NO117499B - - Google Patents

Description

Radioanlegg for overføring av meddelelser mellom en hovedstasjon og flere understås joner.

Foreliggende oppfinnelse angår et radioanlegg for overføring av meddelelser

mellom en hovedstasjon og flere understasjoner, idet der før utsendelsen av meddelelser over hovedstasjonens sender, sendes ut et anrop som mottas av hver av understasjonenes mottagere, og hovedstasjonens sender er forsynt med en sperrefre-kvensgenerator, mens hver av understasjonenes mottagere inneholder en sperre-kopling som styres av den fra hovedstasjonen utsendte sperrefrekvens over et for

denne frekvens selektivt filter, hvis utgangsspenning styrer sperrekoplingen på

sådan måte at sperretonefrekvensen bryter gjengivelseskretsen, hvilke understa-sjonsmottagere hver er forsynt med en bryter ved hjelp av hvilken gjengivelseskretsen kan sluttes uavhengig av sperrekoplingens stilling.

Hensikten med oppfinnelsen er å til-veiebringe et radiomeldesystem hvor der

uavhengig av modulasjonsmåten f. eks.

amplitudemodulasjon eller frekvensmodu-lasjon, på en særlig enkel, og hensikts-messig måte gjør det unødvendig stadig å

avlytte anrop i understasjonene.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved

at hovedstasjonens sender er forsynt med

en generator med en frekvens som er be-regnet på å oppheve sperringen, en enkelt

anropsbryter (S) og en relékopling som

betjener generatoren for oppheving av

sperringen og sperrefrekvensgeneratoren,

hvilken relékopling betjenes av denne anropsbryter og ved slutning og brytning av

bryteren før resp. etter det anrop som går

forut for utveksling av meddelelser, kopler inn automatisk i kort tid over koplings-elementer i hovedsenderens modulasjons-inngangskrets generatoren for oppheving

av sperringen resp. sperrefrekvensgeneratoren, hvilken relékopling dannes av: a) et relé (B) med en hovedenergise-ringskrets som sluttes såvel ved slutning

som brytning av anropsbryteren, og som ved anrop brytes igjen, idet reléet når det sluttes i en begrenset tid, opprettholder energiseringen og har arbeidskontakter som tilslutter generatorens (25) utgangs-krets til senderens modulasjonsinngangs-krets.

b) et frekvensvekslingsrelé (D) med en i generatorens frekvensbestemmende krets

beliggende kontakt for veksling av generatorens avstemningsfrekvens fra sperrefrekvensen til en frekvens som opphever sperringen ved energisering av frekvensveks-lingsreléet, idet energiseringskretsen for dette relé bare sluttes når det førstnevnte relé faller ut når anropsbryteren er sluttet og deretter holdes sluttet ved hjelp av en holdekontakt inntil det førstnevnte relé faller ut igjen, mens mottagerne i hver av understasjonene er forsynt med et filter som slipper gjennom frekvensen som opphever sperringen, og hvis utgangsspenning i samvirke med utgangsspenningen fra et sperrefrekvensfilter styrer sperrekoplingen på sådan måte at ved mottagning av frekvensen for oppheving av sperringen sluttes anropsmottagerkretsen og ved etter-følgende mottagning av sperrefrekvensen brytes denne krets igjen.

Oppfinnelsen og dens fordeler skal for-klares nærmere under henvisning til teg-ningen som viser en hovedstasjon og en understasjon for frekvensmodulert dupleksforbindelse. Fig. la og lb viser en hovedstasjon resp. en med denne samvirkende understasjon. Fig. 2 viser i detalj en i fig. la vist skjematisk relékopling. Fig. 3 viser et tidsdiagram for rede-gjørelse av den i fig. 2 viste relekobling.

Hovedstasjonen ifølge fig. la inneholder en for dupleksforbindelse innrettet frekvensmodulert sender-mottaker. Senderen inneholder en oscillator 1 og et ved hjelp av utgangssignaler styrt modulasjonstrinn 2. De frembragte, frekvensmodulerte sving-ninger blir over et frekvensmultiplikasjons-trinn 3 tilført sluttforsterkeren 4 og en til denne koblet antenne 5.

