NO159900B - Fremgangsmaate for overfoering av programinformasjonssignaler i et fjernsynssystem samt system for utfoerelse av fremgangsmaate. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåte for overføring

av programinformasjonssignaler i et fjernsynssystem av den art som angitt i innledningen til krav 1 samt et system for utførelse av fremgangsmåten av den art som angitt i innledningen til krav 8.

Overføring og mottagelse av informasjon i frekvensspekteret avsatt til fjernsyn har utviklet seg til et punkt hvor titterne blir forsynt med informasjon av en audio eller video art i tillegg til normale audio og video signaler tilknyttet et bestemt fjernsynsprogram. Det normale televisjonsvideo-signalet blir ordinært overført med et tilknyttet audiosignal innenfor et tildelt frekvensbånd på omkring 6 MHz. I den senere tid har imidlertid ytterligere informasjon blitt overført og mottatt av enkelte tittere med normale audio - videosignaler, spesielt ved abonnementsfjernsyn (STV).

De fleste STV-systemene innbefatter f.eks. et videosignal som blir scramblet for visse abonnementsprogrammer, et audiosignal tilknyttet det scramblede videosignalet og en ytterligere audiokanal i alminnelighet betegnet som en annonsør-kanal, også kalt utroper-kanal i beskrivelsen. Annonsør-kanalen blir overført ved normal audiomidtfrekvens innenfor båndet tildelt en televisjonskanal. Utroperen blir i alminnelighet benyttet for meldinger angående avscramblede videosignal tilgjengelig for alle titterne, men ikke i forhold til abonnementsfjernsynsprogrammer som er scramblet. Audiosignal relatert i forhold til scramblede abonnementsfjernsynsprogrammer blir overført ved en midtfrekvens, forskjøvet fra den normale audiomidtfrekvensen og kan således ikke detekteres ved hjelp av vanlige fjernsynsmpttagere. Et abonnementsfjernsynssystem kan følgelig innbefatte et videosignal ved dets normale plass i det tildelte frekvensbåndet (men scramblet) og to audiosignaler, et ved normal audiofrekvensposisjon i fjernsynskanal-frekvensbåndet og det andre forskjøvet fra det normale fjernsynsaudio-frekvensstedet.

i fjernsynskanal-frekvensbåndet og det andre forskjøvet fra det normale fjernsynsaudio-frekvensstedet.

Den normale fjernsynsbåndbredden tildelt en bestemt kanal

kan også bli benyttet for å overføre ytterligere informasjon relatert eller urelatert i forhold til fjernsynsprogramvideo hvor under tekster eller andre tekstmessige data blir tilveiebragt. Ved underteksting og teletekstsystemer kan f.eks. informasjon bli overført i vertikalintervaller til et normalt fjernsynsvideosignal eller ved andre egnede steder i signalet. Den ytterligere informasjon blir kringkastet ved normal fjernsynsbånd tildelt en bestemt kanal og blir detektert ved fjernsynsmottageren av en spesiell adapter eller dekoderer som så frembringer fremvisningen av underteksten eller annet tekstmateriale på fjernsynsskjermen (CRT).

Andre systemer har blitt foreslått hvor naturligvis ytterligere informasjon ble overført, selv om ikke over normale fjernsynsfrekvensbånd til en bestemt kanal for å øke mengden av informasjon tilgjengelig for en fjernsynstitter i løpet av krinkastingen av et program. Fjernsyns- og FM-stasjoner samarbeider ofte ved samtidig å utsende et fjernsynsprogram over en normal tildelt fjernsynskanal og ved å sende dens tilknyttede lyd over en tildelt FM-radiokanal. Titteren kan således se på et program på et normalt fjernsyns-

apparat mens han samtidig hører på lyden i stereo ved å benytte en FM-mottager. Et lignende system har blitt foreslått å har nylig blitt benyttet for å frembringe fler-språklig lyd for et bestemt fjernsynsprogramvideo. F.eks.

i et system beskrevet i juli 1980-utgaven av TW World side 34 blir et ordinært fjernsynssignal åpenbart sent i frekvensbåndet i alminnelighet tildelt for en fjernsynskanal og et ytterligere audiosignal, i et annet språk, blir sendt over et FM-radiobånd. Titteren kan velge enten FM-radio-båndet eller den normale fjernsynslyden og derved velge mellom to forskjellige språk ved betraktningen av programmet.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er altså å tilveiebringe informasjon i tillegg til normal fjernsynsaudio og video fra hvilke en fjernsynstitter kan velge. Et primær-formål er imidlertid å tilveiebringe slik informasjon innenfor det normale frekvensbåndet tildelt en fjernsynskanal. Dessuten er det et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en større variasjon av informasjon enn det tidligere har vært mulig uten å overskride den tildelte frekvensbåndbredden til en enkel fjernsynskanal.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er

å tilveiebringe informasjon i tillegg til normal fjernsynsaudio og video inn på et frekvensbånd tildelt en enkel fjernsynskanal på en måte som tillater valg av en ønsket informasjonstype av kun de som er abonnenter og således kvalifisert for å motta denne informasjon.

Det er derfor et ytterligere formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en ny fremgangsmåte og system for overføring og mottaging av fjernsynssignaler innenfor et normalt frekvensbånd tildelt en fjernsynskanal hvor et fjernsynsprogram-videosignal og i det minste tre andre signaler blir overført og kan bli selektivt mottatt.

Et annet formål er å tilveiebringe et ny scrambling og overføringsteknikk for flere signaler hvor flere signaler blir overført ved en minimumsfrekvensbåndbredde i et format sikkert fra mottagelse i en forstålig form av en normal mottager, men er tilgjengelig på en selektiv basis for kvalifiserte personer som har dekodere.

Et ytterligere formål ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny fjernsynsoverføring og mottagningsmetode og system, spesielt for abonnementoperasjon hvor abonnentene kan velge mellom flere fler-språklige audiolydspor tilhørende fj ernsynsvideoprogrammaterialet.

Enda et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et abonnements-televisjonssystem og en metode hvor svært sikker overføring av STV-programmaterialet blir bevirket av lavnivå, relativt lav sikkerhetsscrambling av videodelen av fjernsynsprogrammet og høynivå, svært sikker scrambling av audiodelen av programmet og hvori et av flere a.udiosignaler kan bli valgt av kvalifiserte abonnenter.

Ovenfornevnte formål tilveiebringes ved hjelp av en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1, samt ved hjelp av et system for utførelse av fremgangsmåten og hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 8.

Ytterligere trekk ved fremgangsmåten og systemet fremgår av de øvrige kravene.

Ovenfor nevnte og andre formål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil bli klarere for en fagmann på området ut fra den følgende detaljerte beskrivelsen med henvisning til med-følgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et funksjonsmessig blokkdiagram av et fjernsyn sende- og mottagersystem i samsvar med foreliggende opp-f innelse.

fig. 2 viser et funksjonsmessig blokkdiagram over audiokodereren og kombineringsinnretningen på fig. 1 i nærmere detaljer,

fig. 3 viser en kurve av basisbåndets audiosprektrum frembragt i samsvar med utførelsesformen vist på fig. 1-2,

fig. 4 viset et funksjonsblokkdiagram, som viser nærmere en utførelsesform av en audiokoderer eller scrambler i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 5 viser en kurve over de scramblede audiosignalene frembragt av kodereren på fig. 5

fig. 6 viser et funksjonsblokkdiagram over en annen utfør-elsesform av en audiokoderer eller scrambler ifølge foreliggende oppfinnelse,

fig. 7 viser en kurve over scramblede audiosignaler frem-

bragt av kodereren på fig. 6,

fig. 8 viser et funksjonsmessig blokkdiagram over audio-dekodereren og velgeren på fig. 1 i nærmere enkelhet,

fig. 9 viser et funksjonsblokkdiagram i nærmere enkelhet av en utførelsesform av dekodereren og velgestyreren på

fig. 1, og

fig. 10 viser et funksjonsblokkdiagram av en utførelses-

form av en mottager-dreieanordning og kodekategori-lageranordning ifølge foreliggende oppfinnelse.

En kommersiell kringkastingsf jernsynskanal er i alminnelighet tildelt et frekvensbånd på omkring 6 MHz innenfor hvilket audio og videosignaler må bli overført ved tildelte midtfrekvenser. Størstedelen av båndbredden er opptatt av videosignalet med omkring 200-250 KHz ved den øvre enden av båndet som forblir for audioinformasjon. I samsvar med foreliggende oppfinnelse som funksjonsmessig er vist på fig. 1 og beskrevet nærmere senere blir fjernsynsvideosignalet modulert på en videobærebølge ved en normal videomidtfrekvens for den bestemte fjernsynskanal. Dette videosignal kan eller kan ikke være scramblet, men dets plassering i frekvensbåndet og dets overføring kan være vanlig i sin helhet. Det overførte videosignalet kan følgelig i samsvar med foreliggende oppfinnelse bli mottatt av en hver vanlig fjernsynsvideomottager selvom den, om den er scramblet eller inneholder ytterligere informasjon, kan videoen være uinteressant eller også umulig å betrakte og ytterligere informasjon bli bli tapt uten ytterligere signal-behandling ved mottagerstedet.

