NO845186L - VECTOR SYSTEM FOR INTRODUCING HETEROLOGICAL DNA IN EYKARYOTIC CELLS. - Google Patents

VECTOR SYSTEM FOR INTRODUCING HETEROLOGICAL DNA IN EYKARYOTIC CELLS.

Info

Publication number
NO845186L
NO845186L NO845186A NO845186A NO845186L NO 845186 L NO845186 L NO 845186L NO 845186 A NO845186 A NO 845186A NO 845186 A NO845186 A NO 845186A NO 845186 L NO845186 L NO 845186L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
gene
dna
cell
cells
vector system
Prior art date
Application number
NO845186A
Other languages
Norwegian (no)
Inventor
Randal J Kaufman
Original Assignee
Genetics Inst
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Genetics Inst filed Critical Genetics Inst
Priority to NO845186A priority Critical patent/NO845186L/en
Publication of NO845186L publication Critical patent/NO845186L/en

Links

Landscapes

  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av proteiner som er av interesse ved hjelp av eukaryote celler. Den angår særlig oppnåelsen av høye utbytter av utskilt, kommersielt utnyttbare proteiner fra dyrkede eukaryote celler som er blitt transformert med gener som koder for proteinet og for en valgfri markør, og nærmere bestemt transformasjonsvektorer med genene som koder for proteinet forbundet med tilleggs-DNA som fremmer ekspresjonen av proteinet. The present invention relates to the production of proteins of interest using eukaryotic cells. In particular, it relates to the achievement of high yields of secreted, commercially exploitable proteins from cultured eukaryotic cells transformed with genes encoding the protein and for an optional marker, and more particularly transformation vectors with the genes encoding the protein linked to complementary DNA promoting the expression of the protein.

De følgende definisjoner er gitt for å lette forståelsenThe following definitions are given for ease of understanding

av oppfinnelsen. I den utstrekning definisjonene avviker fra betydninger som er gjengse innen teknikken, gjelder definisjonene nedenunder. of the invention. To the extent that the definitions deviate from meanings that are common within the technique, the definitions below apply.

Forsterkning betyr fremgangsmåten som cellene produserer Amplification means the process by which the cells produce

gjentagelser av gener ved, i sin kromosomale DNA.repetitions of genes by, in its chromosomal DNA.

Kotransformasjon betyr fremgangsmåten for å transformereCotransformation means the process of transforming

en celle med mer enn ett eksogent gen som er fremmed for cellen, hvorav ett gir cellen en selekterbar fenotype. a cell with more than one exogenous gene foreign to the cell, one of which gives the cell a selectable phenotype.

Nedstrøms betyr retningen mot 3'-enden i en nukleotid Downstream means the direction towards the 3' end of a nucleotide

sekvens.sequence.

En "enhancer" er en nukleotid sekvens som kan forsterke transskripsjonen av gener uavhengig av genets identitet, sekvensens posisjon i forhold til genet eller sekvensens orientering. An "enhancer" is a nucleotide sequence that can enhance the transcription of genes regardless of the gene's identity, the sequence's position in relation to the gene or the sequence's orientation.

Et gen er en deoksyribonukleotid sekvens som koder for et bestemt, "modent" protein. For de foreliggende formål omfatter et gen ikke ikke-oversatte flankeområder slik som startsignaler for RNA-transskripsjon, seter for polyadenylerings-forøkning, promoterer eller enhancere. A gene is a deoxyribonucleotide sequence that codes for a specific, "mature" protein. For the present purposes, a gene does not include untranslated flanking regions such as RNA transcription initiation signals, polyadenylation sites, promoters or enhancers.

Et seleksjonsgen er et gen som gir en fenotype til cellene A selection gene is a gene that gives a phenotype to the cells

som uttrykker genet som et påvisbart protein.which expresses the gene as a detectable protein.

Et seleksjonsmiddel er en tilstand eller et stoff somA selection agent is a condition or substance that

setter en i stand til å påvise ekspresjonen av et seleksjonsgen. enables one to detect the expression of a selection gene.

Fenotype betyr de observerbare egenskapene til en celle Phenotype means the observable characteristics of a cell

uttrykt ved den cellulære genotype.expressed by the cellular genotype.

Et produktgen er et gen som koder for et proteinproduktA product gene is a gene that codes for a protein product

med ønskelige karakteristika slik som diagnostisk eller .terapeu-tisk anvendelighet. with desirable characteristics such as diagnostic or therapeutic applicability.

Genotype betyr den genetiske informasjon som finnes i en Genotype means the genetic information contained in one

celle, i motsetning til dens ekspresjon som iakttas som fenotypen. cell, as opposed to its expression which is observed as the phenotype.

Ligering er fremgangsmåten for å danne en fosfodiester- binding mellom 5'- og 3<1->endene til to DNA-kjeder. Dette kan oppnås ved hjelp av flere velkjente enzymatiske teknikker inkludert buttende-ligering ved hjelp av T4 DNA ligase. Ligation is the process of forming a phosphodiester bond between the 5' and 3<1-> ends of two DNA chains. This can be achieved using several well-known enzymatic techniques including butt-end ligation using T4 DNA ligase.

Orientering henviser til rekkefølgen av nukleotider i en DNA-sekvens. En invertert orientering av en DNA-sekvens er en hvor 5' til 3'-rekkefølgen i sekvensen er snudd om i forhold til en annen sekvens når det sammenlignes i forholdet til et referansepunkt i den DNA hvorfra sekvensen ble erholdt. Slike referansepunkter kan omfatte transskripsjonsretningen til andre bestemte DNA-sekvenser i opphavs-DNA-en eller replikasjons-opprinnelsen i replikerbare vektorer som inneholder sekvensen. Orientation refers to the order of nucleotides in a DNA sequence. An inverted orientation of a DNA sequence is one in which the 5' to 3' order of the sequence is reversed relative to another sequence when compared relative to a reference point in the DNA from which the sequence was obtained. Such reference points may include the direction of transcription of other particular DNA sequences in the parent DNA or the origin of replication in replicable vectors containing the sequence.

Transskripsjon betyr syntesen av RNA fra en DNA-templett. Transcription means the synthesis of RNA from a DNA template.

Transformasjon betyr å endre en celles genotype ved hjelp av det cellulære opptak av eksogent DNA. Transformasjon kan være forbigående eller stabil og kan påvises i noen tilfeller ved hjelp av en endring i celle-fenotype. Transformerte celler kalles transformanter. Pre-transformasjon-celler henvises til som foreldreceller. Transformation means changing a cell's genotype by means of the cellular uptake of exogenous DNA. Transformation can be transient or stable and can be detected in some cases by a change in cell phenotype. Transformed cells are called transformants. Pre-transformation cells are referred to as parental cells.

Translasjon betyr syntesen av et polypeptid fra budbringer-RNA. Translation means the synthesis of a polypeptide from messenger RNA.

Innføringen av DNA i eukaryote celler er generelt sett en velkjent fremgangsmåte og kan utføres ved hjelp av en rekke standardmetoder. Disse omfatter bruken av protoplast-fusjon, DNA-mikroinjeksjon, kromosom-transfeksjon, lytiske og ikke-lytiske virusvektorer (f.eks. Mulligan et al., "Nature" (London) 277:108-114 [1979], celle-celle-fusjon (Fournier et al., "Proe. Nat. Acad. Sei." 74:319-323 [1977], lipid-strukturer (US-patent nr. 4.394.448) og cellulær endocytose av DNA-precipitater (Bachetti et al., "Proe. Nat. Acad. Sei. 74:1590-1594 [1977]. The introduction of DNA into eukaryotic cells is generally a well-known procedure and can be carried out using a number of standard methods. These include the use of protoplast fusion, DNA microinjection, chromosome transfection, lytic and non-lytic viral vectors (eg, Mulligan et al., "Nature" (London) 277:108-114 [1979], cell-cell -fusion (Fournier et al., "Proe. Nat. Acad. Sei." 74:319-323 [1977]), lipid structures (US Patent No. 4,394,448) and cellular endocytosis of DNA precipitates (Bachetti et al., "Proe. Nat. Acad. Sei. 74:1590-1594 [1977].

Cellene kan ta opp DNA-en midlertidig eller DNA-en kan bli tatt opp for å gi en stabil cellelinje avhengig av betingelsene. Én måte å oppnå en stabil cellelinje på er ved å ta opp et seleksjonsgen hvor DNA-en inneholder det ønskede proteingenet og å holde cellelinjen under selektivt trykk. I alle tilfeller er det ønskelig å finne måter for å forsterke eller øke ut-trykkingen av proteinet fra de transformerte cellene. The cells can take up the DNA temporarily or the DNA can be taken up to give a stable cell line depending on the conditions. One way to achieve a stable cell line is by taking up a selection gene where the DNA contains the desired protein gene and keeping the cell line under selective pressure. In all cases, it is desirable to find ways to enhance or increase the expression of the protein from the transformed cells.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer midler for å forsterke ekspresjonen av heterologt protein i eukaryote celler. The present invention provides means for enhancing the expression of heterologous protein in eukaryotic cells.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for å forsterke ekspresjonen av heterologt protein i eukaryote celler å innføre i en eukaryot celle DNA som koder for et heterologt, ikke-viralt protein og tilleggs-DNA, og å dyrke cellen for å uttrykke proteinet. Oppfinnelsen tilveiebringer også transformasjonsvektorer som omfatter tilleggs-DNA for bruk i eukaryote celler for å uttrykke et heterologt ikke-viralt protein. Ved en foretrukket utførelsesform innføres et gen som uttrykker en forsterkbar, selekterbar fenotype i den eukaryote cellen for å letteøkningen av det innførte DNA som koder for det ønskede heterologe proteinet, og den ekstra DNA. Fig. 1 (a) illustrerer strukturen til plasmid pAdD26SVpA(3). In accordance with the present invention, a method for enhancing the expression of heterologous protein in eukaryotic cells comprises introducing into a eukaryotic cell DNA encoding a heterologous, non-viral protein and additional DNA, and culturing the cell to express the protein. The invention also provides transformation vectors comprising complementary DNA for use in eukaryotic cells to express a heterologous non-viral protein. In a preferred embodiment, a gene expressing an amplifiable, selectable phenotype is introduced into the eukaryotic cell to facilitate the increase of the introduced DNA encoding the desired heterologous protein, and the additional DNA. Fig. 1 (a) illustrates the structure of plasmid pAdD26SVpA(3).

Fig. l(b) illustrerer strukturen til plasmid pCVSVL.Fig. 1(b) illustrates the structure of plasmid pCVSVL.

Fig. l(c) illustrerer strukturen til plasmid pD20.Fig. 1(c) illustrates the structure of plasmid pD20.

Fig. 1(d) illustrerer strukturen til plasmid pDl7.Fig. 1(d) illustrates the structure of plasmid pD17.

Fig. l(e) illustrerer strukturen til plasmid pD61.Fig. 1(e) illustrates the structure of plasmid pD61.

Fig. 2(a) illustrerer strukturen til plasmid pIFD-6.Fig. 2(a) illustrates the structure of plasmid pIFD-6.

Fig. 2 (b) illustrerer strukturen til plasmid pL58.Fig. 2 (b) illustrates the structure of plasmid pL58.

Fig. 2 (c) illustrerer strukturen til plasmid pQ2.Fig. 2 (c) illustrates the structure of plasmid pQ2.

Fig. 2(d) illustrerer strukturen til plasmid pQ3.Fig. 2(d) illustrates the structure of plasmid pQ3.

Fig. 3 er en skjematisk tegning som illustrerer fremstillingen av plasmid pTPL fra plasmid pAdD26SVpA(3). Fig. 4 er en skjematisk tegning som fortsetter fra fig. 3 og illustrerer fremstillingen av plasmid p91023 fra plasmid pTPL. Fig. 5 er en skjematisk tegning som fortsetter fra fig. 4 og illustrerer fremstillingen av plasmid p91023(B) fra p91023. Fig. 6 er en skjematisk tegning som illustrerer p91023-ATIII. Fig. 7 er nukleotidsekvensen for aktivator for humant vevplasminogen (tPA) og en del av dens ikke-kodende sideområder. Fig. 8a er en illustrasjon av fire overlappende cDNA-kloner som koder for hele tPA-proteinsekvensen. Figurene 8b-8d er en skjematisk fremstilling av en egnet fremgangsmåte for å oppnå cDNA for human tPA i replikerende form. Figurene 9a-9b er skjematiske fremstillinger av en fremgangsmåte for å fremstille tPA-transformasjonsvektorer. Fig. 3 is a schematic drawing illustrating the production of plasmid pTPL from plasmid pAdD26SVpA(3). Fig. 4 is a schematic drawing continuing from fig. 3 and illustrates the preparation of plasmid p91023 from plasmid pTPL. Fig. 5 is a schematic drawing continuing from fig. 4 and illustrates the preparation of plasmid p91023(B) from p91023. Fig. 6 is a schematic drawing illustrating p91023-ATIII. Fig. 7 is the nucleotide sequence of human tissue plasminogen activator (tPA) and part of its non-coding flanking regions. Fig. 8a is an illustration of four overlapping cDNA clones encoding the entire tPA protein sequence. Figures 8b-8d are a schematic representation of a suitable method for obtaining cDNA for human tPA in replicative form. Figures 9a-9b are schematic representations of a method for producing tPA transformation vectors.

Fig. 10 er en skjematisk fremgangsmåte for å fremstilleFig. 10 is a schematic method for producing

en sammenkoblet vektor.a connected vector.

Fig. 11 er en skjematisk fremgangsmåte for å fremstille en kotransformasjonsvektor som inneholder en translasjonsaktivator.Fig. 11 is a schematic method for producing a cotransformation vector containing a translation activator.

Fig. 12a er en skjematisk tegning av en transformasjonsvektor som inneholder en eukaryot enhancer. Fig. 12b er en skjematisk tegning av en transformasjonsvektor som inneholder et område som er mottagelig for en aktivator som virker transskripsjonelt på den andre siden. Fig. 13 er nukleotidsekvensen og den utledede aminosyresekvensen for EPO-klonen lamda-HEP0FL13. Fig. 14 er en skjematisk illustrasjon av transformasjonsvektoren pRKl-4. Fig. 12a is a schematic drawing of a transformation vector containing a eukaryotic enhancer. Fig. 12b is a schematic drawing of a transformation vector containing a region receptive to an activator acting transcriptionally on the other side. Fig. 13 is the nucleotide sequence and the deduced amino acid sequence of the EPO clone lamda-HEP0FL13. Fig. 14 is a schematic illustration of the transformation vector pRK1-4.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse innføres ekstra-DNA og DNA som koder for et ønsket protein (d.v.s. et produktgen) i eukaryote celler. Ekstra-DNA-en forbedrer ekspresjonen av det ønskede protein. For eksempel kan ekstra DNA-en øke transskripsjons- eller translasjons-effektiviteten eller ha andre forøkende virkninger på ekspresjonen av det ønskede proteinet. In accordance with the present invention, extra DNA and DNA encoding a desired protein (i.e. a product gene) are introduced into eukaryotic cells. The extra DNA enhances the expression of the desired protein. For example, the additional DNA may increase transcriptional or translational efficiency or have other enhancing effects on the expression of the desired protein.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse er ekstra DNA en del av vektorsystemet for transformasjon. Den kan inn-føres i cellen før, samtidig med eller etter innføring av DNA som koder for det ønskede heterologe protein. Ekstra DNA er DNA som forbedrer stabiliteten til produktet som syntetiseres av transformant-cellelinjen, øker forsterkningen av heterologt gen innført i cellelinjen eller øker transskripsjon eller translasjon. Ekstra-DNA inneholder funksjoner som gjenkjennes av foreldrecellen. Som sådan er den mer enn kun en bærer eller oppfyllings-DNA slik den hittil har vært brukt ved transformasjoner. In accordance with the present invention, additional DNA is part of the vector system for transformation. It can be introduced into the cell before, simultaneously with or after the introduction of DNA that codes for the desired heterologous protein. Extra DNA is DNA that improves the stability of the product synthesized by the transformant cell line, increases amplification of heterologous gene introduced into the cell line, or increases transcription or translation. Extra DNA contains functions that are recognized by the parent cell. As such, it is more than just a carrier or filler DNA as it has hitherto been used in transformations.

En type ekstra-DNA omfatter DNA som koder for translasjonsaktivatorer. Translasjonsaktivatorgener produserer protein eller korte, ikke-oversatte RNA-produkter som reagerer med budbringer-RNA-en for produktet for å øke translasjonseffektiviteten. Et eksempel er adenovirus-DNA-en som koder for virus-forbundet (VA) RNA (Thimmappaya et al., "Cell" 31:543-551 [1982]). Denne DNA produserer to arter små ikke-oversatte RNA-er (VA 1 og VA 2). RNA-produktene av VA-DNA antas å forbinde seg med den tredelte ledersekvensen til adenovirusets hoved-senpromoter på en måte som for tiden er uklar, for å øke translasjon fra mRNA som inneholder ledersekvensen. VA-RNA øker også translasjonsevnen til andre, tidlige adenovirus-mRNA-er (Svensson og Akusjaru, 1984, Mol. Cell Bio. 4, 736-742). VA 1 eller VA 2 DNA er velkjent. Den kan, sammen med sin promoter, være direkte ligert i en sammenbundet vektor (fortrinnsvis oppstrøms for produktgen-promoteren eller nedstrøms for polyadenyleringsstedet) eller den kan være transfisert i ubundet tilstand enten til produkt-eller seleksjons-genet. One type of extra-DNA includes DNA that codes for translational activators. Translational activator genes produce protein or short, untranslated RNA products that react with the messenger RNA for the product to increase translation efficiency. An example is the adenovirus DNA which encodes the virus-associated (VA) RNA (Thimmappaya et al., "Cell" 31:543-551 [1982]). This DNA produces two species of small untranslated RNAs (VA 1 and VA 2). The RNA products of VA DNA are thought to associate with the tripartite leader sequence of the adenovirus major late promoter in a manner that is currently unclear, to enhance translation from mRNA containing the leader sequence. VA RNA also increases the translational capacity of other early adenovirus mRNAs (Svensson and Akusjaru, 1984, Mol. Cell Bio. 4, 736-742). VA 1 or VA 2 DNA is well known. It may, together with its promoter, be directly ligated into a linked vector (preferably upstream of the product gene promoter or downstream of the polyadenylation site) or it may be transfected in the unlinked state either to the product or selection gene.

Den forøkte translasjon ved hjelp av VA-RNA er svært stor når den tredelte lederstrukturen til sen-adenovirus-mRNA-er er til stede i mRNA-en. The increased translation by VA RNA is very large when the tripartite leader structure of late adenovirus mRNAs is present in the mRNA.

En annen type ekstra-DNA omfatter genomisk eukaryot-DNA fra foreldrecellen. Denne DNA antas å omfatte opphav for replikasjon eller sekvenser som fremmer DNA-stabilitet, men mekanismene som er ansvarlige for de fordelaktige virkningene til slik DNA er ukjente. Denne DNA kan fåes ved å gjøre en til-feldig skjær- eller endonuklease-oppkutting av genom-DNA hos cellelinjen. Den genomiske ekstra-DNA bør omfatte fragmenter med en størrelse som varierer fra ca. 50 til ca. 5000 basepar. Disse fragmenter ligeres så på tilgjengelige restriksjonssteder oppstrøms for transformasjons-vektorpromoteren (og fortrinnsvis oppstrøms for enhver forøker) eller nedstrøms for polyadenyleringsstedet. Disse vektorene er deretter egnet for transformasjon hvoretter transformantene sorteres med hensyn på en eller flere ønskelige egenskaper, f.eks. produktsyntesestabilitet etter seriedyrking av transformanten og/eller høye produktutbytter. Another type of extra DNA comprises genomic eukaryotic DNA from the parent cell. This DNA is thought to include origins of replication or sequences that promote DNA stability, but the mechanisms responsible for the beneficial effects of such DNA are unknown. This DNA can be obtained by random shearing or endonuclease cutting of the genome DNA of the cell line. The extra-genomic DNA should comprise fragments with a size varying from approx. 50 to approx. 5000 base pairs. These fragments are then ligated at available restriction sites upstream of the transformation vector promoter (and preferably upstream of any enhancer) or downstream of the polyadenylation site. These vectors are then suitable for transformation after which the transformants are sorted with regard to one or more desirable properties, e.g. product synthesis stability after serial cultivation of the transformant and/or high product yields.

Produktutbyttet fra transformanter kan forbedres ved å omdanne cellene med en type ekstra-DNA kalt "trans-acting" transskripsjonene aktivatorer. Slik DNA koder for proteiner eller proteinderivater som stimulerer transskripsjon. En type transskripsjonen aktivator henvises til som udødeliggjørende gener ettersom de gir ubegrenset, suksessiv progenerering; celler som inneholder slike gener dør ikke etter et bestemt antall delinger. Disse aktivatorene behøver ikke å ligeres i den samme DNA-kjeden som produktgenet for å øke transskripsjons-hastigheter, og i så henseende atskiller de seg fra enhancere, Imperiale et al., "Cell" 35:127-236 [1983], Green et al., "Cell" 35:137-148 [1983]. Flere trans-virkende transskripsjonene aktivatorer som kan anvendes ved foreliggende oppfinnelse, er i og for seg kjente og er blitt klonet. De grundigst undersøkte eksempler omfatter den humane C-myc, SV40 stort T-antigen, polyoma stort T-antigen og adenovirus ElA-gener. The product yield from transformants can be improved by transforming the cells with a type of extra DNA called "trans-acting" transcriptional activators. Such DNA codes for proteins or protein derivatives that stimulate transcription. One type of transcription activator is referred to as immortalizing genes as they provide unlimited, successive progeneration; cells containing such genes do not die after a certain number of divisions. These activators do not need to be ligated to the same DNA strand as the product gene to increase transcription rates, and in this respect they differ from enhancers, Imperiale et al., "Cell" 35:127-236 [1983], Green et al. al., "Cell" 35:137-148 [1983]. Several trans-acting transcription activators that can be used in the present invention are known per se and have been cloned. The most thoroughly investigated examples include the human C-myc, SV40 large T antigen, polyoma large T antigen and adenovirus ElA genes.

Produktgenene som kan brukes er i det vesentlige ubegrenset. Gener som koder for stoffer som er proteiner eller som kan fremstilles ved protein-baserte reaksjoner, slik som enzymomdannelser, er egnet. Gener for proteiner som kan påvirke vertcellene skadelig ved å syntetisere toksiner eller hydrolyserende vert-proteiner, f.eks. noen enzymer fra prokaryote eller lavere eukaryote kilder, kan anvendes med slike kvalifikasjoner som å tilveiebringe anti-toksiner i dyrkningsmediet eller ved å velge ut de lavere ekspresjonsnivåene som ellers ville være optimale. Gener for proteiner eller enzymer med virkning som finnes i celler hos høyere dyr slik som pattedyr eller hvirveldyr. Genene av interesse for de fleste terapeutiske proteiner vil være av denne type. The product genes that can be used are essentially unlimited. Genes that code for substances that are proteins or that can be produced by protein-based reactions, such as enzyme conversions, are suitable. Genes for proteins that can adversely affect host cells by synthesizing toxins or hydrolyzing host proteins, e.g. some enzymes from prokaryotic or lower eukaryotic sources may be used with such qualifications as providing anti-toxins in the culture medium or by selecting for the lower levels of expression that would otherwise be optimal. Genes for proteins or enzymes with action found in cells of higher animals such as mammals or vertebrates. The genes of interest for most therapeutic proteins will be of this type.

Eksempler på produktgener er gener som koder for blod-levrings- eller fibrinolyse-proteiner slik som antihemofilisk faktor, vevplasminogen-aktivator, urokinase og blodlevrings-faktorene II, VII, IX, X eller XIII, blodproteiner slik som fibronectin eller albumin, protease-inhibitorer slik som antithrombin III, a-l-antitrypsin og 2 makroglobulin, hormoner eller regulatorproteiner inkludert lymfokiner slik som erythro-poietin og andre T-celle-aktive stoffer, veksthormoner og blod-plate-avledet vekstfaktor, oncogen-produkter, celleoverflate-antigener, immunproteiner slik som IgG, IgE og IgM samt komple-ment, og andre proteiner som er eller kommer til å bli av kommersiell interesse. Examples of product genes are genes that code for coagulation or fibrinolysis proteins such as antihemophilic factor, tissue plasminogen activator, urokinase and the coagulation factors II, VII, IX, X or XIII, blood proteins such as fibronectin or albumin, protease inhibitors such as antithrombin III, α-l-antitrypsin and 2 macroglobulin, hormones or regulatory proteins including lymphokines such as erythropoietin and other T-cell active substances, growth hormones and platelet-derived growth factor, oncogene products, cell surface antigens, immune proteins such such as IgG, IgE and IgM as well as complement, and other proteins that are or will be of commercial interest.

TransformasjonsvektorerTransformation vectors

Vektorer som brukes ved transformasjon i henhold til foreliggende oppfinnelse inneholder vanligvis ekstra-DNA og et produktgen. I tillegg vil det vanligvis i transformasjonsvektorer være til stede andre elementer slik som enhancere, promotere, introner, polyadenyleringsseter og 3<1->ikke-kodende områder slik det vil bli beskrevet nedenunder. Ekstra-DNA-en kan transformeres ved å bruke en særskilt vektor. Når det benyttes et seleksjonsgen, kan det være bundet til et produktgen i en vektor eller være til stede i en særskilt vektor som transformeres sammen med vektoren som inneholder produktgenet. Vectors used in transformation according to the present invention usually contain extra DNA and a product gene. In addition, other elements such as enhancers, promoters, introns, polyadenylation sites and 3<1->non-coding regions will usually be present in transformation vectors as will be described below. The extra DNA can be transformed using a special vector. When a selection gene is used, it can be linked to a product gene in a vector or be present in a separate vector that is transformed together with the vector containing the product gene.

Seleksjonsgener faller innenfor tre kategorier: påvisbart forøkte seleksjonsgener, dominante seleksjonsgener og påvisbart forøkte, dominante seleksjonsgener. Selection genes fall into three categories: demonstrably increased selection genes, dominant selection genes and demonstrably increased dominant selection genes.

Påvisbart forøkte seleksjonsgener er de hvor forøkning kan påvises ved å utsette vertceller for endringer i seleksjonsmidlet. Påvisbart forøkte gener som ikke er dominant-virkende krever vanligvis en foreldrecellelinje som er genotypisk mangelfull med hensyn til seleksjonsgenet. Eksempler omfatter genene for aspargin-syntase; aspartat-transkarbamylase; (Kemp et al., Demonstrably increased selection genes are those where increase can be demonstrated by exposing host cells to changes in the selection agent. Detectably amplified genes that are not dominantly acting usually require a parental cell line that is genotypically deficient with respect to the selection gene. Examples include the genes for aspargine synthase; aspartate transcarbamylase; (Kemp et al.,

"Cell" 9:541 [1976], adenylat-deaminase (DeBatisse et al., "Mol og Cell Biol." 2 (11) :1346-1353 [1982]), adenosindeaminase (Yeung et al., J.B.C. 258 15185 (1983), mus-dihydrofolatreduktase (DHFR) og, med en defekt promoter, mus-thymidinkinase (TK). "Cell" 9:541 [1976], adenylate deaminase (DeBatisse et al., "Mol and Cell Biol." 2 (11) :1346-1353 [1982]), adenosine deaminase (Yeung et al., J.B.C. 258 15185 ( 1983), mouse dihydrofolate reductase (DHFR) and, with a defective promoter, mouse thymidine kinase (TK).

Dominante seleksjonsgener er de som uttrykkes i transformanter uansett genotypen til foreldrecellen. De fleste dominante seleksjonsgener er ikke påvisbart forøkte ettersom fenotypen er så høy effektiv til å behandle seleksjonsmidlet at det er vanskelig å skjelne mellom cellelinjer som har eller ikke har supplert genet. Eksempler på dominante seleksjonsgener av denne type omfatter genene for prokaryote enzymer slik som xantin-guanin-fosforiboksyltransferase (Mulligan et al., "Proe. Nat. Acad. Sei." 78[4]:2072-2076 [1981]) og aminoglykosid-3'-fosfotransferase (Colbere-Garapin et al., "J.Mol.Biol.", 150:1-14 [1981]). Dominant selection genes are those that are expressed in transformants regardless of the genotype of the parent cell. Most dominant selection genes are not demonstrably increased because the phenotype is so highly efficient at processing the selection agent that it is difficult to distinguish between cell lines that have or have not supplemented the gene. Examples of dominant selection genes of this type include the genes for prokaryotic enzymes such as xanthine-guanine-phosphoriboxyltransferase (Mulligan et al., "Proe. Nat. Acad. Sei." 78[4]:2072-2076 [1981]) and aminoglycoside- 3'-phosphotransferase (Colbere-Garapin et al., "J.Mol.Biol.", 150:1-14 [1981]).

