NO118554B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til agglomerering.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et apparat til å overføre visse pulverformete stoffer til agglomererte produkter som har en lavere tilsynelatende volumvekt og som kan løses opp eller dis-

pergeres hurtigere enn når de er pulver-

formete. Oppfinnelsen angår også produk-

ter som er fremstillet ved fremgangsmåten.

De pulverformete stoffer som omdannes

herved, er av den art som blir klebrige på

deres overflater når de blit fuktet. Eksemp-

ler på slike stoffer finnes hovedsakelig blant organiske stoffer, særlig blant næringsmidler, såsom melkepulvere fremstilt ved tørring av skummet melk, melkepro-

dukter («maltet milk»), kakaopulver, pulverformete næringsmiddelblandinger som for eksempel for fremstilling av kaker og pannekaker, og forskjellige andre næringsmidler i pulverform, såsom barnemat som inneholder melk, sukker eller annet agglutineringsmiddel som gjør dem egnet for den nye fremgangsmåte.

Når det for eksempel gjelder melk, kan

man, etter at pulveret er omdannet til agglomerat, rekonstituere melk hurtigere enn dette kan gjøres med de eksisterende handelsprodukter når de neddyppes i vann.

Den samme forbedring kan stort sett opp-

nåes i samme grad ved de fleste foran-

nevnte stoffer, og når disse stoffer er om-

dannet til agglomerater, kan de rekonsti-

tueres (når det gjelder avvannete stoffer)

eller bringes i oppløsning eller dispersjon langt raskere enn når de er i pulverformet tilstand.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte

til agglomerering av pulverformete stoffer

som er i stand til å balle seg sammen når de fuktes på overflaten og den består i at det frembringes to rettlinjete, båndformete stråler av fuktemedium som rettes konver-

gerende mot hverandre, mens det pulver-

formete stoff innføres i spissen av den renne som dannes mellom strålene, hvor-

ved partiklene fuktes på overflaten og vel-

tes om i en begrenset turbulenssone for å

danne agglomerater ved sammenballing. Oppfinnelsen er beskrevet nærmere

under henvisning til den medfølgende teg-

ning som viser skjematisk en foretrukken form for apparatet, idet de konstruktive detaljer er av vanlig kjent art og trenger ingen beskrivelse. Fremgangsmåten er be-

skrevet særlig i forbindelse med behand-

ling av tørret skummetmelk, men det er også angitt hvilke forandringer må inn-

føres i prosessen for å kunne anvende fremgangsmåten ved de ovenfor nevnte andre stoffer.

Apparat-eksempel.

Pulveret som skal behandles tilføres kontinuerlig fra en innføringstrakt 10 til en horisontal, vibrerende tilførselsinnret-

ning 11, som fra sin forkant drysser pul-

veret ned i den underliggende agglome-reringssone 12. Vibratoren drives på kjent måte elektrisk, og dens bevegelser er hori-

sontale. Pulveret faller ned som en tynn, rettlinjet, båndformet strøm. I en særlig fordelaktig utførelsesform av tilførselsinn-retningen hadde dens rettlinjete kant, som pulveret faller ned fra, en bredde av 15

cm og var forsynt med en vertikalreguler-

bar stengeplate for å kunne regulere stør-

reisen av utløpsåpningen ved forkanten, hvorved man kan regulere tykkelsen av det frittfallende pulverbånd.

Under forutsetning av at den omgivende luft er tilstrekkelig ren og rolig, er det ikke nødvendig med noe hus for agglomereringssonen 12. Like over agglomereringssonen og i samme avstand fra begge sider av det plan som pulveret faller i, er det anbragt to parallelle damprør som løper horisontalt og parallelt med nevnte plan, og er forsynt med avlange slisseåpninger og dyser 13, 14. Disse dyser mottar lavtrykksdamp, eller et annet fuktemedium fra en felles kilde gjennom ledninger som bare skjematisk er vist på tegningen. Dysene avgir to tynne, båndformete stråler A og B av fuktedamp som løper fra hver sin side skrått nedad under en vinkel med det vertikalplan C som pulveret faller nedad i. Dysene er vist i fig. 1 og de er vist også i forstørret målestokk i fig. 2, men sett nedenfra for å vise deres åpninger. Vanligvis befinner dysene seg i en avstand av 5 til 10 cm fra hverandre og de er laget av 1% cm standardrør, fortrinsvis med damptilførsel i begge ender for å oppnå en jevnere utstrømning over hele lengden av slisseåpningene.

