NO316967B1 - Privat kommunikasjonsnett integrert i et offentlig telekommunikasjonsnett - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen gjelder generelt flerparts sambandssystemer, nærmere bestemt et privat sambandsnett som strekker seg fra et punkt og til flere punkter og direkte kan legges inn i et celleoppbygget eller landlinjebasert telefonsystem.

Telefontjeneste i celleoppbyggede nett for mobile enheter, det vil si mobiltelefoner har allerede vært i bruk en viss tid, og konvensjonelt har slike tjenester blitt tilbudt i et nett med en sentral stasjon som sender med stor sendereffekt til et begrenset antall mobile/bærbare enheter innenfor et større geografisk område. I tidligere celleoppbyggede systemer hadde man bare et begrenset antall tilgjengelige radiokanaler, slik at man med de mobile enheter som da stort sett var radiotelefoner hadde begrenset mulighet for konversasjon innenfor et større byområde, nettopp på grunn av det begrensede antall kanaler.

Moderne radiotelefonisystemer med celleoppbyggede nett som basis har imidlertid et relativt stort antall radiokanaler, og dette antall kan effektivt multipliseres ved å bruke identiske kanalfrekvenser innenfor de forskjellige mindre dekningsområder (det vil si celler i nettet), slik at man får bestemte tjenesteterritorier. Hver celle i et slikt nett har en sender i en basisstasjon og som sender ved et effektnivå som velges tilstrekkelig stort til å sikre godt signalmottak, også i grenseområdene uten for stor interferens med mottakingen i naboceller. Dette, innebærer at kanalfrekvenser som brukes i en celle kan brukes om igjen, i en annen celle som er geografisk skilt fra den første, i henhold til en gitt plan. Følgelig kan et større antall kanaler gjøres tilgjengelige i et byområde, og tjenesten som tilveiebringes via disse kanaler kan være den samme som den man får via en konvensjonell telefon med linjeover-føring.

Det finnes en rekke standarder for håndteringen av celletelefonsamband. Disse standarder omfatter det såkalte avanserte mobiltelefonsystem (AMPS), det globale standardsystem for mobilsamband (GSM), og kodedelt multippelaksess (CDMA). Sistnevnte teknikks spektralfordeling har betydelige fordeler over andre modulasjonsteknikker for flertilgangs sambandssystemer, og for eksempel fører bruken av CDMA til langt bedre utnyttelse av frekvensspekteret enn det som kan oppnås med andre multippelaksess-systemer.

Selv om de seneste utviklinger har ført til at CDMA og andre cellesam-bandssystemer har kunnet tilby effektivt punktsamband mellom brukere, har forskjellige offentlige og private institusjoner ikke desto mindre fortsatt å basere kommunikasjon på såkalt dedikert landmobilradio (LMR) i nett. Dette har skyldtes at cellesystemer ikke har kunnet etablere nett med forbindelse av typen punkt til multipunkt, for et sett brukere. I USA er det for eksempel slik at lokale myndigheter kan bruke LMR-nett hvor et lukket radiosam-bandssystem kan settes opp via relestasjoner (repeatere), og slike lukkede LMR-nett er ofte kjennetegnet ved såkalt PTT-drift, idet forkortelsen står for "press-to-talk". Dette innebærer at brukeren trykker inn en taleknapp eller liknende når det ønskes formidling av informasjon til en bestemt brukergruppe. Problemet med at det er vanskelig å sette opp relestasjoner over større geografiske områder begrenser den utstrekning slike lokale radionett kan ha.

Både celleoppbyggede og konvensjonelle landlinjetelefonsystemer er i stand til å håndtere samband mellom brukere som har stor geografisk avstand, men lukkede nett av typen "PTT" har hittil ikke vært i særlig bruk innenfor slike systemtyper. Dette kan delvis skyldes fraværet av en hensiktsmessig mekanisme for automatisk tilføyelse av et identifisert sett brukere til et slikt lukket nett. Videre kan det være slik at begge systemtyper lett kan kompromitteres av en uautorisert tredje part selv om en slik mekanisme er tilgjengelig, og derfor vil systemene være uegnet for sikret og avlyttingsfritt samband.

Den konferanseforbindelsesmulighet som tilbys av både celleoppbyggede og landlinjebaserte informasjonsbærere eller nett er også et uhensiktsmessig "surrogat" for et nett av typen PTT. Særlig kan konferanseoppsetting mellom brukere innenfor forskjellige cellebaserte eller landlinjesystemer kreve en viss grad av forhåndskoordinering, utført av den ansvarlige tjenesteyter. Videre vil informasjonssignalene i mange slike konferansesystemer, fra deltakerne kombineres og resultatet vil danne sammensatte signaler som universelt over-føres til hver enkelt slik deltaker. Dette vil på effektiv måte utelukke separat kryptering av informasjonssignalene som et middel for å bedre sambandssikkerheten, siden slike separat krypterte informasjonssignaler generelt ikke vil kunne tas ut fra et sammensatt signal.

Følgelig er det mål med oppfinnelsen å fremskaffe et privat sambandsnett direkte innenfor et celleoppbygget og/eller landlinjebasert telefonsystem, på slik måte at man ikke har noe behov for førkoordinering med en telefontjenesteyter.

Et annet mål med oppfinnelsen er at det private sambandsnett emulerer et LMR-nett som er kjennetegnet ved PTT-drift. Nok et mål med oppfinnelsen er å sørge for at styringen og overvåkingen av det private sambandsnett ligger i en netthåndteirngssentral som separat er oppkoplet med et allerede eksisterende landlinjetelefonsystem, og et ytterligere mål med oppfinnelsen er at konvensjonell krypteringsteknikk skal kunne bukes innenfor det private sambandsnett, som et middel for å bedre kommunikasjonssikkerheten.

På denne bakgrunn er det ifølge oppfinnelsen foreslått et privat sambands- eller kommunikasjonsnett i et kommunikasjonssystem hvor brukere står i forbindelse med hverandre via et svitsjet telefonnett, der det private kommunikasjonsnett, for å lette kommunikasjon mellom flere brukere, og dette kommunikasjonsnett er særlig, slik det fremgår av patentkrav 1, kjennetegnet ved:

en nettforbindelsesstasjon som på sin side omfatter:

et telefonnettgrensesnitt for å etablere en telefonforbindelse med hver av brukerne i nettet, over flere kanaler tilhørende telefonnettet,

en omkoplermatrise som er koplet til telefonnettgrensesnittet og innrettet for å tilveiebringe et informasjonssignal som mottas av telefonnettgrensesnittet via en av kanalene, til andre av disse og via telefonnettgrensesnittet, og

styre- og overvåkingskretser for konfigurering av omkoplermatrisen i respons på taleforespørselssignaler som mottas via en valgt av kanalene, og

flere autoriserte telefonapparater som er tilrettelagt for kommunikasjon via kanalene, idet hvert autorisert telefonapparat omfatter kretser for å frembringe et av talefore-spørselssignalene.