Noen dominante seleksjonsgener er også påvisbart forøkte. Passende eksempler omfatter det mutante DHFR-genet beskrevet av Haber et al., "Somatic Cell Genet." 4:499-508 [1982], celle-overflate-markører slik som HLA-antigener og gener som koder for enzymer som f.eks. spesifikke esteraser som produserer fluores-cerende eller farvede produkter fra fluorogene eller kromogene stoffer og som er kjent innen teknikken. Some dominant selection genes are also demonstrably increased. Suitable examples include the mutant DHFR gene described by Haber et al., "Somatic Cell Genet." 4:499-508 [1982], cell surface markers such as HLA antigens and genes encoding enzymes such as specific esterases which produce fluorescent or colored products from fluorogenic or chromogenic substances and which are known in the art.

Påvisbart forøkte, dominante seleksjonsgener er her foretrukket. Det skal forstås at et dominant seleksjonsgen i noen tilfeller kan omdannes til et påvisbart forøkt gen ved hjelp av passende mutasjoner i genet. Demonstrably increased, dominant selection genes are preferred here. It should be understood that a dominant selection gene can in some cases be converted into a detectably increased gene by means of appropriate mutations in the gene.

Det er foretrukket at seleksjonsmidlet er ett som for-hindrer cellevekst i fravær av seleksjonsgenet. På denne måte vil revertante celler i langtidskultur som sletter ut eller ikke lengre uttrykker seleksjonsgenet (og antagelig også produktgenet), ikke overvokse populasjonen. Det ville imidlertid være ønskelig ved kommersiell produksjon av produktproteiner for terapeutiske formål å unngå bruken av celletoksiner og derved forenkle rense-trinnene for produktet. Et ønskelig seleksjonsgen vil således være ett som gjør det mulig for transformanter å bruke et næringsstoff som er kritisk for vekst og som de ellers ikke ville være i stand til å bruke. TK-genet beskrevet ovenfor er et eksempel. It is preferred that the selection agent is one that prevents cell growth in the absence of the selection gene. In this way, revertant cells in long-term culture that delete or no longer express the selection gene (and presumably also the product gene) will not overgrow the population. However, it would be desirable in the commercial production of product proteins for therapeutic purposes to avoid the use of cell toxins and thereby simplify the purification steps for the product. A desirable selection gene will thus be one that makes it possible for transformants to use a nutrient that is critical for growth and which they would otherwise be unable to use. The TK gene described above is an example.

Det bør også huskes på at et seleksjonsgen også kan være produktgenet. For eksempel kan det være at man ønsker å høste produktene av seleksjonsgener for bruk som terapeutiske eller diagnostiske midler. Produktgener kan bli i stand til å virke som seleksjonsgener dersom transformantens omgivelse kan modifiseres til å gjøre det mulig for produktet å gi transformantene en eller annen seleksjonsfordel. For eksempel kan et produktgen produsere et enzym som vil virke på et ellers ubrukbart, kritisk substrat i cellemediet for å frigjøre det kritiske substratet, f.eks. et obligatorisk næringsstoff. It should also be remembered that a selection gene can also be the product gene. For example, it may be that one wishes to harvest the products of selection genes for use as therapeutic or diagnostic agents. Product genes can become capable of acting as selection genes if the transformant's environment can be modified to make it possible for the product to give the transformants some selection advantage. For example, a product gene may produce an enzyme that will act on an otherwise unusable, critical substrate in the cell medium to release the critical substrate, e.g. an obligatory nutrient.

Seleksjons- og produkt-genene som her anvendes kan være ledsaget av alle eller en del av sine villtyper, ikke-oversatte flankesekvenser, men vanligvis vil slike sekvenser ikke være omfattet slik det er ytterligere beskrevet nedenunder. I tilfellet med en bundet vektor fås det spesielt fordelaktige resultater med hensyn til produktutbytte ved å plassere produkt-genet oppstrøms for og bundet nært til de oversatte områdene til seleksjonsgenet. Dette betyr vanligvis at det meste, om ikke hele, det 3<1->ikke-oversatte område som finnes nedstrøms for villtype-produktgenet og de 5'-ikke-oversatte områdene som finnes oppstrøms for villtype-seleksjonsgenet, kuttes ut ved hjelp av passende restriksjons-endonukleaser, eller ved hjelp av utstryk-ning via oligonukleotid-priming med M13 som beskrevet annetsteds. Resultatet er at begge gener ligeres direkte uten-innføring av en promoter mellom produkt- og seleksjonsgenet. The selection and product genes used here may be accompanied by all or part of their wild-type, untranslated flanking sequences, but usually such sequences will not be included as further described below. In the case of a linked vector, particularly advantageous results with regard to product yield are obtained by placing the product gene upstream of and linked close to the translated regions of the selection gene. This usually means that most, if not all, of the 3<1->untranslated region found downstream of the wild-type product gene and the 5'-untranslated regions found upstream of the wild-type selection gene are excised using appropriate restriction endonucleases, or by smearing via oligonucleotide priming with M13 as described elsewhere. The result is that both genes are ligated directly without introducing a promoter between the product and selection gene.

Genene vil, slik de her brukes, vanligvis inneholde de oversatte sekvensene fra villtypen som koder for prepro-polypeptider, f.eks. styringssekvenser for sekresjon, som kan være ønskelig for strukturen, stabiliteten og/eller sekresjonen av det modne produkt. Dersom imidlertid oversatte villtype-styrersekvenser ikke virker korrekt i transformantene, så kan slike prepro-sekvenser bli utelatt (før samlingen i en vektor og etter kotransformasjonen av vertcellen) eller de kan bli erstattet med andre prepro-sekvenser som virker korrekt i vektoren. The genes, as used here, will usually contain the translated sequences from the wild type which encode prepro polypeptides, e.g. control sequences for secretion, which may be desirable for the structure, stability and/or secretion of the mature product. If, however, translated wild-type driver sequences do not work correctly in the transformants, then such prepro sequences can be omitted (before assembly in a vector and after the cotransformation of the host cell) or they can be replaced with other prepro sequences that work correctly in the vector.

Det er vanligvis ikke viktig at vektorene eller geneneIt is usually not important that the vectors or genes

som finnes i vektorene, er avbrutt med introner så lenge som budbringer-RNA-transskriptene fra- vektorene bindes korrekt til transformantene slik at man får budbringer-RNA som oversettes i det modne proteinet, pluss eventuelle ønskede styrersekvenser. Dette vil være tilfellet med introner funnet i genene hos en bestemt høyere eukaryot celle som skal behandles av andre høyere eukaryote celler. Ettersom de fleste genene som her brukes er revers transskripsjoner av cDNA, vil det ikke være til stede noen introner og muligheten for feilaktig post-transskripsjonell binding vil være betydelig redusert. found in the vectors is interrupted with introns as long as the messenger RNA transcripts from the vectors are correctly ligated to the transformants so that you get messenger RNA that is translated into the mature protein, plus any desired leader sequences. This would be the case with introns found in the genes of a particular higher eukaryotic cell to be processed by other higher eukaryotic cells. As most of the genes used here are reverse transcripts of cDNA, no introns will be present and the possibility of erroneous post-transcriptional splicing will be significantly reduced.

I tilfellet med sammenknyttede vektorer er de kodende kjeder for seleksjons- og produkt-genene fortrinnsvis bundet sammen ved direkte å ligere stopp-kodonet for produktgenet til start-kodonet for seleksjonsgenet. Eventuelt ligeres genene over en oligo-deoksyribonukleotid-bro som er rik på guanin- og cytosin-deoksyribonukleotider (henholdsvis G og C). Broen bør være fri for terminering- og start-kodoner, samt palindromer for å redusere sannsynligheten for å danne RNA-"hårnålsløkker". In the case of linked vectors, the coding chains of the selection and product genes are preferably linked together by directly ligating the stop codon of the product gene to the start codon of the selection gene. Optionally, the genes are ligated across an oligo-deoxyribonucleotide bridge that is rich in guanine- and cytosine-deoxyribonucleotides (G and C, respectively). The bridge should be free of termination and start codons, as well as palindromes to reduce the likelihood of forming RNA "hairpin loops".

Uttrykkene "produktgen" og "seleksjonsgen" er ikke ment å bety at kun ett av hvert gen eller en enkelt kopi av hvert gen er ment for bruk i vektorene. For det første kan en bestemt seleksjons-fenotype kreve syntese av mer enn ett adskilt protein. I dette tilfelle kan f.eks. seleksjonsgenet for hvert protein være til stede i en vektor som ikke er kovalent bundet hverken til produktgenet eller noe annet seleksjonsgen, eller hvert seleksjonsgen kan være ligert til produktgenet slik som beskrevet ovenfor eller i US-patentskrift nr. 4.399.216. Det er ikke foretrukket å bruke mer enn ett seleksjonsgen når hvert gen ville gi en seleksjons-fenotype for det samme seleksjonsmidlet uavhengig av et annet seleksjonsgen. The terms "product gene" and "selection gene" are not intended to mean that only one of each gene or a single copy of each gene is intended for use in the vectors. First, a particular selection phenotype may require the synthesis of more than one distinct protein. In this case, e.g. the selection gene for each protein be present in a vector that is not covalently linked either to the product gene or to any other selection gene, or each selection gene may be ligated to the product gene as described above or in US Patent No. 4,399,216. It is not preferred to use more than one selection gene when each gene would give a selection phenotype for the same selection agent independently of another selection gene.

Det kan være ønskelig å transformere med en vektor eller vektorer som inneholder flere adskilte produktgener. Adskilte produktgener som koder for proteiner med en fordelaktig virkning på hverandre, er særlig interessante. For eksempel kan man samtidig uttrykke et protein som stabiliserer et annet produkt-protein eller som er del av et flerproteinsystem i sin biologisk aktive form. It may be desirable to transform with a vector or vectors containing several separate product genes. Separate product genes that code for proteins with a beneficial effect on each other are of particular interest. For example, one can simultaneously express a protein that stabilizes another product protein or that is part of a multi-protein system in its biologically active form.

I tillegg kan ett av eller både seleksjons- og produkt-genene være gjentatt i vektoren eller vektorene, d.v.s. til stede i flere, vanligvis to, kopier. I slike tilfeller vil hvert av de gjentatte genene fortrinnsvis inneholde hele RNA-sekvensen for bearbeiding og transskripsjonskontroll som er til stede i vektorer som bare inneholder en enkel kopi av genene. In addition, one or both of the selection and product genes may be repeated in the vector or vectors, i.e. present in multiple, usually two, copies. In such cases, each of the repeated genes will preferably contain the entire RNA sequence for processing and transcriptional control that is present in vectors containing only a single copy of the genes.

De her nevnte vektorer kan også omfatte enhancere. Enhancere er funksjonelt forskjellige fra promotere, men synes å operere sammen med promoterne. Funksjonen deres på cellulærnivået er ikke godt forstått, men deres unike egenskap er evnen til å aktivere eller forsterke transskripsjon uten å være posisjons-eller orienterings-avhengige. Promotere må være oppstrøms for genet mens enhancere kan være til stede oppstrøms for eller 5' The vectors mentioned here may also include enhancers. Enhancers are functionally distinct from promoters, but appear to operate together with the promoters. Their function at the cellular level is not well understood, but their unique property is the ability to activate or enhance transcription without being position- or orientation-dependent. Promoters must be upstream of the gene while enhancers can be present upstream or 5'

fra promotoren, innenfor genet som intronet, eller nedstrøms for genet mellom genet og et polyadenyleringssted eller 3' fra polyadenyleringsstedet. Inverterte promotere er ikke funksjonelle, men inverterte enhancere er. Enhancere er cis-virkende, d.v.s. from the promoter, within the gene such as the intron, or downstream of the gene between the gene and a polyadenylation site or 3' from the polyadenylation site. Inverted promoters are not functional, but inverted enhancers are. Enhancers are cis-acting, i.e.

at de har virkning på promotere bare dersom de er til stede på det samme DNA-molekyl. For en generell omtale av enhancere vises det til Khoury et al., "Cell" 33:313-314 [1983]. that they have an effect on promoters only if they are present on the same DNA molecule. For a general discussion of enhancers, see Khoury et al., "Cell" 33:313-314 [1983].

Foretrukne enhancere fås fra animalske virus som f.eks. simianvirus 40, polyomavirus, bovint papillomavirus, retrovirus eller adenovirus. Ideelt sett bør enhanceren være fra et virus som vertcellen er mottagelig for, d.v.s. som vanligvis infiserer celler av vert-typen. Virale enhancere kan lett erholdes fra ålment tilgjengelige virus. Enhancerområdene hos flere virus, f.eks. Rous sarcomavirus og simianvirus 40 er velkjente. Se Luciew et al., "Cell" 33:705-716 (1983). Det vil være rutine-kjemi å skjære ut disse områder på grunnlag av publiserte restrik-sjonskart for det angjeldende virus og, om nødvendig, å modifisere sammenbindingsstedene for å gjøre det mulig eller lette inn-skjøtingen av enhanceren i produktgenet eller om ønsket selek-sjonsgenvektoren. Se f.eks. Kaufman et al., Mol Cell Biol. 2, Preferred enhancers are obtained from animal viruses such as simian virus 40, polyomavirus, bovine papillomavirus, retrovirus or adenovirus. Ideally, the enhancer should be from a virus to which the host cell is susceptible, i.e. which usually infect cells of the host type. Viral enhancers can be easily obtained from commonly available viruses. The enhancer regions of several viruses, e.g. Rous sarcoma virus and simian virus 40 are well known. See Luciew et al., "Cell" 33:705-716 (1983). It will be routine chemistry to excise these regions on the basis of published restriction maps for the virus in question and, if necessary, to modify the binding sites to enable or facilitate the insertion of the enhancer into the product gene or, if desired, the selection gene vector . See e.g. Kaufman et al., Mol Cell Biol. 2,

s. 1304-19 (1982). Eventuelt kan enhanceren syntetiseres ut fra sekvensdata; størrelsen på virale enhancere (vanligvis mindre enn ca. 150 bp) er tilstrekkelig liten til at dette kan utføres i praksis. pp. 1304-19 (1982). Optionally, the enhancer can be synthesized from sequence data; the size of viral enhancers (usually less than about 150 bp) is sufficiently small for this to be carried out in practice.

Enhanceren kan gjentas innenfor vektoren, enten i enThe enhancer can be repeated within the vector, either in a

dobbel fasong (slik som i tilfellet med SV40 virus-enhanceren slik den finnes i naturen) eller adskilt utover i vektoren på double shaped (as in the case of the SV40 virus enhancer as found in nature) or spaced outwards in the vector on

de ovenfor omtalte steder. Fortrinnsvis er enhanceren i den samme orientering i forhold til produkt- og/eller seleksjonsgenet som den var i forhold til genene som var under dens innflytelse i villtype-kilden. Enhanceren er fortrinnsvis lokalisert oppstrøms for alle promotere som er til stede i vektoren. Det kan anvendes en rekke forskjellige enhancere og enhanceren bør ikke være ligert til hverken produkt- eller seleksjons-genet for å være nyttig ved transformasjon. I et ubundet vektorsystem er enhancere fortrinnsvis til stede på vektoren som inneholder produktgenet. Dette vil øke sannsynligheten for at produkt- og seleksjons-genene vil være fysisk bundet i kotransformantene. Cirka 1 til 100 ganger flere transformanter kan fås på denne måte med en gitt mengde transformerende DNA avhengig av promoteren som brukes for transskripsjon av seleksjonsgenet. the places mentioned above. Preferably, the enhancer is in the same orientation relative to the product and/or selection gene as it was relative to the genes under its influence in the wild-type source. The enhancer is preferably located upstream of all promoters present in the vector. A number of different enhancers can be used and the enhancer should not be ligated to either the product or the selection gene to be useful in transformation. In an unlinked vector system, enhancers are preferably present on the vector containing the product gene. This will increase the probability that the product and selection genes will be physically bound in the cotransformants. Approximately 1 to 100 times more transformants can be obtained in this way with a given amount of transforming DNA depending on the promoter used for transcription of the selection gene.

Enhanceren behøver ikke å inneholde noen av flanke-sekvensene som finnes i dens villtype-omgivelse, f.eks. virale opphav for replikasjon eller beslektede promoterbestanddeler slik som "TATA-bokser", "cap"-steder eller sekvenser for transskrip-sjonsprimer. Fraværet av tilfeldige angrepssteder for restriksjonsenzym som muliggjør fjerningen av disse sekvensene, kan imidlertid gjøre det mer bekvemt å inkludere alle eller en del av sekvensene. Det kan også være mer bekvemt å bruke et DNA-fragment som inneholder både en enhancer og promoteren som vanligvis er under villtype-biologisk kontroll av enhanceren. The enhancer need not contain any of the flanking sequences found in its wild-type environment, e.g. viral origins of replication or related promoter elements such as "TATA boxes", "cap" sites or transcription primer sequences. However, the absence of random restriction enzyme attack sites that enable the removal of these sequences may make it more convenient to include all or part of the sequences. It may also be more convenient to use a DNA fragment containing both an enhancer and the promoter which is usually under the wild-type biological control of the enhancer.

Enhancer- og enhancer-promoter-områder kan også velges ut fra eukaryote celler istedenfor virus. Disse er fortrinnsvis enhancere forbundet med gener som produserer protein i store, vesentlige mengder i opphavscellene. Det er funnet at de samtidig vil gi høye produktutbytter fra andre gener enn de som vanligvis kontrolleres i villtype-omgivelsene. Vertcellen som skal transformeres er fortrinnsvis en cellelinje av den samme somatiske eller bakterie-opprinnelse som cellen hvorfra enhanceren fås. For eksempel kan det aktiverende eller forsterkende område for immunglobulingenet (immunglobulin-enhancer) i J^-C^.-intronet innføres enten oppstrøms eller nedstrøms for produktgenet, og oppbygningen innføres sammen med et seleksjonsgen i en myeloma- cellelinje. Se Gillies et al., "Cell" 33:717-728 (1983) for ytterligere detaljer vedrørende denne enhancer. Immunglobulin-enhanceren brukes fortrinnsvis på vektorer som er ment til å skulle innføres i myeloma-celler for å produsere produktprotein. Enhancer and enhancer-promoter regions can also be selected from eukaryotic cells instead of viruses. These are preferably enhancers associated with genes that produce protein in large, significant quantities in the cells of origin. It has been found that they will simultaneously give high product yields from genes other than those normally controlled in the wild-type environment. The host cell to be transformed is preferably a cell line of the same somatic or bacterial origin as the cell from which the enhancer is obtained. For example, the activating or enhancing region for the immunoglobulin gene (immunoglobulin enhancer) in the J^-C^ intron can be introduced either upstream or downstream of the product gene, and the structure is introduced together with a selection gene into a myeloma cell line. See Gillies et al., "Cell" 33:717-728 (1983) for further details regarding this enhancer. The immunoglobulin enhancer is preferably used on vectors intended to be introduced into myeloma cells to produce product protein.

Både produktgenet og seleksjonsgenet ligeres til promotere for å komme under transskripsjonskontrollen av en promoter, bortsett fra i den vektorbundne utførelsen beskrevet ovenfor. Promoteren kan være villtype-promoteren for det angjeldende Both the product gene and the selection gene are ligated to promoters to come under the transcriptional control of a promoter, except in the vector-linked embodiment described above. The promoter may be the wild-type promoter in question

gen, eller genet kan være ligert til en promoter fra et annet gen i den transformerte cellelinjen, fra en annen eukaryot cellelinje eller fra eukaryote virus. Det er åpenbart at promoteren bør gjenkjennes av verten som skal transformeres (i fravær av til-feldig rekombinasjon med promotere i de transformerte cellene), men ellers antas ikke valget av en promoter å være kritisk. Særlig ønskede promotere er bundet til 5' ikke-oversatte leder-sekvenser og aktiveres transskripsjonelt eller translasjonelt ved hjelp av eksogene midler eller betingelser, f.eks. ekstragen-produkter (transskripter og polypeptider), tungmetall-ioner, varmesjokk eller virusinfeksjon. En foretrukket promoter for produktgen-ekspresjon er den vesentligste sen-promoteren hos adenovirus med den tredelte ledersekvensen. gene, or the gene may be ligated to a promoter from another gene in the transformed cell line, from another eukaryotic cell line or from eukaryotic viruses. Obviously, the promoter should be recognized by the host to be transformed (in the absence of random recombination with promoters in the transformed cells), but otherwise the choice of a promoter is not believed to be critical. Particularly desired promoters are linked to 5' untranslated leader sequences and activated transcriptionally or translationally by means of exogenous agents or conditions, e.g. extragen products (transcripts and polypeptides), heavy metal ions, heat shock or viral infection. A preferred promoter for product gene expression is the major late promoter of adenoviruses with the tripartite leader sequence.

Vektorsystemet behøver ikke inneholde en enhancer dersom en promoter er valgt som er ehhancer-uavhengig, f.eks. promoteren for a-globin fra mus. Vektorer med en enhancer og en enhancer-avhengig sterk promoter, slik som den viktigste adenovirus-senpromoteren, anvendes imidlertid fortrinnsvis fremfor slike enhancer-uavhengige sterke promotere. En sterk promoter er én som resulterer i det samme eller flere transskripter enn SV40 tidlig promoter under kontrollerte betingelser. The vector system need not contain an enhancer if a promoter is chosen which is enhancer-independent, e.g. the mouse α-globin promoter. However, vectors with an enhancer and an enhancer-dependent strong promoter, such as the major adenovirus late promoter, are preferably used over such enhancer-independent strong promoters. A strong promoter is one that results in the same or more transcripts than the SV40 early promoter under controlled conditions.

Et annet element som fortrinnsvis bør være til stede i vektor-oppbygningen er et sete for polyadenylering. Dette er en DNA-sekvens lokalisert nedstrøms for de oversatte områder av et gen, hvor adenin-ribonukleotider tilsettes for å danne en poly-adenylat-hale i 3'-enden av budbringer-RNA-en. Polyadenylering er viktig for å stabilisere budbringer-RNA-en mot nedbrytning i cellen, en hendelse som reduserer nivået av budbringer-RNA og følgelig nivået av produktprotein. Another element that should preferably be present in the vector construction is a site for polyadenylation. This is a DNA sequence located downstream of the translated regions of a gene, where adenine ribonucleotides are added to form a poly-adenylate tail at the 3' end of the messenger RNA. Polyadenylation is important for stabilizing the messenger RNA against degradation in the cell, an event that reduces the level of messenger RNA and consequently the level of product protein.

Eukaryote polyadenylerings-seter er velkjente. En overensstemmende sekvens finnes blant eukaryote gener: heksanukleotidet 5'-AAUAAA-3' befinner seg 11-30 nukleotider fra det punktet i RNA hvor polyadenylering starter. DNA-sekvenser som inneholder polyadenyleringsseter kan fås fra virus i henhold til publiserte rapporter. Eksempelvis polyadenyleringssekvenser kan fås fra gener for beta-globin hos mus, gener for simian-virus 40 sene eller tidlige områder etc. Virale polyadenylerings-seter foretrekkes. Ettersom disse sekvensene er kjente, kan de syntetiseres in vitro og ligeres til vektorene på vanlig måte. Eukaryotic polyadenylation sites are well known. A corresponding sequence is found among eukaryotic genes: the hexanucleotide 5'-AAUAAA-3' is located 11-30 nucleotides from the point in the RNA where polyadenylation starts. DNA sequences containing polyadenylation sites can be obtained from viruses according to published reports. For example, polyadenylation sequences can be obtained from genes for beta-globin in mice, genes for simian virus 40 late or early regions, etc. Viral polyadenylation sites are preferred. As these sequences are known, they can be synthesized in vitro and ligated to the vectors in the usual way.

Et polyadenyleringsområde bør være lokalisert nedstrømsA polyadenylation site should be located downstream

for produktgenet i vektorer som er bundet eller ubundet. I vektorer som er ubundet ligeres det eventuelt nedstrøms for seleksjonsgenet. Sekvensen som adskiller polyadenylerings- for the product gene in vectors that are linked or unlinked. In vectors that are unlinked, it is optionally ligated downstream of the selection gene. The sequence that separates the polyadenylation

setet fra stopp-kodonet for translasjon, er fortrinnsvis et ikke-oversatt DNA-område som f.eks. et ikke-promoterpåvirket eukaryo-tisk gen. Oligonukleotidet har fortrinnsvis en betydelig utstrekning, i størrelsesorden opp til ca. 1000 baser, fra stopp-kodonet til polyadenyleringssetet. Denne 3'-ikke-oversatte nukleotidsekvensen resulterer vanligvis i en økning i produktutbytter. Vektoren kan avsluttes fra ca. 30 bp nedstrøms for den overensstemmende sekvensen, men den beholder fortrinnsvis 3'-sekvensen som gjenfinnes nedstrøms for polyadenyleringssetet i dens villtype-omgivelse. Disse sekvensene strekker seg vanligvis fra ca. 200 til 600 basepar nedstrøms for polyadenyleringssetet. the site from the stop codon for translation is preferably an untranslated DNA region such as e.g. a non-promoter driven eukaryotic gene. The oligonucleotide preferably has a considerable extent, in the order of magnitude up to approx. 1000 bases, from the stop codon to the polyadenylation site. This 3'-untranslated nucleotide sequence usually results in an increase in product yields. The vector can be terminated from approx. 30 bp downstream of the corresponding sequence, but it preferentially retains the 3' sequence found downstream of the polyadenylation site in its wild-type environment. These sequences usually range from approx. 200 to 600 base pairs downstream of the polyadenylation site.

Det er funnet at tilstedeværelsen av introner i den ikke-oversatte, transskriberte delen av vektoren kan øke produktutbytter. Slike introner kan fås fra andre kilder enn både vertcellene og genkildene. For eksempel kan et 3'-skjøtet sted fra et immunglobulingen innført i det ikke-oversatte område av det vesentlige sen-transskriptet hos adenovirus istedenfor en del av dette transskriptets normale intron resultere i en økning i produktutbytter. It has been found that the presence of introns in the untranslated, transcribed portion of the vector can increase product yields. Such introns can be obtained from sources other than both the host cells and the gene sources. For example, a 3'-spliced site from an immunoglobulin gene introduced into the untranslated region of the essential late transcript of adenoviruses instead of part of the normal intron of this transcript can result in an increase in product yields.

Celler som er transfisert med transskripsjonsaktivatorer, translasjonsaktivatorer og sterke promotere eller promoter-forsterker-kombinasjoner, gir den største utviklingsmulighet for forøkt produktsyntese. Man vil få en spredningseffekt fra cellene som er transformert med transskripsjons- og translasjonsaktivator. Cells transfected with transcriptional activators, translational activators, and strong promoters or promoter-enhancer combinations offer the greatest potential for increased product synthesis. You will get a spreading effect from the cells that have been transformed with transcription and translation activators.

Vektorene er fortrinnsvis superspiralformede, dobbelt-kjedede, ringformede konstruksjoner. Dette er den form som vektorene erholdes i ved de vanlige prokaryot-kloningsfremgangs-måtene som de fremstilles ved. Vektorene kan imidlertid være rettkjedede, d.v.s. kovalente spaltet på ett punkt, som hører med til andre trinn slik som ligering til genomisk ekstra-DNA. The vectors are preferably supercoiled, double-stranded, ring-shaped constructs. This is the form in which the vectors are obtained by the usual prokaryotic cloning procedures by which they are produced. However, the vectors can be straight-chained, i.e. covalently cleaved at one point, which belongs to other steps such as ligation to extra-genomic DNA.

Følgende tabell omfatter representative eksempler på egnede vektorsystemer for transformasjon. The following table includes representative examples of suitable vector systems for transformation.

Vektorsyntese Vector synthesis

Koblede vektorer med korte eller ingen oligonukleotid-sekvenser mellom produkt- og seleksjons-genet kan fremstilles på flere måter. I fravær av et restriksjonssete ved siden av produktgenets kodon for translasjonsstopp, eller umiddelbart ned-strøms for dette, kan produktgenet kuttes i et restriksjonssete oppstrøms for villtypens kodon for translasjonsstopp og kodonet deretter ligeres til seleksjonsgenfragmentet ved å bruke syntetiske linkere. En annen måte å fremstille en slik vektor på er ved bruken av en bro-dannende nukleotidsonde for å fjerne uønskede sekvenser som ligger mellom produkt- og seleksjons-genet. Dersom aminosyren i karboksylsyre-enden av produktproteinet ikke er nødvendig for biologisk aktivitet, så kan eventuelt et syntetisk stoppkodon ligeres til en passende 3'-ende. Bruk av et gen-fragment her er ikke en foretrukket utførelsesform ettersom det vanligvis er ønsket å syntetisere produktprotein som er så identisk med det som finnes i naturen som mulig. Linked vectors with short or no oligonucleotide sequences between the product and selection gene can be produced in several ways. In the absence of a restriction site adjacent to, or immediately downstream of, the product gene's translational stop codon, the product gene can be cut at a restriction site upstream of the wild-type translational stop codon and the codon then ligated to the selection gene fragment using synthetic linkers. Another way of producing such a vector is by the use of a bridge-forming nucleotide probe to remove unwanted sequences that lie between the product and selection gene. If the amino acid at the carboxylic acid end of the product protein is not necessary for biological activity, then a synthetic stop codon can optionally be ligated to a suitable 3' end. Use of a gene fragment here is not a preferred embodiment as it is usually desired to synthesize product protein that is as identical to that found in nature as possible.

