NO118314B - - Google Patents

Description

Magnetisk anordning.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

magnetisk anordning, omfattende et legeme av magnetiserbart materiale med en

tilnærmelsesvis rektangulær hysteresis-sløyfe slik at det er mulig at materialet kan

bli tilnærmelsesvis mettet ved remanens.

I elektroteknikken er der gjort utstrakt

bruk av magnetiske materialer som har

hovedsakelig rektangulær hysteresissløyfe.

En rektangulær hysteresissløyfe er en

kurve som er hovedsakelig rektangulær av

form når den tegnes opp i et rettvinklet

koordinatsystem. Materialer med slike hy-steresissløyfe er nyttige til å «huske» en

forutgående magnetisering.

I et gitt uendelig lite volum av magnetisk materiale er det vanlig å anta at

den absolutte størrelse av vektoren for den

magnetiske induksjon (som er lik kraft-linjetettheten gjennom en enhetsflate) ved

manglende magnetiserende kraft definerer

dette volums remanenstilstand. Remanens-tilstanden i dette volum er avhengig av

materialets magnetiske egenskaper og den

påvirkning det før har vært utsatt for, og

er definert ved skjæringspunktet mellom

hysteresissløyfe og aksen (B) for den magnetiske induksjon.

Skjæringspunktene av den øvre og nedre horisontale del av en rektangulær hy-steresissløyfe med den vertikale (flux) akse, representerer to tilstander av metning ved remanens. En kurve kalt hoved-sløyfen, er den som opptrer som begrens-ningskurve ved økende store verdier av den

magnetiske kraft.

Det er en rekke mindre sløyfer som

hver er lik hovedsløyfen, men i mindre

skala, og som hver har samme form som hovedsløyfen. Hver av de mindre sløyfer har to skjæringspunkter med flux-aksen, ett skjæringspunkt for en gitt metningstilstand ved remanens og et annet skjæringspunkt som angir den motsatte metningstilstand ved remanens.

Blant de materialer som viser rektangulær hysteresissløyfe er ferromagnetiske spinellmaterialer, som f. eks. mangan-magnesium og visse metalliske materialer som f. eks. Mo-permalloy.

Det er to retninger av flux som kan flyte i en lukket bane. En positiv strøm som flyter inn i en flate som begrenses av banen, frembringer i banen en flux som flyter med urviserne. En metningstilstand ved remanens i en lukket magnetisk bane er den hvor metningsfluxen er rettet mot urviseren. Den annen metningstilstand ved remanens er den hvor metningsfluxen er rettet mot urviseren. Man er enig om at den øvre horisontale kurves skjæringspunkt med den vertikale flux-akse er den positive P-metningstilstand ved remanens og tilsvarer den ene tilstand med hensyn til en lukket flux-bane. Den nedre horisontale kurves skjæringspunkt med den vertikale flux-akse er den negative N-metningstilstand ved remanens og tilsvarer den andre tilstand med hensyn på den lukkede flux-bane.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forbedret magnetisk lagringsanordning som er i stand til å holde fast på lagrede informasjoner tross ubegrenset gjentatt avlesning.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en magnetisk lagringsanordning som har uavhengige matnings- og avlesningskretser.

Et vesentlig trekk ved oppfinnelsen består i at i et legeme av nevnte art med minst to gjennomgående åpninger slik anordnet at det i legemet dannes minst to kraftlinjebaner med en felles del og separate deler for magnetisk kraftlinjestrøm-ning frembrakt av elektrisk strøm gjennom ledere som er tredd gjennom de respektive åpninger, har den felles del av kraftlinjebanene to områder med innsnevret tverrsnitt beliggende overfor hverandre og på hver sin side av én åpning og på samme side i forhold til en annen åpning.

Videre er i henhold til oppfinnelsen de nevnte åpningers akser parallelle med hverandre, og en av åpningene kan hensiktsmessig ved at den har en konisk form, ha et tverrsnittsareal som er avhengig av tykkelsen av legemet av magnetiserbart materiale.

Nok et trekk ved oppfinnelsen består

i at en av åpningene er en innstillingsåpning som er innrettet til å innstille flux-forholdene i den felles kraftlinjebane innbefattet den del av denne som er felles med den annen kraftlinjebane, tilsvarende en dreven åpning, idet anordningen er slik at de nevnte innstilte fluxtilstander styrer den elektriske leders evne til å forandre fluxen i den drevne åpnings bane.

Forskjellige utførelser av en transfluxor skal beskrives nedenfor. I noen ut-førelser har transfluxoren bare to åpninger i hver enhet. Andre kan ha tre eller flere åpninger. En utgangsindikering kan oppnås ved hjelp av en enkel vikling eller ved hjelp av to viklinger. Transfluxoren kan innrettes slik at den frembringer en utgangsindikering i én vikling for én polaritet av inngangssignalet og et signal i en annen utgangsvikling for et iringangssig-nal med annen polaritet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningen. Fig. la viser i perspektiv en transfluxor med tre åpninger og en del av dens koplede inngangs- og utgangsviklinger. Fig. lb viser skjematisk en magnetisk anordning som omfatter transfluxoren i fig. la. Fig. lc og ld viser sammensatte rektangulære hysteresissløyfer for transfluxoren i fig. la, idet fluxendringer i mettet tilstand er vist. Fig. 2a, 2b og 2c viser perspektivisk tre ulikt formede legemer hvor fluxen flyter på forskjellig måte, og som kan være nyt tig når man skal utlede en teori for en transfluxors virkemåte. Fig. 3a viser en idealisert rektangulær hysteresissløyfe slik som det ville være ønskelig å ha den for anvendelse i oppfinnelsen. Fig. 3b og 3c viser perspektivisk en enkel magnetisk krets med en enkelt åpning, også nyttig ved utledning av en teori for transfluxorens virkemåte. Fig. 4a, 4b og 4c viser perspektivisk forskjellige måter hvorpå en utgangsvikling kan omslutte en transfluxor. Fig. 5a viser en annen utførelse av en magnetisk anordning omfattende en transfluxor med to åpninger. Fig. 5b viser et enderiss av transfluxoren i fig. 5a. Fig. 5c, 5d og 5e viser typiske hyste-resissløyfer for transfluxoren vist i fig. 5a med to åpninger. Fig. 5f viser perspektivisk en modifikasjon av transfluxoren i fig. 5a. Fig. 6a viser skjematisk en annen driftsmåte for en magnetisk anordning som inneholder transfluxoren ifølge fig. 5a. Fig. 6b, 6c og 6d viser forskjellige hys-teresissløyfer for forskjellige metningstilstander for deler av transfluxoren ifølge fig. 6a. Fig. 6e og 6f viser bølgeformer for Strømpulser som kan tilføres inngangsviklingen på transfluxoren ifølge fig. 6a. Fig. 7 viser skjematisk en fullstendig anordning som omfatter en transfluxor med to åpninger. Fig. 8a viser skjematisk en annen anordning hvori er anvendt en transfluxor som er følsom for polaritet og som er forsynt med fire åpninger. Fig. 8b viser et enderiss av transfluxoren i fig. 8a. Fig. 8c viser skjematisk en modifikasjon av anordningen i fig. 8a.

I fig. la er vist et magnetisk legeme 31 bestående av en rektangulært formet plate av jevn tykkelse «t». Platen 31 er forsynt med minst tre åpninger 32, 34 og 36 som hver har en diameter «d». De tre åpninger kan være plasert med en innbyrdes avstand «C» fra senter til senter. Diameteren «d» og senteravstanden «C» er således valgt at bredden av benene 1, 2, 3 og 4 langs en linje gjennom sentrene for åpningene 32, 34 og 36 er tilnærmet like. Diametrene d kan være ulike og sentravstandene C kan være ulike.

Platen 31 kan f. eks. formes av en pulverlignende mangan-magnesium-ferrit og glødes til en passende høy temperatur for å oppnå ønsket magnetisk karakteristikk. Andre magnetiske materialer med rektangulær hysteresissløyfe kan brukes f. eks. Mo-permaloy.

Det magnetiske materiale som begrenser åpningen 32 er omsluttet med en vikling 33, det magnetiske materiale som begrenser åpningen 34 er omsluttet med en vikling 35 og en vikling 39, og det magnetiske materiale som begrenser åpningen 36 er omsluttet med en vikling 37. Viklingene er vist som en enkelt vinding, men viklinger med flere vindinger kan brukes hvis ønskelig.

I fig. lb er viklingen 33 vist forbundet med de faststående kontakter i en vender 112. Venderens 112 arm er forbundet over en strømkilde f. eks. et batteri 110 og en seriemotstand 121. En bryter 111 er koplet inn i en av ledningene som forbinder batteriet 110 med venderen 112. Viklingen 35 er forbundet med en vekselstrømkilde 113. Viklingen 39 er forbundet med en belastning 114. Viklingen 37 er forbundet over de faste kontakter på en vender 117. Venderens 117 arm er forbundet over en strømkilde f. eks. et batteri 115, i serie med en motstand 123. En bryter 116 er koplet inn i en av ledningene som forbinder batteriet 115 med venderen 117. Pilene a, a', b, b', c, c' ved siden av de respektive viklinger 33, 35 og 37 viser den vanlige strøm-retning motsatt elektronestrømmen.

Virkemåten av den magnetiske anordning ifølge fig. lb er som følger: Venderen 117 betjenes ved å legge den bevegelige arm over til venstre på tegningen for å forbinde ledningen 37a på viklingen 37 over bryteren 116 til den positive klemme på batteriet 115, og ledningen 37b med den negative klemme på batteriet 115. Ved slutning av bryteren 116 flyter en positivt eksiterende strøm i viklingen 37 i retningen av pilen c, og forårsaker derved en flux med urviseren rundt åpningen 36. Fluxen med urviseren rundt åpningen 36 er markert ved hjelp av de opptrukne piler på benene 3 og 4. Venderen 112 betjenes ved å legge den bevegelige arm slik at ledningen 33a og viklingen 33 over bryteren 111 legges til den positive klemme på batteriet 110, og ledningen 33b til den negative klemme på batteriet 110. Ved slutning av bryteren 111 flyter en positiv eksiterende strøm gjennom viklingen 33 i retning av pilen a, og forsårsaker derved en flux med urviseren rundt åpningen 32. Fluxen med urviseren rundt åpningen 32 er angitt ved de strekede piler i benene 1 og 2. Bryterne 116 og 111 kan sluttes samtidig eller etter hverandre i en hvilken som helst rekkefølge. Hvis bryterne 116 og 111 åpnes, vil delene av det magnetiske materiale som begrenser henholdsvis åpningene 32 og 36 være i én tilstand f. eks. den positive P metningstilstand ved remanens i forhold til de respektive flux-baner rundt åpningene 32 og 36 i øyeblikket.

I mange tilfelle hvor det gjelder magnetiske kretser med flere åpninger, er det hensiktsmessig å betrakte retningen av flux-strømmen flyter gjennom et plan som skjærer alle åpningene, som f. eks. et plan antydet med den strekede line d—d' i fig. 2a. Retningen av fluxstrømmen i et hvilket som helst punkt i planet er definert som gående langs en perpentikulær på planet fra en side A til den annen side B på planet eller omvendt. En av disse to retninger er valgt som den positive retning og den annen av de to retninger er valgt som den negative retning. I dette eksempel og senere er det valgte skjæringsplan et horisontalt plan som skjærer åpningene. Det horisontale plan er i fig. 2b vist ved linjen g—g'. Den positive retning av fluxen i fig. 2b er valgt oppover på tegningen og den negative retning nedover på tegningen. Med hensyn til planet g—g' er retningen av fluxen i et hvilket som helst punkt i planet alltid vertikal, slik som vist.

Legg merke til at retningen av fluxen og den tilsvarende metningstilstand P eller N ved remanens, er valgt med hensyn på en lukket flux-bane. Retningen av fluxen 1 de respektive ven 1, 2, 3 og 4 er valgt positive eller negative uten referanse til en lukket fluxbane, men bare referanse til skjæringsplanet som er nevnt ovenfor.

I fig. lb angir de vertikale piler som er anbrakt på de respektive ben 1, 2, 3 og 4 begge retninger av fluxen rundt åpningene 32, 34 og 36. De strekende piler på benene 1 og 2 og de opptrukne piler på benene 3 og 4 angir retningen av fluxen i disse ben overensstemmende med anven-delsen av positiv eksiteringstrøm a og c i viklingene 33 og 37. Benene 1 og 2 som begrenser åpningen 32 har begge metningstilstand P ved remanens i forhold til fluxbanen rundt åpningen 32. Benene 3 og 4 som begrenser åpningen 36 har også begge metningstilstand P ved remanens i forhold til fluxbanen rundt åpningen 36. Benene 2 og 3 som begrenser åpningen 34 har imidlertid metningstilstand N ved remanens i forhold til fluxbanen rundt åpningen 34. Det vil si at fluxen rundt åpningen 34 flyter mot urviseren. Retningen av fluxen i benene 1 og 3 er positive og retningen av fluxen i benene 2 og 4 er negative. Hvis nå en positiv eksiteringsstrøm tilføres fra vekselstrømkilden 113 (fig. lb) til viklingen 35 i retningen av pilen b frembringes en flux rundt åpningen 34, som flyter med urviseren. Når den positive ek-sisteringsstrøm som tilføres viklingen 35 opphører, snus metningstilstanden N ved remanens i benene 2 og 3 til metningstilstanden P ved remanens i forhold åpningen 34. Fluxen som flyter rundt åpningen 34 induserer en spenning med en polaritet i utgangsviklingen 39 som omslutter en del av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 34. Spenningen som induseres i viklingen 39, opptrer over en belastnings-innretning 114. Retningen av fluxen i benet 2 er snudd til positiv retning, og retningen av fluxen som flyter i benet 3, er snudd til negativ retning.

Hvis den positive eksiteringsstrøm som ble tilført viklingen 35, etterfølges av en negativ eksiteringsstrøm tilveiebrakt av vekselstrømkilden 113 i retning av pilen b', oppstår rundt åpningen 34, en flux, som flyter mot urviseren. Metningstilstanden ved remanens for de deler av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 34 er etter tilførselen av den negative eksi-teringsstrøm, snudd tilbake til den opprinnelige metningstilstand N ved remanens. Retningen av fluxen som flyter i benene 2 og 3, er også snudd tilbake til den respektive negative og positive retning som vist ved den strekede pil på benet 2 og med den opptrukne pil på benet 3.

Den etter hverandre vekslende positive og negative eksiteringsstrøm som til-føres viklingen 35 kan fortsettes i det uen-delige. Metningstilstanden ved remanens for de deler av det magnetisk materiale som begrenser åpningen 34, og retningen av fluxen som flyter i benene 2 og 3, snus den ene og den annen vei i overensstemmelse med fluxen som flyter med eller mot urviseren ved tilsvarende eksiterings-strøm. En spenning induseres i utgangsviklingen 39 hver gang retningen av fluxen i banen rundt åpningen 34 snus.

Ved betjening av venderen 112 slik at den bevegelige kontaktarm legges slik at ledningen 33b over bryteren 111 forbindes med den positive klemme på batteriet 110 og ledningen 33a forbindes med den negative klemme på batteriet 110. Ved slutning av bryteren 111 vil en negativ eksiterings-strøm i retning av pilen a, flyte i viklingen 33 og rundt åpningen 32 tilveiebringes en fluks, som flyter mot urviseren. Når bryteren 111 åpnes blir metningstilstanden ved remanens for den del av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 32, snudd fra metningstilstanden P ved remanens til metningstilstanden N ved remanens i forhold til åpningen 32. Retningen av fluxen rundt åpningen 32, 34 og 36 og retningen av fluxen i benene 1, 2, 3 og 4 etterat bryteren 110 er bejent, er vist ved de opptrukne piler på de respektive ben. Benene 1 og 2 er respektivt snudd til metningstilstanden N ved remanens i forhold til åpningen 32. Benet 2 er i en metningstilstand P ved remanens og benet 3 er i en metningstilstand N ved remanens i forhold til åpningen 34. Retningen av fluxen som flyter i benene 1 og 4 er negativ og retningen av fluxen'som flyter i benene 2 og 3 er positiv.

Hvis nå en positiv eksiteringsstrøm til-føres fra vekselstrømkilden 113 til viklingen 35 i retning av pilen b vil ikke noen flux frembringes rundt åpningen 34 fordi benet 2 er mettet og fluxen ikke kan minskes. Hvis en negativ eksiteringsstrømpuls tilføres fra vekselstrømkilden 113 til viklingen 35 i retning av pilen b', frembringes heller ingen flux fordi benet 3 er mettet. Da ingen forandring av fluxen opptrer rundt åpningen 34, induseres ingen spenning i utgangsviklingen 39. Følgelig vil reaksjonen av den magnetiske anordning ifølge fig. lb på et signal som tilføres viklingen 35, kunne bli styrt av polariteten av eksiteringsstrømmen som tidligere er tilført viklingen 33.

Den positive eksiteringsstrøm som til-føres viklingen 37, er i form av en referanse-eksiteringsstrøm for å bevirke at deler av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 36, kan antas å ha en referanse-metningstilstand P ved remanens, idet denne er tilstanden P i det eksempel som nettopp er beskrevet. Den motsatte reaksjon på eksiteringsstrømmene som til-føres fra kilden 113 oppnås når den motsatte referanse-metningstilstand N ved remanens er tilstede i de deler av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 36.

Det antas at de deler av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 36 er i en metningstilstand N ved remanens som følge av referanse-eksiteringsstrømmen i retningen c', som tilføres fra kilden 115. Det antas også at de deler av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 32 er i en metningstilstand P ved remanens som følge av en positiv eksiteringsstrøm i retning av pilen a. I disse tilstander frembringes ikke noen flux rundt åpningen 34 som følge av enten positiv eller negativ eksiteringsstrøm tilført fra kilden 113 fordi benene 2 og 3 har motsatt metningstilstand i forhold til åpningen 34. Fluxen er mettet og minskes ikke i noen av benene 2 og 3 uten hensyn til retningen av den magnetiserende kraft som stammer fra en strøm fra kilden 113. Man antar imidlertid at de deler av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 32 har metningstilstand N ved remanens (i stedet for metningstilstanden P). I et slikt tilfelle vil som følge av negativ eksiteringsstrøm i retningen av pilen a', flux frembringes rundt åpningen 34 som følge av den negative eksi-teringsstrøm i retningen b' tilført fra kilden 113. Den etterfølgende positive eksi-teringsstrøm i retningen b tilført fra kilden 113 vil så snu fluxen rundt åpningen 34 med urviseren. En periode med negativ ek-siteringsstrøm fulgt av en positiv eksiter-ingsstrøm snur metningstilstanden ved remanens for de deler av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 34 frem og tilbake mellom tilstandene P og N. En spenning induseres i utviklingen 39 hver gang fluxen i banen rundt åpningen 34 snus.

For en gitt metningstilstand ved remanens for de deler av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 36, er det derfor en instilling av tilstanden for det magnetiske materiale som begrenser åpning 32 hvori vekselstrømsignaler som tilføres fra kilden 113, overføres til utgangsviklingen 39. Følgelig er der en annen innstilling av tilstanden for de deler av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 32, hvori vekselstrømsignale-ne som tilføres fra kilden 113, er hindret fra å bli overført til utgangsviklingen 39.

Den teori som følger er foreslått som en plausibel forklaring på de eksperimen-telt utledede fakta som denne stemmer overens med.

En av fortrinnene ved en magnetisk krets er matematisk uttrykt, at avvikelsen i magnetisk induksjon er null. Som følge derav er de magnetiske fluxbaner sammenhengende og nær opptil hverandre. Den mengde magnetisk flux som flyter i en gitt bane er den samme selv om det areal som gjennomstrømmes av fluxbanen kan være forskjellig i forskjellige deler av banen.

Vi vil f. eks. anta som i fig. 2a at et uregelmessig formet legeme av magnetisk materiale slik som platen 100, har to åpninger 101 og 102. Platen 100 kan også ha ujevn tykkelse. Åpningene 101 og 102 deler platen 100 i tre forskjellige deler av magnetisk materiale langs linjen d—d'. Åpningene 101 og 102 kan også ha ulik form. Hver av de tre deler har forskjellig bredde målt langs linjen d—d'. Fordi fluxbanene er sammenhengende, er fluxen 0 som flyter i den del av det magnetiske materiale som er på venstre side av åpningen 101 på tegningen, lik fluxen (Øl + Ø2) som flyter i den del av det magnetiske materiale som befinner seg på tegningen på høyre side av åpningen 101 eller

Pa samme mate er fluxen 03 som flyter gjennom den del av det magnetiske materiale som har en bredde målt langs linjen e—e', lik fluxen 0+ som flyter gjennom den del av det magnetiske materiale som har forskjellig bredde målt langs linjen f—f. På samme måte er fluxen 0:) lik summen av fluxene (Øi + Ø2) som flyter i de på hver side av åpningen 102 liggende deler av det magnetiske materiale, eller (2) 03 = 04 = 01 + 02 = 0 For en gitt total flux 0 minsker den magnetiske induksjon B ved økning av det tverrsnitt gjennom hvilket fluxen flyter og omvendt. Det sistevnte forhold er resul-tatet av det faktum at

hvor 0 = fluxen

B = f luxtettheten eller antall kraftlinjer pr. flateenhet da = flateenheten.

