NO115238B - - Google Patents

Description

Trappestige med automatisk nivåinnstilling.

Foreliggende oppfinnelse angår trappestiger og går ut på trappestiger som er konstruert slik at benene innenfor rime-lige grenser vil tilpasse seg en ujevn flate så man får en trappestige med automatisk nivåinnstilling. Betegnelsen «trappestige» omfatter i denne forbindelse gardintrap-per, plattformtrapper, fruktstiger, maler-stiger og liknende.

En ulempe ved trappestiger uten automatisk nivåinnstilling er at de er tilbøye-lige til å gå eller «vandre». Dette forekom-mer når belastningen på stigen er tilstrekkelig til å få trappen til å vri seg for at dens ben skal tilpasse seg den ujevne flate.

Med uttrykket «automatisk nivåinnstilling» slik dette er benyttet i beskrivelsen menes det trekk at benene automatisk stil-ler seg inn i forhold til ujevnheter i gulvet eller underlaget som stigen står på, og at benene vil bibeholde disse stillinger under belastning.

Med uttrykket «tilpasse seg den ujevne

flate» menes at de fire ben på trappen hviler mot grunnen, selv om denne er ujevn. Når en vanlig trappestige, dvs. en uten nivåinnstilling, står på ujevnt under-' lag, så vil bevegelsen av den som står på trappen få denne til å svinge en smule, avvekslende fra høyre og venstre. Når bevegelsen av trappens topp veksler fra venstre til høyre, så vil benene avvekslende bevege seg en smule fremover så man får inntrykk av at trappen går eller vandrer. En annen mangel ved trappestiger uten nivåinnstilling er at de er ustøe og derfor farlige og usikre.

Det er tidligere foreslått å utstyre

trappestiger med en innretning for å regu-lere trappens ben i forhold til ujevne flater, men disse automatiske innretninger er temmelig kompliserte og krevet en ny innstilling hver gang trappen ble anbrakt på et nytt underlag.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er å skaffe en trappestige som er slik konstruert at benene automatisk vil innstille seg selv på en ujevn flate når trappen ganske enkelt anbringes på den ujevne flate eller når en person står på den. Den automatiske innstlling vil holde trappen stødig på den ujevne flate og trappetrinnene i ét i det vesentlige horisontalt plan eller nivå.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å konstruere en trappestige med automatisk nivåinnstilling som er enkel å frem-stille og med liten eller ingen økning i pro-duksjonsprisen i forhold til en vanlig trappestige.

En fordel med den automatisk innstill-bare trappestige etter oppfinnelsen er at den på grun av sin særlige konstruksjon hverken vil vandre eller svinge eller rugge.

Trappestigen etter oppfinnelsen omfatter et par forben og et par bakben med benene i hvert par stivt forbundet med hverandre og innretninger som ikke bare forbinder de to par ben svingbart med hverandre men som også tillater det ene benpar å svinge eller forskyve seg i vinkel til sitt eget plan og i vinkel til planet for det annet benpar, slik at de nedre ender på de svingbare benpar senkes og løftes ettersom det kreves for at de ytre ender på alle fire ben skal få anlegg mot underlaget, selv om dette ikke er heit plant. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen skaffes det således en svingbar forbindelse og sideveis forskyvning innbyrdes av trappens ben ved hjelp av en tapp- og slissforbindelse som direkte eller indirekte forbinder hvert enkelt av benene i det ene par med det tilsvarende ben i det annet par. Slissen står på skrå i forhold til underlagets plan når trappen er åpen, og slissene er fortrinsvis anbrakt i tilsvarende vinkler og ligger i alminnelighet i flukt med hverandre, og de tapper som griper inn i slissene kan gli i disse. På grunn av slissenes skråstilling og tappenes glidbar-het i disse, fås relativ bevegelse henholds-vis frem- og bakover og opp- og nedover — av bakbenene i forhold til forbenene og denne bevegelse viser seg selvsagt som en relativ (senkning) av enden på det ene bakben og en relativ løfting av det andre bakben i forhold til gulvets plan. Uttrykt på annen måte tillater slissenes vinkelstilling bakbenene å bevege seg i vinkel i sitt eget plan i forbindelse med forskyvning av bakbenenes plan i forhold til for-benenes plan. Denne bevegelse foregår automatisk enten ved trappens egenvekt alene, eller når denne blir belastet, hvorved benene sørger for en sikker automatisk nivåinnstilling, som ikke krever noen manuell manipulasjon. Størrelsen av be-vegelsene avhenger av gulvets ujevnheter som skal avhjelpes, idet tappene beveger seg tilsvarende i slissene..

