NO125116B - - Google Patents

Description

Strekkbart leddbånd til pynt og nytteformål, særlig urarmbånd.

Foreliggende oppfinnelse angår et

strekkbart leddbånd til pynt og nytteformål, særlig urarmbånd, som består av en rad tvers på strekkretningen anordnede hylseledd som består av utstansede sam-menbøyede blikkstykker og som er forbundet med hverandre ved hjelp av forbindelsesledd som, mot virkningen av i hylseleddene anordnede bøyede bladfjærer, er forskyvbare i båndets lengderetning, hvilke forbindelsesledd er utformet som en trauformet fordypet plate som fra båndets begge lengdekanter med fliker som svarer til hylseleddets lyshøyde griper inn i to ved siden av hverandre liggende hylseledd og som dekker den luke som ved strekning av båndet oppstår mellom hylseleddene.

Ved de kjente leddbånd av denne type hefter det en rekke mangler, hvorav føl-gende skal nevnes: Hylseleddene må være i stand til å overføre betraktelige strekkrefter som særlig oppstår ved stadig gjentatt, ukyndig behandling. Hvis hylseleddene fremstilles av sømløs trukne rør så blir de ganske sik-kert sterke nok, men alt for kostbare. Blir hylseleddene fremstillet av utstansede, sammenbøyede blikkstykker så må materialet i dem ha en viss minste tykkelse for at hylsene ikke skal bøyes ut når båndet

blir strukket. Skjøtfugen kan riktignok

punktsveises eller loddes,, men en sådan fremstillingsmåte vil ikke svare seg pko-nomisk for den massefabrikasjon som det her utelukkende dreier seg om. På grunn av den nødvendige minste tykkelse av materialet i hylseleddene vil båndene bli for-holdsvis grove, hvilket vil være særlig

fremtredende når det dreier seg om smale, finleddede bånd, f. eks. til damearm-båndsur.

Ved de kjente enraders hylseleddbånd kan forbindelsesleddene svinges 90° og ^mere i forhold til hylseleddene. Denne egenskap reduserer imidlertid bruksverdien av disse bånd meget sterkt, fordi en even-tuell tverrstilling av leddene krever at de må føres tilbake til normalstilling, hvilket kjøpere av båndet selvsagt finner meget båndet i så fall lett bli beskadiget. ubehagelig. Ved ukyndig behandling kan Et annet krav som det også må tas hensyn til er at bånd av denne type må kunne forkortes eller forlenges på et hvilket som helst sted på båndet. Det finnes et stort antall kjente eller i det minste allerede foreslåtte — men ennu ikke til tek-nikkens nivå hørende —1 løsninger av dette problem, men disse svarer ikke til alle de krav som stilles. De krever enten spesial-verktøy, eller de er bare delvis brukbare ved bånd fremstillet ved massefabrikasjon eller også skader de i større eller mindre grad båndets utseende og egner seg derfor ikke særlig for armbånd av doublemate-riale, hvor riper og brudd er eller blir stadig mere synlige.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å fjerne alle disse mangler og ulemper. Den oppgave som skal løses består derfor i det vesentlige i å kunne bøye hylseleddene sammen av ganske tynne, utstansede blikkstykker og dessuten oppnå at de således fremstilte hylseledd, uten at skjøtfugen sveises eller loddes, får tilstrekkelig styrke selv mot overdreven påkjenning. Videre skal det oppnåes at hylseleddene og forbindelsesleddene ikke skal kunne svinges 90° eller mere i forhold til hverandre. Dessuten skal båndets bøyelighet rundt håndleddet begrenses. Båndet skal videre på et hvilket som helst passende sted kunne forkortes eller forlenges uten at dette medfører de foran nevnte mangler eller skader. Hertil kommer kravet om en vak-ker utformning og billig massefremstilling i forskjellige materialer som stål, double, edelmetall eller andre materialer.

