NO119087B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av en varmeveksleranordning samt varmeveksleranordning fremstillet ifølge fremgangsmåten.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av en varmeveksleranordning fra et trykksveiset sammensatt panel som er tildannet av to på hverandre liggende plater med et mellomliggende mønster av sveishindrende materiale. Oppfinnelsen angår videre en varmeveksleranordning fremstillet ifølge fremgangsmåten.

En effektiv og alminnelig brukt type av varmevekslere

i fordampere, luftkondisjoneringsanlegg, kondensatorer, kjøle-radiatorer for forbrenningsmotorer og liknende, er tildannet av flere metallplater som er lagt oppå hverandre, idet det mellom platene er anordnet et antall, som regel parallelle kanaler, som strekker seg fra et inntakskammer til et utløpskammer. En eller flere slike enheter kan brukes, og kanalene eller rørene

tjener til å bringe varmevekslingsmediet, slik som vann eller andre kjølemedier, i varmeledende forbindelse med et annet medium, slik som luft eller en annen gass som passerer mellom rørene. Denne konstruksjon er typisk for bilradiatorer, der f.eks. det oppvarmete vann som avgis fra motorblokken ved hjelp av en pumpe først strømmer inn i et av de to vannkammere og derpå passerer gjennom et stort antall av tynnveggete, relativt flattrykte, nær hverandre liggende kanaler son det blåses kjøleluft mellom, og som vanligvis strekker seg vertikalt fra det ene vannkanoner til det annet. Kondensatorer er også ofte av den samme konstruksjonstype.

Ifølge en i US patent nr. 269 002 illustrert kjent fremgangsmåte til fremstilling av denne type varmeveksler fremstilles den umiddelbart slik at det fremskaffes et stort antall kanaler i et plateemne av metall. Denne fremgangsmåte inne-bærer anbringelse av et passende mønster av et sveishindrende materiale mellom to metallplater, hvorpå alle arealer sveises sammen under trykk unntatt de som er atskilt fra det sveisehindrende materiale. Derved tildannes det et enhetlig sammensatt panel, og ved å blåse opp langs de ikke sveisete arealer dannes de ønskete, rørformete kanaler i ett med panelet. Hit-til har ikke den fulle fordel av fremgangsmåten blitt oppnådd, da de rørformete kanaler har flattrykt eller oval tverrsnitts-form med den største dimensjon i plan eller parallell med panelet, som de rørformete kanaler er tildannet i. Por mange anvendelser er det ønskelig at kanalene ikke bare strekker seg langs, men også har en betraktelig utstrekning perpendikulært på panelplanet, slik at det heller anordnes et større antall parallelle kanaler enn et mindre antall i samme plan. Denne utforming tillater at varmevekslerne fremstilles som enkle, større enheter, hvorav et mindre antall enheter settes sammen i installasjoner hvor det ytre varmevekslermedium passerer gjennom åpninger på tvers av panelet i stedet for parallelt med og langs panelets overflate.

Ifølge en utførelse for oppfinnelsen fremstilles et metallplatepanel i henhold til fremgangsmåten i det før nevnte US patent nr. 269 002, hvor det rørformete kanalsystem tildannes i den opprinnelige kjente form. Dette panelet oppslisses derpå langs flere parallelle i avstand fra hverandre liggende linjer som strekker seg mellom de to overfor hverandre beliggende vannkammere og mellom de sammenbindende rørformete kanaler. Kanal-delen mellom to nær beliggende slisser bøyes eller vris derpå

ut fra det opprinnelige panelplan, slik at kanaldelene anordnes i hovedsaken perpendikulært i forhold til panelplanet.

I den hensikt å forbedre varmeoverføringskarakteri-stikkene for anordningen er det innsatt et sekundært varme-spredende ribbemateriale mellom parallelt motstående flater for nærbeliggende kanaler, og ribbematerialet er festet på plass ved hjelp av lodding eller slaglodding. Denne konstruksjon som er ytterst enkel å fremstille og sette sammen, representerer en praktisk og ytterst effektiv varmeveksler som er avpasset slik at en maksimal mengde ytre varmevekslingsmedium vil strømme mellom kanalene med et minimum av turbulens og hindringer.

