NO118533B - - Google Patents

Description

Apparat for tørring av bevegelige baner.

Nærværende oppfinnelse vedrører tør-reanlegg for bevegelige baner og er særlig rettet på et apparat beregnet for å fjerne fuktighet fra bevegelige baner ved hjelp av den kombinerte virkning av strålevarme rettet mot banen og en turbulent strøm med stor hastighet av gassformet medium som slynges mot de oppvarmede baner.

Tidligere har bevegelige baner impreg-

nert med vann, forskjellige oppløsnings-midler og lignende vært tørret ved å pas-

sere nær overflaten av en oppvarmet plate eller sylinder, eller ved å utsette banen for langsomme strømmer av store kvanta oppvarmet luft eller ved hjelp av begge deler.

I hver av disse anordninger trenger varmen gjennom banen og det impregnerte mate-

riale utenfra og innover, slik at det impregnerte materiale utsettes for en ujevn tørring,

idet de ytre sjikt mottar varmen først og i større utstrekning enn de indre sjikt. Som et resultat av dette er de ytre sjikt tilbøye-

lige til først å tørre, hvorved der utvikler seg først en fast hinne av relativt viskost materiale, og derpå etter som tørreproses-

sen skrider frem blir der dannet en tørr skorpe. Denne hinne eller skorpe vil i vesentlig grad sinke tørringen av de underliggende deler av det impregnerte materiale,

da fordampningen for disse deler som ligger under overflaten bokstavelig talt må pres-

ses gjennom denne skorpe. For å oppnå gjennomgripende tørring under slike for-

hold, har man måttet anvende svære meng-

der av varmluft eller annen form for tørre-energi for å få tilfredsstillende hastighet for tørringen, eller hvis forbruket av energi skulle holdes på et praktisk nivå måtte hastigheten av operasjonen reduseres be-

tydelig. I tillegg til dette oppsto ofte en ufullstendig og lite tilfredsstillende ved-hefting av det impregnerte materiale til banen på grunn av ufullstendig tørring på innsiden av banen og materialet. Videre vil når bevegelseshastigheten er liten eller graden av frigjort energi er høy sjansene for at den ytre hinne av materialet blir beskadiget før ensartet tørring er oppnådd, ytterligere øke.

Det er derfor en hensikt med nærværende oppfinnelse å tilveiebringe et regu-lerbart apparat for tørring av bevegelige baner, i hvilket dannelse av en viskøs hinne eller en størknet skorpe over materialet som skal fordampes hindres ved til-veiebringelse av en tilstand av turbulens like i nærheten av banens overflate, idet påskyndet fordampning av det impregnerte materiale samtidig tilveiebringes ved å ut-

sette banen direkte for virkningen av infra-

rød stråling.

Oppfinnelsen vedrører således et appa-

rat for tørring av bevegelige baner, som er impregnert med en fordampbar væske ved hjelp av en luftstrøm med stor hastig-

het, som føres til banen gjennom en kanal,

hvis munning forløper langs så å si hele banens bredde og en bestråling av banen ved et varmelegeme. Det som kjennetegner oppfinnelsen er at kanalen utgjøres av en flat dyse med tett ved hverandre anbrakte vegger som står skrått i forhold til banens bevegelsesretning og at videre varmelege-

met er anbrakt parallelt med dysen i det stumpvinklede rom mellom banen og dy-

sen, således at dysens ene vegg oppvarmes direkte av varmestråler fra varmelegemet.

Ytterligere trekk vedrørende oppfinnel-

sen vil fremgå av den. etterfølgende de-taljerte beskrivelse av det på vedlagte teg-ning viste utførelseseksempel. Fig. 1 er et tverrsnitt gjennom et tørre-anlegg ifølge oppfinnelsen tatt etter en akse parallell med den bevegelige banes lengdeakse. Fig. 2 er et oppriss etter linjen 2—2 i fig. 1, hvor en del av tørreanordningen er vist sett forfra. Fig. 3 viser i større målestokk en alter-nativ form for munningen av munnstykket, og Fig. 4 er en del av et lengdesnitt gjennom munnstykket og viser en ytterligere modifikasjon.