I det minste et audiosignal blir samtidig overført ved normal televisjonsaudiobærermidtfrekvens og kan bli mottatt på en vanlig fjernsynsaudiomottager. På grunn av dens "normale" plassering i frekvensbåndet til fjernsynskanalen blir dette audiosignalet heretter betegnet som det normale audiosignalet. Som med de andre "audio"-signalene beskrevet her kan informa-sjonsinnholdet til det normale audiosignalet variere fra normal programaudio eller lyd til informasjon urelatert i forhold til videoen. Hvert "audio"-signal henvist til her vil imidlertid bli begrenset i frekvensområdet til de audiosignalene (f.eks. fra 20 til 20.000 Hz og fortrinnsvis fra 50 til 15.000 Hz). Uttrykket audiosignal med hensyn til foreliggende oppfinnelse kan følgelig henvise til et hvert signal begrenset i frekvens til audiofrekvensområdet. Slike signaler kan innbefatte audioinformasjon tilknyttet et program-videosignal (f.eks. lydspor på en film enten mono eller stereo), ytterligere audioinformasjon tilknyttet video (f.eks. et eller flere fremmede språkversjoner av et filmlydspor), og informasjon urelatert i forhold til programvideosignalet (f.eks. styresignaler, f aksimileinf ormas jon, etc).

Som det fremgår av beskrivelsen senere blir flere audiosignaler annerledes enn normalaudioen tilveiebragt i det sammensatte fjernsynssignalet innenfor bånddelen tildelt for audioover-føring. Disse andre audiosignalene blir forskjøvet i bærefrekvensen fra den normale audiobærersignalfrekvens, men det sammensatte audiosignalet er innenfor 200-250 KHz båndet tildelt for audiooverføring fra frekvensbåndet til en enkel f j ernsynskanal.

Fig. 1 viser en utførelsesform av et system ifølge foreliggende oppfinnelse hvor signaler frembragt ved en fjernsyns-stasjon eller ved andre sentrale steder blir overført til et abonnmentssted (eller et tittersted i tilfelle av ingen-abonnementservice). Overføring fra fjernsynstasjonen til abonnementsstedet kan være over kringkasting som vist eller ved andre egnede vanlige innretninger slik som kabel.

Det skal imidlertid bemerkes at visse trekk ved foreliggende oppfinnelse er anvendbart til en hver type overføring, mens andre, spesielt scramblingsteknikken og frekvensspektrums-omdanningstrekket beskrevet senere er mer anvendbart til et kringkastingssystem. Mens oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med USA's kommersielle overføringsstandarder skal det naturligvis være klart at prinsippet ved foreliggende oppfinnelse kan anvendes ved forskjellige fjernsynssignal-overføringsformater innbefattende de til andre land og de benyttet ved satelitter eller MDS-overføringer.

På fig. 1 frembringer en normal audiosignalkilde 10 et normalt audiosignal N.AUDIO til en audiokoderer og kombinerer 12, beskrevet nærmere senere. Lignende audiosignalkilder 10A, 10B,...10N frembringer også audiosignalene AUDIO.A, AUDIO.B, AUDIO.N til audiokodereren og kombinereren 12. Et audio-styresignal ACTL blir ført til audiokoderer og kombinerer 12 fra en audiokodestyrer 14 beskrevet nærmere senere. Et kombinert audiosignal CAUD blir tilført fra kodereren og kombinereren 12 til en vanlig eksiterer (modulator) og overførings-kretser 16. Ved vanlige fjernsynssysterner blir audiosignalet tilført en FM-eksiterer og -sender da signalet sendes som et frekvensmodulert signal.

Videoutstyret ved fjernsynsstasjonen innbefatter en video-signalkilde 18 som ved et abonnementssystem har videoscrambling av noe programmateriale, frembringer videosignal VID til en videokoderer 20. Ved et scramblet videosystem frembringer en videokodestyrekrets 22 et videostyresignal VCTL til videokoderen 20 og enten et uscramblet eller et scramblet videosignal VID eller SVID blir tilført fra videokoderen 20 til eksitereren og overføreren 16. For videosignaloverføring ved det normale fjernsynssystemet blir videosignalet VID (SVID) tilført AM-eksiterer og overfører siden denne informasjon i en amplitudemodulert form. Ved et system uten videoscrambling som ved et kommer-sielt TV system eller en abonnementservice hvor abonnenten betaler kun for ikke-video service, er naturligvis en videokoder og koderstyrekrets ikke nødvendig.

Ved titterstedet mottar og detekterer vanlig AM og FM mottagere respektive video og audiosignaler overført fra fjernsynsstasjonen. AM-mottageren frembringer VID (SVID)-signalet til en videodekoder 26 som igjen frembringer videoutgangs-signalet VIDEO OUT til vanlige modulatorer 2 8 for gjen-modulering ved en spesiell fjernsynskanalfrekvens. FM-

mottageren frembringer det kombinerte audiosignal CAUD

for en audiodekoder og velger 30 som igjen frembringer et audioutgangssignal AUDIO OUT til modulatorene 28. Det kombinerte audio og video modulatorutgangssignalet blir tilført fjernsynsantenneterminalene til et vanlig fjernsynsapparat.

Video og audiokoderere er forsynt med forskjellige styresignaler som beskrevet i det etterfølgende i nærmere detalj ved hjelp av en dekoder og velgerstyrer 32. Ved et abonnementssystem kan signalene fra dekoder og velgerstyreren

32 også bli forsynt med en egnet regningsmekanisme 34

av egnet vanlig konstruksjon. Ved en slik regningsmekanisme vist i US patent nr. 4 163 254 blir regningsinformasjonen f.eks. lagret i regningsmekanismen 32 for periodisk utspørring over telefonlinjer. Som det vil fremgå senere er en slik regningsmekanisme lett tilpassbar for bruk i forbindelse med foreliggende system når sendte informasjoner av en abonnement skal bli betalt for på basis av valget og bruken av denne informasjon.

Ved drift blir normal audiosignalet og flere ytterligere audio signaler kombinert av audiokoderen og kombinereren 12 for å danne det sammensatte audiosignalet CAUD i løpet av styringen av audiokode-styresignalet ACTL. Ved en foretrukket utførelses-form av oppfinnelsen blir frie audiosignaler i tillegg til normal audiosignalet kombinert for å danne det sammensatte audiosignalet. Det skal imidlertid bemerkes at andre antall audiosignaler i tillegg til normal audiosignalet kan bli benyttet for å danne det sammensatte audiosignalet.

Som det fremgår senere kombinerer audiokoder og kombinereren

12 multipelaudiosignalene over et frekvensbasisbåndspektrum som ikke er større enn en halvdel av båndbredden tildelt audiooverføringen ved en normal fjernsynskanal. På denne måten overskrider ikke den totale båndbredden til det frekvens-modulerte signalet overført av FM-eksitererne og overføreren dette tildelte frekvensbåndet. De forskjellige audiosignalene er dessuten anbragt innenfor grunnbånd-audiospektrumet i former

som er lett adskillbare med relativt billig maskinvare.

Disse audiosignalene blir f.eks. forskjøvet i frekvens fra

det andre tilstrekkelig til at de kan bli adskilt ved hjelp av relativt billige konvensjonelle filtreringsteknikker.

Det skal dessuten bemerkes at ved bruk av i-fase og tverrfase komponenter for en enkelt bærer for å frembringe forskjellige former av audiosignaler kan de lett adskilles og således detekteres.

Videosignalet VID fra videosignalkilden 18 blir benyttet for

å modulere en vanlig AM-eksiterer og overfører når et hvert annet standard fjernsynsvideosignal ville bli benyttet. Det kan imidlertid, som tidligere beskrevet, være ønskelig å scramble videosignalet før overføringen og således kan en videokoder bli anbragt for dette formålet. Videokodestyreren 22 kan bestemme på enhver egnet måte om eller ikke videokoderen 20 scrambler videosignalet og i tillegg på hvilken måte scramblingen blir utført på. Kodestyreren 22 kan naturligvis ikke bli krevd dersom relativt enkle scramblinger slik som undertrykt synkro- eller vekselstrømsignalinnførings-teknikk blir benyttet.

