NO117801B - - Google Patents

Description

Anordning beregnet på å kobles til mottagersidens kanaldemodulatorer i et dataoverfOringsanlegg med parallelldataoverfttring for automatisk utjevning av forskjeller i lttpetid mellom de parallelle datakanalene.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en anordning beregnet på å kobles til mottagersidens kanaldemodulatorer i et dataoverfør-ingsanlegg med parallelldataoverforing for automatisk utjevning av forskjeller i lopetid mellom de parallelle datakanalene, idet for lopetidsutjevningens gjennomforing en testmeddelelse, •f.eks. 010101-informasjon med en periode på to signalelementer, sendes for den datastrbm som skal overfores.

Overforingsevnen for de viktigste transmisjonsmedia, pupiniserte forbindelser og bærefrekvenskanaler, begrenses av lopetids-for- vrengningen. Hensiktsmessig konstruert datatransmisjonsutstyr tolererer en lopetidsdistorsjon som omfatter en tid svarende til et signalelement. I fig. 1 vises gruppelbpetiden som funksjon av frekvensen. I det viste eksempel omfatter forbindelsen tre kanaler Kl,K2, K3 med henholdsvis lopetiden Tl, V2, T3.

I fig. 2 og 3 vises gruppelopetidskurver for samme pupinfor-bindelse dog med den forskjell at forbindelsen utnyttes på forskjellige måter i de to tilfeller. I fig. 2 anvendes forbindelsen for en seriekanal og i fig. 3 for fire parallellkanaler. Gruppelbpetiden fåes som differansen mellom forbindelsens lbpe-tid og en tidsverdi svarende til gruppelbpetiden ved midten av kanalen. Lbpetidsaksen er gradert i multipler av signal-elementlengder. En sammenligning mellom fig. 2 og fig. 3 viser at på grunn av parallellsystemets relativt langsomme signalelement og smale kanalbredder vil signalelementene i hver parallellkanal forvrenges i meget mindre grad enn signalelemen-tet i seriekanalen. Seriekanalens totale lopetidsdistorsjon over båndet er ca. 1.5 Ts, mens parallellkanalens maksimale lopetidsdistors jon er ca. 0,2Tp.

I et parallelldatasystem utmates fra sendersiden signalelementene i hver kanal samtidig. På mottagersiden opptrer imidlertid tidsforskjeller mellom signalelementene på grunn av lopetidsdistors jon i overensstemmelse med fig. 3. Under forutsetning av at den maksimale tidsforskjell (mellom punktene Pl og P4

i fig. 3) er maksimalt lik Tp, kan tidsforskjellene elimineres ved avsbkning (sampling) i takt med moduleringshastigheten. Parallelldatasystemet i overensstemmelse med fig. 3 tolererer derved en omkring dobbelt så stor distorsjon som seriesystemet

i overensstemmelse med fig. 2. Lbpetidsdistorsjonen kompenseres ved serieoverfbring med til ledningen seriekoblede, fasedreiende nett (utjevning i frekvensplan) eller med kombinasjoner av forsinkelsesnett og dempningssett (utjevning i tidplan). Automatisk utjevning av seriekanaler forer da til relativt kompli-sert utstyr.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en

anordning for automatisk lopetidsutjevning for parallelldata-

overforing hvor som grunnprinsipp kanalenes lopetidsdifferens måles og lbpetiden for hver kanal kompenseres opp til en tid svarende til 0,9fp.

Anordningen ifolge oppfinnelsen kjennetegnes ved at det til

hver kanaldemodulators utgang er koblet en forsinkelseskrets hvis utgang er koblet til en utgang for datastrommen, til en forste inngang på en integrasjonskrets og til en for hver integrasjonskrets individuell inngang på en forste "ELLER"-krets hvis utgang er koblet til den ene inverterende inngang på en "0G"-krets, og til inngangen på en monostabil vippe som påvirkes når dens inngangs-signal veksler fra "0" til "1", og hvis utgang i serie med en derivasjonskrets er koblet dels til en for vedkommende integrasjonskrets individuell inngang på en andre "ELLER"-krets hvis utgang i serie med en monostabil vippe og en derivasjonskrets er koblet til den andre inngang på nevnte "OG"-krets hvis utgang er koblet til en andre inngang på hver av integrasjonskretsene og dels til en tredje inngang på hver av integrasjonskretsene, idet den andre inngang er anordnet for kretsens åpning og den tredje inngang for kretsens sperring, videre er det til hver av integrasjonskretsenes utganger koblet en holdekrets på hvis utgang det opptrer et med integrasjonsverdien proposjonålt signal, hvilken sistnevnte utgang igjen er koblet til den tilhorende forsinkelseskrets, hvorved ved den forste indikerte overgang fra "0" til "1" i testmeddelelsen samtlige integrasjonskretser åpnes, og ved hver overgang fra "0" til "1" i en datakanal tilhorende inte-gras jonskrets sperres, idet hver integrasjonskrets blir oppladet til en spenning svarende til lopetidsforskjellen mellom den til integrasjonskretsen horende datakanal og kanalen med den forste indikerte 01-overgang, idet de i integrasjonskretsene frembragte spenninger overfores til nevnte holdekretser hvis utgangssignaler påvirker respektive forsinkelseskrets, slik at forsinkelsen minsker proposjonålt med utgangssignalets storrelse.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i forbindelse med tegningene hvorpå