Øvrige særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå av de øvrige patentkrav.

Således kan en rekke brukere ha samband med hverandre via det private nett, idet de for dette bruker det tilgjengelige offentlige digitale telenett (PSTN). Hver bruker har til rådighet enten en modifisert landlinjetelefon som direkte er koplet opp mot PST-nettet eller en modifisert mobiltelefon som operativt er koplet til dette nett via et trådløst sam-bandssystem. Det private nett omfatter en nettformidlingssentral med et telefonnettgrensesnitt (interface) for etablering av en telefonforbindelse med hver av telefonlinjene tilhørende PSTN. Hver av disse telefonlinjer er koplet til en av de aktuelle brukere.

Sentralen omfatter en telefonlinjeomkoplingsmatrise som er koplet til grensesnittet, for å sende et informasjonssignal som mottas fra en aktiv bruker via en valgt telefonlinje, til de øvrige ikke-aktive brukere ut fra et PTT-forespørselssignal som mottas fra brukernes telefoner via telefonlinjene. Den aktive bruker kan for eksempel identifiseres som den bruker som et PTT-forespørselssignal først mottas fra etter at den tidligere aktive bruker har avstått fra "taleprivilegier". Alternativt kan den aktive bruker velges ved å bruke forhåndsbestemte prioritetskriterier for evaluering av samtlige PTT-forespørselssignaler som er satt opp i kø av nettsentralen.

Telefonsettet tilhørende hver bruker vil typisk være i stand til både standardtele-fonbruk og PTT-bruk via det private sambandsnett. Når telefonapparatet er konfigurert for PTT-bruk mottar hvert apparat innkommende tale eller annen informasjon på digital form fra en annen bruker, for deretter å behandle informasjonen digitalt. De resulterende vokodedatapakker så vel som eventuelle PTT-forespørselssignaler som sendes ut fra brukeren blir deretter overført til et modem for retursending via nettet PSTN til sentralens telefonnettgrensesnitt. Sikkerheten i PTT-nettet kan bedres ved å konfigurere hver telefon for kryptering av samtlige slike returoverføringer, så vel som for å dekryptere foroversignalene fra den aktive bruker.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av detaljbeskrivelsen nedenfor, idet denne støtter seg til tegningene, hvor: Fig. 1 viser de enkelte elementer i et typisk telefonsystem som man innenfor kan sette opp et privat sambandsnett for PTT punkt/multipunkt, tilhørende oppfinnelsen, fig. 2 viser et blokkskjema over en typisk netthåndteirngssentral tilhørende det private PTT-nett ifølge oppfinnelsen, fig. 3A viser blokkskjemaet for en landlinjetelefon av typen PTT/dobbelmodus og med en sender- og mottakerdel, fig. 3B viser denne telefon modifisert for å lette kryptert samband innenfor et privat PTT-nett, fig. 4 viser et blokkskjema over en dobbelmodus AMPS-PTT-telefon, fig. 5 viser et blokkskjema over en CDMA-celletelefon som er konfigurert for bruk innenfor oppfinnelsens private PTT-nett, fig. 6 viser et funksjonsskjema for en netthåndteringssentral som er innrettet for bruk med et privat PTT-nett hvor signaleringen utføres med analoge toner, og fig. 7 viser en landlinjetelefon som er satt opp for samband med en nettsentral via analoge toner.

Fig. I illustrerer hvordan et privat PTT-nett er bygget opp i typisk form, for samband fra et punkt og til flere punkter i nettet. Det inneholder et offentlig digitalt telenett PSTN 10, et cellesambandssystem 14 av kategori CDMA, og et tilsvarende cellesambandssystem 18 av kategori AMPS. CDMA-systemet 14 tilbyr tjenester til CDMA-kompatible mobiltelefoner for radiosamband (CDMA-mobiltelefoner) 22 og 24, mens AMPS-systemet 18 letter samband med brukere av AMPS-kompatible mobile radiotelefoner ("AMPS-mobiltelefoner") 28 og 30. En netthåndteringssentral 40 som er koplet via flere Tl-kanaler 44 til nettet PSTN 10 arbeider som det vil bli beskrevet nedenfor for å frembringe et privat sambandsnett mellom en rekke brukere av det telefonsystem som er vist ovenfor på fig. 1.

Det private sambandsnett kan omfatte brukere som betjenes av et av de to systemer 14 og 18 og/eller kan omfatte en eller flere brukere som er direkte koplet opp mot det offentlige nett 10 via modifiserte landlinjetelefoner så som telefonen 48. Selv om systemene CDMA og AMPS er vist lagt inn i utførelsen vist på fig. 1 er det klart at oppfinnelsens . konsept også kan gjelde andre celleoppbyggede luftinterferensstandarder så vel som for eksempel GSM og TDMA (tidsdelt multippelaksess) av de enkelte elementer i systemene 14 og 18 på fig. 1 og innbefatter basisstasjoner 56 henholdsvis 58. Hver celle kan være delt opp i flere sektorer hvor sambandet med CDMA-mobiltelefoner 22 og 24 innenfor en gitt sektor håndteres av en cellesender/mottaker som gir radiodekning over denne sektor. Basisstasjonene 56 og 58 arbeider for å motta og sende de signaler som tillater at en sender innenfor hver CDMA-mobiltelefon kan ha samband med det offentlige nett 10.1 systemet 14 brukes datapakker ved radioutveksling av informasjon mellom basisstasjonene 56, 58 og CDMA-mobiltelefonene 22 og 24.

Telefonsamtaler rutes via basisstasjonene 56 og 58 mellom mobiltelefonene 22 og 24 og sentralen (MSC) 60 for CDMA-nettet, idet denne sentral typisk er plassert i en mobiltelefonhovedstasjon (ikke vist). Hovedhensikten med sentralen 60 er å tilveiebringe taleforbindelser mellom mobiltelefonene og det offentlige nett 10. Derfor utfører sentralen 60 funksjoner så som overføring av data mellom et MSC-modem 62 og mobiltelefonene 22 og 24 via de riktige CDMA-basisstasjoner 56 eller 58. Sentralen 60 utfører også andre oppgaver, innbefattet anroping av en mobiltelefon når en forbindelse ønskes satt opp og tas imot som en oppringning fra nettet 10, og oppkopling av forbindelser til tilgjengelige nettlinjer via flere Tl-kanaler 64. Et sett MSC-modemer 62 tjener til å omvandle de digitale informasjonssignaler som mottas fra mobiltelefonene 22 og 24, til analoge signaler som er egnet for overføring over det offentlige nett 10, og likeledes omvandling av analoge signaler fra dette nett til digitale signaler som videreføres til mobiltelefonene 22 og 24.