Det sammensatte fjernsynssignalet, dvs. overført AM-video og FM-audiosignaler er mottatt av henholdsvis AM og FM-mottagere på en hver egnet kjent måte for å frembringe sammensatt audiosignal og videosignal ved ønskede mellomfrekvenser. I tilfelle av at videosignalet er scramblet (dvs. SVID-signalet

er overført og mottatt) avscrambler videodekoderen 2 6 det mottatte videosignalet). Avhengig av den benyttede scrambler-typen demodulerer videodekoderen 2 6 totalt videosignalet for frembringelse av grunnbåndsvideosignalet, rekonstruerer synkro- eller polaritet, dersom synkro eller polaritets-scrambling er benyttet og frembringer så et rekonstruert videoutgangssignal VIDEO OUT ved grunnbåndet. Dette video-utgangssignalet blir så remodulert ved en ønsket fjernsynskanalfrekvens som kan eller kan ikke korrespondere med frekvensbåndet til det opprinnelig overførte fjernsynssignal. I samsvar med et trekk ved foreliggende oppfinnelse blir i

virkeligheten modulatorer for audio og videoutgangssignalene fastholdt ved en bestemt frekvens og korresponderer med en fjernsynskanal (f.eks. kanal 3) og AM og FM-mottagerne 24 innbefatter en avstemningskrets for alle kanalene som bevirker at alle kanalene kan bli mottatt og sett på et fjensynsapparat uten endring av kanalvelgeren på apparatet (se fig. 10). For å velge et annet fjernsynskringkastings-bånd, dvs. en annen fjernsynskanal, blir avstemningskretsen på AM og FM-mottageren 24 endret for å endre den ønskede kanal uten behov for noen endring i kanalvelgeren på fjernsynsapparatet. På denne måten kan fjenkontroll og andre trekk beskrevet senere bli tilveiebragt på enkel måte på eksisterende fjensynsapparater.

Det sammensatte eller kombinerte audiosignal CAUD mottatt

ved hjelp av FM-mottageren blir tilført audiodekoderen og velgeren 30 og et enkelt audiosignal blir valgt som audioutgangssignalet AUDIO OUT. Valget av audioutgangssignalet blir styrt ved hjelpav seeren gjennom dekoder og velgerstyrerne 32 beskrevet nærmere senere. Dekoder og velgerstyreren 32 kan dessuten frembringe valget av ytterligere et eller flere audiosignaler for tilførsel ved en utgangskontakt eller annet utstyr enn den normale fjensyns-mottageren. Valg av et bestemt audiosignal eller signaler og/eller godtagelse av et scramblet videosignal for avscrambling og seing kan bli registrert av regningsmekanismen 34 for utskrivning av regning som tidligere nevnt. I dette henseende kan informasjon inneholdt i videoprogramsignalet slik som programidentifikasjon bli tilført regningsmekanismen som vist stiplet for å tilveiebringe en fullstendig opptegning av seerens valg.

Fig. 2 viser en utførelsesform av audiokoder og kombineringsinnretningen 12 på fig. 1 hvor et normalt audiosignal N.AUDIO og fire ytterligere audiosignaler AUDIO A - AUDIO D blir kodet og kombinert for overføring som sammensatt audiosignal CAUD. Ved utførelsesformen i fig. 2 er audiosignalene

ikke sikkert scramblet, selv om, som det fremgår, alle med

unntak av normal audio N.AUDIO vil være forskjøvet i audio-frekvensbåndet fra den ordinære fjernsynsaudiomidtfrekvensen slik at spesielt utstyr vil være nødvendig for å detektere ytterligere audiosignaler. Det skal også senere bemerkes at i forbindelse med fig. 4-7 ved ytterligere tillegg av en scramblingskrets ved den fremre enden av audiokoderen og kombinereren kan ytterligere audiosignaler bli sikkert scramblet slik at selv med utstyr som kan motta og detektere ytterligere audiosignaler kan det ikke benyttes dersom ikke abonnementsutstyret har egnet avscramblingsmulighet.

Fig. 2 viser at hver av de normale og ytterligere audiosignalene blir filtrert ved et tilknyttet båndpassfilter 40-40D. Hvert filter 40-40D er et vanlig filter som begrenser frekvensområdet til audiosignalene mellom 50 og 15.000 Hz,

et område godt innenfor audiofrekvensområdet og enda tilstrekkelig for å overføre hi-fi-lydinformasjon.

Utgangssignalene fra hvert filter 40-40D blir tilført til respektive forbetoningskretser 42-42D. Disse forbetoningskretsene er vanlige kretser som har omkring en 75y tidskonstant ved involverte frekvenser. Den nedre frekvens-delen av audiosignalene har følgelig en relativ konstant amplitude med en frekvens på omkring 2,1 KHz. Ved 2,1 KHz bruddpunktet blir amplituden til audiosignalet "betont" og øker på en generelt lineær måte (se fig. 3).

Utgangssignalet fra forbetoningskretsen 42 blir tilført en vanlig summerings- eller kombineringskrets 44 mens utgangssignalene fra forbetoningskretsene 42A-42D blir tilført respektive blandere 46A-46D av en vanlig type. Blanderne 46A-46D kan f.eks. være vanlige dobbeltbalanserte blandere. Grunnbånd-audiospekteret til hver av signalene fra forbetoningskretsene 42-42D er i det vesentlige like og korresponderer med den generelt viste delen av spekteret betegnet NAUD' på fig. 3.

Utgangssignalene fra blanderne 46A-46D er respektive forbetonte audiosignaler dobbeltsidebånd, undertrykte bærere, amplitudemodulerte (DSB-SC-AM) ved en av to midtfrekvenser og enten i-fase (I) eller 90° ut-av-fase eller i tverrfase med en pilottone. I dette henseende blir en pilottone av ønsket frekvens tilført en vanlig tverrfase-bærebølgegenerator 48 som frembringer et i-fase signal I og et tverrfase signal Q ved hver av to adskilte frekvenser relatert i forhold til pilottonefrekvensen. Disse I og Q signalene ved hver av de valgte frekvenser blir benyttet som bærebølger i DSB-SC-AM-multipelaudio-trekket beskrevet i det påfølgende. Pilottonen ble også tilført summeringskretsen 44 for overføring som en del av det sammensatte audiosignalet.

De valgte frekvensene ved den viste utførelsesformen er bragt i forhold til horisontalsynkron frekvensen F„ til fjernsynsvideosignalet siden denne frekvensen er fordelaktig og også har multipler som er enestående egnet for foreliggende opp-finnelses system. Frekvensen 5F„ ti/2 (39.335 KHz) er spesielt valgt som en bærerfrekvens og frekvensen 10F„ri/2 (78.67 kHz) er valgt som den andre. Som det fremgår senere sikrer dette omkring 10 kHz mellom hvert audiobånd i det sammensatte grunnbånd-audiospekteret og bevirker overføring av fem audiosignaler (som benytter I og Q komponentene) innenfor audio-frekvensbåndbredden tildelt i et fjernsynskanalbånd.

Ved fortsatt tilknytning til fig. 2 blir i-fasebærersignalet 5FH/2 (0°) tilført blanderen 46A mens tverrfase-bærersignalet ved den samme frekvensen 5FH/2 (90°) blir tilført blanderen 46B. I-fase-bærersignalet 10FH/2 (90°) blir tilført blanderen 46D. I og Q signalene fra blanderne 46A og 46B blir kombinert ved hjelp av en vanlig summeringskrets 50 og I og Q signalene fra blanderne 46C og 46D blir tilført en lignende summeringskrets 52. Utgangssignalet fra summeringskretsen 50 blir tilført over et vanlig lavpassfilter 54 til en inngangsterminal til summeringskretsen 44. Utgangssignalet fra summeringskretsen 52 blir tilført den andre inngangsterminalen til summeringskretsen 44 og utgangssignalet fra summeringskretsen blir tilført via et vanlig lavpassfilter 56 som sammensatt audiosignal CAUD.

Det skal bemerkes at signalet fra kombinereren 50 er sammensatt av AUDIO A og AUDIO B signalene på I og Q komponentene til bæreren SFr„i/ 2 (33.335 kHz). Den høyeste ønskede frekvens i dette sammensatte signalet vil være omkring 54.335 kHz siden det sammensatte audiosignalet vil strekke seg på begge sider av bæreren i et maksimum av 15 kHz (dvs. fra 24.335 kHz til 54.335 kHz). Resultatet er et frekvensspekter antydet med kurven AUD AB' i fig. 3 innenfor grunnbånd-audiofrekvens-spekteret.

Kombinereren 52 frembringer likeledes en sammensetning av audiosignalene AUDIO C og AUDIO D modulert på I og Q komponentene til lOF.r,i/2 bæreren. Midtfrekvensen til dette sammensatte audiosignalet AUD CD<1> er ved 78.67 kHz og det samme signalet strekker seg fra 63.67 kHz til 93.67 kHz. Når dette sammensatte signalet følgelig blir kombinert med det sammensatte signalet AUD AB' og det forbetonte normale audiosignal NAUD' kan det sammensatte audiosignalet bli filtrert for

å slippe gjennom kun signaler med frekvenser under den høyeste ventede frekvensen på 93.67 kHz (filter 56).