Hovedstasjonen inneholder videre en til en antenne 6 tilsluttet mottaker. Inn-gangssignalene blir gjennom en høyfrek-vens for-forsterker og en mellomfrekvens-forsterker med begrenser 7 tilført en demodulator 8. De demodulerte signaler når over en lavfrekvensforsterker 9 en høyt-taler 10.

På betjeningsstedet i hovedstasjonen forefinnes en mikrotelefon 11, hvis mikrofon og telefon over gaffeltransformatoren 12, 13 tilkobles modulasjonstrinnet 2 i senderen resp. lavfrekvensforsterkeren 9 i mottakeren.

Fig. lb viser en med hovedstasjonen ifølge fig. la samvirkende understasjon.

Understasjons-senderen er i det vesentlige lik den i hovedstasjonen og inneholder en oscillator 14, en modulator 15, et frekvensmultiplikasjonstrmn 16, en sluttforsterker 17 og en senderantenne 18.

Mottakeren i underståsjonen tilsvarer i store trekk den i hovedstasjonen og inneholder en antenne 19, en høy- og mellom-frekvensforsterker 20, en demodulator 21 og en lavfrekvensforsterker 22.

De så langt beskrevne sender-mottakere er i og for seg av kjent art, slik at en nærmere beskrivelse skulle være unødven-dig.

Ifølge oppfinnelsen er den i fig. la viste hovedsender forsynt med en på betjeningsstedet anordnet anropsbryter S, som er tilkoblet en ifølge fig. 2 nærmere forklart relékobling 24 med et hovedrelé A, et toneoverføringsrelé B, et hjelperelé C og et tonevekslingsrelé D. Videre er hovedstasjonen forsynt med en enkelt generator 25 for frembringelse av en tone som opphever en sperring og en sperretone.

Utgangskretsen av tonegeneratoren 25 kan over en omkoblingskontakt b, og tone-overføringsreleet B kobles til senderens lavfrekvensinngang. Vekselkontakten b, kan legges mellom gaffeltransformatorene 12 og 13 eller også mellom gaffeltransformatoren 13 og sendermodulatoren 2. Tonegeneratoren 25 er en RC-oscillator, som består av en triode 26 med et mellom anode og styregitter innlagt fasedreiningsnett-verk med seriemotstander 27, 28, 29 og parallellkondensatorer 30,31,32, og som be-stemmer frekvensen. Fasedreiningsnett-verket inneholder en ekstra parallellkondensator 33 i serie med en arbeidskontakt d, i tonevekslingsreleet D. Ved åpen arbeidskontakt d, er oscillatoren 25 avstemt til tonen som opphever sperringen, ved inn-kobling av den ekstra parallellkondensator 33 derimot er den avstemt på sperretonen.

Ved den i fig. lb viste understasjon er mottakeren ifølge oppfinnelsen forsynt med et til sin utgang tilkoblet tonefilter 34 for oppheving av sperringen og et sper-retonefilter 35, som hvert består av en seriekobling av en spole 36 resp. 37 og en kondensator 38 resp. 39. Til disse filtere er koblet demodulatoren med likeretteren 40 resp. 41 og utgangsmotstander 44 resp. 45 som er avkoblet ved hjelp av kondensato-rene 42 og 43. Utgangsmotstandene 44 og 45 er koblet i serie på sådan måte, at de spenninger som tilføres disse over likeret-terne 40, 41 har motsatt polaritet. Til serie-koblingen av utgangsmotstandene er over et lavpassfilter 46, 47 koblet en sperrekobling 48 som gjør mottakerens vanlige lav-frekvensdel uvirksom. Denne sperrekobling inneholder en triode 49, som på vanlig måte er sperret ved hjelp av en gitterforspenning Dertil er katoden over en omkoblingskontakt i hvilestillingen 50 forbundet med et i anodekretsen innlagt relé 51 og en mot-stand 52 med anodespenningsledningen. I arbeidsstillingen 50' av omkoblingskontakten er katoden forbundet med motstanden 53 til jord. En ytterligere sats kontakter på reléet 51, dvs. en omkoblingskontakt med arbeidsstillingen 54' og hvilestillingen 54, tjener til å forbinde lavfrekvensforsterkeren 22 enten med en høyttaler 55 eller med en jordingsmotstand 56.

