NO143502B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive pyrano-kinolinkarboksylsyrer - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår fremstilling av nye 4-okso-4H-pyrano-[3,2-c]-kinolin-2-karboksylsyrer med den generelle formel

og salter derav.

I denne formel betyr

og R^, som kan være like eller forskjellige, et hydrogen-,

fluor- eller kloratom, en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer, eller en alkoksygruppe, eller en av gruppene R-^ og R2 en fenylgruppe, en hydroksygruppe eller en alkylmerkaptogruppe med 1-3 karbonatomer, en hydroksykarbonylgruppe,

resten -

, hvor R^ og R^ betyr alkylrester med 1-4 karbonatomer eller sammen med nitrogenatomet danner en eventuelt med en metylgruppe substituert piperidinririg eller en morfolinring, og den andre hydrogen, eller .Rj. og sammen en av gruppene _.. med binding av de frie valenser i o-stilling til hverandre eller en metylendioksygruppe. I henhold til oppfinnelsen fremstilles de nye forbindelser med den generelle formel I ved at et tilsvarende substituert 3-acyl-4-hydroksy-kinolin med den generelle formel (hvor og R^ har den ovenfor angitte betydning, og R betyr en lavere alkylrest) kondenseres med en oksalsyreester, hvorefter det dannede mellomprodukt med formelen

(hvor R^ og R2 har den ovenfor angitte betydning, og R', betyr en lavere alkylgruppe) ringsluttes og eventuelt samtidig forsepés.

Denne omsetning finner sted i nærvær av metallisk natrium eller kalium, videre i nærvær av natriumamid, natriumhydrid eller kalium-tert.-butylat i et indifferent organisk oppløsningsmiddel så som en alkohol, toluen, tetrahydrofuran eller dioksan, idet natriumsaltet av kinolinet med formel II dannes først, og dette overføres ved hjelp av oksalsyreesteren under oppvarmning til forbindelsen med formel III. Ringslutningen av en forbindelse med formel III finner sted ved hjelp av mineralsyrer, fortrinnsvis ved hjelp av iseddik/konsentrert saltsyre under oppvarmning.

Det er ikke ubetinget nødvendig å isolere forbindelsen med formel III, og med samme resultat kan reaksjonsblandingen inneholdende forbindelsen med formel III umiddelbart underkastes ringslutning. Eventuelt kan de således erholdte sluttprodukter med den generelle formel I overføres til sine salter. For dette formål oppløses resp. suspenderes syren i vann, og den ønskede base tilsettes inntil man har nådd en pH-verdi på 7. Den result-erende oppløsning av saltet blir fortrinnsvis frysetørret, »da sluttproduktet i visse tilfeller spaltes ved inndampning.

Utgangsstoffene med den generelle formel II kan f.eks. fremstilles ved omsetning av et tilsvarende substituert anilin med en 2-etoksy-metylenaceteddiksyreester under oppvarmning, eventuelt under redusert trykk, og påfølgende ringslutning av den dannede forbindelse med den generelle formel

(hvor R^, R2 og R har den ovenfor angitt betydning) i et høyt-kokende oppløsningsmiddel så som difenyleter, tetralin, difenyl eller et aromatisk klorhydrokarbon..

De nye forbindelser, særlig 4-okso-7-metoksy-4H-pyrano-[3,2-c]-kinolin-2-karboksylsyre og 4-okso-8-metyl-merkapto-4H-pyrano-[3,2-c]-kinolin-2-karboksylsyre og syreaddisjonssaltene derav, er i besittelse av meget gode antiallergiske egenskaper. Særlig kan det for 4-okso-7-metoksy-4H-pyrano-[3,2-c]-kinolin-2-karboksylsyre påvises at de på ape-astma-modellen hemmer økningen i luftveismotstanden fra 5o% til 6%. Til dette kommer den meget lave toksisitet for de nye forbindelser. Den ligger f.eks. for 4-okso-7-metoksy-4H-pyrano-[3,2-c1-kinolin-2-karboksylsyre over 2ooo mg/kg (mus) såvel p.o. som i.v. De nye forbindelser kan således anvendes for behandling av allergisk astma, høyfeber, nestlefeber, eksemer, atopiske dermatitider og andre allergiske lidelser.