Et hovedformål for oppfinnelsen er å fremskaffe en kom-pakt og ytterst effektiv varmeveksleranordning som er avpasset til å overføre varme mellom et indre og et ytre varmevekslermedium.

r;'"f-

En annen hensikt med oppfinnelsen er å fremskaffe en varmeveksleranordning med en flerhet av varraevekslerrør mellom to vannkammere for å gi en maksimal strøm av det indre varme-vekslérmedium.

Et videre formål med foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en varmeveksleranordning med en flerhet av varme-vekslerrør forbundet mellom to vannkammere, og rørene har avlangt tverrsnitt med rørtverrsnittets største dimensjon anordnet i hovedsakelig rette vinkler med panelets normale plan hvorfra anordningen er fremstilt.

Enda et videre formål med foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en varmeveksleranordning med en flerhet av varme-vekslerrør forbundet mellom to vannkammere, hvilke rør er bøyd eller vridd ut fra panelets normale plan hvorfra anordningen er fremstilt, slik at det fremskaffes slisser eller, åpninger hvorigjennom et ytre varmevekslermedium kan strømme uhindret over de ytre overflater av varmevekslerrørene.

Disse og andre formål for oppfinnelsen oppfylles ved

at varmevek8leranordningen fremstilles fra et trykksveiset sammensatt panel som er tildannet av to på hverandre liggende plater med et mellomliggende mønster av sveishindrende materiale, idet

mønsteret nær motsatte sidekanter av det sammensatte panel omfatter to med innbyrdes avstand anordnete parallelle bånd som strekker seg ved siden av panelets motstående tverrsidekanter, og hvor mønsteret videré omfatter et antall nær hverandre beliggende bånd som er parallelle med tverrsidekantene og forbundet med de førstnevnte bånd, hvilke båndpar og antall bånd omgir øyer som er frie for sveishindrende materiale, idet fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved følgende fremstillingstrinn: A) Oppslissing av det sammensatte panel gjennom en stor del av lengden av båndene eller øyene som ér fri for sveishindrende materiale, slik at det i det sammensatte panel dannes flere nesten atskilte strimler,B) Strimlene dreies eller vris over størstedelen av lengden tilnærmet 90°, slik at de anbringes i et plan i det vesentlige perpendikulært på panelets plan, ogC) tildanning innenfor det sammensatte panel av et system av rørformete kanaler som tilsvarer nevnte mønster av sveishindrende materiale.

En varmeveksleranordning ifølge oppfinnelsen består

av en i det vesentlige plan, sammensatt plateformet panelenhet av metall med to parallelle, ved motsatte sidekanter og i avstand fra hverandre beliggende kantpartier som har indre rør-formete kanaler anordnet mellom kanalvegger, hvis avstand fra hverandre tilsvarer panelets tykkelse, og kanalene løper mot en tverrsidekant på panelet for å danne innløps-, og utløpsråpninger for et fluidum, og en varmeveksleranordning ifølge oppfinnelsen karakteriseres spesielt ved at flere enkeltstrimler i panelenheten danner forbindelse mellom de to kantpartier, og hver strimmel har et avlangt parti med et rektangulært tverrsnitt med den største dimensjon i et plan som i det vesentlige er perpendikulært på panelets plan, idet de avlange partier ved hver ende er utført i et stykke med en vridd eller dreiet overgangssone, som forbinder strimlene med panelets kantpartier, slik at strimlenes avlange deler er anordnet i avstand fra hverandre og med de ytre plane overflater front mot front, slik at de danner avlange åpninger, og strimlene har indre rørformete kanaler anordnet mellom kanalvegger, hvis avstand fra hverandre

tilsvarer rørenes tykkelse og nevnte parallelle kanaler kommuniserer med kanalene ved sidekantene for å fremskaffe en kontinuerlig sirkulasjonsvei gjennom enheten for et varmevekslermedium.

Ytterligere formål og fordeler med foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse i forbindelse med de medfølgendettegninger hvor: Fig. 1 er et grunnriss av en utførelse av den ferdige fremstilte varmeveksleranordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et sammenstillingsoppriss og viser et antall arbeidstrinn som inngår ved fremstillingen av anordningen på fig. 1.

Fig. 3 viser et snitt etter linjen 3-3 på fig. 2.

Fig. 4 viser et liknende snitt som fig. 3, men viser anordningen i et mellomliggende fremstillingstrinn.

Fig. 5 er et delsnitt, liknende det på fig. 4, men

i større målestokk og viser anordningen etter et videre fremstillingstrinn.

