NO314174B1

NO314174B1 - Motorkjöretöy

Info

Publication number: NO314174B1
Application number: NO19965291A
Authority: NO
Inventors: Oliver Amendt
Original assignee: Luk Getriebe Systeme Gmbh
Priority date: 1995-12-18
Filing date: 1996-12-11
Publication date: 2003-02-10
Also published as: ITMI962659A1; JP4073050B2; KR100509674B1; FR2742502B1; JPH09175211A; KR970035762A; ITMI962659A0; DE19652244A1; NO965291L; CN1144700C; BR9606059A; CN1157230A; GB2308418A; IT1289464B1; FR2742502A1; GB9626259D0; GB2308418B; US5871419A; DE19652244B4; NO965291D0

Abstract

Et motorkjøretøy (1) med en drivenhet (2), en gearanordning (4), et automatisert dreiemomentoverføringssystem (3) eksempelvis en friksjonskopling, som er an- ordnet i dreiemomentbanen mellom drivenhet og gearanordning, samt en styreenhet (13) for styring eller regulering av dreiemomentoverføringssystemets (3) overførbare dreiemoment, som er kontrollerbart i en posisjon, eksempelvis en innrykksposisjon, ved hjelp av minst ett reguleringsledd som styres av styreenheten (13). En fremgangsmåte til styring av et slikt motorkjøretøy er omtalt.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et system for automatisk regulering av overføring av dreiemoment som definert i innledningen av de selvstendige krav 1, 46 og 48, et motorkjøretøy med en drivenhet, en giranordning, og et dreiemomentoverføringssystem som definert i innledningen av de selvstendige krav 36, 37 og 38, og en fremgangsmåte for automatisk regulering av overføring av dreiemoment i et dreiemomentoverføringssystem som definert i innledningen av de selvstendige krav 39, 45, 47, 49, 50, 52 og, 54, samt en fremgangsmåte for adaptering av inngrepspunktet i et dreie-momentoverføringssystem som definert i innledningen av det selvstendige krav 63.

Ved motorkjøretøyer av ovennevnte art blir dreie-momentoverføringssystemets overførbare dreiemoment kontrol-lert og/eller innstilt ved bruk av en styreenhet og en regulator, hvorved det anvendes eksempelvis et hydraulisk system med elektromotorisk styrt avgiver- og mottakersylinder for koplingsbetjening. Slike motorkjøretøyer er kjent f.eks. fra DE-OS 40 11 850.

Ved betjening av dreiemomentoverføringssystemet er det i mange tilfeller fordelaktig å kjenne det nominelle koplingsmoment som er innstilt i avhengighet av koplings-banen eller koplingsposisjonen, og/eller at dreiemoment-overf øringssystemets overførbare dreiemoment kan innstilles relativt nøyaktig. Ved betjening eksempelvis ved hjelp av et utrykkslager kan dreiemomentoverføringssystemet reguleres mellom en fullstendig uttrukket og en fullstendig innskjøvet koplingsstilling hvorved det, ved en begynnende dreiemomentoverføring mellom den fullstendig uttrukne stilling og en innskyvingsstilling som gripepunkt, opprettes frigang, og dreiemomentoverføringen mellom gripepunkt og fullstendig innskjøvet koplingsstilling som regel foregår gradvis som funksjon av betjeningsbanen.

Kjennskap til gripepunktet får derved en avgjørende betydning, da gripepunktet for et dreiemomentoverførings-system, f.eks. kopling, er kjennetegnende for den innskyvingsstilling eller innskyvingsbane hvori dreiemomentover-føringen, f.eks. ved friksjon, innledes. Under forutsetning av kjennskap til koplingskarakteristikken og med kjennskap til gripepunktet, er hele koplingskarakteristikken stort sett kjent.

Et dreiemomentoverføringssystem, f.eks. en friksjonskopling, med styreenhet og regulator blir i løpet av leve-tiden og/eller driftsperioden påført svingninger av forskjellige årsaker. En forskyvning av koplingens fysikalsk eksisterende gripepunkt kan eksempelvis skyldes økende koplingsdelslitasje, eksempelvis i friksjonsbelegg. De derved eventuelt opptredende endringer, f.eks. grunnet slitasje eller andre varierende prosesser, forårsaker lang-somme forandringer. Derimot kan det også forekomme hurtige svingninger, med middelvarighet mellom sekunder og timer, i overføringssystemet. Som eksempel kan nevnes oppvarming med derav følgende varmeutvidelse av konstruksjonsdeler, som kan medføre forskyvning av gripepunktet.

Det er et formål ved oppfinnelsen å frembringe et motorkjøretøy med et automatisk dreiemomentoverførings-system av ovennevnte art, som har øket funksjonssikkerhet og kan drives bekvemt.

Videre er det et formål å kunne spore de tidsbestemte endringer i hele dreiemomentoverføringssystemet og, ved målrettet tilpassing av dreiemomentoverføringssystemet, å unngå bruk av eksempelvis en kostbar mekanisk anordning til forebygging eller redusering av de forstyrrende innvirkninger fra disse endringer. Videre er det et formål å frembringe et motorkjøretøy med en automatisert kopling som kan styres bevisst, slik at virkninger så som rykk ved start eller for svak vognakselerasjon eller en plutselig sterk vognakselerasjon grunnet en forskyvning av et gripepunkt, kan reduseres eller forhindres i størst mulig grad.

Et annet formål er å angi en fremgangsmåte for styring eller regulering av et dreiemomentoverføringssystem i et motorkjøretøy, som vil muliggjøre funksjonssikker og bekvem drift av kjøretøyet.

Foretrukne utførelser av systemet for automatisk regulering av overføring av dreiemoment, i følge oppfinnelsen, er definert i den karakteristiske del av de selvstendige kravene 1, 46 og 48, mens foretrukne alternative utførelser er definert i de uselvstendige kravene 2-35.

Foretrukne utførelser motorkjøretøy med en drivenhet, en giranordning, og et dreiemomentoverføringssystem, i følge oppfinnelsen, er definert i den karakteristiske del av de selvstendige kravene 36, 37 og 38.

Foretrukne utførelser av fremgangsmåten for automatisk regulering av overføring av dreiemoment i et dreiemoment-overføringssystem, i følge oppfinnelsen, er definert i den karakteristiske del av de selvstendige kravene 39, 45, 47, 49, 50, 52 og 54, mens foretrukne alternative utførelser er definert i de uselvstendige kravene 40-44, 53 og 55-62.

En foretrukket utførelse av fremgangsmåten for adaptering av inngrepspunktet i et dreiemomentover-føringssystem, i følge oppfinnelsen, er definert i den karakteristiske del av det selvstendige kravet 63, mens foretrukne alternative utførelser er definert i de uselvstendige kravene 64-72.

Ifølge oppfinnelsen vil dette oppnås ved motorkjøre-tøyer med en drivenhet og et gir, hvor det spesielt i dreiemomentbanen mellom drivenhet og gir er anordnet et automatisert dreiemomentoverføringssystem, f.eks. en friksjonskopling, med en styreenhet for kontrollering eller regulering av dreiemomentoverføringssystemets overførbare dreiemoment, hvor det overførbare dreiemoment kan kontrolleres, eksempelvis over en posisjon så som en innrykksposisjon, ved hjelp av minst ett reguleringsledd som styres av styreenheten.

Ved et motorkjøretøy med en drivenhet, et gir og et automatisert dreiemomentoverføringssystem samt en styreenhet for kontrollering eller regulering av overførings-systemets dreiemoment kan det også være hensiktsmessig at det overførbare dreiemoment, eksempelvis over en posisjon så som en innrykksposisjon og ved hjelp av minst ett reguleringsledd som styres med styreenheten, kan kontrolleres og et gripepunkt i dreiemomentoverføringssystemet kan spores, bestemmes og/eller lagres av styreenheten i hvert fall i et driftspunkt, idet gripepunktet karakteriserer en innrykksposisjon hvori dreiemomentoverføringen stort sett innledes.

Ved en annen og fordelaktig utførelsesform ifølge oppfinnelsen kan det være hensiktsmessig at et automatisert dreiemomentoverføringssystems gripepunkt tilpasses i minst ett driftspunkt.

Videre kan således et utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen fordelaktig være videreutformet på slik måte at dreiemomentoverføringssystemets gripepunkt er tilpassbart i minst ett driftspunkt idet en verdi for gripepunktet som kan lagres og anvendes av styreenheten, kan i hvert fall tilnærmelsesvis anpasses til eller jevnføres med gripepunktets faktiske fysikalske verdi.

Det er hensiktsmessig at det fysikalske gripepunkts verdi kan bestemmes eller utledes direkte eller indirekte som en innrykksposisjon ved innledende dreiemomentover-føring, på grunnlag av målinger eller beregninger.

Det kan også være hensiktsmessig at en innrykksposisjon identifiseres som gripepunkt av styreenheten og at verdien for den således bestemte innrykksposisjon stort sett lagres som verdi for gripepunktet.

Videre er det fordelaktig at den verdi som er lagret som gripepunkt, utgår fra en verdi som er bestemt som gripepunkt, hvorved det kan være hensiktsmessig at den lagrede verdi avledes ved en matematisk prosess, eksempelvis addisjon, fra den verdi som er bestemt som gripepunkt. Inkrementet/dekrementet for adaptering av gripepunktverdien kan f.eks. fremgå blant annet av det aktuelle, bestemte gripepunkt.

Videre er det hensiktsmessig at den verdi som er lagret som gripepunkt, kan bestemmes i hvert fall utfra verdien for et overførbart koplingsmoment ved minst én forutgitt innrykksposisjon for dreiemomentoverførings-systemet .

Det kan også være fordelaktig at verdien for et over-førbart koplingsmoment i dreiemomentoverføringssystemet og/eller en differanse av slike verdier kan bestemmes utfra minst én verdi for et motormoment og/eller en differanse av motormomentverdier.

Videre kan det være gunstig at et motorkjøretøy er utstyrt i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipp med en drivenhet, en giranordning, og et dreiemomentoverfør-ingssystem, f.eks. en friksjonskopling, som er anordnet i dreiemomentbanen mellom drivenhet og giranordning, hvor momentoverføringssystemets overførbare dreiemoment styres slik over innrykksposisjonen ved hjelp av en styreenhet som kontrollerer minst ett reguleringsledd, at dreiemoment-overføringssystemets gripepunkt adapteres i minst ett driftspunkt.

Videre kan det være hensiktsmessig ved et motorkjøre-tøy som er utstyrt med en drivenhet, en giranordning, og et dreiemomentoverføringssystem, f.eks. en friksjonskopling, som er anordnet i dreiemomentbanen mellom drivenhet og giranordning, og med en sentral styreenhet som står i signalforbindelse med minst én sensor og styrer dreie-momentsystemets overførbare dreiemoment i avhengighet av driftspunktet og/eller funksjon av tiden, hvorved gripepunktet som presenterer innrykksposisjonen under innledende dreiemomentoverføring, adapteres på slik måte at en gripepunkt-datasats som anvendes av styreenheten og er innført i minst ett lager nærmer seg i hvert fall en fysikalsk, fremherskende gripepunktverdi i det minste skrittvis.

Ifølge oppfinnelsen kan det ved et motorkjøretøy med en drivenhet, en drivanordning, et automatisert dreie-momentoverføringssystem, f.eks. en friksjonskopling som er anordnet i dreiemomentbanen, og med minst én sentral styreenhet og minst ett reguleringsledd som kontrolleres av styreenheten, for innstilling av momentoverføringssystemets overførbare dreiemoment som, fra en fullstendig utkoplet stilling hvor det overførbare dreiemoment er lik null til en fullstendig innkoplet stilling hvori det overførbare dreiemoment er maksimalt, kan innstilles i enhver posisjon, være hensiktsmessig at det foreliggende fysikalske gripepunkt som karakteriserer innkoplingsstillingen under innledende dreiemomentoverføring, ,jevnføres tidsavhengig og/eller driftspunktavhengig ved målrettet tilpassing ved hjelp av styreenheten med minst én gripepunkt-datasats som er innført i et lager og ved avvik av det fysikalske gripepunkt fra datasatsens gripepunkt-datasats, adapteres i hvert fall skrittvis.

Likeledes kan et utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen, omfattende et motorkjøretøy med en drivenhet, en giranordning, et automatisert dreiemomentoverføringssystem, f.eks. en friksjonskopling som er anordnet i dreiemomentbanen, og med minst én sentral styreenhet og minst ett reguleringsledd som kontrolleres av styreenheten, for innstilling av momentoverføringssystemets overførbare dreiemoment, som, fra en fullstendig utkoplet stilling hvori det overførbare dreiemoment er lik null til en fullstendig innkoplet stilling hvori det overførbare dreiemoment er maksimalt, kan innstilles i enhver posisjon, være hensiktsmessig utformet, hvorved gripepunktet adapteres slik at minst én av følgende gripepunktadapsjoner gjennomføres: en adaptering av gripepunktet, basert på langsiktige gripepunktsendringer grunnet opptredende forandringer, f.eks. friksjonsbeleggslitasje, i drivtransmisjonen eller i dreiemomentoverføringssystemet,

en adapsjon av gripepunktet på grunnlag av kortsiktige endringer av gripepunktet ved kortsiktige endringer.

eksempelvis termiske svingninger i drivtransmisjonen eller i dreiemomentoverføringssystemet.

Det kan være fordelaktig at gripepunktet adapteres trinnvis ved målrettet styring av dreiemomentoverførings-systemet og sporing eller gransking av størrelser.

Det er fordelaktig at det i det minste i ett av de styrte eller gjennomførte prosesstrinn opptas minst én måleverdi som i hvert fall representerer motormomentet.

Det kan også vasre fordelaktig at det, i hvert fall i ett av de styrte eller gjennomførte prosesstrinn, innstilles en koplingsposisjon med et forutgitt nominelt koplingsmoment, hvorved koplingsposisjonen med nevnte koplingsmoment bestemmes ved hjelp av en lagret koplingskarakteristikk og den lagrede gripepunktsverdi.

Det kan også være hensiktsmessig at det i hvert fall i to av de styrte eller gjennomførte prosesstrinn, f.eks. måleintervaller, opptas måleverdier som i det minste representerer motormomentet, og at det i minst ett annet prosesstrinn innstilles en koplingsposisjon med et forutgitt nominelt koplingsmoment, og at dette koplingsmoment bestemmes ved hjelp av en lagret karakteristikk og den lagrede gripepunktsverdi.

Det vil også være fordelaktig at det, ved hjelp av hver av disse måleverdier kan dannes data per måleintervall, og at koplingsposisjonen, i hvert fall i et annet prosesstrinn, innstilles med motsvarende nominelt koplingsmoment .

Fortrinnsvis kan et utførelseseksempel være slik anordnet at de i hvert fall to måleintervaller gjennomføres ved forskjellig- koplingsposisjon eller forskjellig koplingsmoment .

Fortrinnsvis kan et utførelseseksempel være slik anordnet at de i hvert fall to måleverdier eller -størrelser opptas eller undersøkes ved forskjellig innstilt koplingsposisjon eller forskjellig forutgitt koplingsmoment.

Det kan være hensiktsmessig at måleverdiene eller

-størrelsene fra de to måleintervaller opptas eller under-søkes ved forskjellig koplingsposisjon eller forskjellig

koplingsmoment, hvilket innebærer at måleverdiene bestemmes ved forskjellig nominelt koplingsmoment. Som måleverdier eller -størrelser kan eksempelvis motormomentverdier eller størrelser som representerer slike, komme på tale.

Det kan være fordelaktig at datamiddelverdier per måleintervall dannes ved hjelp av data, så som måleverdier eller -størrelser.

Likeledes kan det være hensiktsmessig at dreiemoment-overf øringssystemets gripepunkt bestemmes eller beregnes basert på minst én måleverdi for en størrelse som representerer et motormoment ved minst én innstilt koplingsposisjon eller ett nominelt koplingsmoment.

Det kan også være fordelaktig at den undersøkte gripepunktsverdi jevnføres med en lagret gripepunktsverdi.

Ved en videreført versjon ifølge oppfinnelsen kan det være fordelaktig at den undersøkte gripepunktsverdi jevn-føres med en lagret gripepunktsverdi og at sistnevnte verdi forandres i tilfelle av et forutgitt avvik mellom nevnte verdier.

Det kan også være hensiktsmessig at den lagrede verdi forandres i hvert fall slik at den i det minste tilnærmelsesvis nærmer seg den undersøkte verdi.

Ifølge oppfinnelsen kan det også være fordelaktig at den lagrede verdi forandres i hvert fall slik at den i det minste trinnvis med forutgitt steglengde nærmer seg den undersøkte verdi.

Med fordel kan den lagrede verdi i hvert fall trinnvis nærme seg den undersøkte verdi med en forutgitt steglengde som er forutgivbar eller står i funksjonsmessig forbindelse med avvik.