Når et magnetisk legeme har et antall parallelle baner som kan gjennom-strømmes av fluxen, så er den algebraiske sum av fluxene som gjennomstrømmer en flate definert som beliggende i et plan gjennom flaten og legemet er lik null.

Det vises f. eks. til fig. 2b hvor et uregelmessig formet legeme av magnetisk materiale omfatter en plate 103 som har et antall bestemte fluxbaner langs benene 5, 6, 7 og 8 som begrenser åpningene 104, 105 og 106. Platen 103 kan også ha ujevn tykkelse. Hvis fluxens positive retning som går gjennom et plan g— g' som gjennom - skjærer åpningene 104, 105 og 106, er angitt med pilen 108, og den negative flux gjennom dette plan g— g' er angitt ved pilen 109, så er

hvor Øs, 06, 07 og Øs henholdsvis er fluxene som flyter gjennom planet g— g' i benene 5, 6, 7 og 8.

Fluxforløpet i en gjennomhullet plate kan endres ved å sende en eksiterende strøm gjennom enkelte av åpningene f.eks. 104, 105 eller 106 i fig. 2b. De samme forhold med hensyn til kontinuitet av flux-strøm som består for fluxendringer består imidlertid også for selve fluxen fordi kon-tinuitetsbetingelsen alltid må være tilfredsstillet. Kontinuitetsforholdet må være tilfredsstillet for enhver type materiale, inkludert materiale som har høy remanens. I den hensikt å forenkle behandlingen, skal man her se bort fra spredningsflux, og fluxen skal antas å være begrenset til det magnetiske materiale alene. Denne forenk-ling kan forsvares fordi apparater med tilstrekkelig nøyaktighet for praktisk bruk kan konstrueres på basis av forenklingen.

I fig. 2c består et magnetisk legeme av en uregelmessig formet plate 12 forsynt med huller 13 og 14. Platen 12 kan også ha jevn tykkelse. En strømleder 11 med n vindinger (hver vinding er vist i tverrsnitt) omslutter det magnetiske materiale som begrenser hullet 13. Et linjeintegral av det magnetiske felt H langs en lukket bane 16 er lik ampére-vindingstallet for den elektriske strøm som flyter gjennom det areal som ligger innenfor linjen, eller

(5) ni = cp H ds

hvor H er den magnetiske feltvektor og ds er et lengdeelement i den lukkede bane. Da er f. eks. linjeintegral et cp H ds langs en lukket linje 16 som omgir åpningen 13, lik ampére-vindingstallet for den strøm som flyter gjennom lederen 11 som slutter linjen 16. Hvis ingen eksiteringsstrøm flyter gjennom arealet omsluttet av linjen 16, er linjeintegralet cp H ds lik null. F. eks. linjeintegralet cp H ds langs en lukket linje 17 som omslutter åpningen 14 er lik null, fordi der ikke er noen strøm som omslutter linjen 17. At integralet er null betyr ikke at det magnetiske felt selv er null, idet det magnetiske felt kan endre retning langs linjen 17.

Den magnetiske induksjon B forholder seg til det magnetiske felt H på en måte som er tilfredsstillende illustrert ved en gruppe hysteresissløyfer. En fullstendig gruppe av maks- og minimums hysteresis-sløyfer kan være riktig ved en særlig anvendelse av en transfluxor. Kraftlinjebildet er bestemt av (1) eksiteringsstrøm-men, (2) materialets geometriske form, (3) maksimum-minimum hysteresissløyfer, (4) materialets forutgående behandling, og (5) de to basislover for kontinuitet av fluxen og overensstemmelse mellom linjeintegralet for det magnetiske felt og eksiterings-strømmen.

Det skal antas at det magnetiske materiale har den ideelle rektangulære hyste-resissløyfe. Det vil si at hysteresissløyfen antas å være fullstendig rektangulær slik som den idealiserte maksimale kurve som er vist i fig. 3a. Hc er symbolet for den kri-tiske verdi av den magnetiserende kraft. Ved verdien pluss Hc snues det magnetiske materiale slik at hvis det har en metningstilstand N inntar det den annen metningstilstand P. Ved verdien minus Hc snus det magnetiske materiale slik at hvis det har metningstilstanden P, vil det innta metningstilstanden N.

I fig. 3b og 3c er et magnetisk legeme 19 med et enkelt hull fremstillet av et

magnetisk materiale som antas å ha fullstendig rektangulær hysteresissløyfe. Åpningen 18 er begrenset av benet 19 på en side og av benet 20 på den annen side. Det magentiske legeme 29 er omsluttet av en vikling 21 som er forbundet med en eksi-teringsstrømskilde (ikke vist). Viklingen 22 omslutter en del av det magnetiske materiale som vist på tegningen.

Hvis nå en positiv eksiteringsstrøm tilføres viklingen 21 i retning av pilen h med urviseren, frembringes en fluxstrøm. Ved fjerning av den positive eksiterings-strøm vil benene 19 og 20 være mettet i metningstilstanden P ved remanens. Flux-strømmen i benene 19 og 20 er angitt ved opptrukne piler 23 og 24. Hvis nå en negativ eksiteringsstrøm tilføres viklingen 21 i retning av pilen W vil der frembringes en fluxstrøm mot urviseren. Ved fjerning av den negative eksiteringsstrøm vil metningstilstanden ved remanens i benene 19 og 20 snus fra metningstilstanden P til metningstilstanden N. Fluxstrømmen mot urviseren i benene 19 og 20 er angitt ved strekede piler 25 og 26.

Metningstilstanden ved remanens i benene 19 og 20 snus kontinuerlig ved bruk av vekslende positiv og negativ eksiterings-strøm i viklingen 21. En fluxendring i en av retningene med eller mot urviseren i forhold til den annen induserer en spenning i den koplede vikling 221

Vi vil nu anta et kraftlinjebilde for det magnetiske legeme som vist i fig. 3c, hvor det antas at benet 19 på en eller annen måte inntar metningstilstanden P ved remanens under påvirkning av en fluxstrøm med urviseren som angitt ved pilen 23, og det annet ben 20 inntar en metningstilstand N ved remanens som følge av en fluxstrøm mot urviseren som vist ved pilen 26. Hvis nå en positiv eller negativ eksiter-ingsstrøm tilføres viklingen 21, vil ingen fluxendring bli frembrakt, fordi benet 19 allerede er mettet i retning med urviseren, og benet 20 allerede er mettet i retning mot urviseren. Som følge derav vil en frem og tilbakegående eller vekslende eksiter-ingsstrøm som tilføres viklingen 21 ikke indusere noen utgangsspenning i sekundærviklingen 22.

Hvis det derfor var mulig å mette benene 19 og 20 hver for seg i samme metningstilstand ved remanens eller i motsatt metningstilstand ved remanens, som vist henholdsvis i figurene 3b og 3c, så ville en magnetisk anordning med en enkelt åpning være i stand til å styre fluxstrømmen slik at der frembringes eller ikke frembringes en utgangsspenning i viklingen 22 overensstemmende med eksiteringsstrømmer som tilføres viklingen 21. Den enkle anordning i figurene 3b og 3c ville således virke som en transfluxor. Det fremgår imidlertid av den utledede teori at den magnetiske krets' kraftlinjebilde, som vist i fig. 3c, bryter kontinuitetstilstanden for fluxstrømmen fordi den algebraiske strøm av fluxene gjennom et plan angitt ved hjelp av linjen k—k' ikke er lik null.

Kontinuitetstilstanden for fluxstrøm-men ville på samme måte bli brutt hvis de to ben 19 og 20 i den magnetiske krets i fig. 3c hver var mettet i en metningstilstand ved remanens forskjellig fra de som er vist, med benet 19 i en metningstilstand N og benet 20 i en metningstilstand P ved remanens. Da det er umulig prinsipielt å mette benene i en magnetisk krets med en åpning i motsatte metningstilstander ved remanens langs en valgt bane, kan en slik metning lett tilveiebringes i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse ved en transfluxor som har minst to åpninger.

Se f. eks. i forbindelse med fig. lb på metningstilstanden i benene 2 og 3 i hvert tilfelle i forhold til den mellomste åpning 34 i den beskrevne transfluxor. I et tilfelle er benene 2 og 3 ved remanens mettet i samme metningstilstand i forhold til åpningen 34 dvs. i forhold til en valgt bane umiddelbart rundt åpningen 34 som vist ved den strekede pil i benet 2 og den opptrukne pil i benet 3. På den annen side er benene 2 og 3 i det annet tilfelle mettet 1 motsatte metningstilstander ved remanens i forhold til den midterste åpning 34 som vist med den opptrukne pil i benene 2 og 3. Hvis man således tilfører valgbart en positiv eller en negativ eksiteringsstrøm til viklingen 33 vil metningen i benene 2 og 3 selektivt innta samme eller motsatt metningstilstand ved remanens i forhold til den midterste åpning 34.

Materialer avviker i praksis noe fra det ideelle materiale som er antatt å ha fullstendig rektangulær hysteresissløyfe. Ved bruksmaterialer som ikke har den ideale rektangulære hysteressisløyfe, er kurvens rektangularitet tilstrekkelig til å oppnå de ønskede resultater i praksis. Fig. lc er en maksimal hysteresissløyfe for et typisk eksempel på et magnetisk materiale med rektangulær hysteresissløyfe hvilket materiale blir brukt ved fremstilling av en transfluxor.

I fig. lb antas at en eksiteringsstrøm i retning av pilen a' er tilført viklingen 33 for innstilling av kraftlinjebildet vist ved de opptrukne piler i benene 1 og 2, med benet 2 i en metningstilstand P ved remanens og benet 3 i en metningstilstand N ved remanens i forhold til åpningen 34. Fordi benene er tilnærmet like i tverrsnitt, er hysteresissløyfen for benet 2 hovedsaklig identisk med hysteresissløyfen for benet 3. Hysteresissløyfen for benene 2 og 3 er overlagret hverandre og blir til hyste-resissløyfen i fig. lc. Punktet Pi i fig. lc angir metningstilstanden i benet 2, og punktet Ni angir metningstilstanden i benet 3. Hvis således en eksiteringsstrøm til-føres viklingen 35 i retning av pilen b for å frembringe en i retning av urviseren virk-ende magnetisk kraft som forsøker å frembringe en fluxstrøm med urviseren, så vil magnetiseringskraften forsøke å magnetisere begge benene 2 og 3 mot en metningstilstand P i forhold til åpningen 34. Den magnemotoriske kraftligning for en plate av i evn tykkelse kan uttrykkes som følger:

hvor uttrykket niK er ampére-vindingstallet som omslutter fluxbanen rundt åpningen 34, L er lengden av fluxbanen langs benet 2 eller langs benet 3, idet begge ben har samme lengde, og Ha og Hu er den magnetiserende kraft som tilføres henholdsvis benene 2 og 3. Virkningen av den magnetiserende kraft på benene 5 og 6, som også er en del av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 34, ser man bort fra 1 ligningen ovenfor, men den kan antas å være innbefattet i det ene eller det andre, eller begge benene 2 og 3, hvis ønskelig. I fig. lc må fluxendringer A02 og AØa som frembringes respektivt i benene 2 og 3, være like fordi fluxstrømmen er kontinuerlig. Det vil si

En fluxendring i benene 1 og 4 ser man bort fra av den grunn at amplituden av eksiteringsstrømmen som tilføres viklingen 35 må antas å være utilstrekkelig til å forårsake noen merkbar fluxstrøm rundt de lengre fluxbaner som omgir åpningen 34 rundt enten en eller begge åpningene 32 og 36.

I den hensikt å tilfredsstille både den magnemotoriske ligning (6) og fluxen-dringsligningen (7) har de magnetiske felter verdiene H2 og Hs som vist i fig. 1. Hvis hysteresissløyfen var fullstendig rektangulær (dvs. hvis benene var fullstendig mettet), så ville AØ2 være lik A03 = O. Det magnetiske felt H3 vil altså også være null og LHo ville være lik ampérevindingstallet niR. Ved de i praksis forekommende ikke ideelle materialer er imidlertid de små fluxendringer A02 og A03 ikke lik null. Selv om polariteten for eksiteringsstrøm-men som tilføres viklingen 35 i åpningen 34, snus, vil det resultere i ingen eller høyst en liten forandring av fluxen. En frem- og tilbakeeksitering av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 34, vil derfor ikke frembringe noen nevneverdig forandring av fluxen i benet 6, og derfor vil ingen eller høyst en liten spenning induseres i utgangsviklingen 39 som omslutter benet 6.

Det antas nu at benene 2 og 3 begge er mettet i metningstilstanden N i forhold til åpningen 34. Når en eksiteringsstrøm i retningen b tilføres viklingen 35, opptrer en endring fra metningstanden N ved remanens representert ved punktet Ni i fig. lc til en metningstilstand P i begge ben 2 og 3. Fluxendringen cpo kan derfor etter at eksiteringskraften igjen er 0, angis ved avstanden mellom punktene Nl og Pi i fig. lc. Denne siste fluxendring cpo er meget større enn hver av verdiene Acp2 eller Som følge derav kan signaler som induseres i utgangsviklingen 39 ved fluxendringen cpo lett skilles fra de mindre signaler som induseres av Acp2 og Acp3. En utskillelse av disse minste signaler kan gjøres så å si fullstendig.

Ved betraktningen hittil av hysteresis-sløyfen i fig. lc, var man enig om at når metningsfluxstrømmen i fluxbanen rundt åpningen 34 var med urviseren, var metningstilstanden P. Følgelig når metnings-fluxstrømmen i fluxbanen rundt åpningen 34 var mot urviseren, var metningstilstanden N. Man kan også forestille seg fluxendringen ved å bruke den overenskomst at positiv og negativ retning av fluxstrømmen skjer gjennom et plan som skjærer noen eller alle åpningene i det magnetiske legeme, f. eks. et plan vist ved linjen g—g' i fig. 2b. Den sistnevnte overenskomst le-der til en enkel grafisk konstruksjon av fluxendringene. Fig. Id f. eks. viser en grafisk metode for utledning av fluxstrøm-forholdene gjennom de to ben 2 og 3 i en magnetisk krets, når retningen av flux-strømmen i de to ben er den samme. Når begge ben 2 og 3 er magnetisert som vist ved den opptrukne pil i fig. lb, er retningen av fluxstrømmen i hver av benene positiv, og metningstilstanden ved remanens i hvert ben er angitt ved et punkt som f. eks. punktet P' i fig. Id. Hysteresis-sløyfene for benene 2 og 3 er tilnærmet like og hysteresissløyfen i fig. Id kan antas å være hysteresissløyfen for et ben overlagret hysteresissløyfen for det annet. Det antas at en magnetiseringskraft med urviseren

(strøm i retningen b) tilføres viklingen 35

i fig. lb. Denne kraft forskyver punktet som i fig. Id angir den magnetiske tilstand i benet 2, fra stillingen P' i den positive retning langs hysteresissløyfen. På samme tid forskyver denne kraft det punkt som angir den magnetiske tilstand i benet 3, fra stillingen P' i negativ retning langs hysteresissløyfen. Det er en betingelse for den magnetiske krets at summen av mag-netiseringskreftene er lik ampérevindingstallet ni, slik som i ligningen (6). Nøyaktige tilpasningsfaktorer med hensyn til lengden av benene bør anvendes. I foreliggende tilfelle er faktoren 0 fordi benene 2 og 3 er like. Summen av de magnetiserende krefter er derfor lik summen av de magnetiske felter H2 og H3. En ytterligere betingelse for den magnetiske krets er at verdien av fluxendringene må være like, ligning (7). Derfor kan man grafisk finne et punkt på hysteresissløyfen til venstre for P' og et annet punkt til høyre for P' som tilfredsstiller de to betingelser slik som vist i fig. Id. Den grafiske metode for ut-ledningen av fluxen kan utvides til flere ben hvis ønskelig.

I fig. lb er det nå klart at reaksjonen i utgangsviklingen 39 for en eksiterings-strøm som tilføres viklingen 35, kan ansees å avhenge av metningstilstanden ved remanens i benene 2 og 3. En relativ sterk reaksjon oppnås når begge ben har samme metningstilstand langs en fluxbane rundt

åpningen 34. En ubetydelig, eller relativt

svak reaksjon oppnås når begge ben har motsatt metningstilstand i forhold til åpningen 34. Referanse-eksiteringsstrøm-men som tilføres viklingen 37, og strømmen som tilføres viklingen 33, styrer, likegyldig

om benene 2 og 3 har samme eller motsatt metningstilstand i forhold til åpningen 34.

Det . magnetiske materiale som begrenser åpningen 36 kan til å begynne med mettes i en referansetilstand f. eks.

i tilstanden P, med en fluxstrøm med urviseren i forhold til åpningen 36. Benet 4

kan så forbli mettet i referansemetnings-tilstanden ved remanens ved hjelp av en nedovergående (negativ) retning av flux-strømmen. Reaksjonen på eksiteringen

som tilføres viklingen 35, indikerer metningstilstanden ved remanens i benet 1. Eksiteringen av det magnetiske materiale som begrenser åpningen 34 lar metningstilstanden ved remanens i benet 1 forbli

uforandret under de forhold som hittil er antatt. Transfluxoren kan derfor brukes til lagring av et binært siffer hvor metningstilstandene (P og N) ved remanens i benet 1 representerer henholdsvis et binært én og et binært null, eller omvendt. Et binært én kan i transfluxoren skrives ved å tilføre positiv eksiteringsstrøm til viklingen 33 i åpningen 32 for i benet 1 å tilveiebringe en metningstilstand P ved remanens i forhold til åpningen 32. Et binært null kan krives i transfluxoren ved hjelp av en negativ eksiteringsstrøm i viklingen 33 for i benet 1 å tilveiebringe en metningstilstand N ved remanens. De lagrede informasjoner kan så avleses i transfluxoren ved tilførsel av positiv eksite-ringsstrøm til viklingen 35 i åpningen 34 og iakttagelse av den spenning som induseres i viklingen 39. En relativt høy spenning indikerer at et binært én er lagret, og en relativt lav spenning eller ingen spenning indikerer at et binært null er lagret i transfluxoren. I praksis kan den høye spenning være fem eller flere ganger større i amplitude enn den mindre spenning.

Avlesningen kan kalles «ikke-ødeleggende» fordi den tillater at den lagrede informasjon kan avleses gjentatte ganger ved eksitering av viklingen 35. Fluxen i benene 2 og 3 må imidlertid endres for at man skal oppnå et avlesningssignal. Spenningen som induseres i utgangsviklingen 39 skyldes fluxendringer i benene 2, 3, 5 og

6. Ikke desto mindre gjenopprettes den opprinnelige tilstand i de endrede ben 2, 3, 5 og 6 ved tilførsel av en motsatt eksitering (negativ) i viklingen 35 i åpningen 34. Den negative eksiteringsstrøm tilføres viklingen 35 uansett om et avlesningssignal angir binært én eller binært null. I tilfelle av binært null endrer hverken den positive eller den negative eksiteringsstrøm som tilføres viklingen 35 i åpningen 34, metningstilstanden ved remanens i benene 2 og 3. En annen måte å beskrive virkningen på er å anta at informasjonssifferet lagres i benet 2 heller enn i benet 1. Informasjonssifferet påføres benet 2 ved å tilføre en eksiteringsstrøm til viklingen 33 i åpningen 32, hvilket tillater metningstilstanden ved remanens i benet 3 å forbli uendret. Hvis så en vekselstrøm-eksiterings-strøm tilføres viklingen 35 i åpningen 34, vil metningstilstanden ved remanens i benet 2 bli snudd eller ikke. Hvis metningen i benet 2 er snudd ved en av fasene, så gjenopprettes den opprinnelige metningstilstand automatisk i den.neste fase, uten bruk av noen tilbakekoplingskrets, og man sikrer derfor en virksom ikke-ødeleggende avlesning. På den annen side, hvis metningen av benet 2 ikke snus ved én fase, men i den neste, vil den motsatte eksitering muliggjøre at dens metningstilstand forblir uendret. Benet 2 kan derfor utset-tes for en ubetinget tilbakestillingseksite-ring uten å miste den informasjon som er lagret i benet. Den sist nevnte måte å betrakte fenomenet på er mest realistisk fordi metningstilstanden ved remanens i benet 1 ikke spiller noen rolle i og for seg under avlesningsprosessen. Benet 1 er viktig, idet det tillater innstilling av metningstilstanden ved remanens i benet 2 uten endring av metningstilstanden ved remanens i benet 3. Fra et annet syns-punkt betyr imidlertid benet 1 en magnetisk shuntkrets for fluxen. Etter at benet 2 er innstillet til metningstilstand ved remanens, kan den magnetiske tilstand i benet 1 endres ved en ytterligere åpning til venstre for åpningen 32 og avlesningsvirk-ningen, så vidt dette gjelder åpningen 34, forblir uendret.