Fig. 6 er et delsnitt i større målestokk etter linjene 6- 6 på fig. 1. Fig. 7 er et delsnitt i større målestokk etter linjen 7- 7 på fig. 1. Fig. 8 er et delsnitt som viser en endret utførelses-form ifølge oppfinnelsen.

Det skal nå vises særlig til fig. 1 på tegningene som viser en forklarende utførelse av oppfinnelsen som er en varmeveksleranordning, generelt betegnet med henvisningstallet 10. Hovedtrinnet ved fremstillingen av denne anordning er i det vesentlige forklart detaljert i det før nevnte

U.S. patent nr. 269 002, og anordningen er vist generelt i fi-gurene 2, 3 og 4 i forbindelse med andre fremstillingstrinn ved utformingen av varmeveksleranordningen 10.

På fig. 2 vil det ses at varmeveksleranordningen 10 først tilformes av flere plane metallplater 12 og 14 som legges oppå hverandre. På platen 12 er det anbrakt et mønster av et sveisehindrende materiale 16 som er et forminsket utsnitt av det mønster for de rørformete kanaler som ønskes i ferdigproduktet. Dette mønstret består av et par parallelle bånd 18 og 20 som er anordnet i avstand fra hverandre, nær motstående sidekanter på platestabelen som dannes av de enkelte plater 12 og 14. Mellom de to bånd 18 og 20 forbindes flere bånd 22 av sveisehindrende materiale som dekker arealet av platen 12 mellom båndene 18 og 20 unntatt en rekke parallelle bånd eller øyer 24, hvor det ikke er anbrakt sveisehindrende materiale og som også strekker seg mellom de før nevnte bånd 18 og 20. Det vil ses at båndene 18 og 20 av sveisehindrende materiale tilsvarer vannkamrene i ferdigproduktet og at båndene 22 tilsvarer de mange sammenbindende rør. For å anordne innløps- og utløps-åpninger for varmevekslermedium, strekkes båndene 18 og 20 mot en kant av platen 12 som vist ved 26. Det ses også at kant-delen på platen 12 og på tvers av nevnte bånd 18 og 20, er fri for sveisehindrende materiale. Rundt platens 12 sidekanter er det således et kantareal 28 uten sveisehindrende materiale, unntatt de to bånd 26 som strekker seg mot den ene av sidekantene, og som skal danne åpninger som avpasses for forbindelse med et ytre reservoar for varmevekslermedium.

Emnestabelen, bestående av platene 12 og 14 med sveisehindrende materiale 16 mellom dem, festes derpå sammen ved hjelp av klemmer eller ved punktsveising eller liknende for å hindre relativ bevegelse mellom platene 12 og 14. Plateemnene, således tilformet, oppvarmes derpå til den nødvendige temperatur og føres mellom et par trykkvalser som utøver et tilstrekkelig trykk til å sveise emnene sammen, slik at platene 12 og 14 danner en sam-menbundet plate langs arealene som ikke var.dekket av sveisehindrende materiale 16. Samtidig med sveiseoperasjonen reduseres platene 12 og 14 betraktelig i tykkelse med derav følgende forlengelse i valseretningen, hvorved det forminskete mønster av sveisehindrende materiale strekkes til en lengde som tilsvarer det ønskete mønster for de rørformete kanaler i det ferdige produkt. Fig. 4 viser den sammensatte plate 30 i snitt med de ikke sveisete avsnitt 32 ved dette fremstillingstrinn.

Det skal igjen vises til fig. 2, hvor det ses at det

er utformet en rekke slisser 34 i båndene eller øynene 24 som er fri for sveisehindrende materiale. Slissene strekker seg nesten over disse båndenes hele lengde. En tilleggssliss 36 er anordnet i det tversgående kantområde hvor det ikke finnes sveisehindrende materiale, i en hensikt som skal angis i det følgende. Slissene 34 og 36 kan tilformes under et hvilket som helst fremstillingstrinn, enten i hver av platene 12 og 14, eller etter påsmøring på platene av det sveisehindrende materiale og etter at platene er provisorisk festet sammen, eller alternativt etter det først-nevnte varmvalsetrinn. Det foretrekkes at det siste alternativ velges for å eliminere problemet med innretting av platene 12 og 14 med de deri allerede utformete slisser, og problemet med å hindre sammensveising av slisskantene i varmvalsetrinnet hvis ikke noe sveisehindrende materiale innføres mellom kantene. Det er imidlertid åpenbart at produktet kan avpasses etter forskjellige arrangementer og i forskjellige fremstillingstrinn for å fremstille varmeveksleranordningen i den opprinnelige form som vises i tverrsnitt på fig. 4.