Det kan også være hensiktsmessig at kontrolleringen av koplingsmomentet ved hjelp av styreenheten gjennomføres i hvert fall i et driftspunkt på slik måte, a) at det i en forutgitt koplingsposisjon eller ved et forutgitt nominelt koplingsmoment, b) og i en første fase opptas måleverdier for en størrelse som representerer motormomentet og som eventuelt

utjevnes,

c) at det i en andre fase innstilles en forutgitt koplingsposisjon eller et forutgitt nominelt koplingsmoment , d) at det i en tredje fase undersøkes og eventuelt utjevnes måleverdier for en størrelse som representerer

motormomentet,

e) at det foretas en utjevning i hvert fall mellom verdiene for trinnene a) og c) som representerer et motormoment og verdiene for de nominelle koplingsmomenter, og f) at den lagrede gripepunktsverdi endres i avhengighet av det ovennevnte. Ifølge oppfinnelsen kan det videre være fordelaktig at styringen av koplingsmomentet for gripepunktsundersøkelse og/eller gripepunktsadaptering ved hjelp av styreenheten i hvert fall i et driftspunkt gjennomføres slik, a) at det i en forutgitt styrt koplingsposisjon eller ved et forutgitt styrt nominelt koplingsmoment som kan bestemmes på grunnlag av de lagrede gripepunktsverdier og en koplingskarakteristikk, b) og i en forutgitt tidsluke opptas måleverdier for en størrelse som representerer motormomentet og som eventuelt utjevnes, c) at det under en etterfølgende fase innstilles en annen forutgitt koplingsposisjon eller et annet forutgitt

nominelt koplingsmoment,

d) at det under en etterfølgende fase innstilles en størrelse som representerer motormomentet og eventuelt ut-j evnes, e) at det foretas en jevnføring i hvert fall mellom verdiene for prosesstrinnene b) og d) som representerer et motormoment, og verdiene for prosesstrinnene a) og c) som representerer det nominelle koplingsmoment, f) at det vurderes hvorvidt et avvik mellom i hvert fall en motormomentverdi og .i hvert fall en nominalkoplingsmomentverdi overstiger en forutgitt grenseverdi, og g) at den lagrede gripepunktsverdi eventuelt forandres i avhengighet av jevnføringen eller avviket. Det kan være fordelaktig at kontrolleringen av koplingsmomentet ved hjelp av styreenheten gjennomføres i minst ett driftspunkt på slik måte a) at det i en forutgitt koplingsposisjon eller ved et forutgitt nominalkoplingsmoment b) og under en første fase opptas måleverdier for en størrelse som representerer motormomentet og som eventuelt

utjevnes,

c) at det under en andre fase innstilles en forutgitt koplingsposisjon eller et forutgitt nominalkoplingsmoment, d) at det under en tredje fase undersøkes og eventuelt utjevnes måleverdier for en størrelse som representerer

motormomentet,

e) og at det foretas jevnføring mellom i hvert fall verdiene for prosesstrinnene a) og c) som representerer et motormoment, og verdiene for nominalkoplingsmomentene, og f) at gripepunktsverdien forandres inkrementelt/ dekrementelt og lagres og fremgangsmåten ifølge a) gjennom-føres på nytt ved avvik av differansen i forhold til en forutgitt toleranse. Videre kan det være hensiktsmessig at kontrolleringen av koplingsmomentet ved hjelp av styreenheten gjennomføres i hvert fall i ett driftspunkt på slik måte a) at det i en forutgitt koplingsposisjon eller ved et forutgitt nominalkoplingsmoment, b) og under en første fase opptas måleverdier for en størrelse som representerer motormomentet og som eventuelt

utjevnes,

motormomentet,

e) at det foretas en jevnføring i hvert fall mellom verdiene for prosesstrinnene a) og c) som representerer et motormoment, og verdiene for nominalkoplingsmomentene, og f) at gripepunktverdien forandres inkrementelt/dekrementelt og lagres og at fremgangsmåten ifølge c) gjennom-føres på nytt ved avvik av differansen i forhold til en forutgitt toleranse, hvorved dataene for punktene a) og b) fortsatt kan anvendes.

Videre kan det være fordelaktig at kontrolleringen av koplingsmomentet ved hjelp av styreenheten i hvert fall i ett driftspunkt gjennomføres på slik måte at det, under en første fase, opptas måleverdier for en størrelse som representerer motormomentet og som utjevnes, under en andre fase innstilles et koplingsmoment, og under en tredje fase undersøkes og utjevnes måleverdier for en størrelse som representerer motormomentet samt foretas en jevnføring i hvert fall mellom motormoment-middelverdiene og koplingsmoment verdiene, og at den lagrede gripepunktsverdi forandres i avhengighet av jevnføringen.

Særlig hensiktsmessig er det at det utfra verdiene, så som måleverdiene, for en størrelse som representerer et motormoment og koplingsmomentene bestemmes en differanse av måleverdiene for en størrelse som representerer motormomentet, og en differanse av koplingsmomentverdiene, og at disse differanser jevnføres hvorved det ved ulikhet eller ved overskriding av et forutgitt avvik, i hvert fall forandres en lagret gripepunktsverdi, i overensstemmelse med ulikheten eller i avhengighet av avviket.

Ved en ulikhet eller et avvik utover en forutgitt toleranse mellom avviket av størrelser som representerer et motormoment og differansen av koplingsmomentene, kan det også være fordelaktig at gripepunktet adapteres inkrementelt eller dekrementelt. Likeledes kan det, ved en ulikhet mellom motormomentdifferansen og koplingsmomentdifferansen, være fordelaktig at adapteringen av gripepunktet foregår inkrementelt eller dekrementelt.

Ifølge oppfinnelsesprinsippet kan det være fordelaktig at det, utfra differansen av de utjevnede måleverdier bestemmes en motormomentdifferanse som jevnføres med koplingsmomentverdi-differansen hvorved det ved ulikhet foretas endring, i hvert fall av en lagret gripepunktsverdi, i overensstemmelse med ulikheten.

Det er fordelaktig at måleverdiene eller størrelsene for gransking av størrelser som representerer et motormoment, eller størrelsesdifferansen, undersøkes på grunnlag av signaler som karakteriserer den aktuelle motorbelastning, f.eks. motormoment, motorturtall, lastkransignal, strupeventilstilling, tenningstidspunkt, tenningsvinkel, innsugingstrykk og/eller innsprøytingstidspunkt.

Det kan også være fordelaktig at kontrolleringen av koplingsmomentet ved hjelp av styreenheten gjennomføres, i hvert fall i et driftspunkt motsvarende gripepunktet på et forutgitt nominalkoplingsmoment ved en koplingsposisjon eller ved et innstilt koplingsmoment på slik måte at det, under en første fase, opptas måleverdier for en størrelse som representerer motormomentet og som eventuelt utjevnes, hvoretter verdier for et motormoment jevnføres med det innstilte nominalkoplingsmoment, idet gripepunktsverdien inkremeres eller dekremeres i hvert fall trinnvis ved et foreliggende avvik over en forutgitt verdi, hvoretter prosessen for inkrententering eller dekrementering av gripepunktsverdien gjentas, til avviket understiger en forutgitt verdi.

Det er særlig fordelaktig at steglengden ved den trinnvise inkrementering eller dekrementering av gripepunktsverdien er av forutgitt størrelse eller direkte avviksavhengig.

Likeledes kan det være hensiktsmessig at motormomentet bestemmes ved åpnet kopling og forsvinnende overførbart dreiemoment hvoretter koplingsmomentet, i likhet med det overførbare koplingsmoment, innstilles på gripepunktsverdien med tillegg av et nominalkoplingsmoment, og motormomentet bestemmes, idet gripepunktsverdien økes trinnvis og det angjeldende motormoment deretter bestemmes dersom en verdi for en forutgitt differanse mellom motormoment og koplingsmoment overskrides, til differansen mellom motormoment og koplingsmoment er mindre enn den forutgitte verdi, og den foreliggende gripepunktsverdi lagres.

Videre kan det ifølge oppfinnelsen være hensiktsmessig at den trinnvise inkrementering eller dekrementering av gripepunktsverdien foregår så vidt lenge at det bestemte motormoment i to innbyrdes påfølgende trinn blir en gang mindre og en gang større enn det innstilte koplingsmoment, og én av de to siste gripepunktsverdier lagres.

Det er hensiktsmessig at den trinnvise inkrementering eller dekrementering av gripepunktsverdien foregår så vidt lenge at det bestemte motormoment i to innbyrdes påfølgende trinn blir en gang mindre og en gang større enn det innstilte koplingsmoment og at den fysikalske gripepunktsverdi bestemmes ved hjelp av i hvert fall de to siste gripepunktsverdier.

Ifølge oppfinnelsen kan det videre være fordelaktig at den fysikalske gripepunktsverdi ved hjelp av minst to verdier, så som de to siste gripepunktsverdier, bestemmes eksempelvis ved middelverdiberegning.

Likeledes kan det ifølge oppfinnelsen være fordelaktig at den fysikalske gripepunktsverdi bestemmes ved hjelp av minst to verdier, så som de to siste gripepunktsverdier, f.eks. ved lineær regresjon.

Ifølge oppfinnelsen kan det også være hensiktsmessig at den fysikalske gripepunktsverdi bestemmes ved hjelp av minst to verdier, så som de to siste gripepunktsverdier, f.eks. ved interpolering.

Likeledes kan det ifølge oppfinnelsen være hensiktsmessig at gripepunktsverdien bestemmes ved lineær eller ikke-lineær, eksempelvis kvadratisk, kubisk eller annen interpolering.

Videre er det fordelaktig at det ved bestemming eller adaptering av gripepunktet og som koplingsmoment tilstyres "negative momenter" som defineres ved at koplingen med utgang fra gripepunktet innstilles på en posisjon i retning for åpning av koplingen.

Det er fordelaktig at det, ved bestemming eller adaptering av gripepunktet, tilstyres koplingsposisjoner mellom posisjonen for fullstendig åpnet kopling og gripepunktet.

Likeledes er det hensiktsmessig at det, etter innstilling av et "negativt moment" eller en koplingsposisjon mellom fullstendig åpnet stilling og gripepunkt, foretas bestemming av en størrelse som representerer et motormoment, og at gripepunktsverdien adapteres ved en endring av den momentrepresenterende størrelse i forhold til en innstilling av koplingsposisjonen på gripepunktet.

Det er også hensiktsmessig at det, ved anpassing av et nominalkoplingsmoment som tastmoment, foretas sporing av motormomentreaksjonen, og at koplingen åpnes og tastmomentet reduseres, hvis motormomentet overskrider en forutgitt terskelverdi.

Ifølge oppfinnelsen kan det også være fordelaktig ved en fremgangsmåte for styring av et motorkjøretøy med en drivenhet, en giranordning og et automatisert dreiemoment-overføringssystem, f.eks. en friksjonskopling, som er anordnet i momentbanen, og med minst én sentral styreenhet og minst ett reguleringsledd som kontrolleres av styreenheten for innstilling av dreiemomentoverføringssystemets overførbare dreiemoment, at minst én gripepunktsverdi som er innført i minst ett lager og karakteriserer innrykksposisjonen ved innledende dreiemomentoverføring, bringes nær dreiemomentoverføringssystemet ved tidsavhengig og/eller driftspunktsavhengig utløst tilstyring.

Videre kan det være fordelaktig at adapteringen av gripepunktet gjennomføres i en flertrinnsprosess, hvorved

måleverdiopptaking og gransking av et utjevnet motormoment foretas i et første trinn, et koplingsmoment kontrolleres i et andre trinn, en måleverdiopptaking og en gransking av et utjevnet motormoment foregår i et tredje trinn, og hvor gripepunktdatasatsen, ved jevnføring av de utjevnede motor-momentdata med koplingsmomentdataene, i hvert fall nærmer seg det fysikalske gripepunkt og tilstyres det opprinnelig tilstøtende koplingsmoment.

Det kan også være fordelaktig at måleverdiene for gransking av motormomentet innhentes ved hjelp av signaler om motormoment, motorturtall, lastarm, strupeventilstilling, innsprøytingstidspunkt og/eller tenningstidspunkt.

Det er fordelaktig ved adaptering av et dreiemoment-overf ørings systems gripepunkt i drivkjeden for et motor-kjøretøy med en styreenhet, et reguleringsledd og sensorer for registrering av måleverdier at kontrollering av koplingen gjennomføres i hvert fall i et driftspunkt i noen av følgende prosesstrinn: a) innstilling av en koplingsposisjon hvori det stort sett ikke overføres dreiemoment, b) innstilling av en koplingsposisjon for overføring av et nominalkoplingsmoment MKso-j_-]_, c) fremskaffing av måleverdier som representerer motormomentet og anvendes for bestemming av dette,

d) middelverdiberegning av måleverdier,

e) differanseberegning av momentverdier og/eller måleverdier, f) jevnføring av momentverdier og/eller måleverdier og/eller differanser, og g) inkrementering/dekrementering av minst én lagret verdi for gripepunktet.

Det kan være hensiktsmessig at kontrolleringen, i hvert fall i ett driftspunkt, av koplingen for adaptering av gripepunktet foregår i minst fire trinn, hvorved koplingsposisjonen innstilles i et trinn på en verdi for overføring av et definert dreiemoment MjQ' i et etter-følgende trinn innenfor en tidsluke AT-l og ved konstant koplingsposisjon, opptas måleverdier MMotor og deretter granskes eller beregnes til MM^ som representerer motormomentet, og i et neste trinn innstilles en koplingsposisjon for overføring av et definert nominalkoplingsmoment MK2' °9 ^ ^e etterfølgende trinn innenfor en tidsluke AT2 og ved konstant koplingsposisjon, opptas måleverdier M^otor som deretter granskes eller beregnes til MM2, og differansen av motormomentmiddelverdiene M^ ~ Mjyji hovedsakelig jevnføres med differansen av nominalkoplingsmomentene M^ ~~ <m>k1 ■"- et etterfølgende trinn, hvorved den lagrede gripepunktverdi GP inkrementeres/dekrementeres med en verdi AGP hvis Mj^ - MM^ v^d jevnføringen viser seg større/mindre enn Mj^~ Mjq og avviket eventuelt overstiger en forutgitt terskelverdi.

Det kan være fordelaktig at det i hvert fall ene driftspunkt for adaptering av gripepunktet er opprettet ved stillestående kjøretøy, innkoplet gir og betjent bremse.

Det kan også være hensiktsmessig at tidslukene AT^ og AT2 er like lange eller av forskjellig varighet, og at det granskes minst én måleverdi per tidsluke.

Det kan også være hensiktsmessig at tidslukene AT^ og AT2 har en varighet av 0,1-10 sek., og fortrinnsvis en varighet av 1-5 sek., og særlig av 1-3 sek.

Det kan hensiktsmessig adapteres et langsiktig og et kortsiktig gripepunkt.

Det kan også være hensiktsmessig at det langsiktige gripepunkt, på grunn av langsiktig opptredende endringer i hele systemet, adapteres i dreiemomentoverføringssystemet.

Videre kan det være hensiktsmessig at det langsiktige gripepunkt adapteres i spesielle driftspunkter, f.eks. etter en overvåkingsfase.

Det er også fordelaktig at det kortsiktige gripepunkt, på grunn av kortsiktig opptredende reversible eller irreversible endringer i hele systemet, adapteres i dreie-momentoverf øringssystemet .

Et utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen kan også være utformet på fordelaktig måte, dersom verdien for inkrementet eller dekrementet i den langsiktige adaptering er mindre eller lik verdien for den kortsiktige adaptering.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende i tilknytning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser en prinsippskisse av et motorkjøretøy.

Fig. 2 viser et karakteristikkdiagram.

Fig. 3 viser et signalforløp.

Fig. 4 viser et blokkdiagram.

Fig. 5 viser et diagram.

Fig. 6 viser et diagram.

Fig. 7 viser et diagram.

Fig. 8 viser et diagram.

Fig. 9 viser et blokkdiagram.

Fig. 10 viser et diagram.

Fig. 11 viser et diagram.

Fig. 12 viser et diagram.

Fig. 13 viser et blokkdiagram.

Fig. 13a viser et blokkdiagram.

Fig. 14 viser et blokkdiagram.

Det er i fig. 1 vist et motorkjøretøy 1, f.eks. en personbil eller lastebil med en drivmotor 2, i form av en forbrenningskraftmaskin eller -motor. I motorkjøretøyets drivtransmisjon er det videre vist et dreiemomentover-føringssystem 3 og en giranordning 4. I dette tilfelle er dreiemomentoverføringssystemet 3 anordnet i dreiemomentbanen mellom drivenheten 2 og giranordningen 4, slik at motorens startmoment kan overføres gjennom dreiemoment-overf øringssystemet 3 til giranordningen 4 og videre til en bakenforliggende drivaksel 5 og/eller en bakenforliggende dreven aksel 6.

Dreiemomentoverføringssystemet 3 er i form av en kopling, eksempelvis en friksjonskopling, som er selv-justerende og slitasjejusterende. Koplingen 3 er montert på svinghjulet 25 eller utført i ett med dette som modul, og omfatter i hovedsak et koplingsdeksel 3d, en tallerkenfjær 3b, en trykkplate 3a og en koplingsskive 3e. I dette utførelseseksempel betjenes koplingen ved hjelp av et utrykkslager 3c og en utrykksgaffel 20 og ved anvendelse av et hydraulisk system.

For kontrollering av dreiemomentoverføringssystemets 3 overførbare dreiemoment kan det også anvendes en hydraulisk sentralutrykker eller en helt elektromekanisk eller elektromagnetisk anordning. Av slike styreanordninger kan det eksempelvis også nevnes magnetpulverkoplinger.

Det viste gir 4 er et akselerasjonsgir, men det kan også anvendes et automatisert akselerasjonsgir eller et automatgir, f.eks. et trinnautomatgir eller et trinnløst innstillbart gir, så som et kjegleskiveomspenningsgir (CVT). Et automatisert akselerasjonsgir kan eksempelvis være av en type hvor gjengene styres langs en kontaktvalse. Det kan også anvendes et akselerasjonsgir med en styreanordning for velging av koplingsprosessene. Giret kan være av en konstruksjon med eller uten trekkraftutkopling under giringen.