Den styrte eksiteringsstrøm som flyter gjennom åpningen 34 kan være en ube-stemt rekkefølge av par av positive og negative strømpulser, dvs. et vekselstrømsig-nal som avsluttes etter en hel periode. Det resulterende avlesningssignal består således ubegrenset i én fluxretning rundt åpningen 34 og er nødvendigvis null for motsatt fluxstrøm rundt åpningen 34. Parene som består av positive og negative strøm-pulser behøver ikke være jevnt fordelt i tid.

Både elektroniske flip-flop-kretser og magnetiske toroider eller kjerner er blitt anvendt for lagring av binære siffere. En flip-flop-krets er i stand til å gi en kontinuerlig anvisning på en lagret informasjon, men krever en kontinuerlig holdekraft for å opprettholde lagringsfunksjo-nen fordi et eller annet av dets rør må være fullstendig ledende. Magnetiske toroider kan lagre informasjoner ubegrenset uten å kreve holdekraft. En informasjon som er lagret i en toroid ødelegges imidlertid ved hver avledningsprosess og hvis informasjonen skal opprettholdes er det nød-vendig med en ekstra tilbakekoplingkrets. Transfluxoren har derfor fordelene såvel ved en elektrisk flip-flop-krets som ved en magnetisk toroid. Transfluxoren kan lagre informasjoner ubegrenset uten å trenge holdekraft og informasjoner som er lagret i transfluxoren kan gjentagne ganger avleses uten at informasjonen ødelegges.

En viktig egenskap ved den magnetiske anordning som er beskrevet i forbindelse med fig. lb, er at lagringen og avlesningen av informasjonen er uavhengig. Det vil si at lagringen som resultat av tilførsel av en eksiteringsstrøm i lagringsviklingen 33 i åpningen 32, ikke forårsaker at noen spenning blir indusert i utgangsviklingen 39, fordi fluxstrømmen er begrenset til det magnetiske materiale som begrenser åpningen 32. På samme måte forårsaker ikke avlesningsstrømmen som tilføres viklingen 35 i åpningen 34, at noen spenning blir indusert i lagringsviklingen 33, fordi flux-strømmen er begrenset til det magnetiske materiale som omgir åpningen 34.

Hvis i den virkemåte som er beskrevet ovenfor, spenningen som induseres i utgangsviklingen 39, når kraftlinjebildet for den magnetiske anordning er slik som vist i fig. lb ved hjelp av de opptrukne piler og overensstemmende med flukxendringene Acp2 = Acp3, vil denne spenning resultere i et uønsket eller «støy»-signal. Dette støy-signal skyldes en ikke helt regulær hyste-resissløyfe for det magnetiske materiale.

Dette utgangs-støysignal kan i det minste delvis slettes i transfluxoren ved å anordne en vikling 39 som omslutter både benet 3 og 4 slik som vist i fig. 4a, eller omslutter tre ben 3, 4 og 7 slik som vist i fig. 4b. I utførelsen ifølge fig. 4a kan utgangsviklingen 39 tres ned gjennom åp-nigen 34, på baksiden av benet 3, og så opp gjennom åpningen 36 rundt benet 4, og igjen opp gjennom åpningen 36. I utførel-sen ifølge fig. 4b er utgangsviklingen 39 tredd ned gjennom åpningen 32, bak og rundt benet 7, ned gjennom åpningen 34, bak benet 3, opp gjennom åpningen 36 og rundt benet 4, og til slutt opp gjennom åpningen 36 igjen. Sletningen av støy i ut-førelsen ifølge fig. 4a skjer ved det faktum at fluxendringer i benene 3 og 4 induserer slettespenning i utgangsviklingen 39. I ut-førelsen ifølge fig. 4b induseres en ekstra støyslettespenning i utgangsviklingen 39 på grunn av omslutningen av benet 7. Selv om støyslettingen i utførelsen ifølge fig. 4a og 4b bare er delvis, fordi det meste av fluxstrømmen går direkte rundt åpningen 34, forbedrer disse anordninger i praksis signal-støy-forholdet merkbart. Et godt signal-støy-forhold kan også oppnås ved å anordne utgangsviklingen 39 slik at den omslutter bare benet 3, som vist i fig. 4c. I denne hensikt er viklingen 39 tredd ned gjennom åpningen 34, bak benet 3 og så opp gjennom åpningen 36. I utførelsen ifølge fig. 4c bidrar ikke fluxendringen i benene 1 og 4 til å indusere spenning i viklingen 39 og påvirker således ikke utgangssignalet.

Åpningen 36 i transfluxoren med tre åpninger ifølge fig. lb, er en uvirksom åpning og spiller rolle som en referanseåpning i en transfluxor med tre åpninger. I fig. 5a er vist en transfluxor med to åpninger fremstilt av en rektangulær plate 40 av tilnærmet homogent magnetisk materiale som er karakterisert ved en tilnærmet rektangulær hysteresissløyfe. Platen 40 har to åpninger 41 og 42, slik at der oppstår et midtben 50 og to sideben 49 og 51. Tverrsnittet av benet 51 langs linjen e—e' gjennom åpningenes 41 og 42 sentra er lik eller større enn summen av tverrsnittene av sidebenene 49 og 50 langs samme linje. Tverrsnittsbreddene wi og W2 i fig. 5b av det øvre og nedre forbindelsesstykke 52 og 53 som forbinder sidebenene 49 og 51 er lik

tverrsnittsbredden av benet 51 langs linjen e—e'. Det er ikke nødvendig at platen har jevn tykkkelse, selv som fig. 5b for en-kelhets skyld viser jevn tykkelse ta. En vikling 43 omslutter det magnetiske materiale som begrenser åpningen 41, og en annen vikling 44 omslutter det magnetiske materiale som begrenser åpningen 42. Viklingen 43 er forbundet med pulskilden 47, og viklingen 44 er forbundet med en vek-selstrømkilde 46. En utgangsvikling 45 omslutter det magnetiske materiale som innbefattes i det midterste ben 50, og en be-lastningsvikling 48 er forbundet over viklingen 45. En vikling 43a omslutter det materiale som begrenser åpningen 42. Viklingen 43a er også forbundet med pulskilden 47. I fig. 5a flyter strømmen i viklingene

43, 43a og 44 i positiv retning, når den flyter i retning av pilene ut for de respektive viklinger.

En transfluxormed to åpninger kan ha flere forskjellige operasjonsmodi f. eks. enten for overføring eller for blokkering av signaler. To slike modi skal nå beskrives nærmere i samsvar med følgende over-sikt:

Modus I

(a) Transfluxor for signaloverføring. (b) Transfluxor for signalblokkering.

Modus II

(a) Transfluxor for signaloverføring. (b) Transfluxor for signalblokkering.

Virkemåte for en transfluxor

med to åpninger.

Modus I

(a) Transfluxor for signaloverføring.

I den første modus er viklingene 43 og 43a gjennom åpningen 41 brukt til styring av følsomheten for et inngangssignal som tilføres ved hjelp av vekselstrømkilden 46. Utgangen fra en vekselstrømkilde 46 til-føres viklingen 44 som er anordnet mellom det midtre ven 50 og det bredeste ben 51. Anta til å begynne med at en relativ sterk negativ eksiteringsstrøm tilføres fra pulskilden 47 til viklingen 43a og derved tilveiebringer en fluxstrøm i fluxbanen rundt åpningen 42 mot urviseren. På grunn av styrken av denne negative eksiterings-strøm vil også en fluxstrøm mot urviseren i forhold til åpningen 42, frembringes i sidebenet 49. Retningen av fluxstrømmen er vist ved opptrukne piler. Så avsluttes den sterke negative eksiteringsstrøm, og benene 49 og 50 er i en metningstilstand ved remanens N og benet 51 i en metningstilstand ved remanens P i forhold til retningen av fluxstrømmen gjennom et horisontalt plan i senterlinjen e—e'. Metningstilstanden ved remanens i de tre ben 49, 50 og 51 er vanligvis vist ved punkter i deres respektive, noe idealiserte hystere-sissløyfer som er vist i fig. 5c, 5d og 5e. Disse tre hysteresissløyfer tilsvarer de magnetiske egenskaper i benene 49, 50 og 51. Etter at den relativt sterke negative eksi-teringsstrøm i viklingen 43a er opphørt, er benene 49, 50 og 51 i en tilstand som representeres av punktene 1—1, 2—1 og 3—1 på deres respektive hysteresissløyfer. Flux-forholdene i en transfluxor i fig. 5a kan uttrykkes slik:

hvor O40, 0oo og O51 er de algebraiske verdier av fluxene gjennom overflaten av et horisontalt plan e— e' i de respektive ben 49, 50 og 51.

Hysteresissløyfen i fig. 5a for det brede ben 51 45 er ikke så rektangulær som for fig. 5c og 5d for de smalere ben 49 og 50, fordi verdien av magnetiseringskraften H er mindre jevn for det brede ben 51 enn for de andre to ben. Styrken av den magnetiserende kraft H er større nær åpningen 42 og svakere lenger ute. Som tidligere nevnt er det lukkede linjeintegral for det magnetiske felt lik ampérevindingstallet for den elektriske strøm gjennom et areal omsluttet av linjen. Hvis de magnetiske kraftlinjer som følge derav antas å være sirkulære, så varierer den magnetiserende kraft omvendt proporsjonalt med den ra-dielle avstand fra viklingen 44, hvilket for-klarer den mindre jevnhet av feltet i det brede ben 51.

Hysteresissløyfene for benene 49 og 50

er noe forskjellig i høyde langs cp-aksen fordi magnetiseringskraften til å begynne med er mindre i benet 49 enn i benet 50, når eksiteringsstrømmen tilføres det magnetiske materiale som begrenser åpningen 42.