De 5<1->ikke-oversatte områdene som ligger opp til seleksjons-genet i dets villtype-omgivelse kan fjernes på samme måte som beskrevet ovenfor for produktgenet, og dette kan utføres samtidig med fjerningen fra produktgenet slik som vist i eksempel 4. Det er imidlertid unødvendig at proteinet som uttrykkes av seleksjonsgenet eller et derivat derav er identisk med villtypen, f.eks. mer aktiv mot et vekstbegrensende substrat eller mer resistent overfor et toksin enn villtype-proteinet. I koblede vektorer er seleksjonsgenet fortrinnsvis under kontroll av promoteren til produktgenet. Dette vil hjelpe til å stabilisere cellens genotype og ekspresjon av produkt-protein ettersom celler som kvitter seg med produktgenet ikke vil overleve seleksjonsmidlet i mangel på rekombinering av transformantene. Det motsatte er funnet å være tilfelle med ukoblede vektorer, selv om den samme promoteren her kan brukes både for seleksjons-og produkt-genet. The 5<1->untranslated regions adjacent to the selection gene in its wild-type environment can be removed in the same way as described above for the product gene, and this can be carried out simultaneously with the removal from the product gene as shown in example 4. however, it is not necessary that the protein expressed by the selection gene or a derivative thereof is identical to the wild type, e.g. more active against a growth-limiting substrate or more resistant to a toxin than the wild-type protein. In linked vectors, the selection gene is preferably under the control of the promoter of the product gene. This will help to stabilize the cell's genotype and expression of the product protein as cells that eliminate the product gene will not survive the selection agent in the absence of recombination of the transformants. The opposite has been found to be the case with unlinked vectors, although here the same promoter can be used for both the selection and product gene.