De to konvergerende stråler A og B kolliderer ved vertikalplanet C, eller med andre ord, faller pulveret ned i spissen av den V-formete renne som ligger mellom disse to, konvergerende og kolliderende stråler som kommer fra hver sin side. Etterat det faste produkt har forlatt denne kollideringssone, faller det ned over en kort strekning gjennom luft av stort sett væ-relsestemperatur, innen det trer inn i en toppåpning inn til en underliggende tørke-innretning.

Tørkeinnretningen har sin toppåpning eller innløpsåpning 15 liggende direkte under strålene, og åpningen er stor nok til å oppta de nedadfallende faste stoffer, idet den har en diameter på 30 cm når pulveret tilføres i en strøm av en bredde på 15 cm. Innløpet 15 befinner seg i en avstand på flere centimeter under strålene, således at det dannes en kort, men klar sone som de faste stoffer faller ned gjennom før de når tørkeren, etterat de har forlatt kolliderings-sonen for strålene.

Tørkeinnretningen består av en i det vesentlige sylindrisk, svakt konvergerende, egentlig tørker 16 og et omgivende hus 17, idet såvel tørkeren som huset ligger om en vertikal akse. Varmluft innledes i tørkeren ved dens topp fra en blåsevifte 18. En damp- eller annen egnet opphetningsinn-retning 19 er anbragt i tilførselsledningen utenfor viften 18. En skråttstillet, ringformet, perforert innerplate 20 er montert ved toppen av tørkeren og danner et ringformet fordelingskammer 21 som den varme luft strømmer inn i og rundt i; fra dette kammeret strømmer den varme luft gjennom åpningene inn i den egentlige tørker, hvor den omslutter de faste stoffer som faller ned gjennom toppåpningen 15. Det er ikke anordnet noen ledeplater eller andre hindringer i tørkeren 16 og de faste stoffer faller fritt ned.

Den nedre del av tørkeinnretningen 16 er omgitt av et hus 17 som strekker seg ut nedenfor denne og som motsatt den nedre ende av tørkeren 16 er forsynt med en ut-videt seksjon 22; huset 17 har et konvergerende eller traktformet bunnkammer 23 med et ringformet utløp 24 for de faste stoffer, hvilket utløp er anbragt mellom den steile, omvendte konus 25 og randen av åpningen 26 ved bunnen av trakten. Den øvre del av det kammer-rom som på denne måte dannes rundt tørkeren 16, er forbundet med en utløpsvifte 27. Varm luft, som kommer fra bunnen av tørkeren 16 og inneholder fuktighet fra de fallende faste stoffer, suges inn av utløpsviften, mens de faste stoffer som likeledes kommer fra tør-keren, faller ned i utløpet ved bunnen og inn i en egnet oppsamlingsinnretning, såsom en beholder, vogn eller transportbånd 28. Tversover det ringformete kammerrom om tørkeren 16 og rett under luftutløpet er det plasert en perforert plate 29 for å oppnå bedre luftfordeling. Støvinnslutningen er minsket ved at det utvidete strømningsrom som huset 22 har i forhold til tørkeren 16, medfører en skarp minsking av strømnings-hastigheten og letter derved separering av de faste stoffer fra luften. De faste stoffer som eventuelt er innesluttet i den utstrøm-mende luft, kan fjernes ved hjelp av en syklon, et filter, eller på annen kjent måte.

Fremgangsmåte-eksempel.