Enda et alternativ ved utforming av slissene er å til-danne panelet som det ses på fig. 4, men uten slisser, og som forklart mer detaljert nedenfor, blåse opp panelets ikke-sammenbundne deler langs de områder hvor det er anbrakt sveisehindrende materiale. Derpå påvirkes panelet av et kombinert slisskutte-og omdreiningsverktøy som samtidig utformer slisser i metallet og vrir de oppblåste rør.

Etter trykksveisetrinnet i framstillingsprosessen ut-vides de usveisete områder 26 som strekker seg. mot en sidekant

i det sammensatte panel 30, og et passende koplingsstykke inn-føres og forbindes med en ytre kilde for trykkmedium. Trykk-mediet pumpes inn mellom de usveisete deler hvor det er sveisehindrende materiale 16, for å ekspandere disse deler og derved skape det ønskete system av indre væskekanaler. Ekspansjonen kan utføres enten uten ytre mothold, hvorved de resulterende kanalvegger får en avrundet utforming, eller ekspansjonen kan fortrinnsvis utføres med det sammensatte panel 30 ført inn mellom

passende former,enten flate eller avrundete, for å begrense den utstrekning som kanalveggene kan ekspandere utover. Det kan således fremstilles rørformete kanaler med i det vesentlige rektangulært tverrsnitt som vist på fig. 5. Varmeveksleranordningen består nå fortrinnsvis av det sammensatte plane panel 30 med et mønster av ekspanderte, rørformete kanaler som tilsvarer det opprinnelige mønster av sveisehindrende materiale 16, hvor båndene 18 og 20 danner vannkamrene 40 og 42.

Idet det atter vises til fig. 1, kan det ses at varmeveksleren 10 omfatter et sammensatt panel 30, fortrinnsvis av rektangulær form og med parallelle, i avstand fra hverandre anordnete vannkamre 40 og 42 og langstrakte rørformete kanaler 38. Vannkamrene 40 og 42 munner ut mot en kant av panelet 30 og går over i innløps- respektive utløpsåpninger 44 og 46, hvortil det kan anordnes forbindelsesrør 48, respektive 50 mellom varmeveksleren 10 og en kilde for ét indre varmeveksler-'* medium.

På fig. 1 og mer detaljert på fig. 6 kan det ses at

de rørformete kanaler er blitt dreiet eller vridd ut av panelets 30 normale plan, slik at den største tverrsnittsdimensjon

for rørene 38 er anordnet tilnærmet i rette vinkler til panelets 30 normale plan. Denne dreining kan utføres ved hjelp av hvilke som helst ønskete midler, og rørene har en lengde som i det vesentlige tilsvarer lengden av de forut utformete slisser 34 i det sammensatte panel 30. Som antydet ovenfor kan oppslissingen utføres samtidig med dreiningen av rørene ved hjelp av et kom-binsajonsverktøy. I det ferdige produkt er således de enkelte rør 38 anordnet med overfor hverandre liggende, parallelle ytre overflater 52, og derved dannes det relativt avlange slisser eller åpninger 54 som et ytre varmevekslermedium kan strømme gjennom nesten uhindret. Forbindelsen mellom vannkamrene 40 og 42 og de mellomliggende rør 38 opprettholdes ved hjelp av de på rørene 38 mellomliggende deler 56 som danner forbindel-sespunkter mellom vannkamrene 40 og 42 og resten av rørene 38 som er anordnet på den foran beskrevne måte. Det er selvfølge-lig ønskelig å holde disse overgangsdeler 56 så korte som mulig innenfor grensene for metallets bøyningskarakteristikker for å opprettholde en maksimal lengde av åpningene 54, slik at en luftstrøm kan passere uhindret, eller som det skal beskrives

mer detaljert i det følgende, for å fremskaffe maksimalt rom for sekundære varmevekslingsribber.