Oppfinnelsens ramme skal ikke betraktes som begrenset til bestemte materialer eller underlag som skal belegges eller impregneres, eller til spesielle materialer anvendt for belegning eller impreg-nering. Oppfinnelsen kan således anvendes til så å si enhver bane som fremstilles i vesentlige lengder som f. eks. papir, lamellert kartong, cellofan, aluminium-folie, tekstilmaterialer, enten de er syn-tetiske eller naturlige, m. fl. På samme måte kan så å si enhver type av belegg-materiale anvendt i forbindelse med et hvilket som helst oppløsningsmiddel, effektivt tørres ved hjelp av oppfinnelsen, bare forutsatt at oppløsningsmidlet er i stand til å fordampe. Av de mange beleggmate-rialer som kan komme til anvendelse skal nevnes farver, lakker, malinger, klebemid-ler, plaster og forskjellige kjemikalier. Oppfinnelsen kan videre anvendes for å påskynde tørring av baner som teknisk sett ikke er blitt belagt, d.v.s. at de ikke er blitt påført en overliggende film av et avvikende materiale, men bare er blitt ned-dykket i eller fuktet med en helt fordampbar væske av en eller annen grunn.

Det skal nå vises til fig. 1, hvor en utførelsesform av et tørreanlegg ifølge oppfinnelsen er vist, og hvor bokstaven W angir en materialebane som er blitt impregnert på en hvilken som helst konven-sjonell måte og som så skal tørres. Banen W, som kan ha en hvilken som helst ønsket lengde og bredde, beveger seg med valgt hastighet i den retning som er angitt med pilen. Understøttet over banen ved hensiktsmessige midler som f. eks. braketter eller montasjeplater 10 er det anordnet et hus, som helhet betegnet med 11, fortrinsvis fremstilt av tykkere metall eller lignende. Huset er av smal langstrakt form og omfatter en toppvegg 12, front- og bak-vegger henholdsvis 13 og 14 (i forhold til banens W bevegelsesretning), samt høyre og venstre sidevegger henholdsvis 15 og 16. Den forreste del 12a av toppveggen 12 kan sløyfes, men kan med fordel være anordnet, da den utgjør et passende ele-ment for befestigelse til montasjebraket-tene. Inne i huset, fortrinsvis i nærheten av bakveggen 14, er der et trykkutlig-ningskammer 17. Dette kammer strekker seg over hele husets 11 bredde, d.v.s. over hele dimensjonen tvers på banens W lengdeakse, og i den viste utførelsesform er dette kammer begrenset fortil av en skillevegg 20, som strekker seg fra det bakre øvre hjørne for huset, fremkommet ved forbindelsen for endeveggen 14 og toppveggen 12 nedover og fremover i retning av frontendeveggen 13, ved sin bakre ende ved endeveggen 14 for huset 11, ved bunnen ved en bunnvegg 21 som strekker seg fra den nedre avslutning av endeveggen 14 forover og slutter like over skilleveggen 20, og på sidene av de deler av høyre og venstre skillevegger 15 og 16 som inngår mellom skilleveggen 20, endeveggen 14 og bunnveggen 21.

Til trykkutligningskammeret 17 til-føres fra en ikke vist kilde et gassformet fluidum under trykk, som f. eks. varm eller kald luft, mettet eller overhetet damp og lignende, via en kanal (ikke vist) som står i forbindelse med kammeret gjennom en passende åpning i en av dettes vegger, f. eks. åpningen 22 i endeveggen 16. I bunnen 21 for kammeret 17 er anordnet den ene ende av et munnstykke 23, som har et begrenset tverrsnitt og strekker seg tvers over hele husets bredde. Munnstykket 23 er anbragt med sin akse forløpende nedover og forover fra baksiden mot fronten, slik at det dannes en spiss vinkel med banens plan. Strålen av gassformet fluidum som går ut fra munnstykket vil således ha en komponent motsatt rettet banens bevegelsesretning. Graden av skråhet for munnstykket 23 kan variere fra 5 til 85°, og en vinkel på ca. 45° har vist seg å være gunstig i de fleste tilfelle. Som vist består munnstykket 23 av en forlengelse 24 av skilleveggen 20, og av en nedover og forover rettet forlengelse 25 for bunnen 21, idet åpningene ved yttersidene av disse plater er avtettet ved hensiktsmessige strimler av smalt materiale, utformet enten i ett med sidene 15 og 16 eller adskilt derfra og festet på plass ved sveisning. Ved de ender som ligger nærmest banen W er forlengelsene 24 og 25 bøyet ut til siden så det dannes flenser 26, 27 i en hensikt som nedenfor skal beskrives nærmere.