fig. 1 viser en parallelldataforbindelse omfattende tre kanaler,

fig. 2 og 3 viser gruppelbpetidskurver for samme pupinforbindel-se dog med den forskjell at forbindelsen utnyttes på forskjellige måter i de to tilfeller,

fig. 4 viser, en anordning for lopetidsut jevning i overensstemmelse med oppfinnelsen, og

fig. 5 viser i forskjellige punkter i anordningen opptredende

spenninger som funksjon av tiden.

I fig. 1 vises gruppelbpetiden som funksjon av frekvensen i et parallelldatasystem som omfatter tre datakanaler Kl, K2 og K3. Gruppelbpetiden i respektive kanal er betegnet med TT'1, f 2 og

T" 3. På overfbringssystemets mottagerside (fig. 4) er til resp. kanalmodulator DM1, DM2 og DM3 tilkoblet et forsinkelses-nettDl, D2 og D3. Hvert forsinkelsesnett har sin utgang koblet dels til en utgang for datastrbmmen 10, 11, 12 respektive, dels til inngangen på en integrerende krets II, 12 og 13 respektive. Integrasjonskretsenes utgang er forbundet med respektive for-sinkélsesnett.'Mellom utgangen på forsinkelsesnettet og en andre inngang på integrasjonskretsen er innkoblet en monostabil vippekrets som påvirkes når dets inngangssignal veksler fra

"O" til "1" i serie med et deriveringsnett (Ml, dl, M2, d2 og M3, d3). Utgangene på deriveringsnettene dl, d2 og d3 er også koblet til inngangene på en ELLER-krets L2, hvis utgang er koblet til en monostabil vippe M4, som igjen har sin utgang koblet til et deriveringsnett d4. Dette deriveringsnett d4 er koblet til en inngang på en OG-krets L3. OG-kretsens andre inverterende inngang er koblet til utgangen på en ELLER-krets Li, hvis innganger er koblet til respektive utgang på de nevnte forsinkelsesnett Dl, D2 og D3. Utgangen på OG-kretsen L3 er forbundet med en tredje inngang på integreringskretsene II, 12 og 13. Videre finnes for nullstilling av forsinkelsesnettene en signalindikator SD koblet til en spesiell kanal 4, hvilken indikator har sin utgang via et deriveringsnett d forbundet med respektive forsinkelsesnett Dl, D2 og D3.

I fig. 5 vises en fra ledningen innkommende testmeddelelse i form av 010101-informasjon. Signalene er derved blitt gruppe-filtrert og demodulert i kanaldemodulatorene DM1, DM2 og DM3.

I hver kanal fåes da en spenning i overensstemmelse med linjene DM1, DM2 og DM3 i fig. 5. Disse spenninger forsinkes i forsinkelsesnett Dl, D2 og D3 respektive, idet spenninger i overensstemmelse med linjene Dl, D2 og D3 i fig. 5 fåes. Ved forst opptredende 01-overgang vil samtlige integrerende kretser II, 12 og 13 bli åpnet. Dette skjer i det viste eksempel ved at en spenning opptrer ved utgangen på forsinkelsesnettet Dl. Denne spenning påfbres ELLER-kretsen LI og fra dennes utgang den ene inverterende inngang på OG-kretsen L3, hvorved denne sperres. Spenningen fra Dl påvirker også den monostabile vippe Ml og deriveringskretsen dl, fra hvis utgang en spenningspuls påfbres ELLER-kretsen L2, fra hvilken via vippekretsen M4 og deriveringskretsen d4 en spenning påfbres den andre inngang på OG-kretsen L3. Derved fåes på OG-kretsens L3 utgang en spenning som åpner samtlige integrerende kretser. De spenningspulser som fåes ved utgangene på respektive deriveringskretser dl, d2 og d3, er i fig. 5 betegnet med Tl, T2 og T3. Disse spenningspulser påfbres altså ELLER-kretsen L2. De påfbres dessuten respektive integrerende krets II, 12 og 13, idet disse pulser når de når den integrerende krets, kommer til å sperre denne. Ved den forste 01-overgang vil altså samtlige kretser II, 12 og 13 bli åpnet.. Samtidig vil imidlertid den integrerende krets II bli sperret. Kretsen 12 vil sperres forst når en puls opptrer ved utgangen på deriveringsnettet d2 og kretsen 13 når en puls fåes fra nettet d3. På slik måte vil de integrerende kretser bli oppladet til spenninger som er proposjonale med tidsforskjellene mellom T2 og Tl respektive mellom T3 og Tl. Den monostabile vippekrets M4 er innkoblet for å indikere hver periode på to signalelementer, hvorved man ved hjelp av OG-kretsen L3 hindrer at også andre 01-overganger, som kan fore-komme innenfor en periode, kan åpne de integrerende kretser.