Tørket skummetmelk-pulver som er fremstillet på vanlig måte ved sprøyte-tørking ved lav temperatur, for drikkefor-mål og som inneholder 2,5 % til 3,5 % fuktighet, mates fra tilførselsinnretningen med en hastighet av omtrent 325 kg/time som en tynn, båndformet strøm med en bredde av omtrent 15 cm og en tykkelse av omtrent % cm. Dampdysene 13, 14 er anordnet i en avstand av 5 til 10 cm fra hverandre og deres åpninger, som har en lengde av omtrent 17 cm og en bredde av 0,015 cm, er rettet nedad i en vinkel av omtrent 40° fra det vertikale sentralplan. De to stråler danner således en vinkel av omtrent 80° med hverandre. Dampen inn-føres med et trykk av 0,14 til 0,35 kg/cm<2 >og vanligvis 0,28 til 0,35 kg/cm- fra en åpning av den angitte størrelse. Dampen er tørr og ved på kjent måte å lede den gjennom vann får den en ensartet met-ningsgrad. Dampmengden er omtrent 14 kg/time beregnet i vannekvivalent. Dampen tilføres slik at de to stråler har samme trykk og er så å si utbalansert, for å be-virke at ingen av dem er fremherskende når de kolliderer. Ved kollisjon av strålene frembringes det turbulens.

Melkepulveret som faller ned i turbulenssonen hvor de to båndformete stråler kolliderer, blir her påvirket på to forskjellige måter. Partiklene fuktes på overflaten ved at en del av dampen kondenseres og ved at dampen inneholder fuktighetsdråper, og samtidig blir partiklene veltet om mens de holdes i en begrenset sone hvori de er i intim innbyrdes kontakt, hvorved de bringes til å hefte seg sammen som klumper eller agglomerater. Så å si alt bortsett fra et uvesentlig antall av partikler blir agglomerert.

Agglomeratene faller ned gjennom luftrommet — omtrent 15—25 cm — mellom kollideringslinjen og toppen av tørke-ren. Hva som nøyaktig skjer i dette trinn er ikke fullt kjent, men det antas, at det skjer en avkjøling og herding, samt ytter-ligere agglutinering av agglomerater før disse trer inn i tørkerens oppvarmete luft. Fremstilling av gode agglomerater krever en viss tid, og dette trinn mellom turbulenssonen og tørkingen skaffer denne tids-faktor i tillegg til den korte tid som produktene holdes i turbulenssonen.

Tørkingen foregår ved milde temperatur- og strømningsforhold, og mens agglomeratene faller fritt ned uten brem-sing. Når det er tørrmelk som behandles, har innløpsluften en temperatur fra omtrent 50° C til omtrent 85° C, idet den bør være mindre varm når den har lavere fuktighetsinnhold, mens utløpsluften er på fra omtrent 38° C til omtrent 70° C. Luft-forbruket er fra 11 til 14 m-Vmin når tør-keren 16 har en diameter av omtrent 1 m og en lengde av omtrent 120 cm. Tilfør-selsviftene og utløpsviftene drives slik at det ved tørkerens innløp 15 for de faste stoffer, holdes et trykk omtrent lik atmo-sfæretrykket, hvorved det unngås at varmluft strømmer ut eller kaldluft strømmer inn. Ved utløpet 24 for de faste stoffer strømmer det inn luft som avkjøler de agglomerater som kommer ut.

Det kreves ikke noe større forandringer ved fremgangsmåten når denne brukes

ved andre stoffer som kan agglomereres som følge av at de er i stand til å bli klebrige når de fuktes på overflaten. Hoved-trekket er den kombinerte fukting og om-velting i en turbulenssone hvori de pulverformete partikler, når de holdes i turbulens, bringes i intim kontakt med hverandre, idet denne turbulenssone dannes ved at de pulverformete stoffer tilføres til bunnen av en renne som er frembragt av to konvergerende og kolliderende stråler av fuktemedium under lavt trykk.

Bredden av strålene (i nevnte eksempel ca. 17 cm) kan økes eller minskes, for å variere den mulige gjennomløpsmengde i anordningen, idet prosessens forløp er den samme ved enhver lengde større enn den økonomisk mulige minimumslengde. Båndformete stråler er å foretrekke. Fuk-tig varm luft eller annet passende strøm-mende medium som ved kontakt med det kaldere pulver er istand til å avgi fuktighet, kan brukes istedenfor lavtrykkdamp med samme egenskaper, men fremgangsmåten utføres fortrinsvis med damp, fordi denne er lettere å skaffe og lettere å holde ensartet. Også vannstråler kan brukes, men da lar man strålene være meget tyn-nere ved bruk av trangere åpninger. Alle slike midler er ment å innbefattes i ut-trykket fuktende medium, fordi fremgangsmåten kan utføres med et hvilket som helst medium som avgir fuktighet til pulveret og fukter overflaten av dets partikler, når det samtidig ved kollisjon av de konvergerende stråler frembringes en tilstand av begrenset turbulens og intim kontakt.