Meddelelsesutvekslingen mellom hovedstasjonen iflg. fig. la og understasjo-nen iflg. fig. lb finner sted på følgende måte: I hvilestillingener alle stasjoners mottakere innkoblet og sperrekoblingen er virksom i understasjonenes mottakere.

Skal hovedstasjonen utveksle meddelelser med en eller flere av understås jo-nene, så sluttes anropsbryteren S i den; innkoblede sender. Som følge derav blir ved hjelp av relékoblingen 24 en tone for oppheving av sperringen som tas fra tonegeneratoren i løpet av kort tid, f. eks. ca. 0,5—1 sek. automatisk tilført senderinngangen over omkoblingskontakten b, i toneoverføringsreleet B.

Alle underståsjonsmottakerne mottar den av hovedstasjonen for opphevning av sperringen utsendte tone, som (se fig. lb) over et filter 34 og en til dette tilkoblet likeretter 40 frembringer i utgangsmotstan-. den 44 en positiv spenning. Denne positive spenning blir over RC-filteret 46, 47 tilført styrekretsen på den vanligvis sperrede triode 49. Trioden trekker så anodestrøm, hvorved det i anodekretsen liggende relé 51 energiseres, relékontaktene 50, 54 åpnes og relékontaktene 50', 54' sluttes. Når kontakten 50 åpnes, blir den over motstanden 52 til rørets katode førte sperrespenning koblet ut. Over kontakten 50' blir motstanden 53 lagt parallell med katodemotstan-den og trioden 49 blir innstillet slik, at den også ved slutten av tonen for opphevning av sperringen trekker anodestrøm og releet 51 forblir energisert. Samtidig opphever energiseringen av releet 51 sperren i mottakerens utgang ved kontakten 54 og høyt-taleren 55 blir koblet inn over kontakten 54'.

Alle understasjoner befinner seg da i lyttestilling. Et anrop som tales inn i hovedstasjonens mikrofon blir da hørbart i høyttalerne i hver av understasjonene. Den anropte understasjon melder seg, idet mikrotelefonen 58 tas av og anropet besvares. Ved å løfte av mikrotelefonen 58, sluttes opphengningskontaktene 57, 59, 59', 60 i en flertrinnsbryter, som betjenes ved hjelp av opphengningsinnretningen (gaffelen). Mikrotelefonen blir som følge av at kontaktene 59, 59' sluttes, på den ene side over ledningene 16, 17 tilkoblet mottakerutgan-gen 22 og på den annen side sendermodu-latorens 15 inngang. Over opphengningskontakten (gaffelkontakten) 60 blir en spenning som stammer fra spenningskilden 61 tilført senderreléet 62. Dette senderrelé har en kontakt 63 som ved energisering av releet 62 kobler inn understasjonssende-ren. Opphengningskontakten 57 kobler høyttaleren 55 direkte til mottakerens utgang, hvorved høyttalersperrekontakten 54 settes ut av drift.

I hovedstasjonen blir etter at anropet er sendt ut, anropsbryteren S åpnet, hvorpå ved hjelp av relébryteren 24 automatisk i kort tid, f. eks. ca. 0,5—1 sek., en sperretone som tas fra tonegeneratoren 25 over arbeidskontakten b, i toneoverføringsreléet B blir tilført senderinngangen.

