NO118108B - - Google Patents

Description

Anordning til tenning av elektriske tennere på trådløs vei.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning til tenning av elektriske tennere på trådløs vei ved hjelp av høyfrekvente, særlig ultrakorte, fra en sender utsendte bølger.

Allerede tidligere kjennes anordninger og framgangsmåter til tenning av elektriske tennere på trådløs vei, ved hvilke hver enkelt tenner er forsynt med et komplett mottageranlegg, bestående av en an-tenne, en avstemt resonanskrets og en likeretter, detektorer, kohærer og eventuelt forsterker. Her styres et relé eller liknende i dette mottakeranleggs utgang over en lokal energikilde, hvilket relé på sin side utløser sprengsatsens tenning. En sådan anordning krever altså en relativt stor materiellmengde, som tilintetgjøres ved en eventuell gjennomførelse av en sprengning. Hvis man vil oppnå at dette materiell på mottagersiden, en komplett mottager etc, ikke ødelegges, må imidlertid mottageren befinne seg i en viss sikkerhetsavstand fra den egentlige sprengsats og være forbundet med denne ved help av ledninger. Herved blir materiellforbruket på mottagersiden mindre, men til gjengjeld forfeiles delvis hensikten med trådløs overføring, da det siste ledd mellom en i en viss sikkerhetsavstand fra sprengsatsen værende mottager og sprengsatsen selv krever en lengere ledning. En sådan anordning vil derfor i praksis kun komme på tale, når trådløs tenning av en sprengsats skal gjennomføres på meget store avstander, f.eks. til militære formål.

Foreliggende oppfinnelse angår deri-mot trådløs tenning av sprengsatser for industrielt bruk på forholdsvis korte avstander, hvor kun senderen befinner seg i en tilstrekkelig sikkerhetsavstand fra sprengplassen, mens mottageranordningen utgjør en enhet med tenneren. Herved ødelegges naturligvis ved hver sprengning også mottageranordningen. Den må derfor være usedvanlig enkel og billig for at en sådan fremgangsmåte ikke skal bli for dyr og derved uøkonomisk.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen derved at hver tenner kun er forsynt med en for vedkommende senderfrekvens avstemt resonanskrets, som kun består av en liten dipol med en i dennes midte anordnet glødetråd, og mangler forsterker, likeretter etc. Glødetråden er forbundet med tennhetten, som på sin side tenner primærladningen, til en enhet og forbundet med til-ledningen til dipolen.

Den i en valgfri sikkerhetsavstand fra sprengladningen eller sprengladningene oppstilte transportable sender kan være således utført, at den kun utsender en bestemt frekvens eller også flere forskjellige frekvenser etter hverandre. Begge muligheter kan uten videre anvendes ved siden av hverandre. Mange ganger er det nødvendig på denne måte å tenne ikke bare en tenner resp. sprengsats på tråådløs vei men også flere grupper tennere resp. sprengsatser. Særlig ved stenbruddsdrift av alle slag har det vist seg, at det er fordel-aktig ikke å tenne disse grupper sprengsatser samtidig men med korte tidsmellomrom. Dette kan man utføre på den tidligere antydede måte, ved at man anvender en sender, som kun utstråler en fast frekvens. Man kan imidlertid utføre anordningen også således, at man anvender en sender, som med korte tidsmellomrom utsender forskjellige frekvenser, for hvilke tennergruppenes enkelte mottagerdipoler ér avstemt. Derved oppnås, at de enkelte motsvarende avstemte mottagerdipoler i tur og orden reagerer for de forskjellige senderbølger. Men nu foregår som bekjent såvel på mellomfrekvens- som på ultra-frekvensområdet en livlig kommersiell resp. kringkastingssending, så at det i visse til-feller kan være vanskelig å innstille en sender med flere frekvenser for den tråd-løse sprengning.