Ved dreiningen av rørene kan det tillates at over-gangsdelene 56 klemmes eller foldes sammen, og de blåses igjen opp når de er bløtgjort under en etterfølgende slaglodding, som det skal forklares nedenfor. Alternativt kan det i enkelté tilfeller være ønskelig å sette inn i vannkamrene 40 og 42 et kamliknende verktøy, hvor pinnene eller tennene på dette føres inn i rørene 38 som dreies mens pinnene eller tennene er innsatt, hvorved sammenklemming forhindres.

Det skal bemerkes at det, som også for det før nevnte oppslissingstrinn for å fremskaffe slissene 34 og 36, er det samme om dreiningen av rørene 38 ut av den sammensatte plates 30 plan utføres før, etter eller samtidig med oppblåsingen. En fordel med å foreta dreining etter oppblåsing av det opprinnelige, flate panel 30 er at en unngår vanskelighetene som opp-står når panelet 30 plasseres mellom de før nevnte former og rørene 38 allerede er dreiet til rette vinkler med planet for resten av panelet 30. Oppslissing og dreining etter oppblåsing eliminerer også problemet med å stedfeste øyene eller bånd-endene 24 i panelet hvor slissene skal lages.

Når de rørformete kanaler er laget og de sammenbindende rør 38 er bøyd til den ønskete stilling, blir, uansett rekke-følgen av de før nevnte fremstillingstrinn/ sekundære varmevekslingsribber 58 tilformet av korrugert eller brettet ribbemateriale og innsatt i de avlange rom eller åpninger mellom motstående flater 52 av rørene 38. Ribbematerialet blir festet ved hjelp av konvensjonelle festemåter, slik som lodding, slaglodding eller liknende mellom ribbematerialet og panelet 30.

Det er også mulig å sette inn ribbene før rørene er fullt opp-blåst, slik at ribbene faller godt inn på plass, idet tilleggs-trykket settes på under slagloddeoperasjonen for å sikre intim kontakt mellom ribbene og rørene. En måte å fremstille ribbene på er å tilforme strimler av godt varmeledende materiale korrugert eller slangeformet. Det vil ses på fig. 6 at når rørene 38 er bøyd, danner de sveisete deler av platene 12 og 14, tid-ligere angitt som båndene 24 som var uten sveisehindrende materiale, motsatt rettete endekanter eller flenser 60, hvorved motstående flater 52 på rørene 38 blir glatte og uten noen ut-stikkende hindringer. Det er derfor en relativt enkel sak å sette båndene av ribbematerialet 58 på plass mellom nærbeliggende rør med påfølgende sammenbinding med dem som forklart ovenfor. Flensene 60 gir i tillegg konstruktiv stivhet til anordningen og forsterker også rørenes svake flater, og derved minskes ska-der som kan oppstå ved at stein eller andre fremmedlegemer tref-fer frontarealet på en bilradiator. Flensene danner i tillegg varmeoverfØrende materiale.

I den hensikt å sikre at de ytre rader av ribbemateriale holdes på plass, er det tilformet ytre fastholdningsstrimler 66 og 68 ved at det er frembrakt to ytterste slisser 36 (fig.2) utenfor mønstret av sveisehindrende materiale 16. Under varm-valseprosessen bindes en strimmel av platene 12 og 14 mellom de ytre slisser 36 og nærbeliggende slisser 34 sammen slik at disse når de dreies på samme måte som rørene 38, danner de ytre fast-holdende strimler 66 og respektive 68.

Ved fremstilling av bilradiatorer og liknende kan det settes sammen flere resulterende paneler 30 med front mot hverandre og med rørene og de avlange rom eller åpninger rett overfor de tilsvarende rør og åpninger i et nærbeliggende panel, eller rørene i et panel kan være overlappende anordnet i forhold til nærbeliggende paneler, idet det sekundære ribbemateriale er innsatt individuelt i hvert av panelene før sammenstillingen. I enda en alternativ fremstillingsmåte kan flere paneler sammenstilles med front mot front før innsetting av sekundært ribbemateriale, idet rørene og åpningene i et panel

er innrettet på linje med rørene på de nærbeliggende panel. Deretter kan passende ribbemateriale innsettes i åpningene mellom rørene, slik at ribbematerialet strekker seg gjennom alle paneler i sammenstillingen.