AMPS-cellesambandssystemet 18 omfatter også flere celler, og to av disse er vist på fig. 1, innbefattet basisstasjoner 70 og 72. Hver celle kan være delt opp i flere sektorer hvor samband med mobiltelefoner 28 og 30 i nettet og innenfor en gitt sektor håndteres av en sender/mottaker som ligger i cellen og gir dekningsområde over sektoren. Telefonforbin-delser rutes av basisstasjonene mellom mobiltelefonene i AMPS-nettet og en mobiltele-fonsentral (MSC) 76 i dette nett, idet denne sentral er koplet til det offentlige nett PSTN 10 via flere Tl-kanaler 80.

Fig. 2 viser et eksempel på oppbyggingen av den nettforbindelsesstasjon 40 som inngår i det private PTT-nett ifølge oppfinnelsen. Den måte landlinje- eller celletelefoner koplet til hver bruker er konfigurert på for samarbeid med stasjonen 40 skal nå beskrives, sambandsforbindelser fra den modifiserte landlinjetelefon 40, fra mobiltelefonene 28 og 30 i AMPS-nettet og mobiltelefonene 22 og 24 i CDMA-nettet har forbindelse med det offentlige nett PSTN 10 og stasjonen 40 i det man kan kalle returforbindelse (reverse link). Returfor-bindelsen som er knyttet til brukeren som mi øyeblikket er angitt av nettstasjonen 40 som den aktive bruker antas å være den eneste returforbindelse som fører gyldig tale og digital informasjon. Andre returforbindelser vil være tilgjengelige for å skaffe frem signaleringsinfor-masjon til stasjonen 40. Hver tilsvarende foroverforbindelse via nettet 10 fra stasjonen 40 og til hver bruker fører den aktuelle tale eller den digitale informasjon fra den aktive bruker. Som beskrevet her rekonfigureres stasjonen 40 ved hver ny identifikasjon av en aktiv bruker. Rekonfigurasjonen fører i returforbindelsens tale eller digitale informasjon, fra den nylig identifiserte aktive bruker, til foroverforbindelsene som er knyttet til øvrige brukere, innbefattet forbindelsen tilhørende den tidligere aktive bruker.

Nettforbindelsesstasjonen 40 omfatter en nettstyreenhet 90 hvor minst én liste over telefonnummere som er knyttet til brukerne i et første privat PTT-nett ligger lagret. Når man ønsker å få adgang til dette første private nett slår en bruker som ønsker en forbindelse et aksessnummer som fastlegger hvilket nett det gjelder. Nettstyreenheten 90 kan også lagre andre lister over brukere, og hver liste tilordnes et unikt aksessnummer og fastlegger et separat PTT-nett.

Stasjonen 40 er konstruert for å arte seg overfor det offentlige nett 10 som en privat systemgren tilsvarende en veksler (PBX), og anmodningen om en forbindelse, som legges inn av den bruker som ønsker denne forbindelse kan mottas via en av Tl-kanalene 44. I denne henseende er det anordnet et telefonnettgrensesnitt 92 for Tl-forbindelser, for å etablere en forbindelse mellom Tl-kanalen 44 tilordnet brukeren og en av flere netthåndte-ringsmodemer 98. Som beskrevet her tjener grensesnittet 92 også til å kople forskjellige andre modemer 98 til de som hører til Tl-kanalen 44 tilordnet andre brukere.

Hvis den bruker som ønsker forbindelsen er betjent av CDMA-systemet 14 etableres en telefonforbindelse når modemet 98' som er koplet til Tl-kanalen 44 mottar det innkommende "anrop" og blir synkronisert med en av MSC-modemene 62 (fig. 1) for forbindelsen. For en bruker som har en landlinjetelefon eller en celletelefon av typen AMPS etableres en tilsvarende telefonforbindelse ved synkronisering av et internt modem (fig. 3A og 4) innenfor brukerens telefon, og det modem 98' som mottar den innkommende forespørsel om oppretting av et samband. I et typisk eksempel omfatter nettsta-sjonsmodemene 98 for eksempel "AMPS-modemer", særlig velegnet for informasjonsover-føring pr. radio.

Når det kommer inn en samtale til et privat PTT-nett fra en bruker over en av Tl-kanalene 44, anvender Tl-grensesnittet 92 standardteknikk for å bestemme tilgangs-nummeret som er slått ved opprettelsen av forbindelsen. Det slåtte tilgangsnummer som svarer til et gitt privat PTT-nett håndteres av Tl-grensesnittet 92 og føres via nettstyreenheten 90. Grensesnittet kopler også Tl-kanalen 44 som er tilordnet brukeren, med et tilgjengelig netthåndteringsmodem (det vil si netthåndteringsmodemet 98'). Når modemsynkronisering er oppnådd kan nettstyreenheten 90 kreve at den bruker som har satt opp forbindelsen gir autentisering som brukes for å kontrollere om den aktuelle bruker har "medlemsskap" i det private PTT-nett hvis identifikasjon tilsvarer det oppringte aksessnummer. Ved bekreftelse av et slikt medlemsskap kan styreenheten 90 enten gi kommando til grensesnittet 92 eller et valgt netthåndteirngsmodem 98 for å aktivere de øvrige brukere i nettet. Det skal bemerkes at man i alternative utførelser kan ha grensesnittet 92 omfattende et El-grensesnitt eller forskjellige andre digitale grensesnitt eller grensesnitt av "PBX-typen".

Når en første av disse andre brukere i privatnettet svarer en nettforespørsel (for eksempel en telefonoppringning) fra et av modemene 98 eller via grensesnittet 92 starter en modemsynkroniseringsprosess som tilsvarer den type som er beskrevet ovenfor. Hvis den oppringte bruker spesielt betjenes av en AMPS- eller landlinjetelefon vil synkronisering finne sted mellom det interne modem og brukerens telefon (fig. 3A og 4) og et av netthånd-teringsmodemene 98. Hvis brukeren i stedet betjenes av CDMA-systemet 14 finner modemsynkronisering sted mellom modemet 98 og et av MSC-modemene 62 (fig. 1). Det er innlysende av MSC-modemene 62 ikke behøver ligge fysisk nære sentralen MSC 60, men kan være plassert annet sted innenfor telefonsystemets infrastruktur.

Når modemet 98 oppnår slik synkronisering frembringes et forbindelsessignal benevnt CONNECT, og dette signal registreres av nettstyreenheten 90 som deretter kan instruere netthåndteirngsmodemet 98' for å sende dette signal til den bruker som opprinnelig satte opp forbindelsen ved å slå aksessnummeret for det fastlagte og identifiserte private PTT-nett. Nettstyreenheten kan også periodisk sende hver autentisert bruker i det private PTT-nett en liste som kan vises i hvert telefonapparat, over de øvrige aktuelle brukere på nettet.