Det er fordelaktig å kunne regulere munnstykkets 23 areal for derved å oppnå et begrenset variasjonsområde for hastigheten av-strålen eller teppet av luft som strømmer ut av munnstykket uavhengig av trykkforandringer for det fluidum som tilføres kammeret 17. En enkel måte på hvilken dette kan oppnåes er anordning av flere åpninger på innbyrdes adskilte steder langs bredden av veggene 24 og 25, og innsetning i disse åpninger av bolter 28, hvis fri ender har muttere 29. Ved å trekke til mutterne 29 vil veggene for munnstykkeåpningen bringes nærmere til hverandre, slik at munnstykkeåpningen blir smalere, idet veggenes stivhet er tilstrekkelig til å motstå utoverbøyning under innflytelse av trykket av fluidet i kammeret 17. Den aktuelle avstand mellom platene som begrenser munnstykket vil i høy grad være avhengig av de spesielle forhold under hvilke anlegget skal anvendes og mengden av den ønskede turbulens for å oppnå den mest effektive tørring under disse forhold. Vanligvis vil en avstand mellom platene på en brøkdel av en tomme, f. eks. mindre enn tomme (6,35 mm) vise seg å være mest hensiktsmessig.

Til den øvre vegg 12 for huset 11 er det omtrent på midten mellom frontendeveggen og bakendeveggen forbundet en skille-plate 30 som forløper tvers over husets 11 hele bredde og strekker seg nedover og fremover fra toppveggen 12 under en noe større vinkel enn skilleveggen 20. I den nedre ende er skilleplaten 30 avsluttet på kort avstand fra den nedre del av enden og sideveggene for huset 11, hvor den er forenet med den indre kant for en ned-overgående åpning for en konkav-konveks polert metallreflektor 31 som strekker seg over hele husets 11 bredde og med den forreste kant er forbundet til frontveggen 13. Skilleveggen 30 og reflektorelementet 31 kan være og er med fordel utformet som en sammenhengende enhet av en enkel metallplate som er bøyet eller presset til den nødvendige form.

Festet f. eks. ved hjelp av bolter til reflektorelementet 31, praktisk talt på linje med dets hovedakse, og forløpende på skrå nedover derfra, er der anordnet flere braketter 32 som understøtter et in-frarødt varmeelement som strekker seg i det vesentlige tvers over hele bredden av banen W med sin lengdeakse stort sett parallell med planet for banen W. Varmeelementet kan få sin energi fra én vilkårlig kilde for elektrisk kraft over den vanlige strømkrets (ikke vist). Det vil forstås at hvor der i beskrivelse eller påstander henvises til et enkelt varmeelement, skal dette ikke forstås som noen begrens-ning av oppfinnelsen til ett enkelt varmeelement, idet flere kortere elementer anordnet ende mot ende vil gi omtrent det samme resultat, og således likeledes kan komme til anvendelse for oppfinnelsens øyemed. Anbringelse av varmeelementet inne i huset 11 er ikke begrenset spesielt til den beliggenhet som er vist, men kan varieres for derved å imøtekomme de krav som en spesiell situasjon kan stille, for utsatt av varmekilden ligger relativt nær bunnen og videre at den tversgående akse for elementet ligger perpendikulært på banens plan på en passende nær avstand i forhold til munnstykkets 23 munning.

Som det sees av fig. 1 består frontveggen 13 av to sammenhengslede deler, nemlig en øvre del 13 a som er gjort i ett med toppveggen 12, og en nedre del 13 b, hvis øvre kant er forbundet med den nedre del av seksjonen 13 a ved hjelp av ett eller flere hengsler 36. Den nedre seksjon 13 b er fortrinsvis laget av polert metall i konkav-konveks utformning og virker på to måter. Når denne nedre del er svinget ned til sin nedre stilling, og således forløper mer eller mindre perpendikulært på banens W plan (som vist med helt opptrukne linjer), tje-ner den som en hjelpereflektor for det infrarøde varmeelement 34, idet strålings-effekten fra varmeelementet begrenses til det areal av banen W som ligger i den umiddelbare nærhet av munnstykket 23, og virker videre som en hindring mot at det gassformede medium som strømmer ut av munnstykket 23 kan unnslippe fra huset. Det vil forstås at i mange tilfelle vil den væske som er nødvendig å fordampe, være et oppløsningsmiddel som er ubehagelig eller til og med giftig for mennesker. Anordningen av midler for å hindre uheldig uttrengning av gass mettet med oppløs-ningsmiddel til den atmosfære som omgir tørreanlegget, er følgelig en fordel. Selv om varmeelementet 34 vanligvis vil være av en type hvis strålingsintensitet kan re-guleres ved passende kontrollinstrumenter som inngår i strømkretsen, kan det i andre tilfelle være ønskelig å kontrollere intensiteten av' de stråler som utsendes av anordningen, uten å forandre dennes elektriske innstilling. Den nedre del 13b er derfor også anordnet for dette øyemed. Ved å bevege den nedre del innenfor de grenser som bestemmes av dens ytre nedsvingende stilling, vist med helt opptrukne linjer, og dens ytre oppsvingede stilling, vist med strekede linjer, kan intensiteten av strålin-gen for hvilken banen W utsettes varieres fra et maksimum til praktisk talt null. Vilkårlig valgte anordninger kan tjene til å holde den nedre del 13 b i ønsket stilling mellom disse ytterstillinger. Hengslet 36 kan f. eks. være av den type i hvilken inngår friks jonsmotstand som er tilstrekkelig til å motstå vekten av delen.