Det resulterende grunnbåndaudiofrekvensspekteret til det sammensatte audiosignalet CAUD er derfor det totale grunn-båndspekter vist på fig. 3. Dette audiospekter vil innbefatte forbetonte normale audiosignaler AUD N') i grunnbånd-frekvensområdet 50 til 15.000 Hz med en flat reaksjon mellom 50 og 2100 Hz og en betont reaksjon deretter. De ytterligere audiosignaler er innbefattet i spekteret i I og Q fasede, DSB-SC-AM signaler sentrert omkring pilotfrekvensen og to ganger pilotfrekvensen.Selve pilotsignalet blir tilveiebragt som en del av dette komponentspekteret og som vist tilsyne-kommer forbetoningen av hvert ytterligere audiosignal som en flat reaksjon på 2100 Hz på begge sider av mitfrekvensen og en stigende kurve deretter.

Videohorisontalfrekvensen Fu n og dens harmoniske er vist i fantom i forhold til grunnbånd-audiospekteret siden de kan fremvise interferensproblemer. AM-til-PM omforming kan og finner sted, f.eks. i høyeffekts trinnene til video AM-overføreren. Disse PM sidebåndene finnes ved fu, 2f„ og

ri n

høyere harmoniske. Når mellombærer-bølgedetekteringen blir anvendt ved mottageren, blir PM sidebåndene rundt videobærersignalet intermodulert til 4.5 MHz mellombærer-svevning benyttet for FM-detektering. Ved FM-detektering frembringer PM sidebåndene uønskede toner i det detekterte audiosignal. For standard kringkastingssystem utgjør ikke dette noe problem siden uønskede toner er ved F„ (15.734 Hz)

og høyere harmoniske som ligger på utsiden av 15 kHz audio-båndet. Disse uønskede tonene ville forekomme som vist med fantomlinjer på fig. 3. For å eliminere dem som et problem skal det bemerkes at dekoderen ifølge foreliggende oppfinnelse ikke anvender en mellombærerdetektering,istedet blir audiomellom-frekvensen (I F) ved 41.25 MHz omformet ned til 10.75 MHz, filtrert, forsterket, begrenset og så detektert. Der vil således ikke være noen betydelig mellommodulasjon av video-bæreren PM på høresignalet.

Som tidligere nevnt i forbindelse med fig. 1 blir det sammensatte audiosignalet CAUD tilført en vanlig FM eksiterer (modulator) og overført for kringkasting. I alminnelighet

vil eksiterer/overføreren innbefatte forbetoninger, som med et enkelt audiosignal ved overføringsfrekvensen ville medføre forbetoning vist på fig. 3 for NAUD<1->signalet.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse blir imidlertid en

lett betoningstilnærming foretatt. Begynnelseforbetoningen for grunnbånd-audiosignalet blir fullført som tidligere beskrevet og istedetfor normal eksitererforbetoning blir hele grunnbånd-audiospekteret forbetont ved en tidskonstant

som ville resultere i en flat del på grunnbånds-audiosignalet fra 50 til et bruddpunkt på omkring 33.000 Hz (et brudd-

punkt vel ovenfor normale grunnbånds-audioområdet overført

i et fjernsynssystem) og en oppoverrettet helning, forbetont

reaksjon over 33 kHz bruddpunktet. For audio FM-modulatoren eller eksitereren til et kringkastingstelevisjonssystem ifølge den viste utførelsesformen vil den forbetonte tidskonstanten i eksitereren (igjen fullført via konvensjonell induktiv belastning eller lignende) bli modifisert for således å være i størrelsesorden på 4.823 sek. for å tilveiebringe dette 33 kHz bruddpunktet.

I tillegg er FM eksiterer/overføreren i samsvar med foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis innstilt for smalbånd-operasjon ved modulasjonsfrekvenser over 3 3 kHz bruddpunkt med en overgang til bredbåndsoperasjon ved modulasjonsfrekvenser betraktelig under 35 kHz. Dette kan bli fullført på en hver egnet vanlig måte ved hjelp av f.eks. innstilling av sendermodulasjonsindekser for et avvik omkring 18.734

Hz når en tone ved 93.671 Hz blir tilført ved egnet nivå.

Med denne bredbånds-lavfrekvensen, smalbånd-høyfrekvens-overføring tilnærmes, vil båndbredden opptatt av den modulerte overførerbølgen være omkring 189.102 Hz (2[880 + 93.671]),

en båndbredde vel innenfor tildelt 200-25 0 kHz båndbredde for televisjonsaudiosignalet.

Ifølge foreliggende oppfinnelse kan tilleggsaudiosignalene

bli scramblet slik at kun autoriserte eller "kvalifiserte" abonnenter kan benytte informasjonen tilgjengelig i tilleggsaudiosignalene. En måte å scrambie audiosignalene for sikker overføring i tilfelle av to ytterligere audiosignaler er vist på fig. 4-6.

Med henvisning til fig. 4 blir et første informasjonssignal

A slik som et spansk språk-høresignal tilknyttet videosignalet som er overført tilført en inngangsterminal til en vanlig elektronisk velgerbryter 60. Informasjonssignalet A blir også tilført en inngangsterminal til en identisk velgerbryter 62. Dersom dette signalet A imidlertid blir tilført normalt lukket (f.eks. normalt ledende 1 side av bryteren 60 så blir signalet A tilført det motsatte eller normalt åpne

(f.eks. normalt ikke-ledende) siden til bryteren 62. På denne måten vil samme styresignal (f,eks. et binærsignal) tilført bryterne 60 og 62 bevirke signalet A til å tilsynekomme ved utgangsterminalen til bryteren 60 og samtidig blokkere det fra å fremkomme ved utgangen til bryteren 6 2 og motsatt for et hvert bestemt styresignalnivå.

Et andre informasjonsignal B slik som en fransk språkversjon av signalet A blir frembragt ved en andre inngangsterminal til bryteren 60 og ved motsatt inngangsterminal til bryteren 62. På denne måten vil utgangssignalet til utgangen til bryteren 60 være informasjonssignalet B alltid når styresignalet er ved et nivå og, ved det samme styresignal-

nivået, vil signalet B bli blokkert fra utgangssignalet til bryteren 6 2 og signalet A vil fremkomme ved denne terminal-en. Det vil således være klart for et hvert styresignal mens signalet A frekommer ved utgangen til bryteren 60 vil signalet B fremkomme ved utgangen til bryteren 62. Når styresignalet endres vil motsatte utgangssignalbetinger være tilstede.

En vanlig pseudo-tilfeldig binærsekvens (PRBS) signalgenerator 64 frembringer styresignal for bryterne 60 og 62 som vist.

Som følge av et klokkesignal frembringer PRBS generatoren utgangspulser som har pulsbredder som varierer i samsvar med et fast gjentagende mønster. Dette mønsteret har imidlertid ikke noen merkbar logisk frekvens og den gjentar etter en tidsperiode tilstrekkelig lang at det totale mønsteret frem-kommer som tilfeldig.

PRBS-generatorsignalmønsteret kan bli variert i samsvar

med en begynnelsekode som er i det vesentlige lastet i PRBS-generatoren ved hjelp av en tilbakestillingspuls RESET som vist. Tilbakestillingspulsen starter således PRBS-generatoren ved et punkt i en pseudo-tilfeldig sekvens som blir bestemt av begynnelseskoden og pseudo-tilfeldig sekvensen

fortsetter fra det punktet som følge av CLOCK. Som det fremgår senere i beskrivelsen tillater dette samme pseudo-tilfeldige mønster å bli samtidig frembragt ved et fjerntliggende sted som benytter en identisk PRBS-generator klokket i fase med og med samme hasithget som CLOCK-signalet og startet opp med samme startkode ved samme tilbakestillingstid (relativt i forhold til taktingen av det mottatte audiosignalet naturligvis) .

PRBS-generatoren kan også bli åpnet og sperret ved hjelp av respektive STV-signaler. STV-signalet åpner PRBS-generatoren for å frembringe en pseudo-tilfeldig sekvens og således scramble signalene A og B og STV-signalet sperrer PRBS-generatoren og fjerner scramblingen.

Det vil være innlysende at dersom kun to ytterligere audiosignaler er frembragt som vist på fig. 4 vil det være nød-vendig å benytte kun NAUD' og AUD AB' delene av grunnbånd-audiospekteret. Likeledes er det kun nødvendig med AUDIO A og AUDIO B kanalene til en koder og kombinerer 12 på fig. 1 og 2. Det skal bemerkes at med kun ytterligere to audiosignaler kan naturligvis AUDIO A og AUDIO C kanalene til enkoderen og kombinereren 12 bli benyttet og to ytterligere audiosignaler overført med kun I-modulasjon som derved ytterligere eliminerer kombinereren 50 og 52.

Fig. 5 viser taktingen og signalet inneholdene AUDIO A og AUDIO B signalene frembragt av scrambleren på fig. 4 i forhold til styresignaler fra PRBS-generatoren 64 i scramble eller STV-modus. Når et binær " 1 " signalnivå blir blir frembragt av PRBS-generatoren inneholder AUDIO B signalet informasjon-signalet B mens AUDIO B signalet inneholder informasjonssignalet A. Når PRBS-generatorens utgangssignal kopler om til et binært "0"-nivå innholder AUDIO A signalet informasjonssignalet A og AUDIO B signalet inneholder informasjonssignalet B.