En PTT-styreenhet 104 er videre anordnet for tilsvarende overføring av tale eller digital informasjon i form av privilegert transmisjon, mellom de to eller øvrige brukere som er forbundet med det private PTT-nett, i tillegg til den første bruker. Særlig kan styreenheten 104 ha respons for PTT-forespørselssignaler ("PTT-requests") som frembringes av landlinje-eller celletelefoner tilordnet brukerne i det private PTT-nett. Hver PTT-forespørsel frembringes i en brukers telefon, enten i respons på manuell betjening av en PTT-bryter eller i respons på registrert taleaktivitet fra brukerens side. En PTT-forespørsel fra en bestemt bruker vil registreres av modemet 98 tilordnet vedkommende, og derfra tilveiebringes PTT-signalet til styreenheten 104.

I et typisk eksempel på en slik styreenhet 104 angir den den aktive bruker ut fra de brukere som sender ut PTT-forespørsler, nemlig den første av disse brukere, idet forespørselen følger etter at nett-talepirvilegier er frigitt av en tidligere aktiv bruker. Nett-taleprivilegier blir håndtert av den tidligere aktive bruker i tilfelle manuell PTT-signalering ved å frigi PTT-bryteren i telefonen. Når det gjelder taleaktivert PTT-signalering frembringes nett-talepirvilegier ved tilstedeværelsen av en pause med gitt varighet.

I enn alternativ utførelse legges PTT-forespørsler som mottas før håndteringen av nett-talepirvilegiene av den i øyeblikket aktive bruker til en kø. Når brukeren deretter hånd-terer privilegiene evalueres de forespørsler som ligger i køen i samsvar med gitte kriterier for å fastlegge hvem den neste aktive bruker er. Slike forhåndsbestemte kriterier kan for eksempel innbefatte brukerpiroriteter så vel som rekkefølgen av de innkommende forespørsler.

Nettstasjonen 40 kan også bruke andre teknikker for å velge en ny aktiv bruker på basis av de mottatte PTT-forespørsler. For eksempel kan hver bruker i et gitt privat PTT-nett tilordnes et relativt prioritetsnivå innenfor nettet. I det tilfelle hvor en PTT-forespørsel mottas fra en bruker med høyere prioritet kan den i øyeblikket aktive bruker bli ført til siden ved at dette håndteres av stasjonen 40, slik at nett-talepirvilegiene gis til brukeren med høyest prioritet, men det er også mulig at hver bruker kan endre prioritet innenfor gitte grenser som ligger innregistrert hos stasjonen 40, som et middel for å oppnå nett-taleprivilegier under tvingende omstendigheter eller liknende.

Etter at en ny aktiv bruker er identifisert av styreenheten 104 for PTT-nettet, på basis av de mottatte PTT-forespørsler kan enheten konfigurere en flerveisomkopler 110 til å akseptere returinformasjon i form av analog tale eller på digitalt format, eksklusivt fra det modem 98 som er tilordnet den i øyeblikket aktive bruker, og dette betyr at returinforma-sjonen fra hver av de øvrige modemer 98, idet disse er tilordnet til sin respektive øvrige (det vil si ikke aktive) bruker i nettet, blir ignorert av omkopleren 110. PTT-styreenheten 104 konfigurerer også omkopleren 110 til å overføre den returinformasjon som er akseptert fra den nettopp identifiserte aktive bruker, til de modemer 98 som er koplet til hver av de øvrige ikke aktive brukere, og siden PTT-forespørsler bare overføres i returretningen for de ikke aktive brukere, idet slike PTT-forespørsler fortrinnsvis ikke vil forstyrre mottakingen av informasjon i returretningen fra den aktive bruker.

Selv om foroversignalene i hvert privat PTT-nett nominelt brukes for å føre analog tale eller digital informasjon (data) fra den aktive bruker og til samtlige andre brukere innenfor gruppen kan PTT-styreenheten 104 også oversende systemtilstandsinformasjon via foroverkanalene under pauser eller opphold i informasjonsoverføringen fra den aktive bruker. I et typisk eksempel vil denne tilstandsinformasjon omfatte følgende: (i) et gitt privat PTT-netts mulige aktuelle brukere (deres telefonnummer, navn, prioritet), (ii) brukere (med opplysning om samme data) som hører til gruppen i det gitte PTT-nett,

(iii) den aktuelle aktive bruker (samme data), og

(iv) køen av de brukere (samme data) som har sendt ut PTT-forespørsler til nettstyreenheten 90.

Denne informasjon mottas og vises i de telefonapparater som hører til brukerne. De følgende avsnitt gir en beskrivelse av en særlig utførelse av PTT-dobbelmodustelefoner som er egnet for bruk innenfor oppfinnelsens private PTT-nett.

Det vises først til fig. 3A som gir en oversikt over et dobbelmodustelefonapparat for landlinje-PTT-bruk og med en senderdel 140 og en mottakerdel 142. Senderdelen er satt opp for vanlig telefondrift når den viste inngangsvender 148 er lagt til forbikoplingsstillingen 150 hvor deri viste mikrofon 150 er viderekoplet til det offentlige nett. 10. Venderen 148 legges i stedet til prosess-stillingen 158 når man ønsker å bruke telefonen til PTT-drift i senderdelen 140. Tilsvarende legges mottakerdelen 142 til forbikopling i stilling 168 eller PTT-drift i prosess-stillingen 166.

Under PTT-drift koples analog tale fra mikrofonen 154 via inngangsvenderen 148 til prosess-stillingen 158 og deretter til en koder/dekoder 172 (codec). For å overføre den innkommende informasjon som altså kan være analog tale eller eventuelt digital informasjon (data) fra en perifer innretning (ikke vist), men som også er koplet til venderen 148, til en pulskodemodulert (PCM) bølgeform for videreføring til den viste talekodekrets (vokoder) 176. I en typisk utførelse er denne vokoder utført etter EIA/TIA-standarden IS-96A og arbeider for å omvandle den innkommende PCM-bølgeform til en sekvens av talekodebehandlede "datapakker". Disse sekvenser med data videreføres til en første inngang på en etterfølgende mikroprosessor 178 som også har en andre inngang, og denne er koplet til en PTT-prosessor 184. Mikroprosessorens utgang går til et modem 180. Når den viste PTT-omkopler 188 er aktivert av den aktuelle bruker overfører en etterfølgende PTT-prosessor 184 PTT-datapakker til den andre inngang på mikroprosessoren 178 som deretter fletter inn disse pakker med vokoderdatapakkene og presenterer resultatet overfor modemet 180, som synkroniseres med et av netthåndteirngsmodemene 98 (fig. 2) under PTT-driften. Selv om PTT-prosessoren 184 er utformet for å være funksjonsmessig forskjellig fra mikroprosessoren 178 kan begge disse prosessorer inngå i en felles prosessorenhet.