Det mellomliggende område for huset 11 begrenset av de oppad divergerende indre flater for skilleplaten 30 og veggen 20 utgjør et avløp eller en utløpspassasje 38 som strekker seg over hele husets bredde og gjennom hvilken det gassformede medium som er blitt slynget mot banen W fra munnstykket kan trekkes bort fra huset. I den øvre ende er passasjen 38 forbundet med et avløp 40 som ved en passende kanal står i forbindelse med en undertrykkskilde (ikke vist).

Når vevet tekstilmateriale eller lignende skal underkastes tørring vil en viss mengde av stråling som utgår fra elementet 34 passere gjennom banens mellomrom. Temperaturen for banen vil også måtte økes og selve banen utsender stråler. For å hindre tap av disse ikke absorberte og/eller sekundært emiterte stråler er det anordnet et plant reflektorelement på den side av banen som ligger fjernt fra varmeelementet. I den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist på tegningen er sideveggene 15 og 16 for huset 11 forlenget på sidene i form av flenser 42 og 43 forsynt med åpninger for bolter 44 som holdes på plass ved hjelp av vingemuttere 46. Boltene er lange nok til å rake nedenfor banens W plan og deres hoder understøtter en polert metallreflektorplate 48, som i bredde svarer til husets 11 bredde, heri inkludert flensene 42 og 43. Reflektorplatens lengde svarer til husets 11 lengde mellom ende-veggene 13 og 14. Hver av disse bolter 44 er omsluttet av en trykkfjær 50 som med den øvre ende ligger an mot undersiden av flensene 42 og 43 og med den nedre ende ligger -an mot oversiden av reflektorplaten 48 for derved å holde platen på plass. På grunn av platen 48 vil så og si all energi som tilføres tørreanlegget for omdannelse til strålingsenergi utnyttes effektivt for virkelig tørring, og bare en ubetydelig mengde går tapt til omgivelsene.

Anlegg av den type som her er omtalt kan konstrueres med en hvilken som helst ønsket bredde, avhengig av bredden av den bane som skal tørres. Enheten må imidler-tid ikke betraktes som begrenset for anvendelse bare med en spesiell banebredde, men kan også tilpasses for varierende bredder av baner innenfor et rimelig område. Følgelig er der over hvert endeparti for munnstykket 23 anordnet et glidbart lukkeorgan 52. Lukkeorganet 52 kan ha form av en stort sett C-formet kanal som glidbart omslutter flensene 26 og 27 ved munnstykkets nedre ende. Ved å innstille lukkeorganene 52 lateralt kan den åpne bredde av munnstykkets 23 åpning varieres i overensstemmelse med bredden av den bane som skal tørres. Hensikten med å rette et tynt teppe av gassformet fluidum som beveger seg med stor hastighet mot banen W under en vinkel motsatt banens bevegelsesretning er å bevirke en tilstand av sterk turbulens over en del av banens overflate, og graden av turbulens blir prin-sipielt kontrollert av trykket med hvilket luft tilføres munnstykket fra utligningskammeret 17, og av tverrsnittsarealet for munnstykket som kan innstilles i overensstemmelse med velkjente prinsipper for væskestrømning. I tillegg til dette kan selve avløpet for munnstykket gis enhver ønsket form, hvilket vil bidra til dannelsen av det riktige forhold av turbulens. Som vist i fig. 3 kan f. eks. munningen av munnstykket 23', omgitt av flensene 26' og 27' være bølgeformet eller sinusformet istedet for rettlinjet som vist i fig. 1—2. Formen av munnstykket sett i tverrsnitt kan også om ønskes modifiseres for derved å øke turbulensen av det gassformede medium som strømmer gjennom dette. I fig. 4 er vist en slik variant hvor munnstykket 23" har sinusform fra avløpsåpningen ved bunnen av utligningskammeret til munningen som er omgitt av flensene 26" og 27".