Det antas at en positiv eksiterings-strøm tilføres viklingen 44 fra vekselstrøm-kilden 46. Denne positive eksiteringsstrøm er begrenset til en amplitude som er meget mindre enn den negative begynnelseseksi-teringsstrøm. Ved utrykket «meget mindre» menes f. eks. fra y3 til <*>4 av begynnelses-verdien av den negative eksiteringsstrøm i viklingen 43a. Som et resultat av denne relativt svake, positive eksiteringsstrøm i viklingen 44, snur metningsfluxen i benet 50 fra en retning mot urviseren til en retning med urviseren i forhold til åpningen ;42. Metningskraftlinjene med urviseren i ;benet 51 minskes eller snus i en grad som er tilstrekkelig til å tilfredsstille ligningen for fluxkontinuiteten. Metningstilstanden i de smale ben 50 og 51 er vist ved punktene 2— 2 og 3—2 i de respektive hysteresekur-ver som'vist i fig. 5d og 5e, men benet 49 forblir i metningstilstanden N ved remanens som vist ved punktet 1—2 i eller meget nær ved punktet 1—1 på dens hyste-resekurve i fig. 5c. Fluxen er således utba-lansert ved remanens, dvs. at ligningen (8) for fluxstrømmen er tilfredsstillet, ved ;at fluxstrømmen snus til retningen P i benet 50 og at flustrømmen i benet 51 snus eller minskes. Benet 49 forandrer imidlertid sin metningstilstand ved remanens sent om i det hele, fordi det påvirkes bare av en svak positiv magnetiseringskraft som kan frembringe en liten flux-strøm med urviseren på grunn av ikke fullstendig rektangulær hysteresissløyfe for det magnetiske materiale. Forskjellen i fluxordinatene mellom punktene 3—1 og 3— 2 i fig. 5e for benet 51 er hovedsakelig lik differansen mellom punktene 2—1 og 2—2 i fig. 5b for benet 50. ;Under fluxendringen i benene 50 og 51 induseres som beskrevet ovenfor, en spenning i utgangsviklingen 45 som omslutter benet 50. Deretter etterfølges den positive eksiteringsstrøm i viklingen 44 av en negativ eksiteringsstrøm. Metningstilstanden i benene 50 og 51 endres igjen og er nå vist vetd punktene 2—3 respektive 3—3 og hy-steresissløyfene i fig. 5d og 5e. Punktene 2—3 og 3—3 er hovedsakelig de samme som punktene 2—1 og 3—1. Styrken av de etter hverandre følgende positive og negative eksiteringsstrømmer i viklingen 44 kan holdes på en egnet verdi under den hvor den resulterende magnetiserende kraft forårsaker en merkbar fluxstrøm i benet 49. Ved hver av de negative eksite-ringsstrømmer som tilføres viklingen 44, flyter noe ekstra flux mot urviseren i benet 49. Ved hver av de negative eksiterings-strømmer som tilføres viklingen 44, flyter noe ekstra flux mot urviseren i benet 49. Hvis imidlertid den negative eksiter-ingsstrøm i viklingen 44 opphører, gjenvin-ner benet 49 hovedsakelig sin begynnelses-metningstilstand ved remanens, fordi en forandring fra metningstilstanden N til en øket metning i retningen N og tilbake igjen er hovedsaklig reversibel. Ved slike snuin-ger vil et punkt som representerer den magnetiske tilstand i benet 49, beskrive en liten hysteresissløyfe som omfatter punktene 1—1, 1—2 og 1—3. ;Snuing av metningstilstanden ved remanens i benene 50 og 51 kan så gjentas ubegrenset. I det tilfelle veksler den magnetiske tilstand i benene 50 og 51 mellom tilstandene som representeres ved punktene 2—1, 2—3 resp. 3—1, 3—3. I mellom-tiden forblir benet 49 i den magnetiske tilstand som er representert ved et punkt i eller nær punktet 1—1, slik som nettopp beskrevet. En utgangssspenning induseres i utgangsviklingen 45 ved hver snuing av fluxen i benet 50, og som følge derav til-føres belastningen 48 en utgangsveksel-spenning. ;Virkemåte for en transfluxor med ;to åpninger. ;Modus I. ;(b) Transfluxor for signalblokkering. ;Det skal antas at etter den negative eksiteringsstrøm i viklingen 43a blir en relativt sterk positiv eksiteringsstrøm til-ført viklingen 43 fra pulskilden 47. Styrken av denne sist nevnte positive eksiterings-strøm som tilføres viklingen 43 er tilstrekkelig til å tilveiebringe en fluxstrøm med urviseren rundt den lengre fluxbane som er antydet med den strekede linje 56 som omslutter begge de to åpningene 41 og 42. Når denne sterke, positive eksiteringsstrøm er avsluttet, er sidebanene 49 og 51 respektive i en metningstilstand ved remanens som angitt ved punktene 1—4 og 3—4 i hyste-resekurvene i fig. 5c og 5e. Metningstilstanden ved remanens i benet 50 forblir uendret fordi benet 50 allerede er mettet i tilstanden N med flux flytende med urviseren i forhold til åpningen 41. Metningstilstanden ved remanens for benet 50 forblir således i N-tilstanden som vist ved punktet 2—4 i fig. 5d. ;Hvis nå en relativt svak positiv eksi-teringsstrøm tilføres viklingen 44 i åpningen 42, vil stort sett ingen fluxendring opptre i noe ben. Mangelen på fluxendring skyldes det faktum at benet 49 allerede er mettet med urviseren i forhold til åpningen 42, slik at enhver fluxendring i benet 50 ville kreve en tilsvarende endring i benet 51. Imidlertid er benet 51 allerede i en metningstilstand ved remanens (f. eks. som angitt ved 3—4 på hysteresissløyfen i fig. 5e). Tilstanden 3—4 er en mettet tilstand selv om fluxstrømmen i denne metningstilstand er nær eller nesten lik null. Hvis der så gjøres et forsøk på å magnetisere benet 51 negativt (benet 51 er i tilstanden overensstemmende med punktet 3—4), vil en meget liten fluxendring opptre og den endring som måtte opptre er nesten fullstendig reversibel. Det viser seg at forløpet skjer langs en av de små rektangulære hysteresissløyfer. På grunn av at hyste-resissløyfen ikke er fulstendig rektangulær eller med andre ord fordi metningsvirknin-gen ikke er fullstendig, endres benene 50 og 51 noe og inntar tilstander som er vist ved punktene 2—5 og 3—5 i fig. 5d og 5e. ;Hvis en relativt svak positiv eksiter-ingsstrømpuls som er tilført viklingen 44, etterfølges av en relativt svak negativ ek-siteringsstrømpuls, så vil igjen hovedsakelig ingen fluxendring opptre. I denne siste situasjon endrer ikke midtbenet 50 sin tilstand, fordi det allerede er mettet med en flux mot urviseren i forhold til åpningen 42. Sidebenene 49 og 51 kan bare endres med en sterkere eksiteringsstrøm som frembringer en magnetomotorisk kraft rundt den lengre fluxbane 56 i fig. 5a. Ideelt sett opptrer det derfor ved en relativt svak negativ eksiteringsstrøm ingen endring. I praksis imidlertid, beskrives små hysteresissløyfer på grunn av den ufull-stendige rektangulære form av hysteresis-sløyfen. Tilstander i samsvar med punktene 2—6 og 3—6 i fig. 5d og 5e som er hovedsaklig ekvivalente med tilstandene 2—4 resp. 3—4, antas nå å foreligge i benene 50 og 51. Et tog av positive eller negative eksiteringsstrømpulser som tilføres viklingen 44 i åpningen 42 induserer derfor meget liten eller ingen utgangsspenning i utgangsviklingen 45. ;Begynnelses-metningstilstanden i benene 49, 50 og 51 kan nå frembringes ved tilførsel av en relativt sterk negativ eksi-teringsstrøm til viklingen 43a. Benene 49, 50 og 51 blir så mettet igjen i tilstanden vist ved punktene 1—1, 2—1 og 3—1 i hys-teresissløyfen i fig. 5c, 5d og 5e. Etterat den negative begynnelses-innstillende eksiter-ingsstrømpuls er tilført viklingen 43a, vil eller vil ikke den magnetiske anordning ifølge fig. 5a frembringe et utgangssignal i utgangsviklingen 45 i samsvar med et et-terfølgende tog av svakere positive og negative eksiteringsstrømpulser avhengig av et styresignal som er tilført viklingen 43, Når en positiv eksiteringsstrømpuls er til-ført viklingen 43 induseres en meget liten eller ingen spenning i utgangsviklingen 45. Legg merke til at positive eksiteringsstrøm-pulser som er tilført viklingen 43, ikke forårsaker noen fluxendring i benet 50, og derfor induseres heller ingen utgangsspenning i viklingen 45 som omslutter benet 50. Derfor er styrekretsen og den styrte krets i sin virkning uavhengig av hverandre. Sty-reeksiteringsstrømmen i en transfluxor med to åpninger ifølge fig. 5a, er større i amplutide enn de som er nødvendig for en transfluxor med tre åpninger, fordi amplituden av styreeksiteringsstrømmene må være tilstrekkelig til å frembringe en met-ningsfluxstrøm rundt den lengre fluxbane 56 i fig. 5a. ;Transfluxoren med to åpninger kan også benyttes til lagring av de binære informasjoner. Til dette bruk kan transfluxorens signaloverføringstilstand som resultat av bruken av negativ innstillingsstrøm som tilføres viklingen 43a, tilsvare en binær ener. Transfluxorens signalblokkerende tilstand som fremkommer ved positiv eksiteringsstrøm tilført viklingen 43, kan tilsvare et binært null. Viklingen 44 kan anvendes i stedet for viklingen 43a for tilførsel av en sterk negativ eksiterings-strøm, for å bringe transfluxoren i den binære én-tilstand. Hvis ønskelig kan pulskilden 47 være en binær anordning (f. eks. en flip-flop-krets) for tilførsel av positive pulser til viklingen 43 for å oppnå én binær tilstand og for tilførsel av negative pulser til viklingen 43a for den annen binære tilstand. Transfluxoren inntar således den ene eller annen tilstand avhengig av den ene eller den annen binære tilstand av pulskilden 47. ;Den lagrede binære informasjon kan leses av ved tilførsel av en positiv og negativ rekkefølge av eksiteringspulser til viklingen 44 og iakttagelse av den spenning som induseres i utgangsviklingen 45. Når et binært null er lagret, vil en liten eller ingen fluxendring flyte i benet 50, og derfor vil bare en liten eller ingen spenning induseres i viklingen 45. Når en binær én er lagret frembringes en fluxendring ved hver eksiteringspuls i rekkefølgen, og en relativt stor spenning induseres i viklingen 45. Avlesningen kan fortsette over en ubegrenset lang rekkefølge av avlesningseksi-teringsstrømpulser uten at de lagrede informasjoner ødelegges. ;Ideelt sett, reagerer ikke en transfluxor med to åpninger på en eksiteringsstrøm som tilføres viklingen når metningstilstanden i benene 49, 50 og 51 tilsvarer punktene 1—4, 2—4 og 3—4 respektive, som vist ;i hysteresissløyfene i fig. 5c, 5d og 5e. Det er imidlertid mulig at en viss fluxendring frembringes i det brede ben 51 ved en relativt svak eksiteringsstrøm i viklingen 44, fordi hysteresissløyfen ikke er fullstendig rektangulær. I løpet av en slik svak eksi-teringsstrøm beskriver et punkt som representerer den magnetiske tilstand i det brede ben 51, en liten hysteresissløyfe 120 i fig. 5e. Denne fluxendring er kanskje større enn den som opptrer i benet 51, når dette er nesten eller fullstendig mettet i metningstilstanden N ved remanens. I ethvert tilfelle resulterer som nevnt i forbindelse med liknende fluxendringer i den magnetiske anordning i fig. lb, denne fluxendring i et støysignal. ;Det er mulig å forbedre signal-støy-forholdet i en transfluxor med to åpninger ved en modifikasjon som vist i fig. 5f. Denne modifikasjon innebærer en oppdeling av det brede ben 51 ved hjelp av en tredje åpning 61 for å frembringe et fjerde ben 62 i platen 40 slik at alle benene 49, 50, 51 og 62 har samme bredde. En flux som er fastlagt i retning og størrelse hersker i benet 62 ved tilførsel av en innstillingseksi-teringsstrømpuls i viklingen 43a i åpningen 42. Denne innstilling-eksiteringsstrømpuls har tilstrekkelig amplitude til å frembringe en metningsfluxstrøm rundt alle åpningene 41, 42 og 61. ;Det antas at en positiv puls tilføres viklingen 43 med tilstrekkelig amplitude til å snu metningstilstanden i benene 49 og 51, men ikke tilstrekkelig til å påvirke metningstilstanden i benet 62. Transfluxoren ifølge fig. 5f er da i en signalblokerende tilstand. Benet 50 er allerede mettet med urviseren i forhold til åpningen 41. Da videre den sist nevnte positive puls ikke har tilstrekkelig amplitude til å forårsake en flux rundt åpningen 61, vil hele fluxendringen i benet 49 forårsake fluxendring i benet 51. Som følge derav er benet 51 tilnærmet fullstendig mettet ved en fluxstrøm hovedsaklig med urviseren rundt åpningen 41. Følgelig vil ved en vekslende, svakt positiv og negativ strømeksiteringspuls som er tilført viklingen 44, benene 50 og 51 ha en positiv metningstilstand i forhold til åpningen 42. Legg imidlertid merke til at benet 51 har en fluxstrøm. Et punkt som representerer den magnetiske tilstand i benet 51 under en vekslende positiv og negativ strømpuls i viklingen 44, beskriver derfor en liten hysteresissløyfe nær et punkt som f. eks. punktet P på den store hysteresissløyfe. En liten hysteresissløyfe ved punktet P som angir en større flux-strøm, har imidlertid en mindre amplitude langs cp-aksen for en liknende amplitude langs H-aksen. Som følge derav blir et mindre støysignal indusert i utgangsviklingen 45. Virkemåten av transfluxoren ifølge fig. 5f vil forstås av fagmannen fra den forutgående beskrivelse av transfluxoren ifølge fig. 5a. ;Virkemåte for en transfluxor med med to åpninger. ;Modus II. ;(a) Transfluxor for signaloverføring. ;Ved forklaring av virkemåten av transfluxorer som er beskrevet ovenfor, var det forutsatt at amplituden av den styrte eller avlesnings-utgangsstrømmen var begrenset til en bestemt størrelse. Begrensningen oppstår fordi størrelsen av strømmen i vek-selstrømkilden ikke skulle være større enn den som tilveiebringer en fluxstrøm i den relativt korte fluxbane rundt en åpning. I den første modus da det var ønskelig å belaste utgangskretsen for å oppnå en relativt stor utgangsstrøm, ville en tilsvarende stor eksiteringsstrøm være nødvendig i den ublokkerte tilstand. En slik stor ek-siteringsstrøm ville imidlertid i den blokkerte tilstand overskride de ovenfor nevnte grenser, og ville forårsake fluxstrøm i den lengere fluxbane og transfluxorens blokkering ville oppheves. Derfor ble en slik stor belastning og en slik stor eksiterings-strøm ikke anvendt i den første modus. ;Den nedenfor beskrevne asymmetriske arbeidsmodus for en transfluxor med to åpninger frembringer et utgangssignal med meget større amplitude enn det som ble frembrakt i arbeidsmodusen som er beskrevet ovenfor for like store transfluxorer. I fig. 6a er vist en transfluxor med to åpninger lik den i fig. 5a, med en utgangsvikling 54 i stedet for utgangsviklingen 45 i fig. 5a. Utgangsviklingen 54 omslutter benet 49 og er koplet til en belastning 55. I stedet for at vekselstrømkilden er koplet til viklingen 44 som i fig. 5a, er viklingen 44 i fig. 6a koplet for polaritetombytning ved hjelp av en topolet vender 58, et batteri 60 og en seriemotstand 125. En enpolet bryter 59 er lagt inn i forbindelsen mellom batteriet 60 og venderen 58. En pulskilde 47a er forbundet med viklingen 43. Viklingen 43a i fig. 5a og pulskilden 47 er det ikke nød-vendig å anvende i anordningen i fig. 6a. ;Med venderen i én stilling virker anordningen ved at bryteren 59 sluttes og åpnes for å frembringe en negativ eksiterings-strømpuls 64a i fig. 6f i viklingen 44 i fig. 6a. En fluxstrøm frembringes i benene 49, 50 og 51 mot urviserne rundt åpningen 42. Punktene J—1, K—1 og L—1 representerer metningstilstander ved remanens for disse ben i de respektive hysteresissløyfer i fig. 6b, 6c og 6d. Pulskilden 47a tilfører viklingen 43 en rekke strømpulser med bølgeform 63 i fig. 6e. Bølgeformen 63 betår av en sterk, positiv eksiteringsstrømpuls 63a fulgt av en svak, negativ eksiteringsstrømpuls 63b. Retningen av fluxstrømmen i fig. 6a som fremgår av fluxstrømmen rundt åpningene, er i forhold til et horisontalt plan /—/' gjennom åpningene 41 og 42. ;Den første positive puls 63a frembringer en fluxstrøm med urviseren i forhold til åpningen 41 i den lengste bane 56 rundt begge åpningene 41 og 42. Etter at den første puls 63a er opphørt, vil følgelig benet 49 ha en metningstilstand P ved remanens representert ved punktet J—2 i fig. 6b, benet 50 vil være i en metningstilstand N ved remanens representert ved punktet K—2 i fig. 6c, fordi fluxstrømmen i benet 50 allerede er med urviseren i forhold til ;åpningen 41, og benet 51 vil være i metningstilstand ved remanens ved nesten null fluxstrøm representert ved punktet L—2 i fig. 6d. Størrelsen av strømpulsen 63a i fig. 6e er ikke bare tilstrekkelig til å frembringe en metningsfluxlinje langs banen 56 i fig. 6a som omgir begge åpningene 41 ;og 42, men også til utbalansering av den demagnetiserende tendens i utgangsstrøm-men som induseres i utgangsviklingen 54. ;Den dernest følgende svake eksiter-ingsstrømpuls 63b i fig. 6e, frembringer fluxstrøm mot urviseren rundt åpningen 41 i fig. 6a. Etterat denne strømpuls 63 er opphørt, befinner benene 49 og 50 seg i metningstilstanden N resp. P ved remanens, representert ved punktene J—3 og K—3 i fig. 6b og 6c. Benet 51 er i metningstilstand ved remanens representert ved punktet Ir—3 i fig. 6d, hovedsaklig uten endring, fordi intensiteten av den negative puls ikke er tilstrekkelig til å frembringe en pulsstrøm rundt den lengre bane 56 i fig. 6a. Metningstilstanden i benene ;49 og 50 er snudd. ;Under snuingen av fluxen i benet 49 fra en fluxstrøm med urviseren til en flux-strøm mot urviseren, induseres en utgangsspenning i utgangsviklingen 54 og denne er i stand til å frembringe en demagnetiserende belastningsstrøm. I den hensikt å sikre at den svakere negative eksiterings-strømpuls har tilstrekkelig magnetiserende kraft til å snu fluxstrømmen i benene 49 og 50 til tross for den demagnetiserende belastningsstrøm, gjøres innsvingningsti-den for den kraftproduserende puls 63a i fig. 6e, og som en praktisk foranstaltning også utsvingningstiden, meget kortere enn for den negative eksiteringsstrømpuls 63b. Inn- og utsvingningstidene for pulsen 63a eller pulsen 63b kan være, men behøver ikke være like. Heller ikke behøver innsvingningsflanken for noen av pulsene være mer utpreget enn utsvingningsflan-ken av samme puls, fordi utsvingningsflan-ken avslutter pulsen og etterlater det magnetiske materiale i en metningstilstand ved remanens, mens innsvingningsflanken forårsaker snuingen av den magnetiske tilstand i materialet og frembringer belast-ningsstrømmen. ;En ny kraftpuls 63a gjenoppretter en fluxstrøm med urviseren i benene 49 og 50 i forhold til åpningen 41, og disse ben inntar metningstilstanden P resp. N ved remanens, representert ved punktene J—4 og K—4 i fig. 6b og 6c. Den magnetiske tilstanden i benet 51, representert ved punktet L—4 i fig. 6d, er praktisk talt uendret. Benene 49, 50 og 51 er således brakt tilbake til hovedsakelig den samme metningstilstand som hersket umiddelbart etter den foregående positive kraftpuls som ble til-ført viklingen 43 i fig. 6a. En etterfølgende relativt svak, negativ eksiteringspuls 63b i fig. 6e, frembringer igjen en fluxstrøm mot urviseren i banen 57 i fig. 6a rundt åpningen 41. Benene 49, 50 og 51 er nå i den metningstilstand som er representert ved punktene J—5, K—5 og L—5 i de respektive hysteresissløyfer i fig. 6b, 6c og 6d. ;Det er derfor klart fra det foregående at etterat den første, negative innstillingspuls er tilført viklingen 44, er virkningen av rekken av positive kraftpulser som etterfølges av mindre sterke negative pulser å snu metningsstrømmen i benet 49 både for positive og negative pulser, og å tilføre belastningen 55 en relativt stor ut-gangsstrømpuls for hver positiv puls. ;Fluxen i benet 51 endres bare ved en betydelig størrelse av den første positive puls som tilføres viklingen 43. For alle de etterfølgende positive og negative pulser som tilføres viklingen 43 for fluxendring i et av benene 49 og 50, er der en tilnærmet lik fluxendring i det ene av disse ben. Der er på samme tid bare en liten eller ingen fluxendring i benet 51. Punktene J—5, K—5 og L—5 i de respektive hysteresissløy-fer i fig. 6b, 6c og 6d representerer henholdsvis metningstilstand ved remanens for benene 49, 50 og 51 som følger etter hvilken som helst rekke av par med positive og negative pulser. ;Virkemåten for en transfluxor med ;to åpninger. ;Modus II. ;(b) Transfluxor for signalblokkering. Virkningen av en positiv eksiterings-strømpuls som tilføres viklingen 44 i fig. 6a skal iakttas. Armen på venderen 58 legges oppover på tegningen, og bryteren 59 sluttes og åpnes, for derved å frembringe en positiv eksiteringsstrømpuls 64b (fig. 6/) i viklingen 44 i fig. 6a. En fluxstrøm oppstår i benene 49, 50 og 51 med urviseren rundt åpningen 42. Punktene J—7, K—7 og L—7 representerer metningstilstandene ved remanens for disse ben i de respektive hys-teresissløyfer fig. 6b, 6c og 6d. Etter en rekke av positive og negative strømpulser som tilføres viklingen 43 i fig. 6a, kan disse sist nevnte tilstander herske i disse ben på forskjellig måte. En sterk negativ eksiterings-strømpuls kan tilføres viklingen 43. Benene 49, 50 og 51 er da i den metningstilstand ved remanens som er representert ved punktene J—6, K—6 og L—6 i de respektive hysteresissløyfer i fig. 6b, 6c og 6d. Ved nå å tilføre en sterk positiv eksiterings-strøm til viklingen 43, tvinges benene 49, 50 og 51 til å innta metningstilstander som ;er representert ved punktene J—7, K—7 og L—7. Metningstilstanden i benene 49, 50 og 51 er således representert ved punktene ;J—7, K—7 og L—7 og kan oppnås enten fra metningstilstanden representert ved punktene J—5, K—5, L—5 eller fra den metningstilstand som er representert ved punktene J—6, K—6, L—6. I et hvilket som helst tilfelle er transfluxoren i fig. 6a i en signalblokkerende tilstand. ;Det antas at strømkurveformen 63 i fig. 6e tilføres viklingen 43. Den sterke, positive strømpuls 63a forårsaker ingen vesentlig fluxendring fordi en metningsflux med urviseren i forhold til åpningen 41 allerede er opprettet i benene 49 og 51. Det er derfor det samme hvor sterk den positive eksiteringsstrøm er som tilføres viklingen 43, så induseres ingen vesentlig utgangsspenning i utgangsviklingen 54. Styrken av den etterfølgende negative eksiter-ingsstrømpuls 63b i fig. 6e frembringer en magnetiserende kraft som forsøker å frembringe en fluxstrøm rundt fluxbanen 57 mot urviseren. En slik fluxstrøm fremkommer imidlertid ikke fordi benene 49 og 50 er mettet ved remanens i motsatt retning av fluxstrømmen i forhold til åpningen 41. Loven om fluxstrømmens kontinuitet ville bli krenket slik som forklart ovenfor i forbindelse med fig. lc, hvis metnings-fluxstrømmen ble opprettet ved den negative eksiteringsstrømpuls. I virkeligheten beskrives små hysteressisløyfer ved punkter som til enhver tid representerer den magnetiske tilstand i benene 49 og 51 og når sluttelig den tilstand som er representert ved punktene J—9 og L—9 i hystere-sissløyfene i fig. 6d og 6c. De små hystere-sissløyfer opptrer fordi materialet ikke har en fullstendig rektangulær hysteresissløy-fe. En gjentagelse av tilførselen av en rekke eksiteringspulser 63a og 63b som vist i fig. 6e, til viklingen 43 i fig. 6a, forårsaker ingen veksling av fluxretningen som tidligere er opprettet i benet 49. Derfor induseres hovedsakelig ingen utgangsspenning i utgangsviklingen 54. ;Virkemåten av en transfluxor med to åpninger som følge av en rekke av asymmetriske eksiteringsstrømpulser, er avhengig av forholdet mellom lengden av fluxbanen 56 og lengden av fluxbanen 57. Jo stør-re dette forhold er innenfor rimelighetens grenser, jo mindre kritisk er amplituden for de små pulser 63b i fig. 6e. Videre kan frekvensen for utgangspulsene bli gjort høyere, fordi der kan tilføres en puls 63b med større amplitude enn akkurat nød-vendig for å snu fluxen i den kortere bane 57 i fig. 6a, hvorved fluxen snus hurtigere med en puls 63b med mindre amplitude. ;Andre former for transfluxor er. ;Transfluxoren med to åpninger i fig. 7 er fremstilt i form av en skive 65 av magnetisk materiale og har en stor åpning 68 og en liten åpning 69. En relativt lang flux-bane 66 omslutter begge åpninger og en relativt kort fluxbane 67 omslutter bare den minste åpning 69. Forholdet mellom lengdene av den lange fluxbane 66 og den kortere fluxbane 67 er stort, f. eks. 1 : 4. Typiske dimensjoner for en transfluxor med to åpninger er vist i fig. 7. Tykkelsen av skiven 65 kan være av størrelsesordenen 2,5 mm. Den positive og negative innstillingspuls er tilført fra pulskilden 70 til viklingen 71 som omslutter det magnetiske materiale som begrenser åpningen 68. Par med fortrinnsvis usymmetriske, positive og negative strømpulser leveres fra en veksel-strømkilde 72 til viklingen 73 som omslutter materiale som begrenser åpningen 69. Den positive retning av strømmen i viklingene i fig. 7 er angitt ved piler ut for viklingene. En utgangsvikling 74 omslutter benet 76 på transfluxoren mellom åpningen 69 og den ytre periferi av skiven 65. Viklingen 74 er forbundet med en belastning som kan være f. eks. en elektrisk følsom lyskilde som en lampe 75. Eksem-pelvis kan en transfluxor som har de ovenfor nevnte dimensjoner og som arbeider i modus II som ovenfor beskrevet, ha en negativ innstillingspuls fra en pulskilde 70 av størrelsesordenen av 2 ampére-vindinger, og den positive innstillingspuls kan være av størrelsesordenen 2 ampére-vindinger. En utgangsbelastning som trekker ca. 0,2 watt kan drives av et par strømpul-ser fra en vekselstrømkilde 72 med positiv fase med en amplitude av en størrelsesor-den 1 ampére-vinding og en negativ fase av størrelsesorden 0,3 ampére-vindinger når transfluxoren befinner seg i signal-overførende tilstand. ;Legg merke til at en innstillings-eksi-teringsstrømpuls i alminnelighet frembringer en puls i utgangsviklingen 74 på grunn av fluxendring i benet 76. Også i arbeidsmodusen II som ovenfor beskrevet, vil den første positive eksiteringspuls som tilføres kraftviklingen 73, forårsake at en spenning induseres i pulskildeviklingen 71 på grunn av fluxendring i benet 78. Hvis imidlertid den magnetiske krets som anvender en transfluxor med to åpninger, brukes til styring av en lang rekke pulser som tilføres viklingen 73, er tilbakekoplingskraften fra kraftkilden 72 til pulskilden 70 relativt liten, fordi en etterfølgende eksiteringspuls som tilføres kraftinngangsviklingen 73 ikke forårsaker noen reaksjon i styrekretsen dvs. i pulskilden 70. Kraftuttaket er et resultat av hyppig fluxendring i benet som omsluttes av utgangsviklingen. Fluxendringene styres av pulser i inngangskretsen, og kan opptre sjelden. ;En transfluxor kan ansees som en magnetisk anordning som kan levere et stort kraft -eller energiuttak. Overensstemmende med en styrepuls som har et meget lavt energinivå, kan transfluxoren innstilles slik at den slipper gjennom eller ikke slipper gjennom et vekselstrøm-inngangssignal for å levere et vekselstrøm utgangssignal. Hvis transfluxoren innstilles for levering av et utgangssignal, så er den energi som induseres i utgangsviklingen utledet fra et hvilket som helst antall fluxendringer i det ben som omsluttes av utgangsviklingen. Hvis på den annen side, transfluxoren er innstillet for ikke levering av noe utgangssignal, opptrer praktisk talt ikke noe utgangssignal uansett antall av antall perioder i kraftinngangen. Utgangssignalet er på en måte en bærebølge som er modulert med full eller ingen amplitude avhengig av det siste forutgående innstillingssignal. Et ytterligere kraftuttak er ba-sert på det faktum at styringen eller styre-kretsén er praktisk talt avkoplet. Karakte-ristikken for belastningen er derfor relativt uten betydning så lenge det gjelder styresignalet. ;Et antall transfluxorer kan bli koplet sammen i den hensikt å oppnå en øket kraftutgang. I et slikt tilfelle må styringen, krafttilførselen og utgangsviklingene være koplet til alle transfluxorer. For også å oppnå en bedre adskillelse mellom blokkert tilstand, må transfluxorene koples i tandem ved at styreviklingene koples gjennom alle transfluxorer, krafttilførselen til den første, utgangen fra den første til inn-gangen i den annen osv. ;En annen form for transfluxor kan være følsom overfor polaritet. I fig. 8a har en polaritet-følsom transfluxor 80 minst fem forskjellige åpninger 81 til 85. Diame-terne for åpningene er valgt slik at meng-den av det magnetiske materiale i hvert ben mellom to tilgrensende åpninger er tilnærmet like. Denne transfluxor med flere hull har relativt jevn tykkelse tu, som vist i fig. 8b. ;En inngangsvikling 86 omslutter det magnetiske materiale som begrenser åpningene 82—84 ved at en vinding 86 er tredd ned gjennom åpningen 82, bak transfluxorplaten rundt den øvre kant av denne, og så ned gjennom åpningen 84 og tilbake til vekselstrømskilden 87 hvor den er til-koplet. Åpningene 82 og 84 kalles avles-ningsåpninger. Åpningen 83 kalles lagringsåpningen. Lagringsviklingen 88 som er forbundet med signalkilden 89 omslutter det magnetiske materiale som begrenser lagringsåpningen 83. Åpningene 81 og 85 er kalt tilleggsåpninger. En tilleggsvikling 90 som er forbundet med en likestrømskil-de 91, omslutter det magnetiske materiale som begrenser tilleggsåpningene 81 og 85 ved at den er tredd ned gjennom åpningen 81, strekker seg på baksiden av transf luxor-platen til åpningen 85, opp gjennom åpningen 85, og tilbake til likestrømskilden 91. En bryter 118 er anordnet i tilleggsviklin-gen 90. En utgangsvikling 92 omslutter den del av det magnetiske materiale som grenser til avlesningsåpningen 84. En annen utgangsvikling 93 omslutter en del av det magnetiske materiale som grenser til avlesningsåpningen 82. ;Virkemåten for den magnetiske anordning i fig. 8a er følgende: Det antas at bryteren 118 er sluttet og deretter åpnes for å tilføre en positiv eksi- teringstrømpuls til viklingen 90. Som tidligere viser pilene rett ut for viklingene fluxstrømmens positive retning. Denne puls frembringer en metningsflux rundt ekstraåpningen 81 med urviseren og en metningsflux rundt ekstraåpningen 85 mot urviseren. Retningen av metningsfluxstrømmen er antydet ved hjelp av pilene rett ut for ekstraåpningene 81 og 85. Retningen av metningsfluxen rundt de to ekstraåpninger 81 og 85 er forskjellig fordi viklingen 90 går gjennom ekstraåpningen 81 nedover på tegningen og gjennom ekstraåpningen 85 oppover på tegningen. Innstillingen av benene som begrenser ekstraåpningene, kan skje under fremstillingen, idet benet innstilles en gang for alle og viklingen 90 kan så fjernes. ;Det antas at den positive eksiterings-strømpuls tilføres lagringsviklingen 88 fra en signalkilde 89. Styrken av den positive eksiteringsstrøm er gjort tilstrekkelig stor til å tilveiebringe en strømflux med urviseren bare rundt åpningen 83. Metningsfluxen med urviseren er vist ved en opp-trukken pil rett ut for åpningen 83. Virkningen av et tog av ett eller flere par av positive og negative eksiteringsstrømpulser som tilføres viklingen 86 fra en veksel-strømkilde 87, skal iakttas. Eksiteringspuls-ene i toget forsøker å opprette en fluxstrøm rundt hver av avlesningsåpningene 82 og 84. På grunn av kraftlinjebildet som allerede er opprettet vil imidlertid bare fluxen rundt avlesningsåpningen 82 snus. Dette er resultat av det faktum at fluxen som tidligere er opprettet rundt åpningen 82 fløt mot urviseren. Den flux som tidligere var opprettet rundt åpningen 84 var og forblir på den annen side, motsatt rettet i forhold til åpningen 84 i de ben som grenser opp til denne. Derfor blir spenninger som induseres i utgangsviklingen 93, men ikke utgangsviklingen 92, snudd av denne. ;Virkningen av en negativ eksiterings-strømpuls som tilføres lagringsviklingen 88 fra signalkilden 89, skal iakttas. Den tidligere frembragte metningsflux med urviseren rundt åpningen 83 er snudd, og en metningsflux mot urviseren frembringes i forhold til åpningen 83. Retningen av metningsfluxen mot urviseren rundt åpningen 83 er vist ved strekede piler rett ut for denne. ;I tilfelle av en negativ eksiterings-lag-ringsstrøm er retningen av metningsfluxen rundt åpningen 84 med urviseren i begge de tilgrensende ben. Metningsfluxen som frembringes i benene som grenser til åpningen 82 er imidlertid nå i motsatt retning til hverandre i forhold til åpningen 82. Som følge derav vil, når et tog av par av positive og negative eksiteringspulser tilføres viklingen 86, bare fluxstrømmen rundt åpningen 84 snus. Derfor induseres utgangsspenninger bare i utgangsviklingen 92. Rundt åpningen vil fluxstrømmen som reagerer på et tog av positive og negative pulser, alltid føres tilbake til utgangsret-ningen, og derfor ødelegges ikke avlesningen. Begynnelsesfluxstrømmen med urviseren rundt åpningen 84 f. eks., snus av en negativ eksiteringspuls i viklingen 86 og den etterfølgende positive eksiteringsstrøm snur metningsfluxen tilbake til retningen med urviseren. ;En transfluxor med flere hull kan også innrettes til å frembringe en positive-negativ eller en negativ-positiv pulskombina-sjon i en utgangsvikling overensstemmende med polariteten av lagrings- eksiter-ingsstrømpulsen. I fig. 8c er vist en magnetisk anordning liknende den i fig. 8a med unntakelse av at en enkel avlesningsvik-ling 96 er anordnet i stedet for avlesnings-viklingene 92 og 93 i fig. 8a. Avlesningsvik-lingen 96 er tredd ned gjennom åpningen 81, opp gjennom åpningen 82, forløper langs forsiden av transfluxorplaten til og ned gjennom åpningen 84, opp gjennom åpningen 85, tilbake til utgangen. En met-ningsfluxstrøm er tilveiebrakt rundt ekstraåpningen som beskrevet i forbindelse med fig. 8a. ;Under bruk tilføres den positive eller den negative lagringspuls til lagringsviklingen 88 fra signalkilden 89. Et par med eksiteringspulser tilføres avlesningsåpningene 82 og 84 ved hjelp av inngangsviklingen 86 som tidligere. Hvis en positiv eksi-teringsstrømpuls er tilført lagringsviklingen 88 fra signalkilden 89, opprettes en metningsflux med urviseren rundt lagringsviklingen 83 som vist ved de opptrukne piler ut for denne. Bare fluxen i benene som grenser til avlesningsåpningen 82, kan således snu retningen når et par pulser til-føres viklingen 86. Den første positive ek-siteringsstrømpuls i viklingen 86 frembringer en metningsfluxstrøm med urviseren rundt åpningen 82, og den etterfølgende negative eksiteringsstrømpuls endrer retningen av metningsfluxstrømmen til den opprinnelige retning mot urviseren. Ut-gangspulskombinasjonen som induseres i utgangsviklingen 96, er vist ved 97 som en spenningspuls med en polaritet som antas positiv, etterfulgt av en puls med motsatt polaritet. ;Når en negativ eksiteringsstrømpuls tilføres lagringsviklingen 88 fra en signalkilde 89, frembringes en metningsfluxstrøm mot urviseren i forhold til åpningen 83, som vist med de strekede piler. Bare de ben som begrenser åpningen 84 reagerer således på et par eksiteringspulser som til-føres viklingen 86. Den første negative eksiteringspuls i viklingen 86 fra vekselstrøm-kilden 87 tilveiebringer en fluxstrøm mot urviseren rundt åpningen 84, og den dernest følgende positive eksiteringsstrøm-puls endrer fluxstrømmen rundt åpningen 84 tilbake til den opprinnelige retning med urviseren. En forskjellig utgangspulskom-binasjon 98 induseres i utgangsviklingen 96 og består av en negativ puls fulgt av en postiv puls. Legg imidlertid merke til at hvis den første eksiteringspuls i viklingen 86 er positiv, bibeholdes bare fluxstrømmen rundt åpningen 84 uforandret for den første positive positive puls. ;Videre tilstrebes ved den måte utgangsviklingen 96 er tredd gjennom åpningene 82 og 84 på, en eliminering av støy-spenningen i utgangssignalet. Også her representerer støyen et signal som oppstår på grunn av ufullstendig rektangulær hy-steresissløyfe for materialet. Det skal f.eks. iakttas virkningen på et ben som er anordnet mellom avlesningsåpningen 84 og ekstraåpningen 85 for en positiv eksiteringspuls som tilføres viklingen 88. Dette ben blir litt mettet i en retning med urviseren på grunn av ufullstendig rektangulær hysteresissløyfe for materialet, og fluxendringer i dette ben induserer støyspen-ning i utgangsviklingen 96, som er motsatt avlesningsspenningen. Dette støysignals virkning er imidlertid en reduksjon av amplituden av utgangssignalet som induseres i utgangsviklingen 96 på grunn av den store fluxendringen rundt åpningen 82. Som følge derav er støysignalet således langt overskredet av det meget sterkere ønskede utgangssignal. Støysignal som skriver seg fra en negativ eksiteringspuls som tilføres viklingen 88, er på samme måte langt overskredet av det ønskede utgangssignal. ;Det skal påpekes at den manuelt be-tjente pulskilde som den krets som omfatter batteriet 110, bryteren 111, venderen 112, og motstanden 121 i fig. lb eller den samme krets i fig. 6a, kan benyttes som pulskilden 47 i fig. 5a. Videre kan en egnet elektronisk pulskilde som f. eks. elek-tronrør, bli anvendt for hvilken som helst av pulskildene eller hvilken som helst av vekselstrømskildene, vist i eksemplene. ;Det skal også bemerkes at transfluxoren har to karakteristiske tilstander, en signalblokkerende og en signaloverførende. Disse to tilstander kan imidlertid kombine-res f. eks. ved innføringen av en veksel-strømkilde 72 i serie med belastningen, dvs. lampen 75 i anordningen ifølge fig. 7. I dette tilfelle vil transfluxoren som tidligere bevirket signalblokkering, tillate overføring av signalet, fordi kilden 72 er seriekoplet med en forholdsvis lav impedansvikling, og en strøm i denne forårsaker stort sett ingen fluxendring i transfluxoren. På den annen side forårsaker den signaloverfør-ende tilstand av transfluxoren at seriekil-den er blokkert fordi kilden ligger i serie med en forholdsvis høy impedansvikling hvis fluxendringer derved stort sett induserer i seg selv en forholdsvis stor motelek-tromotorisk kraft. ;Fra det foregående er det klart at de forskjellige transfluxorer som er beskrevet er billige, lette å fremstille, magnetiske anordninger som kan yte et antall forskjellige brukbare virkninger med hell. Nedenfor gis noen eksempler på dette. (a) Som styreanordning kan transfluxoren styre en overføring av et vekslende signal som tilføres den eksiteringsvik-ling som omslutter det magnetiske materiale som begrenses av åpningen rundt