Derfor kan det ifølge oppfinnelsen også anvendes en sender, som kun utsender en eneste frekvens. Når man med. en sådan sender skal tenne flere grupper sprengsatser med korte tidsmellomrom, kan man ifølge oppfinnelsen oppnå dette derved, at ganske visst samtlige resonanskretser for alle tennergrupper er avstemt etter en eneste av senderen utsendt frekvens, men dog de enkelte resonanskretser innenfor hver tennergruppe har en bestemt utvalgt lik tilpassing resp. dempning, som imidlertid er forskjellig for de forskjellige tennergrupper. For å tenne disse enkelte tennergrupper i rekkefølge på trådløs vei er det ved senderen sørget for at den sender med forskjellig senderintensitet med korte tidsmellomrom på sånn måte, at senderen først utsender den minste tilstrekkelige energi for tenning av en tennergruppe og deretter ved trinnvis økning av strålings-intensiteten og eller ved trinnvis påfølgen-de endring av strålingens polarisasjonsplan tenner de andre tennergrupper kort etter hverandre. Senderens strålingsintensitet kan, særlig ved anvendelsen av ultra-kortbølger, oppnås ved forskjellig plasering av senderdipolene i reflektoren.

Ifølge oppfinnelsen kan videre hver enkelt tenner i en tennergruppe være forsynt med en forsinker, hvis forsinkelsesvirkning alltid er den samme innenfor hver enkelt tennergruppe men skiller seg fra forsinkelsesvirkningen i de andre tennergrupper.

Anordningen kan ennvidere forbedres på sådan måte, at man forsyner mottaker-dipolene med enten hver sin eller en felles reflektor. Når denne reflektor likesom også mottagerdipolen med glødetråd ødelegges ved sprengningen, kan man på en enkel og billig måte fremstille disse mottager-dipolreflektorer av papp eller papir, som f. eks. har et belegg av en metallfolie eller lignende. Dette metallbelegg kan også fremstilles på i og for seg kjent måte ved sprøytning på papp eller papir. For å ute-lukke enhver fare, hvilket også foreskrives ved elektrisk tenning av tennsatser gjen-nom ledning, er ved anordningen ifølge oppfinnelsen sørget for at, etter utstrålin-gen av de forskjellige senderfrekvenser eller den forskjellige strålingsintensitet resp. den forskjellige polarisasjon av sen-derbølgene, den manuelt betjente eller automatisk virkende strømkobler resp. regulator for senderen går tilbake til nullstilling og blokeres der.

Det er allerede nevnt, at den forskjellige mottager-energi kan oppnås ved forskjellig polarisasjon av senderdipolene. Som bekjent har en dipol et bestemt polarisasjonsplan, i hvilket dipolens stråling har sitt maksimum. Det samme gjelder også for mottagerdipolen. Velges f. eks. et loddrett polarisasjonsplan for senderstrålingen og velger man likeledes mottagerdipolens polarisasjonsplan loddrett, så oppfanger mottagerdipolen maksimal senderenergi. Dreies nu f. eks. senderdipolen en viss vinkel, mens polarisasjonsplanene for samtlige mottagerdipoler forblir uforan-dret, så tennes alt etter senderdipolens stilling den gruppe sprengsatser, hvis mottagerdipol ligger i samme polarisasjonsplan som senderdipolens. Man har altså her også den mulighet at for de enkelte spreng-satsgrupper og deres mottagerdipoler i rekkefølge å frembringe den til tenning nødvendige virkning.

Som allerede påpekt har anordningen ifølge oppfinnelsen i motsetning til tidligere kjente anordninger ikke noen lokal energikilde, f. eks. i form av et tennbatteri. Videre bortfaller på mottagersiden relé-satser, likeretter etc. Oppfinnelsen frembyr således en spesiell løsning av det i og for seg kjente problem om en virkelig trådløs energioverføring, mens den på trådløs vei fra senderen utstrålende energi uten ytter-ligere lokale hjelpemidler på mottagersiden umiddelbart bringer den med mottagerdipolen forbudne glødetråd til å gløde.

For bedre forståelse av oppfinnelsen og dens virkemåte er på hosstående teg-ning som eksempel vist en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 1 viser en tennsats med mottagerdipol ifølge oppfinnelsen, og Fig. 2 viser samme anordning som i fig. 1 men med en innbygget forsinkelses-anordning.

En nærmere beskrivelse av senderen synes ikke å være nødvendig, da den på alle måter motsvarer en tidligere kjent transportabel sender. Den i fig. 1 viste tennsats består på kjent måte av en plate-eller papphylse, i hvilken tennhetten 1, primærladningen 4 og den såkalte under-ladning 5 er anbrakt. Hylsen er som før kjent lukket ved hjelp av et lokk 3, gjen-nom hvilket den korte ledning 2a til den L-formig bøyede mottagerdipol 2 er ført.