Den automatisk inhstillbare trappestige etter oppfinnelsen omfatter et par innbyrdes stivt forbundne forben, et par innbyrdes stivt forbundne bakben, og en innretning innbefattet en tapp-slissforbindelse som svingbart forbinder hvert ben i det ene par med det tilsvarende ben i det annet par, hvor den ene del av denne forbindelse er anbrakt i et i det vesentlige horisontalt plan, mens den annen del danner en vinkel med den førstnevnte del og med det underlag som trappestigen er innrettet til å stå på når benene er utslått, samt at tapp-slissforbindelsen er glidbar for å tillate det ene benpar å bevege seg i et vertikalt plan i forhold til det annet benpar i samsvar med ujevnheter i det underlag trappestigen står på og en ekstra innretning for å begrense benparenes svingende sprikebevegelse.

I en endret utførelse får man den automatiske innstilling ved en, sideveis bevegelse av bakbenkonstruksjonen fra side til side i forhold til forbenkonstruksjonen. Med uttrykket «sideveis» skal forstås en bevegelse i hvilken bakbenskonstruksjonen beveger seg i et i det vesentlige horisontalt plan i rette vinkler til den foran beskrevne frem- og tilbakegående bevegelse av konstruksjonen. På denne måte oppnår man en vippevirkning sideveis av bakbenparet, hvilket har tilfølge ta det ene ben i bakbenparet løftes og det annet senkes.

I en modifikasjon av den foran om-handlede endrede utførelse omfatter trappestigen et par innbyrdes stivt forbundne forben, et par innbyrdes stivt forbundne bakben, og en innretning innbefattet tapp-slissforbindelser som forbinder hvert enkelt ben i et par med det tilsvarende ben i det annet par, hvor slissene er forholds-vis langstrakte og danner en vinkel med det underlag som trappestigen er innrettet til å stå på når benene er utslått, og hvor tappene er glidbare i slissene, så det ene benpar kan vippe eller vri seg sideveis i forhold til det annet benpar i samsvar med ujevnheter i underlaget, samt en ekstra innretning for å begrense benparenes innbyrdes sprikebevegelse.

For bedre å forstå oppfinnelsen er det i det følgende henvist til tegningene som viser en rekke eksempler på utførelse av oppfinnelsen. Fig. 1 er et sideoppriss av en trappestige utført i samvar med oppfinnelsen. Fig. 2 er et tverrsnitt etter linjen 2—2

i fig. 1.

Fig. 3 viser trappestigen etter fig. 1 i

perspektiv.

Fig. 4 viser en del av den i fig. 1 viste

trappestige sett bakfra.

Fig. 5 er et sideoppriss av den i fig. 4

viste del.

Fig. 6 er et tverrsnitt etter linjen 6 —6 i fig. 1 og viser spriker konstruksjonen.

Fig. 7 er et tverrsnitt etter linjen 7—7

i fig. 5.

Fig. 8 er et perspektiv av en del av en trappestige med en endret konstruksjon av den i fig. 6 viste sprikermekanisme. Fig. 9 er et perspektiv av toppen på en trappestige med en endret konstruksjon av den automatiske innstillingsmekanisme. Fig. 10 er et snitt etter linjen 10—10

i fig. 9.

Fig. 11 er et utsnitt som viser en endret

form av den i fig. 9 viste sliss.

Fig. 12 viser en endret form av den i

fig. 9 viste sliss.

Fig. 13 viser en endring av den i fig.

9 viste konsruksjon.

Fig. 14 er et perspektiv av toppen på

en trappestige etter en endret utførelse.

Fig. 15 er et vertikalsnitt gjennom det

i fig. 14 viste topparti.

Fig. 16 er et oppriss sett bakfra av en trappestige med en endret utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 17 er et perspektiv av toppartiet

på den i fig. 16 viste trappestige.

Fig. 18 er et tverrsnitt etter linjen 18

—18 i fig. 16.

Fig. 19 er et riss av toppartiet på en trappestige med delene tatt fra hverandre og viser en endring av den i fig. 16 viste konstruksjon. Fig. 20 er et perspektiv av et toppar ti etter en annen, endret konstruksjon. Fig. 21 er et tverrsnitt etter linjen 21—21 i fig. 20. Fig. 22 er et perspektiv av det øvre parti av en trappestige med nok en endret utførelse av den automatiske innstillingsmekanisme. Fig. 23 er et oppriss sett bakfra av den

i fig..'22 viste trappestige.

Fig. 24 er i større målestokk et snitt som viser den i fig. 22 og 23 viste topp- og slissforbindelse. Fig. 25 viser toppen, sett bakfra, av en trappestige med nok en endret utførelse av oppfinnelsen. Fig. 26 viser en. endret utførelse i tverrsnitt etter linjen 26—26 i fig. 27 av en benknekt. Fig. 27 er et sideoppriss av> den i fig.

26 viste benknekt.

Fig. 28 er et perspektiv av toppen på en bukk forsynt med en forlengelse i form av en stige. Fig. 29 er et sideoppriss av det i fig.

28 viste topparti.

Fig. 30 viser en endret utførelse av

knekten for benet.

Fig. 31 er et utsnitt som i større målestokk viser hakkene eller sporene i knekten.