Denne av hovedstasjonen utsendte sperretone mottas igjen i alle understasjoner og frembringer over sperretonefilteret 35 og den til dette tilkoblede likeretter 41, en negativ spenning til utgangsmotstanden 45. Denne negative spenning blir over RC-filteret 46, 47 tilført styregitteret i trioden 49, som da fører strøm og bevirker en sperring av denne triode. Som følge derav faller releet 51 som ligger i triodens anodekrets ut, og sperrekoblingen er igjen virksom. Understås jonsmottakerne er så sperret med unntakelse av den anropte understasjon, hvor ved hjelp av opphengningskontakten 57 sperrekoblingen er satt ut av drift.

Ved nevnte utførelseseksempel inneholder sperrekoblingen 48 i understasjonene en triode og et relé. Hvis ønskelig kan der naturligvis anvendes en fullstendig elektronisk arbeidende sperrekobling.

Det viste seg at frekvenser på 2750 og 2900 Hz som sperrefrekvens resp. frekvens for opphevelse av sperringen ga gode resul-tater. Selvfølgelig kan også andre frekvenser anvendes, men fortrinnsvis anvendes frekvenser som på den ene side ligger i om-rådet av de høye talefrekvenser og på den annen side har en frekvensforskjell på maksimum 300 Hz, for å unngå talefrek-venskomponenter som stimulerer disse frekvenser.

Den i hovedstasjonen anordnede relé-innretning 24 for utsending automatisk og i kort tid av toner for opphevning av sperring resp. for sperring ved åpning og slutning av en anropskontakt kan selvsagt væ-re utført på forskjellig måte, f.eks. ved bruk av et elektronisk relé. Bruken av et meka-nisk relé er ofte foretrukket av hensyn til omkostningene. Av den grunn blir der i det etterfølgende utelukkende nevnt en slik relékobling i beskrivelsen av detaljene.

Den i fig. 2 viste relékobling inneholder det allerede nevnte hovedrelé A, toneover-føringsreléet B, hjelpereléet C og tonevekslingsreléet D. Fig. 2 viser dessuten i blokkform den på betjeningsstedet anordnede mikrotelefon 11, anropsbryteren S,

gaffeltransformatorene 12 og 13 og sender

og mottaker som er tilkoblet sistnevnte, såvel som tonegeneratoren 25. Alle relékon-takter er angitt i sine hvilestillinger ved manglende energisering. Den for energiseringen av reléene nødvendige energi tas vanligvis fra en felles spenningskilde 65.

Det skal bemerkes at eventuelt ved fjern-betjening kan reléet A være forsynt med en særskilt spenningskilde.

I hvilestilling er ingen av reléene A til D energisert og tonegeneratoren er avstemt til den tone som bevirker opphevning av sperringen. Over hvilekontakten b, i tone-overføringsreléet B er mikrotelefonens 11 talekrets i dette tilfelle forbundet med ra-dioapparatets lavfrekvenskretser. Hvilekontakten b, danner en kortslutning for utgangen av tonegeneratoren 25. Over kontakten b3 holdes oppladet en elektrolytisk kondensator 64 som tjener til hjelpeenergi-sering til visse tider av reléet.

Relékoblingen blir virksom når anropsbryteren S sluttes. Da sluttes energiseringskretsen for hovedreleet A fra den negative tilkoblingsklemme av spenningskilden 65 over energiseringsviklingen for hovedreléet A, hvilekontakten d:i og anropsbryteren S til jord. Reléet A trekker altså til, slik at kontaktene a, og a» sluttes. Kontakten a, slutter en første holdekrets for reléet A med spenningskilden 65 over energiserings-viklingene for hovedreléet A og kontaktene a, og d, til jord. Kontakten a2 slutter hovedenergiseringskretsen for toneoverfø-ringsreléet B over kontaktene c2 i hvilestilling og a2 i arbeidsstilling til jord. Reléet B trekker til, hvorved tonegeneratoren 25 som er avstemt til en tone for opphevning av sperringen over den omlagte kontakt b, tilsluttes senderen, mens den da åpne hvilekontakt b2 opphever kortslutningen av tonegeneratorens utgang. Ved energisering av toneoverføringsreléet B blir også kontaktene b,,, b4 og b- lagt om.