Den optimale innføringshastighet for pulveret og fuktende damp og den optimale innfallsvinkel for strålene varierer noe med forskjellige pulvere, avhengig av deres tetthet, fuktighetsabsorbsjonsevne og avhengig av den mengde fuktighet som er nødvendig for at de skal klebe seg godt sammen. Lavere innføringshastighet av pulveret og større tilførsel av fuktighet må brukes, når man trenger en større absorb-sjon av fuktighet eller når absorbsjonen foregår langsommere. Innfallsvinkelen kan variere fra omtrent 15° til omtrent 45° regnet fra det sentrale plan langs hvilket pulveret innføres. Endring av vinkelen eller matningshastigheten forandrer den tilsynelatende volum vekt for produktet. De optimale forhold opptrer når pulveret blir godt nok og lenge nok omveltet for å oppnå den ønskete agglomerering, og at disse forhold er tilstede merkes ved at partiklene ikke slynges oppad så kraftig at de trer ut av kollisjonssonen og spredes, noe som skjer når vinkelen er for stor, og ved at bare en uvesentlig del av partikler pas-serer direkte gjennom kollisjonssonen uten å bli tilstrekkelig omveltet og fuktet, noe som skjer når vinkelen er for liten.

Betydning av vinkelforholdet for strålene vil bedre fremgå ved å studere de to grensetilfelle hvor det ikke skjer noen vesentlig grad av agglomerasjon. Når strålene står i en vinkel av 180° til hverandre oppstår det en kraftig turbulens, mens partiklene som innføres i turbulenssonen blir så sterkt spredt oppover og utover at de ikke kommer tilbake i sonen for å oppta nok fuktighet og få tilstrekkelig god kontakt til å kunne agglomereres. Når vinkelen mellom strålene på den annen side er for liten, slik at strålene nesten er parallelle, oppstår det en for liten turbulens ved deres kollisjon, og partiklene feier da gjennom uten at de blir fuktet og veltet om i nær kontakt med hverandre, og de omdannes da ikke i tilstrekkelig grad til agglomerater.

Man har funnet at når vinklene ligger mellom disse to grenseverdier fuktes partiklene på overflaten og veltes om i tilstrekkelig grad i en begrenset turbulenssone til at en intim kontakt oppnåes. Derved agglomereres en vesentlig del av partiklene og som følge av den agglomererte tilstand oppnåes et masseprodukt med forbedrete egenskaper; denne tilstand av vesentlig agglomerering fåes ved at man bruker et fuktende medium under lavtrykk til å danne de stråler som avgir den lille mengde av fuktighet som trenges, samtidig som strålenes kollisjon i disse mel-lomliggende vinkler sørger for å danne en begrenset turbulenssone som gir intim kontakt og hvorved de fuktete partikler bringes til å klebe seg sammen i tilstrekkelig grad. Den tilstand som gir gode resultater er den som opptrer når partiklene synes å koke uten å koke over i kollisjonssonen for de båndformete stråler. Dampstrålene kan nesten ikke sees når de trer ut, men de merkes ved at de bevirker en viss kon-densering under passering gjennom luften. Ingen, eller bare lite damp unnviker som ukondensert eller ubrukt damp fra sonen.

Dysene 13, 14 kan slik monteres at de kan reguleres horisontalt for å variere deres innbyrdes avstand, reguleres i vinkel for å variere innfallsvinkelen for strålene og reguleres vertikalt for å tillate at avstanden mellom dysene og tørkerinnløpet 15 endres. I alminnelighet er avstanden mellom kollisjonslinjen og toppen av tørkeren fra 15 til 25 cm og den optimale avstand er lett å finne.

Det faste stoff opptar meget lite fuktighet under agglomereringstrinnet, nemlig

omtrent V2 % fuktighet og da bare på

overflaten, men det er som regel ønskelig

å fjerne denne fuktighet ved hjelp av en

luftstrøm eller ved hjelp av en annen

egnet gasstrøm som kan oppta fuktighet. Under visse forhold behøver man ikke å oppvarme luftstrømmen. Produktet som

fjernes fra tørkeren har i det vesentlige

samme fuktighetsinnhold som utgangs-pulveret. Hvis fuktighetsøkning er uten betydning, behøver man ikke å tørke ved hjelp av luftstrøm, men da skal helst strek-ningen av de frie fall av agglomerater gjennom den omgivende luft være lengre enn det åpne rom over tørkeren. Derved setter agglomeratene seg godt og under fallet gjennom luften mister de deres overflate-klebrighet. I slike tilfelle er det ønskelig med et hus.