Mottakerdelen 142 omfatter som vist en modemdemodulator 192 som også synkroniseres med et tilhørende netthåndteirngsmodem 98 innenfor en nettforbindelsesstasjon 40 under PTT-modusdriften. De datapakker som frembringes av modemdemodulatoren 192 i respons på foroverinformasjon fra det tilhørende modem 98 går til en IS-96A-vokoder 196 som på sin side frembringer et PCM-signal fra de mottatte vokoderdatapakker for bruk av en mottakerkoder/dekoder (codec) 200. Den analoge utgang fra denne enhet 200 føres deretter til en konvensjonell telefonhøyttaler (telefondelen av et telefonrør). Det skal bemerkes at de funksjoner som utføres av enheten 172 og 200 også kan være lagt inn i en felles krets. Tilsvarende kan kodefunksjonen i vokoderen 176 kombineres med dekodefunksjonen i vokoderen 196 til en felles enhet.

Som illustrert på fig. 3A vil en del av informasjonen som mottas fra nettforbindelsesstasjonen 40 via mottakerdelen 142 føres til mikroprosessoren 178 via en signallinje 212. Denne informasjon kan omfatte forskjellige nett-tilstandsdata (for eksempel identiteten av andre deltakende brukere, den i øyeblikket aktive bruker) for overføring fra mikroprosessoren 178 til et konvensjonelt display 214 (for eksempel en skjerm eller et vindu med flytende krystaller).

Fig. 3B viser samme telefonapparat som det som er vist på fig. 3A, men nå modifisert for å kunne håndtere kryptert samband med et privat PTT-nett. En alternativ senderdel 140' indikerer at det er lagt inn en krypteringsmodul 210 mellom vokoderen 176 og mikroprosessoren 178. I et typisk eksempel utfører denne modul 210 kryptering av vokoderdatapakkene i samsvar med en industristandardalgoritme så som for eksempel DES (datakrypteringsstandarden). Tilsvarende er det i en alternativ mottakerdel 142' lagt inn en dekrypteirngsmodul 214 for å fjerne krypteringen fra datapakkene frembrakt av modemdemodulatoren 192' vist nederst til høyre på tegningen. Det skal igjen påpekes at de funksjoner som utføres av elementene 172 og 200 kan utføres av en kombinert krets, og tilsvarende kan vokoderens 176 funksjon kombineres med vokoderens 196 funksjon i en og samme enhet. Endelig kan modulenes 210 og 214 funksjon også kombineres. Landlinje- og celletelefonene som hører til eller er knyttet for bruk av de enkelte brukere innenfor et gitt privat PTT-nett som kan håndtere kryptert samband vil være tilsvarende konfigurert med krypterings- og dekrypteringsmoduler av tilsvarende type.

Når brukeren av landlinjetelefonen vist på fig. 3B er angitt som den i øyeblikket aktive bruker frembringer mikroprosessoren 178 et krypteringsidentifikasjonsnummer (ID) for sending til nettforbindelsesstasjonen 40. Nummeret ID er koplet til en bestemt "nøkkel" som brukes ved dekrypteringen av den krypterte informasjon som frembringes av modulen 210. Stasjonen 40 sender ut krypteringsnummeret ID til samtlige telefoner som er koplet til de resterende ikke aktive (ikke talende) brukere i nettet, idet hver av disse har til rådighet en dekrypteirngsmodul som tilsvarer dekrypteringen modulen 214' vist på fig. 3B. Hver slik dekrypteirngsmodul omfatter typisk en oppslagstabell som fastlegger dekrypteringsnøkkelen tilordnet hver krypterings-ID. Hver passiv bruker er således i stand til å dekryptere den krypterte informasjon fra den aktive bruker ved mottakingen av krypteringsnummeret (ID).

Fig. 4 viser et blokkskjema over en dobbelmodus PTT-telefon for AMPS, det vil si for et avansert mobiltelefonsystem, og denne telefon omfatter en senderdel 240 og en mottakerdel 242 som tidligere. Senderdelen 240 er satt opp for standardtelefondrift når inngangsvenderen 248 er lagt til stillingen 250 for kopling av mikrofonen 254 til den viste AMPS-sender 255.1 den andre stilling 258 av venderen legges senderdelen 240 til PTT-drift innenfor et privat PTT-nett. Tilsvarende er mottakerdelen 242 satt opp for standard telefondrift når mottakervenderen 262 er lagt til sin stilling 266, og til PTT-drift når venderen er lagt til stillingen 268.

Under PTT-drift overføres taleinformasjon fra mikrofonen 254 via inngangsvenderen 248 til en koder/dekoder 272 som omdanner den analoge tale til pulskodemodulerte bølgeformer til en IS-96A-vokoder 276. De resulterende vokodedatapakker kan deretter eventuelt krypteres i en krypteringsmodul 278. Dersom dette ikke er ønsket går pakkene til en mikroprosessor 279 for fletting med PTT-pakker fra en PTT-prosessor 284. Denne prosessor frembringer slike PTT-pakker i respons på betjeningen av PTT-omkopleren 288 vist i skjemaet. De resulterende flettede vokodedata og PTT-pakker prosesseres deretter i et modem 280 for senderkanalen og går til senderen 255 for å bli sendt ut til de tidligere AMPS-basisstasjoner 70, 72. I en alternativ utførelse går digital informasjon fra en utenforliggende krets (ikke vist) til krypteringsmodulen 278 eller direkte til mikroprosessoren 279.

Mottakerdelen 242 omfatter en AMPS-mottaker 291 for å motta foroverrettet informasjon fra nettforbindelsesstasjonen 40. Den analoge utgang fra mottakeren 291 er koplet til et modem 292 for mottakerkanalen, og dette modem blir synkronisert med et netthåndteringsmodem 98 under PTT-modusdrift. Vokoderdatapakkene som frembringes av modemet 292 går til en dekrypteirngsmodul 294 under perioder for kryptert privat PTT-samband. Når kryptering ikke utføres prosesseres vokoderdatapakkene av en mottakervokoder 296 som er innrettet for å frembringe et PCM-signal for bruk av en koder/dekoder 300 i mottakerdelen. Analogutgangen fra denne enhet går til en konvensjonell telefonrørhøyttaler 304. Når kryptering foregår dekrypteres tilstandsinformasjon for det private nett og liknende, mottatt fra stasjonen 40, til mikroprosessoren 178 via den viste signallinje 212'.

Som det ble gjennomgått i forbindelse med fig. 3 A og 3B skal på ny bemerkes at de funksjoner som utføres av enhetene 272 og 300 kan utføres av en enkelt enhet, og tilsvarende kan kodefunksjonene i vokoderen 276 kombineres med dekodefunksjonene i vokoderen 296, i en enkelt enhet. Endelig kan krypteringsmodulens 278 funksjoner og funksjonene i dekrypteringmodulen 294 også kombineres i en enkelt komponent.