Kontakten b:1 slutter en hjelpeenergiseringskrets med holdekondensatoren 64 for toneoverføringsreléet B. Kontakten b4 slutter en energiseringskrets for hjelpereléet C, dvs. fra spenningskilden 65 over energiseringsviklingen for hjelpereléet C, kontakten d4 i hvilestilling og kontakten b4 i arbeidsstilling til jord. Hjelpereléet trekker til, hvorved arbeidskontakten c, slutter en annen holdekrets for hovedreléet A, som slutter spenningskilden 65 over energiseringsviklingen for reléet A, arbeidskontaktene a, og c, og anropsbryteren S til jord. Denne annen holdekrets kortslutter den første holdekrets og i reléets A energiseringskrets ligger hvilekontaktene d2 resp. d3. Kontakten b( i hjelpereléets C energiseringskrets kortsluttes ved hjelp av kontakten c3 for å slutte en holdekrets over kontakten d4.

Den i tonevekslereléets D energiseringskrets liggende arbeidskontakt c, sluttes for forberedelse av en energisering av tone-vekslereléet D.

Videre blir som følge av energiseringen av reléet C kontakten d, lagt om i arbeids-

stilling, hvorved hovedenergiseringskretsen for toneoverføringsreléet B brytes. Reléet B blir imidlertid energisert inntil den i hjelpeenergiseringskretsen liggende holde-kondensator 64 er utladet. Tidskonstanten for denne hjelpeenergiseringskrets be-stemmer den tid hvori den fra tonegeneratoren 25 stammende tone sendes ut. Denne tid er f. eks. 0,5 til 1 sek. Når toneoverføringsreléet B faller fra, inntar alle kontakter igjen den viste stilling. Over kontakten b, er så talekretsen i mikrotelefonen 11 igjen forbundet med radioapparatet, mens kontakten b2 i tonegeneratorens utgang igjen er kortsluttet. Omkoblingskontakten b:j i hjelpeenergiseringskretsen for toneoverføringsreléet B forbinder kondensatoren 64 igjen med spenningskilden, slik at den igjen lader seg opp. Kontakten b4 i hjelpereléets C energiseringskrets blir kortsluttet ved hjelp av holde-kontakten c;1, slik at dette hjelpereléet ikke faller fra.

Kontakten b5 slutter en energiseringskrets for tonevekselreléet D fra spenningskilden 65 over energiseringsviklingen og kontakten b- i hvilestilling og c4 i arbeidsstilling til jord. Tonevekselreléet trekker så til. Arbeidskontakten d, forandrer avstemningsfrekvensen i tonegeneratoren 25 ifølge fig. la til en sperretone. Hvilekontaktene d2 og d,, bryter den første holdekrets resp. energiseringskretsen for hovedreléet A. Når hvilekontakten d.t ved hjelp av arbeidskontaktene c, og a, kortslutter den annen holdekrets for hovedreléet A, blir dette relé ved brytning av tonevekselreléet D allikevel energisert over kontaktene a, og c, og anropsbryteren S. Omkoblingskontakten d4 forbinder hjelpereléet C ved overgang til arbeidsstilling med en annen energiseringskrets, nemlig over energiseringsviklingen for hjelpereléet C og kontaktene d4, b4 og c:l til jord. Frafallet av hjelpereléet C er forsinket ved hjelp av en kortslutningsring, slik at det i den korte tid som er nødvendig for omlegning av omkoblingskontakten d, ikke faller fra.