Når de integrerende kretser sperres fåes altså spenninger som er proposjonale med de nevnte tidsforskjeller. Spenningene lagres derved i respektive holdekretser Hl,H2 ogH3. Disse kretser er utformet slik at de kan påvirke anordninger i for sinkelsesnettene Dl, D2 og D3, således at forsinkelsen i disse nett minskes. De spenninger som fåes i respektive holdekrets er i fig. 5 angitt på linjene Hl, H2 og H3 og der betegnet med UH1, UH2 og UH3. I holdekretsen Hl fåes altså ingen spenning

på grunn av at den integrerende krets II aldri blir åpnet.

Holdekretsene Hl, H2 og H3 kan f.eks. bestå av regneverk som

er anordnet for å påvirke variable skyveregistere eller av servostyrte potensiometre, som er anordnet for å påvirke mono-

stabile vippekretser.

Som det fremgår av fig. 5 beror tiden for utjevning av lopetids-

forskjeller på reaksjonshastigheten i kretsene Hl, H2 og H3 og i Dl, D2 og D3. I det viste eksempel kreves tre périoder P

for å oppnå en tilfredsstillende utjevning. Efter ytterligere et antall perioder, f.eks. fem, kan man anta at forskjellen mel-

lom spenningene UH1 og UH2 er konstant hvorfor kretsene H og D kan fastlåses, slik at den egentlige strom av data kan begynne

å sendes.

Ved hensiktsmessig testmeddelelse og tilsvarende dimensjonering

av H- og D-kretsene kan utjevningsanordningen utformes for ut-

jevning av lopetidsforskjeller som er stbrre enn 0.9 tp. (I

det viste eksempel er grensen omtrent 0.9lTp.). Videre kan antall kanaler okes vilkårlig.

Claims (1)

1. Anordning beregnet på å kobles til mottagersidens kanal-

   demodulatorer i et dataoverføringsanlegg med parallelldataover- foring for automatisk utjevning av forskjeller i lopetid mellom de parallelle datakanalene, idet for lopetidsutjevningens gjen- nomføring en testmeddelelse, f.eks. 010101-informasjon med en periode på to signalelementer, sendes for den datastrom som skal overfores, karakterisert ved at det til hver kanaldemodulators utgang er koblet en forsinkelses- krets (Dl, D2, D3) hvis utgang er koblet til en utgang (10,11, 12) for datastrommen, til en forste inngang på en integrasjonskrets (II, 12, 13) og til en for hver integrasjonskrets individuell inngang på en forste "ELLER"-krets (LI) hvis utgang er koblet til den ene inverterende inngang på en "OG"-krets (L3), og til inngangen på en monostabil vippe (Ml, M2, M3), som påvirkes når dens inngangssignal veksler fra "0" til "1", og hvis utgang i serie med en derivasjonskrets (dl, d2, d3) er koblet dels til en for vedkommende integrasjonskrets individuell inngang på en andre "ELLER"-krets (L2) hvis utgang i serie med en monostabil vippe (M4) og en derivasjonskrets (d4) er koblet til den andre inngang på nevnte "OG"-krets (:L3) hvis utgang er koblet til en andre inngang på hver av integrasjonskretsene (11-13) og dels til en tredje inngang på hver av integrasjonskretsene, idet den andre inngang er anordnet for kretsens åpning og den tredje inngang for kretsens sperring, videre er det til hver av integrasjonskretsenes utganger koblet en holdekrets (Hl, H2, H3) på hvis utgang det opptrer et med integrasjonsverdien proposjonålt signal, hvilken sistnevnte utgang igjen er koblet til den tilhorende forsinkelseskrets, hvorved ved den forste indikerte overgang- fra "0" til "1" i testmeddelelsen samtlige integrasjonskretser åpnes, og ved hver overgang fra "0" til "1" i en datakanal tilhorende integrasjonskrets sperres, idet hver integrasjonskrets blir oppladet til en spenning svarende til lopetidsforskjellen mellom den til integrasjonskretsen horende datakanal og kanalen med den forste indikerte 01-overgang, idet de i integrasjonskretsene frembragte spenninger overfores til nevnte holdekretser hvis utgangssignaler påvirker respektive forsinkelseskrets, slik at forsinkelsen minsker proposjonålt med utgangssignalets storrelse.