NO117508B - - Google Patents

Description

Framgangsmåte til forspenning og forankring av armeringer ved bærekonstruk-sjoner og innretning til framgangsmåtens utførelse.

Denne oppfinnelse vedrører først og

fremst en framgangsmåte til forspenning

og forankring av armeringene i bærekon-struksjoner av betong.

I fagverdenen er best kjent en framgangsmåte ved hvilken man lar de tråder

som skal forspennes stikke ut et anseelig

stykke av en konisk klemfuge mellom en

bøssing og en tapp, støtter den kjegleform-ede forlengelse av stemplet ved en hydraulisk tilspenningspresse med endeflaten av

derpå anbrakte og mellom trådendene

framstikkende lengderibber på bærekonstruksjonen, forbinder trådendene ved fast-kiling med pressesylinderens yttermantel,

deretter ved igangsettingen av denne presse

spenner trådene og videre ved hjelp av en

i den nevnte stempelforlengelse innbygd

hjelpepresse klemmer trådene fast ved

inntrykking av tappen i bøssingen og til-slutt etter løsing av fastspenningspressen

fra trådendene forkorter disse og bøyer .om de gjenværende ender til en ankerkurv, som deretter innstøpes i betong.

Det forekommer ved denne metode

den mangel at etter stedfunnet fastklem-ning kan en fornyet løsing neppe utføres,

så man kan ikke få utført trinnvise regu-leringer og senere kontroll med den virke-lig tilstedeværende forspenningskraft ved

fornyet tilspenning. Ved spenningen må

trådene gripes med en spenninnretning

utenfor bærekonstruksjonen og festemid-lene må føres inn i form av kiler osv. mellom denne spenninnretning og bærekonstruksjonen. Det fremgår herav at trådene nødvendigvis må stikke meget mere

ut fra bærekonsruksj onen enn det var nød-vendig for utførelsen av en ankerkurv, hvilket førte med seg økonomiske og prak-tiske ulemper. En mangel som er ennå større, ligger i at der på et bestemt om-fang av pressesylinderens mantel kun kan kiles fast et forholdsvis lite antall tråder fordi den øvrige del av omkretsen er nød-vendig for framspringene og kilene.

Liknende framgangsmåter forutsetter et antall i et kvadratisk tverrsnitt anordnede tråder, dernest spenning og avstøt-ting av et trådpar etter det annet, hvilket naturligvis er temmelig omstendig og tids-spillende.

Dette er en første type av metoder hvis felles trekk består i at trådene først forankres mot tilspenningsinnretningen og at der etter forspenningen anbringes en yt-terligere forankring som støtter seg på bærekonstruksjonen.

Ved en annen type av forspennings-og forankringsmetoder blir et antall tråder i den første fase forankret i et ankerhode, spent fast til dette hode ved tilset-ting av en spenninnretning, hvoretter ankerhodet støttes på bærekonstruksjonen under avlasting og borttaking av spenninnretningen.

Innenfor denne type faller en første måte ved hvilken de tråder som skal forspennes, stikkes gjennom åpninger i et sylindrisk ankerhode og forankres mot disse ved oppstuking av et hode. For å gjennomføre dette vanskelige arbeide eg-ner seg kun spesialiserte arbeidskrefter, for hvilke det dessuten må stilles til rå-dighet dyre maskiner tii oppstuking av hodene. En stor ulempe ved dette system består i at hele forspenningskraften ikke glir gradvis inn i ankerhodet, men uteluk-kende gjennom de oppstukede hoder som ofte får tretthetsbrudd ved de vekselspen-ninger som opptrer under arbeidet.

Foreliggende oppfinnelse har til ut-gangspunkt en annen art metoder av den foran nevnte type. Den vedrører en framgangsmåte til forspenning og forankring av betong hvor armeringstrådene fastklemmes endelig i en i det minste tilnærmet konisk fuge mellom en bøssing og en tapp av et ankerhode, hvoretter dette gripes ved hjelp av en på bærekonstruksjonen støttet trekkinnretning og etter fullført forspenning støttes mot bærekonstruksjonen ved hjelp av en derpå påskrudd mutter.