Ellers kan de her beskrevne vektorer syntetiseres ved hjelp av teknikker som er velkjent for fagfolk. Bestanddelene i vektorene slik som produkt- eller seleksjons-gener, enhancere, promotere og ekstra-DNA slik som "trans-acting" transskripsjons-* aktivatorer, translasjonsaktivatorer og lignende kan fås fra naturlige kilder eller kan syntetiseres som beskrevet ovenfor. Dersom bestanddelene finnes i DNA som er tilgjengelig i store mengder, f.eks. bestanddeler slik som virale grupper, eller dersom de kan syntetiseres, f.eks. polyadenyleringsseter, så ;kan, med passende bruk av restriksjonsenzymer, i grunnen store mengder vektor fås ved ganske enkelt å dyrke opphavsorganismen, spalte dens DNA med en passende endonuklease, adskille DNA-fragmentene, identifisere den DNA som inneholder elementene av interesse og utvinne disse ved å bruke velkjente teknikker. Vanligvis kan en transformasjonsvektor settes sammen i små mengder og deretter ligeres til en egnet autonomt replikerende syntesevektor som f.eks. et prokaryotisk plasmid eller en fag. ;Plasmidet pBR322 kan brukes i de fleste tilfeller. Se Kaufman;et al., (1982) ovenfor. Større transformasjonsvektorer kan kreve syntesevektorer med høy kapasitet slik som kosmider (en vektor hvor DNA fra en fag som er pakket i fagens kapsid men som replikerer som et plasmid når den transfiseres til en mottagelig vert). ;Syntesevektorene brukes til å klone de ligerte trans-formas jonsvektorene på vanlig måte, f.eks. ved transfisjon av en mottagelig prokaryot organisme, replikering av syntesevektoren til høyt kopiantall og utvinning av syntesevektoren ved hjelp av cellelysis og separasjon av syntesevektoren fra cellerester ved hjelp av fremgangsmåter som er velkjente for fagfolk innen teknikken. ;Det resulterende utbytte av syntesevektor kan transfiseres direkte i eukaryote celler, eller transformasjonsvektoren kan isoleres fra syntesevektoren ved hjelp av passende endonukleasespalting, adskillelse ved hjelp av molekylvekt og utvinning av transformasjonsvektoren. Isolering av transformasjonsvektor er ikke nødvendig så lenge som det gjenværende av syntesevektoren ikke påvirker eukaryotgen-forøkning, transskripsjon eller translasjon på ugunstig måte. Den foretrukne syntesevektor er her f.eks. en mutant av E. coli plasmid pBR322 hvor sekvenser som er skadelige for eukaryote celler er blitt fjernet. Se Lusky et al., Nature 293:79-81 (1981). Bruk av denne mutant forebygger ;ethvert behov for å fjerne plasmidresten før transformasjon. ;Transformasjon;Cellene som skal transformeres kan være hvilke som helst eukaryot celle, inkludert gjær-protoplast, men er fortrinnsvis en ikke-fungal celle. Primære eksplantater (inkludert forholds-vis ikke-differensierte celler slik som stamceller), og udødelige og/eller transformerte cellelinjer er egnet. Kandidatceller behøver ikke være genotypisk mangelfull med hensyn til seleksjonsgenet så lenge som seleksjonsgenet, når det brukes, er dominant virkende. ;I visse omgivelser er det ikke behov for en stabilt transformert cellelinje. I slike tilfeller kan en egnet transformasjonsvektor være avhengig av en midlertidig innføring av DNA i pattedyrceller (Mellon, P., Parker, Y. Gluzman, T. Maniatis 19 81 Cell 22 279-288). For å isolere de ønskede transformantene kreves det ikke at alle cellene i populasjonen stabilt inneholder eksogene gener som uttrykker det ønskede proteinprodukt. Det er mulig midlertidig å innføre eksogene gener i en subpopulasjon av celler slik at sub-populasjonen uttrykker det ønskede produktet i løpet av en periode på flere dager. Ettersom det ikke kreves en selekterbar markør i transformasjonsvektoren for DNA-transfeksjonen og ekspresjonssystemet i henhold til foreliggende oppfinnelse, kan det eksogene DNA gå tapt etter dyrking av cellene over en periode på 1-2 uker. 2-3 dager etter trans feksjon av egnede pattedyrceller finner man imidlertid at de ønskede produktene syntetiseres og kan påvises. ;Følgelig kan et vert-vektor-system for kloning av et gen for et pattedyrprotein være basert på utviklingen av CV-1 ape-cellelinjer transformert med et SV40 DNA-molekyl som mangler opphavssted for replikasjon (Gluzman, Y., Cell 23 175-182, ;1981) . SV40 er et lite DNA-tumorvirus som replikerer lytisk i apekatt-celler. I fravær av DNA-replikasjon vil SV40 transformere apekatt-celler. De transformerte CV-1 apekatt-celler som inneholder mangelfullt SV40-DNA, betegnet COS (CV-1, "origin defective", SV40), inneholder ikke en fullstendig kopi av SV40-genomet, men produserer høye nivåer av T-antigen og tillater replikasjon av SV40-DNA. De understøtter også effektivt replika-sjonen av SV40 ved utsletninger i det tidlige område og av bakterieplasmider som inneholder SV40-opphavsstedet for replikasjon (Myers, R.M.&Tjian, R. 1980 PNAS 1J_ 6491-6495). Dette system gir følgelig et hjelpemiddel for å forsterke transfisert eksogent DNA (inkludert proteingenet og ekstra-DNA) via SV40-formidlet DNA-replikasjon for å øke mengden mRNA og protein som uttrykkes fra det eksogene DNA. ;Ved andre utførelsesformer er cellene fortrinnsvis stabilt udødeliggjorte pattedyr-cellelinjer. Cellelinjer som er kjente for å integrere seleksjonsgener stabilt i sin kromosomale DNA foretrekkes, f.eks. ovarie-cellelinjer fra kinesiske hamstere (CHO). Også HeLa-celler, COS-apekattceller, melanoma-cellelinjer som f.eks. Bowes-cellelinjen, L-celler fra mus, fibroblast-celler fra mus, NIH3T3-celler fra mus og lignende. ;Transformasjon med ukoblet DNA kan utføres fortløpende eller samtidig. Det er kjent fremgangsmåter for å lette cellu-lært opptak av DNA. Mikroinjeksjon av vektoren i cellekjernen vil gi de høyeste transformasjonsutbyttene, men eksponering av foreldreceller mot DNA i form av en kalsiumfosfat-utfelling er vanligvis mer bekvem. Vanligvis er frekvensen av transformanter som uttrykker et produkt større ved transformasjon med et molart overskudd av produktgen i forhold til seleksjonsgen, fortrinnsvis i.størrelsesorden 10:1 eller mer. ;Seleksjonstransformantene sorteres så etter ligering av produktgenet i kromosomene deres, eller etter ekspresjon av selve produktet. Den førstnevnte måte kan utføres ved å bruke ;"Southern blot" analyse, den sistnevnte ved hjelp av standard immunologiske eller enzymatiske prøver. ;Når transformantene først er blitt identifisert, kan det tas skritt for ytterligere å forsterke ekspresjon av produkt-genet ved å subklone i nærvær av et seleksjonsmiddel i konstante eller økende mengder. Generelt medfører dette å ta transformant-cellepopulasjonen og (a) velge ut en eller flere celler fra cellepopulasjonen som uttrykker produktet på en fordelaktig måte sammenlignet med andre celler i populasjonen, (b) dyrke opp den utvalgte cellen eller de utvalgte cellene til en påfølgende cellepopulasjon under betingelser som er utformet til å selektere for en endring i ekspresjonen av fenotypen og (c) ytterligere velge ut en eller flere celler fra den påfølgende cellepopulasjonen som uttrykker produktet på en foretrukket måte sammenlignet med de øvrige cellene i den påfølgende populasjon. Trinn (b) utføres fortrinnsvis med flere av klonene fra trinn (a). Denne fremgangsmåte beskrives ytterligere i US-patntsøknad nr. 565.627 innlevert 27. desember 1983. ;De følgende eksempler er gitt for ytterligere å illustrere oppfinnelsen og er ikke ment å innebære noen begrensning av kravenes omfang. I eksemplene er brukt C°. ;Eksempel 1;Cellekultur;De SV40-transformerte COS-apekattceller (klon M6) ble tilveiebragt av M. Horowitz (Horowitz et al., J. Mol. App. ;Genet. 2, s. 147-9 (1983). Adenovirus 2 ble tilveiebragt av;P. Sharp. Det ble utført infeksjoner med adenovirus ved å absorbere 20 pfu/celle i 90 min. ved 37°C. Etter skylling ble cellene inkubert i 18 timer ved 37°C. På dette tidspunkt ble det iakttatt en merkbar cytopatisk virkning. ;DNA-transfeksjoner ble utført som beskrevet av Sompayrac;&Danna, Proe. Nati. Acad. Sei., 78, s. 7575-8 (1981), med tillegg av "klorkin"-behandling (Luthman og Magnusson, Nuc. Acids Res. 11, s. 1295-1308 (1983). Celler ble skylt med serumfrie media og inkubert ved 37°C i 12 timer i Dulbecco's modifiserte Eagle's medium inneholdende DEAE-dekstran (molekylvekt 5000.000, Pharmacia, 250 mg/ml) med 0,IM tris, pH 7,3 og 2 yg/ml plasmid-DNA. Etter inkubasjon ble cellene skyllet med serumfrie medier ;og behandlet 2 timer ved 37°C med 0 , ImM klorkin i medier som inneholdt serum. Celler ble deretter tilført med medier og inkubert i de angitte tidsperioder. ;Plasmidkonstruksjon;For å analysere adenovirus-spesifikke påvirknings-faktorer som virker inn på adenovirus-MLP, er det blitt konstruert en serie DHFR-cDNA-gener og disse er tegnet i figurene l(a)-l(e). pAdD26SVpA(3) inneholder en DHFR-cDNA fra mus under kontroll av adenovirusets MLP som omfatter den første styrersekvensen og 5'-sammenskjøtningsstedet fra adenovirusets sene mRNA. Dette 5'-sammenspleisingsstedet kan sammenspleises på riktig måte til et 3<1->sammenspleisingssted innført fra et immunoglobulingen fra mus (Kaufman&Sharp, Mol. Cell Biol., 2, s. 1304-19 (1982)). Et SV40 tidlig polyadenyleringssignal er til stede i 3'-enden av det DHFR-kodende område. cDNA-genet klones inn i et -BR3 22-derivat (pSVOd) som mangler sekvenser som er skadelige for replikasjon i pattedyrceller (Lusky, et al., Nature (London), 293, s. 79-81 (1981)), og som inneholder SV40 opphavsstedet for replikasjon (Mellon et al.). ;Plasmidene pAdD26SVpA(3) (fig. 1(a)) og pCVSVL (fig. l(b)) er blitt beskrevet (Kaufman&Sharp, supra). pCVSVL2 er identisk med pCVSVL med unntak av at det inneholder et duplikat av SV40 Avall D-fragmentet som ble innført ved tilsetning av Xhol-sammenkoblere og innføring i Xhol-setet (15,83 m.u.) opp-støms for adenovirus-MLP. AvaIID-fragmentene er begge orientert slik at SV40 sen-promoteren er i den samme orientering som Ad 2 MLP-en. ;pCVSVL2 er avledet fra pAdD26SVpA(3), men mangler SV40-opphavsstedet fra pSVod og inneholder SV40-enhanceren og opphavsstedet for replikasjon oppstrøms for adenovirus-MLP. pD20 (fig. l(c) og pD17 (fig. 1 (d) er identiske med pAd26SVpA(3) ;(fig. 1(a)) med unntak av innskuddet av en 138 bp DNA-sekvens som koder for den andre og 2/3 av den tredje styrersekvensen til adenovirus, avledet fra en cDNA-klon for fiberprotein hos adenovirus (Zain et al., Cell, 16, s. 851-61 (1979)). pD20 inneholder det 13 8 bp store område i den korrekte orienteringen innført i PvuII-setet som er 8 bp 5' fra 5<1->sammenspleisings-stedet. pD20 inneholder således de første 170 bp fra den til- ;spleisede sene mRNA som koder for den fullstendige første,;andre og 2/3 av den tredje styrersekvensen, og inneholder videre 8 bp fra den første sene styrersekvensen til 5<1->sammenspleisings-stedet. pD17 (fig. l(d)) inneholder det 138 bp store fragmentet i den motsatte orientering. pD61 (fig. 1 (e)) er identisk med ;pCVSVL2 med unntak av at det inneholder den andre og tredje styrersekvensen som er til stede i pD20 (fig. 1 (c)). ;For å skaffe pDl7 og pD20, ble pJAW43 (Zain et al., supra) spaltet med Xhol, behandlet med Klenow-fragment av DNA polymerase 1 og deretter spaltet med PvuII. Det 13 8 bp store fragmentet ble isolert og ligert til pAdD26SVpA(3) som tidligere var blitt spaltet med PvuII. DNA ble overført til E. coli HB101 og skilt ut ved hjelp av et radioaktivt merket 138 bp Xhol-PvuII-fragment fra pJAW43. DNA ble fremstilt fra positivt hybridiserende kloner og undersøkt med hensyn på orientering ved å spalte med PvuII og Hindlll med derpå følgende akrylamid-gelelektroforese. pD20 inneholder det 138 bp store fragmentet i den samme orientering og pDl7 inneholder fragmentet i den motsatte orientering med hensyn til transskripsjonsretningen for adenovirus-MLP. pD61 ble konstruert ved innføring av det EcoRl-Xhol partielle 1,1KB store fragmentet fra pCVSVL i det store fragmentet fra pD20 som tidligere var blitt spaltet fullstendig med EcoRl og Xhol. Det resulterende plasmid pD61 inneholder SV40-enhanceren og adenovirus-promoteren med tredelt styrings-sekvens. ;Disse rekombinantene er blitt benyttet til å undersøke adenovirus-faktorer som påvirker ekspresjon fra disse cDNA-genene. Den eksperimentelle fremgangsmåten omfattet DNA-transfeksjon og adenovirus-superinfeksjon av COS-apekattceller. 36 timer etter DNA-transfeksjon ble de transfiserte cellene infisert med adenovirus og inkubert i 18 timer. Deretter ble cellene merket i 1 time med 35S metionin og analysert med hensyn på DHFR-syntese ved hjelp av immunologisk utfelling og poly-akrylamid-gelelektroforese. Resultatene indikerer at både AdD26SVpA(3) og pCVSVL2 kan styre syntesen av DHFR sammenlignet med kunstig transfiserte prøver. I kunstig transfiserte COS-celler er det mulig å påvise apekatt-^DHFR som migrerer like over mus-DHFR. ;Når DHFR-ekspresjon fra pCVSVL2 og pCVSVL ble sammenlignet i COS-celler og ved transformasjon av CHO DHFR-celler, ble det ikke funnet noen forskjeller mellom de to plasmidene. I tillegg har superinfeksjon med adenovirus liten virkning på syntesen av DHFR både fra pAdD26SVpA(3) og pCVSVL2. Ekspresjon fra pCVSVL2 er imidlertid to ganger større enn fra pAdD26SVpA(3). Dette skyldes innføringen av SV40-enhanceren oppstrøms for adenovirus-MLP i pCVSVL2. Plasmider som inneholder styrerinnskuddet på ;138 bp fra den sammenspleisede, tredelte adenovirus-styrersekvensen (pD20, pD17 og pD61), ble også funnet å syntetisere DHFR. Dertil gir både pD20 og pD61 respons på adenovirus-infeksjon ved en 3-10 ganger økning i DHFR-syntese i forskjellige forsøk. Derimot ble ikke ekspresjon fra pDl7, som inneholder det 13 8 bp store tredelte styrersegmentet i den motsatte orientering, påvirket av adenovirus-superinfeksjon. Disse resultatene antyder at det er en sekvens innenfor det tredelte andre og tredje styrersegmentet som reagerer på en orienteringsavhengig måte på adenovirus-infeksjon. ;For å bestemme om mRNA-nivået påvirkes av adenovirus-infeksjon, er 3' Sl-kartlegging blitt utført slik som beskrevet (Kaufman et al., Mol. Cell Biol. 2, 1304-1319 (1982)). En 3' ende-merket DNA-sonde ble fremstilt og hybridisert med all RNA isolert fra transfiserte og adenovirus-superinfiserte COS-apekattceller. For plasmidene pCVSVL2, pD20 og pD61 iakttas det et enkelt 550 basepar-fragment som svarer til en mRNA polyadenyl-ert i SV40-polyadenyleringssetet. pD20 som mangler SV40-enhanceren oppviser omtrent 2 ganger mindre DHFR spesifikk mRNA sammenlignet med plasmider som inneholder SV40-enhanceren. Etter superinfeksjon med adenovirus er det ingen endring i nivået av DHFR-mRNA fra noen av cDNA-genene. Dette indikerer at den observerte økningen i DHFR-syntese etter superinfeksjon med adenovirus ikke skyldes en økning i DHFR-mRNA-nivå. Den økte DHFR-syntese etter superinfeksjon med adenovirus skyldes økt translasjonseffektivitet. ;Eksempel 2;For å analysere virkningen av VA-RNA på translasjon er det blitt konstruert et nytt sett plasmider som uttrykker humant gamma-interferon (fig. 2(a)-2(d)). Et cDNA-kodende humant gamma- interferon er blitt klonet fra mRNA isolert fra lymfocyttene i humant perifert blod ved hjelp av fremgangsmåter med oligo dG-oligo dC halepåhenging (Maniatis et al.) og er blitt fremskaffet av Dr. S. Clark (Genetics Institute). Pstl-klonen som koder for gamma-interferon ble innsatt i Pstl-setet i et derivat av pCVSVL2 som tidligere har slettet Pstl-setet 3' i forhold til SV40-polyadenyleringssignalet. Det resulterende plasmid p(gamma-IF) D-6 (fig. 2(a)) inneholder det gamma-interferon-kodende område 5' fra DHFR-cDNA og 3' fra 3'-sammenspleisings-stedet for mRNA-biogenese. For å få det tilsvarende plasmid med den tredelte styrersekvensen fra adenovirus, ble både p(gamma-IF) D-6 og pD61 spaltet med Sali og Bglll. Sali spalter hvert plasmid en gang i tetracyklin-resistensgenet til pBR322, ;og Bglll spalter hvert plasmid en gang 5' i 3'-sammenspleisings-stedet fra immunoglobulingenet. Det gamma-IF-holdige fragmentet fra p(gamma-IF) D-6 ble ligert til det tredelte styrerholdige fragmentet pD61 og DNA deretter brukt til å transformere E. coli HB101 til tetracyklinresistens. pL58 (fig. 2 (b)) er et plasmid som inneholder den tredelte styrersekvensen til adenovirus, men er ellers identisk med p(gamma-IF) D-6. ;Adenovirus VA-genene ble isolert fra et Hind III Ad 2B-fragment og innført i pL58. Hind III B-fragmentet til adenovirus (17,lmu-31,7mu) var tidligere blitt klonet inn i pBR322 slik at Hind III-setet i 31,7mu lå ved siden av EcoRl-setet til pBR322. Dette plasmidet ble spaltet med Hpal (28,0mu) og det ble gjort bruk av EcoRl-linkere. Etter spalting med EcoRl ble 1,4 KB-båndet isolert og klonet inn i EcoRl-setet til pL58. pQ2 ;(fig. 2 (c)) inneholder VA-genene som er til stede i vektoren;slik at de transskriberes i den motsatte retningen som adenovirus-MLP. pQ3 (fig. 2(d)) er identisk med pQ2 med unntak av at VA-genene foreligger i den motsatte orientering. ;Gamma- interferon;Det ble utført prøver på gamma-interferon ved å måle beskyttelse mot den cytopatiske virkningen av vesikulart stomatitis-virus eller encefalomyokarditis-virus på CCL54-celler (ATCC nr. CCL54, overføring 24) (Stewart, W.E. II, The Interferon System, Springer, Berlin, 1979). Gamma-interferon-enheter uttrykkes under henvisning til NIH a-interferon-standarden. ;Kloramfenikol-acetyl-transferase ble målt i celle-ekstrakter;slik som beskrevet av Corman et al., Mol. Cell. Biol. 2^1044-1051 ;(1982). ;Ekspresjonen av gamma-interferon har gitt en følsom prøve for å kvantifisere virkninger av VA-RNA. p-gamma-IF-6 og pL58 ;er identisk med pD20 og pD61 med unntak av at gamma-interferon-cDNA er blitt innført i den korrekte orientering i et Pstl- ;sete mellom 3<1->sammenspleisingsstedet og DHFR-cDNA-en. Endelig er PQ2 og PQ3 identisk med pL5 8 med unntak av at adenovirus VA-genene (adenovirus-kartenheter 28,02 og 31,00) er blitt innsatt i et EcoRl-sete i begge orienteringene. ;Transformasjon i COS- celler;Plasmidene pQ2, pQ3, P158 og p-gamma-IF-6 ble alle transfisert i COS-celler. (Tabell IA). 36 timer senere ble en prøve av de tilpassede mediene tatt ut for analyse, og én av to duplikatplater ble infisert med adenovirus. 20 timer etter infeksjon ble prøver på nytt analysert med hensyn på gamma-IF-aktivitet. p-(gamma-IF) D-6 oppviser lav aktivitet og bare en lett økning etter superinfeksjon med adenovirus. pL58 oppviser flere ganger mer aktivitet enn p6 og fremviser en to ganger økning i gamma-IF-aktivitet etter infeksjon med adenovirus. Derimot hadde både pQ2 og pQ3 signifikant høyere nivåer av gamma-IF-aktivitet (50-70 ganger større enn p(gamma-IF) D-6 i fravær ;av superinfeksjon med adenovirus. Etter superinfeksjon med adenovirus var det en reduksjon i gamma-IF-aktivitet. For å bestemme hvorvidt VA-RNA formidler den økte ekspresjon av gamma-interf eron, er plasmidene pQ2 og p(gamma-IF) D-6 blitt blandet enten med pSVod eller PVASVod (et derivat av pSVOd som inneholder adenovirus VA-gener), i et forhold på 1:1 og transfisert til COS-celler. 48 timer etter transfeksjon ble det tatt prøver for gamma-IF-analyse. p(gamma-IF) D-6 oppviser en 2-3 ganger økning i aktivitet når det er kotransfisert med pVASVOd. Derimot oppviser pL58 mer enn 10 gangerøkning etter kotransfeksjon med PVASVOd. Endelig har pQ2, som inneholder VA-genene, høy gamma-IF-aktivitet når det er kotransfisert med pVASVOd. Disse resultater indikerer at nærværet av VA-gener i trans kan lette ekspresjonen fra mRNA-er som inneholder flertallet av de tredelte styrersekvensene fra adenovirus sene mRNA-er. Reduksjonen ;i gamma-IF-aktivitet fra pQ3-superinfiserte prøver gjengitt i tabell 1 kan skyldes toksiske påvirkninger på grunn av adenovirus-infeksjonen etter cellulær metabolisme eller fra konkurranse mellom adenovirus sene mRNA-er og transskripter fra det modulerte cDNA-genet. Resultatene fra aktivitetsprøvene på gamma-interferon er også blitt arbeidet sammen med både immun-utfelling og fremgangsmåter for proteinflekking (data ikke vist). Resultatene indikerer at pQ2 uttrykker gamma-interferon med ;1 yg/ml 72 timer etter transfeksjon.;Disse resultater bekrefter at VA-RNA er ansvarlig for den økte ekspresjon etter superinfeksjon med adenovirus. Den økte translasjon i nærvær av adenovirus VA-RNA øker også ekspresjonen av kloramfenikol-acetyltransferase fra den tidlige SV40-promoteren. Kotransfeksjon av et plasmid som inneholder bakteriegenet for kloramfenikol-acetyltransferase (CAT) under kontroll av den tidlige SV40-promoteren med plasmider som inneholder adenovirus VA-genene gir 5-10 ganger høyere nivåer av CAT-aktivitet sammenlignet med kotransfeksjon med plasmider som mangler VA-genene. Den økte ekspresjon skyldes økt trans- ;lasjon ettersom RNA-flekkanalyse indikerer at' det ikke er noen økning i CAT-mRNA etter kotransfeksjon med VA-genene. Ekspresjon av et plasmid som inneholder bakteriegenet for xantin-guanin-fos foribosyl-transferase under kontroll av den tidlige SV40-promoteren øker også etter transfeksjon med plasmider som inneholder VA-genene. ;På samme måte kan ekspresjonen av andre heterologe proteiner slik som f.eks. aktivator for vevplasminogen, økes betydelig ved å bruke ekstra-DNA slik som VA-gener. ;En tilsvarende økning i translasjonseffektivitet er blitt observert ved å innføre pL58 og pQ3 i apekatt CVl-celler ved kotransformasjon med et plasmid som koder for det store T-antigenet hos SV40. Den økte translasjonseffektiviteten er følgelig ikke begrenset til COS-celler. I tillegg kan trans-lasjonen både av interne og utskilte (DHFR og gamma-interferon) proteiner stimuleres av VA-RNA. Celler transfisert med cDNA-rekombinanten for gamma-interferon, pQ2, produserer interferon i en mengde på 1 yg/10^ celler 72 timer etter transfeksjon. ;Dette er et svært høyt ekspresjonsnivå når man går ut fra en transfeksjonseffektivitet på 5-10%. Endelig er den økte trans lasjonseffektiviteten ikke enestående for DHFR og gamma-interferon ettersom både humant interleukin 2 og humant proinsulin effektivt er blitt uttrykt i lignende vektorer. ; Tekst til tabell 1A;y-interferon-aktivitet i transfiserte og adenovirus-infiserte COS-celler ;A. COS-celler ble transfisert med de angitte plasmid-DNA-er. Der det er angitt ble celler deretter enten kunstig infisert eller infisert med adenovirus slik som beskrevet ovenfor. Det ble tatt ut prøver for y~interferon-analyse på tids-punktet for adenovirus-infeksjonen (36 timer etter transfeksjon) og 18 timer etter infeksjon (56 timer etter transfeksjon). Aktivitetene ble bestemt og angitt som enheter/ml/10 celler slik som beskrevet ovenfor. ;B. COS-celler ble transfisert med de angitte plasmid-DNA-er (2yg/ml med en like stor mengde av enten pSVOd eller pVASVOd) og prøver ble tatt ut for y-interferon-analyse 6 0 timer etter transfeksjon. ;Eksempel 3;Konstruksjon av vektor p91023( B);Transformasjonsvektoren pAdD26SVpA(3) ble beskrevet av Kaufman et al., Mol. Cell Biol. 2 (11):1304-1319 (1982). Den har strukturen som er illustrert i fig. 3. I korte trekk inneholder dette plasmidet et dihydrofolat-reduktase (DHFR) cDNA-gen fra mus som er under transskripsjonen kontroll av den viktigste sene promoteren fra adenovirus 2 (Ad2). I adenovirus-DNA er det inkludert et 5<1->sammenspleisingssted og et 3'-sammenspleisingssted, avledet fra et immunoglobulin-gen, er til stede mellom den viktigste sene promoteren fra Ad2 og den DHFR-kodende sekvens. Det tidlige SV40-polyadenyleringssete er til stede nedstrøms for den DHFR-kodende sekvens. Den prokaryot-avledede delen av pAdD26SVpA(3) er fra pSVOd (P. Mellon, V. Parker, Y. Gluzman og T. Maniatis, 1981, Cell 27:279-288) og inneholder ikke pBR322-sekvensene som er kjent for å inhibere replikasjon i pattedyr-celler (M. Lusky og M. Botchan, 1981, Nature (London) 293:79-81). ;pAdD26SVpA(3) ble omdannet til plasmid PTPL slik som illustrert i fig. 3. pAdD26SVpA(3) ble omdannet til plasmid pAdD26SVpA(3)(d) ved å fjerne ett av de to Pstl-setene i pAdD26SVpA(3). Dette ble utført ved hjelp av en partiell spalting med Pstl (ved å bruke en mangel på enzymaktivitet slik at det kan fås en subpopulasjon av plasmider som er gjort rettkjedede og hvor bare ett Pstl-sete er spaltet), deretter behandling med Klenow, ligering for å gjøre plasmidet ringformet igjen, transformasjon av E. coli og utsortering for fjerning av Pstl-setet som ligger 3' fra SV40-polyadenyleringssekvensen. ;Den tredelte styreren fra adenovirus og virus-assosierte gener (VA-gener) ble innført i pAdD26SVpA(3)(d) slik som illustrert i fig. 3. Først ble pAdD26SVpA(3)(d) spaltet med PvuII for å fremstille et rettkjedet molekyl åpnet i 3'-delen av det første av de tre elementene som omfatter den tredelte styreren. Deretter ble pJAW 43 (Zain et al., 1979, Cell 16 851) spaltet med Xho 1\, behandlet med Klenow, spaltet med PvuII og ;det 138 basepar store fragmentet som inneholder den andre styreren og en del av den tredje styreren, ble isolert ved elektroforese på en akrylamidgel (6% i tris-borat-buffer; ;Maniatis et al., [1982] supra). Fragmentet med 138 basepar ble så ligert til det PvuII-spaltéde pAdD26SVpA(3)(d). Ligerings-produktet ble brukt til å transformere E. coli til tetracyklinresistens og kolonier ble sortert ved å bruke fremgangsmåten til Grunstein-Hogness under anvendelse av en 32p merket sonde som hybridiserer til fragmentet med 140 basepar. DNA ble fremstilt fra positivt hybridiserte kolonier for å teste hvorvidt det rekonstruerte PvuII-sete var 5' eller 3' i forhold til den inn-skutte DNA med 138 basepar som er spesifikk for den andre og den tredje sene adenovirus-styreren. I den korrekte orientering er PvuII-setet på 5'-siden av innskuddet med 138 basepar. Dette plasmid betegnes pTPL i fig. 3. ;Ava II D-fragmentet fra SV40 som inneholder SV40-enhancer-sekvensen ble erholdt ved å spalte SV40-DNA med Ava II, ligere Xho-1 linkere til fragmentene, spalte med Xho-1 for å åpne Xho-1-setet og isolere det fjerde største (D) fragmentet ved hjelp av gelelektroforese. Innføring av innsetting av det tilkoblede D-fragmentet ga enkel direkte gjentagelse av SV40-enhanceren. ;Dette var resultatet av å proporsjonere mengden av pAdD26SVpA(3) til Xho-l-koblet D-fragment i ligeringen. Orienteringen av SV40 D-fragmentet i pCVSVL2-TPL var slik at den sene SV4 0-promoteren var i den samme orientering som den viktigste sene adenovirus-promoteren. ;For å innføre adenovirus-virusassosierte (VA)-genene i pCVSVL2-TPL, ble det først konstruert et plasmid pBR322 som inneholdt adenovirus type 2 Hind III B-fragmentet. Adenovirus type 2 DNA ble spaltet med Hind III og B-fragmentet ble isolert etter gelelektroforese. Dette fragment ble så innsatt i pBR322 som tidligere var blitt spaltet med Hind III. Etter transformasjon av E. coli til ampicillin-resistens, ble rekombinantene sortert for innsetting av Hind III B-fragmentet og orienteringen etter innføringen ble bestemt ved hjelp av spalting med restriksjonsenzym. pBR322 - Ad Hind III B inneholder adenovirus type 2 Hind III B-fragmentet i den orienteringen som er vist i fig. 4. ;Som illustrert i fig. 4 ble VA-genene lettvint erholdt;fra plasmid pBR322-Ad Hind III B ved spalting med Hpa I, til-setting av EcoRl-linkere og spalting med EcoRl, og utvinning av fragmentet med l,4kb. Fragmentet med EcoRl fremstikkende ender ble så ligert inn i EcoRl-setet til pTPL (som tidligere var blitt ;spaltet med EcoRl) . Etter transf ojma^jon__av_Ej. coli HBlOp. og seleksjon med hensyn på tetracyklinresistens, ble kolonier sortert ved hjelp av filterhybridisering til en DNA-sonde som er spesifikk for VA-genene. DNA ble fremstilt fra positivt hybridiserte kloner ogkarakterisert vedhjelp av spalting med restriksjons-endonuklease. Produktplasmidet ble betegnet p91023. ;De 2 EcoRl-setene i p91023 ble fjernet. p91023 ble kuttet fullstendig med EcoRl, hvilket ga to DNA-fragmenter: ett på ca. ;7kb som inneholdt Ad-MLP,- TPL,-DHFR, SV40pA-setet, SV40 Avall-fragmentet og pBR322 Tet-genet, og replikasjonsopphav (minus gift-området) og, det andre, et 1,3Kb fragment som inneholder VA-genene. Endene i begge fragmentene er utjevnet ved å bruke Klenow-fragmentet fra Poll, og deretter ble begge fragmentene, d.v.s. 1,3Kb og 7Kb, på nytt ligert sammen. Et plasmid p91023(A) som inneholder VA-genene og svarer til p91023 bortsett fra strykning av de 2 EcoRl-setene ble identifisert ved hjelp av Grunstein-Hogness sortering med VA-gen-fragmentet, og ved konvensjonell restriksjonsseteanalyse. ;Deretter ble det eneste Pstl-setet i p91023(A) fjernet og erstattet med et EcoRl-sete (fig. 5). p91023(A) ble kuttet fullstendig med Pstl og deretter behandlet med Klenow-fragment av Poll for å frembringe jevne ender. EcoRl-linkere ble ligert til ;det utjevnede Pstl-setet hos p91023(A). Det rettkjedede p91023(A) sammen med EcoRl-linkere festet til det utjevnede Pstl-setet ble separert fra ikke-ligerte linkere og spaltet full- ;stendig med EcoRl, og deretter på nytt ligert. Et plasmid p91023(B) ble utvunnet og identifisert med en struktur svarende til p91023(A); men med et EcoRl-sete plassert i det tidligere Pstl-setet. Plasmid p91023(B) med et produktgen innskutt i EcoRl-setet er blitt deponert med og kan fås fra American Type Culture Collection, Rockville, Maryland under tilvekstnummer ;ATCC 39754 som pCSF-1 i E. coli.;Eksempel 4;Anvendbarheten av vektorene som inneholder en translasjonsaktivator (adenovirus VA-gener) slik som beskrevet i eksemplene 2 og 3 ovenfor er blitt demonstrert både i forbigående transfiserte celler og stabilt transformerte celler med en cDNA som koder for human antitrombin III (ATIII). ;Kloning av den humane antitrombin III cDNA;Det ble isolert en cDNA i full lengde som koder for humant antitrombin III fra en human lever-cDNA-samling ved hybridisering til spesifikke oligonukleotidsonder utledet fra aminosyresekvensen (T.E. Petersen, G. Dudek-Wojciechowska, L. Sottrup-Jensen og S. Magnusson (1979)) i Physiological Inhibitors of Coagulation and Fibrinolysis (D. Coilen, B. Wiman og M.Verstraete, utg., Elsevier, Amsterdam, s. 43-54). ;Det ble fremstilt en samling av human lever-cDNA ved;hjelp av standard-fremgangsmåter (Maniatis et al.). PolyA<+->;mRNA ble isolert fra human lever, behandlet med metyl-kvikksølv og syntese av den første cDNA-kjeden ble utført med revers transskriptase. Etter basebehandling ble syntese av den andre kjeden utført med Klenow-fragment av DNA polymerase I og den dobbelt-kjedede cDNA behandlet i rekkefølge med Sl nuklease, EcoRl metylase og Klenow-fragment av DNA polymerase I for å jevne ut endene. EcoRl-linkere ble tilført, overskudd linkere ble fjernet ved hjelp av EcoRl-spalting og passering gjennom CL4B-kolonnen. cDNA-en ble ligert til gtlO, innesluttet in vitro og utplatet (C600 hfl, høy-lysogeneringsfrekvens fra Ron Davis, Stanford University). I alt ble 500.000 undersøkt med 2 sett oligomerer fremstilt av aminosyrene 243 til 248 (Met-Met-Tyr-Gln-Glu-Gly) og av aminosyrene 304 til 309 (Glu-Glu-Met-Met-Leu-Val). Basert på degenereringen av aminosyrekoden omfattet ett sett oligonukleotider 8 forskjellige 17-merer og det andre omfattet 16 forskjellige 17-merer. ;Hybridisering ble utført i 5X SSC med 5 ug/ml denaturert laksesperm-DNA, 0,5% SDS og 5X Denhart<1>s oppløsning. 38 positive prøver som hybridiserte til begge sondene ble isolert, plaque-renset og identifisert ved rehybridisering til oligonukleotid-sondene. Under disse forsøkene publiserte S.C. Bock et al,, ;(1982) (Bock, S.C, Wion, K.L. , Vehar, G.A. og Lawn R.M. Nuc. Acids Res. 10, 8113-8125) nukleotidsekvensen for human ATIII. ;For å isolere kloner i full lengde ble det derfor fremstilt en 17-mer oligonukleotid som omfattet initiator-ATG [T A T T C C A A TGTGATAGG] og hybridisert til de 38 positive prøvene. ;Av 13 positive prøver ble én fremstilt og betegnet lambda-ATIII-C3 (AT3-C3) som inneholdt et tillegg på omtrent 1,4 kb. ;Innføying av ATIII- cDNA i ekspresjonsvektor;Ekspresjonsvektoren som ble benyttet for ATIII-ekspresjon var avledet fra pQ2 (fig. 2 (c)). pQ2 ble spaltet med Pstl som fjernet cDNA for interferon og 7,5 KB-fragmentet isolert fra en agarosegel. Ettersom cDNA for ATIII ikke inneholdt noen indre EcoRI-seter, var det mulig å skjære ut ved hjelp av EcoRI-spalting og isolere 1,4 KB-fragmentet fra lambda-AT3-C3 ved agarosegelelektroforese. EcoRI-ATIII-fragmentet ble innføyet i vektoren som tidligere var blitt tilført det syntetiske mellomstykket:Pstl<5>'gGCGAGCCTG<3>' EcoRl ;ACGTCCGCTCGGACTTAA;Tilsetning av det syntetiske mellomstykket ble oppnådd ved å fosforylere bare 5'-enden av 10-meren. Dette etterlater en ikke-fosforylert EcoRI-ende som nedsetter bakgrunnen av transformanter. Etter fjerning av overskudd mellomstykker ved hjelp av elektroforese på agarosegel med lavt smeltepunkt, ble det 7,5 KB store fragmentet ekstrahert og ligert til EcoRI-ATIII-cDNA-fragmentet. Ligeringsblandingen ble brukt til å transformere E. coli HB10L til tetracyklinresistens og positive prøver identifisert ved sortering med fremgangsmåten til Grunstein-Hogness (1975 PNAS, ;72, 3961-3965) under anvendelse av et T4 endemerket (P.T. Englund, ;(1971), J.B.C., 246, 3269-3276) cDNA-fragment som koder for ATIII-cDNA. To erholdte kloner, p91023 ATIII-C3, inneholder ATIII-cDNA i den korrekte orientering med hensyn til adenovirus-promoteren og p91023 ATIII-El inneholder cDNA i den motsatte orientering. Plasmid p91023 ATIII-C3 (pATIII-C3) (fig. 6) er blitt deponert i en stamme av E. coli-HBlOl ved, og kan fås fra, American Type Culture Collection, Rockville, Maryland under tilvekstnummeret ATCC 39941. p91023-ATIII-C3 og p91023-El har pBR322-begynnelsespunktet for replikasjon og tetracyklinresistens-genet for formering i E. coli og SV40-begynnelsesstedet og 1,1 KB utsletting av pBR322 "gift"-området for replikasjon i COS-apekattceller (Lusky, M. og M. Botchan, (1981), Nature, 293, 79:81). Elementer for aktivering av ekspresjon i cDNA-er i COS-apekattceller omfatter den viktigste sene adenovirus-promoteren (AdMLP; SV40-enhanceren ;(SV40-AVA-IID-fragmentet); en cDNA-kopi av den tredelte styreren til adenovirus; et hybrid-intron som omfatter et 5'-sammenspleisingssted fra det andre intronet i den tredelte styrersekvensen og et 3'-sammenspleisingssted fra et mus-immunoglobulingen (Kaufman, R.J. og Sharp P.A. (1982) Mol. Cell. Biol., 2, 1304-1319); det tidlige området for polyadenyleringssignal fra SV40; og adenovirus-VA-genene. Orienteringen av den 1,4 Kb cDNA som koder for humant antitrombin III er angitt. p91023-ATIII-C3 inneholder ATIII-cDNA i den korrekte orientering for transskripsjon fra Ad-MLP. ;COS- celle- ekspresjon;p91023-ATIII-C3 og p91023-ATIII-El ble innført ved hjelp av DEAE-dekstran-formidlet transfeksjon i COS-apekattceller slik som beskrevet i eks. 1. 24 timer etter transfeksjon ble cellene skylt med serumfri Dulbecco's modifiserte Eagle's medium og tilpassede media ble tatt ut 24 timer senere for radioimmunologisk analyse under anvendelse av anti-humant antitrombin III fra kanin (erholdt fra Robert Rosenberg, Massachusetts Institute of Technology). Alternativt ble celler merket med ;35 ;S metionin (lmCi/ml) i 4 timer 48 timer etter transfeksjon. Tilpassede medier ble tatt ut og celleekstrakter fremstilt for immunutfelling og SDS-gelelektroforese slik som beskrevet i eks. ;1. Prøveresultater for ATIII i transfiserte COS-celler i tilpassede medier er vist i tabell 2. ; Ovarieceller fra kinesisk hamster (CHO) som mangler DHFR er blitt beskrevet (Urlaub og Chasin, PNAS, 77, 4216-4220, ;[1982]). Plasmidene p91023-ATIII-C3, pSV2Neo (P. Southern og ;P. Berg, 1982, J. Mol. Appl. Genet., 1, 327-341) og pAdD26SVpA(3) ;(R.J. Kaufman og P.A. Sharp, Mol. Cell. Bio., (1982), 2, 1304-1319) ble blandet (25 yg p91023-ATIII-C3, 2,5 yg pSV2Neo og 2,5 yg pAdD26SVpA3) og utfelt ved tilsetning av natriumacetat (pH 4,5) inntil 0,3M og 2,5 mol etanol. Utfelt DNA fikk luft-tørkes, ble resuspendert i 2X HEBSS (0,5 ml) (Chu og Sharp "Gene", 13:1970202 [1981]), blandet grundig med 0,25 M CaCl2(0,5 ml) ;som beskrevet (Kaufman og Sharp, "J. mol. Biol.", 150:601-621 ;[1982]). Kalsiumfosfat-DNA-utfellingen ble inkubert i 30 min. ved romtemperatur. Deretter ble medier fra CHO DUKX-Bl-celler som tidligere var blitt subdyrket ved 5x10^ celler/10 cm plate (24 timer før transfeksjon), fjernet og DNA-kalsiumfosfat-utfellingen tilsatt monosjiktet. Etter 30 minutters inkubering ved romtemperatur ble det tilført 5 ml a-medier (Flow Labs) med 10% serum fra kalvefoster og cellene ble inkubert ved 37°C i 4,5 timer. Mediene ble deretter fjernet fra monolaget av celler, 2 ml a-medier som inneholdt 10% glycerol ble tilsatt i løpet av 3 min. ved romtemperatur (24°C) og deretter fjernet, ;og cellene ble skylt og tilført a-medier som inneholdt 10%;serum fra kalvefoster, 10 yg/ml av henholdsvis thymidin, adenosin, deoksyadenosin, penicillin og streptomycin. 2 dager senere ble cellene subdyrket 1:15 i a-medier med 10% dialysert serum fra kalvefoster, penicillin og streptomycin, men uten nukleosidene og inneholdende 1 mg/ml G418 (GIBCO). Cellene ble på nytt tilført de samme selektive mediene (som manglet nukleosider) etter 4-5 dager. Kolonier kom til syne 10-12 dager etter subdyrking i selektive medier. ;Koloniene (omtrent 20) fra hver plate ble forent og formert i økende konsentrasjoner av metotreksat med unntak av nærvær av G418 for å føre videre seleksjonen av pSV2Neo. Opprettholdelsen av pSV2Neo var imidlertid ikke vesentlig for forsterkningen av ATIII-cDNA-genet. De første samlingene av transformanter oppviste ingen ATIII-aktivitet enten den ble analysert ved radio-immun-prøven av tilpassede medier eller ved 3 5S-metionin- ;merking og immunoutfelling med derpå følgende SDS-polyakrylamid-gelelektroforese. Etter seleksjon i medier som inneholdt 0,02, 0,1 og 1,0 yM metotroksat, kunne imidlertid ATIII iakttas ved ;hjelp av begge fremgangsmåtene (tabell 1). Deretter ble klonede cellelinjer erholdt ved fortynnings-utplating. Det ble også påvist at ATIII produsert i COS- og CHO-celler var aktive ved sin evne til å binde trombin og at bindingen ble fremskyndet i nærvær av heparin. ;Eksempel 5;cDNA som koder for vevplasminogen- aktivator ( human) ;cDNA-geriet som koder for human tPA ble erholdt ved revers transskripsjon fra mRNA isolert fra Bowes melanoma-cellelinje i overensstemmelse med konvensjonelle fremgangsmåter som tidligere er blitt anvendt med andre celler som inneholder store mengder ønsket mRNA. ;Det ble isolert et tPA-protein fra Bowes melanoma-cellelinje (tilgjengelig fra Dr. Rifken, New York University). Aminosyresekvensanalyse viste at proteinet som ble funnet i tilpasset medium fra Bowes melanomaceller inneholdt to forskjellige N-ender, én N-ende som inneholdt tre aminosyrer mer enn den andre. Disse to N-endene er henvist til som glycin-N-enden (Gly- Ala - Arg - Ser - Tyr - Gin - Val - Ile - Cys - Arg - Asp - Glu - Lys - Thr - Gin - Met - Ile - Tyr - Gin - Gin - His) og serin-N-enden (Ser - Tyr - Gin - Val - Ile - Cys - Arg - Asp - Glu - Lys - Thr - Gin - Met - Ile - Tyr - Gin - Gin - His). ;Budbringer-RNA ble isolert fra Bowes melanomaceller og brukt som en templett for syntesen av cDNA slik det er vanlig kjent innen teknikken. cDNA-en ble kopiert slik at det ble fremstilt en dobbelt kjede. Den ble innført i tetracyklinresistente plasmidvektorer ved homopolymer endetilknytning eller ved syntetiske linkere slik det er velkjent innen teknikken. ;Det ble fremstilt samlinger av klonede plasmider hvor hver klon som inneholdt en unik cDNA-kopi av en mRNA-art som var til stede i Bowes melanomacellene, ble fremstilt ved transformasjon av E. coli med vektorene og seleksjon av antibiotika-resistente ;E. coliceller.;Plasmider i cDNA-samlingene som inneholder cDNA kodende;i det minste for en del av tPA ble identifisert ved hjelp av standard-utsorteringsmetoden til Grunstein og Hogness (Grunstein et al., 1975 PNAS 72, 3961). Ved denne metode immobiliseres DNA i en enkelt-kjedet form og undersøkelse med hensyn på evne ;til å hybridisere eller bindes til radioaktivt merkede sonder. Slik sonder er korte DNA-oligonukleotider med en sekvens i samsvar med aminosyresekvensen til en liten del av tPA-proteinet. Aminosyrerekkefølgen til aminosyrene 15-20 fra N-enden av tPA ble brukt (angitt i fig. 7). Ettersom noen av disse aminosyrene kodes for av mer enn ett trinukleotid-kodon, ble det fremstilt en blanding av 17-mer-sonder som dekket alle mulighetene ved å følge standardfremgangsmåter. Deretter ble en cDNA-samling gjennomsøkt ved hjelp av metoden til Grunstein og Hogness inntil det ble funnet en klon i samlingen som hybridiserte til sonden. Bekreftelse på at klonen kodet for en del av tPA ble erholdt ved hjelp av rutinefremgangsmåten kjent som partiell dideoksy-primer-utvidelse, som bestemmer rekkefølgen oppstrøms for primeren (Wallace et al., "Nuc. Acids Res." 9, 3647-3656 [1981]). Dette viste at klonen inneholdt kodoner svarende til N-ende-aminosyresekvensen til tPA. ;Den cDNA som var til stede i den klonen som det ble funnet frem til, ble isolert fra plasmidet, radioaktivt merket og deretter brukt som en sonde for å identifisere andre overlappende fragmenter av tPA-cDNA funnet i cDNA-samlingen. Denne fremgangsmåte ble fortsatt inntil det var identifisert fragmenter som sammen (bortsett fra de overlappende duplikatsekvensene) kodet for det "modne" tPA-protein og deler av de ikke-oversatte 5'-3'-områdene. ;To forskjellige samlinger ble gjennomsøkt hvorved man fikk cDNA-kloner som sammen dekket hele den kodende sekvensen for tPA. cDNA-klonene Saml og S20 ble isolert fra en "asymmetrisk-koblet" samling. Denne samling ble fremstilt ved å følge konvensjonelle framgangsmåter (Maniatis et al., Molecular Cloning - A Laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratories, Cold Harbor, N.Y. (1982)) hvor cDNA fra Bowes-celle mRNA ble ligert til EcoRl-linkere i 3'- enden og Sall-linkere i 5'-enden, og den sammenkoblede cDNA innføyd i passende vektorer. cDNA-klon Edl ble isolert fra en GC-endeforlenget cDNA-samling (Maniatis et al, supra). Fig. 8a viser at cDNA-klonene Saml, S20 og Edl omfatter et delvis overlappende sett som spenner over hele den kodende sekvensen for tPA. ;Teknikken som ble anvendt for å føre sammen en enkelt kodende sekvens fra de tre fragmentene, er vist skjematisk i fig. 8b, 8c og 8d. Fig. 8b illustrerer konstruksjonen av plasmidet brukt til å motta fragmentet, og for replikasjon av det fullstendige cDNA-genet. Konstruksjonen av plasmid YI-p5 ;er beskrevet av Botstein et al., "Gene" 8:17-24 [1979]. 2y-gjærplasmidet er kommersielt tilgjengelig. Betegnelsen "+" indikerer restriksjonsenzymseter i plasmidene. Behandling med restriksjonsenzymer og/eller Klenow-fragmentet av DNA-polymerase I (heretter noen ganger henvist til som "Klenow") er indikert ;ved angivelser ved siden av pilene. Disse enzymene er kommersielt tilgjengelige. Konvensjonelle enzymreaksjonsbetingelser ble anvendt. Legg merke til at ligering av spaltingsproduktene av visse restriksjonsenzymer vil gi en DNA-sekvens som ikke er hydrolyserbar med noe restriksjonsenzym. Som et eksempel vises det til elimineringen av Hpal-setet etter konstruksjon av Y0p4-plasmidet. Fig. 8c og 8d illustrerer konstruksjonen av et plasmid som inneholder cDNA-klonen i full lengde, fra de tre cDNA-fragmentene identifisert i samlingene. I fig. 8c er plasmidet Y0p4 spaltet med Xbal, endene gjort jevne med Klenow og det rettkjedede plasmidet spaltet på nytt med EcoRl. tPA-cDNA-fragmentet som inneholder 5'-enden av genet (inkludert en del av den ikke-oversatte 5'-enden - se det innrammede Sall-setet i fig. 7) ble isolert fra sitt plasmid ved spalting med Sali, behandling med Klenow og spaltet med EcoRl. Rettkjedet Y0p4 og tPA-cDNA-5'-fragmentet Saml ble ligert for å fremstille plasmid 1901 under dannelse av et Sall-sete etter ligering mellom Xbal-og Sall-setene. Plasmid 1901 ble replikert i E. coli og det ble utsortert etter ampicillinresistens. ;Plasmid 1901 ble så behandlet som vist i fig. 8b og ligert til 3'-fragmentet (Ed 1) i tPa-cDNA (befridd fra sitt plasmid ved behandling i rekkefølge med Bgl II, Klenow og EcoRl). Bglll-setet, angitt i fig. 7 med en innramming, ødelegges ved ligering til Clal-spaltingsproduktet fra plasmid 1901. Pstl-Bglll- og EcoRl-Pstl-subfragmentene av tPA-cDNA kasseres uten virkning, i det første tilfelle på grunn av at området er ikke-kodende, i det andre tilfelle fordi området overlapper det tredje fragmentet, S20 (fig. 8c), som supplerer den kasserte sekvensen. Disse trinnene gir plasmidet J118 som ble replikert i E. coli, ;og det ble utsortert etter ampicillinresistens.;Plasmid J118 ble spaltet med EcoRl og ligert til det sentrale tPA-cDNA-fragmentet S20 som vist i fig 8c. Korrekt orientering av S20-fragmentet i J205 ble bekreftet ved asymme-trisk endonukleasespalting slik som det er generelt kjent innen teknikken. ;tPA-cDNA-genet adskiller seg fra den tidligere publiserte sekvensen for human tPA ved en rekke nukleotider og en amino-syresubstitusjon slik som vist i fig. 7. ;Eksempel 6;Konstruksjon av transformasjonsvektor pLDSG ;Utgangsplasmidet i dette eksempel er kjent som pAdD26SVpA(3) ;(Kaufman et al., Mol. Cell. Biol. 2(11):1304-1319 [1982]).;Det har strukturen som er beskrevet i fig. 9a. I korte trekk inneholder dette plasmidet et mus-dihydrofolatreduktase (DHFR) cDNA-gen som er under transskripsjonskontroll av den viktigste, sene promoteren til adenovirus 2 (Ad2). Et 5'-sammenspleisingssted er inkludert i adenovirus-DNA-en og et 3'-sammenspleisingssted avledet fra et immunoglobulingen er til stede mellom den viktigste sene Ad2-promoteren og den DHFR-kodende sekvens. Det tidlige SV40-polyadenyleringsstedet er til stede nedstrøms for den DHFR-kodende sekvens. Den prokaryot-avledede delen av pAdD26SVp(A)3 er fra pSVOd (P. Mellon, V. Parker, Y. Gluzman og T. Maniatis, 1981, Cell 27:279-288) og inneholder ikke pBR322-sekvensene som er kjent for å inhibere replikering i pattedyr-celler (M. Lusky og M. Botchan, 1981, Nature (London) 293:79-81). ;pAdD26SVpA(3) omdannes til plasmid pCVSVL2 ved det første trinnet som er vist i fig. 9a. Ava II D-fragmentet til SV40 ble erholdt ved spalting av SV40-DNA med Ava II, ligering av Xho 1-linkere til fragmentene, spalting med Xho 1 for å åpne Xho-1-setet og isolering av det fjerde største (D) fragmentet ved gel-elektrof orese . Innføyning av det sammenkoblede D-fragmentet som vist i det første trinnet ga enkel direkte gjentagelse av SV40-enhanceren. Dette var resultatet av å proporsjonere mengden av pAdD26SVpA(3) til Xho-l-sammenkoblet D-fragment i ligeringen. Orienteringen av SV4 0 D-fragmentet i pCVSVL2 var slik at den sene SV4 0-promoteren er i den samme orientering som den viktigste sene adenovirus-promoteren. ;pCVSVL2 omdannes til plasmid pB2L2 ved en tretrinns- ;fremgangsmåte utformet for å gjøre det kompatibelt for sammen-føyning med J205 tPA-genet fra eksempel 5. Først fjernes ett av de to Pstl-setene i pCVSVL2 ved en partiell spalting med Pstl ;(ved å bruke en mangel på enzymaktivitet slik at det kan fås;en subpopulasjon av plasmider som er gjort rettkjedede, hvor bare ett Pstl-sete er spaltet), deretter behandling med Klenow, ligering for å gjøre plasmidet ringformet igjen, transformasjon av E. coli og utsortering for fjerning av Pstl-setet beliggende 3' i forhold til SV40-polyadenyleringssekvensen. ;For det andre ble plasmidet spaltet med Bglll, behandlet med Klenow, ligert og transformerte kolonier av E.coli sortert etter ødeleggelse av Bglll-setet i immunoglobulin-intronet (3<1->sammenspleisingsstedet i fig. 3a). ;For det tredje ble Pstl-setet omdannet til et Bglll-sete ved spalting med Pstl, Klenow-behandling, ligering til Bglll-linkere og spalting med et overskudd (100 enheter/yg DNA) av Bglll. Den resulterende, rettkjedede DNA ble isolert ved gel-elektrof orese i en lavt-smeltende agarosegel (1,2%) i tris-acetatbuffer. Denne DNA ble ligert in vitro ved en konsentra-sjon på 1 yg/ml ved 24°C og brukt til å transfisere E. coli HB101 (se Maniatis et al., supra). Tetracyklinresistente kolonier ble dyrket og DNA fremstilt og analysert med hensyn på nærvær av Bglll-setet i 5<1->enden av DHFR-cDNA-en ved spalting med Bglll og PvuII, og Pstl-spalting. DNA-fremstillinger i stor skala ble utført ved "banding" av DNA to ganger i CsCl. ;pJ205 fra eksempel 5 ble spaltet med Hind III og Sali, behandlet med Klenow og ligert til BamHl-linkere. ;Den resulterende DNA ble fenol-ekstrahert, kloroform-ekstrahert og etanol-utfelt ved tilsetning av natriumacetat ;(pH 4,5) inntil 0,3M og 2,5 volumdeler etanol. DNA ble utvunnet ved sentrifugering og pelleten tørket. Pelleten ble resuspendert og spaltet med BamHl (100 enheter/yg DNA) for å spalte BamHl-linkerne. Spaltingsproduktet ble tilført en agarosegel og 2,1 kb-båndet identifisert. Båndet ble utvunnet og DNA erholdt ved å tilsette et like stort volum av en buffer som inneholdt 10 mM tris-HCl (pH 7,4) og 1 mM EDTA, og oppvarming i 15 min. ved 68°C. Deretter ble DNA-en fenolekstrahert (2x), kloroform-ekstrahert (2x) og etanol utfelt ved tilsetning av natriumacetat (pH 4,5) inntil 0,3 M og 2,5 volumdeler etanol. ;Som illustrert i fig. 9b, ble vektor pB2L2 spaltet med Bglll, behandlet med bovint alkalisk fosfatase, ekstrahert med fenol (2x), kloroform (2x) og etanolutfelt ved tilsetning av NaOAc (pH 4,5) inntil 0,3 M og 2,5 volumdeler etanol. Denne utfelte DNA ble ligert til det BamHl-koblede 2,1 kb fragment fra pJ205. Den ligerte DNA ble brukt til å transformere E. coli HB101. Tetracyklinresistente kolonier ble utsortert med en 32p-merket sonde som var spesifikk for tPA-cDNA ved hjelp av fremgangsmåten til Grunstein-Hogness. Sonden ble fremstilt ved spalting av J205 med Hind III og Sali, og deretter merket med T4 DNA-polymerase under anvendelse av 32p-a-dCTP. DNA ble fremstilt fra positivt hybridiserende kloner og gjennomsøkt etter nærvær av tPA-cDNA ved adskilte restriksjonsenzymspaltinger med Hind III, Pvu II og Sacl. Disse spaltingene viste ikke bare tilstedeværelsen av tPA-cDNA i vektoren, men også orienteringen av cDNA-en i forhold til promoteren. pLDSG er et plasmid som inneholder tPA i den korrekte orientering. ;Eksempel 7;Kotransformasjon og forsterkning;Plasmidene pLDSG og pAdD26SVpA(3) (eks. 6) ble blandet sammen (50 ug pLDSG og 0,5 yg pAdD26SVpA(3) og utfelt ved tilsetning av NaOAc (pH 4,5) inntil 0,3 M og 2,5 volumdeler etanol. Utfelt DNA fikk lufttørke, ble resuspendert i 2x HEBSS (0,5 ml) ;(Chu og Sharp "Gene", 13:197-202 [1981]) og blandet kraftig;med 0,25 M CaCl2(0,5 ml) slik som beskrevet (Kaufman og Sharp, "J. Mol. Biol.", 150:601-621 [1982]). Kalsium-fosfat-DNA-utfellingen ble hensatt i 30 min. ved romtemperatur og tilført CHO-DUKX-Bl-celler (Chasin og Urlaub, P.N.A.S. 77:4216-4220 ;[1980]). Opprettholdelsen av veksten av disse cellene er blitt beskrevet (Kaufman og Sharp, "J. Mol. Biol." supra og Chasin og Urlaub, supra). ;DUKX-Bl-cellene subdyrkes ved 5xl0^/10cm plate i 24 timer før transfeksjon. Mediene fjernes og DNA-kalsium-fosfat-utfellingen tilsettes monolaget. Etter 30 minutters inkubering ved romtemperatur, ble det tilført 5 ml a-media (Flow) med 10% serum fra kalvefoster og cellene ble inkubert ved 37°C i 4,5 timer. Mediene ble så fjernet fra monolaget av celler, 2 ml a-media (Flow) som inneholdt 10% glycerol ble tilsatt i løpet av ;3 min. ved romtemperatur (24°C) og deretter fjernet og cellene skylt og ernært med a-media som inneholdt 10% serum fra kalvefoster, 10 ym/ml av henholdsvis thymidin, adenosin, deoksyadenosin, penicillin og streptomycin. 