Den i fig. 1 til 8 viste trappestige omfatter et par parallelle forben 10, 10a av tre eller metall forbundet med trinn 25 i passende avstand, braketter 11, lia festet til frontbenenes 10, 10a øvre ender og en topplattform 12 som er festet på brakettene 11, lia. Trinnene 25 er felt inn i benene 10, 10a og er forsterket med metall-stenger 26 under hvert trinn. Forbenene danner således en stiv konstruksjon. Brakettene 11, lia strekker seg bakover fra forbenene 10, 10a. Trappen er forsynt med i fast innbyrdes avstand anbrakte bakre ben 14, 15 som danner en stiv konstruksjon ved hjelp av øvre og nedre horison-tale tverrstag 16, 17 og diagonale stag 18, 19.

Tappen og slissen som forbinder for-og bakbenkonstruksjonene så de kan vippe og svinge på den foran beskrevne måte består av følgende elementer: Brakettene 11, lia forsynt med slisser 13, 13a, som danner en vinkel på ca. 25° med horison-talen. Med betegnelsen «horisontal» forstås i denne forbindelse et horisontalt plan som er parallelt med det gulv eller underlag som trappestigen står eller skal stå på. I den viste utførelse er under-kanten av brakettene 11, lia og plattformen 12 beliggende i et horisontalt plan når trappestigen står utslått på gulvet. Vinkelen på slissene 13, 13a ligger mellom 20° og 27°, men er fortrinsvis 25°.

Benenes 14, 15 øvre ender er forsynt med til siden utstikkende tapper 20, 21 som passer inn i slissene 13, 13a. Tappene 20, 21 kan gli i slissene 13, 13a, så bakbenene kan svinges inn mot forbenene og tillater dessuten ett av disse benpar å vri seg i forhold til det andre i samsvar med ujevnheter eller uregelmessigheter i den gulv-flate som trappestigen står på når benene er utslått.

Vinkelen på slissen er så liten at tapp-og slissforbindelsen automatisk tillater den stive bakbenstruktur å innstille seg automatisk på det gulv stigen står på, og tapp- og slissforbindelsen holdes i den stilling de inntar i forhold til hverandre, og vil bære belastningen i den inntatte stilling så snart en person klatrer opp på stigen. Med andre ord, tapp- og slissforbindelsen er selvlåsende under belastning.

Bakbenene holdes i sprikende stilling i riktig vinkel i forhold til forbenene ved hjelp av en sprikermekanisme A. Sprikin-gen av bakbenene kan varieres innen visse grenser, men i alminnelighet er denne konstant med en skråning av bakbenene på 15°. Vinkelen på slissen ligger omtrent mellom 20° og 27°, hvilket ved denne type trappestiger har vist seg å være praktisk. Med slissene i brakettene vil trappestigens spriking være omtrent 90 cm fra spissen av forbenene ved gulvet for en trappestige på 150 cm, hvilket omtrent er standard avstand. Med slissen på toppen av bakbenene — som beskrevet i det følgende — vil ikke avstanden mellom for- og bakbenene va-riere slissens vinkel i forhold til bakbenene da denne vinkel er konstant.

En annen måte å bestemme vinkelen av slissene 13, 13a er følgende: Med den riktige spriking av bakbenene bør slissene danne en vinkel med disse på mellom 95° og 102°, fortrinsvis 100°. Slissens lengde kan vari-ere fra 2,5 cm til 4,1 cm og er fortrinsvis 3,2 til 3,5 cm. Slissen må være bred nok til å ta opp en tapp med diameter fra 0,65 til 0,95 cm, fortrinsvis 0,8 cm. Det må være tilstrekkelig klaring mellom toppen av bakbenene 14, 15 og brakettene 11, lia, slik at bakbenene når de står i sine øvre og nedre ytterstillinger i forhold til slissene ikke vil kile eller bite seg fast. Klaringen tjener til å eliminere friksjonen mellom bakbenene og brakettene, så denne ikke begrenser den fri bevegelse av tappene 20, 21 i slissene 13, 13a.

Mellom benene 14, 15 og i flukt med

trappens øvre trinn er det svingbart anbrakt en bøttehylle 22 som har parallelle sidedeler. Mellom disse og bakbenene 14,15 er anbrakt kileformede mellomlegg 23, 24, som er festet på bakbenene med spissen vendt oppover. Bøttehyllen passer inn mellom disse mellomlegg. Dette muliggjør at sidede-lenes forender, som er skåret av i en vinkel, kan legge seg an mot topptrinnet når tappene 20, 21 inntar motsatte ytterstillinger i slissene 13, 13a. Det bør anbringes en list mellom eller på baksiden av benene for å holde dem i riktig innbyrdes avstand.

Denne avstand må være tilstrekkelig til at det, som foran nevnt, blir tilstrekkelig klaring mellom bakbenene og brakettene.