Ved den kjente metode av denne art anbrakte man armeringstråder som bare var så lange at de nettopp strakte seg gjennom hele lengden av ankerhodets klemfuge. Et trekkanker av den hydrauliske presse ble skrudd inn i én med innvendige gjenger forsynt forlengelse av ankerhode-bøssingen. Denne kjente framgangsmåte har i praksis ikke fått noen betydning fordi der ved anvendelsen av framgangsmåten ved den førstte, ovennevnte type hos fag-folk oppsto fordommer mot den endelige forankring av de spente tråder i en konisk klemfuge. Disse fordommer er dog ikke uberettiget fordi denne endelige forandring foregår samtidig med løsningen av tråde-nes forankring på spenninnretningen ved avlasting av denne siste. Denne mangel inntrer imidlertid ikke etter den framgangsmåte som oppfinnelsen går ut fra, fordi alltid kun den eneste forhånden-værende forankring er virksom ved denne oppfinnelse. Den virkelige mangel ved denne framgangsmåte og den ved hjelp derav oppnådde konstruksjon ligger imidlertid i at forankringen også under bruken av den ferdiggjorte konstruksjon kun ligger i den koniske klemfuge. Men nettopp under driften, under vekslende belast-ninger ved svingninger av bærekonstruksjonen, må man frykte for en krypning av armeringsstavene i klemfugen, men bare når det ikke sørges for en ekstra forankring av trådendene ved deformering av disse på i og for seg kjente og foran allerede nevnte ankerkurver. På denne er-kjennelse beror den foreliggende oppfinnelse, som består av en sådan forhåndsbestemmelse av armeringstrådenes lengde at disse med sin ene ende stikker nøyaktig så langt ut fra ankerhodet som nødvendig for utførelsen av en ankerkurv, at videre trekkinnretningen, etter å være ført ut over disse utstikkende ender, forbindes med en på ankerhodet værende ringsone, som ligger mellom yttergj engene for støt-temutteren og klemfugen, og at de frem-stikkende ender av armeringstrådene etter forspenningen og etter at det er foretatt avstøtning av ankeret på bærekonstruksjonen formes til en ankerkurv og inn-støpes i betong.

Til utførelse av framgangsmåten gjør man bruk av en innretning ved hvilken trekkinnretningen er utformet som hydraulisk motor og som utmerker seg ifølge oppfinnelsen ved at denne motor har et ringformet arbeidsrom avgrenset ved hjelp av to koaksiale hulsylindriske vegger og en endevegg som forbinder disse stivt med hverandre. Den indre vegg på dens fra endeveggen fjernede ende er innrettet for tilkopling til ankerhodet, og har fra denne ende til i all fall delvis mot sin annen ende en innvendig diameter som er større enn den største diameter av kransen av ut fra ankerhodet stikkende armeringstrådender, og har dessuten et i det nevnte arbeidsrom forskyvbart stempel en hylseformet del bestemt til å støtte motoren på bærekonstruksjonen og forsynt med sidegjennombrudd, og denne hylseformede del frilegger mellom seg og arbeidsrommets innervegg et ringrom som er bestemt til å oppta støttemutteren, hvilken —- når arbeidsrommet er i all fall delvis fylt med trykkvæske — er tilgjengelig utenfra gjennom de omtalte gjennombrudd.

I denne forbindelse skal nevnes at forspenningsorganet som brukes til ut-førelse av den framgangsmåte ved hvilken trådendene forankres i ankerhodet ved oppstuking av et hode, også har en gjen-nomgående aksial åpning. Gjennom denne strekker seg en trekkstav som med sin ene ende skrues inn i det sylindrisk utformede ankerlegeme og med sin andre ende støt-ter seg på spenninnretningens hode. Trekk-stangen er altså det element av spenninnretningen som ansettes på ankerhodet. Videre var det allerede kjent å utforme denne trekkstav som hulsylinder. Hensikt-en med denne forholdsregel gikk imidlertid bare ut på å spare vekt, mens ved innretningen ifølge oppfinnelsen innerveggen av det ringformede arbeidsrom har en så sterkt økt innerdiameter at den kan skyv-es over trådendenes krans. Det var særlig vanskeligheter å overvinne for å kunne anvende en støttemutter med den minst muiige diameter. For øvrig muliggjorde den organiske oppbygging av spenninnretningen, særlig bruken av arbeidsrommets innervegg også som sådan, og som trekkanker på liknende måte som den tidligere kjente konstruksjon, en maksimal bespar-else av vekt, hvilket har en meget gunstig virkning ved håndteringen på arbeids-plassen.

På tegningen er vist et utførelseseks-empel på innretningen ifølge oppfinnelsen og denne illustrerer også et eksempel på framgangsmåtens utførelse.

Tegningens figur er et lengdesnitt av innretningen og av den ene ende av bærekonstruksjonen. Innretningen er vist i en driftsstilling hvori den allerede griper ankerhodet, men ennu ikke utfører noe trekk på armeringstrådene.