Denne oppgave finner ved leddbånd av den foran nevnte type sin løsning ved at hylseleddveggen som dekker begge de traugformede plater av forbindelsesleddene i flukt med hylseleddenes sidevegger er utstyrt med tunger som rager inn i trauet og hvis kanter får anlegg mot dette når båndet er strukket, hvorved strekkreftene, når de overstiger kraften av fjærene, overføres til hylseleddveggen og opptas av denne samtidig som bøyeligheten og strekkbarheten av båndet derved blir begrenset.

En hensiktsmessig utførelse av båndet består i at den med tunger forsynte hylseleddvegg på den ene side ligger butt an mot sideveggen og der er forsynt med en i flukt med sideveggen liggende oppbøyet kant som danner i det minste en tunge, mens tungen på den motstående side dannes av et utskåret og i flukt med den annen sidevegg oppbøyet parti.

Fortrinsvis blir den oppbøyede kant på hylseleddveggen på midten forsynt' med en utsparing i hvilken det ligger en forlengelse av sideveggen og av samme lengde som utsparingen. Ved denne utførelse er det, for inn- og utføring av de i hylseleddet inngripende fliker på forbindelsesleddene, i den ene av hylseleddets sidevegger anordnet slisser som fra begge ender går innover. Forbindelsesleddet kan da, først loddrett stillet mot hylseleddet — føres inn i hylseleddet med sine fliker og er fortrinsvis i den ene av den traugformede plates sidekanter forsynt med en utsparing hvis lengde svarer til lengden av den utskårne og oppbøyede tunge på hylseleddveggen, for at forbindelsesleddet etter innføring av flikene i hylseleddet lett skal kunne skyves forbi denne oppstående tunge. Den med utsparing forsynte sidekant vil da i båndets strukne tilstand legge seg an mot den oppbøyede kant på hylseleddveggen og mot sideveggens forlengelse. Det annet forbindelsesledd hvis fliker gjennom de to slisser føres inn i hvert enkelt hylseledd, må da i båndets strukne tilstand legge seg an mot den i hylseleddveggen utskårne og oppbøyede tunge. Ved sammensetting av

båndet må da denne sidekant trykkes over den oppstående tunge, hvilket lett lar se^ gjøre fordi den utskårne og oppbøyede tunge gir etter i denne retning. Ved demontering av båndet derimot må denne sidekant løftes over den oppbøyede tunge som i denne retning praktisk talt er stiv. Derfor er den utskårne og oppbøyede tunge på hylseleddveggen og den sidekant på det trauformede forbindelsesledd som kommer til anlegg forsynt med hvert sitt innsnitt som tilsammen i båndets strukne stilling' danner en åpning for innføring av et spisst verktøy ved hvis hjelp sidekanten kan løftes over tungen. For å lette mon-tering og demontering av båndet kan oppfinnelsen være utført slik at hylseleddveggen i nærheten av' den i det minste til en tunge oppbøyede kant, er forsynt med i det minste en fra endekanten innskåret sliss som har en avstand fra sidekantens innerside fortrinsvis svarende til materialtyk-kelsen av den flattrykte bladfjær og av den mot fjæren anliggende flik på forbindelsesleddet og som flikene på det ene av de to i hylseleddet inngripende forbindelsesledd i den strukne tilstand av båndet kan føres inn og ut gjennom. Det forbindelsesledd som først føres inn i et hylseledd kan da takket være utsparingen i

sidekanten føres inn gjennom slissene i sideveggen og vippes over den oppbøyede tunge, mens det forbindelsesledd som derpå anbringes kan føres inn gjennom slissene i hylseveggen, etter at det første forbindelsesledd er bragt i strekkstilling, i hvilken det med sine fliker har trykket den eller de i hylseleddet anordnede bladfjærer fullstendig flate. I hylseleddveggen kan det anbringes to slisser som er parallelle med den oppbøyede kant, men det er også mulig å anordne en enkelt sådan sliss som forløper omtrent diagonalt i den rektangulære flate av hylseleddveggen og som den ene flik på det annet forbindelsesledd i båndet strukne stilling kan føres inn og ut gjennom når forbindelsesleddet stilles på skrå, mens den motstående flik kan skyves inn i resp. trekkes ut av hylseleddets tverrsnittsåpning. Ved denne utførelse har det vist seg å være hensiktsmessig at slissen resp. slissene i hylseleddveggen er kortere enn slissene i sideveggen og at de i hylseleddet innstikkende fliker på forbindelsesleddene er tilpasset de forskjellige slisslengder. Da de i flukt med hylseleddets sidevegger anordnede tunger henger direkte sammen med den hylseleddvegg som dekkes av de to forbindelsesledds trauformede plater, så er disse tunger i stand til direkte å overføre overdrevne