Tverrstaget 16 er festet til bakbenene

på det sted hvor sprikemekanismen A skal festes. Beliggenheten er avhengig av stør-relsen på trappestigen. Staget 16, av metall eller tre, må festes sikkert til bakbenene. Sprikemekanismens ene ende er festet til dette stag og hindrer bakbenene fra å sprike mere enn påkrevet. Diagonalstagene

18, 19 er anbrakt slik at de gir så vel bakbenene som hele trappestigen tilstrekkelig stabilitet sideveis. Tverrstaget 17 er anbrakt ved den nedre del av benene og så høyt at det blir liggende en smule under planet på et av trinnene når trappestigen er slått sammen.

Det skal bemerkes at bakbenene virker som en stiv enhet og at slissene tillater bevegelse av benene alternativt frem og tilbake.

Sprikemekanismen A er utført i to sek-sjoner bestående av en f orr amme 27 og en bakramme 28 som ved 29 er hengslet sammen, så trappestigen kan slås sammen. Forrammen 27 er omtrent U-formet så det dannes to armer som er svingbart forbundet med forbenene 10, 10a over det tredje trinn 25 ved hjelp av boltene 27a, 27b. Bakrammens 28 to sider konvergerer mot bakbenene hvor de er hengslet til en knekt 30 som er festet på staget 16 midt mellom de to ben 14, 15. Hengselet 29 mellom for-og bakrammen 27 resp. 28 må være så løst at det gir sprikemekanismen tilstrekkelig spillerom sideveis til at den kan bevege seg til siden uten anstrengelse. Et tregt heng-sel vil hindre, en effektiv bruk av trappestigen. Rammene 27, 28 har en slik form at når trappestigen slås sammen legger de seg mot hverandre uten å bite seg fast.

For store trappestiger må sprikemekanismen være betraktelig lengre enn vist, da den anbringes lavere. Rammen 28 kan da være atskillig lengre enn rammen 27, men tverrstykket 16 mellom bakbenene må ligge noe under det punkt hvor rammen 27 er svingbart forbundet med forbenene. En passende avstand er differansen mellom lengden av de to rammer 27, 28. Ved ut-måling av avstanden for å plasere tverrstykket 16 under rammens 27 svingepunkt 27b, må trappestigen være slått sammen.

Fig. 8 viser en endret utførelse av sprikemekanismen. Forbindelsen omfatter to bueformede stenger 32, 33, hvis ender er bøyet utover så de kan passe inn i hull i for- og bakbenene, og på yttersiden av benene er stengenes fremstikkende partier forsynt med underlagsskiver og stuket. De bueforme.de stenger berører hverandre omtrent midt mellom benene og er innbyrdes svingbart forbundet ved en koplingsdel 34 som er sveiset til den ene stang. Foruten å hindre at benene glir utover når trappestigen er reist har sprikemekanismen også en styrevirkning. For at denne mekanisme ikke skal hindre eller forstyrre benene fra automatisk å tilpasse seg et ujevnt gulv, så må mekanismen være konstruert slik at bakbenene får den nødvendige bevegelse så vel til sidene som opp og ned.

Når en vanlig trappestige anbringes på en ujevn flate er et av dens ben uten kon-takt med flaten, og vil vedbli å være dette. Men ved trappestiger utstyrt med den automatiske nivåstilling etter oppfinnelsen, vil det bakre ben, som befinner seg over det lave sted i overflaten, synke nedover samtidig som tappen på benets øvre ende glir ned henimot slissens nedre ende. Samtidig vil tappen på toppen av det andre bakben, på grunn av den samlede vekt av og belastning på trappestigen, skyves tilbake til den øvre ende i sin sliss og dette har til følge at dette ben vil løfte seg. Konstruksjonen av sprikemekanismen samvirker med bevegelsen av de bakre ben slik at når den ene side går ned går den andre side opp. Hvis flaten er jevn, så vil benene be-finne seg med tappene i samme stilling et eller annet sted i slissene.

Fig. 9 og 13 viser en endret form av oppfinnelsen. Her er det på de bakre bens 14a, 15a øvre ender anbrakt beslag 35, 36 av u-jern festet med festeinnretninger 37, 38. Beslagene 35, 36 strekker seg forbi toppen av sine respektive ben og er forsynt med slisser 39, 39a plasert på skrå i en vin-kei svarende til den vinkel som foran er beskrevet i forbindelse med slissene 13, 13a. På toppen av forbenene 10b, 10c er det festet braketter 40, 41 i likhet med brakettene 11, lia," unntatt at deres bakre forlengelser er forsynt med hull for befesti-gelse av svingetapper 42, 43, som opptas i slissene 39, 39a og således forbinder benene 14a, 15a med brakettene 40, 41. På begge ender av svingetappene er det anbrakt ho-der, så tappene ikke kan smette ut av sine

•hull.

Beslagene 35, 36 er anbrakt slik på en-dene av benene at kanalene vender ut-eller innover, og de ligger på utsiden av brakettene 40, 41.