2 dager senere ble cellene subdyrket 1:15 i a-medier med 10% dialysert serum fra kalvefoster, penicillin og streptomycin, men som manglet nukleosider. Cellene ble så på nytt ernært med de samme selektive media ;(som manglet nukleosider) etter 4-5 dager.;Koloniene kommer til syne 10-12 dager etter subdyrking i selektive media. Det er blitt fulgt to fremgangsmåter for metotreksat (MTX) seleksjon og forsterkning. Ved den første fremgangsmåten som er vist i tabell 3 nedenunder, isoleres enkle uavhengige klonede trans forman ter på basis av opptak av eksogen DNA (seleksjonsgen) og deretter formeres hver klon under betingelser for å øke ekspresjon av produktgenet, d.v.s. vekst i økende konsentrasjoner av metotreksat. Ved den andre fremgangsmåten isoleres en blanding av flere uavhengige transformanter på basis av opptak av den eksogene DNA (seleksjonsgen) og formeres under betingelser for å øke ekspresjon av produktgenet, d.v.s. vekst i økende konsentrasjoner av metotreksat. Deretter isoleres individuelle kloner fra den masse-selekterte populasjonen og analyseres for ekspresjon av produktgenet. De klonene som oppviser høyest nivåer av produktgenekspresjon, dyrkes på nytt under betingelser for ytterligere å øke produktekspresjon (d.v.s. vekst i økende konsentrasjoner av metotreksat i dyrkingsmediene). ;Resultater oppnådd ved å følge fremgangsmåte 1 er vist i tabell 4 nedenunder. Enkeltkloner som vokser i a-media uten nukleosider ble valgt ut, formert og analysert med hensyn på tPA-aktivitet. Aktiviteter måles som CTA millienheter/celle/dag, d.v.s. mU/celle/dag, (se nedenunder). Kloner som oppviste tPA-aktivitet ble deretter selektert etter resistens mot henholdsvis 0,0 2 yM MTX, 0,1 yM MTX og 0,5 yM MTX. ;Klon 4C1 syntetiserte ikke økende tPA-aktivitet under MTX-seleksjon. 4C1 ble imidlertid dyrket i fravær av MTX for å frembringe subkloner (H3B og B10A) som sammen forsterker og uttrykker høye nivåer av tPA når de selekteres etter MTX-resistens. Uten at det ønskes å begrense foreliggende fremgangsmåte til en bestemt hypotese, antas dette å skyldes segregasjonen av DHFR-gener som ikke er bundet til tPA-gener i avkom fra den opprinnelige 4Cl-transformanten. Subkloner som inneholder et enkelt DHFR-gen bundet til tPA-gener forsterker DHFR- og tPA-genene sammen i disse klonene etter MTX-seleksjon. ; Resultater oppnådd ved å følge fremgangsmåte 2 er vist i tabell 5. Det ble fremstilt en blanding av ca. 300 av koloniene erholdt fra subdyrking etter seleksjon i media som manglet nukleosider (koloniene fra fire seleksjonsplater). Disse transformantene ble selektert for sekvensiell resistens overfor 0,0 2 yM MTX og 0,0 5 yM MTX. Selv om de opprinnelig blandede trans formantene inneholdt tPA-aktiviteter på 0,03, 0,9 og 1,9 mU/celle/dag etter dyrking i medier som inneholdt henholdsvis 0, 0,0 2 og 0,5 yM MTX, uttrykte de enkelte klonene i populasjonen tPA i mengdene som er vist i tabell 5. De enkelte klonene varierte 50 ganger i tPA-ekspresjonsnivå fra 0,2 mU/celle/dag opp til lOmU/celle/dag. Denne fremgangsmåte er foretrukket for hurtig å identifisere kloner som uttrykker store tPA-aktiviteter. Det er åpenbart at fremgangsmåte 1 kan kombineres med fremgangsmåte 2 for å gi ennå mer fruktbare trans formanter. ; Måling av tPA- ekspresjon;Det foreligger følsomme tPA-prøver som måler den tPA-katalyserte omdannelse av plasminogen til plasmin i nærvær av fibrin. Plasmin kan påvises ved frigivelsen av 125i-fibrin-fragmenter fra<125>i-fibrin som er blitt immobilisert på en plastplate (Strickland et al, J.Biol. Chem. 251:5694-5702 (1976)), eller ved spaltingen av et kromogent substrat (Drapier et al., Biochemie 61:403-471 [1979]). Et passende kromogent substrat betegnet S2251 fås fra Kabi: Diagnostics, Inc., Greenwich, CT. Disse prøvene er velkjente for fagfolk innen teknikken og er referert i Strickland et al., supra, og i Drapier et al., supra. tPA-aktivitet ble målt ved å skylle en plate med celler (4 x 10<5>celler/10 cm plate) med 5 ml serumfrie media og deretter tilføre 4 ml serumfrie media. Celler ble inkubert i 20 timer ved 37°C ;og det ble tatt ut prøver fra de tilpassede mediene for analyse. Målinger av aktivitet uttrykkes som antallet millienheter (mU) ;pr. celle pr. dag. Under disse prøvebetingelsene gir Bowes melanoma-cellelinje 0,02 mU/celle/dag. Den spesifikke aktivitet av den humane tPA er 100.000 enheter/mg. Spaltingshastigheten ;125 ;til I-fibrin- eller S2251-substratet står i direkte forhold til mengde tPA-katalysert omdannelse av plasminogen til plasmin. ;Prøver av tilpassede medier fra celler som mangler tPA-ekspresjon frembringer ganske små bakgrunnsforstyrrelser i disse prøvene. Disse små bakgrunnsforstyrrelsene skyldes proteaser som ikke fibrin-aktiveres ettersom bakgrunnen i den kromogene subtrat-prøven ikke endres med elimineringen av fibrin fra standard-prøven. Aktiviteten fra tPA-produserende CHO-cellelinjer oppviser derimot fibrin-aktivering som er svært lik den som opp-vises av Bowes melanoma-tPA. Kvantifisering av tPA-aktiviteten fås ved sammenligning med en standardkurve som utnytter urokinase (Leo Pharmaceuticals, Belgia). En enhet (CTA, Committee on Thrombolytic Agents) aktivitet defineres ved sammenligning med standardreferanse-urokinasepreparatet til WHO. (Johnson et al., Thromb. Diath. Haemorrh 21, s. 259 (1969)). ;Syntesen av tPA måles ved to ganger å skylle et monolag med celler (2x10 /lOcm) med 5 ml metionin-frie media og tilsette 1 ml metionin-frie media som inneholder lmCi 35g~metionin. Celler ble inkubert i 4 timer ved 37°C og de tilpassede mediene ble analysert ved hjelp av immunutfelling med kanin-antihuman tPA under anvendelse av Staphylococcus aureus som immuno-absorbant. ;Resultater fra gel-elektroforese av den totale mengde merket, utskilt protein fra klon H3B indikerer den eneste hoved-forskjellen mellom utskilt protein fra den opprinnelige H3B-subklonen formert i et medium uten nukleosider og H3B-celler selektert etter vekst i 0,1 yM MTX er tilstedeværelsen av et sterkt bånd som migrerer ved 67.000 dalton. Dette båndet immuno-utfelles spesifikt med et kanin-anti-human tPA-antistoff og komigrerer med tPA som samtidig fremstilles fra Bowes melanoma-cellelinje. Disse resultatene indikerer at etter seleksjon av klon H3B etter resistens overfor 0,1 yM MTX, økes ekspresjonen av human tPA 10 ganger. ;Eksempel 8;Konstruksjon av vektor med tilgrensende sammenbinding ;Dette eksempel illustrerer konstruksjonen av en trans-formas jonsvektor hvor stoppkodonet for tPA er ligert rettet inn mot startkodonet til DHFR. Dette involverer fjerning av tPA- ;3' og DHFR-5<1>ikke translaterte områder fra pLDSG konstruert i ;eks. 6. Dette eksempel er basert på bruken av DNA-oligonukleotider for å starte opp DNA-syntese fra Ml3 fag-templetter (Wallace et al., "Science", 209:1396 (1980]; Zoller et al., Methods in Enzymology vol. 100 :468-509) . Se fig. 10. ;pLDSG spaltes med Bam Hl og 4,5 kb fragment isoleres ved gel-elektroforese. Dette område inneholder det meste av ikke-pBR/322-områdene i pLDSG. Fag Ml3 mp8 spaltes med BamHl. Deretter ligeres fagens DNA som er gjort rettkjedet, til 4,5 kb fragmentet fra pLDSG og Ml3-kontruksjonen brukes til å transformere en bakterievert (JM103). Plaques sorteres ved hjelp av fremgangsmåten til Benton-Davis "Science" 196 [1980] under anvendelse av ^^ P- merket sonde som hybridiserer til tPA-genet. Positivt hybridiserende kloner dyrkes og det fremstilles DNA i avtrykksform. Korrekt orientering av tPA-genet kan bestemmes i henhold til kjente teknikker ved å bruke spalting med restriksjonsendonuklease (BamHl, EcoRl og PvuII). ;Fag-DNA isoleres fra en plaque som oppviser korrekt orientering. Denne en-kjedede DNA kan så brukes med en syntetisk primer som "bygger bro over" området i fagen som som skal fjernes. Funksjonen til primeren er å hybridisere til DNA-en som er 5' ;og 3' i det fjernede området, og derved bringe den uønskede DNA ut av stilling ved sløyfedannelse og forhindre at den ;virker som en templett i det derpå følgende utvidelsestrinn med primer. I fig. 10 er 5'- og 3'-endene i primeren og de tilsvarende stedene i M13-LDSG betegnet henholdsvis B og A. ;Primeren fremstilles ved hjelp av kjemisk syntese og består av 5<1->de 9 siste translaterte nukleotidene i tPA-genet-TAA-ATG-de følgende 9 translaterte nukleotidene i aminoenden ;av DHFR-3<1>.;Fag-DNA-en og primeren blandes og primeren utvides ved T4-DNA-ligase og Klenow-fragmentet av DNA polymerase I slik det er generelt angitt i publikasjonene til Wallace et al., og Zoller et al., supra. Produktet brukes til å transformere JM103. Fag-DNA i avtrykksform fra plaques som hybridiserer til ^^-merket primer og som er bekreftet av Sanger (Sanger et al., Proe. Nati. Acad. Sei. 74, s. 5463-5467 (1977)) ved dideoksynukleotid-sekvensering har fått fjernet det uønskede området, spaltes med BamHl og tPA-gen-holdige fragmentet isoleres ved gelelektroforese. Dette fragmentet isoleres fra gelen og ligeres til pLDSG 2,5 kb BamHl-fragmentet erholdt i BamHl-spaltingen beskrevet ovenfor. Ligeringsproduktene brukes til å transformere E. coli HB101, tetracyklinresistente kloner identifiseres, plasmid-DNA fremstilles og karakteriseres. Et plasmid med den korrekte orientering av 2,5 og 4,5 kb fragmentene identifiseres som pLDSGL. ;Dette plasmidet kan brukes som en sammenbundet vektor i eksempel 7 istedenfor pLDSG og pAdD26SVpA(3). ;Eksempel 9;Kotransformasjon med PBR- utslettede vektorer;pLDSG spaltes med BamHl og det 4,5 kb store fragmentet isoleres som vist i fig. 10. Praktisk talt hele pBR322-området kasseres sammen med det 2,5 kb store fragmentet fra BamHl-spaltingen. pAdD26SVpA(3) spaltes på den samme måte. De tPA-og DHFR-gen-hoIdige fragmentene brukes til å transformere CHO-celler som vist i eks. 7 for pLDSG og pAdD26SVpA(3). ;Eksempel 10;Vektor som inneholder den tredelte adenovirus-styrer;og VA- gener;Fremgangsmåten ifølge dette eksempel er illustrert i;fig. 11. For å konstruere en vektor som inneholder den tredelte adenovirus-styreren, starter man med pB2L2 og spalter den med PvuII for å fremstille et rettkjedet molekyl. Deretter spaltes pJAW 43 (Zain et al., 1979, Cell 16, 851) med Xho 1, behandles med Klenow, spaltes med PvuII og fragmentet med 138 basepar isoleres ved elektroforese på en akrylamidgel (6% i tris-borat-buffer; Maniatis et al., [1982] supra). Fragmentet med 138 basepar ligeres så til det PvuII-spaltede pB2L2. Ligerings-produktet brukes til å transformere E. coli til tetracyklinresistens og kolonier sorteres ved å bruke Grunstein-Hogness-fremgangsmåten under anvendelse av en P-merket sonde som hybridiserer til fragmentet med 140 basepar. DNA fremstilles fra positivt hybridiserende kolonier for å teste hvorvidt det rekonstruerte PvuII-setet er 5' eller 3' til den innsatte ;DNA med 138 basepar som er spesifikk for den andre og den tredje sene adenovirus-styreren. I den korrekte orientering vil PvuII-setet, være på 5'-siden av innskuddet med 138 basepar. Dette ;plasmidet betegnes pB2L2-TPL.;For å innføre det adenovirus virusforbundne (VA)-gen i pB2L2-TPL, spaltes adenovirus type 2 DNA først med Hindlll. E-fragmentet isoleres etter gelelektroforese i henhold til kjente fremgangsmåter. Dette fragmentet inneholder VA-genene. Dette fragmentet behandles med Klenow, spaltes med Hpal, ;ligeres til EcoRl-linkere (Collaborative), spaltes med EcoRl og 1,3 kb båndet isoleres fra en agarosegel. Dette fragmentet ligeres inn i EcoRl-setet til pB2L2-TPL (som tidligere er blitt spaltet med EcoRl). Etter transformasjon av E. coli HB101 og ;seleksjon med hensyn på tetracyklinresistens, sorteres koloniene ved filterhybridisering til en DNA-sonde spesifikk for VA-genene. DNA fremstilles fra positivt hybridiserende kloner og karakteriseres ved restriksjonsendonuklease-spalting. Produktplasmidet betegnes pB2L2-TPLVA. Det brukes med fordel istedenfor pB2L2 ;i eks. 6 til å frembringe modifisert pLDSG som igjen brukes med pAdD26SVpA(3) i fremgangsmåten ifølge eks. 7. ;Eksempel 11;Konstruksjon av vektor som inneholder en immunoglobulin- enhancer ;Vektoren pSer er blitt beskrevet (Gillies et al., "Cell", 33:717-728 [1983]). Den er et derivat av pSV2GPT hvor SV40-enhanceren er slettet (PvuII til Sph 1, basepar 64-270) (se Mulligan et al., "Science" 209:1422-1427 [1980]). Denne DNA koder for resistens mot mykofenolsyre når celler dyrkes i nærvær av xantin og hypoksantin. Et fragment med 1 kb som inneholder en immunoglobulinenhancer avledet fra genet for konstant område for mus-immunoglobulin er blitt innsatt i EcoRl-setet til pSer for å avlede pSerx2/3. ;Denne vektoren har et enkelt BamHl-sete. Den spaltes med BamHl, behandles med alkalisk fosfatase og ligeres til et fragment av pLDSG som er fremstilt ved hjelp av BamHl-spalting og isolering av det store (4,5 kb) DNA-fragmentet som vist i eks. 8. Ligert DNA brukes til å transformere E. coli HB101 som selekteres med hensyn på ampicillin-resistens, og koloniene sorteres ved fremgangsmåten til Grunstein-Hogness etter nærvær av tPA-genet ved hybridisering til en 32p-mer]cet tPA-sonde. Denne sonde kan være fremstilt ved spalting av J205 med Hindlll og Sali og merking av DNA med T4 DNA-polymerase i nærvær av en<32>P-a-dCTP og kald dTTP, dATM og dGTP. Positivt hybridiserende kloner dyrkes og plasmid-DNA høstes. Fig. 12a illustrerer denne vektoren (p7Bl). Denne DNA kan innføres i myelomaceller J558L som beskrevet av Gillies et al., supra, ;som er en modifikasjon av fremgangsmåten til Sandri-Goldin for protoplastfusjon ("Mol. Cell. Bio." 1:743-752 (1981)). 36 timer etter protoplastfusjon dyrkes celler i media som inneholder 5 mg/ml mykofenolsyre, 250 yg/ml xantin og 15 mg/ml hypoksantin for å selektere for celler som har inkorporert plasmidets DNA. Én bestemt klon isolert på denne måte uttrykte tPA på et nivå av 0,05 mU/celle/dag. En annen egnet foreldrecellelinje er ATCC CRL1580 eller en annen ikke-utskillende myeloma-cellelinje. ;Eksempel 12;Konstruksjon av transskripsjonelt aktivert vektor;Den trans-virkende transskripsjonene aktivator EIA;brukes i konjunksjon med en vektor som inneholder en promoter for tidlig adenovirus-område 2. Denne promoter aktiveres, i motsetning til den viktigste sene adenoviruspromoteren, av E1A-proteinproduktet. ;pCVSVL er beskrevet av Kaufman et al., "Mol. Cell Biol." 2(11:1304-1319 (1982). pCVSVL spaltes med Bal 1, behandles med Klenow, ligeres til Xhol-linkere (Collaborative), Xhol-spaltes, EcoRl-spaltes og fragmentet med 4,2 kb isoleres ved gel-elektroforese. ;Adenovirus 2 DNA spaltes med EcoRl og EcoRl F-fragmentet (kartenheten 70,7-75,9) utvinnes. F-fragmentet ble spaltet med Xhol og E2-promoter-subfragmentet isoleres ved gel-elektroforese. Dette subfragmentet har terminale EcoRl og Xhol kohesive ender og ligeres passende til de terminale EcoRl- og Xhol-endene i 4,2 kb fragmentet fra pCVSVL erholdt som beskrevet ovenfor. ;Det resulterende plasmid brukes til å transformere bakterier.;En klon som hybridiserer til en merket E2-sonde utvinnes som pE2-7. pE2-7- er et DHFR cDNA-gen som utnytter promoteren for det tidlige adenovirusområde 2. Konstruksjonen av pE2-7 ble tilveiebragt av Drs. R. Kingston og P. Sharp. Se Mol. Cell Biol. vol. 4, s. 1970-1977 (1984). ;pE2-7 spaltes delvis med Pstl, behandles med Klenow, ligeres til Bglll-linkere og Bglll-spaltes. Dette tillater den passende innsetting av tPA-genet fra pJ205 (fig. 9b) i pE2-7. ;En del av pJ205 som bærer tPA-genet skjæres ut av pJ205 som vist i fig. 9b og de kohesive BamHl-endene ligeres til de utstikkende Bglll-endene til pE2-7, hvilket gir plasmid pE2-7PA vist i fig. 12 (b) . pE2-7PA er et plasmid som inneholder et tPA-gen som utnytter promoteren for det tidlige adenovirusområde 2. ElA-genet og promoteren fås som Kpnl-fragmentet (0 til 5,8 kartenheter) fra adenovirus 2. ;pE2-7PA, pE2-7 og ElA-genvektoren brukes i molare forhold på (20:1:4) til å transformere CHO-celler som tidligere beskrevet i eks. 7. Transformanter isolert som sådanne produserer 0,008m-enheter/celle/dag med tPA-aktivitet. Transformanter erholdt ved å utelate ElA-genet (pE2-7PA med pE2-7 i 20:1-forhold) uttrykker bare 0,0003 mU/celle/dag. ;Eksempel 13;Endringer i cellemorfologi forbundet med forhøyet tPA-ekspres jon ;Vekst og seleksjon under betingelser for å optimalisere for tPA-synteser resulterer i celler med endret morfologi som ikke er i stand til å feste seg til vevkultur-plater. ;Blandingen av 300 transformanter dyrket i et medium uten nukleosider (som beskrevet i eks. 7, tabell 4) som produserer lave nivåer med tPA (0,01 mU/celle/dag) har en jevn morfologi som er karakteristisk for CHO-celler. Etter seleksjon som beskrevet i tabell 4 med hensyn på vekst i MTX opp til 0,05 yM, øker nivåer av tPA til 0,6 mU/celle/dag, og endringer i cellemorfologi kommer til syne. Disse endringene er ennå mer iøynefallende i kloner som produserer mer enn 1,2 mU/celle/dag (f.eks. klonene 9, 12 og 20). Disse cellene fester seg ikke til vevkulturplaten og er følgelig vanskelige å selektere med hensyn på høyere nivåer av tPA-ekspresjon. Dette er overvunnet ved å tilsette aprotinin (Sigma) (0,5% til 5% volum/volum) til dyrkingsmediet eller ved å benytte serum fra kalvefoster som er fritt for plasminogen. Resultatet av disse behandlingene er å lette toksisiteten som pålegges celler som produserer høye nivåer tPA. Plasminogen-fritt serum kan fås ved å sende serum over en kolonne med lysin-Sepharose 4B (Pharmacia) som beskrevet (Deutch&Mertz, Science (1970), s. 1095). ;Eksempel 14;Ekspresjon av EPO i COS- celler;Ved hjelp av genteknikk ble det fremstilt en klon som inneholdt erytropoietin (EPO)-genet fra en human fosterlever-samling. En EPO-klon betegnet Iambda-HEP0FL13 har nukleotidet og aminosyresekvensen illustrert i fig. 13. Klonen lambda-HEPOFL13 ble innsatt i p91023 (B)-vektoren (eks. 3) og ble transfisert inn i COS-l-celler ved å bruke standardfremgangsmåter innen genteknikken som er velkjent for fagfolk. 8 ug av hver renset plasmid-DNA ble så brukt' til å transfisere 5 x 10 COS-l-celler ved å bruke DEAE-dekstran-fremgangsmåten (Sompayrac et al., Proe. Nati. Acad. Sei., 78:7575-7578 (1981) og Luthman et al., Nuc. Acids Res., 11:1295-1308 (1983)). Etter 12 timer ble cellene vasket og behandlet med Chloroquin (0,lmM) i 2 timer ved 37°C, vasket på nytt og eksponert mot 10 ml medium som inneholdt 10% serum fra kalvefoster i 24 timer. Mediet ble byttet ut med 4 ml serum-fritt medium og det ble innhøstet 48 timer senere. ;Produksjon av immunologisk aktiv EPO (a) ble kvantifisert ved hjelp av en radioimmunologisk prøve som beskrevet av Sherwood og Goldwasser (Blood, 54:885-893 (1979)) og den ble funnet å være 300 ng/ml. ;p91023(B)-vektoren som inneholdt lambda-HEP0FL13 ble også transfisert inn i COS-l-celler uten chloroquin-behandlingen og cellene ble dyrket som beskrevet ovenfor. In vitro biologisk aktiv EPO ble målt ved å bruke enten en koloni-dannende prøve med leverceller fra musefoster som en kilde for CFU-E eller en<3>H-thymidin-opptaksprøve under anvendelse av miltceller fra fenylhydrazin-injiserte mus, hvorved man fikk verdier på resp. 2 og 3 U/ml. In vivo biologisk aktiv EPO ble også målt ved å bruke enten fremgangsmåten med hypoks-mus eller sultet rotte hvorved man fikk verdier på resp. 1 (CFU-E) og 2 (3H-Thy) U/ml. ;Eksempel 15;Ekspresjon av EPO i CHO- celler- celler;Konstruksjon av vektor RK1-4;Bam HI-PvuII-fragmentet fra plasmidet pSV2DHFR (Subramani et al., Mol. Cell. Biol. 1:854-864 (1981) som inneholdt promoteren for det tidlige SV40-området grensende opp til genet for mus-dihydrofolatreduktase (DHFR), en SV40-enhancer, det lille t-antigenintronet og SV40 polyadenyleringssekvensen ble isolert (fragment A). De gjenværende fragmentene fikk man fra vektoren p91023(A) (supra) på følgende måte. p91023(A) ble spaltet med Pst I i det eneste Pst I-setet nær adenoviruspromoteren for å gjøre plasmidet rettkjedet og enten ligert til syntetiske Pst I-til EcoRl-omdannere og på nytt gjort ringformet (ved å danne setene Pst I : EcoRl - Pst I i det opprinnelige Pst I-setet; 91023(B') eller behandlet med det store fragmentet av DNA-polymerase I for å ødelegge Pst I-setene og ligere til en syntetisk EcoRI-linker, og på nytt gjort ringformet (ved å frembringe et EcoRl-sete i det opprinnelige Pst I-sete; 91023 (B). Begge de to resulterende plasmidene 91023(B) og 91023(B<*>) ble spaltet med Xba og EcoRl for å fremstille to fragmenter (A og B). Ved å Otherwise, the vectors described herein can be synthesized using techniques well known to those skilled in the art. The components of the vectors such as product or selection genes, enhancers, promoters and extra DNA such as "trans-acting" transcription* activators, translational activators and the like can be obtained from natural sources or can be synthesized as described above. If the components are found in DNA that is available in large quantities, e.g. constituents such as viral groups, or if they can be synthesized, e.g. polyadenylation sites, then, with the appropriate use of restriction enzymes, essentially large quantities of vector can be obtained by simply culturing the parent organism, cleaving its DNA with an appropriate endonuclease, separating the DNA fragments, identifying the DNA containing the elements of interest, and recovering these by using well-known techniques. Typically, a transformation vector can be assembled in small quantities and then ligated into a suitable autonomously replicating synthesis vector such as a prokaryotic plasmid or a phage. ;The plasmid pBR322 can be used in most cases. See Kaufman; et al., (1982) above. Larger transformation vectors may require high-capacity synthesis vectors such as cosmids (a vector where DNA from a phage is packaged in the phage's capsid but replicates as a plasmid when transfected into a susceptible host). ;The synthesis vectors are used to clone the ligated transformase ion vectors in the usual way, e.g. by transfection of a susceptible prokaryotic organism, replication of the synthesis vector to high copy number and recovery of the synthesis vector by cell lysis and separation of the synthesis vector from cell debris by methods well known to those skilled in the art. The resulting yield of synthetic vector can be transfected directly into eukaryotic cells, or the transformation vector can be isolated from the synthesis vector by appropriate endonuclease cleavage, separation by molecular weight, and recovery of the transformation vector. Isolation of the transformation vector is not necessary as long as the remainder of the synthesis vector does not adversely affect eukaryotic gene amplification, transcription or translation. The preferred synthesis vector is here e.g. a mutant of E. coli plasmid pBR322 in which sequences harmful to eukaryotic cells have been removed. See Lusky et al., Nature 293:79-81 (1981). Use of this mutant prevents any need to remove the remaining plasmid before transformation. ;Transformation;The cells to be transformed can be any eukaryotic cell, including yeast protoplast, but is preferably a non-fungal cell. Primary explants (including relatively undifferentiated cells such as stem cells), and immortalized and/or transformed cell lines are suitable. Candidate cells need not be genotypically deficient with respect to the selection gene as long as the selection gene, when used, is dominantly acting. ;In certain settings, there is no need for a stably transformed cell line. In such cases, a suitable transformation vector may depend on a temporary introduction of DNA into mammalian cells (Mellon, P., Parker, Y. Gluzman, T. Maniatis 19 81 Cell 22 279-288). In order to isolate the desired transformants, it is not required that all the cells in the population stably contain exogenous genes that express the desired protein product. It is possible to temporarily introduce exogenous genes into a subpopulation of cells so that the subpopulation expresses the desired product over a period of several days. As a selectable marker is not required in the transformation vector for the DNA transfection and expression system according to the present invention, the exogenous DNA can be lost after culturing the cells over a period of 1-2 weeks. 2-3 days after transfection of suitable mammalian cells, however, it is found that the desired products are synthesized and can be detected. Thus, a host-vector system for cloning a gene for a mammalian protein can be based on the development of CV-1 monkey cell lines transformed with an SV40 DNA molecule lacking the origin of replication (Gluzman, Y., Cell 23 175- 182, ; 1981) . SV40 is a small DNA tumor virus that replicates lytically in monkey cells. In the absence of DNA replication, SV40 will transform monkey cells. The transformed CV-1 monkey cells containing defective SV40 DNA, designated COS (CV-1, "origin defective", SV40), do not contain a complete copy of the SV40 genome, but produce high levels of T antigen and allow replication of SV40 DNA. They also efficiently support the replication of SV40 by deletions in the early region and by bacterial plasmids containing the SV40 origin of replication (Myers, R.M. & Tjian, R. 1980 PNAS 1J_ 6491-6495). Accordingly, this system provides a means to amplify transfected exogenous DNA (including the protein gene and extra DNA) via SV40-mediated DNA replication to increase the amount of mRNA and protein expressed from the exogenous DNA. In other embodiments, the cells are preferably stably immortalized mammalian cell lines. Cell lines known to stably integrate selection genes into their chromosomal DNA are preferred, e.g. Chinese hamster ovary (CHO) cell lines. Also HeLa cells, COS monkey cells, melanoma cell lines such as Bowes cell line, L cells from mice, fibroblast cells from mice, NIH3T3 cells from mice and the like. ;Transformation with unlinked DNA can be carried out consecutively or simultaneously. Methods are known to facilitate cellular uptake of DNA. Microinjection of the vector into the cell nucleus will give the highest transformation yields, but exposure of parental cells to the DNA in the form of a calcium phosphate precipitate is usually more convenient. Generally, the frequency of transformants expressing a product is greater upon transformation with a molar excess of product gene relative to selection gene, preferably in the order of 10:1 or more. ;The selection transformants are then sorted by ligation of the product gene in their chromosomes, or by expression of the product itself. The former method can be performed by using "Southern blot" analysis, the latter by means of standard immunological or enzymatic tests. Once the transformants have been identified, steps can be taken to further enhance expression of the product gene by subcloning in the presence of a selection agent in constant or increasing amounts. In general, this involves taking the transformant cell population and (a) selecting one or more cells from the cell population that express the product in an advantageous manner compared to other cells in the population, (b) growing the selected cell or cells into a subsequent cell population under conditions designed to select for a change in the expression of the phenotype and (c) further selecting one or more cells from the subsequent cell population that express the product in a preferred manner compared to the other cells in the subsequent population. Step (b) is preferably carried out with several of the clones from step (a). This method is further described in US patent application no. 565,627 filed on 27 December 1983. The following examples are given to further illustrate the invention and are not intended to imply any limitation of the scope of the claims. In the examples, C° is used. ;Example 1;Cell culture;The SV40-transformed COS monkey cells (clone M6) were provided by M. Horowitz (Horowitz et al., J. Mol. App. ;Genet. 2, pp. 147-9 (1983). Adenovirus 2 was provided by P. Sharp. Infections with adenovirus were performed by absorbing 20 pfu/cell for 90 min at 37° C. After rinsing, the cells were incubated for 18 h at 37° C. At this time, it was observed a noticeable cytopathic effect. ;DNA transfections were performed as described by Sompayrac;&Danna, Proe. Nati. Acad. Sei., 78, pp. 7575-8 (1981), with the addition of "chlorquine" treatment (Luthman and Magnusson , Nuc. Acids Res. 11, pp. 1295-1308 (1983). Cells were rinsed with serum-free media and incubated at 37°C for 12 hours in Dulbecco's modified Eagle's medium containing DEAE-dextran (molecular weight 5000,000, Pharmacia, 250 mg/ ml) with 0.1M tris, pH 7.3 and 2 µg/ml plasmid DNA. After incubation, the cells were rinsed with serum-free media; and treated for 2 hours at 37°C with 0.1M chlorquine in media containing serum . Cells were then supplied with media and incubated for the indicated time periods. ;Plasmid construction;In order to analyze adenovirus-specific influencing factors that act on the adenovirus MLP, a series of DHFR cDNA genes has been constructed and these are drawn in figures l(a)-l(e). pAdD26SVpA(3) contains a mouse DHFR cDNA under the control of the adenovirus MLP that includes the first leader sequence and the 5' splice site from the adenovirus late mRNA. This 5' splice site can be properly spliced to a 3<1> splice site introduced from a mouse immunoglobulin gene (Kaufman & Sharp, Mol. Cell Biol., 2, pp. 1304-19 (1982)). An SV40 early polyadenylation signal is present at the 3' end of the DHFR coding region. The cDNA gene is cloned into a -BR3 22 derivative (pSVOd) lacking sequences detrimental to replication in mammalian cells (Lusky, et al., Nature (London), 293, pp. 79-81 (1981)), and which contains the SV40 origin of replication (Mellon et al.). The plasmids pAdD26SVpA(3) (Fig. 1(a)) and pCVSVL (Fig. 1(b)) have been described (Kaufman & Sharp, supra). pCVSVL2 is identical to pCVSVL except that it contains a duplicate of the SV40 Avall D fragment introduced by addition of XhoI linkers and insertion into the XhoI site (15.83 m.u.) upstream of the adenovirus MLP. The AvaIID fragments are both oriented so that the SV40 sen promoter is in the same orientation as the Ad 2 MLP. ;pCVSVL2 is derived from pAdD26SVpA(3) but lacks the SV40 origin from pSVod and contains the SV40 enhancer and origin of replication upstream of the adenovirus MLP. pD20 (Fig. 1(c)) and pD17 (Fig. 1(d)) are identical to pAd26SVpA(3) ; (Fig. 1(a)) except for the insertion of a 138 bp DNA sequence encoding the second and 2/3 of the third leader sequence of adenovirus, derived from a cDNA clone for fiber protein of adenovirus (Zain et al., Cell, 16, pp. 851-61 (1979)). pD20 contains the 13 8 bp region in the correct orientation introduced into the PvuII site which is 8 bp 5' from the 5<1-> splice site. pD20 thus contains the first 170 bp from the spliced late mRNA encoding the complete first, second and 2/ 3 of the third leader sequence, and further contains 8 bp from the first late leader sequence to the 5<1-> splice site. pD17 (Fig. 1(d)) contains the 138 bp fragment in the opposite orientation. pD61 (Fig. 1 (e)) is identical to ;pCVSVL2 except that it contains the second and third leader sequences present in pD20 (Fig. 1 (c)). ;To obtain pDl7 and pD20, pJAW43 (Zain et al ., supra) column t with Xhol, treated with Klenow fragment of DNA polymerase 1 and then cleaved with PvuII. The 13 8 bp fragment was isolated and ligated into pAdD26SVpA(3) which had previously been cleaved with PvuII. DNA was transferred into E. coli HB101 and isolated using a radiolabeled 138 bp XhoI-PvuII fragment from pJAW43. DNA was prepared from positively hybridizing clones and examined for orientation by digestion with PvuII and HindIII followed by acrylamide gel electrophoresis. pD20 contains the 138 bp fragment in the same orientation and pD17 contains the fragment in the opposite orientation with respect to the direction of transcription of adenovirus MLP. pD61 was constructed by inserting the EcoRl-XhoI partial 1.1 kB fragment from pCVSVL into the large fragment from pD20 that had previously been digested completely with EcoRl and XhoI. The resulting plasmid pD61 contains the SV40 enhancer and the adenovirus promoter with a tripartite leader sequence. ;These recombinants have been used to investigate adenovirus factors that affect expression from these cDNA genes. The experimental procedure involved DNA transfection and adenovirus superinfection of COS monkey cells. 36 h after DNA transfection, the transfected cells were infected with adenovirus and incubated for 18 h. The cells were then labeled for 1 hour with 35S methionine and analyzed for DHFR synthesis by immunoprecipitation and polyacrylamide gel electrophoresis. The results indicate that both AdD26SVpA(3) and pCVSVL2 can control the synthesis of DHFR compared to artificially transfected samples. In artificially transfected COS cells, it is possible to detect monkey ^DHFR migrating just above mouse DHFR. ;When DHFR expression from pCVSVL2 and pCVSVL was compared in COS cells and upon transformation of CHO DHFR cells, no differences were found between the two plasmids. In addition, superinfection with adenovirus has little effect on the synthesis of DHFR from both pAdD26SVpA(3) and pCVSVL2. However, expression from pCVSVL2 is twofold greater than from pAdD26SVpA(3). This is due to the introduction of the SV40 enhancer upstream of the adenovirus MLP in pCVSVL2. Plasmids containing the ;138 bp leader insert from the spliced adenovirus tripartite leader sequence (pD20, pD17 and pD61) were also found to synthesize DHFR. In addition, both pD20 and pD61 respond to adenovirus infection by a 3-10-fold increase in DHFR synthesis in different experiments. In contrast, expression from pD17, which contains the 13 8 bp tripartite leader segment in the opposite orientation, was not affected by adenovirus superinfection. These results suggest that there is a sequence within the tripartite second and third director segments that responds in an orientation-dependent manner to adenovirus infection. To determine whether the mRNA level is affected by adenovirus infection, 3' Sl mapping has been performed as described (Kaufman et al., Mol. Cell Biol. 2, 1304-1319 (1982)). A 3' end-labeled DNA probe was prepared and hybridized with all RNA isolated from transfected and adenovirus-superinfected COS monkey cells. For the plasmids pCVSVL2, pD20 and pD61, a single 550 base pair fragment corresponding to an mRNA polyadenylated in the SV40 polyadenylation site is observed. pD20 lacking the SV40 enhancer exhibits approximately 2-fold less DHFR specific mRNA compared to plasmids containing the SV40 enhancer. After superinfection with adenovirus, there is no change in the level of DHFR mRNA from either cDNA gene. This indicates that the observed increase in DHFR synthesis after adenovirus superinfection is not due to an increase in DHFR mRNA level. The increased DHFR synthesis after adenovirus superinfection is due to increased translational efficiency. ;Example 2;To analyze the effect of VA-RNA on translation, a new set of plasmids expressing human gamma interferon has been constructed (Figs. 2(a)-2(d)). A cDNA encoding human gamma interferon has been cloned from mRNA isolated from human peripheral blood lymphocytes using oligo dG-oligo dC tailing methods (Maniatis et al.) and was provided by Dr. S. Clark (Genetics Institute ). The Pstl clone encoding gamma interferon was inserted into the Pstl site in a derivative of pCVSVL2 that has previously deleted the Pstl site 3' to the SV40 polyadenylation signal. The resulting plasmid p(gamma-IF) D-6 (Fig. 2(a)) contains the gamma interferon coding region 5' from the DHFR cDNA and 3' from the 3' splice site for mRNA biogenesis. To obtain the corresponding plasmid with the tripartite leader sequence from adenovirus, both p(gamma-IF) D-6 and pD61 were digested with SalI and BglII. Sali cleaves each plasmid once in the tetracycline resistance gene of pBR322, and Bglll cleaves each plasmid once 5' in the 3' splice site from the immunoglobulin gene. The gamma-IF-containing fragment from p(gamma-IF) D-6 was ligated to the tripartite styrene-containing fragment pD61 and the DNA then used to transform E. coli HB101 to tetracycline resistance. pL58 (Fig. 2 (b)) is a plasmid containing the tripartite leader sequence of adenovirus, but is otherwise identical to p(gamma-IF) D-6. The adenovirus VA genes were isolated from a Hind III Ad 2B fragment and inserted into pL58. The Hind III B fragment of adenovirus (17.1mu-31.7mu) had previously been cloned into pBR322 such that the Hind III site in 31.7mu was adjacent to the EcoR1 site of pBR322. This plasmid was digested with HpaI (28.0mu) and EcoRl linkers were used. After digestion with EcoRl, the 1.4 KB band was isolated and cloned into the EcoRl site of pL58. pQ2 (Fig. 2 (c)) contains the VA genes present in the vector so that they are transcribed in the opposite direction as adenovirus MLP. pQ3 (Fig. 2(d)) is identical to pQ2 with the exception that the VA genes are present in the opposite orientation. ;Gamma interferon;Gamma interferon assays were performed by measuring protection against the cytopathic effect of vesicular stomatitis virus or encephalomyocarditis virus on CCL54 cells (ATCC No. CCL54, transfer 24) (Stewart, W.E. II, The Interferon System, Springer, Berlin, 1979). Gamma-interferon units are expressed with reference to the NIH α-interferon standard. Chloramphenicol acetyl transferase was measured in cell extracts as described by Corman et al., Mol. Cell. Biol. 2^1044-1051; (1982). ;The expression of gamma interferon has provided a sensitive test for quantifying effects of VA-RNA. p-gamma-IF-6 and pL58 are identical to pD20 and pD61 except that the gamma interferon cDNA has been inserted in the correct orientation in a Pstl site between the 3<1> splice site and the DHFR cDNA one. Finally, PQ2 and PQ3 are identical to pL5 8 except that the adenovirus VA genes (adenovirus map units 28.02 and 31.00) have been inserted into an EcoR1 site in both orientations. ;Transformation in COS cells;Plasmids pQ2, pQ3, P158 and p-gamma-IF-6 were all transfected in COS cells. (Table IA). Thirty-six hours later, a sample of the adapted media was taken for analysis, and one of two duplicate plates was infected with adenovirus. Twenty hours after infection, samples were re-analyzed for gamma-IF activity. p-(gamma-IF) D-6 exhibits low activity and only a slight increase after adenovirus superinfection. pL58 exhibits several times more activity than p6 and exhibits a twofold increase in gamma-IF activity after infection with adenovirus. In contrast, both pQ2 and pQ3 had significantly higher levels of gamma-IF activity (50-70 times greater than p(gamma-IF) D-6 in the absence of adenovirus superinfection. After adenovirus superinfection there was a reduction in gamma- IF Activity To determine whether VA RNA mediates the increased expression of gamma interferon, plasmids pQ2 and p(gamma-IF) D-6 have been mixed with either pSVod or PVASVod (a derivative of pSVOd containing adenovirus VA -genes), in a ratio of 1:1 and transfected into COS cells. 