strekkrefter til denne hylseleddvegg slik at disse motsatte krefter vil oppheve hverandre. Overdreven strekkpåkj enning kan derfor ikke føre til at det av et eneste blikkstykke sammenbøyede hylseledd kan bøyes opp eller rettes ut, hvorfor hylseleddene kan utføres av ganske tynt materiale. Men tungene begrenser ikke bare båndets strekkbarhet, idet. de også vil legge seg an mot den trauformede plates sidekanter og derved forhindre overdreven krumning av båndet i håndleddets omkretsretning og særlig hindrer at hylseleddene og forbindelsesleddene kan svinges 90° eller mere i forhold til hverandre.

Etter en videre utførelse av oppfinnelsen kan skjøtfugen for det av et eneste blikkstykke sammenbøyede hylseledd være beliggende i den med tungene utstyrte hylseleddvegg som dekkes av forbindelsesleddenes trauformede plater, og skjøtfugen kan forløpe etter en brukket linje på sådan måte at ved strekking eller bøying av båndet vil de strekkrefter som overføres på tungene tjene til å lukke skjøtfugen. Ved denne anordning vil skjøtfugen lukke seg desto tettere jo større strekkref tene blir. Ved hjelp av den som brukket linje for-løpende skjøtfuge dannes det på hver av de to motstående sidevegger i hylseleddet sammenhengende og gjensidig i hverandre inngripende partier i den med tunger utstyrte hylseleddvegg, hvor i det minste et av disse partier strekker seg til bøyekan-tens motstående sidevegg og der er forsynt med en oppbøyet kant som danner en tunge. Som foran nevnt kan den annen tunge frembringes ved at det i hylseleddveggen skjæres ut et stykke som bøyes opp så det faller i flukt med sideveggen. Men skjøtfugen kan også legges slik at det fra hver sidevegg strekker seg et hylseveggparti over til deri motstående sidevegg, og tier er forsynt med i det minste en oppbøyet tunge. For at det ved strekking av båndet ikke skal oppstå noen motstand ved at skjøtfugens kanter ikke ligger i flukt med hverandre, kan skjøtfugen anbringes slik at den har sitt utgangspunkt i umiddelbar nærhet av bøyekanten mellom en sidevegg og den hylseleddvegg som er forsynt med tungene og at den forløper omtrent diagonalt til hylseveggen på en strekning som svarer til lengden av fliken på forbindelsesleddet.

Plaseringen av skjøtfugen i hylseleddveggen og anordningen av tungene på sådan måte at skjøtfugen lukkes når forbindelsesleddenes lengdekanter kommer til anlegg mot tungene, gjør det mulig å føre forbindelsesleddenes fliker inn i hylseled-

det på en annen måte. Denne variant består i at skjøtfugen er forsynt med i det . minste en utsparing for innføring av et verktøy med hvilken skjøtfugen mot virk-. ningen av f j ærvirkningen av materialet -i hylseleddet kan utvides så meget at det oppstår en spalte gjennom hvilken flikene på forbindelsesleddene kan føres inn i og ut av hylseleddet. Ved denne utformning må det i en av hylseleddets sidevegger an-ordnes åpninger for innføring av et verk-tøy, med hvilket endene på den eller de i hylseleddet anbragte bladfjærer kan trykkes tilbake, for å gjøre det mulig å føre flikene på forbindelsesleddene inn i hylseleddet. Men betingelsen for den nevnte forbindelse ved hjelp av slisser i hylseleddveggen og den ene sidevegg er at de motstående fliker på forbindelsesleddene har forskjellig lengde og at den ene sidevegg i hylseleddene ved endene har slisser for innføring av de lange fliker som blir liggende an mot endene av de i hylseleddene anordnede bladfjærer og trykker disse ender flate når båndet strekkes, samt at det i hylseleddveggen, i nærheten av den til den slissede sidevegg motstående sidevegg, er anordnet to fra endene inngående slisser gjennom hvilke de korte fliker på det annet forbindelsesledd kan føres inn i hylseleddet etter at bladfjæren er trykket helt sammen ved forskyvning av det først innførte forbindelsesledd, hvorved de korte fliker på det annet forbindelsesledd blir liggende an mot den slissede sidevegg i hylseleddet når båndet er satt sammen.