Tappene 42, 43 er forsynt med en an-sats 44 som tjener til å holde en riktig klaring mellom beslagene 35, 36 og brakettene 40, 41. I stedet for ansatsene 44 kan det brukes korte hylser på tappene 42, 43..Slissene 39, 39a danner som slissene 13, 13a, en vinkel på 92° til 105°, fortrinsvis 100° med de bakre ben. I fig. 11 er slissens 39 un-derkant vist takket og dette tjener til å holde tappen 42 på plass i stilling etter at trappestigen har stillet seg inn og hindrer at benene glir tilbake. I fig. 12 er braketten 11 vist med overkanten av slissen 13 forsynt med takker.

Den i fig. 13 viste, endrede konstruksjon egner seg til trappestiger for større belastninger. Denne figur viser bare de øvre ender av et forben 10c og et bakben 15a samt en del av plattformen 12, idet de andre ben er utført på samme måte. På den øvre ende av forbenet 10c er festet to braketter 50, 51 som strekker seg bakover fra benet, så det mellom dem fremkommer en kanal som opptar beslaget 35 på toppen av bakbenet 15a. Dette er svingbart anbrakt mellom brakettene 50, 51 ved hjelp av en svingetapp som er festet i brakettene og som går gjennom slissen 39a. Denne konstruksjon understøtter begge ender av svingetappen 53. Ytterligere stivhet av forbindelsen mellom det bakre ben og brakettene fås ved å anbringe en hylse rundt tappen 53, slik at når tappen, naglen, bolten eller liknende trekkes helt til, så vil hylsen' holde de to braketter i konstant innbyrdes avstand.

Fig. 14 og 15 viser nok en endret konstruksjon. Da konstruksjonen av de to benpar er like, er det her bare vist den øvre del av et forben og et bakben samt en del av plattformen. Forbenet 10b er på toppen forsynt med i avstand anbrakte braketter 55, 56, som hver enkelt svarer til brakettene 50, 51, fig. 13. Den i vinkel beliggende sliss for tappen 39 dannes her av to me-

talbånd 57, 58 festet til toppartiet av det bakre ben 14d hvis ende de strekker seg forbi. Båndene er omtrent u-formet og ligger over hverandre med den øvre ende av det ytre bånd 58 et stykke over og parallell med den øvre ende av det indre bånd 57 så det, i liket med slissen 13, fremkommer en i samme vinkel som denne beliggende sliss 59 som tjener til å oppta tappen 39.

I den i fig. 16 til 18 viste konstruksjon omfatter trappestigen et par forben 100, 101 av tre eller metall innbyrdes fast forbundet for å danne en stiv forbenkonstruk-sjon, et par bakben 102, 103 innbyrdes fast forbundet for å danne en stiv bakbenskon-struksjon, braketter 104, 105 festet på de øvre ender av forbenene og en plattform 106 som bæres av brakettene 104, 105. Hver av disse strekker seg bakover fra det forben som den er forbundet med og er bøyet i rett vinkel innover så det fremkommer forlengelser 107, 108, som ligger under plattformens 106 bakre kant.

Den innretning som svingbart forbinder bakbenene med forbenene, så trappestigen kan slås ut og sammen, og den innretning som muliggjør at benkonstruksjo-nene kan vippe eller vries innbyrdes, omfatter følgende deler: Toppen av de bakre ben 102, 103 er innbyrdes forbundet ved hjelp av et tverrstykke 109 som er svingbart forbundet med toppen av benene"102, 103 ved hjelp av svingetapper 110, hvorav kun den ene er vist (fig. 18). Denne konstruksjon tillater at bakbenene kan slås ut og inn. Den sliss og tapp som forbinder bakbenene med forbenene slik at de innbyrdes kan vippe eller vri seg, består av skrå slisser 111, 112 i forlengelsene 107, 108 og tapper 113, 114 som er festet til tverrstykket 109 og som glidbart griper inn i slissene 111, 112. Slissene danner en vinkel mellom 45° og 65°, fortrinsvis 54°, med trappestigens vertikale senterlinje. I fig. 16 og 17 er disse slisser vist gående på skrå opp- og innover mot senterlinjen. Men slissene kan også gå på skrå ned- og innover som vist i fig. 19. Det skal bemerkes at i begge tilfeller konvergerer slissene mot hverandre under de foran nevnte vinkler med den vertikale senterlinje.

Bakbenene holdes utslått i den riktige vinkel med forbenene ved hjelp av en standard sprikemekanisme.

Fig. 16 viser trappestigen stående på en ujevn flate med forbenene 100, 101 på et høyere nivå enn bakbenene 102, 103, og med bakbenet 102 høyere enn bakbenet 103. Tapp-slissforbindelsen tillater bakbenparet

å vippe eller vri seg sideveis om sin hori-sontalakse og med eller mot urviseren av-

hengig av beskaffenheten av gulvets ujevnheter. Denne bevegelse av bakbenparet som en enhet bevirker at tappen 113 glir mot toppen i slissen 111 mens tappen 114 glir mot bunnen i slissen 112, hvorved benet 102 løftes og benet 103 senkes. Når trappestigen automatisk har inntatt sin stilling stopper bevegelsen. Denne bevegelse finner sted i det minste når en person trer opp på trappestigens nedre trinn. Men i enkelte tilfeller kan vekten av trappestigen alene være tilstrekkelig til å frembringe den automatiske nivåinnstilling.