hvilken den valgte fluxbane befinner seg. Når transfluxoren er innstilt i en signalblokkerende tilstand, overføres ikke det vekslende inngangssignal. Når transfluxoren er innstillet for overføring av et signal, overføres det vekslende inngangssignal. Ved egnet valg av antall vindinger kan for-sterkning eller svekkelse oppnås. (b) Som et et-elements-informasjon-lagringsregister kan transfluxoren også være godt egnet. I en innretning for behandling og beregning av informasjoner er et-elements-inf ormas jon-lagringsregistre brukt i utstrakt grad. Et alminnelig eksempel på et slikt register er en flip-flop-krets. Selv om magnetiske toroider også har vært brukt til dette formål, har de den ulempe at en tilbakekoplingskrets må være forbundet med denne fordi avlesningen virker ødeleggende. Videre er avlesnings- og lag-ringskretser i toroider sterkt koplet med hverandre på grunn av det faktum at de er koplet til samme toroid. En transfluxoranordning overvinner disse ulemper. Ved å anvende et høyfre-kvent vekselsignal i en transfluxor kan man oppnå en kontinuerlig synlig eller annen egnet indikasjon for en lagret informasjon. Et typisk eksempel på bruken av en transfluxor som et et-elements-in-formasjons-lagringsregister er vist i figur 7 på tegningen. Anordningens lagringstil-stand kan vises av en indikatorlampe 75 når en høyfrekvent strøm tilføres viklingen 73. Lampen 75 kan være en glødelampe i den hensikt å tilpasses den lave impedans i lampen til den lave impedans i en vikling med én vinding i den magnetiske krets. (c) En annen nyttig anvendelse av en transfluxor er en portkrets for lagring av ordre. Her kan den benyttes som en portkrets for avlesningspulser som bestemmer enten blokkering eller overføring i overensstemmelse med et lagrings- eller styresignal, idet portkretsen kontinuerlig adly-der den siste ordre. En ordrelagrende portkrets med to åpninger er f. eks. vist i fig. 6a eller fig. 7. Innstillingskretsen for transfluxoren kan være av den type hvor den samtidig tilstedeværelse av to eller flere innstillingssignaler er nødvendig for innstilling av transfluxoren. I modifikasjonen i fig. 7 f. eks. kan således viklingen 71 til-føres to sett strømpulser som må opptre samtidig i den hensikt å tilveiebringe tilstrekkelig magnetiseringskraft for å danne en fluxstrøm i den lengere bane 66 som omslutter begge åpningene 68 og 69. En annen vikling f. eks. viklingen 71 kan, hvis ønskelig, anvendes for hvert sett strøm-pulser. To forskjellige arbeidsmodi er beskrevet for en transfluxor med to åpninger. Arbeidsmodusen for transfluxoren med to åpninger ifølge fig. 5a bruker symmetriske avlesningspulser. Operasjonsmodusen for transfluxoren ifølge fig. 6a benytter usymmetriske avlesningspulser. Transfluxoren ifølge fig. 7 med to åpninger blir imidlertid for enkelte tilfeller foretrukket fremfor transfluxoren ifølge fig. 5a med to åpninger. ;En magnetisk anordning som benytter en transfluxor med tre åpninger som portkrets for lagring av en ordre, er vist i fig. lb. Forskjellige arrangementer for oppnåelse av øket signal-støy-forhold for portkretsen eller lagringsanordningen med tre åpninger, er vist på fig. 4a, 4b og 4c. (d) Transfluxoren er også brukbar som en polaritetfølsom krets. Det vil si at et utgangssignal kan frembringes i utgangsviklingen som en reaksjon på en positiv puls som tilføres inngangsviklingen, i overensstemmelse med transfluxorens tilstand i samsvar med en forutgående styre-eller lagringskrets. Fig. 8a og 8c viser eksempler på en slik type polaritet-følsom krets. ;De anordninger som er beskrevet ovenfor, har to tilstander for magnetisk reaksjon på et vekselsignal som frembringes av et innstillingssignal. Enten overfører de eller blokkerer de dette avhengig av innstillingen. Oppfinnelsen er imidlertid også brukbar for kontinuerlig styring fra en blokkert tilstand til en overførende tilstand og omvendt. Slike anordninger er beskrevet nedenfor under henvisning til fig. 9—32. ;I disse videre utførelser har en valgt fluxbane to deler. En første del er mettet med flux i den første retning i forhold til den valgte bane. En annen del er felles med en annen, styrefluxbane. Det er sør-get for en innretning for oppdeling av denne felles del i to soner med metningsflux i motsatte retninger i forhold til den valgte bane. Når en første magnetiserende kraft er tilført langs en valgt bane i den annen retning motsatt den første retning, blir fluxen bare snudd i en sone (den første), idet fluxen i den annen sone allerede flyter i den annen retning. På samme tid snus en flux med tilsvarende størrelse i en del på grunn av «fluxlagringen». Når senere en annen magnetiseringskraft tilføres langs den valgte bane i den første retning, vendes denne flux med tilsvarende størrelse i hver av de to deler tilbake til sin opprinnelige metningstilstand i den første retning. Ingen større fluxendring kan opptre i den første retning i den valgte bane, som nå igjen er fullstendig mettet i den første retning. På grunn av «fluxlagringen» vendes bare den første sone tilbake til den opprinnelige metningstilstand, og fluxen i den annen sone opprettholdes uforandret i løpet av denne andre tilførsel av magnetisk kraft likesåvel som i løpet av den første. ;Den relative utstrekning av de to soner kan innstilles valgfritt ved hjelp av et styresignal slik at størrelsen av den første sone kan varieres fra null til et maksimum som omfatter hele den felles del. Ved til-førsel av en vekslende magnetiseringskraft langs den valgte bane snus fluxen gjentatte ganger i den første sone. En utgangsspenning induseres i en utgangsvikling som omslutter den valgte bane, hver gang fluxen snus langs den valgte bane. ;Størrelsen av endringsfluxen er proporsjonal med utstrekningen av den første sone eller uttrykket på annen måte, i forhold til den første sones minimale tverrsnitt. Amplituden av styresignalet benyttes til variasjon av de relative utstreknin-ger av de to soner. Jo større den første sone er, jo større er utgangsspenningen som induseres i utgangsviklingen, fordi fluxendringene i den valgte bane da blir større. ;I noen av de utførelser som er beskrevet nedenfor omfatter innretningen for va-riering av det relative forhold mellom de to soner, forskjellige viklinger i åpningene med parallelle akser i en plate av magnetisk mettbart materiale. I andre utførelser som er beskrevet nedenfor, inkluderer innretningen for endring av det relative forhold mellom de to soner, viklinger i åpningene med ortogonale akser. Forskjellige metoder for anordning av transfluxorer i kombinasjon med en utgangsbelastning er også beskrevet. ;I fig. 9 omfatter transfluxoren 201 et med en transfluxor med tre åpninger, hvor-av den ene er konisk. ;Fig. 10 viser et tverrsnitt langs linjen ;10—10 i fig. 9. ;Fig. 11 viser idealiserte hysteresissløy-fer tilhørende benene a, b, c og d i transfluxoren ifølge fig. 9 og 10. Fig. 12 viser idealiserte hysteresissløy-fer for de indre og de ytre soner av materialet rundt den koniske åpning i transfluxoren ifølge fig. 9 og 10. Fig. 13 viser endringer i utgangen som er oppnådd ved endring av en av åpningene i en transfluxor. Fig. 14 viser en modifikasjon for oppnåelse av et trinn i utgangskarakteristik-ken ved en forutbestemt inngangsstrøm. Fig. 15 viser en magnetisk anordning som omfatter en transfluxor med to åpninger hvis akser er anordnet ortogonalt i forhold til hverandre. Fig. 16 viser et tverrsnitt langs linjen 16—16 i fig. 15. Fig. 17 viser idealiserte hysteresissløy-fer for flatene e, f og g i transfluxoren ifølge fig. 15 og 16. Fig. 18 viser idealiserte hysteresissløy-fer for de indre og de ytre soner av materiale som omslutter en av åpningene i transfluxoren ifølge fig. 15 og 16. Fig. 19 viser en magnetisk anordning som omfatter en transfluxor med to åpninger hvis akser er anordnet parallelt med hverandre. Fig. 20 viser idealiserte hysteresissløy-fer for benene j, k og 1 i transfluxoren ifølge fig. 19. Fig. 21 viser et diagram som kan anvendes til å illustrere virkemåten av en transfluxor med to åpninger ved å anvende en overenskomst for illustrasjon av fluxstrømmen i de forskjellige ben av en transfluxor ved en arbeidstilstand. Fig. 22 viser et diagram for en arbeidstilstand som er forskjellig fra fig. 21. Fig. 23 viser et diagram som illustrerer ennu en annen arbeidstilstand enn den som er vist i fig. 21. Fig. 24, 25, 26, 27, 28 og 29 viser skjematisk forskjellige måter å forbinde transfluxoren på til en belastningskrets. Fig. 30 viser en magnetisk anordning som omfatter en transfluxor med en innstillingsåpning og et antall utgangsåpnin-ger hvis akser er parallelle med innstillingsåpningens akse. Fig. 31 viser en magnetisk anordning som omfatter en transfluxor som har en innstillingsåpning og et antall utgangsåp-ninger med akser anordnet ortogonalt til innstillingsåpningens akse. Fig. 32 viser et snitt langs linjen 32— 32 av transfluxoren i fig. 31. ;I fig. 9 omfatter transfluxoren 201 et magnetisk legeme i form av en plate 220 som har en innstillingsåpning 222, en drivåpning 224 og en referanseåpning 226. Åpningene 224 og 226 er sylindrisk formet, begge har samme diameter D. Innstillingsåpningen 222 har form av en omvendt, skjev, avkortet kjegle. Et hvilket som helst plan gjennom platen 220 parallelt med dens toppflate, skjærer veggflaten i åpningen 222 i en sirkel. Radien r for hverskjær-ingssirkel varierer lineært med tykkelsen av platen 220. Radien r har en maksimum størrelse ved bunnflaten. Innstillingsviklingen 228 omslutter fluxbanen rundt innstillingsåpningen 222, er lagt langs toppflaten på platen 220, gjennom åpningen 222 og så langs bunnflaten av platen 220. ;Hver av endene av innstillingsviklingen er forbundet med innstillingssignalkilden 230. En vekselstrømsvikling 232 omslutter fluxbanen rundt drivåpningen 224 ved at viklingen 232 forløper langs toppflaten av platen 220, gjennom åpningen 224 og så langs bunnflaten av platen. Hver ende av vekselstrømviklingen er forbundet med vekselstrømkilden 234. En referanse-vikling 236 omslutter fluxbanen rundt referanseåpningen 226 idet viklingen 236 går langs toppflaten av platen 220, gjennom åpningen 226 og så langs bunnflaten av platen. Hver ende av referanseviklingen er forbundet med referansepulskilden 238. Utgangsviklingen 240 omslutter fluxbanen rundt drivåpningen 224, idet viklingen 240 løper langs toppflaten av platen 220, gjennom åpningen 224 og så langs platens bunnflate. Hver av endene av utgangsvik-Jingen er forbundet med utgangsinnretningen 242. ;Snittlinjen 10—10 i fig. 9 er tatt langs den mest begrensede del av det materiale som begrenser åpningen. I fig. 10 er materialet i tverrsnittet mellom den venstre kant på tegningen av platen 220 og den innvendige vegg av innstillingsåpningen 222 angitt som benet a. Materialet i tverrsnittet mellom den indre vegg av innstillingsåpningen 222 og den indre vegg av drivåpningen 224 er merket som benet b. Materialet i tverrsnittet mellom den indre vegg av drivåpningen 224 og den indre vegg av referanseåpningen 226 er merket som benet c. Materialet mellom den indre vegg av referanseåpningen 226 og den høyre kant av platen 220 er merket som benet d. Tverrsnittet av benet a er jevn over det hele. Tverrsnittet av hver av benene b, c, d er tilnærmet det samme langs skjærings-linjen 10—10 i fig. 9. ;Platen 220 kan f. eks. være formet av en pulverlignende mangan-magnesium-ferrit, oppvarmet til en egnet høy temperatur for å oppnå den ønskede magnetiske karakteristikk. Andre typer keramiske, magnetiske materialer med rektangulær hysteresissløyfe og enkelte metaller f. eks. Mo-Permalloy kan anvendes hvis ønskelig. Innstillingssignalkilden 230, vekselstrøm-kilden 234 og referansepulskilden 238 kan hver bestå av egnede elektroniske innret-ninger som f. eks. inneholder elektronrør, eller være pulskilder som omfatter magnetiske kjerner eller transfluxorer. Utgangsinnretningen 242 kan være en egnet innretning som er i stand til å utnytte en utgangsspenning som induseres i utgangsviklingen 240 ved hjelp av en fluxendring i fluxbanen rundt drivåpningen 224. Selv om de forskjellige viklinger er vist som en enkelt vinding kan hvis ønskelig, viklinger med flere vindinger anvendes. Pilene rett ut for de respektive viklinger 228, 234 og 236 brukes for å angi den vanlige strøm-retning (i en retning motsatt elektrone-nes strømning) i de respektive viklinger. Det antas i beeskrivelsen at en strøm som flyter i viklingen i retning av en pil ut for denne, betraktes som positiv. ;Det er en særskilt fluxbane rundt hver av åpningene. Fluxbanen rundt innstillingsåpningen 222 er en styrefluxbane og er angitt ved en streket linje 224, fluxbanen rundt drivåpningen 224 er angitt ved en streket linje 246,og fluxbanen rundtrefe-ranseåpningen 226 er angitt med en streket linje 248. Fluxbanen 246 er den valgte bane med den første del i benet c som er felles med fluxbanen 248, og en annen del som ligger i benet d og er felles med fluxbanen 244. Betingelsen som er angitt ovenfor med hensyn til retningen av fluxstrømmen og den tilhørende metningstilstand ved remanens i materialet, anvendes også her. ;På-av-virkemåten for anordningen i fig. 9 er lik virkemåten for en transfluxor forsynt med tre åpninger som er beskrevet ovenfor. ;Anordning for kontinuerlig styring. ;Det antas at en tredje, positiv innstillingspuls er tilført viklingen 228 fra innstillings-signal-kilden 230. Det antas videre at amplituden av den tredje innstillingspuls er mindre enn amplituden av de to tidligere tilførte innstillingssignaler til innstillingsviklingen 228. Styrken av magnetiseringskraften som frembringes av innstillingspulsen med den mindre amplitude, er ikke tilstrekkelig til å frembringe metningsflux i alle deler av banen 244. Denne magnetiseringskraft er imidlertid tilstrekkelig til å frembringe metningsflux i de deler av benene a og b som har et tverrsnitt med radius lik eller mindre enn verdien r(.. Den mindre innstillingspuls deler det volum av materialet som inneholdes i benet a og det felles ben b, i to bestemte soner. De to soner er vist i fig. 10 hvor den øvre sone 260 omfatter alle tverrsnitt med en radius større enn verdien r(. og en lavere sone 262 som omfatter tverrsnitt med en radius lik eller mindre enn verdien r(.. X'ene og 0'ene i fig. 10 er brukt for henholdsvis å angi bakparten og for-parten av de fluxangivende piler i fig. 9. For eksempel tilsvarer O og X i den øvre sone 260 i benene a og b i fig. 10, pilene 256 og 252b i fig. 9. X og O i den lavere sone 262 i benene a og b i fig. 10, tilsvarer pilene 254a og 254b i fig. 9. ;I fig. 12 er vist hysteresissløyfer for den øvre sone 260 ved sløyfen 217 og for den lavere sone 262 ved sløyfen 219. Hyste-resissløyfene for den øvre sone 260 og den lavere sone 262 i det felles ben b er vist ved henholdsvis sløyfene 211 og 213. De respektive sløyfer 215 og 209 i fig. 11 er en sammensetning av de tilsvarende sløyfer 217 og 219 for benet a og 211 og 213 for benet b. Differansen i høyde langs B-aksen mellom sløyfene 217 og 219 og mellom sløy-fene 211 og 213 i fig. 12 er brukt til å angi fluxutbredelsen i de respektive soner. Det vil si, for en gitt kraftlinjetetthet og en antatt verdi av rc innbefatter den øvre sone 260 en større del av fluxen enn den lavere sone 262. I forhold til banen 246 er metningstilstanden ved remanens for materiale i hver av delene i benene a og b som innbefattes i den øvre sone 260 ved til-førsel av et tredje inngangssignal, vist hen-gangssignal, vist henholdsvis ved punktene a.,' og W på sløyfene 217 og 211 i fig. 12. I banen 246 er metningstilstanden ved remanens for materialet i hver av delene av benene a og b som er innbefattet i den lavere sone 262 ved tilførsel av et tredje innstillingssignal, vist respektive ved punktene an" og b:i" i sløyfene 219 og 213 i fig. 12. Legg merke til at den felles del av materialet i den øvre sone 260 i benet b og den tilsvarende del av materialet i benet c, har motsatt metningstilstand ved remanens i forhold til banen 246 som vist ved punktet b.i' i fig. 12 og Ci i fig. 11. Legg også merke til at den felles del av materialet i den lavere sone 262 i benet b og den tilsvarende del av materialet i benet c begge har samme metningstilstand ved remanens i forhold til banen 246 som vist ved punktet b.i" i fig. 12 og ci i fig. 11. Punktene a.i og bu i de sammensatte sløyfer 215 og 209 i fig. 11 representerer også fluxtilstanden som frembringes av den tredje innstillingspuls i benet a resp. b. ;Det antas at en periode av en veksel-strøm tilføres vekselstrømviklingen 232 fra kilden 234. Den første, positive fase av strømmen snur retningen av fluxstrøm-men i den lavere sone 262 i benet b og den tilsvarende del i benet c fra en retning mot urviseren til en retning med urviseren i forhold til banen 246. Metningstilstanden ved remanens i forhold til banen 246 i den lavere del av benene b og c ved tilførsel av en av den første fase er vist ved punktet bi i sløyfen 213 i fig. 12 for benet b og punktet C4 i sløyfen '205 for benet c. Den følgende negative fase av strømmen snur fluxstrømmens retning i denne del tilbake til en retning mot urviseren i forhold til banen 246 osv. ;Hver gang fluxretningen snus i den lavere sone induseres en tilsvarende utgangsspenning i utgangsviklingen 240. Amplituden av denne utgangsspenning er mindre enn amplituden av den spenning som induseres i utgangsviklingen ved en på-av-operasjon, når hele fluxen i benene b og c ble endret fra en retning til en annen. Et kontinuerlig område av utgangsspenninger kan frembringes ved å variere amplituden av inngangssignalet i den hensikt å endre det relative volum av det materiale som er innbefattet i de to forskjellige soner av det felles ben b. ;Legg merke til at etter den første positive periode av vekselstrømsignalet er alle deler av benet b mettet i tilstanden P som vist ved punktet ba i sløyfen 209 i fig. 11. De to soner er imidlertid bevart i benet c som har flux i motsatt retning i to av sine deler. Etter den etterfølgende, negative periode av vekselstrømmen snus retningen av fluxen i benet b til den opprinnelige retning innstillet ved hjelp av styresignalet. ;Anvendelse av den kontinuerlige Utgangssignalet som funksjon av konturen styreanordning. av det materiale som begrenser innstillingsåpningen. ;Anordningen i fig. 9 kan gjøres følsom ;Dr ethvert innstillingssignal ved å anordne Ved å forsyne den flate som begrenser mstillingssignalkilden 230 slik at den le- innstillingsåpningen med forskjellig kon-erer en negativ, tilbakestillingsstrøm før tur, kan oppnås en forskjellig følsomhets-vert nytt positivt signal som tilføres. Så- karakteristikk for drivstrømmen. For ek-ides frembringes en fluxstrøm med urvise- sempel kan den begrensende flate av inn-en i forhold til banen 244 i alle deler av stillingsåpningen defineres i forhold til en enene a og b ved hjelp av tilbakestillings- rett linje som er innbefattet i den begren-trømmen. Det etterfølgende positive inn- sende flate, hvilken linje er parallell med tillingssignal innstiller så den relative aksen for drivåpningen. I dette eksempel tørrelse av den øvre og den nedre sone av antas drivåpningen å være en enkel sylin-enet b- der. En begrensende flate kan således de-Anordningen kan drives som en topp- fineres i forhold til linjen 1 i fig. 10. En trømdetektor. Hvis f.eks. en positiv strøm- rekke plan (eller et enkelt overføringsplan) urve med varierende amplitude tilføres loddrett på den rette referanselinje 1 skjæ-mstillingsviklingen 228 fra innstillings- rer den begrensende flate av innstillings-ignalkilden 230, utledes den endelige stør- åpningen langs konturene. Definisjonen av else av den øvre sone 260 og den nedre disse konturer bestemmer begrensnings-one 262 i benet b ved den maksimale amp- flaten. Disse plan skjærer den sylindriske tude av strømkurven. Ved iakttagelse av flate av drivåpningen så vel som ytterfla-en relative amplitude av spenningen som ten av det materiale som begrenser innstil-lduseres i utgangsviklingen 240 som en lnigsåpningen i form av sirkler. Der er en eaksjon av en strømperiode som tilføres fluxbane med en midlere lengde i det ma-iklingen 232, kan toppamplituden av det teriale som begrenser innstillingsåpningen inkomne signal utledes. for hver stilling av planet. For hver stil-Den kontinuerlige styreanordning er ling av planet er det også et materialareal gså brukbar til fjernmåling hvor den an- som antas å være uendelig lite og som rdning som skal styres er anbrakt på et gjennomstrømmes av fluxen. Dette lille jerntliggende sted. I et slikt tilfelle kan areal er proporsjonalt med bredden av ma-mstillingssignalkilden være overensstem- terialet i den ytre begrensende flate. For-lende med den anordning hvis utgang skal holdet mellom den midlere lengde av flux-vervåkes. Det utgangssignal som skal banen og bredden av materialet bestem-vervåkes tilføres innstillingsviklingen 228 mes av transfluxorens følsomhetskarak-Dr å tilveiebringe en fluxstrøm mot urvise- teristikk. I tilfellet med åpningen 222 i fig. en i den lavere sone 262 i benet b. Vek- 10 og transfluxorer som har to parallelle slstrømkilden tilføres viklingen 232 for å åpninger som skal beskrives nedenfor er evirke at en utgangsspenning induseres i følsomhetskarakteristikken en rett linje tgangsviklingen 240. Denne utgangsspen- som vist ved linjen 3 i fig. 13, mens følsom-ing kan så overføres til den fjerntlig- hetskarakteristikken er vist kvalitativt som ende anordning som skal styres. Et ube- en funksjon av den midlere lengde (eller renset langt utgangssignal kan oppnås den magnetiseringsstrøm som er nødven-ller transfluxoren kan stilles tilbake hver dig for å frembringe en snuing av fluxen ang et utgangssignal er tilført. langs denne bane) og arealet av konturen ;Anordningen i fig. 9 kan drives på den (eller den fluxstrøm som induseres i en lotsatte måte i forhold til polariteten av bane av denne lengde). For mer kompli-instillingssignalet. Det antas f. eks. at en serte forhold kan følsomhetskarakteristik-egativ referansepuls tilføres innstillings- ken gjøres slik at den har enhver ønsket iklingen 236 av referansepulskilden 238. form. For eksempel er inngangsåpningen [vis nå et positivt innstillingssignal tilfø- 210 i transfluxoren 208 i fig. 14 forsynt med es innstillingsviklingen 228 fra innstil- et skarpt trinn i den ytre begrensende ngssignalkilden 230, er transfluxoren ikke flate 212. Følsomhetskarakteristikken i den alsom for noen av strømfasene som til- lavere del av inngangsåpningen 210 er li-øres vekselstrømsviklingen 232 fra veksel- neær og det er også følsomhetskarakteri-trømkilden 234. På den annen side, når et stikken for den øvre del. I fig. 13 er den egativt inngangssignal tilføres innstil- samlede følsomhetskarakteristikk vist ved ngsviklingen 228, nduseres en utgangs- linjen 214 som er sammensatt av to lineære penning i utgangsviklingen 240 ved strøm- følsomhetskarakteristikker atskilt ved en lens begge halvperioder. forutbestemt verdi. Avstanden mellom de to karakteristikker er proporsjonal med forskjellen mellom de to delers midlere ba-nelengde. Forklaringen ovenfor er noe idealisert. I virkeligheten kan ikke fluxbanen inneholdes fullstendig i det parallelle beskrevne plan. Ikkke desto mindre er for-men av den begrensende flate av inngangsåpningen i tre dimensjoner bestemmende for transfluxorens følsomhetskarakteri-stikk. ;Konturen av innstillingsåpningen kan også antas fremstillet som en geometrisk overflate dannet av en eller flere plane kurver som roterer rundt akser i de respektive plan inntil de dannede flater mø-tes. Overgangsområdet mellom flatene som er fremstillet av de plane kurver er fortrinnsvis gradvis. Omdreiningsaksene kan være sammenfallende og de plane kurver kan omfatte rette linjer. I det enkle tilfelle at generatrisen består av en enkel rett linje, skjærer en del av linjen en annen kurve i en plan overflate som skjærer material - legemet. For eksempel kan den plane kurve være en rett linje som roteres rundt en aksel parallelt med referanselinjen 1 i fig. 10 for kontinuerlig skjæring av den annen kurve i materialets øvre overflate. Når den annen kurve er en sirkel, kan det begrensende materiale for innstillingsåpningen defineres som en rett sylinder. Den plane kurve kan også være en rett linje hvor en ende ligger fast og har en del som skjærer den fastlagte kurve, f. eks. en sirkel i materialets øvre overflate. Generatrisen i form av en rett linje roteres om en akse som går gjennom det fastlagte punkt slik at den kontinuerlig skjærer sirkelen. Ved egnet avskjæring av den konus som således dannes, kan den begrensende overflate av innstillingsåpningen defineres som en avskåret konus. Materialet som begrenser denne innstillingsåpning kan defineres som en overflate med annen egnet geometrisk form forskjellig fra de andre åpningers overflater. Deler av innstillingsåpningen kan være perpendikulær på toppflaten av planet, mens andre deler ikke står vinkelrett. ;Modifikasjon med forskjellig geometrisk anordning av transfluxoren. ;En annen anordning av en transfluxor som kan gi et kontinuerlig område av ut-gangssignaler i samsvar med varierende verdi av innstillingssignalet kan være en transfluxor hvor to åpninger er anordnet ortogonalt i forhold til hverandre. I fig. 15 er vist en magnetisk anordning 260 med en transfluxor 262 sett fra siden. Transfluxoren 262 er forsynt med en tilbakestillingsåpning 264 og en innstillingsåpning 266. Innstillingsåpningen i legemet er også drivåpning. Diameteren av tilbakestillingsåpningen er gjort betydelig større enn f. eks. tre ganger så stor som diameteren av innstillingsåpningen. Transfluxoren er fremstillet i form av en ringformet skive som har en tilbakestillingsåpning anordnet aksialt langs senterlinjen for skiven og innstillingsåpningen 266 er anordnet i praktisk talt rett vinkel med tilbakestillingsåpningen med senterlinjene hovedsaklig vinkelrett på hverandre. En tilbakestillingsvikling 268 er tredd gjennom tilbakestillingsåpningen 264 ved at viklingen løper langs toppflaten av skiven, gjennom åpningen 264 og så langs bunnflaten av skiven. Endene av tilbakestillingsviklingen er forbundet med en tilbakestillingspulskilde 270. En innstillingsvikling 272, en vek-selstrømsvikling 274 og en utgangsvikling 278 er tredd gjennom innstillingsåpningen 266. Hver av de ovenfor nevnte viklinger er anordnet langs en side av skiven 262 gjennom åpningen 266 og tilbake gjennom åpningen 264. Innstillingsviklingen 272 er forbundet med innstillingssignalkilden 280. Vekselstrømsviklingen 274 er forbundet med en vekselstrømskilde 282. Utgangsviklingen 278 er forbundet med en utgangs-innretning 284. Hver av de ovenfor nevnte kilder og utgangsinnretningen kan være den samme som tidligere beskrevet i forbindelse med anordningen ifølge fig. 9. ;Virkemåten for systemet i fig. 15 er beskrevet i forbindelse med tverrsnittet langs linjen 16—16 som vist i fig. 16. Det antas at en relativt stor, negativ tilbakestillingspuls tilføres tilbakeføringsviklin-gen 268. Amplituden av denne tilbakestillingspuls er gjort tilstrekkelig ved å frembringe en metningsflux mot urviseren ;rundt åpningen 264 i alle deler av transfluxoren 262 som vist ved den opptrukne ;pil 286. For beskrivelsens skyld skal det forutsettes at fluxen flyter gjennom et plan f. eks. planet som er representert ved linjen 16—16. Dette plan frembringer føl-gende tre skarpt avgrensede tverrsnittare-aler: arealet betegnet som e med tverr-snittsbredde 290, arealet betegnet som f hvis tykkelse 292 lik tykkelsen for materialet mellom bunnen av åpningen 266 og bunnflaten av skiven 262, og arealet som er betegnet som g hvis tykkelse 294 er lik tykkelsen for materialet mellom den øvre del av åpningen 266 og den øvre overflate av skiven 262. Metningstilstanden ved remanens for disse tre forskjellige områder med hensyn til banen rundt åpningen 266, ;er i fig. 17 angitt ved henholdsvis punktene ei, fi og gi i de respektive kurver 304, 302 og 300. Legg merke til at arealene g og f er mettet i motsatt retning ved remanens i forhold til fluxbanen som omgir innstillingsåpningen 266. Legg også merke til at arealet e og arealene g og f er mettet ved remanens i samme retning i forhold til fluxbanen rundt tilbakestillingsåpningen 264. Det forutsettes nå at et veksel-strømsignal blir tilført viklingen 272 fra kidlen 280. Den første, positive halvperiode frembringer en snuing av fluxen i banen rundt innstillingsåpningen 266 fordi arealet g allerede er mettet i en retning med urviseren i forhold til denne bane. På samme måte vil den etterfølgende, negative halvperiode bringe en snuing av fluxen i banen rundt åpningen 266, fordi arealet f allerede er mettet i retning mot urviseren i forhold til denne bane. Amplituden av begge halvperioder av vekselstrømsignalet er gjort tilstrekkelig til å frembringe en magnetomotorisk kraft som er nødvendig for å bevirke snuing av fluxen i banen som omgir innstillingsåpningen 266, men ikke tilstrekkelig til å frembringe magnetomotorisk kraft som er nødvendig for å forårsake snuing av fluxen i den lengre bane som omslutter tilbakestillingsåpningen 264. ;Virkningen på fluxbanen rundt tilbakestillingsåpningen 264 skal iakttas når en negativ innstillingspuls av egnet amplitude tilføres innstillingsviklingen 272. Ved snuing av fluxen frembringes ved denne puls en del av den lengre bane rundt innstillingsåpningen 264. Fordi den magnetiserende kraft er omvendt proporsjonal med lengden av fluxbanen, er amplituden av innstillingssignalet valgt slik at det er tilstrekkelig til å snu retningen av fluxstrøm-men i minst en del av arealet g og den tilsvarende del av arealet e fra en retning med urviseren til en retning mot urviseren i forhold til banen rundt åpningen 266. Ingen snuing av fluxen er frembrakt i arealet f fordi dette areal allerede er mettet med flux i en retning mot urviseren i forhold til banen rundt innstillingsåpningen 266. Det negative innstillingssignal deler således arealet g av skiven 262 i to ring-formede deler som omfatter en indre sone med en radius ri og en ytre sone med radius r'- 2 (ra = R — ri hvor R er den ytre radius av skiven 262). Fluxstrømmen snus til en retning mot urviseren i den indre sone med radius ri som vist ved den strekede pil 288, og opprettholdes i en retning med urviseren i den ytre sone med radius ra som vist ved den opptrukne pil 286, idet begge retninger er angitt i forhold til banen rundt innstillingsåpningen 266. Hyste-resissløyfene 308 og 310 i fig. 18 viser hy-steresissløyfene for henholdsvis den ytre sone og den indre sone i benet g. Metningstilstanden etter tilførselen av inngangssignalet, er vist ved et punkt i ga' for den indre sone og et punkt ga" for den ytre sone. Legg merke til at retningen av flux-strømmen i forhold til den bane som omgir innstillingsåpningen 266 i den indre sone av arealet g og den tilsvarende del av arealet f er den samme, mens retningen av fluxstrømmen i forhold til banen rundt innstillingsåpningen 266 i den ytre sone av arealet g og den tilsvarende del av arealet f er motsatte. Metningstilstanden i arealet e i forhold til banen rundt åpningen 264, er etter innstillingssignalet representert ved punktet ea på sløyfen 304 i fig. 17. ;Det antas at en strømperiode tilføres viklingen 274 fra vekselstrømskilden 282. Den første positive halvperiode av strøm-men snur fluxen i den indre sone av arealet g og den tilsvarende del av arealet f fra en retning mot urviseren til en retning med urviseren i forhold til innstillingsåpningen 266. Metningstilstanden ved remanens i forhold til banen rundt innstillingsåpningen 266 som følger etter den positive halvperiode av vekselstrømsignalet, er representert ved punktet gn' på sløyfen 310 i fig. 18 og punktene gi og fi på de respektive sløyfer 300 og 302 i fig. 17. Den føl-gende negative halvperiode av strømmen snur retningen av fluxstrømmen i den indre sone tilbake til den opprinnelige retning mot urviseren og så videre. Etter hver fluxendring i den indre sone induseres en tilsvarende spenning i utgangsviklingen 278 som omslutter banen rundt drivåpningen 266. ;Arealet som innbefattes i den indre sone av benet g og som følge derav størrel-sen av fluxen som induserer utgangsspenningen, er en funksjon av amplituden av innstillingssignalet som tilføres innstillingsviklingen 272. Akkurat som i anordningen ifølge fig. 9, vil et nytt innstillingssignal som har større amplitude enn et tidligere innstillingssignal øke størrelsen av den indre sone av benet g, og det er en proporsjonal økning av utgangsspenningen som frembringes, når et vekselstrømsignal tilføres viklingen 274. Hvis amplituden av det nye inngangssignal er lik eller mindre enn det foregående inngangssignal vil stør-relsen av utgangssignalet som induseres i utgangsviklingen 278, forbli uendret. Transfluxoren kan imidlertid gjøres følsom for hvert inngangssignal omfattende de som har mindre amplitude, ved å tilføre en negativ tilbakeføringspuls til tilbakefø-ringsviklingen 278 på et tidspunkt som føl-ger etter hvert innstillingssignal. Etter hvert tilbakestillingssignal vil således retningen av fluxen i arealene g og f i forhold til innstillingsåpningen 266 være motsatte. ;Modifisert virkemåte for en transfluxor ;med to åpninger. ;Virkemåten for en transfluxor med to åpninger hvis akser er parallelle med hverandre kan utvides. I den magnetiske anordning 312 i fig. 19 er transfluxoren 314 formet som en skive som har relativt stor diameter for innstillingsåpningen 316 og en relativt liten diameter for drivåpningen 318. Åpningene 316 og 318 er anordnet parallelt med hverandre med sine respektive senterlinjer loddrett på en senterlinje for skiven 314. Tverrsnittarealet av benet j er anordnet mellom skivens periferi og den innvendige overflate av åpningen 318 og er lik tverrsnittsarealet av det annet ben k som er anordnet mellom den innvendige flate av drivåpningen 318 og den innvendige flate av innstillingsåpningen 316. Tverrsnittarealet av det brede ben 1 som er anordnet mellom den innvendige flate av innstillingsåpningen 316 og periferien av skiven 314, er lik eller større enn summen av arealene for de smale ben j og k. Tverr-snittsarealene for benene j, k og 1 er tatt i den mest begrensede del av materialet som vanligvis er langs senterlinjen for skiven 314. En innstillingsvikling 320 er tredd gjennom innstillingsåpningen 316 ved å legges langs den øvre overflate av skiven, gjennom åpningen 316 og langs bunnflaten av skiven. Begge ender av innstillingsviklingen er forbundet med innstillingspuls-kilden 321. En tilbakestillingsvikling 322, en vekselstrømsvikling 324 og en utgangsvikling 326 er tredd gjennom den minste åpning 318 på en måte som er lik den som er beskrevet for viklingen 320. Begge ender av tilbakestillingsviklingen 322 er forbundet med tilbakestillingspulskilden 323. Begge ender av viklingen 324 er forbundet med en vekselsrømkilde 325. Begge ender av utgangsviklingen 326 er forbundet med utgangsinnretningen 327. Hver av de ovenfor nevnte kilder kan være egnede anordninger som er i stand til å levere de ønskede signaler. Utgangsinnretningen kan være en egnet innretning for utnyttelse av utgangsspenningen som induseres i utgangsviklingen 326. ;I transfluxorens 314 første arbeidsmodus skal antas at et negativt tilbakestillingssignal tilføres tilbakestillingsviklingen 322 fra kilden 323. Denne strømpuls er begrenset i amplitude slik at den frembringer en metning mot urviseren bare i en relativt kort bane 328 rundt drivåpningen 318. Ingen fluxstrøm frembringes av til-bakestillingspulsen i den lengre bane som omslutter begge åpningene 318 og 316. Metningstilstanden ved remanens i forhold til fluxbanen rundt innstillingsåpningen 316 i hver av benene j og k er representert ved punktene ji og ki i de respektive hyste-resissløyfer 335 og 336 i fig. 20. Hvis nå en strømperiode tilføres viklingen 324 fra kilden 325, snus fluxen i banen rundt åpningen 318 vekselvis fra en retning mot urviseren til en retning med urviseren og så videre overensstemmende med en vekslende positiv og negativ halvperiode av strøm-men. Metningstilstandene ved remanens i benene j og k i forhold til banen rundt åpningen 318, etter avslutningen av den før-ste halvperiode av strømmen, er representert ved punktene j2 og k2 i de respektive kurver 335 og 336 i fig. 20. Metningstilstanden endres frem og tilbake mellom disse punkter ved ji og j2 for benet j og mellom punktene ki og k2 for hver etter-følgende positive og negative halvperiode av strømmen. Disse følsomhetstilstander i hvilke der opptrer fluxsnuing i alle deler av benene j og k, tilsvarer en «helt-på»-tilstand av transfluxoren. ;Transfluxoren 314 kan innrettes slik at der dannes et utgangssignal som er en funksjon av amplituden av et signal som tilføres innstillingsviklingen 320. Det antas f. eks. at en negativ innstillingspuls tilfø-res innstillingsviklingen 320 fra kilden 321. Amplituden av innstillingspulsen gjøres tilstrekkelig stor til å frembringe fluxstrøm bare rundt åpningen 316 i hele det ring-formede areal ut til en radial avstand r3 fra sentrum av innstillingsåpningen 316. Det vil si den magnetomotoriske kraft H3;ni = s 2jir3er lik eller større enn koersitivkraf- ;ten for materialet ut til en radial avstand ra. Ved en radial avstand større enn r3 er den magnetiserende kraft mindre enn den nødvendige koersitivkraft. Som følge derav er benet k av innstillingspulsen virksomt delt i to soner, en ytre sone med en tverr-snittsbredde lik avstanden r3—rs (hvor r8 er radien i innstillingsåpningen), og en indre sone som har en tversrnittsbredde lik avstanden r*—r3 (hvor r4 er avstanden mel-