Bakenfor automatgiret kan det også være anordnet et dreiemomentoverføringssystem med kopling og/eller friksjonskopling. Videre kan dreiemomentoverføringssystemet være konstruert som startkopling eller dreiemomentomformer med forbindelseskopling og/eller sikkerhetskopling og/ eller vendesatskopling ved et målrettet styrbart og over-førbart dreiemoment. Dreiemomentoverføringssystemet 3 omfatter en drivside 7 og en dreven side 8, slik at et virksomt dreiemoment vil overføres fra drivsiden 7 til den drevne side 8.

Dreiemomentoverføringssystemet kontrolleres med et styreapparat 13 som kan innbefatte en styreanordning og en styreelektronikk. I styreanordningen kan det inngå en drivmotor 12, eksempelvis en elektromotor som, gjennom et gir 21, eksempelvis en snekkeveksel, samt en støtstang eller krumtapp 22 påvirker en giversylinder 11. Bevegelsen av støtstangen 22 eller giversylinderstempelet spores med en banesensor 14. Denne sensor 14, f,eks. en koplingsbane-sensor, kan være i form av et potensiometer, en induksjons-sensor, en lydeffektsensor eller en optisk sensor. Gjennom en overgangsstrekning 9, f.eks. en hydraulikkledning, er giversylinderen 11 forbundet med mottakersylinderen 10. Sistnevnte sylinder 10 kan være funksjonsmessig forbundet med en utrykkerinnretning 20 som kan styres ved bevegelse av opptakersylinderens utgangsdel, for målrettet tilsikting av det overførbare dreiemoment fra koplingen 3. Videre kan opptakersylinderen være konstruert som sentralutrykker for direkte eller indirekte styring av dreiemomentoverførings-systemet. Utrykkerinnretningen som styres av opptakersylinderens utgangsdel, kan være forbundet med et utrykkslager 3c som eksempelvis betjener friksjonskoplingen 3.

Ved et dreiemomentoverføringssystem, eksempelvis en friksjonskopling, styres det overførbare dreiemoment ved målrettet trykking av koplingsskiven mellom svinghjulet 25 og trykkplaten 3a. Grunnet stillingen eksempelvis av ut-rykkingsinnretningen 20 kan kraftoverføringen gjennom trykkplaten 3a eller friksjonsbelegget kontrolleres målrettet, idet trykkplaten 3a derved kan beveges mellom to ytterposisjoner og forankres i vilkårlig stilling mellom disse.

Den ene ytterposisjon motsvarer en fullstendig innrykket koplingsstilling hvori det overførbare dreiemoment er maksimalt, og den andre ytterstilling motsvarer den fullstendig utrykkede koplingsstilling hvori det overfør-bare dreiemoment er lik null. Mellom disse to ytterposisjoner ligger gripepunktet ved posisjonen for innledende dreiemomentoverføring.

For å kontrollere et overførbart dreiemoment som eksempelvis er mindre enn det i øyeblikket virksomme motormoment, kan det f.eks. tilstyres en trykkplateposisjon i et mellomområde mellom de to ytterposisjoner. Det kan imidlertid også tilstyres overførbare koplingsmomenter som ligger betydelig over hvert av de i øyeblikket virksomme mot ormornenter.

Et dreiemomentoverføringssystem, f.eks. en friksjonskopling, er som regel av slik konstruksjon at det maksimalt overførbare dreiemoment overstiger det nominelle motormoment med en viss faktor, særlig over 1,5. Ved fullstendig innrykket kopling vil dette medføre en overanpressing, fordi det nominelle motormoment ikke er fullt ut virksomt på dreiemomentoverføringssystemets inngangsside i de fleste driftstilstander. Ved hjelp av en momentetterføring, dvs. en målrettet styring av momentoverføringssystemets overfør-bare dreiemoment, kan dette dreiemoment anpasses til det virksomme motormoment, ved målrettet anvendelse av en ganske liten overanpressing eller underanpressing, hvilket innebærer at det dreiemoment som kan overføres av moment-overf øringssystemet , bare er litt større eller mindre enn det virksomme moment.

Etterføringen av det overførbare dreiemoment har blant annet den fordel at koplingen stort sett bare lukkes i en grad som motsvarer det virksomme motormoment, og at en reaksjon i forbindelse med ytterligere åpning eller lukking av koplingen følgelig kan gjennomføres hurtigere. Motor-etterføringen med ganske liten overanpressing muliggjør en oversetting av det i øyeblikket virksomme motormoment og sikrer demping av momenturegelmessigheter utover det overførbare dreiemoment, med derav følgende sluring av dreiemomentoverføringssystemet.

Det dreiemoment som kan overføres av momentover-føringssystemet, f.eks. koplingen, kontrolleres eller reguleres ved hjelp av en styreenhet 13. Som styring betegnes i det etterfølgende en fremgangsmåte uten tilbake-føring i en åpen styrestrekning (åpen loop). Som regulering betegnes en fremgangsmåte med tilbakeføring i en lukket styrestrekning (lukket loop). Tilbakeføring innebærer at et faktiskverdi-signal tilbakeføres og en differanse mellom nominal- og faktiskverdi bestemmes og, om mulig, utjevnes til null av regulatoren.

For styring eller regulering av dreiemomentover-føringssystemet anvendes signaler som stort sett representerer eller kjennetegner kjøretøyets driftstilstand og som avhenger av systemets angjeldende karakteristika. Sensorene som sporer og angir driftsparametrene og avgir signaler i avhengighet av parametrene, står i signalforbindelse med den sentrale styre- eller elektronikkenhet som også kan stå i forbindelse med andre elektronikkenheter, eksempelvis en elektronikkenhet i et ABS-system, den elektroniske motorstyring, en antisluringsregulator eller en driftsstyrings-anordning.

Det fremgår av fig. 1 at det anvendes eksempelvis en strupeventilsensor 15, en motorturtallsensor 16 og en tachosensor 17 for videreleding av måleverdier, f.eks. data, til styreenheten. I giranordningen 4 inngår videre en betjeningsspak 18 som er forbundet eller sammenkoplet med en sensor eller et sensorsystem for girerkjennelse og/eller giringshensikts-erkjennelse. I giranordningen 4 kan det også være anordnet en sensor 23 eller et sensorsystem for erkjenning av den aktuelle girstilling og/ eller giringshensikt. Styreenheten med tilhørende snekkedrev, krumtapp og giversylinder 11 omfatter videre en stillingssensor 14 for direkte eller indirekte sporing av giversylinder-stempelets stilling. Utfra dette stempels stilling kan dreiemomentoverføringssystemets innrykkingsstilling eller det dreiemoment som kan overføres av systemet, bestemmes eller beregnes på grunn av de fysikalske egenskaper og/eller karakteristika for overføringsbanen 9, 10, 20. Likeledes kan en koplingsstillingssensor være forbundet eller sammenkoplet direkte med betjeningsinnretningen eller eksempelvis med trykkplaten.

Styreapparatet eller styreenheten 13 står i hvert fall tidvis i signalforbindelse med sensorene eller med de øvrig tilknyttede elektronikkenheter og fastlegger, for betjen-ingsinnretningsmotoren 12, f.eks. en elektromotor, og i avhengighet av måleverdiene og/eller systeminngangs-størrelsene og/eller signalene fra det tilknyttede sensorsystem og/eller den anvendte styrings- eller regulerings-metode, en forutinnstilt verdi for koplingsbetjening eller innstilling av det overførbare dreiemoment. I dette øyemed er det i styreapparatet 13 implementert et styreprogram som maskin- og/eller programvare. Ved et virksomt drivmoment i et driftspunkt, som bestemmes eller beregnes på grunnlag av systeminngangsstørrelser blir det for reguleringsleddet beregnet eller tilordnet en innstillingsposisjon og bestemt en innstillingsstørrelse som tilstyres av denne. Grunnet den funksjonsmessige forbindelse, eksempelvis i form av en hydraulikkledning, mellom giversylinderen 11 og mottakersylinderen 10, vil en bevegelse av giversylinderstempelet medføre at bevegelsen overføres til reguleringsanordningen 20 og at koplingen styres i overensstemmelse med den forutgitte innstillingsstørrelse.

I utførelseseksemplet ifølge fig. 1, med et giver-mottakersylindersystem, er det vist en fluidbetjent løsning ved hjelp av en hydraulikkledning, som i et annet utførelseseksempel også kan være utført på annen måte. Ved slike løsninger kan koplingen f.eks. på rent mekanisk måte styres gjennom et stangsystem eller en Bowden transmisjon.

For bestemming og optimering av det angjeldende innstilte og overførbare dreiemoment kreves nøyaktig kjennskap til hele systemet. Slik kjennskap kan forholdsvis lett erverves, hvis dreiemomentoverføringssystemets gripepunkt er relativt nøyaktig kjent, eller hvis de faktiske forhold relativt godt kan oppfølges eller adapteres.

En fremgangsmåte for adaptering av gripepunktet kan innbefatte at det fysikalsk foreliggende gripepunkt detekteres og gripepunktsverdien innføres i et lager og utnyttes på programsiden i fremgangsmåten for koplingsstyring.

En annen fremgangsmåte for adaptering av gripepunktet innbefatter at det fysikalsk foreliggende gripepunkt detekteres og verdien jevnføres med den øyeblikkelig lagrede gripepunktsverdi, og sistnevnte verdi forandres inkrementelt eller dekrementelt på grunnlag av jevnføringen.

Denne andre beskrevne fremgangsmåte har den fordel at det lagrede gripepunkt, i tilfelle av en feilmåling av gripepunktet og et etterfølgende adapteringstrinn, ikke avviker i for stor grad fra det fysikalske gripepunkt. Slike feilmålinger kan eksempelvis forårsakes av ekstra-forbrukertil- eller -frakoplingsprosesser, hvis disse foregår samtidig med undersøkelsen eller adapteringen. Følgelig kan det bestemte gripepunktsmoment forvanskes i betydelig grad.

Ved til- eller fråkopling av et klimaanlegg kan det oppstå en gripepunktsfeil av størrelse 5-100 Nm. Servo-styringens hjelpepumpe kan likeledes forårsake forvansk-ninger av størrelsesorden 10 Nm.

Ved slitasje, ved toleranse og ved andre avvik eller forandringer, eksempelvis ved varmeinnvirkninger i hele sonen rundt dreiemomentoverføringssystemet, deriblant over-føringsbanen og reguleringsleddet, kan det oppstå en gripepunktsendring i forhold til den lagrede verdi og følgelig også av det innstilte og overførbare nominalkoplingsmoment eller gripepunkt, slik at de datasatser som er innført i minst ett lager, ikke beskriver det rådende system i hvert driftspunkt. På grunn av en oppvarming i motorrommet kan således en oppvarming av overgangsbanen medføre forskyvning av gripepunktets fysikalske posisjon, hvilket resulterer i en differanse mellom den lagrede verdi og den reelle verdi for gripepunktet. Hvis det i en slik situasjon foregår styring av dreiemomentoverførings-systemet, vil det innstilte og overførbare dreiemoment være beheftet med et relativt stort awik i forhold til nominalverdien.

Hvis f.eks. dreiemomentoverføringssystemet styres på slik måte at et lite dreiemoment skal bevirke krypkjøring av motorvognen, kan en forskyving av gripepunktet i den ene eller annen retning medføre for rask krypkjøring eller bortfall av denne.

Ved gripepunktsforskyvning i en elektronisk kontrol-lert kopling blir krypkjøringsstyringen en meget følsom prosess, fordi det nødvendige dreiemoment for krypkjøringen er stort sett meget lite. Verdiene for krypkjøringsmoment-ene varierer fra noen få Nm til ca. 10 Nm.

Ved krypkjøring låses motorvognskoplingen til et krypmoment-nominalmoment slik at motorvognen, når lastspaken befinner seg i tomgangsstilling, settes langsomt og jevnt i bevegelse uten gasspedalbetjening. Hvis imidlertid den faktiske koplingskarakteristikk avviker den program-merte karakteristikk i styringssystemet og/eller fra de lagrede data, vil koplingen lukkes enten for mye eller for lite. I overensstemmelse hermed vil motorvognens kryp-kjøring foregå enten for raskt eller for langsomt. Ved for sterk lukking av koplingen oppstår risiko for at motoren kveles, mens for svak lukking av koplingen medfører mulig-het for avbrudd av krypkjøringsprosessen slik at motorvognen derved bare vil starte eller sette seg i bevegelse ved betjening av lastspaken.

Som det fremgår av det ovenstående, representerer en såkalt gripepunktsforskyvning en forskyvning av den faktiske koplingskarakteristikk i forhold til nominal-karakteristikken, hvorved den lagrede og anvendte koplingskarakteristikk på programvaresiden følger det opprinnelige forløp. En gripepunktsadaptering kjennetegner en metode hvormed den lagrede eller benyttede karakteristikk på programvaresiden anpasses eller tilnærmes den fysikalsk rådende koplingskarakteristikk. En gripepunktsadaptering kan særlig gjennomføres som parameter-, signal- eller strukturadaptering, hvorav parameteradaptering foretrekkes.

Diagrammet i fig. 2 viser en koplingskarakteristikklinje 50, hvor det på ordinaten er avsatt et moment M og på abscissen en utrykkingsbane S for koplingen, idet koplingen ifølge fig. 1 styres ved hjelp av et hydraulikksystem.

Ved fluidavkjøling av hydraulikkvæsken i hydraulikk-systemet for styring av koplingen forskyves koplingskarakteristikklinjen fra kurven 50 til kurven 51, eller til kurven 52 ved fluidoppvarming. Et moment MKso]_]_ som skal innstilles, vil ved avkjøling eller ved oppvarming av fluidet hver gang representere en annen bane S eller en annen koplings-utrykkingsstilling, slik at det ved innstilling av en fastlagt momentverdi, og eksempelvis i tilfelle av termiske forandringer hver gang også må innstilles en forandret bane eller en forandret koplingsposisjon.

Ved en fast innstilt koplingsposisjonsverdi som eksempelvis er betegnet med GP og ved en nominal koplingskarakteristikklinje tilsvarende kurven 50 representerer et nominalmoment av 9 Nm, avlest på ordinaten, blir det innstilte koplingsmoment ved fluidavkjøling ca. dobbelt så stort, som angitt med punktet 53. Ved fluidoppvarming er derimot det innstilte koplingsmoment meget lavt og nesten lik null, som vist i punkt 54.

Som det fremgår av fig. 2, resulterer en forandring av koplingskarakteristikklinjen i forhold til de opprinnelig lagrede koplingskarakteristikkdata i et feilaktig innstilt, overførbart dreiemoment når samme banen innstilles, idet eksemplet også kan anvendes jevnføringsvis for den termiske forandring av et fluid i overgangsbanen, eksempelvis også for slitasjetilfeller eller andre systemendrende prosesser.

I forbindelse med de prosesser som endrer systemet, er det viktig å skjelne mellom reversible og irreversible prosesser, hvorav slitasjen av friksjonsbelegg og andre konstruksjonsdeler er en irreversibel prosess. Således er de termiske forandringer av dreiemomentoverføringssystemet reversible prosesser som kan opptre gjentatte ganger ved ulike driftstilstander, f.eks. etter parkering eller ny-start av motorvognen samt etter endringer av vognbelast-ningen. Disse prosesser kan være tidvis variable.

Fig. 3 viser et signalforløp av momentverdier M som funksjon av tiden, hvilket innebærer at tiden t er avsatt på abscissen og dreiemomentet M, og hvor kurven 100 angir koplingsmomentet og kurven 101 motormomentet. Signalet for motormomentet 101 bestemmes enten direkte eller basert på signaler som er proporsjonale med motormomentet eller representerer dette, f.eks. motorturtallet, strupeventil-stillingen, innsugingstrykket og/eller innsprøytingstiden eller lastspakstillingen. Det kan også anvendes en kombina-sjon av disse størrelser, for å danne motormomentet. I begynnelsen av det viste tidsrom mellom tidspunktet 102 og 103 er koplingsmomentet stort sett konstant og av liten størrelse 108, f.eks. null, og motormomentet er stort sett konstant idet både målingsnøyaktigheten og den temporære variasjon av motormomentet grunnet tomgangsreguleringen, forårsaker en viss spredning av verdien fra 101. Motormomentet har i dette tidsrom en verdi 104.

I intervallet mellom tidspunktene 103 og 105 regi-streres eller opptas måleverdier, og ved slutten av tidsrommet utjevnes disse måleverdier, slik at det for tidsrommet 106 fremkommer en midlet måleverdi MM]_ som kan lagres og representerer motormomentet i dette tidsintervall. I intervallet mellom tidspunktet 105 og 107 øker koplingsmomentverdien fra 108 til 109, mens motormomentet samtidig øker fra 104 til 110. Motormomentøkningen skyldes likevektsbetingelsen under tomgang, fordi tomgangsregulatoren øker motormomentet ved øket motorbelastning. Grunnlaget er følgelig den statiske momentlikevekt hos motoren, som vanligvis er rådende på grunn av motortomgangsreguler-ingen ifølge dagens teknikk. En økning av koplingsmomentet i stasjonær tilstand må derfor medføre en stort sett like stor økning i motormomentet. I denne forbindelse gjelder den lagrede gripepunktsverdi som korrekt innstilt eller lagret, hvis det er opprettet likevektstilstand hos motoren, dvs. hvis motormomentet, ved korrekt oppfattet gripepunkt, øker i stort sett samme grad som koplingsmomentet. I intervallet mellom tidspunktet 107 og tidspunktet 111 blir motormomentet eller signaler som representerer motormomentet, atter detektert, hvoretter disse signaler som er opptatt, utjevnes. I intervallet mellom tidspunktet 111 og tidspunktet 112 senkes koplingsmomentet atter fra verdien 109 til verdien 108. Samtidig reduseres motormomentet til verdien 104.