For terapeutisk anvendelse blandes de nye aktive stoffer med de vanlige farmasøytiske fyll- eller bæremidler, strekk-, spreng-, binde-, glide-, fortyknings- eller fortynningsmidler, oppløsningsmidler eller oppløsningsformidlere eller midler som medfører en depotvirkning, som tillater en enteral eller parenteral anvendelse. Som farmasøytiske tilberedelsesformer kan f .eks. anvendes tabletter, dragéer, piller, kapsler, oppløsninger, sus-pensjoner, salver, puddere, tinkturer, injeksjonsoppløsninger eller aerosoler, idet disse foruten de nye forbindelser kan inneholde konserverings- eller stabiliseringsmidler, emulgatorer eller buffer-stoffer. De farmasøytiske preparater bør generelt anvendes i mengder på 5-50 mg pr. dose for parenteral anvendelse og inhalering eller 50-500 mg pr.- dose for oral anvendelse.

I US-patent 3.689.493 beskrives 5-, 6- og 7-azakromon-2-karboksylsyrer og fremstilling derav. Den eneste likhet med foreliggende oppfinnelse forekommer ved syntesen under oppbygning av pyronringen, som skjer analogt med syntesen ifølge foreliggende fremgangsmåte. Forøvrig er det i henhold til oppfinnelsen tale om et annet ringsystem.

I US-patent 3.6 29.290 beskrives kromon-karboksylsyrer. Selv

om det der er angitt en uhyre omfattende generell formel, som bl.a. omfatter det tilfelle at en ytterligere ring er kondensert på benzen-kjernen, er det bare gitt 8 eksempler som i forhold til den generelle formel er ytterst sparsommelige og illustrerer vanlige substituenter på kromon-molekylet (etoksyetoksy, hydroksypropoksy, karboksymetoksy).

Begge de nevnte US-patenter tilhører samme firma, som imidlertid på dette område bare har bragt på markedet ett eneste preparat med det aktive stoff dinatriumkromoglykat, som derfor må antas å være den beste forbindelse. Som følge derav må det antas at de forbindelser som er beskrevet i de nevnte patentskrifter, er mindre virksomme, slik at en sammenligning med det kjente handelsprodukt "Intal" er rimelig.

I artikkelen av Elliott og Tittensor i Journ. Chem. Soc. 1961, side 2796-2800 beskrives syntese av pyranokinoliner. Ingen av de fremstilte forbindelser bærer en karboksylgruppe i 2-stilling på pyronringen. For forbindelsene angis dessuten ingen virkning.

I det følgende er beskrevet forsøk med flere forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen og "Intal".

De nye forbindelser viser ved PCA-testen og fettcelle-degranuleringstesten en utmerket antiallergisk virkning ved meget lav toksisitet.

a) PCA- test:

Her sensibiliseres rottehuden ved hjelp av intradermale injeksjoner av forskjellige fortynninger (ufortynnet og i fortynninger 1:3, 1:9, 1:27 osv.) av eggalbumin-antiserum. En dag senere får dyrene eggalbumin i Evansblått-oppløsning i.v. Ved måling av blåfarvningens størrelse bestemmes PCA-titeren. Prøve-forbindelsene gis i forskjellige konsentrasjoner i.v. sammen med Evansblått-oppløsningen. Hver rotte får 5 mg eggalbumin, oppløst 1 1 ml av en oppløsning av 0,25% Evansblått i steril saltoppløsning.

25-30 minutter efter administrering av farvestoffet og prøveforbindelsen avlives dyrene, og blåfarven på hudens indre

2

overflate males i mm .

PCA-titeren er den resiproke verdi av den serum-fortynnelse ved hvilken man akkurat får en blåfarvning med et tverrsnitt på minst 5 mm. Reduksjonen av PCA-titeren er et mål for hemningen av allergiske reaksjoner, i foreliggende tilfelle mot albumin.

b) Fettcelle- degranuleringstest:

Prøve- og kontrollrotter sensibiliseres delvis med 3,o ml

eggalbumin-antiserum hver, delvis med 3,0 ml normalt rotteserum (NRS) hver. Efter 24 timer får hvert av dyrene 100 mg/kg eggalbumin i.v. Dessuten får prøverottene den i tabellen angitte mengde av prøveforbindelsen.

15 minutter senere avlives prøverottene.

10 ml Eagle's oppløsning med pH 7,2 til 7,4 injiseres i bukhulen, bukhulen åpnes, væsken tas ut med en sprøyte og innføres i reagensglass som inneholder en dråpe l%ig heparinoppløsning.

Væsken sentrifugeres, bunnfallet utstrykes på objektbærere, og disse farves i 30 sekunder med 0,l%ig toluidinblått-oppløsning.

Pr. objektbærer opptelles 100 celler, og fra hvert rør foretas

2 utstryk.

Beregning:

For hver kontroll og for hver dose av prøveforbindelsen finner man middelverdien av 4 utstryk (2 utstryk pr. rotte,

2 rotter pr. dose resp. kontroll).