lom sentret av innstillingsåpningen 316 og den indre flate av drivåpningen 318 langs senterlinjen for skiven). Innstillingspulsen frembringer således en flux med urviseren i forhold til banen rundt drivåpningen 316 i den ytre sone av benet k og lar fluxen mot urviseren i den indre sone av benet k uendret. Metningstilstanden ved remanens i benene k og 1 etter avslutning av innstillingspulsen, er vist ved punktene k+ og U i de respektive hysteresissløyfer 336 og 337 i fig. 20. Metningstilstanden ved remanens i benet j er representert ved punktet U som er det samme som punktet y>.

Det antas at strømperioden tilføres en vikling 324 fra kilden 325. Den første halvperiode av strømmen snur fluxen i den indre sone av benet k og fluxen i den tilsvarende indre sone i benet j fra en retning mot urviseren til en retning med urviseren, og den etterfølgende halvperiode snur fluxen i disse indre soner tilbake til den opprinnelige retning mot urviseren. Legg merke til at fluxen i den ytre sone av benet k er upåvirket av hvilken som helst av halvperiodene, fordi den ytre sone allerede er mettet med flux i en retning med urviseren i forhold til banen rundt åpningen 318, og således blokkerer en fluxendring i denne retning. Den ytre sone i benet j er allerede mettet med flux i en retning mot urviseren i forhold til banen rundt åpningen 318, og blokkerer fluxen i denne retning slik at den ikke kan øke. Som følge derav er den ene eller den andre av de ytre soner i benene j og k allerede mettet med flux i den retning i hvilken strømmen forsøker å øke fluxen. Metningstilstanden ved remanens for hver av benene j og k etter opphøret av den positive halvperiode av strømmen, er vist ved punktene jo og kr, i de respektive hysteresissløyfer 335 og 336 i fig. 20. Bemerk at det bare er en delvis fluxendring overensstemmende med flux-snuingen i den indre sone av benet k og en tilsvarende del av benet j. Legg merke til at der etter hver positiv halvperiode av strøm har hele benet k en flux i retningen med urviseren i forhold til banen rundt drivåpningen 318. De to soner er imidlertid opprettholdt i benet j og er gjenopprettet i benet k etter avslutningen av en hel periode av strømmen.