For adaptering av gripepunktet jevnføres den utjevnede motormomentverdi på tidspunktet 106 på slik måte med den utjevnede motormomentverdi på tidspunktet 113, at det eksempelvis dannes en differanse og den absolutte størrelse bestemmes, hvormed koplingsmomentet er øket. Differansen mellom koplingsmomentet 109 i tidsintervallet 113 og koplingsmomentet 108 i tidsintervallet 106 angir den nominalverdi hvormed det utjevnede motormoment skal ha øket i de motsvarende tidsintervaller, for at gripepunktet skal gjelde som korrekt lagret. Ved momentlikevektstilstand under tomgang hos motoren vil en liten økning i koplingsmomentet medføre en like stor økning i motormomentet. Hvis det råder differanse eller avvik mellom motormomentdifferansen og koplingsmomentdifferansen, er gripepunktet ikke korrekt innstilt eller lagret forut for syklusen, eller systemet med overføringsbane, kopling og drivtransmisjon har endret seg i tidsrommet etter det siste adapteringstrinn.

Grunnet denne forandring eksempelvis av overførings-banen eller av dreiemomentoverføringssystemet avviker differansen av de utjevnede momentverdier fra differansen av koplingsmomentene. Ved et avvik endres den lagrede gripepunktverdi GP med en liten størrelse, for å tilnærmes eller gjøres lik verdien for det fysikalske gripepunkt. Alt etter fortegnet for differansen mellom differansen av de utjevnede motormomentverdier og differansen av koplingsmomentene, eller alt etter den retning hvori det fysikalske gripepunkt er forskjøvet, se også fig. 2, blir det lagrede gripepunkt GP øket inkrementelt eller minsket dekrementelt med en størrelse AGP. Trinnvidden AGP kan avhenge av differansen mellom motorens og koplingens momentverdier. Trinnvidden AGP kan imidlertid også være fiksert.

Gripepunktsadapteringen gjennomføres fortrinnsvis i bestemte driftstilstander hvori den ikke eller bare i liten grad er merkbar eller sporbar for passasjerene og vogn-føreren. Et slikt driftspunkt eller driftsområde er kjøretøyets tilstand ved igangværende drivenhet, så som motor, samt ved innkoplet gir og betjent bremse, eksempelvis fot- eller holdebremse. Av andre mulige driftstilstander kan nevnes tilfeller hvori en liten endring av det overførbare koplingsmoment ikke medfører en endring av kjøretilstanden, slik at adapteringsmetoden kan gjennom-føres stort sett umerkbar for vognføreren. Gripepunkts-undersøkelsen kan imidlertid også foretas i andre drifts-situasjoner .

For utøving av adapteringen blir det ved forespørsel fastslått hvorvidt det foreligger en driftstilstand hvori en adaptering av gripepunktet eller koplingskarakteristikken skal gjennomføres. Hvis denne forespørsel vurderes positivt, gjennomføres adapteringen av gripepunktet f.eks.

1 overensstemmelse med forløpsskjemaet ifølge fig. 3. I dette øyemed behøves en tidsluke i sekundområdet, hvilket innebærer at en adaptering kan foretas hensiktsmessig stort sett innenfor en tidsluke av 1-20 sekunder. Hovedsakelig vil det fortrinnsvis anvendes adapteringsmetoder, hvor tidsluken for måleverdiopptaking og -utjevning ligger i sekundområdet. Varigheten av denne tidsluke er avhengig av taktfrekvensen hos styreenheten for dataopptaking og av kvaliteten av det signal som skal mottas. I eksemplet i fig. 3 er hver av tidslukene for dataopptaking innstilt på 2 sekunder. Gjentagelsesvarigheten eller tiden mellom de enkelte adapteringsprosesser kan varieres, hvorved en direkte rekkefølge av adapteringsprosesser som regel ikke er hensiktsmessig. Mellom adapteringsprosessene vil det være gunstig med et lite tidsrom som er nødvendig ved de fleste motorvogner, for gjenstabilisering av motorens tom-gangsvirkemåte. Det nærmest etterfølgende adapteringstrinn bør fortrinnsvis først gjennomføres når driftstransmisjonen atter er i likevekt med motoren.

Som tidligere beskrevet er det i fig. 3 vist styring av dreiemomentoverføringssystemet, f.eks. koplingen, i intervallet mellom tidspunktet 102 og 112, med henblikk på undersøkelsen eller adapteringen. Etter tidspunktet 112 er det vist et intervall 125 hvori ingen adaptering foregår. I intervallet 125 inntreffer en økning i motormomentet, som vist med en pil 126. Denne stort sett sprangvise moment-økning kan forårsakes av en ekstraforbruker som ble til-eller frakoplet på tidspunktet 126. Av slike ekstra-forbrukere kan nevnes lysmaskinen, klimaanlegget, hjelpe-styrepumpen og andre aggregater, f.eks. tilkoplingsbare kompressorer.

Fra tidspunktet 127 til tidspunktet 128 gjennomføres den tidligere beskrevne adapteringsstrategi, hvorved adapteringen forløper på samme måte som i intervallet fra tidspunkt 103 til tidspunkt 112.

På grunn av differansedannelsen av utjevningen av dataene i intervallene får slike spontane engangsfore-teelser eller motormomentendringer som opptrer ved 12 6, ingen eller bare liten betydning. Hvis momentspranget oppstår utenfor adapsjonstidsluken, vil gripepunktut-jevningen eller -adapteringen ikke forvanskes.

Hvis forandringen av motormomentet oppstår under adapteringsfasen, kan den feilaktige innvirkning reduseres ved utjevning av datasatser.

Utjevningen av datasatsene fra de enkelte måleperioder er fordelaktig for datakvaliteten, fordi måledataspred-ningen i løpet av et tidsrom som regel må tas i betraktning.

Gripepunktsadapteringen kan med fordel gjennomføres på slik måte at det fastslås eller beregnes, etter bestemmingen av differansen mellom motormomentmiddelverdiene og det innstilte koplingsmoment i de i hvert fall to tidsluker, om momentverdien eller -verdiene er større eller mindre en koplingsmomentverdien eller -verdiene. I det tilfelle at motormomentverdien eller -verdiene er større enn koplingsmomentverdiene, blir gripepunktet GP som lagret på programvaresiden, forhøyet med ett inkrement. Hvis derimot differansen av motormomentenes middelverdier ligger under differansen av koplingsmomentene, vil motorens momentlikevekt, i hvert fall under tomgang, resultere i at det faktisk virksomme koplingsmoment er mindre enn den forutgitte verdi for nominalkoplingsmomentet. I så fall blir gripepunktet dekrementert.

Hvis den er tillatt i en rådende driftstilstand, vil adapteringen gjennomføres i hvert fall tidsstyrt. Inkremen-teringen eller dekrementeringen av gripepunktet GP med en størrelse AGP sikrer at gripepunktet ikke endres trinnvis med en betydelig verdi. Hvis motormomentet forvanskes fordi likevekten forstyrres kortvarig av en ekstraforbruker, vil dette ellers medføre en for stor gripepunktsforskyvning.

Gripepunktinnstillingen foregår inkrementelt eller dekrementelt idet koplingsmomentet som innstilles i den neste syklus ikke har verdien GP, 109 men en verdi GP + AGP, hvor fortegnet for AGP avhenger av om motormomentdifferansen er større eller mindre enn den foreliggende koplingsmomentdifferanse ved siste jevnføring.

For adaptering av gripepunktet kan det også være fordelaktig at det gjennomføres et større antall måie-sykler, og at gripepunktet adapteres eller beregnes og tilnærmes på grunnlag av de beregnede eller bestemte enkeltsykler.

For adaptering av gripepunktet kan det, jevnført med en inkrementell eller dekrementell adaptering med faste adapsjonstrinn AGP, også anvendes en fremgangsmåte med en dynamisk AGP. AGP-verdien kan derved avhenge av det beregnede, fysikalske gripepunkt og av nominalkoplingsmomentet og bestemmes, eksempelvis på grunnlag av en funksjonell sammenheng eller et karakteristikkfelt. AGP-verdien kan endres lineært utfra avviket mellom nominal- og realverdi.

Fig. 4 viser et blokkdiagram som illustrerer forløpet av eksempelvis en adapteringsprosess. Med utgangspunkt i avgreningen 200 innledes eller forhindres gripepunktadapteringen hendelsesstyrt eller tidsstyrt. Gjennom systemparameter tester blokken 200 driftstilstanden og konstaterer hvorvidt det foreligger en driftstilstand hvori gripepunktadapteringen kan gjennomføres eller blir gjennom-ført, eller om det foreligger en driftstilstand hvori gripepunktadapteringen ikke gjennomføres.

Hvis det, grunnet hendelsesstyringen av blokken 200, er konstatert at det foreligger en driftstilstand hvori gripepunktadapteringen kan foretas, vil gripepunktadapteringen gjennomføres tidsstyrt i denne driftstilstand, hvilket innebærer at den på hensiktsmessig måte ikke foregår konstant, men ved hjelp av tidsluker hvori en adaptering gjennomføres.

Hvis det ved hendelsesstyring eller tidsstyring av blokken 200 fremgår at en adaptering gjennomføres, vil blokken 201 angi den takt hvori måleverdier for motormomentet eller for målestørrelser opptas, som er proporsjonale med motormomentet eller representerer dette i hvert fall stort sett.

I blokk 202 innstilles dreiemomentoverføringssystemet, f.eks. friksjonskoplingen, på en nominalmomentverdi MK = MK1, hvilket innebærer at koplingen kan åpnes, lukkes eller holdes uforandret'ved denne verdi, alt etter hvilken nominalkoplingsmomentverdi som er innstilt forut for tidspunktet for denne styring.

Funksjonsblokken 203 opptar separate måleverdier som i det minste representerer motormomentet. Måleverdiene summeres i tidsrommet T]_ = n^_ x AT, hvor T]_ og n^ bestemmer hele tidsrommet for måleverdiopptakingen og n-]_ stort sett representerer antallet av undersøkte måleverdier eller antall av undersøkte måleverdier +1, og AT angir takttiden for måleverdiopptakingen. Videre summeres måleverdiene i tidsrommet T^.

I blokk 204 dannes motormomentmiddelverdien for tidsrommet hvilket innebærer at motormomentet bestemmes utfra de adderte måleverdier og at denne verdi undersøkes ved hjelp av antallet opptatte måleverdier.

I funksjonsblokken 205 innstilles koplingen på et nominalmoment I%2' hvilket innebærer at MK = MK2- Mk2~ verdien bør hensiktsmessig være forskjellige fra Mjq . I likhet med blokken 203 opptar blokken 206 måleverdier i tidsluken T2, hvor T2 = n2 x At. Videre adderes måleverdiene i funksjonsblokken 206, som i funksjonsblokken 203. I funksjonsblokken 207 beregnes deretter middelverdien for motormomentet i tidsluken T2, idet utjevningen foretas ved hjelp av antallet måleverdier som er opptatt i tidsluken T2. Ved enden av blokken 207 innstilles koplingen atter på samme verdi som før adapteringen. Dette kan imidlertid bortfalle, slik at koplingsmomentet bibeholder verdien MK2-

I funksjonsblokken 208 dannes differansen av de utjevnede motormomentverdier <M>M2 <-><M>jyn samtidig med differansen av de innstilte koplingsmomenter MK2 - MKj. I tilknytning til differansedanningen foretas jevnføring hvorvidt motormomentdifferansen er større eller mindre enn koplingsmomentdifferansen og det bestemmes, i avhengighet av resultatet, hvordan det innstilte gripepunkt på programvaresiden endres eller adapteres. Hvis ■motormomentdiffer-ansen er større enn koplingsmomentdifferansen, forhøyes gripepunktet GP med størrelsen AGP i et etterfølgende trinn 209. Hvis motordifferansen derimot er mindre eller lik koplingsmomentdifferansen, reduseres gripepunktet GP med størrelsen AGP i et etterfølgende trinn 210.

Inkrementeringen/dekrementeringen av gripepunktverdien kan også gjennomføres først når differansen eller avviket av motormomentdifferansen {MM2 - <M>M^) fra koplingen fra koplingsmomentdif f eransen (MK2 - <M>K1) overstiger' en forutgitt toleransegrense.

Hvis avviket ligger innenfor toleranseområdet, kan en adaptering eller endring av den lagrede gripepunktverdi utelates. Hvis avviket ligger utenfor toleranseområdet,

. blir gripepunktverdien inkrementert eller dekrementert.

I den fortsatte prosess er adapteringen avsluttet og det avgjøres, ved hjelp av hendelsesstyringen eller tids-taktstyringen 200, hvorvidt neste adapteringsprosess eller adapteringstrinn blir innledet.

Grunnen til at det tas i betraktning hvorvidt motor-momentdif f eransen er større eller mindre enn koplingsmomentdif f eransen er at det, som følge av spredningen av motormoment-måleverdiene og den etterfølgende utjevning av måleverdiene, ikke alltid kan oppnås likhet mellom motormomentverdiene og koplingsmomentverdiene, slik at det ikke er tvingende nødvendig å etterspørre likhet, og den derav følgende ikke gjennomførte endring av gripepunktsadapteringen eventuelt kan bortfalle.

Ved adapteringen av gripepunktet kan også styring av negative koplingsmomenter være gunstig. Slike negative koplingsmomenter er bestemt på den måte at det tilstyres en koplingsposisjon med et motsvarende koplingsmoment som, med utgang fra gripepunktet, betjenes eller innstilles i retning for åpning av koplingen. Hvis gripepunktet representerer en koplingsposisjon ved innledende dreiemoment-overføring, og det, ved styrt betjening og i en retning for lukking i forhold til gripepunktet, foregår en stort sett progressiv øking av det overførbare dreiemoment eller koplingsmomentet, kan det være tale om utført betjening av negative momenter i retning for åpning av koplingen i forhold til gripepunktet, selv om koplingsmomentet som kan overføres i denne lite utrykkede koplingsposisjon i forhold til gripepunktet, forsvinner. I dette tilfelle vil følgelig et negativt koplingsmoment ikke bety at dreieretningen er omvendt, men denne betegnelse er en beskrivelse av en koplingsposisjon mellom den fullstendig utrykte posisjon og gripepunktet. Ved innstilling av et negativt moment vil følgelig koplingen innstilles i en posisjon mellom fullstendig utrykket stilling og gripepunktet, fordi det ved gripepunktadapteringen er mulig, ved innstilling på gripepunktet, å overføre et slepemoment med derav følgende forvanskning av motormomentverdiene. Ved innstillingen av en posisjon mellom den fullstendig utrykkete koplingsstilling og gripepunktet, er det mulig å måle en motormomentverdi hvorved intet slepemoment overføres gjennom koplingen. Ved en slik fremgangsmåte velges koplingsposisjonen som styrestørrelse eller reguleringsstørrelse.

Ved at det beskrives tilstyring av et negativt koplingsmoment, er det følgelig omskrevet at koplingen åpnes på en posisjon som ligger mellom gripepunktet og den fullstendig åpnede stilling, eller at koplingen betjenes i sin fullstendig åpnede stilling.

Ifølge oppfinnelsen kan det også være fordelaktig at gripepunktet fastlegges på slik måte at motormomentet (y Nm + x Nm) i tilhørighet til koplingsmomentverdien (0 Nm + x Nm) bestemmes trinnvis.

Dette kan foregå ved at verdien (y Nm) motormoment i tilhørighet til (0 Nm) koplingsmomentet bestemmes og deretter tilstyres et tastmoment med verdi eksempelvis 4 Nm koplingsmoment, og verdien for (z Nm) motormoment bestemmes. Hvis differansen av motormomentene(z Nm - y Nm) ligger utenfor et toleranseområde for differansen av koplingsmomentene (0 Nm - 4 Nm), vil gripepunktsverdien ikke overensstemme med reelle gripepunkt). Utfra differansen av differansene (z Nm - y Nm) - (0 Nm - 4 Nm) kan gripepunktsavviket bestemmes. I tilslutning kan den gripepunktverdi som anvendes i styringen, inkrementeres eller dekrementeres. Likeledes kan den anvendte gripepunktverdi endres til den beregnede gripepunktverdi.

Videre kan også en jevnføring mellom flere koplings-momentverdier og motormomentene finne anvendelse. Således kan koplingsmomentet være tilstyrt en verdi av (4 Nm) og et motormoment av (4 Nm + x Nm) detekteres. Ved reduksjon av koplingsmomentet til (2 Nm) detekteres et motormoment av (2 Nm + x Nm). Ved reduksjon av koplingsmomentet til (0 Nm) detekteres et motormoment (x Nm). I tilslutning kan koplingen åpnes fullstendig, og motormomentet kan fastlegges uten slepemoment hos koplingen. Gripepunktverdien er følgelig bestembar og den gripepunktverdi som anvendes under styringen, kan anpasses eller adapteres til den fysikalske gripepunktverdi. Gripepunktet beregnes slik at motormomentet, ved et angitt koplingsmoment, øker tilsvarende .