Den således inntatte stilling, hvor anropsbryteren S er sluttet, reléene A, C og D er energisert og reléet B er falt ut, bibe-holdes så lenge anropsbryteren S forblir sluttet. Hovedstasjonen kan da anrope de ønskede understasjoner. Derpå blir ved åpning av anropsbryteren S energiseringskretsen for hovedreléet A brutt. Reléet A faller således fra. Kontakten a, bryter da såvel den første som den annen holdekrets for reléet A. Da også kontakten drt er åpnet, kan reléet A ved slutning av anropsbryteren S først igjen energiseres når reléet D er falt fra. (d;) er sluttet). Dette er viktig med hensyn tii en eventuell gal betjening av anropsbryteren S. Det skal henvises til ytterligere forklaring i det følgende. Kontakten a2 i energiseringskretsen for toneoverfø-ringsreléet B vender tilbake i hvilestilling ved frafall av reléet A og slutter igjen en energiseringskrets for toneoverføringsre-léet B, nemlig fra spenningskilden 65 over energiseringsviklingen for reléet B, kontakten c2 i arbeidsstilling og kontakten a2 i hvilestilling til jord. Toneoverføringsreléet B trekker igjen til, hvorved tonegeneratoren 25 som igjen er avstemt til en tone for frembringelse av sperring, tilsluttes over kontakten b, i arbeidsstilling igjen til radioapparatet, mens kontakten b2 igjen opphever kortslutningen av tonegeneratorens utgang. Den i arbeidsstilling omlagte kontakt b;! slutter igjen hjelpeenergiseringskretsen med holderkondensatoren 64 for toneoverføringsreléet B. Kontakten b4 bryter energiseringskretsen for hjelpereléet C, mens kontakten b- slutter en annen hol-derkrets for tonevekselreléet D.

Som følge av avbrytningen av energiseringskretsen for hjelpereléet C ved hjelp av kontakten b4 faller reléet D ut, slik at alle dets kontakter igjen inntar den viste stilling. Kontakten c, i energiseringskretsen for tonevekselreléet D er da kortsluttet ved hjelp av den i arbeidsstilling omlagte kontakt d,, slik at reléet D over de i arbeidsstilling omlagte kontakter d- og b-energiseres mot jord.

Kontakten c2 bryter hovedenergiseringskretsen for toneoverføringsreléet B. Dette forblir imidlertid på den ovenfor nevnte måte energisert inntil den i hjelpeenergiseringskretsen liggende holdekon-densator 64 har ladet seg ut. Etter ca. 0,5— 1 sek. faller reléet B fra, hvorved mikrotelefonens 11 talekrets over kontakten b, igjen forbindes med radioapparatet, mens kontakten b., kortslutter utgangen av tonegeneratoren 1. Kontakten b;1 som ligger i hjelpeenergiseringskretsen for toneover-føringsreléet B, slutter igjen oppladnings-kretsen for holderkondensatoren.

Kontakten b, bryter energiseringskretsen for tonevekselreléet D. Tonereléet D faller således fra slik at alle dets kontakter igjen inntar den viste stilling. Ved hjelp av den i hvilestilling omlagte arbeidskontakt d, blir avstemningsfrekvensen for tonegeneratoren 25 igjen endret til den tone som opphever sperringen. Hvilekontakten d.( i energiseringskretsen for hovedreléet A muliggjør da at hovedreléet A igjen energiseres ved slutning av anropskontakten S. Relékoblingens hvilestilling er således igjen opprettet.

Fig. 3 viser et tids-rekkefølgediagram for de etter hverandre opptredende energi-seringstilstander av reléene A, B, C og D, og anropsbryteren S. Tidsaksen t er opp-delt i en tid tfl, i løpet av hvilken tonen

for opphevning av sperringen sendes ut, tiden t(), dvs. den tid som er nødvendig for

å uttale anropet, og en tid tf2 i løpet av hvilken sperretonen sendes ut.

Under henvisning til tidsdiagrammet skal virkemåten av den beskrevne relékobling sammenfattes kort.