Det fremgår at hverken AUDIO A eller AUDIO B signalet inneholder et helt informasjonssignal, men sammen inneholder de begge informasjonssignaler i sin helhet. Siden både AUDIO A og AUDIO B signalene blir overført frembringer en

riktig reversering av scramblingsprosessen hvert informasjonssignal i dets helhet med relativt enkel filtrering uten merkbar ødeleggelse. Det skal også bemerkes at riktig reverser-

ing kan ikke bli fullført uten riktig startkode, riktig tilbakestillingspuls og riktig klokkesignal (i tillegg til en audiomottager som kan motta og detektere ytterligere audiooverføringer). Scrambling er derfor ekstremt sikker selv med kun to audiosignaler tillagt normale audiosignaler.

Når fire ytterligere audiosignaler er tilveiebragt og scramblet er naturligvis en ikke tillatt avscrambling praktisk talt umulig. Fire informasjonssignaler, SIGNAL A - SIGNAL D

kan f.eks. bli tilført til en koder (scrambler) i samsvar med foreliggende oppfinnelse som vist på fig. 6. Den viste koderen innbefatter fire bryterkretser 68-A-D (f.eks. en brytermatriks) hver forbundet på en vanlig måte for å velge en av fire inngangssignaler som et utgangssignal. Det er klart at bryterkretsene er styrt slik at ved et hvert øye-

blikk blir hver av fire informasjonssignaler valgt som et utgangssignal for kun en bryterkrets som vist med kurven på fig. 7.

På fig. 6 mottar bryterkretsene 68 fire ytterligere informasjonssignaler, SIGNAL A-D og velger et som utgangssignal AUDIO A

som reaksjon på styresignalene "o-3". "0"-styresignalet lukker en bryter "0" i kretsen 68A, som forbinder den første inngangsterminal med utgangsterminalen og dermed bevirker at SIGNAL A blir tilført utgangen som AUDIO A signalet. Styresignalet "1" lukker likeledes en tilknyttet bryter "1"

i kretsen 6 8A, som forbinder den andre inngangsterminal med utgagen og derved tilfører SIGNAL B til utgangen. Styresignalet "2" forbinder en tredje inngangsterminal (SIGNAL C)

med utgangsterminalen og styresignalet "3" forbinder den fjerde inngangsterminalen (SIGNAL D) med utgangsterminalen.

Styresignalene "0-3" bli frembragt på en hver egnet vanlig måte som reaksjon på PRBS-signalet fra PRBS-generatoren på fig. 4. PRBS-signalet og CLOCK-signalet tidligere beskrevet i forbindelse med fig. 4 kan f.eks. bli tilført en logisk krets 70 som innbefatter vanlige logiske porter. Den logiske kretsen frembringer "0" styresignalet (f.eks. "0" styresignalet antar et høyt signalnivå når "1-3" signalene forblir på lavt nivå) som følge av samtidige binære "NULL" logiske nivåer i PRBS og CLOCK signalene. "1" styresignalet blir frembragt når CLOCK-signalet er en binær "EN" og PRBS-signalet er en binær "NULL". "2" styresignalet blir frembragt når CLOCK-signalet er en binær "NULL" og PRBS-signalet er en binær "EN" og "3" styresignalet blir frembragt når både CLOCK-og PRBS-signalene er binære "EN". I dette henseende drives den logiske kretsen 70 som en vanlig binær til desimal-dekoderer.

"nformasjonsignalene SIGNAL A-SIGNAL D, blir altå tilført bryterkretsene 68B-68D, men med ulike inngangsterminaler på hver bryterkrets. Mens hver bryterkrets 68A-68D er identiske og gjør identiske forbindelser for et bestemt styresignal vil således utgangssignalet til hver være forskjellig fra et bestemt styresignal. Som det fremgår av fig. 7 når CLOCK-signalet er høyt (binær EN) og PRBS-signalet er lavt (binær NULL), blir f.eks. styresignalet "1" frembragt og respektive B, A, D og C informasjonssignalene til-ført som AUDIO A, AUDIO B, AUDIO C og AUDIO D utgangs-signaler. Hver gang klokke og/eller PRBS-generator-utgangssignalet endres, endres informasjonsisgnalet inneholdt i audioutgangssignalet i en tilsynelatende uregelmessig måte.

Koderutførelsesformen vist på fig. 6 drives med lik tids-inkrementer mellom audiosignalinneholdende endringer, heller enn pseudo-tilfeldig inkrementer frembragt i samsvar med to signalutførelsen på fig. 4. Kodingen ligger derfor i pseudo-uregelmessigheten til audiosignalinnholdet mer enn i taktingen. Det skal imidlertid bemerkes at et ytterligere sikkerhetselement kan bli tilveiebragt ved fire signalut-førelsen ved å innføre pseudo-uregelmessige tidsintervaller mellom signalinnholdendringene såvel som viste pseudo-uregelmessigheter i innholdet. Dette kan bli tilveiebragt f.eks. ved anvendelse av en andre pseudo-uregelmessig bitsekvensgenerator istedetfor CLOCK-signal som en inngang til den logiske kretsen 70 eller på en hver annen egnet måte.

Fig. 8 viser i nærmere detalj en utførelsesform av audiodekoderen og velgeren og styrerne 30, 32 ved et abonnement-sted på utførelsesformen på fig. 1. Fig. 8 viser det sammensatte audiosignalet CAUD (M.F.) ved mellomfrekvensen til FM-mottageren (antydet ved 24 på fig. 1) og som forbetont

ved hjelp av FM eksitereren/overføreren ved fjensynsstasjonen blir tilført en vanlig dobbel balansert blander 80 sammen med et lokal oscillatorsignal L.O. Det sammensatte audiosignalet ved den viste utførelsesformen er en 41.25 MHz mellomfrekvens og er blandet med et 30.5 MHz lokal oscillatorsignal. Dette frembringer et sammensatt audiosignal ved en mellomfrekvens (M.F.) på 10.75 MHz (såvel som andre blander-produkter) til utgangen til blanderen 80. M.F.-signalet for blanderen 80 blir tilført en vanlig båndpass-forsterker-begrenser 82 og utgangssignalet fra begrenseren 82 blir tilført en vanlig diskriminator 84. Bånd-passforsterker-begrenseren 82 og diskriminatoren 84 er konstruert for drift ved 10.75 MHz mellomfrekvens. Det sammensatte audiosignalet ved 10.75 MHz M.F. blir i alminnelighet filtrert og forsterket og begrenset av kretsen 82 og FM blir vanligvis detektert av diskriminatoren 84 (f.eks.

ved tverrfase FM-detekteringsteknikk). Det resulterende utgangssignalet fra diskriminatoren 84 blir således det forbetonte sammensatte audiosignalet. En vanlig avbetoningskrets 68 med en 4.8228y tidskonstant (33 kHz bruddpunkt)

for å samvirke med den til eksiterer/overføreren, avbetoner det sammensatte audiosignalet for å frembringe sammensatte audio CAUD som ble tilveiebragt ved utgangen til audiokoderen og kombinereren 12 på fig. 1 og 2.

Den viste utførelsesformen av audiodekoderen og velgeren 3 0

på fig. 8 anordnet for å behandle fire audiosignaler i tillegg, til det normale audiosignal. Det normale audiosignal blir detektert ved det sammensatte audiosignalet CAUD ganske enkelt ved å filtrere gjennom et lavpass-filter 88 med en øvre avkuttingsfrekvens på 15 kHz. Signalet fra filteret 8 8 er NAUD' signalet på fig. 3 og etter avbetoningen av en vanlig avbetoningskrets 90 som har en 75ys tidskonstant (2.1 kHz bruddpunkt) blir dette signalet normal audiosignalet NAUD med en flat frekvensreaksjon. Dette NAUD signalet blir tilført en inngangsterminal til en vanlig to-inngangsterminal-velgerbryter 92 betegnet STV-bryter på fig. 8.

Det sammensatte audiosignalet CAUD blir også tilført en båndpass-begrenser 94 for å detektere 39.335 kHz pilottone og til fire identiske audiokanaler som hver innbefatter en vanlig båndpass-forsterker 96 og en vanlig dobbel balansert blander 98. Forsterkeren 9 6 og blanderen 9 8 er merket 9 6A-96D og 98A-98D henholdsvis for å betegne audiosignalkanalene med hvilke de er tilknyttet. Hver av båndpass-forsterkerne er konstruert med en lavere grensefrekvens på omkring 24 kHz og en øvre grensefrekvens på omkring den høyeste frekvensen til det sammensatte audiosignalet for å gjennomslippe kune AUD AB' gg AUD CD' signalene (fig. 3).

Pilottonen detektert av båndpass-begrenseren 94 blir tilført en vanlig tverrfase-bærebølgegenerator 100 som frembringer

i-fase og i tverrfase bæresignaler ved frekvensene 5F„H/2 og 10Fu/2. I-fase bærersignalet ved bærefrekvensen 5FTT/2 fra

ri H generatoren 100 blir tilført blanderen 98A mens tverrfase signalet ved denne frekvensen blir tilført blanderen 9 8B. I-fase og tverrfase bæresignalene ved frekvensen 10F„ri/2 blir tilført direkte til blanderen 98C og 9 8D.