Ved disse beskrevne fremgangsmåter eller metoder for bestemming av gripepunktet og/eller for adaptering av gripepunktet eller den verdi som er lagret som gripepunkt, for anvendelse ved styring av dreiemomentoverførings-systemet, forutsettes at det gjelder en likevektsbetingelse for den stasjonært fungerende motor, hvilket innebærer at det anlagte eller innstilte koplingsmoment kompenseres av en tomgangsregulator, ved at motormomentet og koplings-momentets størrelse økes. Dette kan foretas eksempelvis ved parkert motorvogn eller ved rullende motorvogn med eller uten innkoplet gir. I sistnevnte tilfelle utnyttes motorvogngirets slepemoment. Ved disse fremgangsmåter og ved motorvogner ifølge oppfinnelsen forutsettes at motoren befinner seg i stort sett stasjonær tilstand, slik at motormomentet ikke er tilgjengelig for andre påvirkninger og samtlige innvirkninger eller endringer kan tilbakeføres til koplingsmomentet eller til betjeningen av koplingen.

Hvis det ikke eller bare betinget foreligger en stasjonær motortilstand slik det eventuelt forekommer f.eks. under motorens oppvarmingsfase eller tennvinkelom-stilling, og denne ikke-stasjonære tilstand skyldes en kjent støykilde, kan denne støykildes innvirkning på motormomentet f.eks. i et tidsrom, beregnes eller bestemmes i hvert fall tilnærmelsesvis. Således kan motormomentet ved fullstendig åpnet kopling og i et forutgitt tidsrom, detekteres som funksjon av tiden eller en annen størrelse. Motormomentets avhengighet, så som tidsavhengighet, kan ekstrapoleres ved bruk av en funksjon, slik at denne motormoment-ekstrapolering har stort sett gyldighet innenfor et forutgitt, ytterligere tidsrom hvori motormomentet endres tilsvarende. En etterfølgende gripepunktfastlegging med styring av koplingsmomentet og bestemming av motormomentet, f.eks. på den tidligere beskrevne måte, har følgelig tilknytning til et motormoment som forandres temporært. Motormomentverdiene i motsvarighet til koplingsmomentverdiene bestemmes under hensyntaking til det temporært foranderlige grunnlag for motormomentet. De således stort sett ikke lenger temporært foranderlige motormomentverdier som reaksjon på en styring av koplingsmomentet, kan benyttes for bestemming av gripepunktet.

Det kan, på grunnlag av tidligere bestemte motor-momentforløp som funksjon av tiden eller kjennemerker på motormomentets temporære forløp bestemmes en endring av motormomentet, som ikke kan tilbakeføres til det styrte koplingsmoment. Det bestemmes følgelig et grunnlagsdannende temporært motormomentforløp. Dette forløp kan benyttes for bestemming av koplingsmomentet.

Utfra motormomentets tidligere bestemte temporære avhengighet eller variasjon, f.eks. på grunn av et tids-bestemt foranderlig motorturtall, kan følgelig et turtallsuavhengig, temporært konstant motormoment opprettes eller beregnes, og anvendes som grunnlag for gripepunktfastleggingen og/eller -adapteringen.

Diagrammet i fig. 5 viser et forløp av et motorturtall <n>mot 0<3 et motormoment Mmot som funksjon av tiden t. For-brenningsmotoren, eksempelvis en ottomotor eller diesel-motor eller lignende, igangsettes eller startes på tidspunktet tg. Både motorturtallet 301 og motormomentet 302

øker fra stort sett null til en første verdi etter starten. Samtidig begunstiges motorens startfase eller oppvarmingsfase ved tomgangsanriking og/eller tenningsvinkelomstilling eller på andre måter. Motorens turtall <n>mot, 301 øker først fra null til en verdi 310 og avtar stort sett til tidspunktet t3, innen det, på tidspunktet t3, når sin tomgangsverdi 311 under normalbetingelser ved varm motor. Praktisk talt samtidig med den temporære variasjon av turtallet 301 i intervallet mellom tQ og t3 foregår en temporært foranderlig modulering av motormomentet 302 som derved er stort sett konstant allerede fra tidspunktet t2. Motormomentet foreligger som digitalt eller digitalisert signal, idet de enkelte signaler svinger om verdien AM. Middelverdien for motormomentet 302 ligger stort sett ved verdien 312. Signalet kan også foreligge analogt.

I tidsintervallet mellom t]_ og t2 kan motormomentet stort sett beregnes tilnærmelsesvis med en lineær funksjon 303. Hvis det gjennomføres en gripepunktbestemming i dette intervall, kan funksjonen 303 benyttes som grunnleggende funksjon for omregning av det beregnede motormoment på tidsuavhengig grunnlag.

Hvis dette ikke gjennomføres, kan det ventes til tidspunktet t3, hvoretter et stasjonært motormoment vil foreligge.

Diagrammet i fig. 6 viser en modifikasjon av fig. 3. I diagrammet er det tilstyrte koplingsmoment 400, motormomentet 401 og en beregnet funksjon avsatt som funksjon av tiden. Motormomentet 401 foreligger ikke som stasjonært signal, som i fig. 3, men som temporært foranderlig signal. Rettlinjen 402 motsvarer stort sett det temporære forløp av motormomentet uten belastning grunnet koplingsbetjening. Den absolutte verdi for funksjonen 402 kan fremdeles anpasses til den faktiske motormomentverdi. Funksjonen 402 kan fastlegges f.eks. ved opptaking av motormomentverdidata i en forutgitt tidsluke. Ved bestemming av det turtallav-hengige motormomentsignal 4 03 som er proporsjonalt med funksjonen 4 02, kan et turtallsuavhengig motormomentsignal beregnes eller bestemmes. I så fall kan en gripepunkts-undersøking og gripepunktadaptering gjennomføres, f.eks. også samtidig med en tomgangsanriking. Dette kan være fordelaktig, f.eks. under starting. Funksjonen 403 motsvarer stort sett signalet 401 fratrukket en verdi proporsjonal med funksjonen 402. Med signalet 403 kan det benyttes den fremgangsmåte som er beskrevet i tilknytning til fig. 3.

Diagrammet 500 i fig. 1 viser det overførbare koplingsmoment Mpj som funksjon av koplingsposis jonen eller betjeningsbanen s. Posisjonen eller banen Sj/ kan representere posisjonen eller betjeningsbanen ved tallerkenfjærtunger i en friksjonskopling eller et utrykkingslager, og banen eller posisjonen kan også være banen Sq^ ved en trykkfluidgiversylinder eller banen sNz ved en trykkfluid-mottakersylinder.

I dette diagram viser kurven 501 det overførbare koplingsmoment MK som funksjon av banen s, hvor koplingsmoment kurven ved gripepunktet Gp 502 får verdien null, hvilket innebærer at gripepunktet defineres som. den koplings-innrykkingstilstand eller -innrykkingsbane hvorved en dreiemomentoverføring innledes. Punktet 503 representerer betjeningsbanen eller koplingsposisjonen ved maksimalt utrykket kopling. Denne er vist for en trykkpå-virket kopling, idet samme forhold også gjelder for en strekkpåvirket kopling.

Ved en vanlig kjent fremgangsmåte og ved kjente kraft-karakteristikker kan koplingskarakteristikken fastlegges gjennom ett punkt. Dette punkt kan f.eks. være gripepunktet Gp 502 eller et annet punkt, så som punktet på karakteristikklinjen 504. Hvis banen s er kjent ved den fastlagte verdi for det overførbare koplingsmoment, eksempelvis ved en dreiemomentbestemming, kan hele koplingskarakteristikklinjen 501 fastlegges som funksjon av betjeningsbanen. Hvis verdien for det fysikalske gripepunkt forskyves, eksempelvis grunnet en sammentrekning eller en utvidelse av et hydraulikfluid i en hydraulikledning mellom giver- og mottakersylinder, f.eks. ved lengdemåling av betjeningsbanen ved giversylinderen, kan koplingskarakteristikken, ved sporing av koplingens posisjon eller bane ved forutgitt verdi for koplingsmomentet 504 stort sett tilpasses eller tilnærmes de réelle betingelser, eksempelvis ved forskyving av karakteristikklinjen langs abscisseaksen.

Ved en annen fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen kan det undersøkes hvorvidt den verdi for gripepunktet 502 som anvendes for styringen eller reguleringen, motsvarer det fysikalske gripepunkt. Videre er det hensiktsmessig av sikkerhetsgrunner at det ikke overføres slepemoment når motorvognen står i ro med innkoplet gir og på gripepunktet 502 eller i en posisjon 507 som tilsvarer gripepunktet 502 med tillegg av en forskyvning 508. Hvis den gripepunktsverdi som benyttes under styringen, ikke overensstemmer med det fysikalske gripepunkt, kan det overføres et slepemoment ved tilstyring av en koplingsposisjon på gripepunktet Gp eller en verdi GP + forskyvningen. Hvis giret befinner seg i fristilling og det følgelig ikke er valgt noen transmi-sjonsoversettelse, og koplingsposisjonen er innstilt på maksimalt slag 503 og koplingsposisjonen, ved innkoplet gir innrykkes på gripepunktet Gp eller på en verdi Gp + forskyvning, kan denne ved denne prosess detekteres hvorvidt et slepemoment overføres ved Gp eller Gp + forskyvningen.

I diagrammet i fig. 8 er koplingsbetjeningsbanen 550, motormomentet 551 og motorturtallet vist som funksjon av tiden. Mellom tidspunktet tø og tidspunktet t^ er giranordningen frikoplet. Fra tidspunktet t} er et gir innkoplet og styreenheten styrer koplingen på slik måte at den i det minste innrykkes til en posisjon Gp pluss forskyvning eller til Gp. Forløpet av kurven 550 viser at koplings-posisjonsverdien samtidig forandres fra 558 til 559. På tidspunktet t2 er innstillingen av koplingsposisjonen stort sett avsluttet. Ved måling eller gransking av motormomentet <M>mot ^l °9 motorturtallet <n>mot 552 kan det fastlegges et slepemoment Ms]_ep som eksempelvis foreligger ved den koplingsposisjon som tilstyres ved innkoplet gir. Slepemomentet motsvarer differansen mellom verdiene 561 og 560 og følgelig differansen mellom motormomenter ved delvis innrykket og ved fullstendig utrykket kopling. Hvis det foreligger et slepemoment, vil motorturtallet 552 senkes helt til dette motvirkes av tomgangsregulatoren, slik at turtallet 552 atter reguleres til nominalstørrelse.

Hvis det ved den tilstyrte koplingsposisjon for gripepunktet Gp, 502 eller ved Gp + forskyvning, 507 foreligger et slepemoment, er gripepunktet som anvendes i styringen, ikke i overensstemmelse med det faktiske gripepunkt, da det i disse posisjoner overhodet ikke eller bare i forsvinnende grad skulle finnes et slepemoment. Hvis et slepemoment foreligger, adapteres gripepunktet. Adapteringen kan gjennomføres inkrementelt eller dekrementelt i avhengighet av slepemomentstørrelsen.

Likeledes kan verdien for forskyvningen 508 forandres ved å forhøyes.

Blokkdiagrammet i fig. 9 viser prosessen for bestemming av slepemomentet ifølge fig. 7 og 8. Fremgangsmåten igangsettes i blokk 600. På grunnlag av sensor-signalene og styreenhetens systeminngangsstørrelser bestemmes i blokk 601 hvorvidt motoren er i gang og motorvognen i ro. Denne bestemming kan eksempelvis baseres på motorturtallet og hjulomdreiningstallene. Hvis dette er tilfellet, fortsettes med blokk 601, og i motsatt fall avsluttes fremgangsmåten for det foreliggende tidsintervall i blokk 605. I blokk 601 forespørres om et gir er innkoplet eller om giret befinner seg i fristilling. Hvis intet gir er innkoplet, bestemmes motormomentet ved blokk 603 og lagres som Muten i blokk 604, idet det derved er hensiktsmessig at også syklusen eller lagringstiden samtidig lagres. Fremgangsmåten for den foreliggende taktsyklus avsluttes deretter i blokk 605. Hvis det ved forespørselen i blokk 602 er innkoplet et gir, kan det forespørres om intet gir har vært innkoplet under den forutgående syklus. Dette kan eksempelvis gjøres ved forespørring av en statusbit som fremdeles ikke er blitt endret i den foreliggende taktsyklus og som i siste taktsyklus har verdien for et ikke innkoplet gir. Hvis dette er tilfelle, er giret først nylig blitt innkoplet. I blokk 606 innrykkes koplingen fra den stort sett fullstendig åpnede stilling til koplingsinnrykkingsstillingen Gp eller Gp + forskyvning. I begge tilfeller skal det stort sett ikke forekomme slepemoment. I blokk 607 bestemmes motormomentet og lagres som Mmeci. I blokk 608 dannes differansen Mme(^ - <M>uten. Denne differanse Mmecj - Mu1-en motsvarer slepemomentet Ms]_e<p >ved innkoplet gir. I blokk 609 jevnføres denne differanse ^med ~<M>uten = <M>slep mec* en 9renseverdi. Hvis slepemomentet <M>slep ligger over denne grenseverdi, foretas en gripepunktadaptering i blokk 610 eller forskyvningen endres, f.eks. forhøyes, i blokk 606, slik at det foreliggende slepemoment reduseres. I blokk 605 avsluttes prosessen for denne taktsyklus.

Fig. 10 viser et diagram 650 av en koplingskarakteristikklinje 651, hvor det overførbare dreiemoment MK er gjengitt som en funksjon av banen s. Denne bane s kan derved være en betjeningsbane for tallerkenfjærtunger og/eller en utrykker og/eller en giver- og/eller et mot-takersylinderstempel. Disse størrelser eller en annen størrelse representerer følgelig en betjening eller en betjeningsgrad. For at gripepunktet for et dreiemoment-overføringssystem eller en kopling skal kunne bestemmes hurtigst mulig, for å oppnå en pålitelig verdi for gripepunktet, er det hensiktsmessig å velge en egnet startverdi for gripepunktsfastleggingen og deretter bestemme gripepunktet, eksempelvis gjentatte ganger. Det kan derved være gunstig at gripepunktsverdien i begynnelsen bestemmes som den verdi som kan ventes på grunnlag av en teoretisk antatt koplingskarakteristikklinje. Karakteristikklinjen 651 for dreiemomentoverføringssystemet omfatter en første sone 652, hvor Mjr praktisk talt ikke moduleres som funksjon av s. I en andre sone 653 foreligger modulering av MK som funksjon av s, hvilket innebærer at det dreiemoment som kan over-føres av koplingen som funksjon av s, avtar stort sett

jevnt i denne sone. Betjeningsbaneverdien ved 654 motsvarer et nøytralpunkt, hvor det overførbare dreiemoment ikke øker ytterligere ved fortsatt innrykking. Gripepunktet 655 som i dette tilfelle er definert som innrykkingsbane ved

definert, overførbart dreiemoment, eksempelvis 9 Nm, representerer det teoretiske gripepunkt. Dette punkt Gp motsvarer følgelig nøytralpunktet med tillegg av det nominelle gripepunkt 656 som angir differansen mellom 654 og 655 og følgelig representerer en strekning.

Motormomentbalansen under stasjonær tomgang danner stort sett grunnlaget for gripepunktfastleggingen. Videre kan det, i overensstemmelse med de tidligere beskrevne, faktiske forhold og utfra en ikke-stasjonær tomgang hvorved årsakene til denne tas i betraktning, gjennomføres en gripepunktgransking. Under stasjonær motortomgang forenkles dreiningssatsen for motoren under neglisjering av andre forbrukere, eksempelvis klimaanlegget, til likevekt mellom motor- og koplingsmoment:

Det fremgår av likevektsbetingelsen at en forhøyelse av koplingsmomentet MK vil bevirke en tilsvarende for-høyelse av motormomentet. Gripepunktet er riktig innstilt, dersom en forutgitt endring av koplingsmomentet MK medfører en motsvarende økning i det motormoment som kontrolleres eller denne motorstyring samt sporingen av motormomentet M^j tjener følgelig hovedsakelig som sensor for det kontrollerte og overførbare koplingsmoment MK. Fig. 3 viser et eksempel på gripepunktfastlegging, hvorved det angjeldende motormoment bestemmes ved to forskjellige koplingsmomenter, og gripepunktet bestemmes på grunnlag av differansen mellom disse motormomentverdier under hensyntaking til det kontrollerte koplingsmoment. Fig. 11 viser et diagram for gripepunktbestemming og - adaptering. I dette diagram er det tilstyrt nominalkoplingsmoment 701 som bestemmes på grunnlag av den faktisk lagrede verdi for gripepunktet 702, som anvendes for styringen, gjengitt som funksjon av tiden. Koplingsmomentet 701 er et tastmoment som opprettes for å bestemme gripepunktet. Videre er denne styringsutnyttede verdi for gripepunktet 702 vist som funksjon av tiden. Foruten disse størrelser er også motormomentet Mmot 703 vist som funksjon av tiden t.

I tidsintervallet mellom tø og t2 er gripepunktet 702 som benyttes i styringen, fastlagt på en verdi 710 og lagret. På tidspunktet t-^ innledes en bestemming av gripepunktet, og ved bruk av verdien 710 for gripepunktet tilstyres et nominalkoplingsmoment av 6 Nm. Basert på den aktuelle anvendte gripepunktverdi lukkes koplingen i en viss beregnet grad i forhold til gripepunktet 710, for opprettelse av det ønskede koplingsmoment M^so^-j_- Styreenhetens utgangspunkt er følgelig at det foreligger et overførbart dreiemoment av 6 Nm.