Som det er angitt i det nevnte dia-gram blir ved slutning av anropsbryteren S, reléene A, B og C etter hverandre med liten tidsforskjell energisert. Reléene A og C blir da energisert så lenge anropsbryteren S er sluttet, mens hovedenergiseringskretsen for toneoverføringsreléet B avbry-tes ved energiseringen av reléet C. Reléet B blir derpå allikevel ennå i kort tid energisert ved hjelp av holdekondensatoren 64. Denne tilstand av toneoverføringsreléet B er i diagrammet antydet med en trekant. I løpet av tiden tn, mens reléet B er energisert, blir tonen for opphevning av sperringen sendt ut. Ved frafall av toneoverfø-ringsreléet B blir tonevekslingsreléet D energisert, hvorved tonegeneratoren 25 innstilles på sperretone. Etter uttalelsen av anropet åpnes anropsbryteren S, hvorved hovedreléet A faller fra. Ved frafall av reléet A blir toneoverføringsreléet B igjen energisert. Ved energisering av reléet B faller hjelpereléet C fra, hvorved hovedenergiseringskretsen for toneoverførings-reléet B brytes og dette relé blir ennå i kort tid energisert ved hjelp av holdekondensatoren 64 (antydet ved en trekant). I løpet av tiden tf2, mens reléet B er energisert, sendes sperretonen ut. Ved frafall av tone-overføringsreléet B faller også tonevekslingsreléet D fra, hvorpå hvilestillingen er gjenopprettet.

Det er mulig å forenkle den beskrevne relékobling uten at den ønskede, korte ut-sendelse av tonen for opphevning av sperringen og sperretonen påvirkes. Det frem-går av tidsdiagrammet at hovedreléet A alltid er energisert, når anropsbryteren S er sluttet. Da hovedreléet A i det vesentlige har den oppgave å slutte hovedenergiseringskretsen for toneoverføringsreléet B ved omlegning av kontakten a2 når anropsbryteren S er sluttet resp. blir åpnet, kan kontakten a, eventuelt erstattes av anropsbryteren S, slik at hovedreléet A kan utelates. Den på denne måte forenklede relékobling er imidlertid ikke tilstrekkelig beskyttet mot en feilaktig betjening av anropsbryteren S som derfor er utformet som en venderkontakt, hvorved dessuten flere tråder er nødvendig.

En betjeningsfeil kan f. eks. bestå i at anropsbryteren sluttes i kort tid. Dette kunne ha til følge at underståsjonsmotta-

kerens sperring oppheves og forblir opp-

hevet, hvilket imidlertid hindres av hoved-

reléet A. Når anropsbryteren S blir sluttet'

i tilstrekkelig lang tid (f. eks. ca. 12 milli-

sek.) for å energisere hovedreléet A, så ut-

øver umiddelbart derpå følgende åpning av anropsbryteren S ikke lenger noen innfly-

telse, da reléet A over holdekretsen med kontaktene at og d2 forblir energisert. På

den beskrevne måte blir umiddelbart etter hverandre tonen for opphevning av sper-

ringen og sperretonen utsendt, inntil hvile-

stillingen er gjenopprettet. Tiden for de utsendte toner er da normal. For at kon-

densatoren 64 skal kunne lades opp til-

strekkelig i den korte tid mellom utsendin-

gene av de to toner, blir denne tid forlen-

get noe ved at tonevekslingsreléet D dem-

pes ved hjelp av kobber, slik at det trekker til med en viss forsinkelse.

En annen betjeningsfeil er f. eks. den,

at anropsbryteren S åpnes i kort tid i løpet av uttalelsen av anropet.

Dette kan ha til følge at understasjons-mottakerne forblir sperret. Dette blir imid-

lertid forhindret ved tilstedeværelsen av hovedreléet A. Faller imidlertid reléet A

fra som følge av åpning av anropsbryteren S i løpet av et anrop, så har slutningen av anropsbryteren S umiddelbart etter ingen virkning, da kontaktene a, og d:) i energiseringskretsen resp. holdekretsen for relé

A er avbrutt. På denne måte blir vanligvis

først sperretonen utsendt, mens hovedre-

léet først deretter ved slutning av anrops-

bryteren S igjen trekker til, og tonen for opphevning av sperringen sendes ut.

En engang påbegynt tone blir altså

på grunn av reléets A virksomhet alltid sendt ut med full varighet også når be-

tjeningsfeil forekommer, mens dessuten tonene alltid sendes ut i ønsket rekke-

følge.

