sammenbrudd av gnistgapet.

2. Elektrisk bryter som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at innretningen til reduksjon av det statiske trykk i hjelpekammeret (34) omfatter delene (21, 103, 110—113) av en ledning (104, 107), hvorigjennom den luft resp. gass som styrer bryteren strømmer med stor hastighet og en ledning (35, 100) som står i forbindelse med hjelpekammeret og munner ut i de nevnte ledningsdeler på en slik måte at det i disse hersker det statiske trykk i tverr-snittet eller hersker et ennå lavere trykk ved sugevirkning. 3. Elektrisk bryter som angitt i på-stand 2, karakterisert ved at ledningsdelen er dannet av et innsnevret parti (21) i bryterhuset, hvilket parti gjennomstrøm-mes av den luft resp. gass som kommer fra bryteren (fig. 1). 4. Elektrisk bryter som angitt i på-stand 2 eller 3, karakterisert ved at den ledningsdel, hvorigjennom luft resp. gass strømmer med stor hastighet, er dannet av en ejektorliknende anordning (fig. 4 og 5). 5. Elektrisk bryter som angitt i på-stand 4, karakterisert ved at den ejektorliknende utformede del ligger i en ledning (104, 107), gjennom hvilken luft resp. gass kan strømme ut fra et kammer som i strøm-ningsretningen ligger umiddelbart foran hovedkontaktene (11, 14). 6. Elektrisk bryter som angitt i på-stand 1—5, karakterisert ved at det til de bevegelige hovedkontakter (11, 14) er til-sluttet en innretning (21, 27) for steng-ning av ledningen (22) for den luft som kommer fra bryteren, bak munningen av den ledning (100, 107) som står i forbindelse med hjelpekammeret (34), på en slik måte at innretningen trer i virksomhet når den bevegelige hovedkontakt (11) har nådd resp. nesten nådd sin endestilling.

Claims (1)

1. Elektrisk trykkgassbryter, ved hvilken en motstand ved hjelp av faststående elektroder i et gnistgap er koblet parallelt med hovedkontaktene eller bryterkontakt-