I tidsintervallet t]_-t2 antar det detekterte og viste motormoment 703 ingen sporbar verdi. I den ovennevnte likevektsbetingelse inngår følgelig en anvendt gripepunktsverdi 710 som ikke overensstemmer med det reelle gripepunkt. Ved tidspunktet t2 reduserer styreenheten den anvendte gripepunktsverdi fra 710 til 711. Da det overførbare nominalkoplingsmoment MrsoU på dette tidspunkt t2 eller i tidsintervallet mellom t2 og t3 ikke er blitt endret i forhold til det tidligere innstilte nominalkoplingsmoment <M>Ksoll' t)etvr endringen av den anvendte gripepunktsverdi fra 710 til 711, at koplingsstillingen eller innrykkings-tilstanden i overensstemmelse med det nyfastlagte gripepunkt og det motsvarende nominalkoplingsmoment tilstyres på nytt, slik at nominalkoplingsmomentet til sist forblir stort sett uforandret.

Basert på gripepunktverdien 711 og nominalkoplingsmomentet av 6 Nm bestemmes motormomentet i tidsintervallet mellom t2 og t3, hvorved verdien for motormomentet er av meget liten størrelse og tydelig under verdien for nominalkoplingsmomentet. Følgelig utgjør gripepunktverdien 711 fremdeles ikke den riktige verdi for det fysikalske gripepunkt. Verdien 711 ligger heller ikke innenfor en gripepunkts-toleransegrense. Fordi gripepunktsverdien 711 avviker for sterkt fra det reelle gripepunkt dekrementeres den styringsanvendte gripepunktverdi ved t3. I tidsintervallet mellom t3 og t^ antas verdien 712 som gripepunktverdi. Etter adapteringen eller dekrementeringen av gripepunktet blir nominalkoplingsmomentet av 6 Nm tilstyrt med den nyfastlagte gripepunktverdi, og motormomentet 703 bestemmes i tidsintervallet mellom t3 og t^. Ved t = t^ ut-gjør motormomentverdien ca. 2 Nm, hvilket er klart under momentnominalverdien 6 Nm.

Følgelig er gripepunktverdien 712 fremdeles ikke den riktige fysikalske gripepunktverdi. Verdien 712 ligger heller ikke innenfor en gripepunktstoleransegrense. Fordi gripepunktverdien 712 avviker for sterkt fra det reelle gripepunkt, dekrementeres den styringsanvendte gripepunktverdi ved t^ I tidsintervallet mellom t4 og t5 antas gripepunktverdien 713. Etter adapteringen eller dekrementeringen/inkrementeringen av gripepunktet blir nominalkoplingsmomentet av 6 Nm tilstyrt med den nyfastlagte gripepunktverdi, og motormomentet 703 i tidsintervallet mellom t4 og t5 bestemmes. Ved t = tg antar motormomentet en verdi av ca. 4 Nm, hvilket ligger klart under momentnominalverdien 6 Nm.

Følgelig er gripepunktverdien 713 fremdeles ikke den riktige verdi for det fysikalske gripepunkt. Verdien 713 ligger heller ikke innenfor en gripepunktstoleransegrense. Fordi gripepunktverdien 713 avviker for sterkt fra det reelle gripepunkt, blir den styringsanvendte gripepunktverdi atter dekrementert/inkrementert ved tg. I tidsintervallet mellom tg og tg gjelder gripepunktverdien 714. Etter adapteringen eller dekrementeringen/inkrementeringen av gripepunktet blir nominalkoplingsmomentet av 6 Nm tilstyrt med den nyfastlagte gripepunktverdi, og motormomentet 703 i tidsintervallet mellom tg og tg bestemmes. Ved t = tg utgjør motormomentverdien 5,75 Nm, hvilket ligger under momentnominalverdien 6 Nm.

Følgelig er gripepunktverdien 714 fremdeles ikke den riktige verdi for det fysikalske gripepunkt. Verdien 714 ligger heller ikke innenfor en gripepunktstoleransegrense. Fordi gripepunktverdien 714 avviker for sterkt fra det reelle gripepunkt dekrementeres/inkrementeres den styringsanvendte gripepunktverdi ved tg. I tidsintervallet mellom tg og t- j gjelder gripepunktverdien 715. Etter adapteringen eller dekrementeringen/inkrementeringen av gripepunktet blir nominalkoplingsmomentet av 6 Nm tilstyrt med den nyfastlagte gripepunktverdi, og motormomentet 703 i tidsintervallet med tg og t~] bestemmes. Ved t = t7 utgjør motormomentverdien ca. 7,5 Nm, og overstiger derved for første gang momentnominalverdien 6 Nm. Det reelle gripepunkt ligger følgelig mellom verdiene 714 og 715.

For å avgjøre hvilken gripepunktverdi som skal anvendes i hvert fall først, står det ifølge oppfinnelsen flere muligheter til rådighet. 1. Den sist bestemte gripepunktverdi 715 lagres og anvendes, i hvert fall foreløpig, som verdi for gripepunktet. Denne verdi 715 er den anvendte verdi hvorved differansen mellom motormoment og koplingsmoment for første gang forandrer fortegn. 2. Den nest siste gripepunktverdi 714 lagres og anvendes, i hvert fall foreløpig, som verdi for gripepunktet. Denne verdi 714 er den anvendte verdi hvorved differansen mellom motormoment og koplingsmoment for siste gang ikke forandrer fortegn. 3. Det bestemmes en middelverdi mellom det siste av de to bestemte gripepunktverdier, dvs. mellom verdien 714 og verdien 715, som lagres og, i hvert fall foreløpig, anvendes som verdi for gripepunktet. Denne middelverdi 714 + 715/2 dannes av den benyttede verdi hvorved differansen mellom motormoment og koplingsmoment for siste gang ikke skifter fortegn (Sv) og den verdi hvorved differansen mellom motormoment og koplingsmoment for første gang skifter fortegn (SN). 4. Det foretas en interpolering mellom de to siste bestemte gripepunktverdier, nemlig mellom verdien 714 og den verdi 715 som er bestemt og lagret og, i hvert fall foreløpig, benyttes som gripepunktverdi. Denne interpolerte verdi dannes av den benyttede verdi hvorved differansen mellom motormoment og koplingsmoment for siste gang ikke skifter fortegn, og den verdi hvorved differansen mellom motormoment og koplingsmoment for første gang skifter fortegn, hvorved motormomentavvikene Gp = 714 eller Gp = 715 fra eksempelvis 6 Nm kan tas i betraktning som vektfaktorer. Interpoleringen kan foretas lineært eller kvadratisk eller ifølge en annen forutgitt funksjon.

Etter at gripepunktet er bestemt og den, i hvert fall foreløpig anvendte, gripepunktverdi bestemt og lagret, reduseres nominalkoplingsmomentet stort sett til null, innen koplingen atter betjenes ved en ytterligere gripepunktadaptering eller på grunnlag av en annen motorvogn-tilstand.

I de enkelte tidsfaser kan motormomentet utjevnes til en middelverdi for jevnføring med verdien for nominalkoplingsmomentet .

Inkrementenes eller dekrementenes trinnstørrelse ved endringen av gripepunktverdiene mellom de enkelte tidsintervaller kan være fast forutgitt, eksempelvis som verdier mellom 0,02 og 1 mm. Inkrementet/dekrementet kan også avhenge av den bestemte motormomentverdi. Motormoment-området kan eksempelvis være sammensatt av enkeltvise delområder, hvor et annet inkrement/dekrement tilstyres innenfor hvert delområde. Dette kan være fordelaktig hvis det ved små momentverdier anvendes et større inkrement/dekrement enn ved høyere motormomentverdier. Derved kan det eksempelvis på gunstig måte oppnås at trinnantallet ved bestemming av gripepunktet kan minskes. Trinnvidden eller inkrement/dekrement-størrelsen kan også avhenge av avviket fra den bestemte motormomentverdi og nominalkoplingsmomentet. Således kan trinnstørrelsen, ha en funksjonsmessig, eksempelvis prosentuell, sammenheng med avviket.

Fig. 12 viser en variant ifølge oppfinnelsen, hvor gripepunktet bestemmes etter det faktiske gripepunkt Gp ved lineær interpolering mellom gripepunktverdiene My foran og MN etter. Verdiene Mv og MN fastlegges ved trinnvis inkrementering/dekrementering, hvorved verdien My motsvarer motormomentverdien 7 03 som detekteres innen koplings-nominalmomentet MKso2_]_ er nådd, og verdien MN motsvarer den motormomentverdi som detekteres etter at koplings-nominalmomentet MKso^j_ er nådd eller overskredet. Koplingens nominalmoment <M>ksoII er opprettet som et tastmoment som tilstyres for detektering av motormomentreaksjonen .

Mellom verdiene MN og My foretas en lineær interpolering i motsvarighet til rettlinjen 710, idet gripepunktverdien eller innrykksverdien Sy foreligger ved motormomentverdien My og gripepunktverdien eller innrykksverdien SN ved motormomentverdien Mjj. Tidspunktene ty og tjj benyttes som hjelpepunkter for fremstilling og beregning. Tidspunktet ty tilsvarer tidspunktet tg og tN tidspunktet t7.

For motormomentverdiene My og MN gjelder førstegrads-ligningene: hvor parametrene M^, My, SN og Sy fremgår av fig. 12. Verdiene MN og My tilsvarer motormomentverdiene før og etter at det forutgitte nominalkoplingsmoment Mjjso^j_ er nådd, og verdiene SN og Sy angir koplingsposisjonene etter at MKso]_]_ er nådd. For addendene og faktorene a og b gjelder:

For gripepunktet Gp som er bestemt ved lineær interpolering, og med verdiene for MN, My, SN, Sy og tastmomentet MKsoj_]_, gjelder:

I overensstemmelse med denne gripepunktverdi Gp kan verdien for det styringsanvendte gripepunkt adapteres.

Ved den lineære interpolering kan gripepunktet Gp adapteres eksakt, eller det kan, ved forutgitt fremgangsmåte, gjennomføres eksempelvis en hurtigere inkrementell eller dekrementell gripepunktadaptering. Ved interpolering av gripepunktet Gp kan f.eks. inkrement/dekrement-trinn-størrelsen økes under opprettholdelse av en relativt stor nøyaktighet.

Fig. 13, 13a og 14 viser blokkdiagrammer 800 og'850 som angir forløpet av en gripepunktfastlegging og/eller gripepunktadaptering ifølge oppfinnelsen.

Gripepunktgranskingen innledes i blokk 801. I blokk 802 innstilles dreiemomentoverføringssystemet på en forutgitt innrykksposisjon. Posisjonen kan være forutgitt, så som et tidligere bestemt gripepunkt eller en annen forutvelgbar posisjon. I blokk 803 blir motormomentet som er detektert i denne posisjon, utjevnet i et forutvalgt tidsrom At, og det resulterende motormoment lagres som jevnføringsmoment. I denne posisjon blir stort sett intet dreiemoment overført av koplingen. I blokk 804 endres koplingens innrykksposisjon med en størrelse As, f.eks. med utgangspunkt i den forutinnstilte verdi. Som eksempel kan angis en størrelse As av 0,2 mm. I blokk 805 blir motormomentet som er detektert eller fastlagt i denne posisjon, utjevnet i et forutgitt tidsintervall At, og det resulterende motormoment lagret som referansemoment. I blokk 806 dannes differansen mellom referansemomentet og jevnføringsmomentet og jevnført med en forutgitt verdi WERT. Hvis differansen er større enn WERT, blir gripepunktet Gp fastlagt i blokk 807 utfra det aritmetiske middeltall av de siste to koplings- eller regulatorposisjoner, innen gripepunktgranskingen for denne taktsyklus avsluttes ved 808. Hvis differansen i blokk 806 ikke er større enn WERT, blir koplings- eller regulatorposisjonen endret ved 804, og referansemomentet bestemt på nytt i blokk 805.

I blokk 811 ifølge fig. 13a innledes den første fase i gripepunktfastleggingen. I blokk 812 blir dreiemoment-overf øringssystemet innstilt på en forutgitt innrykks-posis jon. Dette kan være en forutgitt posisjon med et på forhånd bestemt gripepunkt eller en annen forutvalgt posisjon. I blokk 813 blir motormomentet som er detektert i denne posisjon utjevnet i et forutgitt tidsintervall At, og det resulterende motormoment lagret som jevnføringsmoment. I denne posisjon blir stort sett intet dreiemoment overført av koplingen. I blokk 814 lukkes koplingen på en verdi som er endret med størrelse WERT ifølge den aktuelle gripepunktverdi. I blokk 815 blir motormomentet som er detektert eller fastlagt i denne posisjon utjevnet i et forutgitt tidsintervall At og det resulterende motormoment lagret som referansemoment. I blokk 816 dannes differansen mellom referansemomentet og jevnføringsmomentet og jevn-føres med en forutgitt verdi WERT. Hvis differansen er større enn verdien WERT fastlegges gripepunktet Gp i blokk 818 utfra den aritmetiske middelverdi av de to siste koplings- eller regulatorposisjoner før gripepunktfast-leggelsen for denne taktsyklus avsluttes ved 819. Hvis differensen i blokk 816 ikke er større enn verdien WERT forandres i blokk 817 koplingens innrykksposisjon med en størrelse As, eksempelvis som fastsatt utfra den tidligere innstilte verdi. Som eksempel angis en størrelse As av 0,2 mm. I tilslutning bestemmes referansemomentet på nytt i blokk 815, og differansen mellom referansemomentet og jevn-føringsmomentet jevnført med verdien WERT i blokk 816.

Gripepunktgranskingen innledes i blokk 851 ifølge fig.

14. I blokk 852 innstilles dreiemomentoverføringssystemet på en forutgitt innrykksposisjon. Denne kan være en forutgitt posisjon, f.eks. et forutbestemt gripepunkt eller en annen forutvelgbar posisjon. I blokk 853 blir motormomentet som er detektert i denne posisjon utjevnet i et forutgitt tidsintervall og det resulterende motormoment lagret som jevnføringsmoment. I denne posisjon overføres stort sett intet dreiemoment av koplingen. I blokk 854 endres koplingens innrykksposisjon med en størrelse As, eksempelvis utfra den forutinnstilte verdi. Som eksempel angis en størrelse As av 0,2 mm. I blokk 855 blir motormomentet som er detektert eller fastlagt i denne posisjon utjevnet i et forutgitt tidsintervall At og det resulterende motormoment lagret som referansemoment. I blokk 856 dannes differansen mellom referansemomentet og jevnføringsmomentet, og jevn-føres med en forutgitt verdi WERT. Hvis differansen overstiger WERT fastlegges gripepunktet Gp i blokk 857 utfra det aritmetiske middeltall av de to siste koplings- eller regulatorposisjoner, innen gripepunktfastleggingen for denne taktsyklus avsluttes ved 858. Hvis differansen i blokk 856 ikke overstiger WERT, endres koplings- eller regulatorposisjonen ved 854, og referansemomentet bestemmes på nytt i blokk 855.

Som tidligere beskrevet kan det, med utgangspunkt i det beregnede og aktuelle styreenhetsanvendte gripepunkt, opprettes eller tilstyres et tastmoment eller nominalkoplingsmoment 1%S03_]_, <h>voretter motormomentreaksjonen detekteres som mål for det overførbare dreiemoment og der-med for gripepunktet.

Dette tastmoment får en forutgitt verdi WERT, slik at motormomentreaksjonen antar en hurtigst mulig oppnåelig verdi. Motormomentets reaksjon på tastmomentet må heller ikke være for høy. Fremgangsmåten for gripepunktgransking kan derfor avbrytes og et nytt tastmoment bestemmes, hvis motormomentets reaksjon på tastmomentet overskrider en forutgitt grenseverdi. Deretter kan det nye tastmoment velges under hensyntaking til det siste tastmoment, og det forhøyede motormoment.

Dette kan også være hensiktsmessig ved styring av en krypeprosess, hvis krypingen, fordi et styreenhetsanvendt gripepunkt avviker for sterkt fra det reelle gripepunkt eller foregår ved for høyt moment. Av sikkerhetsgrunner kan koplingen atter åpnes, i hvert fall delvis, ved en for høy motormomentreaksjon som følge av et tilstyrt, relativt lite krypemoment. En krypeprosess innebærer i denne forbindelse en delvis lukking av koplingen slik at motorvognen, med ubetjent gasspedal, ubetjent bremse, igangværende motor og innlagt gir, gjennomfører langsom krypkjøring.

De anvendte størrelser og verdier kan detekteres ved hjelp av sensorer eller oppnås eksempelvis ved dataover-føring fra en annen elektronikkenhet eller fra en databuss, eksempelvis en CAN-Bus.

Gripepunktadaptering er hensiktsmessig for utjevning eller kompensering av termiske og/eller slitasjebetingede forskyvninger av koplingskarakteristikklinjen. Gripepunktet adapteres f.eks. ved stillestående motorvogn. Følgende inngangbetingelser kan være oppfylt for oppkalling av en gripepunktadaptering:

Koplingstemperaturen som er beregnet ved hjelp av en temperaturmodell, må være ukritisk og fortrinnsvis under en grensetemperatur av eksempelvis 3Q0°C.

Videre har den foreliggende oppfinnelse tilknytning til den tidligere publikasjon DE 19602006, hvortil det uttrykkelig henvises.