Claims (3)

1. Radioanlegg for overføring av med-

delelser mellom en hovedstasjon og flere understås joner, idet der før utsendelsen av meddelelser over hovedstasjonens sender, sendes ut et anrop som mottas av hver av understasjonenes mottagere, og hovedstasjonens sender er forsynt med en sperre- frekvensgenerator, mens hver av under stasjonenes mottagere inneholder en sperrekobling som styres av den fra hovedstasjonen utsendte sperrefrekvens over et for denne frekvens selektivt filter, hvis utgangsspenning styrer sperrekoplingen på sådan måte at sperretonefrekvensen bryter gjengivelseskretsen, hvilke understa-sjonsmottagere hver er forsynt med en bryter ved hjelp av hvilken gjengivelseskretsen kan sluttes uavhengig av sperrekoplingens stilling, karakterisert ved at hovedstasjonens sender er forsynt med en generator med en frekvens som er bereg-net på å oppheve sperringen, en enkelt anropsbryter (S) og en relékopling som betjener generatoren for opphevning av sperringen og sperrefrekvensgeneratoren, hvilken relékopling betjenes av denne anropsbryter og ved slutning og brytning av bryteren før resp. etter det anrop som går forut for utveksling av meddelelser, kopler inn automatisk i kort tid over koplingsele-menter i hovedsenderens modulasjons-inn-gangskrets generatoren for opphevning av sperringen resp. sperrefrekvensgeneratoren, hvilken relékopling dannes av: a) et relé (B) med en hovedenergise-ringskrets som sluttes såvel ved slutning som brytning av anropsbryteren, og som ved anrop brytes igjen, idet reléet når det sluttes i en begrenset tid, opprettholder energiseringen og har arbeidskontakter som tilslutter generatorens (25) utgangs-krets til senderens modulasjonsinngangs-krets, b) et frekvensvekslingsrelé (D) med en i generatorens frekvensbestemmende krets beliggende kontakt for veksling av generatorens avstemningsfrekvens fra sperrefrekvensen til en frekvens som opphever sperringen ved energisering av frekvens-vekslingsreléet, idet energiseringskretsen for dette relé bare sluttes når det først-nevnte relé faller ut når anropsbryteren er sluttet og deretter holdes sluttet ved hjelp av en holdekontakt inntil det først-nevnte relé faller ut igjen, mens mottagerne i hver av understasjonene er forsynt med et filter som slipper gjennom frekvensen som opphever sperringen, og hvis utgangsspenning i samvirke med utgangsspenningen fra et sperrefrekvensfilter styrer sperrekoplingen på sådan måte at ved mottagning av frekvensen for opphevning av sperringen sluttes anropsmottagerkretsen og ved etterfølgende mottagning av sperrefrekvensen brytes denne krets igjen.

2. Understasjon for et radioanlegg ifølge påstand 1, karakterisert ved at der i underståsjonens mottager til det filter som slipper gjennom den frekvens som opphever sperringen og det filter som slipper gjennom sperrefrekvensen er koplet likerettere som tilfører en positiv resp. en negativ utgangsspenning til en felles utgangsmotstand, og at mottageren videre er forsynt med et gitterstyrt elektronrør, hvis styregitterkrets inneholder den nevnte felles utgangsmotstand og en gitterforspen-ningskilde som på vanlig måte sperrer rø-ret, mens rørets anodekrets inneholder energiseringsviklingen for et relé som over en kontakt, ved mottagning av frekvensen som opphever sperringen, setter den sperrende gitterforspenning ut av kraft inntil sperrefrekvensen mottas, samt at der i mottagerens gjengivelseskrets ligger en arbeidskontakt (54') som er kortsluttet av en mikrotelefons gaffelkontakt (57).

3. Understasjon for et radioanlegg iføl-ge påstand 1, karakterisert ved at den håndbetjente bryter i mottageren ved hjelp av hvilken gjengivelseskretsen kan sluttes uavhengig av sperrekoplingens stilling, danner en del av en flertrinnsbryter som betjenes når mikrotelefonen løftes fra gaffelen.