48 hours after transfection, samples were taken for gamma-IF analysis. p(gamma-IF) D-6 exhibits a 2-3-fold increase in activity when cotransfected with pVASVOd. In contrast, pL58 shows more than a 10-fold increase after cotransfection with PVASVOd. Finally, pQ2, which contains the VA genes, has high gamma-IF activity when cotransfected with pVASVOd. These results indicate that the presence of VA -genes in trans can facilitate expression from mRNAs containing the majority of the tripartite the leader sequences from adenovirus late mRNAs. The reduction in gamma-IF activity from pQ3-superinfected samples shown in Table 1 may be due to toxic effects due to the adenovirus infection after cellular metabolism or from competition between adenovirus late mRNAs and transcripts from the modulated cDNA gene. The results from the activity tests on gamma interferon have also been worked together with both immunoprecipitation and methods for protein staining (data not shown). The results indicate that pQ2 expresses gamma interferon at ;1 µg/ml 72 hours after transfection. ;These results confirm that VA-RNA is responsible for the increased expression after adenovirus superinfection. The increased translation in the presence of adenovirus VA-RNA also increases the expression of chloramphenicol acetyltransferase from the early SV40 promoter. Cotransfection of a plasmid containing the bacterial gene for chloramphenicol acetyltransferase (CAT) under the control of the early SV40 promoter with plasmids containing the adenovirus VA genes results in 5-10-fold higher levels of CAT activity compared to cotransfection with plasmids lacking VA- the genes. The increased expression is due to increased translation as RNA spot analysis indicates that there is no increase in CAT mRNA after cotransfection with the VA genes. Expression of a plasmid containing the bacterial gene for xanthine-guanine-phos foribosyltransferase under the control of the early SV40 promoter also increases after transfection with plasmids containing the VA genes. In the same way, the expression of other heterologous proteins such as e.g. tissue plasminogen activator, is significantly increased by using extra DNA such as VA genes. A similar increase in translation efficiency has been observed by introducing pL58 and pQ3 into monkey CV1 cells by cotransformation with a plasmid encoding the large T antigen of SV40. The increased translational efficiency is therefore not limited to COS cells. In addition, the translation of both internal and secreted (DHFR and gamma-interferon) proteins can be stimulated by VA-RNA. Cells transfected with the cDNA recombinant for interferon gamma, pQ2, produce interferon at an amount of 1 µg/10^ cells 72 hours after transfection. ;This is a very high expression level when one assumes a transfection efficiency of 5-10%. Finally, the increased translation efficiency is not unique to DHFR and gamma interferon as both human interleukin 2 and human proinsulin have been efficiently expressed in similar vectors. ; Text to Table 1A;γ-interferon activity in transfected and adenovirus-infected COS cells;A. COS cells were transfected with the indicated plasmid DNAs. Where indicated, cells were then either artificially infected or infected with adenovirus as described above. Samples were taken for γ-interferon analysis at the time of the adenovirus infection (36 hours after transfection) and 18 hours after infection (56 hours after transfection). The activities were determined and expressed as units/ml/10 cells as described above. B. COS cells were transfected with the indicated plasmid DNAs (2 µg/ml with an equal amount of either pSVOd or pVASVOd) and samples were taken for γ-interferon assay 60 hours after transfection. ;Example 3;Construction of vector p91023( B);The transformation vector pAdD26SVpA(3) was described by Kaufman et al., Mol. Cell Biol. 2 (11):1304-1319 (1982). It has the structure illustrated in fig. 3. Briefly, this plasmid contains a mouse dihydrofolate reductase (DHFR) cDNA gene that is under the transcriptional control of the major late promoter from adenovirus 2 (Ad2). In adenovirus DNA, a 5<1> splice site is included and a 3' splice site, derived from an immunoglobulin gene, is present between the major late promoter from Ad2 and the DHFR coding sequence. The early SV40 polyadenylation site is present downstream of the DHFR coding sequence. The prokaryote-derived portion of pAdD26SVpA(3) is from pSVOd (P. Mellon, V. Parker, Y. Gluzman and T. Maniatis, 1981, Cell 27:279-288) and does not contain the pBR322 sequences known to inhibit replication in mammalian cells (M. Lusky and M. Botchan, 1981, Nature (London) 293:79-81). ;pAdD26SVpA(3) was transformed into plasmid PTPL as illustrated in fig. 3. pAdD26SVpA(3) was converted into plasmid pAdD26SVpA(3)(d) by removing one of the two Pstl sites in pAdD26SVpA(3). This was done by a partial digestion with Pstl (using a lack of enzyme activity so that a subpopulation of plasmids made straight-chain and in which only one Pstl site is cleaved can be obtained), then treatment with Klenow, ligation for recirculating the plasmid, transforming E. coli and sorting to remove the Pstl site located 3' from the SV40 polyadenylation sequence. ;The tripartite director from adenovirus and virus-associated genes (VA genes) was inserted into pAdD26SVpA(3)(d) as illustrated in fig. 3. First, pAdD26SVpA(3)(d) was digested with PvuII to produce a straight-chain molecule opened in the 3' part of the first of the three elements comprising the tripartite director. Then pJAW 43 (Zain et al., 1979, Cell 16 851) was digested with Xho 1\, treated with Klenow, digested with PvuII and the 138 bp fragment containing the second director and part of the third director was isolated by electrophoresis on an acrylamide gel (6% in tris-borate buffer; Maniatis et al., [1982] supra). The 138 base pair fragment was then ligated into the PvuII-cleaved pAdD26SVpA(3)(d). The ligation product was used to transform E. coli to tetracycline resistance and colonies were sorted using the method of Grunstein-Hogness using a 32p labeled probe hybridizing to the 140 base pair fragment. DNA was prepared from positively hybridized colonies to test whether the reconstructed PvuII site was 5' or 3' to the inserted 138 base pair DNA specific for the second and third late adenovirus leaders. In the correct orientation, the PvuII site is on the 5' side of the 138 base pair insert. This plasmid is designated pTPL in fig. 3. The Ava II D fragment from SV40 containing the SV40 enhancer sequence was obtained by cleaving SV40 DNA with Ava II, ligating Xho-1 linkers to the fragments, cleaving with Xho-1 to open the Xho-1 site and isolating the fourth largest (D) fragment by gel electrophoresis. Introduction of insertion of the linked D fragment provided simple direct replication of the SV40 enhancer. ;This was the result of proportioning the amount of pAdD26SVpA(3) to the Xho-1 linked D fragment in the ligation. The orientation of the SV40 D fragment in pCVSVL2-TPL was such that the late SV4 0 promoter was in the same orientation as the major late adenovirus promoter. To introduce the adenovirus virus-associated (VA) genes into pCVSVL2-TPL, a plasmid pBR322 containing the adenovirus type 2 Hind III B fragment was first constructed. Adenovirus type 2 DNA was digested with Hind III and the B fragment was isolated after gel electrophoresis. This fragment was then inserted into pBR322 which had previously been digested with Hind III. After transformation of E. coli to ampicillin resistance, the recombinants were sorted for insertion of the Hind III B fragment and the orientation after insertion was determined by restriction enzyme digestion. pBR322 - Ad Hind III B contains the adenovirus type 2 Hind III B fragment in the orientation shown in fig. 4. As illustrated in fig. 4, the VA genes were easily obtained from plasmid pBR322-Ad Hind III B by cleavage with Hpa I, addition of EcoRl linkers and cleavage with EcoRl, and recovery of the 1.4 kb fragment. The fragment with EcoRl protruding ends was then ligated into the EcoRl site of pTPL (which had previously been cleaved with EcoRl). After transf ojma^jon__av_Ej. coli HBlOp. and selection for tetracycline resistance, colonies were sorted by filter hybridization to a DNA probe specific for the VA genes. DNA was prepared from positively hybridized clones and characterized by restriction endonuclease digestion. The product plasmid was designated p91023. ;The 2 EcoRl sites in p91023 were removed. p91023 was cut completely with EcoRl, yielding two DNA fragments: one of ca. ;7kb containing Ad-MLP,- TPL,-DHFR, the SV40pA site, the SV40 Avall fragment and the pBR322 Tet gene, and origin of replication (minus the venom region) and, secondly, a 1.3Kb fragment containing VA- the genes. The ends of both fragments are blunted using the Klenow fragment from Poll, and then both fragments, i.e. 1.3Kb and 7Kb, again ligated together. A plasmid p91023(A) containing the VA genes and corresponding to p91023 except for the deletion of the 2 EcoR1 sites was identified by Grunstein-Hogness sorting with the VA gene fragment, and by conventional restriction site analysis. ;Next, the single Pstl site in p91023(A) was removed and replaced with an EcoRl site (Fig. 5). p91023(A) was cut completely with Pstl and then treated with Klenow fragment of Poll to produce blunt ends. EcoRl linkers were ligated to the aligned Pstl site of p91023(A). The straight-chain p91023(A) together with EcoRl linkers attached to the aligned Pstl site was separated from unligated linkers and cleaved completely with EcoRl, then re-ligated. A plasmid p91023(B) was recovered and identified with a structure similar to p91023(A); but with an EcoRl seat placed in the former Pstl seat. Plasmid p91023(B) with a product gene inserted into the EcoR1 site has been deposited with and is available from the American Type Culture Collection, Rockville, Maryland under accession number ;ATCC 39754 as pCSF-1 in E. coli. ;Example 4;The applicability of the vectors containing a translational activator (adenovirus VA genes) as described in Examples 2 and 3 above has been demonstrated both in transiently transfected cells and stably transformed cells with a cDNA encoding human antithrombin III (ATIII) . ;Cloning of the human antithrombin III cDNA;A full-length cDNA encoding human antithrombin III was isolated from a human liver cDNA pool by hybridization to specific oligonucleotide probes derived from the amino acid sequence (T.E. Petersen, G. Dudek-Wojciechowska, L . Sottrup-Jensen and S. Magnusson (1979)) in Physiological Inhibitors of Coagulation and Fibrinolysis (D. Coilen, B. Wiman and M. Verstraete, eds., Elsevier, Amsterdam, pp. 43-54). A pool of human liver cDNA was prepared using standard procedures (Maniatis et al.). PolyA<+->;mRNA was isolated from human liver, treated with methylmercury and synthesis of the first cDNA chain was performed with reverse transcriptase. After base treatment, synthesis of the second strand was performed with Klenow fragment of DNA polymerase I and the double-stranded cDNA was treated sequentially with Sl nuclease, EcoRl methylase and Klenow fragment of DNA polymerase I to smooth the ends. EcoRl linkers were added, excess linkers were removed by EcoRl cleavage and passage through the CL4B column. The cDNA was ligated to gtlO, encapsulated in vitro and plated (C600 hfl, high-lysogenization frequency from Ron Davis, Stanford University). A total of 500,000 were examined with 2 sets of oligomers made from amino acids 243 to 248 (Met-Met-Tyr-Gln-Glu-Gly) and from amino acids 304 to 309 (Glu-Glu-Met-Met-Leu-Val). Based on the degeneracy of the amino acid code, one set of oligonucleotides comprised 8 different 17-mers and the other comprised 16 different 17-mers. ;Hybridization was performed in 5X SSC with 5 µg/ml denatured salmon sperm DNA, 0.5% SDS and 5X Denhart<1>'s solution. 38 positive samples that hybridized to both probes were isolated, plaque-purified and identified by rehybridization to the oligonucleotide probes. During these experiments, S.C. published Bock et al,, ;(1982) (Bock, S.C, Wion, K.L. , Vehar, G.A. and Lawn R.M. Nuc. Acids Res. 10, 8113-8125) the nucleotide sequence of human ATIII. ;In order to isolate full-length clones, a 17-mer oligonucleotide was therefore prepared that included the initiator ATG [T A T T C C A A TGTGATAGG] and hybridized to the 38 positive samples. ;Of 13 positive samples, one was prepared and designated lambda-ATIII-C3 (AT3-C3) which contained an addition of approximately 1.4 kb. ;Insertion of ATIII cDNA into expression vector;The expression vector used for ATIII expression was derived from pQ2 (Fig. 2 (c)). pQ2 was digested with PstI which removed the interferon cDNA and the 7.5 KB fragment isolated from an agarose gel. As the ATIII cDNA contained no internal EcoRI sites, it was possible to excise by EcoRI digestion and isolate the 1.4 KB fragment from lambda-AT3-C3 by agarose gel electrophoresis. The EcoRI-ATIII fragment was inserted into the vector into which the synthetic spacer had previously been added: Pstl<5>'gGCGAGCCTG<3>' EcoRl ;ACGTCCGCTCGGACTTAA;Addition of the synthetic spacer was achieved by phosphorylating only the 5' end of the 10- more than. This leaves a non-phosphorylated EcoRI end that depletes the background of transformants. After removal of excess spacers by low-melting agarose gel electrophoresis, the 7.5 KB fragment was extracted and ligated to the EcoRI-ATIII cDNA fragment. The ligation mixture was used to transform E. coli HB10L to tetracycline resistance and positive samples identified by sorting by the method of Grunstein-Hogness (1975 PNAS, ;72, 3961-3965) using a T4 end label (P.T. Englund, ;(1971), J.B.C., 246, 3269-3276) cDNA fragment encoding ATIII cDNA. Two clones obtained, p91023 ATIII-C3, contain ATIII cDNA in the correct orientation with respect to the adenovirus promoter and p91023 ATIII-E1 contain cDNA in the opposite orientation. Plasmid p91023 ATIII-C3 (pATIII-C3) (Fig. 6) has been deposited in a strain of E. coli-HBlOl at, and may be obtained from, the American Type Culture Collection, Rockville, Maryland under accession number ATCC 39941. p91023-ATIII -C3 and p91023-E1 have the pBR322 origin of replication and the tetracycline resistance gene for propagation in E. coli and the SV40 origin and 1.1 KB deletion of the pBR322 "poison" region for replication in COS monkey cells (Lusky, M. and M. Botchan, (1981), Nature, 293, 79:81). Elements for activating expression in cDNAs in COS monkey cells include the adenovirus major late promoter (AdMLP; the SV40 enhancer; (SV40-AVA-IID fragment); a cDNA copy of the adenovirus tripartite leader; a hybrid -intron comprising a 5' splice site from the second intron of the tripartite leader sequence and a 3' splice site from a mouse immunoglobulin gene (Kaufman, R.J. and Sharp P.A. (1982) Mol. Cell. Biol., 2, 1304-1319 ); the early polyadenylation signal region from SV40; and the adenovirus VA genes. The orientation of the 1.4 Kb cDNA encoding human antithrombin III is indicated. p91023-ATIII-C3 contains the ATIII cDNA in the correct orientation for transcription from Ad-MLP.;COS cell expression;p91023-ATIII-C3 and p91023-ATIII-E1 were introduced by means of DEAE-dextran-mediated transfection into COS monkey cells as described in Example 1. 24 hours after transfection, the cells were rinsed with serum-free Dulbecco's modified Eagle's medium and adjusted ed media were removed 24 hours later for radioimmunological analysis using rabbit anti-human antithrombin III (obtained from Robert Rosenberg, Massachusetts Institute of Technology). Alternatively, cells were labeled with ;35 ;S methionine (lmCi/ml) for 4 hours 48 hours after transfection. Appropriate media were removed and cell extracts prepared for immunoprecipitation and SDS-gel electrophoresis as described in ex. ;1. Test results for ATIII in transfected COS cells in adapted media are shown in Table 2. ; Chinese hamster ovary (CHO) cells lacking DHFR have been described (Urlaub and Chasin, PNAS, 77, 4216-4220, ;[1982]). Plasmids p91023-ATIII-C3, pSV2Neo (P. Southern and ;P. Berg, 1982, J. Mol. Appl. Genet., 1, 327-341) and pAdD26SVpA(3) ;(R.J. Kaufman and P.A. Sharp, Mol. Cell. Bio., (1982), 2, 1304-1319) were mixed (25 µg p91023-ATIII-C3, 2.5 µg pSV2Neo and 2.5 µg pAdD26SVpA3) and precipitated by addition of sodium acetate (pH 4.5) up to 0.3M and 2.5 mol ethanol. Precipitated DNA was allowed to air-dry, resuspended in 2X HEBSS (0.5 ml) (Chu and Sharp "Gene", 13:1970202 [1981]), mixed thoroughly with 0.25 M CaCl2 (0.5 ml); as described (Kaufman and Sharp, "J. mol. Biol.", 150:601-621 ; [1982]). The calcium phosphate-DNA precipitate was incubated for 30 min. at room temperature. Then, media from CHO DUKX-B1 cells previously subcultured at 5x10 3 cells/10 cm plate (24 hours before transfection) was removed and the DNA-calcium phosphate precipitate added to the monolayer. After 30 minutes of incubation at room temperature, 5 ml of a media (Flow Labs) with 10% fetal calf serum was added and the cells were incubated at 37°C for 4.5 hours. The media was then removed from the monolayer of cells, 2 ml of a-media containing 10% glycerol was added over 3 min. at room temperature (24°C) and then removed, and the cells were rinsed and fed with α media containing 10% fetal calf serum, 10 µg/ml of thymidine, adenosine, deoxyadenosine, penicillin and streptomycin respectively. 2 days later, the cells were subcultured 1:15 in α media with 10% dialyzed fetal calf serum, penicillin and streptomycin, but without the nucleosides and containing 1 mg/ml G418 (GIBCO). The cells were re-infused with the same selective media (which lacked nucleosides) after 4-5 days. Colonies appeared 10-12 days after subculturing in selective media. Colonies (approximately 20) from each plate were pooled and propagated in increasing concentrations of methotrexate except in the presence of G418 to further select pSV2Neo. However, the maintenance of pSV2Neo was not essential for the amplification of the ATIII cDNA gene. The first pools of transformants showed no ATIII activity whether assayed by the radioimmunoassay of adapted media or by 35S-methionine labeling and immunoprecipitation followed by SDS-polyacrylamide gel electrophoresis. However, after selection in media containing 0.02, 0.1 and 1.0 µM methotrexate, ATIII could be observed using both methods (Table 1). Then, cloned cell lines were obtained by dilution plating. It was also demonstrated that ATIII produced in COS and CHO cells was active in its ability to bind thrombin and that binding was accelerated in the presence of heparin. ;Example 5;cDNA encoding tissue plasminogen activator (human) ;The cDNA gene encoding human tPA was obtained by reverse transcription from mRNA isolated from Bowes melanoma cell line in accordance with conventional methods previously used with other cells that contains large amounts of the desired mRNA. ;A tPA protein was isolated from the Bowes melanoma cell line (available from Dr. Rifken, New York University). Amino acid sequence analysis showed that the protein found in adapted medium from Bowe's melanoma cells contained two different N-termini, one N-terminus containing three more amino acids than the other. These two N-termini are referred to as the glycine N-terminus (Gly- Ala - Arg - Ser - Tyr - Gin - Val - Ile - Cys - Arg - Asp - Glu - Lys - Thr - Gin - Met - Ile - Tyr - Gin - Gin - His) and the serine N-end (Ser - Tyr - Gin - Val - Ile - Cys - Arg - Asp - Glu - Lys - Thr - Gin - Met - Ile - Tyr - Gin - Gin - His) . ;Messenger RNA was isolated from Bowes melanoma cells and used as a template for the synthesis of cDNA as is commonly known in the art. The cDNA was copied to produce a double strand. It was introduced into tetracycline-resistant plasmid vectors by homopolymer end-joining or by synthetic linkers as is well known in the art. ;Collections of cloned plasmids where each clone containing a unique cDNA copy of an mRNA species present in the Bowes melanoma cells were prepared by transformation of E. coli with the vectors and selection of antibiotic-resistant ;E. coli cells. Plasmids in the cDNA collections containing cDNA encoding at least a portion of tPA were identified using the standard screening method of Grunstein and Hogness (Grunstein et al., 1975 PNAS 72, 3961). In this method, DNA is immobilized in a single-stranded form and examined for its ability to hybridize or bind to radioactively labeled probes. Such probes are short DNA oligonucleotides with a sequence corresponding to the amino acid sequence of a small part of the tPA protein. The amino acid sequence of amino acids 15-20 from the N-terminus of tPA was used (indicated in Fig. 7). As some of these amino acids are encoded by more than one trinucleotide codon, a mixture of 17-mer probes covering all possibilities was prepared following standard procedures. A cDNA collection was then screened using the method of Grunstein and Hogness until a clone was found in the collection that hybridized to the probe. Confirmation that the clone encoded a portion of tPA was obtained by the routine procedure known as partial dideoxy primer extension, which determines the sequence upstream of the primer (Wallace et al., "Nuc. Acids Res." 9, 3647-3656 [ 1981]). This showed that the clone contained codons corresponding to the N-terminal amino acid sequence of tPA. ;The cDNA present in the resulting clone was isolated from the plasmid, radiolabeled, and then used as a probe to identify other overlapping fragments of tPA cDNA found in the cDNA pool. This procedure was continued until fragments were identified which together (except for the overlapping duplicate sequences) encoded the "mature" tPA protein and parts of the 5'-3' untranslated regions. Two different collections were screened, whereby cDNA clones were obtained which together covered the entire coding sequence for tPA. The cDNA clones Sam1 and S20 were isolated from an "asymmetrically-linked" collection. This assembly was prepared following conventional procedures (Maniatis et al., Molecular Cloning - A Laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratories, Cold Harbor, N.Y. (1982)) where cDNA from Bowes cell mRNA was ligated to EcoRl linkers in 3 ' end and SalI linkers at the 5' end, and the linked cDNA inserted into appropriate vectors. cDNA clone Ed1 was isolated from a GC-end-extended cDNA pool (Maniatis et al, supra). Fig. 8a shows that the cDNA clones Sam1, S20 and Ed1 comprise a partially overlapping set spanning the entire coding sequence for tPA. The technique that was used to bring together a single coding sequence from the three fragments is shown schematically in fig. 8b, 8c and 8d. Fig. 8b illustrates the construction of the plasmid used to receive the fragment, and for replication of the complete cDNA gene. The construction of plasmid YI-p5 is described by Botstein et al., "Gene" 8:17-24 [1979]. The yeast 2y plasmid is commercially available. The designation "+" indicates restriction enzyme sites in the plasmids. Treatment with restriction enzymes and/or the Klenow fragment of DNA polymerase I (hereafter sometimes referred to as "Klenow") is indicated by indications next to the arrows. These enzymes are commercially available. Conventional enzyme reaction conditions were used. Note that ligation of the cleavage products of certain restriction enzymes will yield a DNA sequence that is not hydrolyzable by any restriction enzyme. As an example, reference is made to the elimination of the HpaI site after construction of the Y0p4 plasmid. Figures 8c and 8d illustrate the construction of a plasmid containing the full-length cDNA clone from the three cDNA fragments identified in the collections. In fig. 8c, the plasmid Y0p4 is digested with XbaI, the ends blunted with Klenow and the straight-stranded plasmid digested again with EcoRl. The tPA cDNA fragment containing the 5' end of the gene (including part of the untranslated 5' end - see the boxed SalI site in Fig. 7) was isolated from its plasmid by digestion with SalI, treatment with Klenow and cleaved with EcoRl. Straight chain Y0p4 and the tPA cDNA 5' fragment SamI were ligated to produce plasmid 1901 creating a SalI site after ligation between the XbaI and SalI sites. Plasmid 1901 was replicated in E. coli and screened for ampicillin resistance. Plasmid 1901 was then treated as shown in fig. 8b and ligated to the 3' fragment (Ed 1) of the tPa cDNA (liberated from its plasmid by sequential treatment with Bgl II, Klenow and EcoRl). The Bglll seat, indicated in fig. 7 with a frame, is destroyed by ligation to the ClaI cleavage product from plasmid 1901. The Pstl-Bglll and EcoRl-Pstl subfragments of the tPA cDNA are discarded without effect, in the first case due to the region being non-coding, in the second case because the region overlaps the third fragment, S20 (Fig. 8c), which supplements the discarded sequence. These steps yield the plasmid J118 which was replicated in E. coli, and it was screened for ampicillin resistance. Plasmid J118 was digested with EcoR1 and ligated to the central tPA cDNA fragment S20 as shown in Fig. 8c. Correct orientation of the S20 fragment in J205 was confirmed by asymmetric endonuclease cleavage as is generally known in the art. The tPA cDNA gene differs from the previously published sequence for human tPA by a number of nucleotides and an amino acid substitution as shown in fig. 7. ;Example 6;Construction of transformation vector pLDSG ;The starting plasmid in this example is known as pAdD26SVpA(3) ;(Kaufman et al., Mol. Cell. Biol. 2(11):1304-1319 [1982]). ;It has the structure described in fig. 9a. Briefly, this plasmid contains a mouse dihydrofolate reductase (DHFR) cDNA gene that is under transcriptional control of the major late promoter of adenovirus 2 (Ad2). A 5' splice site is included in the adenovirus DNA and a 3' splice site derived from an immunoglobulin gene is present between the major late Ad2 promoter and the DHFR coding sequence. The early SV40 polyadenylation site is present downstream of the DHFR coding sequence. The prokaryotic-derived portion of pAdD26SVp(A)3 is from pSVOd (P. Mellon, V. Parker, Y. Gluzman and T. Maniatis, 1981, Cell 27:279-288) and does not contain the pBR322 sequences known for to inhibit replication in mammalian cells (M. Lusky and M. Botchan, 1981, Nature (London) 293:79-81). ;pAdD26SVpA(3) is converted into plasmid pCVSVL2 at the first step shown in fig. 9a. The Ava II D fragment of SV40 was obtained by cleaving SV40 DNA with Ava II, ligation of Xho 1 linkers to the fragments, cleavage with Xho 1 to open the Xho-1 site, and isolation of the fourth largest (D) fragment by gel electroph oresis . Insertion of the linked D fragment as shown in the first step provided simple direct replication of the SV40 enhancer. This was the result of proportioning the amount of pAdD26SVpA(3) to Xho-1 linked D fragment in the ligation. The orientation of the SV4 0 D fragment in pCVSVL2 was such that the late SV4 0 promoter is in the same orientation as the major late adenovirus promoter. ;pCVSVL2 is converted into plasmid pB2L2 by a three-step procedure designed to make it compatible for joining with the J205 tPA gene from Example 5. First, one of the two Pstl sites in pCVSVL2 is removed by a partial cleavage with Pstl ;( using a lack of enzyme activity to obtain; a subpopulation of plasmids made straight chain, where only one Pstl site is cleaved), then treatment with Klenow, ligation to make the plasmid circular again, transformation of E. coli and sorting to remove the Pstl site located 3' to the SV40 polyadenylation sequence. Second, the plasmid was digested with BglII, treated with Klenow, ligated and transformed colonies of E.coli were sorted by destruction of the BglII site in the immunoglobulin intron (3<1->splice site in Fig. 3a). ;Third, the Pstl site was converted to a Bglll site by cleavage with Pstl, Klenow treatment, ligation to Bglll linkers, and cleavage with an excess (100 units/µg DNA) of Bglll. The resulting straight-stranded DNA was isolated by gel electrophoresis in a low-melting agarose gel (1.2%) in Tris-acetate buffer. This DNA was ligated in vitro at a concentration of 1 µg/ml at 24°C and used to transfect E. coli HB101 (see Maniatis et al., supra). Tetracycline-resistant colonies were grown and DNA prepared and analyzed for the presence of the Bglll site at the 5<1> end of the DHFR cDNA by digestion with Bglll and PvuII, and Pstl digestion. Large-scale DNA preparations were performed by "banding" DNA twice in CsCl. pJ205 from Example 5 was digested with Hind III and SalI, treated with Klenow and ligated to BamHI linkers. ;The resulting DNA was phenol-extracted, chloroform-extracted and ethanol-precipitated by adding sodium acetate ;(pH 4.5) up to 0.3M and 2.5 parts by volume of ethanol. DNA was recovered by centrifugation and the pellet dried. The pellet was resuspended and digested with BamHI (100 units/µg DNA) to cleave the BamHI linkers. The cleavage product was applied to an agarose gel and the 2.1 kb band identified. The band was recovered and DNA obtained by adding an equal volume of a buffer containing 10 mM tris-HCl (pH 7.4) and 1 mM EDTA, and heating for 15 min. at 68°C. The DNA was then phenol-extracted (2x), chloroform-extracted (2x) and ethanol precipitated by adding sodium acetate (pH 4.5) up to 0.3 M and 2.5 parts by volume of ethanol. As illustrated in fig. 9b, vector pB2L2 was digested with BglII, treated with bovine alkaline phosphatase, extracted with phenol (2x), chloroform (2x) and ethanol precipitated by addition of NaOAc (pH 4.5) up to 0.3 M and 2.5 volumes of ethanol. This precipitated DNA was ligated to the BamHI-linked 2.1 kb fragment from pJ205. The ligated DNA was used to transform E. coli HB101. Tetracycline-resistant colonies were screened with a 32p-labeled probe specific for tPA cDNA using the method of Grunstein-Hogness. The probe was prepared by cleavage of J2O5 with Hind III and SalI, and then labeled with T4 DNA polymerase using 32p-α-dCTP. DNA was prepared from positively hybridizing clones and screened for the presence of tPA cDNA by separate restriction enzyme digestions with Hind III, Pvu II and Sacl. These cleavages showed not only the presence of the tPA cDNA in the vector, but also the orientation of the cDNA relative to the promoter. pLDSG is a plasmid containing tPA in the correct orientation. ;Example 7;Co-transformation and amplification;The plasmids pLDSG and pAdD26SVpA(3) (Ex. 6) were mixed together (50 µg pLDSG and 0.5 µg pAdD26SVpA(3) and precipitated by addition of NaOAc (pH 4.5) until 0 .3 M and 2.5 volumes of ethanol. Precipitated DNA was allowed to air dry, resuspended in 2x HEBSS (0.5 ml) (Chu and Sharp "Gene", 13:197-202 [1981]) and mixed vigorously with 0 .25 M CaCl 2 (0.5 ml) as described (Kaufman and Sharp, "J. Mol. Biol.", 150:601-621 [1982]).The calcium-phosphate-DNA precipitate was allowed to stand for 30 min. at room temperature and added to CHO-DUKX-B1 cells (Chasin and Urlaub, P.N.A.S. 77:4216-4220; [1980]). The maintenance of the growth of these cells has been described (Kaufman and Sharp, "J. Mol. Biol." supra and Chasin and Urlaub, supra). ;DUKX-Bl cells are subcultured at 5x10^/10cm plate for 24 hours before transfection. The media is removed and the DNA-calcium-phosphate precipitate is added to the monolayer. After 30 minutes of incubation at room temperature, added 5 ml a-media (Flow) with 10% fetal calf serum and the cells were incubated at 37°C for 4.5 hours. The media was then removed from the monolayer of cells, 2 ml a-media (Flow) containing 10% glycerol was added during ;3 min. at room temperature (24°C) and then removed and the cells rinsed and fed with a-media containing 10% fetal calf serum, 10 µm/ml of thymidine, adenosine, deoxyadenosine, penicillin and streptomycin respectively. 2 days later, the cells were subcultured 1:15 in α media with 10% dialyzed fetal calf serum, penicillin and streptomycin, but lacking nucleosides. The cells were then re-fed with the same selective media (lacking nucleosides) after 4-5 days. ;The colonies appear 10-12 days after subculturing in selective media. Two methods have been followed for methotrexate (MTX) selection and amplification. In the first method shown in Table 3 below, single independent cloned transformants are isolated on the basis of uptake of exogenous DNA (selection gene) and then each clone is propagated under conditions to increase expression of the product gene, i.e. growth in increasing concentrations of methotrexate. In the second method, a mixture of several independent transformants is isolated on the basis of uptake of the exogenous DNA (selection gene) and propagated under conditions to increase expression of the product gene, i.e. growth in increasing concentrations of methotrexate. Individual clones are then isolated from the mass-selected population and analyzed for expression of the product gene. Those clones exhibiting the highest levels of product gene expression are recultured under conditions to further increase product expression (i.e., growth in increasing concentrations of methotrexate in the culture media). ;Results obtained by following procedure 1 are shown in table 4 below. Single clones growing in α-media without nucleosides were selected, propagated and analyzed for tPA activity. Activities are measured as CTA milliunits/cell/day, i.e. mU/cell/day, (see below). Clones exhibiting tPA activity were then selected for resistance to 0.0 2 µM MTX, 0.1 µM MTX and 0.5 µM MTX, respectively. ;Clone 4C1 did not synthesize increasing tPA activity under MTX selection. However, 4C1 was grown in the absence of MTX to generate subclones (H3B and B10A) that together amplify and express high levels of tPA when selected for MTX resistance. Without wishing to limit the present method to a particular hypothesis, this is believed to be due to the segregation of DHFR genes that are not linked to tPA genes in offspring from the original 4Cl transformant. Subclones containing a single DHFR gene linked to tPA genes amplify the DHFR and tPA genes together in these clones after MTX selection. ; Results obtained by following method 2 are shown in table 5. A mixture of approx. 300 of the colonies obtained from subculture after selection in media lacking nucleosides (the colonies from four selection plates). These transformants were selected for sequential resistance to 0.0 2 µM MTX and 0.0 5 µM MTX. Although the initially mixed transformants contained tPA activities of 0.03, 0.9 and 1.9 mU/cell/day after cultivation in media containing 0, 0.0 2 and 0.5 µM MTX, respectively, they expressed the individual clones in the population tPA in the amounts shown in Table 5. The individual clones varied 50-fold in tPA expression level from 0.2 mU/cell/day up to 1OmU/cell/day. This method is preferred for rapidly identifying clones that express large tPA activities. It is obvious that method 1 can be combined with method 2 to give even more fertile transformants. ; Measurement of tPA expression; There are sensitive tPA tests that measure the tPA-catalyzed conversion of plasminogen to plasmin in the presence of fibrin. Plasmin can be detected by the release of 125i-fibrin fragments from<125>i-fibrin which has been immobilized on a plastic plate (Strickland et al, J.Biol. Chem. 251:5694-5702 (1976)), or by the cleavage of a chromogenic substrate (Drapier et al., Biochemie 61:403-471 [1979]). A suitable chromogenic substrate designated S2251 is available from Kabi: Diagnostics, Inc., Greenwich, CT. These samples are well known to those skilled in the art and are referenced in Strickland et al., supra, and in Drapier et al., supra. tPA activity was measured by rinsing a plate of cells (4 x 10<5> cells/10 cm plate) with 5 ml of serum-free media and then adding 4 ml of serum-free media. Cells were incubated for 20 hours at 37°C and samples were taken from the adapted media for analysis. Measurements of activity are expressed as the number of milliunits (mU); per cell per day. Under these test conditions, the Bowes melanoma cell line yields 0.02 mU/cell/day. The specific activity of the human tPA is 100,000 units/mg. The rate of cleavage ;125 ;of the I-fibrin or S2251 substrate is directly proportional to the amount of tPA-catalyzed conversion of plasminogen to plasmin. ;Samples of adapted media from cells lacking tPA expression produce rather small background interference in these samples. These small background disturbances are due to proteases that are not fibrin-activated as the background in the chromogenic substrate sample does not change with the elimination of fibrin from the standard sample. In contrast, the activity of tPA-producing CHO cell lines exhibits fibrin activation very similar to that exhibited by Bowes melanoma tPA. Quantification of tPA activity is obtained by comparison with a standard curve utilizing urokinase (Leo Pharmaceuticals, Belgium). A unit (CTA, Committee on Thrombolytic Agents) activity is defined by comparison with the standard reference urokinase preparation of the WHO. (Johnson et al., Thromb. Diath. Haemorrh 21, p. 259 (1969)). ;The synthesis of tPA is measured by rinsing twice a monolayer of cells (2x10 /lOcm) with 5 ml of methionine-free media and adding 1 ml of methionine-free media containing lmCi 35g~methionine. Cells were incubated for 4 hours at 37°C and the adapted media were analyzed by immunoprecipitation with rabbit anti-human tPA using Staphylococcus aureus as immuno-absorbent. ;Results from gel electrophoresis of the total amount of labeled secreted protein from clone H3B indicate the only major difference between secreted protein from the original H3B subclone propagated in a medium without nucleosides and H3B cells selected after growth in 0.1 µM MTX is the presence of a strong band migrating at 67,000 daltons. This band is immunoprecipitated specifically with a rabbit anti-human tPA antibody and comigrates with tPA co-produced from the Bowes melanoma cell line. These results indicate that after selection of clone H3B for resistance to 0.1 µM MTX, the expression of human tPA is increased 10-fold. ;Example 8;Construction of vector with adjacent linkage ;This example illustrates the construction of a transformation vector where the stop codon for tPA is ligated directed against the start codon of DHFR. This involves the removal of tPA- ;3' and DHFR-5<1> untranslated regions from pLDSG constructed in ;ex. 6. This example is based on the use of DNA oligonucleotides to initiate DNA synthesis from M13 phage templates (Wallace et al., "Science", 209:1396 (1980); Zoller et al., Methods in Enzymology vol . 100 :468-509) . See Fig. 10. ;pLDSG is digested with Bam HI and the 4.5 kb fragment is isolated by gel electrophoresis. This region contains most of the non-pBR/322 regions of pLDSG. Phage Ml3 mp8 digested with BamHl. Then the straight-chained phage DNA is ligated to the 4.5 kb fragment from pLDSG and the Ml3 construct is used to transform a bacterial host (JM103). Plaques are sorted using the method of Benton-Davis "Science" 196 [ 1980] using ^^ P-labeled probe that hybridizes to the tPA gene. Positively hybridizing clones are grown and DNA imprinted is prepared. Correct orientation of the tPA gene can be determined according to known techniques using restriction endonuclease digestion (BamHl , EcoRl and PvuII).; Phage DNA is isolated from a plaque that exhibits correct o orientation. This single-stranded DNA can then be used with a synthetic primer that "bridges" the region of the phage to be removed. The function of the primer is to hybridize to the DNA that is 5' and 3' of the removed region, thereby bringing the unwanted DNA out of position by loop formation and preventing it from acting as a template in the subsequent primer extension step . In fig. 10 are the 5'- and 3'-ends of the primer and the corresponding sites in M13-LDSG are designated B and A respectively. gene-TAA-ATG-the following 9 translated nucleotides at the amino end of DHFR-3<1>. The phage DNA and primer are mixed and the primer is extended by T4 DNA ligase and the Klenow fragment of DNA polymerase I as generally indicated in the publications of Wallace et al., and Zoller et al., supra. The product is used to transform JM103. Phage DNA imprinted from plaques hybridizing to ^^-labeled primer and confirmed by Sanger (Sanger et al., Proe. Nat. Acad. Sei. 74, pp. 5463-5467 (1977)) by dideoxynucleotide sequencing has had the unwanted region removed, is cleaved with BamHl and the tPA gene-containing fragment is isolated by gel electrophoresis. This fragment is isolated from the gel and ligated to the pLDSG 2.5 kb BamHI fragment obtained in the BamHI digestion described above. The ligation products are used to transform E. coli HB101, tetracycline-resistant clones are identified, plasmid DNA is prepared and characterized. A plasmid with the correct orientation of the 2.5 and 4.5 kb fragments is identified as pLDSGL. ;This plasmid can be used as a linked vector in example 7 instead of pLDSG and pAdD26SVpA(3). ;Example 9;Co-transformation with PBR deleted vectors;pLDSG is cleaved with BamHI and the 4.5 kb fragment is isolated as shown in fig. 10. Practically the entire pBR322 region is discarded together with the 2.5 kb fragment from the BamHI cleavage. pAdD26SVpA(3) is cleaved in the same way. The tPA and DHFR gene-containing fragments are used to transform CHO cells as shown in Ex. 7 for pLDSG and pAdD26SVpA(3). ;Example 10;Vector containing the tripartite adenovirus driver;and VA genes;The method according to this example is illustrated in;Fig. 11. To construct a vector containing the tripartite adenovirus driver, start with pB2L2 and cleave it with PvuII to produce a straight-chain molecule. Then pJAW 43 (Zain et al., 1979, Cell 16, 851) is digested with Xho 1, treated with Klenow, digested with PvuII and the 138 base pair fragment is isolated by electrophoresis on an acrylamide gel (6% in tris-borate buffer; Maniatis et al., [1982] supra). The 138 base pair fragment is then ligated to the PvuII-cleaved pB2L2. The ligation product is used to transform E. coli to tetracycline resistance and colonies are sorted using the Grunstein-Hogness method using a P-labeled probe that hybridizes to the 140 base pair fragment. DNA is prepared from positively hybridizing colonies to test whether the reconstructed PvuII site is 5' or 3' to the inserted 138 base pair DNA specific for the second and third late adenovirus leaders. In the correct orientation, the PvuII site will be on the 5' side of the 138 base pair insert. This plasmid is designated pB2L2-TPL. To introduce the adenovirus virus-associated (VA) gene into pB2L2-TPL, adenovirus type 2 DNA is first digested with HindIII. The E-fragment is isolated after gel electrophoresis according to known methods. This fragment contains the VA genes. This fragment is treated with Klenow, digested with HpaI, ligated to EcoRl linkers (Collaborative), digested with EcoRl and the 1.3 kb band is isolated from an agarose gel. This fragment is ligated into the EcoRl site of pB2L2-TPL (which has been previously digested with EcoRl). After transformation of E. coli HB101 and selection for tetracycline resistance, the colonies are sorted by filter hybridization to a DNA probe specific for the VA genes. DNA is prepared from positively hybridizing clones and characterized by restriction endonuclease digestion. The product plasmid is designated pB2L2-TPLVA. It is used with advantage instead of pB2L2; in e.g. 6 to produce modified pLDSG which is again used with pAdD26SVpA(3) in the method according to ex. 7. ;Example 11;Construction of Vector Containing an Immunoglobulin Enhancer ;The vector pSer has been described (Gillies et al., "Cell", 33:717-728 [1983]). It is a derivative of pSV2GPT in which the SV40 enhancer has been deleted (PvuII to Sph 1, base pairs 64-270) (see Mulligan et al., "Science" 209:1422-1427 [1980]). This DNA codes for resistance to mycophenolic acid when cells are grown in the presence of xanthine and hypoxanthine. A 1 kb fragment containing an immunoglobulin enhancer derived from the mouse immunoglobulin constant region gene has been inserted into the EcoRl site of pSer to derive pSerx2/3. ;This vector has a single BamH1 site. It is cleaved with BamHl, treated with alkaline phosphatase and ligated to a fragment of pLDSG prepared by BamHl digestion and isolation of the large (4.5 kb) DNA fragment as shown in Ex. 8. Ligated DNA is used to transform E. coli HB101 which is selected for ampicillin resistance, and the colonies are sorted by the method of Grunstein-Hogness for the presence of the tPA gene by hybridization to a 32p-mer]cet tPA probe. This probe can be prepared by cleavage of J205 with HindIII and SalI and labeling of DNA with T4 DNA polymerase in the presence of a<32>P-α-dCTP and cold dTTP, dATM and dGTP. Positively hybridizing clones are cultured and plasmid DNA is harvested. Fig. 12a illustrates this vector (p7B1). This DNA can be introduced into myeloma cells J558L as described by Gillies et al., supra, which is a modification of the method of Sandri-Goldin for protoplast fusion ("Mol. Cell. Bio." 1:743-752 (1981)). 36 hours after protoplast fusion, cells are cultured in media containing 5 mg/ml mycophenolic acid, 250 µg/ml xanthine and 15 mg/ml hypoxanthine to select for cells that have incorporated the plasmid DNA. One particular clone isolated in this way expressed tPA at a level of 0.05 mU/cell/day. Another suitable parental cell line is ATCC CRL1580 or another non-differentiating myeloma cell line. ;Example 12;Construction of transcriptionally activated vector;The trans-acting transcriptional activator EIA;is used in conjunction with a vector containing a promoter for early adenovirus region 2. This promoter, in contrast to the major late adenovirus promoter, is activated by E1A- the protein product. ;pCVSVL is described by Kaufman et al., "Mol. Cell Biol." 2(11:1304-1319 (1982). pCVSVL is cleaved with Bal 1, treated with Klenow, ligated to XhoI linkers (Collaborative), XhoI cleaved, EcoRl cleaved and the 4.2 kb fragment isolated by gel electrophoresis. ;Adenovirus 2 DNA is digested with EcoRl and the EcoRl F fragment (map unit 70.7-75.9) is recovered. The F fragment was digested with Xhol and the E2 promoter subfragment is isolated by gel electrophoresis. This subfragment has terminal EcoRl and Xhol cohesive ends and ligated appropriately to the terminal EcoRl and XhoI ends of the 4.2 kb fragment from pCVSVL obtained as described above. ;The resulting plasmid is used to transform bacteria. ;A clone that hybridizes to a labeled E2 probe is recovered as pE2-7. pE2-7- is a DHFR cDNA gene utilizing the adenovirus early region 2 promoter. The construction of pE2-7 was provided by Drs R. Kingston and P. Sharp. See Mol. Cell Biol. vol. 4 , pp. 1970-1977 (1984). ;pE2-7 is partially cleaved with Pstl, treated with Klenow, ligated to Bglll linkers and Bglll-s shared. This allows the appropriate insertion of the tPA gene from pJ205 (Fig. 9b) into pE2-7. A part of pJ205 carrying the tPA gene is excised from pJ205 as shown in fig. 9b and the cohesive BamH1 ends are ligated to the protruding BglII ends of pE2-7, yielding plasmid pE2-7PA shown in FIG. 12 (b) . pE2-7PA is a plasmid containing a tPA gene utilizing the adenovirus early region 2 promoter. The E1A gene and promoter are obtained as the KpnI fragment (0 to 5.8 map units) from adenovirus 2. ;pE2-7PA, pE2- 7 and the ElA gene vector are used in molar ratios of (20:1:4) to transform CHO cells as previously described in ex. 7. Transformants isolated as such produce 0.008m units/cell/day of tPA activity. Transformants obtained by omitting the ElA gene (pE2-7PA with pE2-7 in a 20:1 ratio) express only 0.0003 mU/cell/day. ;Example 13;Changes in cell morphology associated with elevated tPA expression ;Growth and selection under conditions to optimize for tPA synthesis result in cells with altered morphology that are unable to adhere to tissue culture plates. ;The mixture of 300 transformants grown in a medium without nucleosides (as described in Ex. 7, Table 4) producing low levels of tPA (0.01 mU/cell/day) has a uniform morphology characteristic of CHO cells. After selection as described in Table 4 for growth in MTX up to 0.05 µM, levels of tPA increase to 0.6 mU/cell/day and changes in cell morphology become apparent. These changes are even more striking in clones producing more than 1.2 mU/cell/day (eg clones 9, 12 and 20). These cells do not adhere to the tissue culture plate and are therefore difficult to select for higher levels of tPA expression. This is overcome by adding aprotinin (Sigma) (0.5% to 5% vol/vol) to the culture medium or by using fetal calf serum that is free of plasminogen. The result of these treatments is to alleviate the toxicity imposed on cells that produce high levels of tPA. Plasminogen-free serum can be obtained by passing the serum over a column of lysine-Sepharose 4B (Pharmacia) as described (Deutch & Mertz, Science (1970), p. 1095). ;Example 14;Expression of EPO in COS cells;By means of genetic engineering, a clone containing the erythropoietin (EPO) gene was produced from a human fetal liver collection. An EPO clone designated Iambda-HEP0FL13 has the nucleotide and amino acid sequence illustrated in FIG. 13. The clone lambda-HEPOFL13 was inserted into the p91023 (B) vector (Ex. 3) and was transfected into COS-1 cells using standard genetic engineering procedures well known to those skilled in the art. 8 µg of each purified plasmid DNA was then used to transfect 5 x 10 COS-1 cells using the DEAE-dextran method (Sompayrac et al., Proe. Nat. Acad. Sei., 78:7575- 7578 (1981) and Luthman et al., Nuc. Acids Res., 11:1295-1308 (1983)). After 12 hours, the cells were washed and treated with Chloroquine (0.1M) for 2 hours at 37°C, washed again and exposed to 10 ml medium containing 10% fetal calf serum for 24 hours. The medium was replaced with 4 ml of serum-free medium and it was harvested 48 hours later. Production of immunologically active EPO (a) was quantified using a radioimmunological assay as described by Sherwood and Goldwasser (Blood, 54:885-893 (1979)) and was found to be 300 ng/ml. The p91023(B) vector containing lambda-HEP0FL13 was also transfected into COS-1 cells without the chloroquine treatment and the cells were cultured as described above. In vitro biologically active EPO was measured using either a colony-forming assay with mouse fetal liver cells as a source of CFU-E or a<3>H-thymidine uptake assay using spleen cells from phenylhydrazine-injected mice, obtaining values of resp. 2 and 3 U/ml. In vivo biologically active EPO was also measured using either the method with hypoxic mice or starved rats, whereby values of resp. 1 (CFU-E) and 2 (3H-Thy) U/ml. ;Example 15;Expression of EPO in CHO cells- cells;Construction of vector RK1-4;Bam HI-PvuII fragment from plasmid pSV2DHFR (Subramani et al., Mol. Cell. Biol. 1:854-864 (1981) containing the promoter of the SV40 early region flanking the mouse dihydrofolate reductase (DHFR) gene, an SV40 enhancer, the small t-antigen intron and the SV40 polyadenylation sequence was isolated (fragment A). The remaining fragments were obtained from the vector p91023 ( A) (supra) as follows. p91023(A) was cleaved with Pst I in the only Pst I site near the adenovirus promoter to make the plasmid straight-chain and either ligated to synthetic Pst I to EcoRl converters and re-circularized ( by creating the sites Pst I : EcoRl - Pst I in the original Pst I site; 91023(B') or treated with the large fragment of DNA polymerase I to destroy the Pst I sites and ligate to a synthetic EcoRI linker , and re-ring-shaped (by producing an EcoRl site in the original Pst I site; 91023 (B). Both of the two resulting plasmids 91023(B) and 91023(B<*>) were digested with Xba and EcoRl to produce two fragments (A and B).