Med 1 er betegnet den ene ende av en bærekonstruksjon av betong, ved hvis framstilling det blir montert et platerør 2 med påsveiset utvidelsesdel 3 og støtte-plate 4. Gjennom røret 2 løper en krans eller bunt av armeringstråder 5 av høy-verdig stål. Disse armeringstråder strekker seg gjennom den koniske klemfuge mellom en bøssing 6 og en tapp 7 på et i rørutvidelsen innført ankerhode. Bøssin-gen 6 er avtrinnet utvendig. Den nærmere bærekonstruksjonen liggende del med stør-re diameter passer med et spillerom inn i rørutvidelsen 3 og har normale utvendige gjenger 6a. Delen med mindre diameter har idet den slutter seg til skulderen av den foran nevnte del, en glatt overflate 6c og videre utover en f. eks. tregjenget tra-pesdelgjenge 6b. Bøssingens 6 sentrale ut-boring har samme konisitet som tappens 7 mantelflate. I disse flater, som tilsammen danner ankerhodets koniske klemfuge, er inndreid i forhold til hverandre forskutte omkretsriller 8 resp. 9 for øking av klemvirkningen.

Lengen av armeringstrådene 5 er på forhånd bestemt slik at endene 5a av disse siste stikker ut fra klemfugen et visst stykke. Den viste innretning til utførelse av den fremgangsmåte som senere skal forklares til forspenning og forankring av armeringstrådene 5, har en trekkinnretning som er utformet til hydraulisk motor. Denne motor har et ringformet arbeidsrom som er begrenset av to koaksiale hulsylindriske vegger 10, 11 og en endevegg som forbinder disse stivt med hverandre, idet endeveggen består av en ring 12 med en indre og en ytre omkretsnot, hvori er innsatt tetningsringer 13 resp. 14. Ringen 12 er med noen i en sirkel anordnede skruer forbundet med yttervéggén il og skrudd sammen med innerveggen 10.

Innerveggen 10 er på sin fra endeveggen fjernede ende forsynt med innergjen-ger 10a som passer til ankerhodebøssingens 6 trapesgj enger 6b og — for å lette dens innskyvning på de sistnevnte gjenger — er den utboret ved sin ytterste ende 10b til ytterdiameteren av sine innvendige gjenger 10a.

Innerveggen 10 er på sin fra endeveg-kopling til ankerhodebøssingen 6 utformede ende på mer enn halvparten av sin lengde en innvendig diameter som er større enn den største diameter av kransen av de fra ankerhodet 6,7 utstikkende armeringstrådender 5a for at den skal kunne oppta disse trådender.

Den ytterste ende av den hydrauliske motors ringformede arbeidsrom dannes av en fordypning 16 i den ene av ringens 12 to endeflater. I denne fordypning 16 mun-ner inn en boring 17 av ringen 12, hvis utvidede del 17a er utformet som gjengehull hvori skrues inn et tilsluttende stykke for en gjennomstrømningsledning.

I det ringformede arbeidsrom er anordnet forskyvbart et stempel 20 som er forsynt med innbygde tetningsringer 18, 19 og ligger an mot veggene 10 resp. 12 og som har en hylseformet del 20a til avstøt-ing av den hydrauliske motor på bære-konstruksjonens 1 støtteplate 4. Denne del gir mellom seg og arbeidsrommets innervegg 10 fritt et ringrom 21 som er bestemt til å oppta en lang støttemutter 22, hvis innvendige gjenger er utformet som mot-gj enger til ankerhodebøssingens utvendige gjenger 6a. Den hylseformede del 20a av stempelet har gjennombrudd 23, gjennom hvilke støttemutteren 22 er tilgjengelige utenfra når arbeidsrommet er fylt, iallfall delvis med trykkvæske.

I en del av det ringformede arbeidsroms innervegg 10 er det i nærheten av dette roms endevegg 12 dannet et annet arbeidsrom, som er lukket ved enden ved hjelp av et lokk 24 som er skrudd inn i innerveggen 10 og har en sentrert avtrinnet boring 25, i hvis ytre bredere og som gjengehull utformede del 25a kan skrues inn et tilslutningsstykke til en annen trykkvæskeledning. I det annet arbeidsrom er forskyvbart anordnet et annet stempel 26, som kan pådras mellom dette og dekslet 24 gjennom boringen 25 inn-strømmende trykkvæske og har en stem-pelstang 26a. Gjennom stempelet 26 og en del av stangen 26a strekker seg en sentral boring som er lukket av en påskrudd plate

27. Ved arbeidet rekker stempelstangen 26a innenfor armeringstrådenes 5a krans inn i ankerhodebøssingen 6 og trykker tappen 7 inn i denne. Innløpet og utløpet for trykkvæsken til resp. ut fra arbeids-

rommet kan styres på en ikke vist og i og for seg kjent måte uavhengig av trykk-

væskens inn- og utløp til resp. fra det ringformede arbeidsrom for den hydrau-

liske motor som danner trekkinnretnin-

gen. Mellom stempelet 26 og en indre krave 10c på innerveggen 10 er anbrakt en trykkfjær 28 som ved trykkvæskens utløp fra det annet arbeidsrom fører stempelet 26 tilbake til den viste hvilestilling.