Utgangssignalene fra blanderne 98A-98D er de respektive grunnbånd audiosignalene AUDIO A - AUDIO D som forbetont av de respektive kretsene 42A-42D på fig. 2. Disse signalene kan bli på egnet måte filtrert (ikke vist) for å fjerne demodulasjonskomponenter over 15 kHz og tilført inngangs-terminalene til en audioprogramvelgerbryter 102. Audiosignalet valgt fra bryteren 102 blir på egnet måte avbetont av en vanlig avbetoningskrets 104 som har en tidskonstant på 75 sek. De valgte audioutgangssignalene, etter avbetoningen, blir så tilført STV-inngangsterminalen til bryteren 92 for valg av audioutgangssignalet i STV-modus.

Ved et system ifølge oppfinnelsen hvor ytterligere audiosignaler blir overført i en uscramblet form kan bryterne 102 være en enkel elektronisk eller mekanisk bryteranordning som kun velger et ønsket et av fire AUDIO signaler. Ytterligere valg mellom det normale audiosignalet og det valgte et av de ytterligere audiosignalene kan bli tilveiebragt på en enekl måte ved hjelp av bryteren 92 eller ved å tillegge bryterkontakter til bryteren 102. Et eller flere av de ytterligere audiosignalene kan dessuten bli valgt for anvendelse (eller tilgjengelig hele tiden) ved en utgangskontakt på dekoderen. Et lydspor overført i stereo kan således f.eks.

ha en kanal overført som normalt audiosignal og den andre som AUDIO D signal,idet AUDIO D signalet er tilgjengelig ved hjelpekontakt. Lignende informasjon for å drive periferiske utstyr kan være anordnet ved hjelpekontakt.

Ved et STV-system vil det normale audiosignalet være et avscramblet signal som vist på den viste utførelsesformen og vil vli valgt som audiougangssignalet alltid når STV-valgsignalet (f.eks. STV-velgerbryteren styrt av abonnenten) er i "NON-STV"-modus (STV). Ordinært ved STV-operasjon er normal audiosignalet et utropersignal og videosignalet er scramblet. Inntil videosignalet er godtatt av abonnenten for avscrambling vil imidlertid et scramblet videosignal fremkomme på fjernsynsskjermen. Når abonnenten velger STV eller avscramblings-modusen blir videosignalet avscramblet og det valgte av de ytterligere audiosignalene blir ført som audioutgangssignal. Det vil naturligvis være klart at dette audiosignalvalget

med hensyn til STV-signalet kan bli benyttet enten eller ikke de ytterligere audiosignaler er scramblet, men man har ansett at de vil bli scramblet for å gi et ekstremt høyt nivå ved systemets sikkerhet.

Ved et STV-system eller andre abonnentsystem hvor det er ønskelig å overføre ytterligere audiosignaler i en scramblet form (f.eks. som vist på fig, 4-7) kan audioprogram-velgern bryteren innbefatte en avscramblingskrets styrt av audio-valgsignalene. Abonnenten kan f.eks. innføre startkoden i sin dekoder og denn kode kan bli tilført en vanlig PRBS-generator identisk med den ved overføringsstasjonen (se fig. 4). Alternativt kan denne koden bli overført til abonnentstedet på en periodisk basis over telefonlinjer som i US patent nr. 4 163 254 overdratt til innehaveren av foreliggende oppfinnelse derved å adressere hver dekoder og frembringe koden som del av det overførte signalet som beskrevet senere.

CLOCK og RESET-signalene nødvendige for PRBS-generatoren

på fig. 4 kan bli utledet fra det overførte videosignalet eller kan være spesielle koder innført i dette signalet (f.eks. ved vertikale tilbakeløsintervaller).

En PRBS-generator synkronisert med PRB-generatoren ved over-føringsstedet er følgelig anordnet i dekoderen. Dekoderen og velgerstyreren 32 på fig. 1 kan f.eks. innbefatte en slik PRBS-generator 110 som vist på fig. 9. PRBS-signalet kan blir tilført en logisk krets 112 slik som den tidligere beskrevet i forbindelse med fig. 6 for å frembringe i forbindelse med CLOCK SIGNAL "0-3"-styresignaler. I denne forbindelse kan audio programvelgerbryteren 102 på fig. 8 innbefatte en brytermatriks slik som den vist på fig. 6 for å reversere kodererprosessen som reaksjons på "0-3"-styresignalene og således frembringe informasjonsignalene, SIGNAL A- SIGNAL D.

En velgerbryter 114 kan bli dreiet av abonnenten for å frembringe signalene A, B, C eller D og derved på vanlig måte velge det ønskede av audioinformasjonssignalene ved utgangen til bryteren 102 på fig. 8. A, B,,. C og D signalene kan bli samplet ved bryteren 114 for å frembringe SV-valgsignalet STV og STV eller en adskilt abonnememtbryter kan være anordnet for dette formål.

Det er klart at anbringelsen av fire audiosignaler i tillegg til et normalt audiosignal blir tilveiebragt ved normal f jern-synsaudiosignalbånd og totale fjernsynsbånd tildelt en enkelt fjernsynskanal og derved gir ytterligere fordeler både ved normale, ikke-abonnent fjernsynssystemer og abonnementssystemer. Ved et ikke-abonnementssystem kan et fjernsynsprogram bli overført med normal audiosignalet som inneholder det engelsk-språklige programmets lydspor mens ytterligere audiosignaler kan inneholde et spansk-språkelig lydspor, et fransk- språkelig lydspor og/eller andre språk utfra hvilke seeren kan velge.

I et område med blandet engelsk språk og spansk språk, slik

som i Los Angeles, kan normal audiosignalet sende et språk, mens et ytterligere audiosignal samtidig frembringer et annet. Dersom der i tillegg er en stor japansk befolkning kan dette språket være tilstede i en annen av de ytterligere video-signalene. De øvrige audiosignalene kan samtidig inneholde undertekst-informasjon for å drive en tegngenerator og frembringe undertekster for innføring på video og/eller informasjon fra andre tjenester slik som faksimileservice, nyheter eller børsnoteringer (f.eks. i forbindelse med

en skriver drevet av informasjonssignaler i de mottatte ytterligere audiosignalene, etc).

Disse sistnevnte servicetypene regnes for å bli abonnementsservicer betalt for på en periodisk basis eller på bruker-basis. For abonnementsservicer kan det være ønskelig å scramble de ytterligere audiosignalene slik at kun kvalifiserte abonnenter kan benytte den overførte informasjon selv om medfølgende videosignal ikke kan bli scramblet.

Med andre ord, en abonnementservice kan innbefatte nettopp de ytterligere audiosignalene og hovedfjernsynsservicen over den kanalen kan (dvs. normal audio og video) kan forbli uendret.

Ved et slikt abonnementsssystem kan hver bruker av et ytterligere audiosignal bli registrert for utskrivning av regning. Denne regningsinformasjonen kan bli samlet på månedsbasis. Ved samme tidspunkt kan kodene nødvendig for avscrambling

av audiosignalene bli endret etter alt det er blitt bekreftet om at abonnenten fremdeles er kvalifisert for å motta abonnements-audioprogrammer og/eller servicer.

I samsvar med et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse kan en flat månedlig rate bli tatt for programmer og servicer, men forskjellige typer av program og servicer •

er priset ved forskjellige nivåer og abonnenten betaler så i samsvar med programtypen og/servicetypen som han abonnerer på.

Som vist i US patent nr.

4 225 884 kan programidentifiseringssignal bli overført med programsignaler og kun disse programsignalene som har visse identifiseringskoder for hvilke abonnenten har tilsvarende koder kan bli benyttet ved abonnentstasjonen.

I nevnte US patent-system blir programidentifiserings-signalet i programinformasjonssignalene detektert og sammenlignet med signaler som blir lokalt frembragt ved hjelp av abonnentens "kategorivelger". En abonnent med en kategorivelger som innbefatter koder for alle programkategorier kan motta og avscramble alle overførte programmer. Et utlåsningstrekk gir imidlertid abonnenten evnen til å for-hindre ikke-tillatt avscrambling av visse programkategorier.

I samsvar med et trekk med foreliggende oppfinnelse kan programidentifiseringskoder likeledes bli overført med programsignaler (dsv. med fjensynsprogrammer innbefattende audio og videosignaler eller nettopp spesielle audioservicer). Disse overførte kodene blir detektert ved abonnentstedet

,og sammenlignet med lokalt frembragte signaler for å bestemme om eller ikke n abonnent er kvalifisert til å avscramble det spesielle programmet. Som i det nevnte US patentet kan disse programidentifiseringssignalene være forskjellige for hvert program og således identifisere hvert program individuelt (slik at de også kan bli benyttet for regnings-utskriving f.eks.) eller være ulike kun for forskjellige programkategorier. Ka-tegorikodekomparatoren kan alternativt være innstilt til å godta flere forskjellige programkoder som faller innenfor en seers kategorikvalifikasjon. Kate-goritrekket for koding eller sammenligning er foretrukket

av enkelhetens skyld i et flatt avgiftssystem av den type som er betraktet, men en hver annen måte kan bli benyttet.