For ved denne utførelse med slisser i hylseleddveggen å forhindre at det ved strekking av båndet oppstår motstand når de lengere fliker på forbindelsesleddene kommer til de korte slisser i hylseleddveggen, har det vist seg å være hensiktsmessig at de slisser som skiller flikene på forbindelsesleddet fra den trauformede plates sidekanter har en bredde som svarer til tykkelsen av materialet i hylseleddet og ved at de lengere slisser er forsynt med en utvidelse som strekker seg utover lengden av de kortere slisser i hylseleddveggen.

På tegningene er det eksempelvis vist en rekke utførelser av leddbånd i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 1 til 5 viser en første utførelse hvor: Fig. 1 er perspektiv av et leddbånd delvis i strukket og krummet tilstand,

fig. 2 og 3 er perspektiv av et forbindelsesledd sett fra to sider,

fig. 4 er perspektiv av et hylseledd og fig. 5 er et lengdesnitt gjennom båndet. Fig. 6 til 11 viser en annen utførelse hvor: Fig. 6 er et hylseledd i perspektiv,

fig. 7 og 8 er perspektiv av et forbindelsesledd sett fra to sider,

fig. 9 er et snitt gjennom to båndledd, og viser på hvilken måte det første forbindelsesledd hukes inn på et hylseledd,

fig. 10 er et snitt gjennom tre båndledd og

fig. 11 er et oppriss delvis i snitt av et hylseledd og to forbindelsesledd hvor det annet forbindelsesledd hukes inn ved hjelp av bare en sliss i hylseleddveggen.

Fig. 13 til 15 viser fire andre utførel-ser av hylseleddet.

Den i fig. 1 til 5 viste utførelse av leddbåndet omfatter tre forskjellige deler, nemlig hylseleddene 10 (fig. 4), forbindelsesleddene 20 (fig. 3 og 4) og de i hylseleddene innlagte bladfjærer 30.

Hylseleddet 10 er bøyet sammen av et utstanset blikkstykke, slik at den øvre hylsevegg 11 blir liggende butt an mot den ene, 12a, av de to sidevegger 12a og 12b. Ved anleggstedet er den øvre hylsevegg 11 forsynt med en rettvinklet oppad-bøyet kant 13 som på midten har en. utsparing i hvilken det stikker opp en forlengelse 14 av sideveggen 12a. Den opp-bøyede, i midten bortskårne kant 13 danner således to tunger 13, mot hvilke den ene 22 a av de to sidekanter 22a og 22b på den trauformede plate 21 av forbindelsesleddet 20 ligger an. Like overfor forlengelsen 14 er det i den øvre hylsevegg 11 utskåret en tunge 15 som er bøyet opp så den faller i flukt med sideveggen 12b. Tungen 15 danner den andre tungen på den øvre hylsevegg 11 og er på midten forsynt med et innsnitt 16. I sideveggen 12b er det dessuten anbragt to slisser 17 som strekker seg innover fra båndets lengdekanter og som fliker 23 resp. 24 på forbindelsesleddet 20 kan føres inn og ut gjennom. Den nedre hylseleddvegg 18 har fortrinnsvis en rektangulær forhøyning 19 slik at båndet bare med en del av den undre flate vil ligge an mot armen.