Med 29 er betegnet rørformede hånd-

tak som er sveiset fast på ytterveggen 11

og som letter uttrekningen av innretnin-

gen på byggeplassen og dens ansetting på

ankerhodet. Under bruken av denne inn-

retning går man frem på denne måte ved forspenning og forankring av armerings-

trådene: Først blir armeringstrådene 5 av-

skåret i sådanne lengder at der etter full-

ført forankring blir igjen endestykker 5a,

som kreves for tilberedning av en anker-

kurv. Etter innføringen av ankerhodebøs-

singen 6 i den utvidede rørdel 3 og gjen-

nomføring av armeringstrådene 5 gjennom røret 2, blir disse tråder forankret til bæ-rekonstruksjonens andre ende, hensikts-

messig på samme måte. Ved den viste ende av bærekonstruksjonen 1 blir tappen 7 skjøvet inn mellom trådene 5a og der-

etter blir forspennings- og forankringsinn-

retningen med sin del 10 skrudd på anker-hodebøssingens steile gjenger 6b og der-

ved holdt fast til støtteplaten 4 med stem-

pelets 20 framstikkende ende. Innretnin-

gen holdes i denne tilstand inntil stempel-

stangen 26a ved innføring av trykkvæske i det annet arbeidsrom har trykket tappen 7 fast inn i bøssingen 6 og derved klemt armeringstrådene 5 fast i ankerhodet 6, 7,

altså forankret dem.

Nu kan forspenningen av trådene fo-

retas og dette kan foregå så vel trinnvis som i en eneste operasjon. Til forspennin-

gen pumper man inn i det ringformede arbeidsrom 16 væske med et til den øn-

skede forspenningskraft svarende trykk,

idet ankerhodet 6,7 trekkes ut fra den ut-

videde rørdel 3 og støttemutteren 22, som nu er tilgjengelig utenfra gjennom gjen-nombruddene 23, skrues litt etter litt på ankerhodebøssingen 6 yttergj enger 6a.

Hvis det er ønskelig kan under spenne-operasjonen tappen 7 trykkes en eller flere ganger eller kontinuerlig for sikkerhets skyld inn i bøssingen 6 ved hjelp av den

hydrauliske hjelpemotor. Er den ønskede forspenningskraft nådd, så trekker man støttemutteren 22 til mot støtteplaten 4,

hvoretter trykkvæsken litt etter litt even-

tuelt trinnvis avspennes i det ringformede arbeidsrom, idet avstøttingen fra forspenningskraften overtas av støttemutteren 22.

Så snart trekkinnretningen er helt av-

lastet, kan den skrues løs fra ankerhodet og tas helt bort. Er dette utført, ligger armeringstrådene 5a helt fritt. De blir nu formet til en ankerkurv hensiktsmessig ved ombøyning omkring den avrundede flate 6d på den koniske borings overgang i ankerhodebøssingens 6 ytre endeflate. Ankerkurven blir til slutt innstøpt i be-

tong eller sement som det er kjent i faget.

Den forhindrer enhver krympning av armeringstrådene i ankerhodets klemfuge.

Denne krymping er det ikke fare for ved

omhyggelig dimensjonering og bearbeiding av fugen eller dens vegg under den hvil-

ende last fra forspenningskraften, altså

før dannelsen av ankerkurven, men krymp-

ingen ville kunne foregå under de veks-

lende driftsspenninger hvis ankerkurven ikke var til stede.

I tappen 7 og/eller i støttemutteren 22

anordner man hensiktsmessig en lengde-

resp. tverrboring, gjennom hvilken der kan sprøytes inn tyntflytende sementmørtel på

kjent måte i røret 2 før innsementeringen av ankerkurven.

Det kan tenkes forskjellige variasjo-

ner av den forklarte og viste innretning.

Således kan det f. eks. mellom ytter-

gj engene 6a og den koniske fuge liggende ankerhoderingavsnitt, mot hvilket trekkinnretningen ansettes, være anordnet inn-

vendig istedenfor utvendige gjenger og motgjengene på delen 10 kan være ytter-

gj enger. Istedenfor en skrueforbindelse kan f. eks. anordnes en bajonettlås.