Mellom bakbenene 102, 103 er det svingbart anbrakt en bøttehylle 115. Mellom dennes sider og bakbenene er det på bakbenene festet kileformede mellomlegg 116, 117 med spissen vendene oppover. Bøtte-hyllen passer inn mellom disse mellomlegg, så forendene av dens sidedeler, som er av-skrådd, kan legge seg an under trappens øverste trinn. Fig. 19 viser en endret utførelse hvor tappen og slissen i forbindelsen har byttet plass, slik at tappen bæres av brakettene mens slissene er utformet i tverrstykket, som er svingbart lagret på toppen av bakbenparet. Brakettene 104a og 105a er her bøyet innover og danner forlengelser 107a, 108a som svarer til forlengelsene 107, 108 i fig. 16 til 18. På toppen av bakbenene 102a, 103a er anbrakt et tverrstykke 109a i likhet med tverrstykket 109. Toppen av hvert enkelt bakben er ved hjelp av svingetapper 110 svingbart forbundet med tverrstykket 109a. Tappene er lagret så vel i hull 151 i toppen av hvert ben som i hull 152 i de innover bøyede endepartier 153 på tverrstykket 109a. Denne måte å forbinde bakbenene svingbart med tverrstykket 109a på er den samme som den som er vist i fig. 16, 17 og 18. Brakettenes forlengelser 107a, 108a er forsynt med hull 118, 119 for tappene 120, 121. Disse tapper er ikke beve-gelige i slissene. Tverrstykkene er forsynt med skråslisser Illa, 112a, i likhet med slissene 111, 112, og med den samme skråstilling som foran angitt. Fig. 20 og 21 viser en annen utførelse av oppfinnelsen. Her omfatter trappen et par forben 100b, 101b, som danner en stiv konstruksjon og et par bakben 102b, 103b, som danner en stiv konstruksjon. Til toppen av forbenene 100b, 101b er festet to braketter 122, 123 som er bøyet innover i rett vinkel så det fremkommer forlengelser 124, 125 som ligger direkte under plattformens 106b bakre kant. Brakettene 122, 123 er omtrent L-formet og understøtter plattformen 106b. De bakover gående partier av brakettene 122, 123 er forsynt med hull

126, 127, fra hvilke materialet imidlertid ikke er fjernet helt, idet det blir stående igjen materiale som danner flenser 138 som danner bæreflater for beslag på toppen av bakbenene, som her er stivt forbundet ved hjelp av et tverrstykke 128. Tapp-konstruksjonen som tjener til å forbinde bakbenene med brakettene 122, 123 består av to i det vesentlige U-formede beslag 129, 130, som med den åpne ende vendende nedover er festet til hver ende av tverrstykket 128. Hvert bakben har et skrått steg 131.,-132 som danner en vinkel svarende til den foran beskrevne, og som i lengderetningen kan gli i åpningene 126, 127. Denne konstruksjon tillater at bakbenene vipper eller svinger seg akkurat på samme måte som ved den foran, i fig. 16 til 19, viste konstruksjon, hvilket også er tilfellet med den som i det følgende vil bli beskrevet under henvisning til fig. 23 til 31. Det vil her bli litt glidning langs det skrå steg hvis belastningen blir konsentrert på trappens ene side, men under ordinære omstendig-heter med mere eller mindre sentral belastning, vil det ikke inntre noen glidning.

Den i fig. 22 til 25 viste konstruksjon er i grunntrekkene lik den som er vist i fig.

20 og 21. Trappen omfatter også her et par

forben 100c, 101c og et par bakben 102c,

103c og benene i hvert par er innbyrdes

forbundne så parene danner stive kon-struksjoner. På toppen av forbenene 100c,

101c er det festet to braketter 133, 134'som strekker seg bakover fra forbenene og som bærer en plattform 106c. Det bakre parti på hver brakett er forsynt med et sirku-lært eller ovalt, rett forløpende hull 136,

137, hvis vegger praktisk talt danner rette vinkler med brakettenes sideflater. Hul-lene tjener til å oppta de som svingetapper virkende frie ender på beslag 139, 140 som er anbrakt på toppen av hvert sitt bakre ben 102c, 103c, som holdes sammen ved hjelp av et tverrstykke 154. Beslagene 139, 140 kan, som vist i fig. 22 til 31, ha forskjellig form, men felles for dem alle er at de har et skråttstillet horn 141, 142 som har den samme vinkelstilling som de foran beskrevne slisser.