Til ledningens 2a to ender er tilsluttet

tennhetten 1, som inneholder glødetråden,

hvis ender er direkte tilsluttet til ledningen

2a. Mottar dipolen 2 tilstrekkelig energi

oppvarmes glødetråden og tenner herved

primærladningen 4, som deretter bringer

underladningen 5 til å detonere.

I fig. 2 er vist samme anordning som

i fig. 1 kun med den endring, at en for-sinkelsesanordning 6 er anbrakt mellom

tennhetten 1 og primærladningen. Denne

forsinker er alminnelig kjent innen spreng-stoff bransjen, hvorfor en inngående beskrivelse synes å være unødvendig.

Claims (12)

1. Anordning til tenning av elektriske

tennere på trådløs vei ved hjelp av høy-frekvente, særlig ultrakorte, fra en sender utsendte bølger, karakterisert ved at hver enkelt tenner kun er forsynt med en for vedkommende senderfrekvens avstemt resonanskrets, som kun består av en liten dipol (2) med en i dennes midte anordnet glødetråd (1).

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at glødetråden (1) er forbundet til en enhet med en tennhette, som på sin side antenner primærladningen (4) og er forbundet med dipoltilledningen (2a).

3. Anordning ifølge påstandene 1 og 2, karakterisert ved at den i en valgfri sikkerhetsavstand fra sprengladningen eller sprengladningene oppstilte transportable sender utsender en eneste fastlagt frekvens eller flere forskjellige frekvenser etter hverandre.

4. Anordning ifølge påstandene 1—3, karakterisert ved at særlig ved større sprengninger, ved hvilke flere grupper tennere resp. sprengsatser anvendes med vilkårlig plasering, de enkelte grupper tenner med korte tidsmellomrom.

5. Anordning ifølge påstandene 1—4, karakterisert ved at resonanskretsene i en tennergruppe er avstemt etter samme frekvens og at resonanskretsene for hver av tennergruppene er avstemt etter hver sin særskilte av senderen utsendte frekvens.

6. Anordning ifølge påstandene 1—4, karakterisert ved at samtlige resonans kretser for alle tennergrupper er avstemt etter en eneste av senderen utsendt frek-, vens.

7. Anordning ifølge påstandene 1—4 og 6, karakterisert ved at de enkelte resonanskretser i en tennergruppe har en bestemt valgt lik tilpasning resp. dempning og at resonanskretsene for de enkelte tennergrupper har forskjellig tilpasning resp. dempning.

8. Anordning ifølge påstandene 1—4 og 6, 7, karakterisert ved at sender- resp. mottagerbølgene for tennergruppene er forskjellig polarisert og at mottagerdipolene for de enkelte tennergrupper ligger i forskjellige polarisasjonsplan.

9. Anordning ifølge påstandene 1—4 og 6—8, karakterisert ved at tennerne i hver tennergruppe har en forsinkelses-anordning, hvis forsinkelsesvirkning innen-, for en tennergruppe alltid er den samme , men skiller seg fra forsinkelsesvirkningen i de andre tennergrupper.

10. Anordning ifølge påstandene 1—4 og 6—9, karakterisert ved at den på en eneste frekvens arbeidende sender med tidsmellomrom utsender forskjellig strålingsintensitet på sådan måte, at senderen først utsender den minste tilstrekkelige energi for tenning av en tennergruppe og deretter ved trinnvis økning av strål-ingsintensiteten og/eller ved trinnvis på- følgende endring av strålingens polarisasjonsplan tenner de andre tennergrupper med korte tidsmellomrom.

11. Anordning ifølge påstandene 1—10, karakterisert ved at mottagerdipolene (2) hver for seg eller i fellesskap er forsynt , med en reflektor.

12. Anordning ifølge påstandene 1— 11, karakterisert ved at etter utsendelsen av de forskjellige senderfrekvenser eller den forskjellige strålingsintensitet resp. forskjellig polarisasjon av senderbølgene, den , manuelt manøvrerte eller automatisk vir- . kende strømkobler resp. regulator for sen- deren går tilbake til nullstilling og blokeres der.