Det skal forøvrig bemerkes at programidentifiseringssignaler dessuten også kan tjene som koder benyttet for scrambling og avscrambling av programsignalene. F.eks. ved å benytte forskjellige identifiseringskoder for forskjellige programkategorier og forsyning av abonnenten med kun disse identifiseringskoder valgt med henblikk på en seerperiode er abonnenten begrenset til å se og/eller benytte kun disse programkategoriene eller audioservicene med forvalgte identifiseringskoder.

Som nevnt ovenfor blir identifiseringskodene tilført abonnentens dekodere i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen ved adskilt adressering av dekoderne og lasting av disse kodene over overføring av en dekoderadresse for hver abonnent fulgt av koder for programkategoriene som abonnenten er kvalifisert til å bruke.

Som vist på fig. 10, under antagelse av at adresse og kvali-fikasjonskodene blir overført som del av videosignalet (f.eks. i vertikalintervallet)styrer en fjernkontroll, alle kanal-avstemningskrets 120, fortrinnsvis av vanlig elektronisk type, kanalavstemningen av AM-mottageren 122 til AM og FM-mottagerne 16 på fig. 1. Avscramblede eller scramblede videosignal VID (SVID) fra mottageren 122 blir tilført en adresse-detektor og komparator 12 4 og en kodet detektor og lager 12 6. Adressedetektoren og komparatoren detekterer adressen i det innkomne videosignalet og sammenligner de detekterte adresser med en lagret adresse tilknyttet den abonnentdekoder. Når en heldig sammenligning er gjort åpner adressedetektoren og komparatoren 124, kodedetektoren og lageret 126 og påfølgende koder i videosignalet blir detektert og lagret i lageret for bruk av video og/eller audiodekoderne 26 og 30.

Ved den viste utførelsesformen blir CLOCK og RESET signalet benyttet for audiodekoder og velgeren 30 også overført som en del av videosignalet. CLOCK signalet kan f.eks. være vertikal eller horisontalsynkron puls eller kodet periodisk overført signal i det vertikale tilbakeføringsintervallet.. RESET signalet kan samtidig være en bestemt synkronpuls eller en spesiell kode overført i det vertikale tilbakeførings-intervallet. Videosignalet VID (SVID) bli følgelig også tilført en synkron eller kodedetektor 128 for å frembringe CLICK signalet og en tilbakestilling-kodedetektor 130 for

å detektere RESET signalet. Videosignalet blir også tilført videodekoderen 2 6 som vist på fig. 1 som avscrambler SVID signalet i et scramblet videosystem.

Det skal bemerkes at det sannsynligvis vil være nødvendig

å demodulere (detektere) videosignalet for å frembringe

grunnbåndvideo dersom adressen og kodene blir overført deri.

En separat videodetektor (ikke vist) kan følgelig blir benyttet foran adressedetektoren og komparatoren 124 og de andre kodedetektorene 126, 128 og 130. Det kan imidlertid være nødvendig å tilveiebringe grunnbåndsvideo for avscrambling av videoen (f.eks. hvor videoinvertering blir benyttet for scrambling eller hvor det er nødvendig å rekonstruere synkronsignaler for å tilveiebringe et riktig videosignal til fjernsynsapparatet). En mer praktisk utføring kan følgelig være å bruke grunnbåndsvideosignalet fra videodekoderen 26 for tilførsel til adresse og kodedetektorene 124, 126, 128 og 130 istedetfor VID (SVID) signalet som vist.

Med forsatt henvisning til fig. 10 blir strømforsynings-bryteren 132 på abonnentdekoderen forbundet slik at energien blir kontinuerlig tilført kretsene 120-130 (og videodekoderen 2 6 dersom den frembringer grunnbåndvideosignaler til detektoren 124-130). Strømforsyningsbryteren 132 tilfører også et AV signal til avstemningskretsen 120 for å frembringe en indi-kasjon på når abonnentavstemningskretsen er slått av. Dette AV signalet styrer avstemningskretsen på vanlig måte slik

at avstemningskretsen blir innstilt ved en forutbestemt fjensynskanalinnstilling (f.eks. på kanal 3) alltid når strømforsyningsbryteren er av.

Det er blitt overveiet at programkategoriene som en

abonnent ønsker å abonnere på vil bli lagret i abonnentens dekoder enten ved begyhnelsesinstallasjonen eller ved å adressere dekoderen etter installasjon. Abonnenten kan imidlertid ønske å tillegge eller stryke kategorier etter en tids bruk. Kort etter installasjonen og/eller ved andre tidspunkter før begynnelsen av en ny seerperiode, når en abonnent har antydet et ønske av å endre kategorikvalifikasjonen sin, blir følge-lig en adressekode for den abonnents dekoder overført som en del av videosignalet. Adressekoden i videosignalet blir

detektert og sammenlignet med en lagret adresse ved hjelp av adressedetektoren og komparatoren 12 4. Dersom adressene stemmer overens (fortrinnsvis innefor visse toleranser)

blir kodedetektoren og lageret 126 åpnet ved hjelp av ENB-signalet og kategorikodene som følger adressekodemrblir detektert og lagret i lageret ved hjelp av kodedetektoren og lageret 126. Disse lagrede kategorikodene tillater abonnentens dekoder å riktig avscramble og benytte scramblede signaler i en kategori, men ikke i en annen kategori. Kate-gorikoden kan f.eks. være i form av startkoder for audio-signaldekoder og velgeren 30 og/eller avscramblingskodene for videodekoderen 26. Startkodene og avscramblingskodene for audio og videodekoderne kan alternativt være anordnet på en annen måte slik at de kan bli endret oftere enn kategorikodene. Dersom kategorikodene får de forskjellige kategoriene blir endret på en periodisk basis blir naturligvis denne sikkerheten lettet. Dersom sistnevnte skritt blir tatt kan f.eks. kategorikodene lagret av kretsen 12 6

bli sammenlignet med kategorikodene i det mottatte signalet for enten å åpne eller sperre avscramblingen av det signalet.

Det er klart at scramblingen og I/Q-overføringsteknikken beskrevet her kan bli anvendt for å sikre overføringen av signaler utenom videosignaler. Videosignaloverføring via satelitt kan f.eks. anvende i-fase og tverrfase-komponenter av et bæresignal og vekselvis modulasjon av disse komponentene med to forskjellige videosignaler for å sikre satelitt-overføringen. Det vil dessuten være klart at scramblings-kodene for video og/eller audioinformasjonen kan bli frembragt og overført på forskjellige måter.

PRBS-generatoren ved overføringsstedet kan f.eks. være frittløpende og dens tilstand for øyeblikket kan bli overført periodisk slik at PRBS-generatoren ved mottageren kan bli synkronisert med den ved overføringen. PRBS-kodene kan bli tilveiebragt på et uttall måter innbefattende overføring

av videosignalet som beskrevet eller audiosignalet.

Ut fra ovenfornevnte beskrivelse er det gjort klart at foreliggende oppfinnelse kan bli anvendt ved andre spesielle former uten avvik fra hensikten eller de vesentlige kjenne-tegnene ved denne. Foreliggende beskrevne utførelsesformer skal derfor bli betraktet i alle henseende som illustrative og ikke som begrensende, idet rammen av oppfinnelsen er angitt i de etterfølgende krav mer enn i foregående beskrivelse og alle endringer som faller innenfor betydningen og ekvi-valensområdet for kravene og er derfor ment å bli omfattet av disse.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for overforing av program-informasjonssignaler i et fjernsynssystem, med generering av et fjernsynsvideopro-gram-informasjonssignal og flere fjernsynsaudioprogram-informasjonssignaler hver tilknyttet videoprogram-informasjonssignalet, karakterisert ved selektiv scrambling av i det minste to av audioprogram-informasjonssignalene ved innblanding av deler av informasjonssignalene med hverandre på tidsbasis på en forutbestemt måte, sending av alle informasjonssignalene innbefattende ethvert scramblet audioprogram-informasjonssignal, som hvert blir sendt på et separat bærebølgesignal med en frekvens innenfor en fjernsynskanalbåndbredde, mottakelse av de sendte informasjonssignalene, descrambling av ethvert scramblet audioprogram-informasjonssignal ved de mottatte separate bærebølgesignalene, valg av ethvert av antall audioprogram-informasjonssignaler, og tilførsel av det valgte audioprogram-informasjonssignalet og videoprogram-informasjonssignalet til en fjernsynsvideofremviser og lydfrembringelsesinnretning.

2- Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at overføringstrinnene er karakterisert ved: overføring av et fjernsynsaudioprogramsignal og et fjernsynsvideoprogramsignal innenfor respektive normale fjernsyns-audiosignal og videosignalfrekvensbånd i et totalt fjernsynsfrekvensbånd tildelt for overføring av en enkel fjernsynskanal, idet audio og videoprogramsignalene blir overført ved respektive normale audio og video midtfrekvenser tilknyttet for normal overføring av respektive audio og videosignaler innenfor normale fjernsynsaudio og videofrekvensbånd, samtidig overføring av i det minste to ytterligere audiosignaler innenfor nevnte totale fjernsynsfrekvensbånd og i det minste en midtfrekvens som ligger innenfor fjernsynsaudiofrekvensbåndet, idet i det minste en midtfrekvens er forskjø-vet fra normal audiomidtfrekvensen med en verdi slik at ved overføringen av dem interfererer ikke de to ytterligere audiosignalene ved nevnte i det minste ene midtfrekvens med fjernsynsaudio eller videoprogramsignalene og overskrider ikke grensen til det totale fjernsynsfrekvensbåndet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2 , karakterisert ved at i det minste to ytterligere audiosignaler blir overført ved modulering med de ytterligere audiosignalene av en i-fase og en kvadraturkomponent til et bæresignal som har i det minste en midtfrekvens.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at i det minste to ytterligere audiosignaler er de scramblede audioprogram-informasjonssignalene og sendes ved modulering med de ytterligere audiosignalene av en i-fase og en kvadraturkomponent til et bærebølgesignal som har i det minste en midtfrekvens.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2-4, karakterisert ved de ytterligere trinn: mottakelse av de normale fjernsynsvideosignalfrekvensbånd og detektering av fjernsynsvideoprogramsignalet, mottakelse av det normale fjernsynsaudiosignalfrekvensbåndet og detektering av fjernsynsaudioprogramsignalet og to ytterligere audiosignaler, valg av fjernsynsaudioprogramsignal eller et av de to ytterligere audiosignaler for frembringelse av lyd, og frembringelse av en fjernsynsfremvisning som følge av det detekterte fjernsynsvideoprogramsignal mens det samtidig produseres lyd som følge av valget av et av de tre audiosignaler.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at overføringstrinnene innbefatter trinnene: overføring av videoprogramsignalet i et første frekvensbånd, overføring i en første form innenfor et andre frekvensbånd av en og så den andre av to audiosignaler i tidssekvens-intervaller slik at deler, men ikke alle av de to audiosignalene, blir overført i det andre frekvensbåndet i den første formen, overføring innenfor det andre frekvensbåndet i en andre form adskillbar fra den første form, av den ene og så den andre av audiosignalene i tidssekvensintervallene slik at et av audiosignalene blir overført i et tidsintervall i den andre formen mens det andre er blitt overført i et tidsintervall av tilsvarende lengde i den første form og motsatt, idet deler av det ene og det andre audiosignalet som ikke er blitt overført i den første form derved blir overført i den andre form, slik at de to audiosignalene blir overført i sin helhet i det andre frekvensbånd, men blir overført med en del i den første form og en del i den andre form.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor scramblingen av de to informasjonssignalene er karakterisert ved modulering av en i-fase-komponent av i det minste et bære-bølges ignal som reaksjon på det ene og så det andre av audioprogram-informasjonssignalene i en tidsintervallsekvens slik at deler, men ikke alle av de ene og andre av audioprogram-inf ormas jonssignalene , blir båret av i-fase-komponenten , modulering av en kvadraturkomponent til i det minste et bærebølgesignal som reaksjon på en og så den andre av audioprogram-informasjonssignalene i tidsintervallsekvensen slik at deler, men ikke alle av de ene og andre audioprogram-inf ormas jonssignalene blir båret av kvadraturkomponenten og slik at i-fase-komponenten og kvadraturkomponenten sammen bærer de to audioprogram-informasjonssignalene i deres helhet, og kombinering av den modulerte i-fase og kvadraturkomponentene for sendingen.

8. Fjernsynssystem for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1-7 for overføring av program-informasjonssignaler innbefattende innretning for å generere et fjernsynsvideoprogram-informasjonssignal og flere fjernsynsaudioprogram-informasjonssignaler hver tilknyttet videoprogram-informasjonssignalet, karakterisert ved en innretning for selektiv scrambling av i det minste to av audioprogram-informasjonssignalene ved innblanding av deler av informasjonssignalene med hverandre på tidsbasis på en forutbestemt måte, innretning for sending av alle informasjonssignalene innbefattende ethvert scramblet audioprogram-informasjonssignal , som hvert blir sendt på et separat bærebølgesignal med en frekvens innenfor en fjernsynskanalbåndbredde, innretning for mottagelse av de sendte informasjonssignalene, innretning for descrambling av ethvert scramblet audioprogram-inf ormas jonssignal med de mottatte separate bære-bølgesignalene, innretning for å velge ethvert av antall audioprogram-inf ormas jonssignaler , og innretning for tilførsel av det valgte audioprogram-informasjonssignalet og videoprogram-informasjonssignalet til en fjernsynsvideofremviser og lydfrembringelsesinnretning.

9. System ifølge krav 8,karakterisert ved innretning for overføring av et fjernsynsaudio og video-programsignal innenfor respektive normal fjernsynsaudio og videosignalfrekvensbånd til et totalt fjernsynsfrekvensbånd tildelt for overføring av en enkel fjernsynskanal, hvor audio og videoprogramsignalet ble overført ved en normal audio og videomidtfrekvens tilknyttet normal overføring av respektive audio og videosignaler innenfor de normale fjernsynsaudio og videofrekvensbåndene og innretning for samtidig overføring av minst to ytterligere audiosignaler innenfor det totale fjernsynsfrekvensbåndet og i det minste en midtfrekvens som ligger innenfor fjernsynsaudiofrekvensbåndet, idet nevnte i det minste ene midtfrekvens er forskjøvet fra den normale audiomidtfrekvensen ved en verdi slik at ved dens overføring interfererer ikke de to ytterligere audiosignalene ved den i de minste ene midtfrekvensen med fjernsynsaudio eller videoprogramsignalene og overskrider ikke grensene til det totale fjernsynsfrekvensbåndet.

10. System ifølge krav 9,karakterisert ved at innretningen for samtidig overføring av de to ytterligere audiosignalene er en innretning for modulering av ytterligere audiosignaler, av en i-fase og en kvadraturkomponent til et bærersignal som har i det minste en midtfrekvens.

11. System ifølge krav 9,karakterisert ved at innretninger for samtidig overføring av de to audiosignalene er en innretning for modulering av i-fase-komponenten til bærersignalet med et av de ytterligere audiosignalene mens samtidig modulering av kvadraturkomponenten med det andre av de ytterligere audiosignaler, og innretning for periodisk reversering av moduleringssignalet slik at det andre av de ytterligere audiosignalene moduleres i-fase-komponenten. til bæresignalet og motsatt.

12. System ifølge krav 9-11, karakterisert ved: innretning for mottakelse av det normale fjernsynsvideo-signalfrekvensbåndet og detektering av fjernsynsvideoprogramsignalet, innretning for mottakelse av normal fjernsynsaudiosignalfrekvensbåndet og detektering av fjernsynsaudioprogramsignalet og de to ytterligere audiosignalene, innretning for å velge fjernsynsaudioprogramsignaler eller en av de to ytterligere audiosignalene for frembringelse av lyd, og innretning for frembringelse av en fjernsynsfremvisning som følge av valgt fjernsynsvideoprogramsignal mens samtidig produseres lyd som følge av valgte en av tre audiosignaler.

13. System ifølge krav 8-12, karakterisert ved: første og andre kilder for i det minste to forskjellige audiosignaler og en tredje kilde for i det minste et fjernsynsvideoprogramsignal , første overføringsinnretning for overføring av videopr<p>gram-signal i et første frekvensbånd, andre overføringsinnretning for overføring i en første form innenfor et andre frekvensbånd en og så den andre av audiosignalene i en sekvens av tidsintervaller slik at deler, men ikke alle av hver av de to audiosignalene blir overført i det andire frekvensbåndet i den første formen, idet den andre overføringsinnretningen innbefatter innretning for overføring innenfor det andre frekvensbåndet i en andre form adskilt fra den første formen og så det andre av audiosignalene i sekvensen med tidsintervaller, slik at et av audiosignalene blir overført i et tidsintervall i den andre formen, mens den andre blir overført i et tidsintervall med tilsvarende lengde i den første form og motsatt, idet deler av den ene og det andre audiosignalet ikke overføres i første form, dermed blir overført i den andre form slik at de to audiosignalene blir overført i sin helhet i det andre frekvensbåndet, men er overført i en del i første form og en del i andre form.

14 . System ifølge krav 8 - 13, hvor den andre overførings-innretning er karakterisert ved: innretning for frembringelse i-fase og kvadratur-komponenter av et første bæresignal, innretning for modulering av i-fase-komponenten med det ene og det andre av audiosignalene for å frembringe den første form, og innretning for modulering av kvadratur-komponenten med det ene og det andre av audiosignalene for å frembringe den andre formen adskillbar fra den første form.