Fig. 5 viser et blokkskjema for en CDMA-celletelefon som er konfigurert for bruk innenfor et privat PTT-nett. Telefonen på fig. 5 består av en CDMA-senderdel og en CDMA-mottakerdel 342. Under PTT-driften går analog tale fra mikrofonen 354 til en koder/dekoder 372 som er innrettet for å frembringe en pulskodemodulert (PCM) bølgeform. Bølgeformen går videre til en talekodekrets (vokoder) 376 som på sin side frembringer vokodedatapakker for eventuell kryptering i en krypteringsmodul 378. Når kryptering ikke er ønsket går vokoderdatapakkene til en mikroprosessor 379 for fletting med PTT-pakker fra en PTT-prosessor 384. Som før frembringer PTT-pakkene av PTT-prosessoren 384 i respons på betjening av PTT-omkopleren 388. De resulterende flettede vokoderdata og PTT-pakkene går deretter fra mikroprosessoren 379 til CDMA-senderen 355.

CDMA-mottakerdelen 342 omfatter en CDMA-mottaker 392 som frembringer vokoderdatapakker i respons på foroverført informasjon fra stasjonen 40. Disse pakker går til en dekrypteirngsmodul 394 under perioder med kryptert privat PTT-samband. Når krypteringen ikke er i bruk går pakkene til prosessering av en vokoder 396 som frembringer PCM-signaler for bruk av en koder/dekoder 400 i mottakerdelen. Analogutgangen fra dette element føres deretter til en konvensjonell høyttaler 404. Enhetenes 372 og 400 funksjoner kan kombineres i en enkelt sammenstilling, og det samme gjelder vokoderfunksjonene i vokoderne 376 og 396. Endelig kan modulene 378 og 394 koples sammen til en enkelt enhet.

Fig. 6 viser et funksjonsskjema for en nettforbindelsesstasjon 450 for bruk i et privat PTT-nett hvor signalering utføres med analoge toneT. Stasjonen 450 omfatter en nettstyreenhet 490 som på sin side har lagret en eller flere lister over de telefonnummere som gjelder for brukerne av de tilsvarende private PTT-nett. Når det ønskes adgang til et gitt slikt nett slår en bruker et aksessnummer som fastlegger hvilket nett det gjelder.

Stasjonen 450 er konstruert for å virke overfor det offentlige nett 10 som en privat vekslergren (PBX), og det nummer som slås av brukeren kan derfor mottas via en Tl-kanal 44 som er koplet til en av flere netthåndteringstonedetektorer 498. Den tonedetektor 498' som mottar den innkommende samtale (det innkommende anrop) påtrykker et deteksjonssig-nal på den tilhørende utgangslinje 500', og denne linje avsøkes av nettstyreenheten 490 som ved detektering av et signal starter analysering av dette signal eller den overførte tonesekvens, for å autentisere den anropende PTT-bruker. Når det slåtte aksessnummer er gjenkjent av enheten 490 og brukeren derved også er identifisert starter enheten 490 anroping av brukerne i PTT-nettet via de øvrige Tl-kanaler 44 ved hjelp av standardiserte telefonnettprosedyrer. Ved registrering av at en første av de øvrige brukere av det identifiserte private PTT-nett svarer på et anrop sender enheten 490 et oppkoplingssignal (CONNECT) i form av toner til den bruker som i utgangspunktet slo aksessnummeret - hvorved det indikeres overfor den anropende bruker at minst én annen bruker har knyttet seg til det identifiserte private PTT-nett.

En PTT-styreenhet 504 er anordnet for å håndtere taleprivilegier blant de to eller flere brukere som har kommet inn i det private PTT-nett. Særlig er denne styreenhet 504 ansvarlig for PTT-forespørselssignalene i form av en analog tone eller en kombinasjon av flere toner ("PTT-toneforespørsler") og frembrakt av telefonapparatene som er hos brukerne av det identifiserte private PTT-nett. Hver toneforespørsel frembringes i et slikt telefonapparat hos en bruker, enten i respons på manuell betjening av en PTT-omkopler eller i respons på registrert taleaktivitet hos brukeren. En PTT-toneforespørsel fra en gitt bruker registreres av den tilordnede tonedetektor 498 som videreformidler et forespørselssignal til styreenheten 504 via en av Tl-kanalene 500 (linjene). I en typisk utførelse er styreenheten 504 innrettet for å tildele taleprivilegier blant brukerne på den måte som er beskrevet ovenfor i forbindelse med gjennomgåelsen av den tilsvarende styreenhet 104 (fig. 2).

Etter at en ny aktiv bruker er identifisert av styreenheten 504 på basis av de mottatte PTT-toneforespørsler utfører enheten en konfigurasjon for en flerveisomkopler 510 ("multicast switch") for å akseptere returtaleoverføringen eller den digitale informasjon på returkanalen, utelukkende fra Tl-kanalen 44 tilordnet den aktive aktuelle bruker. Dette betyr at informasjonen på andre returkanaler som er tilordnet en av de øvrige (det vil si ikke aktive) brukere ikke blir sendt videre over flere kanaler via omkopleren 110. PTT-styreenheten 504 konfigurerer også omkopleren 510 for å frembringe retursendt informasjon som aksepteres av den nettopp identifiserte aktive bruker, til de Tl-kanaler som er tilordnet hver av de ikke aktive brukere. Siden toneforespørslene bare overføres via returkanalene for de ikke aktive brukere vil de fortrinnsvis ikke forstyrre mottakingen av retursendt informasjon fra den aktive bruker.

Selv om foroversendingen av. informasjon i hvert privat PTT-nett nominelt brukes for å føre analog tale eller digital informasjon (data) fra den aktive bruker og til de øvrige brukere kan PTT-styreenheten 504 også overføre systemtilstandsinformasjon over foroverkanalene under pauser eller opphold i informasjonsoverføringen fra den aktive bruker. I et eksempel kan denne informasjon omfatte: (i) et gitt privat PTT-netts mulige aktuelle brukere (deres telefonnummer, navn, prioritet), (ii) brukere (med opplysning om samme data) som hører til gruppen i det gitte PTT-nett,

(iii) den aktuelle aktive bruker (samme data), og

(iv) køen av de brukere (samme data) som har sendt ut PTT-forespørsler til nettstyreenheten 490.

Slik informasjon kunne bli sendt ved å bruke tonefølger eller -kombinasjoner som var egnet for deteksjon i hver brukers eget telefonapparat. Forskjellig nettinformasjon i det private PTT-nett (for eksempel brukerlister, prioriteter) kunne også vært lagret i hver brukers telefonapparat, og bestemte innganger som ønskes hentet inn for visning ved mottakingen av den tilhørende tone eller tonekombinasjon fra nettforbindelsesstasjonen 450 kunne være aktuelt. I denne henseende skal det beskrives en landlinjetelefon som er konfigurert for bruk i et privat PTT-nett som er "orkestrert" av nettforbindelsesstasjonen 450, idet det vises til fig. 7.