Man har funnet at fremgangsmåten med fordel kan anvendes til behandling av pulverformete stoffer som består av to eller flere bestanddeler som skal bringes i intim blanding. Et eksempel er en blanding av sukker og kakao. De to bestanddeler kan innføres hver for seg til planet C fra to motstående innføringsanordninger, eller de kan blandes grovt sammen på for-hånd og innføres som et enkelt stoff. I begge tilfelle bevirker omveltning av partiklene, når det fallende bånd kommer inn i kollisjonssonen, at partiklene blir meget intimt blandet.

I andre tilfeller av blandete stoffer, som for eksempel i tilfelle av melk tilsatt malt «malted milk», er det mulig å frem-bringe en blanding mens en eller flere komponenter er i væskeform, førenn denne blanding tørkes til pulverform. Melkepulver tilsatt malt tilberedt på denne måte ble med fordel agglomerert ved hjelp av fremgangsmåten og det ovenfor beskrevne apparat og under anvendelse av vesentlig den samme matningshastighet og stråle-vinkel som beskrevet for skummetmelkpul-ver. Blanding av malt og melkepulver kan imidlertid utføres i selve agglomereringstrinnet ved innvirkning av de kolliderende stråler. Den lette og hurtige oppløselighet eller dispergering av et agglomerert produkt bestående av malt og melkepulver gjør det mulig å tilberede en drikk bestående av malt tilsatt melk, bare ved å tilsette vann for å gjendanne flytende melk.

En videre fordel ved fremgangsmåten og apparatet består i at stoffene, under deres gjennomløp fra innføringsanordnin-gen til transportinnretningen og mens de er klebrige på overflaten, ikke kommer i berøring med noen metalloverflate. Derved er det mindre fare for at de kan bli for-urenset og det er ikke nødvendig å rense apparaturen. Denne fordel har særlig stoi betydning for næringsmidler og farma-søytiske produkter for mennesker.

Produkt-eksempel.

Bortsett fra agglomereringen underkastes ikke melk eller de andre stoffer som er blitt behandlet på ovennevnte måte, noen fysikalsk eller kjemisk forandring. Oppvarmingen i tørkeren er så kortvarig og mild at den har ikke noen annen virk-ning enn at den innførte fuktighet fjernes, og fuktighetsinnholdet forandres ikke når prosessen tas som helhet.

Det agglomererte produkt tilfredsstiller derved de betingelser som stilles i handelen. Det er tilstrekkelig frittflytende og fritt for finpartikler til å kunne håndteres og pakkes. Selvom agglomeratene, sammen-liknet med visse ikke-agglomererte produkter, forholdsvis kan lett brytes istykker, holder de dog sammen hvis de ikke blir uforsiktig behandlet og utsatt for lang-varige og gjentatte rystelser, og de holder også sammen under transport hvis paknin-gene er helt fulle. Den tilsynelatende volumvekt er lav.

Når de agglomererte produkter gjen-oppbygges med vann, har de store fordeler fremfor vanlig tørrmelk og andre produkter som er i handelen. Produktet oppløser seg raskt i vann. Hvis det ikke blir omrørt, danner det seg en eggekremliknende masse på bunnen av beholderen, men denne masse blir hurtig gjennomtrengt av vann og opp-løses fullstendig i løpet av noen få minut-ter, mens de tilsvarende vanlige handelsprodukter danner en klebende masse som ofte holder seg tørr i sitt indre, gjennom-trenges meget langsommere av vann, og ikke går i oppløsning innen passende tid. Hvis produktet ifølge foreliggende fremgangsmåte med en gang eller etter en viss tid røres om, går det i oppløsning meget hurtigere enn de vanlige handelsprodukter, og kan derfor kalles for et «momentant» produkt som bare krever kort omrøring. Når det en gang er oppløst, holder det seg i oppløsning. Smaken av den gjendannete melk er også bedre og likner mere smaken av fersk melk.