Gripepunktadapteringen fremkaller et syklisk tast-signal eller koplingstastmoment med periodelengde av eksempelvis 10-30 s. Under tastsyklene blir koplingen først fullstendig åpnet og deretter lukket i et tidsrom av 1-10 s ved et nominalmoment av 3-20 Nm. Motormomentsignalet blir først detektert i åpnet og deretter i lukket tilstand i 1-10 s og deretter eventuelt utjevnet. Hvis differansen mellom de to middelverdier overstiger det forutgitte koplingsmoment, adapteres det kortsiktige gripepunkt. Inkrementets aktuelle verdi avhenger lineært av differansen mellom motormoment- og koplingsmomentøkningen. Den utgjør maksimalt +/- 0,01-2,0 mm.

Hvis den siste oppdagingsprosess, på tidspunktet for vurderingen av koplings- og motormomentets utspeidingsprosess, er maksimalt 5-600 s forsinket, adapteres også den langsiktige gripepunktverdi. Inkrementet som derved benyttes, er 1,1 til 20 ganger mindre enn for den kortsiktige gripepunktverdi.

Styringen har således lagret minst to gripepunktverdier som kan komme til anvendelse. Den langsiktige gripepunktverdi beskriver som regel irreversible og langsiktige gripepunktforandringer, eksempelvis som følge av slitasje eller koplings- eller tallerkenfjærsetninger. Det kortsiktige gripepunkt beskriver de vanligvis reversible og kortsiktige gripepunktforandringer, eksempelvis som følge av temperatursvingninger i fluidsøylen i utrykkssystemet.

Hvis det gjennomføres en utspeidingsprosess, f.eks. en volumutjevning, i fluidforbindelsen, blir den styringsanvendte, kortsiktige gripepunktverdi endret ved hjelp av styringen til den langsiktige gripepunktverdi, da volumut-jevningen grunnet utspeidingen gir gripepunktet stort sett den langsiktige gripepunktverdi. Deretter kan den kortsiktige gripepunktverdi atter endres ved reversible forandringer .

Driftspunktet for en motorvogn med en anordning for styring av et automatisert dreiemomentoverføringssystem, f.eks. en kopling, er en tilstand hos motorvognen ved foreliggende motorvognparametre. Driftspunktet defineres ved motorvognparametre så som et innlagt gir, en betjent bremse, et motorturtall, en motorvognhastighet, et girtur-tall, en ikke-foreliggende motormomentendring, en ikke-foreliggende giringshensikt, dvs. en ikke-foreliggende girstangbetjening, en ikke-foreliggende gasspedalbetjening eller en gasspedalbetjeningsgrad, en foreliggende akselera-sjon, en foreliggende fremover- eller bakoverkjøring, en giringsprosess eller en kjøretilstand ved uforandret motorvognhastighet eller med økende eller minskende motorvognhastighet. En sporing og/eller en adaptering av gripepunktverdien kan foregå som funksjon av disse motorvogn-parameterverdier.

Claims

1. System for automatisk regulering av overføring av dreiemoment i et dreiemomentoverføringssystem (3), så som en kopling, ved fastlegging av et inngrepspunkt (GP) hvor koplingen begynner å overføre dreiemoment, karakterisert ved: en anordning for velging av et koplingsmoment til å være et første forutgitt koplingsmoment som kan bestemmes basert på en lagret verdi av et driftspunkt og en karakteristisk kurve for koplingen, en anordning for måling av verdier av en parameter som representerer motordreiemoment i en første fase, idet disse verdier eventuelt midles, en anordning for velging av koplingsmomentet til å være et andre forutgitt koplingsmoment i en andre fase, en anordning for måling av verdier av en parameter som representerer motordreiemoment i den andre fase, idet disse verdier eventuelt midles, en anordning for sammenligning av det første og det andre koplingsmoment og parameterverdiene i den første og den andre fase som representerer motordreiemoment, en anordning for fastlegging av om differansen mellom motordreiemomentene og koplingsmomentene overskrider en forutgitt grenseverdi, samt en anordning for endring av en lagret verdi for inngrepspunktet i avhengighet av differansen mellom motordreiemomentene og koplingsmomentene.

2. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at dreiemomentover-føringssystemets inngrepspunkt kan adapteres, i minst et driftspunkt, idet en inngrepspunktverdi som kan lagres og som anvendes av styreenheten (13), i det minste tilnærmelsesvis er tilpasset til en faktisk, fysikalsk inngrepspunktverdi .

3. System i samsvar med krav 2, karakterisert ved at det fysikalske inngrepspunkts (GP) verdi kan bestemmes eller utledes på basis av målinger eller beregninger.

4. System i samsvar med krav 3, karakterisert ved at innrykksposisjonen blir identifisert som inngrepspunkt (GP) av styreenheten (13) og at verdien av den således bestemte innrykksposisjon blir lagret som inngrepspunktverdi.

5. System i samsvar med krav 4, karakterisert ved at verdien som er lagret som inngrepspunktet fremgår av minst én verdi som er bestemt som inngrepspunktet (GP).

6. System i samsvar med krav 4, karakterisert ved at verdien som er lagret som inngrepspunkt (GP) kan bestemmes utfra minst én verdi for et overførbart koplingsmoment i minst én forutgitt innrykksposisjon for dreiemomentsoverføringssystemet (3) .

7. System i samsvar med krav 4, karakterisert ved at verdien for et koplingsmoment som kan overføres av dreiemomentover-føringssystemet (3) eller en differanse av slike verdier kan bestemmes utfra minst én verdi for et motordreiemoment eller en differanse av motordreiemomentverdier.

8. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at inngrepspunktet blir adaptert ved målrettet justering av dreiemomentover-føringssystemet (3) og bestemmelse av verdier i flere trinn.

9. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det i minst ett av de valgte eller gjennomførte trinn blir benyttet minst én måleverdi som i det minste omtrentlig representerer motordreiemomentet.

10. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det i minst ett av de valgte eller gjennomførte trinn er utført en justering av koplingsposisjonen med et forutgitt ønsket koplingsmoment, idet koplingsposisjonen med det forutgitte ønskede koplingsmoment er bestemt ved hjelp av en lagret koplings-karakteristikkurve og av den lagrede inngrepspunktverdi.

11. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det i minst to av de kontrollerte eller gjennomførte trinn er opptatt måleverdier som i det minste representerer motordreiemoment, og i minst ett annet trinn er innstilt en koplingsposisjon med et forutgitt ønsket koplingsmoment som er bestemt ved hjelp av en lagret karakteristisk kurve for koplingen og den lagrede driftspunktverdi.

12. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at minst to måleverdier eller størrelser opptas eller fastlegges ved forskjellig valgte koplingsposisjoner eller ved et forskjellig forutgitt ønsket koplingsmoment.

13. System i samsvar med krav 11, karakterisert ved at måleverdiene eller størrelsene fra de to målingsintervaller opptas eller fastlegges ved forskjellig koplingsposisjon eller ved forskjellig koplingsmoment.

14. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det, ved hjelp av data så som måleverdier eller -størrelser, dannes datamiddelverdier for hvert målingsintervall.

15. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at dreiemomentover-føringssystemets (3) inngrepspunkt bestemmes eller beregnes ved hjelp av den i det minste ene måleverdi for en størrelse som representerer motordreiemomentet ved minst én innstilt koplingsposisjon eller ved et ønsket koplingsmoment.

16. System i samsvar med krav 13, karakterisert ved at den fastlagte inngrepspunktverdi sammenlignes med den lagrede verdi for et inngrepspunkt.

17. System i samsvar med krav 16, karakterisert ved at den fastlagte inngrepspunktverdi sammenlignes med en lagret verdi for et inngrepspunkt, og at den lagrede verdi forandres, dersom det foreligger et forutgitt avvik mellom disse verdier.

18. System i samsvar med krav 17, karakterisert ved at den lagrede verdi forandres i det minste slik at den i det minste nærmer seg den fastlagte verdi.

19. System i samsvar med krav 17, karakterisert ved at den lagrede verdi forandres i det minste slik at den i det minste nærmer seg den fastlagte verdi trinnvis med en forutgitt trinnlengde.

20. System i samsvar med krav 17, karakterisert ved at den lagrede verdi, i det minste trinnvis med forutgitt trinnlengde, tilnærmes den fastlagte verdi, idet trinnlengden er forutgitt eller står i funksjonell sammenheng med avviket.

21. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det, utfra måleverdiene for en parameter som representerer motordreiemomentet og koplingsmomentene bestemmes en måleverdidiffer-anse for en størrelse som representerer et motordreiemoment, og at en koplingsmomentverdidifferanse bestemmes og disse differanser gjennomføres, hvorved minst én lagret inngrepspunktverdi endres i overensstemmelse med ulikheten eller i avviksavhengighet, i tilfelle av ulikhet eller overskridelse av et forutgitt avvik.

22. System i samsvar med krav 21, karakterisert ved at inngrepspunktadap-teringen gjennomføres inkrementelt eller dekrementelt i tilfelle av en ulikhet eller et avvik utover en forutgitt toleranse mellom differansen av størrelser som representerer motordreiemomentet og differansen av koplingsmomentene .

23. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at måleverdiene eller -størrelsene for fastlegging av parameteren som representerer motordreiemomentet, eller differansen av størr-elser som representerer motordreiemomentet, fastlegges ved hjelp av signaler som karakteriserer den aktuelle belastning på motoren (2) eksempelvis motordreiemoment, motorturtall, signal fra belastningsspake, strupeventilstilling, tenningstidspunkt, tenningsvinkel, innsugingstrykk og/eller innsprøytingstidspunkt.

24. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at kontrolleringen av koplingsmomentet ved hjelp av styreenheten (13) i det minste i ett driftspunkt tilsvarende inngrepspunktet i et forutgitt ønsket koplingsmoment ved en koplingsposisjon eller ved et innstilt koplingsmoment gjennomføres slik, at det i en første fase opptas måleverdier for en størrelse som representerer motordreiemomentet og som eventuelt midles, hvoretter disse verdier for et motordreiemoment sammenlignes med det innstilte ønskede koplingsmoment, hvorved inngrepspunktverdien, ved et foreliggende avvik større enn en forutgitt verdi, inkrementeres eller dekrementeres i det minste trinnvis og prosessen deretter, ved inkrementert eller dekrementert inngrepspunktverdi, gjentas, til avviket er mindre enn den forutgitte verdi.

25. System i samsvar med krav 24, karakterisert ved at trinnlengden i den trinnvise inkrementering eller dekrementering av inngrepspunktverdien har en forutgitt størrelse eller er avhengig av avviket mellom motordreiemomentverdiene og koplingsmomentverdiene.

26. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at motordreiemomentet bestemmes ved frakoplet kopling (3) og forsvinnende over-førbart dreiemoment, hvoretter koplingsmomentet, som det overførbare koplingsmoment, innstilt på inngrepspunktverdien pluss et ønsket eller nødvendig koplingsmoment og med motordreiemomentet bestemt, ved overskridelse av en verdi for en forutgitt differanse mellom motordreiemoment og koplingsmoment, bevirker at inngrepspunktverdien økes trinnvis og motordreiemomentet hver gang bestemmes inntil differansen mellom motordreiemoment og koplingsmoment er mindre enn den forutgitte verdi, og den foreliggende inngrepspunktverdi lagres.

27. System i samsvar med krav 26, karakterisert ved at den trinnvise inkrementering eller dekrementering av inngrepspunktverdien gjennomføres helt til det bestemte motordreiemoment i to innbyrdes påfølgende trinn blir en gang mindre og en gang større enn det innstilte koplingsmoment, og at en av de to siste inngrepspunktverdier lagres.

28. System i samsvar med krav 27, karakterisert ved at den trinnvise inkrementering eller dekrementering av inngrepspunktverdien gjennomføres, helt til det bestemte motordreiemoment i to innbyrdes påfølgende trinn blir én gang mindre og én gang større enn det innstilte koplingsmoment, og at den fysikalske inngrepspunktverdi bestemmes i det minste ved hjelp av de to siste inngrepspunktverdier.

29. System i samsvar med krav 27, karakterisert ved at den fysikalske inngrepspunktverdi bestemmes i hvert fall ved hjelp av to verdier, så som de to siste verdier, for inngrepspunktet, ved middelverdidanning.

30. System i samsvar med krav 29, karakterisert ved at den fysikalske inngrepspunktverdi bestemmes ved hjelp av minst to verdier, så som de to siste verdier, for inngrepspunktet ved interpolering.

31. Motorkjøretøy i samsvar med krav 30, karakterisert ved at inngrepspunktverdien bestemmes ved lineær eller ikke-lineær, så som kvadratisk, kubisk eller annen, interpolering.

32. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det ved bestemmingen eller adapteringen av inngrepspunktet velges "negative momenter" som koplingsmoment, hvorved "negative momenter" defineres ved at koplingen, med utgang fra inngrepspunktet, innstilles på en posisjon i retning for fråkopling av koplingen.

33. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det ved bestemmingen eller adapteringen av inngrepspunktet velges koplingsposisjoner mellom den fullstendig åpnede koplingsposisjon og inngrepspunktet.

34. System i samsvar med krav 32, karakterisert ved at det, etter innstilling av et "negativt moment" eller en koplingsposisjon mellom fullstendig åpnet stilling og inngrepspunkt, bestemmes en størrelse som representerer motordreiemomentet, og at inngrepspunktverdien adapteres ved en endring av denne størrelse i forhold til koplingsposisjonen som er innstilt på inngrepspunktet.

35. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at motordreiemoment-reaksjonen detekteres når et ønsket koplingsmoment velges som prøvemoment og koplingen frakoples og prøvemomentet reduseres dersom motordreiemomentet overskrider en forutgitt terskelverdi.

36. Motorkjøretøy (1) med en drivenhet (2), en giranordning (4), et dreiemomentoverføringssystem (3) f.eks. en friksjonskobling, og med en sentral styreenhet (13) som står i signalforbindelse med minst én sensor og styrer dreiemomentoverføringssystemets overførbare dreiemoment i avhengighet av driftspunktet eller som funksjon av tiden, karakterisert ved at driftspunktet som representerer innrykksposisjonen ved innledende dreiemomentoverføring, adapteres på slik måte at minst ett sett data som angir inngrepspunktet og som anvendes av styreenheten og er lagret i minst ett lager, i det minste trinnvis og i det minste nærmer seg det i det minste ene fysikalske inngrepspunkt.

37. Motorkjøretøy (1) med en drivenhet (2), en giranordning (4), et automatisert dreiemomentover-føringssystem (3), f.eks. en friksjonskopling, og med minst én sentral styreenhet (13) og minst ett reguleringsledd som aktiveres av styreenheten, for innstilling av dreiemomentoverføringssystemets overførbare dreiemoment, hvor det overførbare dreiemoment kan innstilles i enhver posisjon mellom en fullstendig utrykket posisjon hvori dreiemomentet er lik null, og en fullstendig innrykket posisjon hvori dreiemomentet er maksimalt, k a r a k t e risert ved at det fysikalsk foreliggende inngrepspunkt som karakteriserer innrykksposisjonen ved innledende dreiemomentoverføring, ved hjelp av målrettet styring ved hjelp av styreenheten, sammenlignes tidsavhengig og/eller driftspunktavhengig med minst ett sett inngrepspunktdata som er innført i et lager, og hvor datasettet adapteres i det minste trinnvis, dersom det fysikalske inngrepspunkt avviker fra inngrepspunkt-datasettet.

38. Motorkjøretøy (1) med en drivenhet (2), en giranordning (4), et automatisert dreiemomentover-føringssystem (3), f.eks. en friksjonskopling, og med minst én sentral styreenhet (13) og minst ett reguleringsledd som kontrolleres av styreenheten, for innstilling av dreiemomentoverføringssystemets overførbare dreiemoment, hvor dreiemomentet kan innstilles i enhver posisjon mellom en fullstendig utrykket posisjon hvori dreiemomentet er lik null, og en fullstendig innrykket posisjon hvori dreiemomentet er maksimalt, i det inngrepspunktet adapteres ifølge minst ett av følgende kriterier: en inngrepspunktadapsjon basert på langsiktige inngrepspunktendringer under opptredende forandringer, i drivtransmisjonen eller i dreiemomentoverføringssystemet, og en inngrepspunktadapsjon basert på kortsiktige inngrepspunktforandringer grunnet kortsiktige endringer i drivtransmisjonen eller i dreiemomentoverføringssystemet.

39. Fremgangsmåte for automatisk regulering av overføring av dreiemoment i et dreiemomentoverføringssystem, så som en kopling, for fastlegging av et inngrepspunkt (GP) hvor koplingen begynner å overføre dreiemoment, karakterisert ved følgende trinn: a) at koplingsmomentet velges for en forutgitt posisjon av koplingen eller et forutgitt, ønsket koplingsmoment, b) at det i en første fase opptas måleverdier av en parameter som representerer motordreiemomentet, hvorved disse verdier adapteres for å midles om ønskelig eller nødvendig, c) at en forutgitt posisjon av koplingen eller et forutgitt ønsket koplingsmoment velges i en annen fase, d) at måleverdier som representerer en parameter som representerer motordreiemomentet bestemmes og om nødvendig eller ønskelig midles, i en tredje fase, e) at det utføres sammenligning av verdiene som angitt i trinnene a) og c) og representerer et motordreiemoment, og verdiene for det ønskede koplingsmoment, og f) at inngrepspunktet endres i avhengighet av trinnene ovenfor.

40. Fremgangsmåte i samsvar med krav 39, karakterisert ved at under bestemmingen eller adapteringen av inngrepspunktet velges "negative dreiemomenter" som koplingsmoment, hvorved "negative dreiemomenter" defineres ved at koplingen, med utgang fra inngrepspunktet, innstilles på en posisjon i retning for fråkopling av koplingen.