føre fragment A fra p91023 (B) og fragment p91023 (B') sammen ble det skapt to nye plasmider som inneholdt enten et EcoRI-Pst I-sete eller et Pst I - EcoRl-sete i det opprinnelige Pst I-setet. Plasmidet som inneholdt et Pst I-EcoRI-sete hvor Pst I-setet er nærmest den viktigste sene adenoviruspromoteren ble betegnet p90123(C). bringing fragment A from p91023 (B) and fragment p91023 (B') together created two new plasmids containing either an EcoRI-Pst I site or a Pst I - EcoRl site in the original Pst I site. The plasmid containing a Pst I-EcoRI site where the Pst I site is closest to the major late adenovirus promoter was designated p90123(C).

Vektoren p91023(C) ble spaltet fullstendig med Xhol ogThe vector p91023(C) was digested completely with Xhol and

den resulterende DNA med utstikkende ender som er gjort rettkjedet, ble gjort butt-endet ved en reaksjon for ende-ifylling med det store fragmentet fra E. coli av DNA-polymerase I. Til denne DNA ble det ligert et 340 bp Hind III-EcoRI-fragment som inneholdt SV40-enhanceren fremstilt på følgende måte. the resulting straight-stranded overhanging DNA was blunt-ended by an end-filling reaction with the E. coli large fragment of DNA polymerase I. To this DNA was ligated a 340 bp Hind III-EcoRI fragment containing the SV40 enhancer prepared as follows.

