NO118359B - - Google Patents

Description

Anordning for fremmatning av materiale, såsom sand eller lignende.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

anordning for fremmatning av materiale,

såsom sand, grus, kalk eller lignende, og

egner seg særlig i forbindelse med sand-spredere ved utmatning av sand fra en bils

lasteplan.

Oppfinnelsen utmerker seg i det ves-entlige ved ett eller flere, langs et fast un-derlag anbragte, elastiske bånd som materialet er anbragt på, og en rysteanordning som spenner og atter og atter slakker båndet eller båndene periodisk rykkevis i lengderetningen. Den rykkevise påvirkning av

båndene foregår hensiktsmessig ved at

rykkeanordningen er forbundet med båndets eller båndenes ene ende. Mellom de

elastiske bånds ender og underlaget er der

hensiktsmessig anordnet en fjæringsanOrdning.

Det er tidligere kjent fra anordninger

av denne art å anvende endeløse transportbånd for fremmatning av sand eller lignende, men disse kjente anordninger lider

av den ulempe at man ved utspredningen

av materialet må flytte hele den på det

endeløse transportbånd hvilende materialhaug på én gang bakover mot utspred-ningsåpningen, hvilket krever stor kraft og

medfører stor slitasje. Ved foreliggende

oppfinnelse holder derimot den på det

elastiske bånd hvilende materialhaug ved

sin tyngde det elastiske bånd ubevegelig

presset mot underlaget, slik at rykkeanordningen bare kan tøye og slakke det

båndparti som befinner seg mellom rykkeanordningen og den nærmestliggende ende

av materialhaugen. Dette krever liten driv-kraft og slitasjen blir ubetydelig, da båndet

bare beveger seg i forhold til underlaget innenfor det parti, hvor et forholdsvis tynt og lett sjikt av materialet hviler på båndet. Det kan derfor sies at båndet ved oppfinnelsen bare henter materiale fra den bakre ende av materialhaugen og transpor-terer dette bakover til utspredningsstedet, slik at en stadig tiltagende lengde av båndet kommer i bevegelse mellom materialhaugen og rykkeanordningen etterhånden som materialhaugens baikre ende flyttes fremover under materialforbruket, mens den største del av materialhaugen og det derunder liggende bånd befinner seg i hvile. Dette står i skarp kontrast til anvendelse av et endeløst transportbånd, hvor hele materialhaugen som en enhet transporte-res bakover fra utspredningens begynnelse til dens slutt.

To utførelseseksempler på oppfinnelsen skal beskrives under henvisning til teg-ningene, hvor fig. 1 viser skjematisk et lengdesnitt av en utmatningsanordning, fig. 2 samme i oppriss og fig. 3 skjematisk en annen utførelse sett fra siden i lengdesnitt.

På fig. 1 og 2 er et lasteplan bestående av bunn og sidevegger, betegnet med 1. På bunnen og langs denne er anordnet et antall elastiske bånd 2, f. eks. av gummi. Disse bånd er med sine forreste ender 3 festet til lasteplanets 1 forreste ende med mel-lomliggende f jæringsanordninger 4. De elastiske bånds 2 bakre ender 5 er forbundet med rykkemekanismer anordnet i lasteplanets 1 bakre ende. Rykkemekanismen på fig. 1 og 2 består av armer 6 som er leddbart festet til lasteplanets 1 bakre en-de, og hvis forreste ender er festet til hvert sitt elastiske bånd. En felles tverrgående aksel 7 bærer en kamskive 8 for hver arm 6, slik at kamskivene 8 under akslens 7

dreining vil påvirke armene 6, hvorved båndene avvekslende strekkes og derpå

slippes. Hvis lasteplanet f. eks. er lastet med sand, vil den del av materialet, som befin-

ner seg nærmest rykkeanordningen, utma-

tes mot denne og falle ned over lastepla-

net bakre kant. Når lasteplanet er fyllt med. materiale trykkes båndene mot laste-

planets bunn, slik at bare de deler av bån-

dene som ligger nærmest rykkeanordnin-

gen, vil bli påvirket av denne. Grensen mel-

lom de upåvirkede og de påvirkede deler av båndene flytter seg under utmatningen mot båndenes forreste ender, og den der anord-

nede fjæringsanordning vil først påvirkes når det på det nærmeste alt det materiale som finnes på lasteplanet, er matet ut. Til regulering av utmatningen kan der være anordnet en utjevningsbom 9.

Ved det annet utførelseseksempel som

er vist på fig. 3, anvendes der bare ett gum-

mibånd som strekker seg over hele laste-

planets bredde. For å hindre at båndets bredde under strekkingen skal avta og be-

virke en bevegelse av materialet inn mot midten av båndet, er der i båndets begge ender på flere steder klippet bort omtrent 4 cm brede strimler som forløper i båndets lengderetning et stykke innad, hvoretter de langsgående kanter som begrenser utspar-

ingene, er limt sammen, slik at båndet får langsgående, bølger som motvirker reduk-

sjonen i bredde under strekkingen.