Den hydrauliske hjelpemotor hvortil

stempelet 26 hører, kan under visse om-stendigheter utelates. Innerveggen 10 kan da på hele lengden ha en innvendig dia-

meter som er større enn den utvendige diameter av kransen av framstikkende armeringstråder 5a.

Ankerhodets klemfuge behøver ikke å

være nøyaktig konisk, men kan når dette øker klemvirkningen, forløpe i en bue inn-

over eller utover.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til forspenning og forankring av armeringene i bærekon-struksjoner av betong hvor armeringstrå-

dene fastklemmes endelig i en i det minste tilnærmet konisk fuge mellom en bøs-sing og en tapp av et ankerhode, hvoretter dette gripes ved hjelp av en på bærekonstruksjonen støttet trekkinnretning og etter fullført forspenning støtter mot bærekonstruksjonen ved hjelp av en derpå påskrudd mutter, karakterisert ved en sådan forhåndsbestemmelse av armeringstrådenes lengde at disse med sin ene ende stikker nøyaktig så langt ut fra ankerhodet (6, 7) som nødvendig for utførelsen av en ankerkurv, at videre trekkinnretningen, etter å være ført ut over disse utstikkende ender (5a) forbindes med en på ankerhodet værende ringsone, som ligger mellom yttergjengene (6a) for støttemut-teren (22) og klemfugen, og at de frem-stikkende ender av armeringstrådene etter forspenningen og etter at det er foretatt avstøtning av ankeret på bærekonstruksjonen formes til en ankerkurv og innstø-pes i betong.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det anvendes en ankerhodebøssing (6) som ved siden av de utvendige gjenger (6a), som er bestemt til å oppta støttemutteren, har anordnet steile gjenger (6b) i det nevnte ringavsnitt og at trekkinnretningen ansettes til bøssingen med tilsvarende motgjenger (10a).

3. Innretning til utførelse av frem-gangsmåten ifølge påstand 1, ved hvilken trekkinnretningen er utformet som hydraulisk motor, karakterisert ved at denne motor har et ringformet arbeidsrom avgrenset ved hjelp av to koaksiale hulsylindriske vegger (10, 11) og en endevegg (12) som forbinder disse stivt med hverandre, hvorved den indre vegg på den fra endeveggen fjernede ende (10a, 10b) er innrettet for tilkopling til ankerhodet, og har fra denne ende til iallfall delvis mot sin annen ende en innvendig diameter som er større enn den største diameter av kransen av ut fra ankerhodet stikkende armeringstrådender (5a), og dessuten har i det nevnte arbeidsrom et forskyvbart stempel (20), en hylseformet del bestemt til å støtte motoren på bærekonstruksjonen og forsynt med sidegjennombrudd (23), og denne hylseformede del (20a) frilegger mellom seg og arbeidsrommets innervegg et ringrom (21) som er bestemt til å oppta støttemutteren (22), hvilken — når arbeidsrommet iallfall er delvis fylt med trykkvæske — er tilgengelig utenfra gjennom de omtalte gjennombrudd (23).

4. Innretning ifølge påstand 3, karakterisert ved at innerveggen (10) for motorens arbeidsrom er forsynt med steile gjenger (10a) for å forbindes med anker-hodebøssingen.

5. Innretning ifølge påstand 4, karakterisert ved at arbeidsrommets innervegg (10) ved sin ytterste, fra endeveggen (l|2) lengst bortliggende ende (10b) er utboret til ytterdiameteren av dens på innerflaten anordnede steile gjenger (10a) for å lette ansettingen på ankerhodebøssingen (6).

6. Innretning ifølge en av påstandene 3 til 5, karakterisert ved at der i en del av innerveggen (10) som ligger nær ved det ringformede arbeidsroms endevegg (12) er utformet et annet arbeidsrom hvori er forskyvbart anordnet et annet stempel (26) som kan pådras trykkvæske som innføres mellom stempelet og et lokk (24), som luk-ker det annet arbeidsrom ved dets ende-parti, og at stempelet (26) har en stang (26a), som under sitt arbeid stikker inn i kransen av armeringstrådender (5a) frem til ankerhodebøssingen (6) og trykker an-kerhodetappen (7) inn i denne bøssing, idet innløpet og utløpet av trykkvæske til det annet arbeidsrom resp. ut derfra kan styres uavhengig av inn- og utløpet til resp. fra det ringformede arbeidsrom.