Den relative bredde av tverrsnittet av den indre og ytre sone for benet k kan endres ved å variere amplituden av innstil-lingsstrømmen. For eksempel kan transfluxoren 314 bringes i en «helt av»-tilstand ved tilførsel av en relativt sterk, negativ puls i innstillingsviklingen 320. Denne sterke innstillingspuls frembringer en flux med urviseren i forhold til banen rundt innstillingsåpningen 316 i alle deler av benet k. Benene j og k er således mettet i motsatt tilstand i forhold til fluxbanen rundt drivåpningen 318. I «helt av»-tilstand er metningstilstanden ved remanens i forhold til banen rundt drivåpningen 318 representert ved punktene j« og ku i de respektive hysteresissløyfer 335 og 336. Punktet jo er det samme som begynnelsespunk-tet ji. Punktet 1« på kurven 337 representerer metningstilstanden for benet 1. I

«helt av»-tilstanden opptrer ikke noen flux

i noen del av benene j og k i samsvar med noen av strømmens halvperioder, fordi det

ene eller det andre av benene j og k blokkerer fluxøkningen.

Transfluxoren 314 kan stilles tilbake til begynnelsestilstanden ved først å tilføre

en relativt sterk, positiv tilbakeførings-puls til tilbakeføringsviklingen 322. Denne tilbakestillingspuls bevirker en fluxstrøm med urviseren i den lengre bane som omslutter både drivåpningen 316 og innstillingsåpningen 318, og derved snur flux-strømmen i benene j og 1 fra en retning mot urviseren til en retning med urviseren

i forhold til den lengre bane. Ingen snuing av fluxen opptrer i benet k, fordi dette ben allerede er mettet med flux i retning med urviseren i forhold til åpningen rundt drivåpningen 318. Metningstilstanden ved remanens i hver av benene j og 1 er vist ved punktene j? og h i de respektive sløyfer 335 og 337 i fig. 20. Legg merke til at den sterke tilbakeføringspuls forårsaker metning ved remanens i benene j og k i samme tilstand i forhold til banen rundt drivåpningen 318 med en metningsflux i retning mot urviseren. Hvis nå en negativ tilbakestillingspuls med minsket amplitude tilføres tilbakestillingsviklingen 322 snus fluxen i benene j og k til den opprinnelige retning med urviseren i forhold til banen rundt drivåpningen og transfluxoren 314 er brakt tilbake til tilstanden «fullt på». Denne bruk av tilbakestillingspulser kan også brukes for å frembringe tilstanden «fullt på» etter hvert innstillingssignal eller etter enhver kombinasjon av innstillingssignaler.

Anordningen av transfluxoren 314 kan derfor benyttes som en anordning for kontinuerlig variasjon av følsomheten mellom

«fullt av»- og «fullt på»-tilstander uavhengig av amplituden av innstillingspulsen som tilføres innstillingsviklingen 320. Etter hver snuing av fluxen i banen rundt drivåpningen, induseres en utgangsspenning i utgangsviklingen 326.

Andre arbeidsmodi for en transfluxor med to åpninger.

I fig. 21 anvendes en overenskomst for å illustrere arbeidsmodi for en transfluxor med to åpninger. I diagrammet i fig. 21 representerer en vertikal linje 340 variasjonen av metningen ved remanens i det smale ben j i en transfluxor med to åpninger. Den vertikale linje 341 er brukt til å vise variasjonen av metningen ved remanens i det annet smale ben k, og den vertikale linje 342 er brukt til å vise variasjonen av metningen ved remanens i det tredje brede ben 1.

Den horisontale linje 343 som skjærer hver av linjene 340, 341 og 342 på midten, representerer null fluxtilstanden i de respektive ben. Avstanden mellom to ben langs den horisontale linje 343 er proporsjonal med den fysiske avstand mellom sentrene for benene j, k og 1. Som en illustrasjon av bruken av diagrammet i fig. 21 følger virkemåten for en transfluxor fig. 19:

En fluxsnuing eller -endring kan vises

i diagrammet ved at linjen 344 som forbinder punktene ji og ki svinges om sitt sentrale punkt slik at den når punktene ja og k2. De sist nevnte punkter representerer metningstilstanden ved remanens i benene j og k etter opphør av den første halvperiode av strømmen. Den neste halvperiode snur fluxstrømen i hver av benene j og k tilbake til den opprinnelige retning slik at linjen 344 snus om sitt senter tilbake til punktene ji og ki. Når således strømmen passerer gjennom drivåpningen snus fluxen i benene j og k, representert ved en vridning av linjen 344 frem og tilbake om dens sentrale punkt. Ved hver endring av fluxen i benene j og k induseres en utgangsspenning i utgangsviklingen som omslutter banen rundt drivåpningen.

Det antas nå at en negativ innstillingspuls sendes gjennom innstillingsåpningen, og amplituden av denne innstillingspuls er

mindre enn nødvendig for å frembringe tilstanden «helt av». Denne innstillingspuls frembringer bare en fluxveksling mellom benene k og 1, fordi dens styrke ikke er i tilstrekkelig til å veksle fluxtilstanden i benet j. På grunn av betingelsen for fluxens kontinuitet må enhever minskning av fluxen i benet k oppveies ved en økning av fluxen i benet 1 og omvendt. Virkningen 1 av innstillingspulsen på benene k og 1 er 1 vist i fig. 21 ved svingning av linjen 346 som forbinder punktene kt og h på de respektive linjer 341 og 342, om det sentrale punkt slik at den når punktene k+ og U. Punktet 1 k4 viser fluxendringen i benet k fra tilstan- c

den som er vist ved punktet ki til den tilstand som er vist ved punktet k, som resultat av innstillingspulsen. På samme måte viser punktet U fluxendringen i benet 1 fra en tilstand som er vist ved punktet h til tilstanden som er vist ved punktet h som et resultat av innstillingspulsen. Hvis nå strømmen flyter gjennom drivåpningen vil den igjen forårsake en fluxveksling mellom benene j og k. Denen veksling er vist ved vridning av linjen 347 som forbinder punktene ji og k4, rundt dens sentrale punkt. Etter hver positiv halvperiode av strømmen følger en fluxsnuing i den indre sone av benene j og k. Denne fluxsnuing er vist ved punktene j5 og k5 i de respektive linjer 340 og 341. Etter hver negativ halvperiode av strømmen svinges linjen 347 igjen om sitt sentrale punkt slik at den når punktene ji k-t som representerer begynnelsesfluxtilstanden i disse ben. Det antas nå at en negativ innstillingsstrøm med større amplitude flyter gjennom innstillingsåpningen. Denne innstillingspuls frembringer en metningsflux i positiv retning i benet k representert ved punktet k7 på linjen 341. Den siste innstillingsstrøm frembringer en metningsflux i negativ retning i benet 1 vist ved punktet h på linjen 342. Punktene k7 og 17 nås ved at linjen 346 vris om sitt sentrale punkt. Det er klart at linjen 345 som forbinder punktene ji k7 ike kan vris om sitt sentrale punkt fordi begge dens ender er forbundet med faste punkter. Denne tilstand viser den blokkerte tilstand eller tilstanden «helt av».

Transfluxoren stilles tilbake ved å la en sterk positiv strøm passere gjennom drivåpningen for å frembringe en fluxveksling mellom j og 1. Denen sterke strømpuls frembringer en metningsflux i den negative retning i benet j og bringer fluxen i benet 1 til en verdi i nærheten av null. Metningstilstanden er vist ved punktene j8 og lg på de respektive linjer 340 og342. Punktene js og l<g> nås ved vridning av linjen 348 som forbinder punktene ji og 17, om dens sentrale punkt. Begynnelsesfluxtilstanden er således gjenopprettet ved at en strøm med mindre amplitude passerer gjennom driv-ipningen for å frembringe en fluxveksling nellom benene j og k. Metningstilstanden sim følger etter denne mindre puls er vist /ed punktet ji og ki på linjen 340 respektivt 341. Det sist nevnte punkt nås ved ro-tasjon av linjen 344 som forbinder punkt-;ne j<g> og k7, om dens sentrale punkt.

Diagrammet i fig. 21 viser således en

>perasjonsmodus for transfluxoren 314 i 'ig. 19, for oppnåelse av et kontinuerlig

>mråde for følsomhetstilstanden mellom

tilstanden «helt på» og tilstanden «helt av», for forskjellige amplituder av innstil - lingsstrømmen.

En annen virkemåte for en transfluxor med to åpninger er vist i diagrammet fig. 22 som også benytter den godtatte overenskomst.

Bemerk at endene av linjen 342' (som viser fluxtilstanden i benet 1) ikke er avsluttet i et fast punkt som tilfellet var i den første modus. Den variable lengde av linjen 342' angir at tversnittsarealet for benet 1 kan være større enn summen av tverrsnittene av arealene for benene j og k. I dette tilfelle er benene j og k fullstendig mettet ved remanens selv om benet j i seg selv ikke er fullstendig mettet. Tverrsnittsarealet av benet 1 må imidlertid være tilstrekkelig stort for å oppta fluxendringen i benene j og k som er nødvendig for kontinuiteten av fluxforholdet. I praksis gjøres tverrsnittsarealet av benet 1 tilstrekkelig stort til å sikre at når transfluxoren er brakt i sin blokkerte tilstand, ved metning av benene j og k med flux i samme retning, vil benet 1 ha tilstrekkelig areal til å oppta mer enn summen av metningsflux - ene i benene j og k. Til å begynne med er transfluxoren stilt tilbake ved hjelp av en negativ strøm med stor amplitude som sendes gjennom innstillingsåpningen, dvs. at denne puls tilføres innstillingsviklingen eller til en separat tilbakestillingsvikling som er tredd gjennom innstillingsåpningen. Etter opphør av denne strøm er der en metningsflux i positiv retning i benene j og k som vist ved punktene j'i og k'i og en metningsflux med negativ retning i benet 1 vist ved punktet l'i på linjen 342'. Denne negative tilbakestillingspuls frembringer således en blokkert tilstand, fordi linjen forbinder punktene ji' og k,' ikke kan svinges om sitt sentrale punkt. Det antas nå at en innstillingspuls med mindre amplitude i sendes gjennom innstillingsåpningen f.eks. ved hjelp av en innstillings vikling. Styrken av denne positive puls gjøres tilstrekkelig i til å frembringe en strømendring bare mel- i lom benene k og 1. Metningstilstanden i be- i nene k og 1 er nå vist ved punktene ka' og i la' på de repektive linjer 341 og 342'. Punktene ka' og la' fås ved vridning av linjen 349 som forbinder punktene ki' og li', om dens ; sentrale punkt, slik at den når punktene i ka' og la'. Transfluxoren er nå i en åpen tilstand i den grad at linjen 350 som forbinder punktene ji' og ka' kan svinges om sitt 1 sentrale punkt.

Det antas f. eks. at en vekselstrøm flyter gjennom drivåpningen, idet den første fase bevirker en fluxveksling mellom benene j og k som vist ved punktene j3' og ks' som nås ved at linjen 350 svinges om sitt sentrale punkt. Den etterfølgende halvperiode snur så denne flux tilbake til den opprinnelige tilstand som vist ved begyn-nelsespunktene ji' og ka' som nås ved igjen å svinge linjen 350 om sitt sentrale punkt. I denne arbeidsmodus er således størrelsen av fluxen som veksler mellom benene j og k i en «på» — tilstand bestemt av amplituden av innstillingsstrømmen som flyter gjennom innstillingsåpningen. «Av»- eller tilbakestillingstilstanden kan frembringes ennu en gang ved å la en relativt sterk negativ, tilbakestillingsstrøm flyte gjennom innstillingsåpningen.