Resultatene nedtegnes på halvlogaritmisk papir (dose mot prosent hemning), og ED5Q for hver forbindelse beregnes grafisk.

De følgende eksempler skal tjene til å illustrere oppfinnelsen ytterligere.

Eksempel 1

4- okso- 7- metoksy- 4H- pyrano-[ 3, 2- cT- kinolin- 2- karboksylsyre- etanol-aminsalt. 18 g natrium oppvarmes i 33o ml etanol under omrøring og tilbakeløpskjøling. Efter avkjøling tilsettes 15 g 3-acetyl-4-hydroksy-8-metoksykinolin og 27 g dietyloksalat i 43o ml etanol, og blandingen oppvarmes i 3o minutter under tilbakeløpskjøling. Produktet som oppnås efter avkjøling og filtrering, tørres natten over ved 7o°C under våkum.

Det således erholdte kondensasjonsprodukt med formel III (R-^ = OCH^, R2 = H, R' - C2H^) oppvarmes i en blanding av 19o ml iseddik og 85 ml 37 %ig saltsyre i 3 timer under tilbakeløpskjøl-ing. Efter avkjøling og fjernelse av uorganiske salter helles fil-tratet i isvann, det erholdte bunnfall vaskes med vann, tørres over forsforpentoksyd, omkrystalliseres fra varmt dimetylformamid og vaskes med aceton. Man får 6,2 g (33 % av det teoretiske) 4-okso-7-metoksy-4H-pyrano-[3,2-c]-kinolin-2-karboksylsyre, som på vanlig måte overføres til etanolaminsaltet derav.

Smeltepunkt: 257°C.

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

a) 93 h 2-etoksy-metylenaceteddiksyreester settes ved en temp-eratur mellom 4o og 5o°c langsomt til 61,5 g o-metoksyanilin.

Blandingen oppvarmes derefter under redusert trykk i 45 minutter til 13o°C. Eefter avkjøling får man forbindelsen med formel IV (R1 = H, R2= o-OCH3) i et utbytte på 121 g *{91 %

av det teoretiske) med smeltepunkt lo7 - lo8°C (fra heksan/

kloroform).

b) 3oo ml difenyleter oppvarmes til ca. 23o°c, og ved denne temp-eratur tilsettes under omrøring 4o g av den ovennevnte forbindelse. Temperaturen heves så til 26o°c og opprettholdes inntil omsetningen er avsluttet. Efter avkjøling frafiltreres bunnfallet og vaskes med etyleter. Efter krystallisering fra varm dimetylformamid filtreres sluttproduktet på ny og vaskes med eter. Man får 2o,4 g (6o,6 % av det teoretiske) med smeltepunkt 293 - 294°C.

Claims (3)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive 4-okso-4H-pyrano-[3,2-c1-kinolin-2-karboksylsyrer med den generelle formel hvor Rl og R2' som kan være like eller forskjellige, betyr et hydrogen-, fluor- eller kloratom, en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer, eller en alkoksygruppe, eller en av gruppene R. og L betyr hydrogen og den andre en fenylgruppe, en hydroksygruppe eller en alkylmerkaptogruppe med 1-3 karbonatomer,. en hydroksykarbonylgruppe, resten hvor R., og R^ betyr alkylrester med 1-4 karbon- eller sammen med nitrogenatomet danner en eventuelt med en metylgruppe substituert piperidinring eller en morfolinring, eller R^ og R^ betyr sammen en av gruppene med binding av de frie valenser i o-stilling til hverandre eller en metylendioksygruppe, og salter derav, kara"kterisert ved at en forbindelse med den generelle formel hvor R og R,j har den ovenfor angitte betydning og R betyr en lavere alkylrest, kondenseres med en oksalsyreester, og den således erholdte forbindelse med formelen hvor og R^ har den ovenfor angitte betydning og R' betyr en lavere alkylgruppe, ringsluttes på vanlig måte, eventuelt under samtidig forsepning, og den således erholdte forbindelse med den generelle formel I overføres eventuelt på kjent måte til et syreaddisjonssalt.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av 4-okso-7-metoksy-4H-pyrano- [3,2-c]-kinolin-2-karboksylsyre, karakterisert ved at det anvendes et utgangsmat-eriale med formel II hvor R^ betyr 8-metoksy og R2 betyr hydrogen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av 4-okso-9-morfolino-4H-pyrano-[3,2-c]-kinolin-2-karboksylsyre, karakterisert ved at det anvendes et utgangsmat-eriale med formel II hvor R^ er hydrogen og R^ er 6-morfolino.