Flere utførelser av den før nevnte konstruksjon og alternative fremstillingsmetoder er åpenbar. En slik modifikasjon er vist på fig. 8 og denne modifikasjon har en mindre avstand mellom rørene som forbinder de i avstand anordnete vannkamre. Derved minskes den plass som kreves for hver enhet med en forutbestemt varmeavgivelse, enten med eller uten sekundært ribbemateriale. Ved bearbeidningen av denne utforming fremstilles anordningen først med i avstand beliggende rør, f.eks. med 38 mm avstand mellom senterlinjene. Rørene dreies eller vris derpå som i den før nevnte utførelse hvorpå vannkamrene mellom rørene foldes sammen slik som det gjøres ved utforming av flek-sible rør av belgtypen etc. Dette frembringer korrugeringer av vannkamrene eller bølgninger med topper og daler 70 respektive 72 på fig. 8. Rørene som opprinnelig hadde en senteravstand på 38 mm vil nå få en senteravstand på tilnærmet 10 til 12 mm eller en annen forutbestemt avstand, og derpå innsettes sekundært ribbemateriale mellom rørene som beskrevet ovenfor hvis så ønskes. Dette vil også forsterke vannkamrene som har samme veggtykkelse som rørene.

I enkelte tilfeller kan det være ønskelig å fremstille en varmeveksleranordning ifølge oppfinnelsens prinsipper, men med forskjellig veggtykkelse i vannkamrene og rørene. For å oppnå dette, kan to fremgangsmåter følges. En av disse er å fremskaffe varmeveksleranordningen hovedsakelig som beskrevet ovenfor, men før det sekundære ribbemateriale innsettes, plasseres det mellom rørene metallstaver som er utformet til å holde anordningen tilbake mens hele enheten utsettes for et betraktelig trykk perpendikulært på panelet og rørene. Dette trykket bevirker at metallet flyter, hvorved avstanden mellom rørene økes fra f.eks. 12 til 38 mm. Samtidig vil veggtykkelsen reduseres fra f.eks. 0,75 mm til 0,25 mm. Etter dette trykket er tilført og metallet er tilformet, fjernes metallstavene, og det innsettes andre staver som avstandsholdere mellom rørene hvorpå de sistnevnte blåses opp til den ønskete høyde. På dette tidspunkt kan sekundært ribbemateriale innsettes om så ønskes. Det vil ses at denne fremgangsmåte gir en varmeveksleranordning av en type som i det vesentlige er vist på fig. 1, med den ønskete forskjellige veggtykkelse mellom vannkamrene og rørene, idet vannkamrene har,en veggtykkelse tilnærmet tre ganger veggtykkelsen for rørene. Det er derfor oppnådd en større varme-overførende kontaktflate mellom rørene og det ytre varmevekslermedium, mens det samtidig opprettholdes en større konstruktiv stivhet i anordningens vannkammerdeler og bedre understøttelse for rørene mellom dem.

Et alternativ til den ovenfor angitte fremstillingsmåte, for å oppnå det samme resultat, er å anvende en trinn-formet valse i hovedvalseprosessen ved forming av panelet, hvorved rørene valses fra en veggtykkelse på f.eks. 0,75 til., 0,25 mm før rørene vris eller dreies. Dette gir rør med redusert vegg tykkelse, mens vannkamrenes vegg er noe tykkere. Det vil ses at ved denne fremstillingsmåte forlenges panelets areal mellom vannkamrene til tre ganger arealet av det tilsvarende panel som er valset uten bruk av en trinnvalse. Rørene i ferdigproduktet får derved en lengde tre ganger så stor som oppnådd på annen måte. Etter valsingen oppslisses panelet, rørene dreies eller vris, ekspanderes og det innsettes sekundært ribbemateriale hvis så ønskes.

Enda et alternativ er en kombinasjon av disse frem-stillingsprosesser, hvorved den i det vesentlige samme artikkel igjen får en forskjellig veggtykkelse mellom vannkamrene og rørene.