Hvert horn er forsynt med en rekke hakk 138 som brakettene 133, 134 hviler i. Hakkene kan ha forskjellig form, men de har fortrinnsvis en omtrent horisontal flate som brakettene hviler på. Dette opp-nås ved å gi hakkene formen av en bred V. om det fremgår av fig. 31 er hakkene anordnet i en rekke i likhet med trinnene i en trapp, hvor partiet 138a representerer inntrinnet som ligger omtrent horisontalt når trappestigen er utslått. Trinnets opp-trinnparti 138b avviker iitt utover fra ver-tikalen, så det understøtter brakettens glidning opp og ned langs hornet under den automatiske innstilling. Hakkene tjener som trinn og braketten på den ene side hindres i å gli av hakket ved hjelp av braketten på den annen side, som må ri oppover hornet før den førstnevnte brakett glir ut av sitt hakk. Straks trappestigen har stillet seg inn med brakettene hvilende på trinnene i hakkene vil det ikke bli noen glidning nedover hornene, selv om trappen belastes bare på den ene side. Under inn-stillingen vil brakettene gli opp og ned på hornene inntil de kommer til de riktige hakk, slik at benene forlenges resp. forkor-tes inntil trappestigen vil stå sikkert på en ujevn flate. Beslagene på bakbenene ut-føres fortrinsvis av stål med stor brudd-fasthet så det kan brukes små dimensjo-ner uten fare for at de blir ødelagt når de under bruken utsettes for de forskjelligste krefter og belastninger. Hvert beslag er festet på toppartiet av det tilsvarende bakre ben og hornene 141, 142 rir i åpningene 136, 137, hvorved benene arbeider fra side til side under trappestigens innstilling.

Fig. 26, 27 og 30 viser en endring i konstruksjonen etter fig. 22 til 25. Her er bare vist trappestigens topparti, hvor forbenet 101c bærer braketten 134 og plattformen 106c. Braketten er forsynt med hullet 136 som opptar hornet 141 som er festet til toppen av bakbenet 102c ved hjelp av boltene 155, 156. Her er også hornet 141 forsynt med hakk 138 av samme sort som foran beskrevet for å danne trinn som braketten 134 bæres av for å hindre glidning ned langs det skråttstilte horn når trappestigen belastes på den ene side. Når den automatiske innstillingsinnretnmg brukes ved trappestiger for tung belastning er det fordelaktig at den frie ende på hornet 141 understøttes av en bæreplate 158, som ved hjelp av bolten 155 eller liknende er festet til bakbenet 102c og som har en åpning som opptar hornets frie ende.

I fig. 30 er bæreplaten 158 i fig. 26 ut-ført i ett med hornet så det fremkommer et benbeslag 139 med et skråttstillet horn 141a med hakk 138 og med en nedover gående forlengelse som danner en under-støttelse 159 som er festet til benets 102c øvre ende ved hjelp av bolten 155.

Den i fig. 28 og 29 viste bukkonstruk-sjon omfatter et ved hjelp av stigesprosser 202 stivt forbundet forbenpar 200, 201 og et bakbenpar 203, 204, som likeledes er stivt forbundet ved hjelp av stigesprosser 205. Toppene av for- og bakbenene er innbyrdes forbundet på den i det følgende beskrevne måte. Benene holdes i riktig utslått stilling ved hjelp av to hengselledd 221, 222, hvor leddet-221 er forbundet med for- resp. bakbenet ,200, 203 og leddet 222 forbinder for- resp. bakbenet 201, 204. Hvert hengselledd dannes av to deler som i den ene ende er svingbart forbundet med hverandre.

Den foretrukne konstruksjon til svingbart å forbinde forbenparet med bakbenparet, så benparene kan vri seg eller tippe i forhold til hverandre, så vel som slås ut og sammen, er utført i likhet med den som er beskrevet i forbindelse med fig. 22 til 25, men med slike endringer som er nødven-dige for å innrette den samme til en bukk og en forlengelse av denne.

På toppen av hvert forben 200, 201 ei-det festet beslag 206, 207, som begge er ut-ført på samme L-formede måte med en bakover gående arm 208, 209. Disse tillater at toppen av for- og bakbenene holdes så meget skilt fra hverandre at forlengelses-stigen — bestående av vangene 210, 211 som innbyrdes er stivt forbundne ved hjelp av trinnene 212 — kan gli vertikalt mellom toppen av for- og bakbenparene. Begge ar-mene 208, 209 er bøyet så det dannes en føringskanal 223 som styrer og understøt-ter vangene 210, 211 og som kompletteres av plater 213, 214 festet til toppen av bakbenene 203, 204 som, når benene er utslått, hviler mot vangene 210, 211 så den vertikale stabilitet av stigeforlengelsen økes. Til hvert av-hengslene 221, 222 er svingbart festet U-formede føringer 224, 225 slik at de blir liggende i flukt med føringene 223. Det nedre parti av vangene 210, 211 hviler i føringene 224, 225 for å stabilisere stigeforlengelsen vertikalt. Denne konstruksjon gjør det også mulig å folde bukken sammen så den kan transporteres.