Figuren viser et blokkskjema over en slik landlinje-PTT-telefon med en senderdel

540 og en mottakerdel 542 og innrettet for kommunikasjon ved hjelp av analoge toner. Ved PTT-drift settes en inngangsvender 548 nominelt til sin stilling 550 av den viste PTT-prosessor 552 for å kople taleinformasjonen fra en inngangsmikrofon 554 til det offentlige telenett (PSTN). Når venderen 560 på utgangen betjenes av den aktuelle bruker slår prosessoren 552 om inngangsvenderen til den andre stilling, stillingen 562 og kopler inn en tonegenerator 566 og slik at PTT-toneforespørslene kan overføres via telenettet til nettforbindelsesstasjonen 450, idet toneforespørslene blir frembrakt av tonegeneratoren 566.

Mottakerdelen 542 innbefatter en høyttaler 568 og en intern tonedetektor 570 for å

registrere analoge toner eller kombinasjoner av slike, sendt av nettforbindelsesstasjonen 450 under PTT-modusdrift. Disse toner eller tonekombinasjoner kan brukes for å formidle en rekke tilstands- og kontrollinformasjonsgrupper til PTT-telefonen vist på fig. 7.1 et typisk utførelseseksempel kan denne informasjon omfatte:

(i) identifikasjon av den i øyeblikket aktive bruker (navn, prioritet),

(ii) en indikasjon om at brukeren tilordnet den aktuelle PTT-telefon er tillagt taleprivilegier, (iii) et notat om at brukerens taleprivilegier blir fraveket i favør av en bruker med høyere prioritet, og (iv) identifikasjon av den bruker som derved ble tatt inn i det private PTT-nett.

Hver tone eller tonekombinasjon vil ha tilordnet en tegnstreng eller en annen

melding som ligger lagret i en visningsprosessor 574, og i respons på hver registrert tone eller tonekombinasjon frembringer denne prosessor den tilordnede melding for overføring til et alfanumerisk display 578 (generelt en visningsenhet). Kontroll- og tilstandsinformasjonen som er angitt ovenfor er ment å være tatt med som et rent eksempel, og i alternative ut-førelser kan annen informasjonstype tilveiebringes av PTT-telefonen ved hjelp av nettkommandosentralen eller -forbindelsesstasjonen.

Claims (29)

1. Privat kommunikasjonsnett i et kommunikasjonssystem hvor brukere står i forbindelse med hverandre via et svitsjet telefonnett, der det private kommunikasjonsnett, for å lette kommunikasjon mellom flere brukere, er karakterisert ved: en nettforbindelsesstasjon (40) som på sin side omfatter: et telefonnettgrensesnitt for å etablere en telefonforbindelse med hver av brukerne i nettet, over flere kanaler tilhørende telefonnettet, en omkoplermatrise som er koplet til telefonnettgrensesnittet og innrettet for å tilveiebringe et informasjonssignal som mottas av telefonnettgrensesnittet via en av kanalene, til andre av disse og via telefonnettgrensesnittet, og styre- og overvåkingskretser for konfigurering av omkoplermatrisen i respons på taleforespørselssignaler som mottas via en valgt av kanalene, og flere autoriserte telefonapparater som er tilrettelagt for kommunikasjon via kanalene, idet hvert autorisert telefonapparat omfatter kretser for å frembringe et av talefore-spørselssignalene.

2. Privat kommunikasjonsnett ifølge krav 1, karakterisert ved at styre- og overvåkingskretsene omfatter midler for identifikasjon av den valgte kanal som følge av et valgt mellom de enkelte taleforespørselssignaler som mottas via enkelte av de andre kanalene.

3. Privat kommunikasjonsnett ifølge krav 1, karakterisert ved at et valgt av de autoriserte telefonapparater omfatter: talekodekretser for digital behandling av innkommende informasjon i den hensikt å frembringe en sekvens med talekodedatapakker, og modemkretser for å frembringe informasjonssignalet ved hjelp av disse pakker.

4. Privat kommunikasjonsnett ifølge krav 3, karakterisert ved at modemkretsene omfatter midler for. multipleksbehandling av taleforespørselssignalet med talekodedata-pakkene og for å anvende resultatet under oppbyggingen av informasjonssignalet.

5. Privat kommunikasjonsnett ifølge krav 1, karakterisert ved at styre- og overvåkingskretsene omfatter midler for å verifisere at informasjonssignalet som mottas via den valgte kanal ble frembrakt av et gitt av de autoriserte telefonapparater.

6. Privat kommunikasjonsnett ifølge krav 5, karakterisert ved at styre- og overvåkingskretsene omfatter midler for konfigurering av telefonnettgrensesnittet for oppringning av andre av de autoriserte telefonapparater etter mottakingen i nettforbindelsesstasjonen av informasjonssignalet fra det gitte autoriserte telefonapparat.

7. Privat kommunikasjonsnett ifølge krav 1, karakterisert ved ytterligere å omfatte trådløse nettkretser for operativ kopling av et av de autoriserte telefonapparater til en av kanalene.

8. Privat kommunikasjonsnett ifølge krav 1, karakterisert ved at de autoriserte telefonapparater omfatter midler for å frembringe et kryptert signal ved kryptering av et informasjonssignal som tilveiebringes av en av brukerne, idet dette krypterte signal sendes over en av kanalene.

9. Privat kommunikasjonsnett ifølge krav 8, karakterisert ved at hvert av de autoriserte telefonapparater omfatter midler for å hente inn et av informasjonssignalene fra et av de krypterte signaler som sendes via en av kanalene.

10. Privat kommunikasjonsnett ifølge ett av kravene 1-9, karakterisert ved: en nettforbindelsesstasjon (40) med et telefonnettgrensesnitt for å etablere en telefonforbindelse med hver av flere telefonlinjer tilhørende telefonnettet, idet hver av disse telefonlinjer er tilordnet sin respektive bruker, at nettforbindelsesstasjonen (40) har en omkoplermatrise for å føre et informasjonssignal som mottas via en av telefonlinjene, til andre telefonlinjer via grensesnittet, at nettforbindelsesstasjonen (40) har styre- og overvåkingskretser for konfigurering av omkoplermatrisen i respons på taleforespørselssignaler som mottas via telefonlinjene, og at det videre er anordnet flere autoriserte telefonapparater for kommunikasjon via telefonlinjene og med kretser for å frembringe et av taleforespørselssignalene.

11. Privat kommunikasjonsnett ifølge krav 10, karakterisert ved at styre- og overvåkingskretsene omfatter midler for identifikasjon av den valgte telefonlinje ved valg blant enkelte av taleforespørselssignalene som mottas via andre av telefonlinjene.