Det skal bemerkes at ved en hvilken som helst av de før nevnte utførelser og alternative fremstillingsmetoder, kan den ønskete kjølekapasitet oppnås ved å anordne flere varme-vekslerenheter med vannkamrene i de forskjellige enheter koplet sammen parallelt.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en varmeveksleranordning fra et trykksveiset sammensatt panel som er tildannet av to på hverandre liggende plater med et mellomliggende mønster av sveishindrende materiale, idet mønstret nær motsatte sidekanter av det sammensatte panel omfatter to med innbyrdes avstand anordnete parallelle bånd (18 og 20) som strekker seg ved siden av panelets motstående tverrsidekanter, og hvor mønstret videre omfatter et antall nær hverandre beliggende bånd (22), som er parallelle med tverrsidekantene, og forbundet med de førstnevnte to bånd, hvilke båndpar og antall bånd omgir øyer (24) som er frie for sveishindrende materiale, karakterisert ved følgende fremstillingstrinn: A) Oppslissing av det sammensatte panel gjennom en stor del av lengden av båndene eller øyene (24) som er fri for sveishindrende materiale, slik at det i det sammensatte panel dannes flere nesten atskilte strimler, B) Strimlene dreies eller vris over størstedelen av lengden tilnærmet 90°, slik at de anbringes i et plan i det vesentlige perpendikulært på panelets plan, og C) tildanning innenfor det sammensatte panel av et system av rørformete kanaler (38-40 og 42) som tilsvarer nevnte mønster av sveishindrende materiale.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det tildannes avlange åpninger (54) mellom nærbeliggende flater på strimlene ved å bøye dem ved motstående endedeler ved en tilnærmet 90^ roterende bevegelse om strimlenes lengdeakse, slik at den langstrakte del av strimlene mellom endedelene for-skyves ut fra det sammensatte panels normale plan.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det i åpningene mellom motstående flater innsettes en korrugert strimmel (58) av sekundært varmeoverførende ribbemateriale som festes til de nevnte flater.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 og 3, karakterisert ved at de deler (70 og 72) av det sammensatte panel som er nær ved og omgir de to i avstand fra hverandre beliggende bånd av sveishindrende materiale, klemmes eller foldes sammen på en måte som brukes for korrugerte rør, hvorved senteravstan-den mellom strimlene reduseres.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det til strimlenes ytre flater på i og for seg kjent måte tilføres et ytre trykk som er tilstrekkelig til en vesentlig reduksjon av strimlenes tykkelse.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det sammensatte panel trykkvalses i en retning loddrett på de motsatte sidekanter (de to parallelle bånd), hvorved det som sammensatte panel i det mellomliggende området/består av de parallelle bånd, respektive øyer, med respektive uten sveisehindrende materiale, utsettes for en reduksjon i tykkelse som er forskjellig fra reduksjonen i de ytre områder og slik at de mellomliggende områder utsettes for større reduksjon enn de ytre områder.

7.V armeveksleranordning bestående av en i det vesentlige plan, sammensatt plateformet panelenhet av metall med to parallelle, ved motsatte sidekanter og i avstand fra hverandre beliggende kantpartier som har indre rørformete kanaler (40,42) anordnet mellom kanalvegger, hvis avstand fra hverandre tilsvarer panelets tykkelse, og kanalene løper mot en tverrsidekant på panelet (30) for å danne innløps- og utløpsåpninger (44,46) for et fluidum, karakterisert ved at flere enkeltstrimler (38) i panelenheten danner forbindelse mellom de to kantpartier, og hver strimmel har et avlangt parti med et rektangulært tverrsnitt med den største dimensjon i et plan som i det vesentlige ér perpendikulært på panelets plan, idet de avlange partier ved hver ende er utført i et stykke med en vridd eller dreiet overgangssone (56), som forbinder strimlene med panelets kantpartier, slik at strimlenes avlange deler er anordnet i avstand fra hverandre og med de ytre plane overflater front mot front, slik at de danner avlange åpninger, og strimlene har indre rørformete kanaler anordnet mellom kanalvegger hvis avstand fra hverandre tilsvarer rørenes tykkelse og nevnte parallelle kanaler kommuniserer med kanalene ved sidekantene for å fremskaffe en kontinuerlig sirkulasjonsvei gjennom enheten for et varmevekslermedium.

8. Varmeveksleranordning ifølge krav 1, karakterisert ved at strimlenes kantflens (60) har en tykkelse som svarer til de sammenbyggete delene av panelet.

9. Varmeveksleranordning ifølge krav 7, karakterisert ved at kantpartiene av det sammensatte panel er klemt eller foldet sammen langs deres lengdeakser, slik at det avvekslende dannes topper (70) og daler (72) i dem.

10. Varmeveksleranordning ifølge krav 7, karakterisert ved at strimlene både i de sammenbundne partier og i rørveggene har en veggtykkelse som er vesentlig mindre enn veggtykkelsen i de tilsvarende deler for resten av anordningen.