Innretningen som forbinder bakbenene med forbenene omfatter også her de to beslag 139, 140 festet til toppartiet på de bakre ben 203, 204, men bare det ene av beslagene, nemlig 139 på benet 203, er syn-lig i fig. 28, hvorfor det kun er dette som blir beskrevet under henvisning til fig. 24. Beslaget består således av et skråttstillet horn 141 med trinnformede hakk 138 og er satt inn i et hull i armens 208 bakre parti. Denne konstruksjon gjør det mulig for de to benpar å vippe eller vri seg i forhold til hverandre så de kan tilpasse seg ujevnheter i underlagets plan, samt tillate at for- og bakbenene kan svinges ut og sammen på vanlig måte.

Den innretning som bærer stigeforlengelsen i stillbar vertikalstilling omfatter to knekter 219, 220, som er hengslet forbundet med toppen på forbenene 200, 201. Knek-tenes 219, 220 øvre parti er konkave så de

danner seter for stigetrinnene 212. De

hengslede knekter 219, 220 føres ut av stilling når forlengelsen løftes eller senkés.

Når forlengelsen skal løftes oppheves tryk-ket av platene 213, 214 ved at det bakre

benpar 203, 204 føres en smule innover mot

det fremre benpar. Derpå løftes stigeforlengelsen til forønsket høyde og etter at

trinnene har passert knektene vil disse

falle tilbake til sin stilling under trinnene.

Derpå slås benparene utover, hvorved stigeforlengelsen ved hjelp av platene 213, 214

utsettes for trykk. For å senke stigeforlengelsen foretas den omvendte operasjon.

Betegnelsen «tapp» som brukt i de føl-gende påstander omfatter alle de utførel-ser som er vist på tegningene og beskrevet

i det foregående, således f. eks. de skrå

partier 131, 132 av bakbenenes beslag 129,

130, de skrå horn og forskjellige andre, liknende innretninger.

Claims (8)

1. Trappestige med automatisk nivåinnstilling, omfattende et par forben og et par bakben, der benene i hvert par er stivt forbundet med hverandre og en innretning omfattende en sliss- og tappforbindelse som svingbart forbinder hvert enkelt av benene i det ene par med det tilsvarende ben i det annet par, idet tappene i den nevnte sliss- og tappforbindelse kan for-skyves i de nevnte slisser, hvorved det ene av de nevnte benpar kan innstilles mere eller mindre skrått i forhold til det annet benpar i avhengighet av ujevnheter i overflaten av det gulv stigen står på med benene slått ut, og idet det er anordnet ytterligere innretninger for å begrense den innbyrdes utsprikning av de nevnte benpar, karakterisert ved, at tappene (eksempelvis 131, 132) eller slissene (eksempelvis 13, 13a) i den nevnte sliss- og tappforbindelse er anordnet med en liten vinkel i forhold til gulvplanet, hvilken vinkel er slik at tappdelen glir i slissen slik at den selv innstiller seg i denne i overens-stemmelse med ujevnheter i gulvflaten og forblir i stilling i slissen under belastning i den stilling tappen har inntatt etter at den har beveget seg i slissen, hvorved et benpar har begrenset skråttstillende beve gelse i forhold til det annet benpar for automatisk å endre høyden av et ben i et par i forhold til sigens øvrige ben, hvorved stigens fire ben står fast på en ujevn gulv-flate når stigen er under belastning.

2. Trappestige som angitt i påstand 1, karakterisert ved en brakett anbrakt på toppen av hvert ben i det ene par, hvilken brakett strekker seg inn mot det tilsvarende ben i det annet par, og at toppene på benene i dette annet par er forbundet med brakettene ved hjelp av sliss- og tappfor-bindelsen.

3. Trappestige som angitt i de foregående påstander, karakterisert ved, at den innretning som hindrer benene i å sprike for meget omfatter en ramme som er hengslet forbundet med forbenene og med et tverrstykke som er stivt forbundet med bakbenene, hvilken ramme kan bevege seg sideveis så bakbenene får anledning til å vri eller svinge seg.

4. Trappestige som angitt i påstand 1, karakterisert ved, at den ene del av forbin-delsesinnretningen er skråttstillet i forhold til underlagets plan, og har en sådan ret-ning at det ene benpar kan vippe eller vri seg sideveis i forhold til det annet benpar.

5. Trappestige som angitt i de foregående påstander, karakterisert ved, at den ene kant i slissene er forsynt med et hakk.

6. Trappestige som angitt i de foregående påstander, karakterisert ved, at over-siden på tappens skrå parti er forsynt med en rekke trinnformede hakk.

7. Trappestige som angitt i de foregående påstander, karakterisert ved, at de skråttstilte deler av sliss- og tappforbindel-sene konvergerer mot hverandre.

8. Trappestige som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved, at den er utstyrt med en forlengelse i form av en stige som er anbrakt loddrett mellom for- og bakben, samt midler båret av benene og sprikeinnretningen for å holde forlengelsen i loddrett stilling og to med benene på forbenparet forbundne hengsler, som griper inn med forlengelsen og under-støtter denne i en gitt høyde.