Ennu en annen operasjonsmodus for transfluxoren er vist i diagrammet i fig. 23. I denne modus er transfluxoren stilt tilbake ved at en negativ tilbakestillingsstrøm med en relativt stor amplitude flyter gjennom innstillingsåpningen for å frembringe en fluxtilstand som er vist ved punktene jL", ki" og li" i de respektive linjer 340, 341 og 342! Transfluxoren innstilles så ved at en positiv strømpuls flyter gjennom drivåpningen. Fluxvekslingen mellom benene j og k er blokkert fordi linjen 351 som forbinder punktene ji", og ki" ikke kan vris om sitt sentrale punkt. Det antas imidlertid at en positiv innstillingsstrøm med tilstrekkelig amplitude til å frembringe en strømveksling mellom benene j og 1 strøm-mer gjennom drivåpningen. Metningstilstanden i benene j og 1 er vist ved punktene ja" og la" som nås ved svingning av linjen 352 som forbinder punktene ji" og li", om dens sentrale punkt slik at punktene j2" og la" nås. Ingen fluxendring opptrer i benet k fordi dette ben allerede er mettet med flux i negativ retning. En fluxveksling er nå mulig mellom benene j og k. For eksempel kan en linje 353 som forbinder punktene ja" og ki", snus fram og tilbake om sitt sentrale punkt punktene ki", ja", k3", j:i" ved å la en vekselstrøm strøm-me gjennom drivåpningen. I denne operasjonsmodus er innstillingsstrømmen større enn den innstillingsstrøm som er nødven-dig i de to tidligere operasjonsmodi, fordi amplituden av innstillingsstrømmen må være tilstrekkelig til å bevirke en flux-strøm i den lengre bane som omslutter både iriv- og innstillingsåpningen.

Anordningen i fig. 15 er fordelaktig i iet tilfelle hvor det er ønskelig å frem-oringe en stor belastningsstrøm i utgangsviklingen som omslutter drivåpningen. I et slikt tilfelle kan strømmen som strømmer gjennom drivåpningen, omfatte en første 5ller positiv fase som frembringer en relativt sterk magnetiseringskraft med en polaritet, fulgt av en annen eller negativ fase som frembringer en relativt svak magnetiseringskraft med motsatt polaritet. Transfluxoren innstilles ved at en negativ strøm med relativt stor amplitude passerer gjennom innstillingsåpningen for å frembringe en fluxtilstand som er vist ved punktene ji", ki" og h" i de respektive linjer 340, 341, 342'. Den første fase er tilstrekkelig til å frembringe en magnetiseringskraft langs den lengre bane som omslutter både drivåpningen og innstillingsåpningen og forårsaker en fluxveksling mellom benene j og k. For eksempel kan den nye metningstilstand i benene j og 1 vises ved punktene ja" og la" hvilke punkter oppnås ved å vri linjen 352 om dens sen-terpunkt. Den følgende negative fase med en liten amplitude har en verdi mindre enn den som er nødvendig for å frembringe en magnetiseringsstrøm tilstrekkelig til å frembringe en fluxendring langs den lengre bane som omslutter begge åpninger. Den negative fase, imidlertid, har tilstrekkelig amplitude til å frembringe en fluxveksling mellom benene k og j. Metningstilstanden i benene j og k er vist ved punktene j.i" og ka" som fremkommer ved vridning av linjen 353 rundt dens senter-punkt.

Den deretter følgende positive fase frembringer i løpet av innstillingen fluxveksling bare mellom benene j og k. Fluxen i benet 1 opprettholdes uendret fordi flux-kontinuitetsbetingelsen er fullstendig tilfredsstillet ved fluxvekslingen mellom benene j og k. I diagrammet i fig. 23 varierer intensiteten av magnetiseringskraften som frembringes av den positive fase, invers med avstanden fra drivåpningen. Som følge derav er hele fluxendringen i benet j opp-veiet av en like stor og motsatt fluxendring i benet k før magnetiseringskraften frembrakt av den positive fase vokser til en størrelse som er tilstrekkelig til å frembringe fluxendringen i det fjerntliggende ben 1. Graden av fluxendring i benet j er vist ved forskjellen mellom punktene ja" og j2". Samme grad av fluxendring i benet k er vist ved forskjellen mellom punktene ka" og ka". Under løpet av den relativt sterke, positive fase induseres en relativt stor utgangsstrøm i utgangsviklingen. Den etterfølgende negative fase tjener til å snu fluxen i benet j og benet k og tilføre den demagnetiserende belastningsstrøm. Utgangsviklingen kan eventuelt omslutte materialet som er felles for driv- og innstil-lingsåpningene som beskrevet ovenfor.

Transfluxoren kan bli brakt i sin blok-

kerte tilstand ved tilførsel av en relativt sterk, negativ tilbakestillingsstrøm gjennom innstillingsåpningen. Denne strøm har tilstrekkelig amplitude til å frembringe en fluxendring i den lengre bane som omslutter begge åpningene såvel som den kortere bane som omslutter innstillingsåpningen. Metningstilstanden i benene j, k og 1 i tilbakestillingstilstanden er vist ved punktene je", k6" og le". Transfluxoren er nå blokkert for begge faser av strømmen. Den første positive fase gjennom drivåpningen frembringer ikke noen fluxsnuing fordi benene j og k er mettet med flux i samme retning, og benet 1 er stort sett mettet med flux i den negative retning. På samme måte frembringer ikke den negative fase noen fluxsnuing, fordi dens styrke ikke er tilstrekkelig til å frembringe en fluxendring langs den lengre bane.

Ved regulering av styrken av den før-ste, positive fase kan størrelsen av fluxvekslingen mellom benene j og k gis en

hvilken som helst verdi mellom den blokkerte tilstand da fluxvekslingen frembringes, og «helt på» — tilstanden da hele fluxen i benene j og k byttes om. Benet j kan igjen antas delt i to bestemte soner med en

flux i motsatt retning i forhold til banen rundt drivåpningen i den annen sone.

Tilkopling av utgangsbelastning

tor transfluxorer.

Transfluxorer er anordnet parallelt mellom en vekselstrømskilde og en ut-gangsbelastningsinnretning med et omsetningsforhold 1 : 1 mellom vekselstrømvik-lingen og utgangsviklingen. Transfluxoren kan med fordel benyttes som et magnetisk element hvis impedans kan stilles inn ved hjelp av en puls til et hvilket som helst ønsket impedansnivå i et impedansnivåom-råde, eller hvis kopling mellom kilden og belastningen kan varieres over et kontinuerlig område ved tilførsel av passende innstillingspulser. Det vil si at transfluxoren er anordnet i en av sine følsomme tilstander ved hjelp av et innstillingssignal og deretter overføres til den blokkerte tilstand. Et enkelt skjema for en transfluxor innrettet som variabelt koblingselement er vist i fig. 24 hvor transfluxoren 370 er innstillet for levering av et forutbestemt utgangssignal til belastningsinnretningen, vist som en motstand 371. Inngangssignalet tilføres fra vekselstrømkilden 372. Stør-relsen av utgangsspenningen styres av amplituden av innstillingssignalet som leveres fra innstillingssignalkilden 373. Bemerk at styringen er kontinuerlig idet transfluxoren «husker» den tilstand det er innstillet til i ubegrenset lang tid. Ingen holdekraft er nødvendig.

Anordningen i fig. 25 er lik den i fig. 24 med unntagelse av at en strømtransfor-mering oppnås ved anordning av flere vindinger på utgangsviklingen som omslutter banen rundt transfluxorens drivåpning. Vindingsforholdet mellom vekselstrøms-eller primærviklingen og utgangs- eller sekundærviklingen kan ha en hvilken som helst ønsket verdi, og strømtransformering opp eller ned kan oppnås. I tilfelle av et høyt omsetningsforhold mellom primær-og sekundærviklingen kan en autotrans-formatorforbindelse brukes mellom pri-mær- og sekundærviklingene som vist i fig. 26.

En transfluxor benyttet som en innretning med variabel impedans, kan ha et kontinuerlig område av impedansnivået. For eksempel viser fig. 27 en transfluxor 370 forbundet i serie med en belastning 375. En konstant kilde med vekselspenning 376 er forbundet over belastningen og transfluxoren og koplet til banen rundt drivåpningen. Impedansen i transfluxoren varieres ved hjelp av et innstillingssignal som tilføres fra en innstillingssignalkilde 373. Hvis således en relativt sterk innstillingspuls med en polaritet strømmer gjennom innstillingsåpningen bringes transfluxoren i tilstanden «helt av», slik at det stort sett ikke er noen fluxendring i transfluxoren og som følge derav er der et meget lite spenningstap over transfluxoren. Praktisk talt hele spenningen opptrer over belastningen 375. Ved å la en annen innstillingspuls med motsatt polaritet og egnet amplitude strømme gjennom innstillingsåpningen, bringes transfluxoren i tilstand «helt på», og en stor fluxendring frembringes i transfluxoren, når en spenning tilføres i seriekretsen. I denne tilstand opptrer praktisk talt hele vekselspenningen over transfluxoren og stort sett ingen spenning over belastningen. Spenningstapet over belastningen 375 kan variere til en hvilken som helst verdi mellom disse to yttergrenser ved egnet innstilling av innstillingsanord-ningen 373 for tilførsel av en egnet amplitude av innstillingspulsen. Transfluxorens virkemåte kan f. eks. være lik den som er omtalt ovenfor i forbindelse med fig. 23. Bemerk imidlertid at så langt det gjelder belastningen 375 i fig. 27, er vekselspenningen blokkert når transfluxoren er brakt i sin «helt på»-tilstand, og vekselspenningen overføres når transfluxoren bringes i tilstanden «helt av». Denne serieforbindelse er fordelaktig ved bruk når et antall trans-

fluxorer drives parallelt fra en enkelt vek-selstrømkilde. Følsomhetstilstanden for

hver av de parallellkoplede transfluxorer styres av forskjellige av et antall innstil-lingsinnretninger. Bemerk også at der i se-rieforbindelsen i fig. 27 trenges bare en enkelt vekselstrømsvikling tredd gjennom drivåpningen. Et antall parallellkoplede transfluxorer kan således hvis nødvendig stables koaksialt, og vekselstrømsviklingen kan bestå av et kort, stivt stykke tråd som går gjennom drivåpningen i hver av transfluxorene. Denne serieanordning er også

fordelaktig i tilfeller hvor belastningens

strøm-spenningskarakteristikk er ulineær som f. eks. en glødelampe, fordi spenningstapet over transfluxoren for enhver gitt innstilling er stort sett konstant.

Fig. 28 viser et koplingsskj erna for en transfluxor 370 koplet parallelt med en belastning 375. Vekselstrømskilden 377 er forbundet med parallellkretsen som omfatter belastningen og transfluxoren. Strømmen i belastningen kan varieres etter ønske ved tilførsel av egnet innstillingssignal til transfluxoren. For eksempel når transfluxoren bringes i tilstanden «helt på» flyter en maksimal strøm i belastningen 375, og når transfluxoren bringes i tilstanden

«helt av», flyter et minimal strøm i belastningen. Fig. 29 viser ennu en annen forbindelse av en transfluxor koplet i serie-parallell med kilden 377.

Transfluxor med forbedret utgangsspen-ningskarakteristikk.

I transfluxoranordninger er det fordelaktig å gjøre diameteren av drivåpningen så liten som mulig i den hensikt at transfluxoren kan drives av et signal med minimal amplitude. Den magnetiserings-strøm som er nødvendig for en fluxsnuing i banen rundt drivåpningen er proporsjonal med dens diameter. En ekstra fordel er at det er ønskelig å ha et stort forhold mellom lengden av den bane som omslutter drivåpningen alene og lengden av den bane som omslutter begge åpninger. En stor verdi av dette forhold tillater en stor variasjon i amplituden av drivstrømmen fordi fluxendringen er frembrakt i det brede ben. Den resulterende belastningstrøm er lik differansen mellom den tilførte strøm og magnetiseringsstrømmen. Ved således å gi drivåpningens diameter en minimal størrelse, minskes magnetiseringsstrøm-men, og det oppnåelige område for utnyt-tet vekselstrøm og som følge derav områ-det for brukbar belastningsstrøm, økes.

I praksis er vindingstallet for utgangsviklingen som omslutter banen rundt drivåpningen begrenset ved drivåpningens størrelse. En meget liten diameter av drivåpningen begrenser størrelsen av utgangsspenningen eller den maksimale impedans som kan oppnås. Transfluxorens effektive impedans, når det gjelder typen med to parallelle åpninger, kan økes uten å mins-

ke den nødvendige magnetiseringsstrøm,

ved å øke (høyden) tykkelsen av transfluxoren og derved øke dens volum.

En fordelaktig måte å øke den effek-

tive impedans eller utgangsspenningen på

er å anbringe et antall mindre åpninger i avstand fra hverandre rundt den store åpning. I fig. 30 f. eks. er transfluxoren 380 forsynt med en innstillingsåpning 382 med stor diameter og tre drivåpninger 384 med liten diameter, 120° forskjøvet i forhold til hverandre på omkretsen av platen 380. En innstillingsvikling 385 går gjennom den store åpning 382. Begge klemmene for den-

ne innstillingsåpning 385 er forbundet med innstillingssignalkilden 386. En tilbakestillingsvikling 387, en vekselstrømvikling 389

og en utgangsvikling 390 er alle tredd gjen-

nom hver av de små åpninger i serie. Hver ende av tilbakestillingsviklingen 387 er forbundet med en tilbakestillingspulskilde 391. Hver ende av viklingen 389 er forbun-

det med en vekselstrømkilde 392 og hver ende av viklingen 390 er forbundet med utgangsinnretningen 393. Hver kombinasjon av en drivåpning 384 og en innstillingsåp-

ning 382 arbeider som en enkelt transfluxor med to åpninger. Retningen av fluxstrøm-

men kan således gjøres lik i forhold til en bane rundt hver av de små åpninger, ved tilførsel av et egnet, positivt tilbakestillingssignal til tilbakestillingsviklingen 387.

Hvis nå et vekselstrømsignal tilføres viklingen 389 fra kilden 392, frembringes en fluxsnuing rundt hver av drivåpningene 384. Hver av disse fluxsnuinger induserer en spenning i den felles utgangsvikling 390

og den totale utgangsspenning er lik sum-

men. En meget større utgangsspenning eller impedans kan oppnås ved anordnin-

gen i fig. 30 enn hva tilfellet var for en enkelt transfluxor med to åpninger. Transfluxoren 380 kan bringes i tilstand «helt av» ved tilførsel av passende negativ innstillingspuls til innstillingsviklingen 385

for å snu fluxretningen i forhold til hver av åpningene 384. Viklinger med flere vindinger og serie, shunt eller serie-parallell-forbindelser av belastningskretsen kan anvendes som beskrevet ovenfor.

En lignende anordning for oppnåelse

av øket utgangsspenning eller impedans kan oppnås i det tilfelle hvor transfluxor-

en har ortogonale åpninger. Et tverrsnitt av transfluxoren 394 i fig. 31 langs linjen 32—32 er vist i fig. 32. Transfluxoren 394 er forsynt med to drivåpninger 395 og en en-

kelt innstillingsåpning 396. Senterlinjene for hver drivåpning er loddrett på senter-

linjen for innstillingsåpningen. De to drivåpninger er anordnet 180° forskjøvet på omkretsen av platen 394.

En innstillingsvikling 397, en veksel-strømvikling 399 og en utgangsvikling 403

er hver tredd i serie gjennom de to drivåpninger 395. Begge ender av innstillingsviklingen er forbundet med en innstillingssignalkilde 398, begge endene av viklingen 399 er forbundet med vekselstrømskilden 400 og begge endene av utgangsviklingen er forbundet med utgangsinnretningen 404.

En tilbakestillingsvikling 401 er ført langs transfluxorens 394 toppflate, ned gjennom innstillingsåpningen 396 og langs transfluxorens bunnflate. Begge ender av tilbakestillingsviklingen er forbundet med tilbakestillingspulskilden 402. Hver kombinasjon av drivåpningen 395 og innstillingsåpningen 396 virker på samme måte som transfluxoren 262 som er beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 15. De to utgangsspenninger som induseres i utgangsviklingen 403 adderes. Den totale utgangsspenning eller impedans av transfluxoren 394 kan derfor være større enn den som oppnås med en transfluxor med to åpninger, selv om diameteren av drivåpningene er mindre.

Claims (17)

1. Magnetisk anordning omfattende et legeme av magnetiserbart materiale med en tilnærmelsesvis rektangulær hystere-sissløyfe (fig. lc) som gjør det mulig at materialet kan bli tilnærmelsesvis mettet ved remanens (P), karakterisert ved at i et legeme (65) av nevnte art med minst to gjennomgående åpninger (68, 69) slik anordnet at det i legemet dannes minst to kraftlinjebaner (66, 67) med en felles del (76, 77) og separate deler for magnetisk kraftlinjestrømning frembrakt av elektrisk strøm gjennom ledere (71, 73) som er tredd gjennom de respektive åpninger, har den felles del av kraftlinjebanene to områder (76, 77) med innsnevret tverrsnitt beliggende over for hverandre og på hver sin side av én av de gjennomgående åpninger (69) og på samme side i forhold til den annen åpning (68> (se f. eks. fig. 7).

2. Magnetisk anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at åpningenes (68, 69) akser er parallelle med hverandre (fig. 7).

3. Magnetisk anordning ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at en av åpningene (222) ved at den har en konisk form, har et tverrsnittsareal avhengig av tykkelsen av legemet (220) av magnetiserbart materiale (fig. 9 og 10).

4. Magnetisk anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at aksene for minst to av åpningene (264, 266) er ortogonale (fig. 15 og 16).

5. Magnetisk anordning ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at lengdene av kraftlinjebanene (66, 67) forholder seg til hverandre som minst 2 : 1 (fig. 7).

6. Magnetisk anordning ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at kraftlinjebanenes minste tverrsnitt (78; 76 eller 77) forholder seg til hverandre som minst 2 : 1 (fig. 7).

7. Magnetisk anordning ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at to åpningers (68, 69) tverrsnittsarealer forholder seg til hverandre som minst 2 : 1 (fig. 7).

8. Magnetisk anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at legemet (31 eller 80) av magnetiserbart materale har tre eller flere åpninger (32, 34, 36; 81—85) av samme størrelse og med samme innbyrdes avstand i legemet (fig. lb eller fig. 8c).

9. Magnetisk anordning ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at en av åpningene er en innstillingsåpning (68) som er innrettet til å innstille fluksforholdene i den felles kraftlinjebane (66) som innbefatter den del av denne som er felles med den kraftlinjebane (67) som motsvarer en dreven åpning (69), idet anordningen er slik at de nevnte innstilte fluksforhold styrer den elektriske leders (73) evne til å forandre fluksen i den drevne åpnings bane (fig. 7).

10. Magnetisk anordning ifølge påstand 9, karakterisert ved at den innretning (72) som tjener til å frembringe fluks i den drevne åpnings bane (67), omfatter en inngangsvikling (73) som er koblet med denne, og at en utgangsvikling (74) også er koblet med drivåpningens bane, slik at en overføring av energi fra inngangsviklingen til utgangsviklingen er bestemt av fluksforholdet som er innstilt i innstillingsåpningens bane (66) (fig. 7).

11. Magnetisk anordning ifølge påstand 9 eller 10, karakterisert ved at fluksforholdet i den felles innstilte kraftlinjebane (339) er kontinuerlig variabelt, mellom visse grenser, ved hjelp av en innretning (320, 321) for innstilling av magnetisk fluks i innstillingsåpningens bane (329, fig. 19).

12. Anordning ifølge påstand 9, 10 eller 11, karakterisert ved at den fluks som innstilles i innstillingsåpningens bane (329), deler den nevnte felles del (339) i to soner (K) som har forskjellig fluksforhold (fig. 19).

13. Magnetisk anordning ifølge hvilken som helst av påstandene 9—13, karakterisert ved en tilbakestillingsvikling (322) ved hvis hjelp den innstilte flukstilstand i i det minste én bane (328) kan stilles tilbake til den opprinnelige tilstand (fig. 19).

14. Magnetisk anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at legemet (380) av magnetisk materiale er ringformet, idet hullet i ringen er en av åpningene (382), og at et antall mindre åpninger (384) i nevnte legeme er jevnt fordelt rundt hullet (fig. 30).

15. Magnetisk anordning ifølge påstand 14, karakterisert ved at i det minste én vikling (387) er tredd i serie gjennom de mindre åpninger (384) (fig. 30).

16. Koblingsanordning for drift av en magnetisk anordning ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at en kortvarig elektrisk strøm tilføres en innretning (71) for frembringelse av en magnetisk fluks (66) i det mag-netiserbare legeme (65) for innstilling av en flukstilstand i dette legeme, at en varierende elektrisk strøm tilføres en annen innretning (73) for frembringelse av magnetisk fluks i legemet, og at en indikasjon (75) utledes fra den magnetiske anordning i overensstemmelse med innstillings-tilstanden uten å ødelegge denne (fig. 7).

17. Koblingsanordning ifølge påstand 16, karakterisert ved ved at den varierende elektriske strøm er en vekselstrøm eller en strøm som inneholder pulser av motsatt polaritet, idet amplituden av én polaritet er noen ganger større enn amplituden av den annen polaritet.