Det er kjent at anvendbar ikke-synbar stråling har en bølgelengde som faller innenfor området 0,8—10 mikron, og at strålingsenergien som sendes ut fra enhver slik kilde vil bli fordelt over dette område i overensstemmelse med en kurve som stiger fra det visible område til en topp, og derpå beveger seg nedover etter som man nærmer seg de høyere bølge-lengder. Bølgelengden for toppemisjonen, d. v. s. det punkt som gir maksimal energi for kurven, for ethvert gitt legeme bestemmes av temperaturen og er fiksert for enhver gitt temperatur. For det perfekte strålingslegeme, et sort legeme, ved ca 1175° C vil toppemisjonen være omkring 2 mikron, ved 700° C omtrent 3 mikron og ved 200° C omtrent 6,2 mikron. Denne lære får følger for utførelsen av nærværende oppfinnelse når det tas i betraktning at forskjellige underlag, d. v. s. materialer som skal belegges, og forskjellige belegg-materialer, d. v. s. materialer som i det minste delvis kan fordampes, alle har avvikende absorpsjonshastigheter for strålingsenergi med forskjellige bølgeleng-der med maksimum absorberbarhet som inntrer for en eller flere spesielle bølge-lengder. Når man har bestemt den bølge-lengde for hvilken maksimal absorpsjon eller i det minste optimal absorpsjon fore-kommer for såvel underlaget som beleggmaterialet, kan en mer effektiv tørring tilveiebringes med valg av temperatur for strålingslegemet, idet man antar at beskaffenheten av overflaten skal være ufor-andret for denne bølge, hvor toppemisjonen for det stråleutsendende legeme svarer til toppabsorberbarheten for det materiale som skal tørres og for beleggmaterialet. Ifølge nærværende oppfinnelse vil derfor beskaffenheten av overflater av strålingslegemet og den temperatur dette holdes på velges idet man tar i betraktning en stråling med en bølgelengde som vil best kunne absorberes såvel av materialet som skal tørres som det materiale som skal fordampes, hvilken bølgelengde ligger innenfor området 1,4—9,5 mikron.

Det vil forstås av tilstedeværelsen av turbulente forhold ved overflaten av banen i betydelig grad bidrar til en effektiv tørre-virkning. Som allerede nevnt oppnåes dette delvis ved å hindre dannelse av en viskøs hinne eller en størknet skorpe over overflaten av det materiale som skal fordampes, hvilket er tilbøyelig til å forsinke diffusjonshastigheten for de underliggende partier av dette materiale. Videre holder den turbulente tilstand belegget av væske-formet medium i en konstant tilstand av omrøring, hvilket bevirker at mediet brytes opp i meget små dråper og dispergeres fullstendig i det gassformede fluidum, hvorved i meget sterk grad berøringsare-alet mellom det gassformede fluidum og mediet økes. Da den hastighet med hvilken væske absorberes av fluidet i høy grad er avhengig av berøringsarealet mellom de to medier er en vesentlig økning av berørings-arealet av den aller største betydning for oppnåelse av det resultat som oppfinnelsen tilveiebringer. En mer fullstendig for-ståelse av oppfinnelsens detaljer vil fremgå av det etterfølgende illustrerende eksempel.

Det materiale som skal tørres er en papirhane som er påført trefarvetrykk ved hjelp av en fleksograf-trykkemaskin, idet den opprinnelige farve er undertrykk med sterkt pigmentinnhold. Man bestemmer først at oppløsningsmidlene, lakkene, far-vene og papiret har en god absorpsjon for stråleenergi i bølgelengdeområdet over 3 mikron. Fra disse data bestemmes at temperaturen for varmeelementet skal være omkring 960° F (d. v. s. ca. 515° C), som gir en toppemisjon på omkring 3,7 mikron. Selve elementet er keramisk med en utgangseffekt på 300 W pr. 10 tommer (254 mm) av lengde. Det gassformede fluidum som anvendes er luft tilført ut-jevningskammeret med et trykk på 30 tommer vann (762 mm), hvilket gir en tilnærmet strømningshastighet på 150 fot pr. sekund, (d. v. s. 45,72 m/sek) med en munnstykkeåpning på 20/1000 (0,020) tommer (0,508 mm). Munnstykkets akse er gitt en helning på 45° i forhold til banens plan, munningen av munnstykket er anbragt 0,12 tommer (3,048 mm) fra overflaten av banen. Den dampmettede luft gis avløp fra tørreanordningen ved hjelp av et vakuum 1—Vi tomme vann (25,4— 6,35 mm). Med dette arrangement er tørre-kapasiteten for maskinen ca. 700 fot (213,36 m)bane pr. minutt, hvilket repre-senterer en økning på ca. 40 % sammen-lignet med tidligere praktiske maksima for denne spesielle operasjon.