12. Nettforbindelsesstasjon som hører til et kommunikasjonssystem hvor brukere kommuniserer med hverandre via et svitsjet telefonnett, og hvor nettforbindelsesstasjonen er innrettet for å lette privat kommunikasjon mellom flere brukere, karakterisert ved: et telefonnettgrensesnitt for etablering av en telefonforbindelse med hver av brukerne via flere kanaler tilhørende telefonnettet, en omkoplermatrise som er koplet til grensesnittet og innrettet for å tilveiebringe et informasjonssystem som mottas via en av kanalene, til andre av disse og via grensesnittet, og styre- og overvåkingskretser for konfigurering av omkoplermatrisen i respons på informasjon som mottas via minst én av kanalene.

13. Stasjon ifølge krav 12, karakterisert ved at styre- og overvåkingskretsene omfatter midler for identifikasjon av den valgte kanal som følge av et valgt mellom de enkelte taleforespørselssignaler som mottas via enkelte av de andre kanalene.

14. Stasjon ifølge krav 13, karakterisert ved videre å omfatte trådløse nettkretser for etablering av kommunikasjon mellom minst én av brukerne og telefonnettet.

15. Stasjon ifølge krav 14, karakterisert ved at styre- og overvåkingskretsene omfatter arbitreringsmidler for å velge blant kanalene på basis av taleforespørselssignaler som mottas fra enkelte av brukerne via bestemte kanaler.

16. Stasjon ifølge krav 13, karakterisert ved at styre- og overvåkingskretsene omfatter midler for å informere enkelte av brukerne via enkelte av kanalene, om identiteten av en bestemt bruker som tilveiebringer informasjonssignalet via en av kanalene.

17. Stasjon ifølge krav 16, karakterisert ved at styre- og overvåkingskretsene omfatter midler for informasjon av minst én av brukerne via en av kanalene, om identiteten for enkelte av brukerne og tilordnet enkelte av kanalene.

18. Dobbelmodus autorisert telefonapparat i et svitsjet telefonnett som omfatter et privat kommunikasjonssystem innrettet for privat kommunikasjon mellom brukere tilknyttet nettet, og hvor telefonapparatet operativt er koplet til en telefonkanal tilhørende nettet og er innrettet for å arbeide i henholdsvis en første og en andre modus, karakterisert ved: en senderdel for, ved arbeidet i den første modus, digital behandling av et innkommende signal til et digitalt informasjonssignal for utbredelse over telefonkanalen og for å frembringe et taleforespørselssignal i respons på forhåndsbestemte brukerinnganger, og for, under arbeidet i den andre modus, tilveiebringelse av et inngangssignal til telefonkanalen, og en mottakerdel, under arbeidet i den første modus, digital behandling av informasjonssignaler som føres av telefonkanalen og for å føre de resulterende behandlede signaler til en utgangsinnretning, og for, under arbeidet i den andre modus, føring av informasjonssignaler som er formidlet via telefonkanalen, til utgangsinnretningen.

19. Autorisert telefonapparat i forbindelse med en telefonkanal tilhørende et svitsjet telefonnett som omfatter et privat kommunikasjonssystem med en nettforbindelsesstasjon for å lette kommunikasjon mellom brukere av telefonnettet, karakterisert ved: en sendermodul som omfatter: en talekodemodul som etter omkopling kan koples til en inngangsport for digital omforming av et inngangssignal slik at det dannes et pakkeformatert informasjonssignal på digital fonn, en styre- og overvåkingsenhet for å frembringe et taleforespørselssignal i respons på en gitt brukerinngang, og retursendermidler for å sende det pakkeformaterte informasjonssignal og taleforespørselssignalet via telefonkanalen, idet nettforbindelsesstasjonen fastlegger rutingen av signalet via telefonnettet på basis av forespørselssignalet, og en mottakermodul for å motta foroversendte signaler som er rutet til det autoriserte telefonapparat fra en valgt bruker og via nettforbindelsesstasjonen.

20. Telefonapparat ifølge krav 19, karakterisert ved at retursendermidlene omfatter: et modem med en inngangsport og en utgangsport, idet utgangsporten er koplet til en inngang på en sender, og midler for multipleksbehandling av det pakkeformaterte informasjonssignal fra talekodemodulen, med taleforespørselssignalet og for å føre det resulterende multipleks-behandlede signal til modemets inngangsport.

21. Telefonapparat ifølge krav 20, karakterisert ved at sendermodulen omfatter en inngangsvender som er lagt inn mellom en inngang på en kode/dekodeenhet og en inngangsmikrofon, idet enheten har en utgang koplet til en inngang på talekodemodulen.

22. Telefonapparat ifølge krav 21, karakterisert ved at venderen kopler mikrofonen til enhetens inngang når apparatet arbeider i en første modus, men kopler mikrofonen til inngangen på senderen når apparatet arbeider i en andre modus.

23. Telefonapparat ifølge krav 19, karakterisert ved at sendermodulen videre omfatter midler for kryptering av det pakkeformaterte informasjonssignal.

24. Telefonapparat ifølge krav 19, karakterisert ved at mottakermodulen omfatter midler for dekryptering av de foroversendte signaler.

25. Fremgangsmåte for å lette privat kommunikasjon mellom flere brukere av et kommunikasjonssystem hvor brukerne kommuniserer via et svitsjet telefonnett, karakterisert ved: etablering av en telefonforbindelse mellom en nettforbindelsesstasjon og hver av flere telefonkanaler tilhørende nettet, idet hver av telefonkanalene er tilordnet sin respektive bruker, tilveiebringelse av et informasjonssignal som mottas i nettforbindelsesstasjonen og via en av telefonkanalene fra en aktiv bruker og til andre av brukerne, via andre av telefonkanalene, frembringelse av taleforespørselssignaler i telefonapparater tilordnet sine respektive brukere, for overføring til nettforbindelsesstasjonen via telefonnettet, og valg av den aktive bruker på basis ay de taleforespørselssignaler som mottas i nettforbindelsesstasjonen.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved identifisering av den valgte telefonkanal ved å velge blant de taleforespørselssignaler som mottas via de respektive telefonkanaler.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved digital prosessering av informasjonen fra den aktive bruker for å frembringe en sekvens med talekodedatapakker for modemoverføring tit nettforbindelsesstasjonen.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved kopling av informasjonssignalet fra den aktive bruker via et trådløst kommunikasjonsnett og til den valgte telefonkanal.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved: kryptering av informasjonssignaler som frembringes innenfor et av telefonpparatene tilordnet den aktive bruker, sending av de krypterte informasjonssignaler til nettforbindelsesstasjonen, og dekryptering av de krypterte informasjonssignaler som mottas fra denne stasjon, i de telefonapparater som er tilordnet de øvrige brukere. i