De forbedrete egenskaper for produktet med hensyn til hastigheten som det løser seg opp med, eller når det gjelder uoppløselige stoffer som kakao, som danner en fin suspensjon, ble påvist hos en rekke av stoffer av den beskrevne art. Man vet imidlertid ennu ikke nøyaktig hva det er som bevirker at de agglomererte produkter har de ovenfor nevnte egenskaper i oppløsninger eller i suspensjoner, og derfor kan produktene bare defineres ved hjelp av fremgangsmåten som de blir fremstilt etter.

Ved svak forstørrelse viser det seg at partiklene har irregulær form og størrelse og minner om drueklaser. Partiklene er ikke kompakte, men befinner seg i over-flatekontakt med større mellomrom. Når de er neddykket i oppløsningsmiddel eller suspensjonsvæske blir de lett gjennomtrengt og bindingene rives, men partiklene sprer seg fort og enten oppløser de seg eller går i suspensjon, uten å vise noen tilbøyelighet til å danne en tykk masse. Når de ikke blir omrørt, setter partiklene seg og danner en tynn, eggekremliknende masse, som inneholder en betydelig mengde væske og lett kan dispergeres påny, og som oppløser seg raskt uten at man behøver å røre den om, når den blir neddykket i et oppløsningsmiddel.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til å agglomerere pulverformete stoffer av den art som blir klebrige på overflaten når de fuktes, karakterisert ved at det frembringes to rettlinjete, båndformete stråler av fuktemedium som rettes konvergerende mot hverandre, mens det pulverformete stoff innføres i spissen av den renne som dannes mellom strålene, hvorved partiklene fuktes på overflaten og veltes om i en begrenset turbulenssone for å danne agglomerater ved sammenballing.

2. Fremgangsmåte i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at de konvergerende stråler er symmetriske om et vertikalplan, og at det pulverformete stoff faller fritt ned langsetter dette plan til den sone hvor strålene støter sammen.

3. Fremgangsmåte i samsvar med påstand 1 eller 2, karakterisert ved at de båndformete stråler konvergerer nedad med hver stråle under en vinkel fra 15° til 45° med vertikalplanet gjennom deres kollisjonslinje.

4. Fremgangsmåte i samsvar med en av de foregående påstander, karakterisert ved at det pulverformete stoff er et næ-ringsmiddel som inneholder melk eller sukker.

5. Fremgangsmåte i samsvar med påstand 4, karakterisert ved at agglomeratene føres som en frittdryssende pulvermasse gjennom luften over en avstand på 15 til 25 cm, og deretter gjennom en tørkesone, så at så å si all fuktighet som ble absorbert i agglomereringstrinnet fjernes.

6. Fremgangsmåte i samsvar med en av påstandene 1 til 4, karakterisert ved at agglomeratene underkastes sådan tørking at så å si all den fuktighet som ble absorbert på deres overflater fra dampstrålene, fjernes.

7. Fremgangsmåte i samsvar med påstand 6, karakterisert ved at agglomeratene føres gjennom luft av stort sett værelse-temperatur over et kort stykke, etterat de har forlatt kollisjonssonen for strålene, innen de føres inn i tørkesonen.

8. Apparat for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved organer for tilførsel av pulverformet stoff i form av et frittfallende, rettlinjet bånd, samt et par parallelle dyser som ligger på hver sin side av det vertikalplan som pulveret drysser nedad i, idet disse dyser har åpninger som frembringer nedadrettet konvergerende, båndformete stråler av fuktemedium, som er avpasset til å treffe hverandre ved det nevnte plan.

9. Apparat i samsvar med påstand 8, karakterisert ved at det forefinnes en tør-ker som har en toppinnløpsåpning liggende under strålene, og som under denne inn-løpsåpning er utstyrt med et tørkekammer som de frembragte agglomerater kan falle fritt ned gjennom.

10. Apparat i samsvar med påstand 9, karakterisert ved at tørkeren er utstyrt med organer for tilførsel av en strøm av varmluft nedad gjennom tørkekammeret og sideveis ut av dette over utløpet for faste stoffer, samt organer for å fremme tyngdekraftseparering av faste partikler ut fra denne varmluft.