Hvis man anvender den samme instal-lasjon for fjernelse av vann fra overflate-belagt papir, kan 3—10 pund vann (1,361— 4,536 kg) fjernes pr. time pr. 1000 W effekt av varmeelementet.

Det vil tydelig fremgå av tegningene at hele anlegget er usedvanlig kompakt, hvilket for størstedelen skyldes den effektive anordning av de forskjellige elementer. I virkeligheten er muligens installa-sjoner beregnet for usedvanlig høy kapasitet en uhindret strekning på 10 tommer (254 mm) i banens vei alt som er nødven-dig for tilpasning av hele anlegget. Av denne grunn er tørreanordningen ifølge oppfinnelsen særlig godt egnet for anvendelse i forbindelse med kompleksmaskiner som utfører et antall på hverandre føl-gende operasjoner på banen, hvor det er dårlig med plass. Anlegget er dertil også meget godt egnet for anvendelse i forbindelse med forekommende maskiner, og kan vanligvis tilpasses mellom en eller flere stasjoner for slike maskiner, uten at disse behøver å forandres.

Ved hjelp av kombinasjonen av direkte strålevarme og omrøring ved overflaten av det materiale som skal tørres, fremkalt ved hjelp av et teppe av fluidum slynget mot overflaten med stor hastighet og spesielt da anordningen av disse komponenter for tørreanlegget innenfor et begrenset område, oppnåes at anordningen ifølge oppfinnelsen blir usedvanlig effektiv og der fåes maksimal ytelse for tørringsøyemed for såvel den elektriske som mekaniske energi som tilføres anlegget. Anlegget er således i stand til å yte maksimums kapasitet ved optimal effektforbruk eller optimal kapasitet med et minimum av kraft-forbruk.

Enhver fagmann vil umiddelbart for-stå at anordningen av konstruksjonens

detaljer ifølge det beskrevne eksempel ikke

er av avgjørende betydning-for oppfinnelsen, og at de her er nevnt fortrinsvis i den

hensikt å klarlegge anordningen og virke-måten av et komplett anlegg. Variasjoner

og modifikasjoner i detaljene vil således

kunne forekomme for derved å imøte-komme de spesielle fordringer som de til

enhver tid forekommende forhold vil nød-vendiggjøre, uten derfor å falle utenfor

oppfinnelsens ramme, slik denne er defi-nert i de etterfølgende påstander.

Claims (5)

1. Apparat for tørring av bevegelige

baner, som er impregnert med en fordampbar væske ved hjelp av en luftstrøm med stor hastighet, som føres til banen gjennom en kanal, hvis munning forløper langs så og si hele banens bredde, og en bestråling av banen ved et varmelegeme, karakterisert ved at kanalen utgjøres av en flat dyse (23) med tett ved hverandre anbrakte vegger (24, 25) som står skrått i forhold til banens bevegelsesretning og at videre varmelegemet (34) er anbragt parallelt med dysen i det stumpvinklede rom mellom banen (W) og dysen, således at dysens ene vegg (24) oppvarmes direkte av varmestråler fra varmelegemet (34).

2. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at dysens vegger (24, 25) er innbyrdes forbundet ved hjelp av inn-stillbare avstandsorganer (28, 29).

3. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at der til kantene (26, 27) av veggene (24, 25) ved dysens munning er forskyvbart festet et lukkeorgan (52).

4. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at dysens vegger i det minste ved dysens munning er bølgeformet i strømningsretningen.

5. Apparat som angitt i påstand 1, hvor varmelegemet er forsynt med en reflektor, karakterisert ved at reflektoren består av to i forhold til hverandre bevegelige deler (31, 13b) som er anbragt på en slik måte av dysens og banens bestråling kan varieres.