41. Fremgangsmåte i samsvar med krav 39, karakterisert ved at det under bestemmingen eller adapteringen av inngrepspunktet velges koplingsposisjoner mellom den fullstendig åpnede koplingsposisjon og inngrepspunktet.

42. Fremgangsmåte i samsvar med krav 39, karakterisert ved at ved valg av et ønsket koplingsmoment som et prøvedreiemoment fastlegges reaksjonen av motordreiemomentet, og dersom motordreiemomentet overskrider en forutgitt terskel frakobles koplingen og prøvedreiemomentet reduseres.

43. Fremgangsmåte i samsvar med krav 39, karakterisert ved at verdien av minst ett inngrepspunkt som lagres i minst ett minneverk bringes til å nærme seg et fysikalsk foreliggende inngrepspunkt som kjennetegner posisjonen for inngrep av koplingen i det øyeblikk hvor overføringen av dreiemoment begynner, hvorved tilnærmingen foregår som et resultat av en justering av dreiemomentoverføringssystemet som en funksjon av tid og/eller som en funksjon av driftspunktet.

44. Fremgangsmåte i samsvar med krav 40, karakterisert ved at etter en justering til et negativt dreiemoment eller til en koplingsposisjon mellom en fullstendig åpen posisjon og inngrepspunktet følger bestemmingen av en verdi som representerer motordreiemomentet, og når en forandring av verdien som representerer motordreiemomentet i forhold til en justering av koplingsmomentet til inngrepspunktet finner sted adapteres verdien av inngrepspunktet.

45. Fremgangsmåte for automatisk regulering av overføring av dreiemoment i et dreiemomentoverføringssystem, så som en kopling, ved fastlegging av et inngrepspunkt hvor koplingen begynner å overføre dreiemoment, karakterisert ved følgende trinn: a) at koplingsmomentet velges i en forutgitt koplingsposisjon eller ved et forutgitt, ønsket koplingsmoment, som kan bestemmes på basis av den lagrede verdi av driftspunktet og av en karakteristisk kurve for koplingen, b) at måleverdier av en parameter som representerer et koplingsmoment bestemmes i et forutgitt tidsvindu, hvorved slike verdier midles om nødvendig eller ønskelig, c) at et ytterligere forutgitt, ønsket koplingsmoment velges i en ytterligere fase, d) at måleverdier av en parameter som representerer motordreiemomentet bestemmes i en ytterligere fase og midles om nødvendig eller ønskelig, e) at en sammenligning utføres i det minste mellom de verdier i trinnene b) og d) som representerer motordreiemomentet, og verdiene som representerer de ønskede koplingsmomenter i trinnene a) og c), f) at det utføres en evaluering av om eller ikke en differanse mellom i det minste ett motordreiemoment og minst ett ønsket koplingsmoment overskrider en forutgitt grenseverdi, og g) at den lagrede verdi av inngrepspunktet endres om nødvendig i avhengighet av sammenligningen eller i avhengighet av graden av avvik.

46. System (3) for automatisk regulering av overføring av dreiemoment i et dreiemomentoverføringssystem, så som en kopling, ved fastlegging av et inngrepspunkt (GP) hvor koplingen begynner å overføre dreiemoment, karakterisert ved: en anordning og velging av et koplingsmoment til å være et første forutgitt koplingsmoment som kan bestemmes basert på en lagret verdi av et driftspunkt og en karakteristisk kurve for koplingen, en anordning for måling av verdier av en parameter som representerer motordreiemoment i en første fase, idet disse verdier eventuelt midles, en anordning for velging av koplingsmomentet til å være et andre forutgitt koplingsmoment i en andre fase, en anordning for måling av verdier av en parameter som representerer motordreiemomentet i den andre fase, idet disse verdier eventuelt midles, en anordning for sammenligning av det første og det andre koplingsmoment og parameterverdien i den første og den andre fase som representerer motordreiemoment, en anordning for endring av inngrepspunktet ved inkrementering/dekrementering av inngrepspunktet og lagring av det endrede inngrepspunkt og anvendelse av systemet til endring av inngrepspunktet dersom en differanse mellom det første koplingsmoment og det andre koplingsmoment og parameterverdiene i den første og den andre fase overskrider en forutbestemt grense.

47. Fremgangsmåte for automatisk regulering av overføring av dreiemoment i et dreiemomentoverføringssystem, så som en kopling, ved fastlegging av et inngrepspunkt (GP) hvor koplingen begynner å overføre dreiemoment, karakterisert ved følgende trinn: a) at koplingsmomentet velges i en forutgitt koplingsposisjon eller et forutgitt koplingsmoment, b) at måleverdier av en parameter som representerer motordreiemomentet fastlegges og midles om nødvendig eller ønskelig, i en første fase, c) at en forutgitt koplingsposisjon eller et forutgitt, ønsket koplingsmoment innstilles i en andre fase, d) at måleverdier for en parameter som representerer motordreiemomentet bestemmes og om nødvendig midles, i en tredje fase, e) at en sammenligning utføres mellom de verdier i trinnene a) og c) som representerer verdiene av motordreiemomentet og verdiene av de ønskede koplingsmomenter, og f) at inngrepspunktet inkrementelt/dekrementelt endres og lagres, og at prosessen utføres på nytt fra trinn a) dersom sammenligningen indikerer en differanse som avviker fra en forutgitt toleranse.

48. System for automatisk regulering av overføring av dreiemoment i et dreiemomentoverføringssystem (3) så som en kopling, ved fastlegging av et inngrepspunkt (GP) hvor koplingen begynner å overføre dreiemoment, karakterisert ved: anordning for velging av et koplingsmoment for å være et første forutgitt koplingsmoment som kan bestemmes på basis av en lagret verdi av et driftspunkt og en karakteristisk kurve for koplingen, en anordning for måling av verdier av en parameter som representerer motordreiemoment i en første fase, idet disse verdier eventuelt midles, en anordning for velging av koplingsmomentet til å være et andre forutgitt koplingsmoment i en andre fase, en anordning for måling av verdier av en parameter som representerer motordreiemoment i den andre fase, idet disse verdier eventuelt midles, en anordning for sammenligning av det første og det andre koplingsmoment og parameterverdiene i den første og den andre fase som representerer motordreiemoment, og en anordning for endring av inngrepspunktet ved inkrementering/dekrementering av inngrepspunktet og lagring av det endrede inngrepspunkt og anvendelse av systemet til endring av inngrepspunktet ved anvendelse av det første koplingsmoment og den første fases parameterverdier og et nytt, andre koplingsmoment og en ny, andre fase parameterverdi dersom en differanse mellom det første koplingsmoment og det andre koplingsmoment og parameterverdiene i den første og den andre fase overskrider en forutbestemt grense.

49. Fremgangsmåte for automatisk regulering av overføring av dreiemoment i et dreiemomentoverføringssystem, så som en kopling, ved fastlegging av et inngrepspunkt (GP) hvor koplingen begynner å overføre dreiemoment, karakterisert ved følgende trinn: a) at koplingsmomentet velges i en forutgitt posisjon av koplingen eller i det minste ved minst ett forutgitt, ønsket koplingsmoment, b) at måleverdier av en parameter som representerer motordreiemomentet bestemmes og om nødvendig eller ønskelig midles, i en første fase, c) at en forutgitt posisjon av koplingen eller et forutgitt, ønsket koplingsmoment innstilles i en andre fase, d) at måleverdier av en parameter som representerer motordreiemomentet bestemmes og om nødvendig eller ønskelig midles, i en tredje fase, e) at en sammenligning utføres mellom verdiene i trinnene a) og c) som representerer motordreiemomentet og verdiene av det ønskede koplingsmoment, og f) at inngrepspunktet endres inkrementelt/dekrementelt og lagres og fremgangsmåten utføres på nytt fra trinn c) og videre idet dataene i trinnene a) og b) fremdeles er anvendelige, når differansen avviker fra en forutgitt toleranse.

50. Fremgangsmåte for automatisk regulering av overføring av dreiemoment i dreiemomentoverføringssystem (3), så som en kopling, ved fastlegging av et inngrepspunkt hvor koplingen begynner å overføre dreiemoment, karakterisert ved følgende trinn: bestemmelse på basis av verdier, så som måleverdier, av en verdi som representerer motordreiemomentet og på basis av koplingsmomenter, bestemming av en differanse mellom verdiene herav koplingsmomentene, og sammenligning av disse differanser samt endring av minst én lagret verdi for inngrepspunktet dersom manglende likhet eller avhengighet av avviket som reaksjon på fastlegging av mangel på likhet mellom de ovennevnte differanser eller dersom mangel på likhet overskrider en forutbestemt verdi.

51. Fremgangsmåte i samsvar med krav 50, karakterisert ved at ved manglende likhet eller avvik av likhet utover en forutgitt toleranse mellom differansen mellom verdier som representerer motordreiemomentet og differansen som representerer koplingsmomentet finner en adaptering av inngrepspunktet sted inkrementelt eller dekrementelt.

52. Fremgangsmåte for automatisk regulering av overføring av dreiemoment i et dreiemomentoverføringssystem, så som en kopling, ved fastlegging av et inngrepspunkt (GP) hvor koplingen begynner å overføre dreiemoment, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: at valg av koplingsmoment ved hjelp av styreenheten (13) utføres i minst et driftspunkt for at inngrepspunktet skal tilsvare et forutgitt, ønsket koplingsmoment ved en koplingsinnstilling eller ved et forutgitt koplingsmoment på en slik måte at det i en første fase opptas måleverdier som angir en verdi som representerer motordreiemomentet, at disse verdier midles om ønskelig eller nødvendig, at disse verdier for motordreiemomentet deretter sammenlignes med det valgte, ønskede koplingsmoment, og dersom avviket er større enn en forutgitt verdi, inkrementeres eller dekrementeres inngrepspunktet i det minste på en trinnvis måte, hvoretter prosessen gjentas i avhengighet av påvisning av en inkrementert eller dekrementert verdi inntil avviket er mindre enn den forutgitte verdi.

53. Fremgangsmåte i samsvar med krav 52, karakterisert ved at lengdene av trinnene som inkrementerer eller dekrementerer verdien av inngrepspunktet har en forutgitt verdi eller er avhengig av avviket mellom motordreiemomentsverdiene og koplingsmomentverdiene.

54. Fremgangsmåte for automatisk regulering av overføring av dreiemoment i et dreiemomentoverføringssystem (3), så som en kopling, ved fastlegging av et inngrepspunkt (GP) hvor koplingen begynner å overføre dreiemoment, karakterisert ved følgende trinn: at når koplingen er frakoplet og det overførbare dreiemoment er forsvunnet fastlegges motordreiemomentet og deretter koplingsmomentet, slik at det overførbare koplingsmoment innstilles på en verdi av inngrepspunktet, pluss et ønsket eller nødvendig koplingsmoment, og at motordreiemomentet fastlegges og, dersom verdien av en forutgitt differanse mellom motordreiemomentet og koplingsmomentet overskrides, økes verdien av inngrepspunktet trinnvis og motordreiemomentet fastlegges hver gang deretter inntil differansen mellom motordreiemomentet og koplingsmomentet er mindre enn den forutgitte differanse, og at deretter foreliggende verdi av inngrepspunktet lagres.

55. Fremgangsmåte i samsvar med krav 54, karakterisert ved at den trinnvise inkrementering eller dekrementering av verdien av inngrepspunktet utføres inntil motordreiemomentet som er blitt bestemt under to suksessive trinn er én gang mindre og én gang større enn det valgte koplingsmoment, og én av de to sistelatier av inngrepspunktet lagres.

56. Fremgangsmåte i samsvar med krav 55, karakterisert ved at den trinnvise inkrementering eller dekrementering av verdien av inngrepspunktet utføres inntil det bestemte motordreiemoment under to suksessive trinn er én gang mindre og én gang større enn det valgte koplingsmoment, hvorved inngrepspunktets fysikalske verdi fastlegges i det minste ved hjelp av de to siste verdier av inngrepspunktet.

57. Fremgangsmåte i samsvar med krav 55, karakterisert ved at inngrepspunktets fysikalske verdi bestemmes på basis av minst to verdier, så som de to siste verdier av inngrepspunktet, ved etablering av en middelverdi.

58. Fremgangsmåte i samsvar med krav 55, karakterisert ved at inngrepspunktets fysikalske verdi bestemmes på basis av minst to verdier, så som de to siste verdier av inngrepspunktet, ved lineær regresjon.

59. Fremgangsmåte i samsvar med krav 55, karakterisert ved at inngrepspunktets fysikalske verdi bestemmes på basis av minst to verdier, så som de to siste verdier av inngrepspunktet, ved hjelp av lineær regresjon.

60. Fremgangsmåte i samsvar med krav 57, karakterisert ved at inngrepspunktets verdi bestemmes på basis av minst to verdier, så som de siste to bestemte verdier av inngrepspunktet ved interpolering.

61. Fremgangsmåte i samsvar med krav 60, karakterisert ved at inngrepspunktets verdi bestemmes ved en lineær eller ikke-lineær, så som kvadratisk, kubisk eller annen, interpolering.

62. Fremgangsmåte i samsvar med krav 43, karakterisert ved at inngrepspunktet adapteres i en flertrinnsprosess, hvorved måleverdier opptas og et midlet motordreiemoment fastlegges i et første trinn, et koplingsmoment innstilles i et andre trinn, og måleverdier opptas og et midlet motordreiemoment fastlegges i et tredje trinn og det fysikalske inngrepspunkt i hvert fall tilnærmes ved sammenligning av de midlede motordreiemomentdata med inngrepspunktdataene for koplingsmomentet, og det opprinnelig opprettede koplingsmoment innstilles i et ytterligere trinn.

63. Fremgangsmåte for adaptering av inngrepspunktet i et dreiemomentoverføringssystem (3) i drivtransmisjonen i et motorkjøretøy (1) med en styreenhet (13) og et reguleringsledd samt sensorer for fastlegging av måleverdier, karakterisert ved at det ved styring av koplingen, i hvert fall i ett driftspunkt, gjennomføres minst ett av følgende trinn: a) innstilling av en koplingsposisjon hvor stort sett intet dreiemoment overføres, b) innstilling av en koplingsposisjon hvor et ønsket koplingsmoment, (MKsoll' overføres, c) fastlegging av måleverdier som representerer motordreiemomentet og/eller hvorav motordreiemomentet kan bestemmes, d) middelverdidanning av måleverdiene, e) opprettelse av differanse mellom dreiemomentverdier, så som dreiemomentmiddelverdier, f) sammenligning av dreiemomentverdier, så som dreiemomentmiddelverdier, og g) inkrementering/dekrementering av minst lagret inngrepspunktverdi.

64. Fremgangsmåte i samsvar med krav 63, karakterisert ved at justeringen av koplingen for adaptering av inngrepspunkt i det minste i ett driftspunkt, foregår i minst fire trinn, hvorved ett av disse trinn omfatter innstilling av koplingposisjonen på en verdi for overføring av et forutbestemt dreiemoment MKl, og måleverdier MMotor opptas ved konstant koplingsposisjon i et annet trinn innenfor et tidsvindu T-^ og deretter midles eller beregnes til MM^ som representerer motordreiemomentet, og at det, i et ytterligere trinn, innstilles en koplingsposisjon hvorved et ønsket eller forventet koplingsmoment Mj^ skal kunne overføres, og i et ytterligere trinn innenfor et tidsvindu T2 og ved konstant koplingsposisjon opptas måleverdier Mrøotor som deretter midles eller beregnes til MM2 °<? at differansen mellom motordreiemomentmiddelverdiene MM2~<M>M1 sammenlignes med differansene mellom koplingsmomentene Mpj2 - Mjq i et etterfølgende trinn, hvorved den lagrede inngrepspunktverdi GP inkrementeres/dekrementeres med en størrelse GP dersom sammenligningen viser at Mj^2 ~ I^mI er større/mindre enn M^2 - Mjq °g avviket eventuelt overskrider en forutgitt terskelverdi.

65. Fremgangsmåte i samsvar med krav 63, karakterisert ved at minst ett driftspunkt er opprettet for adapteringen av inngrepspunktet ved stillestående motorkjøretøy (1) med innkoplet gir og betjent bremse.

66. Fremgangsmåte i samsvar med krav 64, karakterisert ved at tidslukene T]_ og ..T2 enten har lik eller av forskjellig varighet, hvorved minst én måleverdi fastlegges per tidsvindu.

67. Fremgangsmåte i samsvar med krav 66, karakterisert ved at tidsvinduene T]_ og T2 er intervallet 0,1-10 sek., fortrinnsvis 1-5 sek. og helst 1-3 sek.

68. Fremgangsmåte .i samsvar med krav 43, karakterisert ved adapteringen er for et langvarig og et kortvarig inngrepspunkt.

69. Fremgangsmåte i samsvar med krav 68, karakterisert ved at det langvarige inngrepspunkt adapteres på basis av utvikling av langvarige endringer i hele dreiemomentoverføringssystemet.

70. Fremgangsmåte i samsvar med krav 68, karakterisert ved at det langvarige inngrepspunkt adapteres i spesielle driftspunkter, f.eks. etter en utspeidingsfase.

71. Fremgangsmåte i samsvar med krav 70, karakterisert ved at det kortvarige inngrepspunkt adapteres på basis av kortvarige, reversible eller irreversible, endringer i hele dreiemomentoverfør-ingssystemet .

72. Fremgangsmåte i samsvar med krav 68, karakterisert ved at de verdier av langvarige adapsjon inkrement- eller dekrement er mindre eller lik verdien den kortvarige adapsjon.