I lasteplanets 11 forreste ende er der

i høyde med sideveggens øvre kant an-

ordnet en bom 12 som ligger på tvers over lasteplanet og er dreibar og faststillbar og som båndets 10 forreste ende er festet til og kan oppvikles på. Fra bommens to ender er ført vertikalt nedadrettede skinner 13 som befinner seg utenfor båndet 10 og er fjær-

ende og som nær lasteplanets bunn er for-

bundet med hinannen over en tverrgående bom 14.

I lasteplanets bakre ende er anordnet

en utjevningsbom 15 som etterlater en smal spalte som forløper langs lasteplanets bak-

re kant. Utenfor og under denne spalte er båndets rykkeanordning anbragt. Denne be-

står av en bom 16 som forløper på tvers og hvis tverrsnitt har form av 14 sektor i hvis sentrum bommen er svingbart lagret. Langs bommens bakovervendte øvre kant, nær periferien, er anordnet en renne 17 i hvil-

ken gummibåndets eller -mattens 10 bakre ende er fastskilt. Bommen får sin rykke-

vise bevegelse ved hjelp av en veivmeka-

nisme som består av en veivarm 19 som med sin ene ende er festet til en drivaksel 18 og hvis annen ende er leddbart forbun-

det med'den ene ende av en arm 20, hvis annen ende er leddbart forbundet med bommen 16 i en viss avstand fra.dennes svingeaksel 21. Drivakslen 18 forløper pa-

rallelt i hele bommens 16 lengderetning og under denne og er i hver ende forsynt med den ovenfor beskrevne veivmekanisme. På drivakslen 18 er også anordnet en utmat-ningsvalse 22 som er forsynt med et antall radialt utadrettede ribber 23 som i akslens ' lengderetning følger en skruelinje med sterk stigning. En utmatningstrakt bestå-

ende av to plater 23' og 24 som sammen begrenser en spiss vinkel, har nedentil fjærende anlegg mot utmatningsrullens 22 ribber 23 og mottar den sand som er ut-

matet fra båndet 10 over rykkebommen 16. Drivakslen 18 er over en egnet overføring,

f. eks. et kileremdrev eller en bøyelig aksel, forbundet med en av kjøretøyets motor drevet del, f. eks. et bakhjul. Drivakslen kan også drives separat ved hjelp av en elektrisk eller annen motor.

Når anordningen ifølge fig. 3 skal an-

vendes til sandspredning, spennes først gummibåndet 10 ved oppvikling på bommen 12 foran på lasteplanet. Deretter fylles las-

teplanet med sand, og når bilen deretter settes i bevegelse, vil sand mates ut gjen-

nom spalten og ned i utmatningstrakten som følge av båndets rykkevise bevegelser som i utmatningsretningen foregår til-

strekkelig langsomt til at sanden kan følge med båndet, men som under tilbakegangen foregår så hurtig at sandkornene ikke kan følge med og blir liggende igjen. Bare den del av båndet som er praktisk talt avlastet,

vil delta i bevegelsen, hvilken del utvider seg forover etterhvert som mengden av materialet avtar. Fjæranordningen i bånd-

ets forreste ende trer først i funksjon når den største del av materialet er utmatet.

Selv om anordningen ifølge oppfinnel-

sen er beskrevet i forbindelse med en sand-

spreder, er det innlysende at den også kan finne anvendelse på andre områder hvor spredning- av et kornformet materiale er ønskelig.

Claims (4)

1. Anordning for fremmatning av ma-

teriale, såsom sand eller lignende, karakterisert ved et eller flere, langs et fast un-derlag anbragte, elastiske bånd (2) som materialet er anbragt på, og en rykkeanordning (6, 7, 8) som spenner og atter slakker båndet eller båndene periodisk rykkevis i lengderetningen.

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at rykkeanordningen består av armer (6), hvis ene ender er stasjonære i forhold til båndet (2) og hvis andre ender er festet til båndet og er anordnet til å påvirkes av en veivaksel, kamskive (8) eller lignende.

3. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at rykkeanordningen består av en under båndet eller båndene liggende bom (16), til hvis ene kant båndet eller båndene er festet og som ved hjelp av en veiv- eller vektstanganordning (18, 19, 20) bibringes en frem- og tilbakegående sving-ning som avvekslende spenner og frigis båndet.

4. Anordning ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert véd at der mellom de elastiske bånds andre ender og underlaget er anbragt en fjæringsanordning (4).