Hind III-PvuII-fragmentet fra SV40 som inneholder SV40-opphavet for replikasjon og enhanceren ble innført i plasmidet tt lac (Little et al., Mol. Biol. Med. 1:473-488 (1983)). The Hind III-PvuII fragment from SV40 containing the SV40 origin of replication and the enhancer was inserted into the plasmid tt lac (Little et al., Mol. Biol. Med. 1:473-488 (1983)).

Vektoren tt lac ble fremstilt ved å spalte tt lac DNA med BamHl, ifylle den utstikkende ende med det store fragmentet av DNA-polymerase I og spalte DNA-en med Hind III. Det resulterende plasmid (TrSVHPlac) regenererte BamHI-setet ved ligering til den butte PvuII-enden. EcoRl - Hind III-fragmentet ble fremstilt fra SVHPlac og ligert til EcoRl - Hind III-fragmentet av PSVod (Mellon et al., supra) som inneholdt plasmidopphavet for replikasjon og det ble selektert for det resulterende plasmid pSVHPod. EcoRl - Hind III-fragmentet fra PSVHPod med 340 bp som inneholdt SV40-opphavet/enhanceren ble så fremstilt og begge endene utjevnet med det store fragmentet av DNA polymerase I.- Det resulterende plasmid (p91023(CO/Xho/butt pluss EcoRI/Hind III/- butt SV40-opphav pluss -enhancer) hvor orienteringen av Hind III The vector tt lac was prepared by cleaving the tt lac DNA with BamHI, filling in the overhanging end with the large fragment of DNA polymerase I and cleaving the DNA with Hind III. The resulting plasmid (TrSVHPlac) regenerated the BamHI site by ligation to the blunt PvuII end. The EcoRl - Hind III fragment was prepared from SVHPlac and ligated to the EcoRl - Hind III fragment of PSVod (Mellon et al., supra) containing the plasmid origin of replication and it was selected for the resulting plasmid pSVHPod. The EcoRl - Hind III fragment from PSVHPod of 340 bp containing the SV40 origin/enhancer was then prepared and both ends ligated with the large fragment by DNA polymerase I. - The resulting plasmid (p91023(CO/Xho/butt plus EcoRI/Hind III/- blunt SV40 origin plus -enhancer) where the orientation of Hind III

- EcoRI-fragmentet var slik at BamHI-setet i det fragmentet som var nærmest VA-genet, ble betegnet pES105. Plasmidet pESl05 - The EcoRI fragment was such that the BamHI site in the fragment closest to the VA gene was designated pES105. The plasmid pES105

ble spaltet med BamHl og PvuII, og PvuII alene og BamHl - PvuII-fragmentet som inneholdt den viktigste sene adenovirus-promoteren (fragment B), og PvuII-fragmentet som inneholdt plasmidet i resistensgenet (tetracyklinresistens), og andre sekvenser (fragment C) ble også isolert. Fragmentene A, B og C ble ligert og det resulterende plasmid vist i fig. 14 ble isolert og betegnet RK1-4. Plasmid RK1-4 er blitt deponert ved American Type Culture Collection, Rockville, Maryland, hvor det er tilgjengelig under tilvekstnummeret ATCC 39940. was digested with BamHl and PvuII, and PvuII alone and the BamHl - PvuII fragment containing the major late adenovirus promoter (fragment B), and the PvuII fragment containing the plasmid in the resistance gene (tetracycline resistance), and other sequences (fragment C) were also isolated. Fragments A, B and C were ligated and the resulting plasmid shown in fig. 14 were isolated and designated RK1-4. Plasmid RK1-4 has been deposited at the American Type Culture Collection, Rockville, Maryland, where it is available under accession number ATCC 39940.

Ekspresjon av EPOExpression of EPO

DNA fra klonen lambda HEPOFL13 ble spaltet med EcoRl og det lille RI-fragmentet som inneholdt EPO-genet ble subklonet inn i EcoRl-setet i plasmidet RKl-4. Denne DNA (RKFL13) ble så brukt til å transfisere de DHFR-manglende CHO-celler direkte (uten spalting) og seleksjonen og forsterkningen ble utført slik som angitt nedenunder. Etter vekst i 2 dager ble det selektert for celler som inkorporerte minst ett DHFR-gen i a-medium uten nukleosider og supplert med 10% dialysert fetalt bovint serum. Etter dyrking i 2 uker i selektive medier, ble kolonier fjernet fra de opprinnelige platene, slått sammen i grupper med 10-100 kolonier pr. blanding, på nytt platet ut og dyrket til sammen-flyting i a-medium uten nukleosider. Supernatantmedier fra blandingene dyrket før metotreksatseleksjon ble analysert med hensyn på EPO ved hjelp av RIA. Blandinger som oppviste positiv EPO-produksjon bleøyeblikkelig subklonet, på nytt analysert og sekundære positive dyrkinger ble så utsatt for trinnvis meto treksatseleksjon (se nedenunder). For blandinger som var negative ved RIA, ble metotreksatresistente kolonier erholdt fra de motsatte kulturene som var dyrket i nærvær av metotreksat (0,2 ym), på nytt reanalysert i blandinger med hensyn på EPO ved hjelp av RIA. De kulturene som var positive ble subklonet og dyrket i ytterligere økende konsentrasjoner av metotreksat. DNA from clone lambda HEPOFL13 was cleaved with EcoRl and the small RI fragment containing the EPO gene was subcloned into the EcoRl site of plasmid RKl-4. This DNA (RKFL13) was then used to transfect the DHFR-deficient CHO cells directly (without cleavage) and the selection and amplification was performed as indicated below. After growth for 2 days, cells were selected that incorporated at least one DHFR gene in α-medium without nucleosides and supplemented with 10% dialyzed fetal bovine serum. After cultivation for 2 weeks in selective media, colonies were removed from the original plates, pooled into groups of 10-100 colonies per well. mixture, re-plated and grown to confluence in α-medium without nucleosides. Supernatant media from the mixtures cultured before methotrexate selection were analyzed for EPO by RIA. Mixtures showing positive EPO production were immediately subcloned, reanalyzed and secondary positive cultures were then subjected to stepwise methotrexate selection (see below). For mixtures that were negative by RIA, methotrexate-resistant colonies obtained from the opposite cultures grown in the presence of methotrexate (0.2 µm) were again reanalyzed in mixtures for EPO by RIA. Those cultures that were positive were subcloned and grown in further increasing concentrations of methotrexate.

Trinnvis metotreksat (MTX) seleksjon ble oppnådd ved gjentatte sykluser med dyrking av cellene i nærvær av økende konsentrasjoner av metotreksat og ved å selektere med hensyn på overlevende celler. For hver runde ble EPO målt i kultur-supernatanten ved hjelp av RIA og ved in vitro biologisk aktivitet. De anvendte metotreksatnivåer som ble brukt i hver trinnvise forsterkning, var 0,02 yM, 0,1 ym og 0,5 ym. Stepwise methotrexate (MTX) selection was achieved by repeated cycles of culturing the cells in the presence of increasing concentrations of methotrexate and selecting for surviving cells. For each round, EPO was measured in the culture supernatant by RIA and by in vitro biological activity. The methotrexate levels used in each stepwise boost were 0.02 µM, 0.1 µM and 0.5 µM.

RKFLl3-DNA-en ble også innført i CHO-celler ved mikroinjeksjon. The RKFL13 DNA was also introduced into CHO cells by microinjection.

De oppnådde nivåer av EPO-ekspresjon er vist nedenunderThe levels of EPO expression obtained are shown below

i tabell 6.in table 6.

Foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet detaljert inkludert de foretrukne utførelsesformer. Det skal imidlertid forstås at fagfolk innen teknikken, etter å ha tatt denne beskrivelse i betraktning, kan gjøre modifikasjoner og for-bedringer innenfor ånden og omfanget av foreliggende oppfinnelse. The present invention has been described in detail including the preferred embodiments. However, it should be understood that those skilled in the art, after taking this description into account, can make modifications and improvements within the spirit and scope of the present invention.

Claims (28)

1. Vektorsystem for anvendelse ved innføring av heterolog DNA i eukaryote celler, karakterisert ved at vektorsystemet omfatter et produktgen og ekstra-DNA.1. Vector system for use when introducing heterologous DNA into eukaryotic cells, characterized in that the vector system comprises a product gene and extra DNA. 2. Vektorsystem ifølge krav 1, karakterisert ved at den ekstra DNA omfatter et gen som koder for en translasjonsaktivator, et gen som koder for en trans-virkende^ transskripsjonsaktivator, eller et fragment av genom-DNA fra den eukaryote celle som skal transformeres.2. Vector system according to claim 1, characterized in that the additional DNA comprises a gene that codes for a translation activator, a gene that codes for a trans-acting transcription activator, or a fragment of genomic DNA from the eukaryotic cell to be transformed. 3. Vektorsystem ifølge krav 2, karakterisert ved at den ekstra DNA omfatter et gen som koder for en translasjonsaktivator.3. Vector system according to claim 2, characterized in that the additional DNA comprises a gene that codes for a translation activator. 4. Vektorsystem ifølge krav 1, karakterisert ved at det videre omfatter en adenovirus^ viktig/jen promoter som inneholder den tredelte styreren og hvor den ekstra DNA omfatter et gen som koder for translasjonsaktivator.4. Vector system according to claim 1, characterized in that it further comprises an adenovirus^ important promoter which contains the tripartite controller and where the additional DNA comprises a gene which codes for a translation activator. 5. Vektorsystem ifølge krav 4, karakterisert v e d at genet som koder for translasjonsaktivatoren er et adenovirus VA-gen.5. Vector system according to claim 4, characterized in that the gene that codes for the translation activator is an adenovirus VA gene. 6. Vektorsystem ifølge krav 2, karakterisert ved at den ekstra DNA omfatter et gen som koder for en trans-virkende transskripsjonsaktivator.6. Vector system according to claim 2, characterized in that the additional DNA comprises a gene that codes for a trans-acting transcription activator. 7. Vektorsystem ifølge krav 6, karakterisert v e d at genet er EIA polyoma stort T-antigenet, SV40 stort T-antigenet eller myc-genet.7. Vector system according to claim 6, characterized in that the gene is the EIA polyoma large T antigen, the SV40 large T antigen or the myc gene. 8. Vektorsystem ifølge krav 1, karakterisert ved at produktgenet koder for human-vevplasminogenaktivator.8. Vector system according to claim 1, characterized in that the product gene codes for human tissue plasminogen activator. 9. Plasmidet p91023(B) som inneholder et produktgen.9. Plasmid p91023(B) containing a product gene. 10. Eukaryot celle som inneholder plasmidet ifølge krav 9.10. Eukaryotic cell containing the plasmid according to claim 9. 11. Celle ifølge krav 10, karakterisert ved at cellen er en CHO-celle.11. Cell according to claim 10, characterized in that the cell is a CHO cell. 12. Plasmidet pRKl-4 som inneholder et produktgen.12. The plasmid pRK1-4 containing a product gene. 13. Eukaryot celle som inneholder plasmidet ifølge krav 12.13. Eukaryotic cell containing the plasmid according to claim 12. 14. Celle ifølge krav 13, karakterisert ved at cellen er en CHO-celle.14. Cell according to claim 13, characterized in that the cell is a CHO cell. 15. Vektorsystem ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter en immunoglobulin-enhancer.15. Vector system according to claim 1, characterized in that it comprises an immunoglobulin enhancer. 16. Celle som inneholder vektorsystemet ifølge krav 15.16. Cell containing the vector system according to claim 15. 17. Celle ifølge krav 16, karakterisert ved at cellen er en myelomacelle.17. Cell according to claim 16, characterized in that the cell is a myeloma cell. 18. Vektorsystem ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter et bakterieplasmid som inneholder en SV40-enhancer, en adenovirus viktig sen promoter, en adenovirus tredelt styrer, et SV40 polyadenyleringssted og et adenovirus VA-gen.18. Vector system according to claim 1, characterized in that it comprises a bacterial plasmid containing an SV40 enhancer, an adenovirus important late promoter, an adenovirus tripartite director, an SV40 polyadenylation site and an adenovirus VA gene. 19. Vektorsystem ifølge krav 18, karakterisert ved at bakterieplasmidet videre omfatter et SV40 opprinnelses-sted for replikasjon.19. Vector system according to claim 18, characterized in that the bacterial plasmid further comprises an SV40 origin site for replication. 20. Vektorsystem ifølge krav 18, karakterisert ved at bakterieplasmidet videre omfatter et 3'- og et 5'-sammenspleisingssted slik at det dannes et intron.20. Vector system according to claim 18, characterized in that the bacterial plasmid further comprises a 3' and a 5' splice site so that an intron is formed. 21. Vektorsystem ifølge krav 18, karakterisert ved at bakterieplasmidet videre omfatter en DHFR 3'-ikke-kodende sekvens beliggende 3' i forhold til produktgenet.21. Vector system according to claim 18, characterized in that the bacterial plasmid further comprises a DHFR 3' non-coding sequence located 3' in relation to the product gene. 22. Vektorsystem ifølge krav 18, karakterisert ved at bakterieplasmidet videre omfatter en DHFR-transskrip-sjonssekvens som er i stand til å uttrykke DHFR.22. Vector system according to claim 18, characterized in that the bacterial plasmid further comprises a DHFR transcription sequence which is capable of expressing DHFR. 23. Vektorsystem ifølge krav 21, karakterisert ved at DHFR-transskripsjonssekvensen omfatter en SV40 tidlig promoter, et SV40 tidlig polyadenyleringssted og et DHFR-gen.23. Vector system according to claim 21, characterized in that the DHFR transcription sequence comprises an SV40 early promoter, an SV40 early polyadenylation site and a DHFR gene. 24. Fremgangsmåte for å fremstille høye utbytter av et heterologt, ikke-viralt protein i en eukaryot vert, karakterisert ved å(l) dyrke i et dyrkings-medium eukaryote celler som inneholder (a) et ekspresjonsvektor-system som inneholder genet for det heterologe proteinet og en promoter operativt bundet for ekspresjon av genet, og (b) et gen som koder for en translasjonsaktivator; og (2) utvinne og separere det heterologe proteinet fra vertcellene og dyrkingsmediet .24. Method for producing high yields of a heterologous, non-viral protein in a eukaryotic host, characterized by (l) culturing in a culture medium eukaryotic cells containing (a) an expression vector system containing the gene for the heterologous the protein and a promoter operably linked for expression of the gene, and (b) a gene encoding a translational activator; and (2) recovering and separating the heterologous protein from the host cells and culture medium. 25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at promoteren er den viktigste sene promoteren fra adenovirus som inneholder den tredelte styreren, og at genet som koder for en translasjonsaktivator er et adenovirus VA-gen.25. Method according to claim 24, characterized in that the promoter is the most important late promoter from adenovirus containing the tripartite controller, and that the gene that codes for a translational activator is an adenovirus VA gene. 26. Fremgangsmåte ifølge krav 24 eller 25, karakterisert ved at proteinet er en vevplasminogenaktivator.26. Method according to claim 24 or 25, characterized in that the protein is a tissue plasminogen activator. 27. Protein, karakterisert ved at det er fremstilt ved fremgangsmåten ifølge krav 26.27. Protein, characterized in that it is produced by the method according to claim 26. 28. Protein som oppviser de biologiske egenskapene til human vevplasminogenaktivator, karakterisert ved at det er fremstilt ved trinnene å (A) dyrke en eukaryot celle transformert med en DNA-sekvens som vist i fig. 7, idet DNA -sekvensen er operativt bundet til en promoter for ekspresjon av proteinet, og (B) utvinne og separere det uttrykte proteinet fra dyrkingsmediet.28. Protein exhibiting the biological properties of human tissue plasminogen activator, characterized in that it is produced by the steps of (A) growing a eukaryotic cell transformed with a DNA sequence as shown in FIG. 7, the DNA sequence being operatively linked to a promoter for expression of the protein, and (B) recovering and separating the expressed protein from the culture medium.
NO845186A 1984-12-21 1984-12-21 VECTOR SYSTEM FOR INTRODUCING HETEROLOGICAL DNA IN EYKARYOTIC CELLS. NO845186L (en)

Priority Applications (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO845186A NO845186L (en) 1984-12-21 1984-12-21 VECTOR SYSTEM FOR INTRODUCING HETEROLOGICAL DNA IN EYKARYOTIC CELLS.

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO845186A NO845186L (en) 1984-12-21 1984-12-21 VECTOR SYSTEM FOR INTRODUCING HETEROLOGICAL DNA IN EYKARYOTIC CELLS.

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO845186L true NO845186L (en) 1986-06-23

Family

ID=19888009

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO845186A NO845186L (en) 1984-12-21 1984-12-21 VECTOR SYSTEM FOR INTRODUCING HETEROLOGICAL DNA IN EYKARYOTIC CELLS.

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO845186L (en)

Similar Documents

Publication Publication Date Title
CA1340480C (en) Transient expression system for producing recombinant protein
EP0117058B1 (en) Methods for producing mature protein in vertebrate host cells
US4740461A (en) Vectors and methods for transformation of eucaryotic cells
US5122458A (en) Use of a bgh gdna polyadenylation signal in expression of non-bgh polypeptides in higher eukaryotic cells
US4656134A (en) Gene amplification in eukaryotic cells
DK175363B1 (en) Process for Continuous Production of a Desired Heterologous Protein in a Eukaryotic Host Cell, Vector Adding That Ability, and Cells Transformed with the Vector
JP3073009B2 (en) Recombinant DNA method and vector used therefor
EP0118393B1 (en) Methods and compositions for expression of competent eukaryotic gene products
EP0445939B1 (en) A modified transcription control unit and uses thereof
JP2693361B2 (en) Method for producing tissue plasminogen activator
JP3456992B2 (en) Expression induction method using mutant DHFR gene
EP0363127A2 (en) Improvements in or relating to eukaryotic expression
CA1310601C (en) Expression vectors
US5747308A (en) Recombinant DNA method
WO1987005935A1 (en) Methods and compositions for expression of competent eukaryotic gene products
NO845186L (en) VECTOR SYSTEM FOR INTRODUCING HETEROLOGICAL DNA IN EYKARYOTIC CELLS.
US5646010A (en) Methods and compositions for expression of competent eukaryotic gene products
US5079159A (en) Method for making tissue plasminogen activator
EP0368926A1 (en) Transfected cells containing plasmids having genes oriented in opposing directions and methods of obtaining the same
JP2619891B2 (en) Stabilization of messenger RNA in animal cells
WO1989010959A1 (en) Supertransformants for high expression rates in eukaryotic cells
CA1312027C (en) Methods and compositions for expression of competent eukaryotic gene products
Harrison et al. Derivation and partial analysis of two highly active myeloma cell transfectants
NO882051L (en) MRI STABILIZATION IN ANIMAL CELLS.