Forbindelsesleddet 20 består som nevnt av en trauformet plate 21 med sidekanter 22a og 22b, og de inn i hylseleddet stik-kende fliker 23 og 24 som ved hjelp av endevegger 25 er forbundet med hverandre og med den trauformede plate 21. Mellom sidekantene 22a og 22b og flikene 23 resp. 24 er det anordnet slisser 26 hvis bredde svarer til tykkelsen av hylseveggen 11. I sidekanten 22b på forbindelsesleddet 20 er det anbragt et innsnitt 27 og i sideveggen 22a en utsparing 28 hvis bredde motsvarer bredden av tungen 15 i hylseveggen 11. I sammensatt tilstand ligger innsnittet 27 i sidekanten 22b på forbindelsesleddet 20 og innsnittet 16 i tungen 15 på hylseleddet like overfor hverandre og danner sammen en åpning som et spisst verktøy 29 kan føres inn gjennom når båndet skal demonteres.

Monteringen og demonteringen av båndet fremgår av fig. 5. I hylseleddet 10

(fig. 4), hvor bladfjærer 30 er bragt på plass,

blir flikene 24 på et forbindelsesledd 20 inn-ført gjennom slissene 17 — slik som det også fremgår av fig. 9 — hvorved disse fliker trykker fjærene 30 sammen. Når flikene 24 er tredd helt'gjennom slissene 17 svinges forbindelsesleddet til sin normalstilling (jfr. påny fig. 9) idet utsparingen 28 i sidekanten 22a på forbindelsesleddet herunder vil gli over den oppstikkende tunge 15 på hylseleddet. Forbindelsesleddet 20 kan da mot virkningen av fjærene trekkes til venstre

til det har inntatt omtrent den i fig. 5 viste

stilling. Derpå blir et annet forbindelsesledd 20 med sine fliker 23 ført gjennom hylseleddets slisser 17 med forbindelsesleddet omtrent loddrett på hylseleddet. Når flikene 23 er ført helt gjennom slissene 17 kan dette annet forbindelsesledd svinges

oppover og trykkes over den oppstående

tunge 15, da denne kan fjære i retning av den like overfor liggende forlengelse 14 på

hylseleddveggen 12a. I strukket tilstand av

båndet vil altså det annet forbindelsesledd (i fig. 5 det høyre) med sine fliker 23 ligge direkte an mot sideveggen 12b, mens det først innførte forbindelsesledd med sine fliker 24 ligger an mot de flattrykte innskutte fjærer 30. Hvis båndet utsettes for et over-drevet strekk i lengderetningen, blir disse strekkref ter ved hjelp av forbindelsesleddenes sidekanter 22a og 22b overført på hylseleddets tunger 13 og 15 og dermed tatt opp av den øvre hylseleddvegg 11. Derved blir skjøtfugen i det av tynt blikk fremstilte hylseledd 10 uten belastning og kan derfor ikke åpne seg. . Når båndet skal tas fra hverandre bringes det til å innta den i fig. 5 viste stilling. Ved hjelp av et spisst verktøy 29, som føres inn i den av innsnittene 16 og 27 dan-nede åpning, kan sidekanten 22b lett løftes opp over tungen 15 på hylseleddet 10, da denne tunge i retning bort fra den like overfor liggende forlengelse 14 på sideveggen 12a, praktisk talt er stiv og ikke fjærende.

Tungene 13 og 15 på hylseleddet 10 begrenser ikke alene båndets strekkbarhet, men sørger også for at forbindelsesleddene 20 bare kan svinges i en begrenset vinkel i forhold til hylseleddet.

I fig. 6 til 10 er det vist en annen ut-førelse som bare i liten grad skiller seg fra den foran beskrevne. Hylseleddene 40 består også her av et sammenbøyet blikkstykke med den øvre hylsevegg 41 liggende butt an mot sideveggen 42a og, som ved den første utførelse, forsynt med en oppbøyet, på midten utsparet kant 43. I denne utsparing raker det opp en forlengelse 44 på sideveggen 42a. Like overfor forlengelsen 44 ligger en tunge 45 som er skåret ut i og oppbøyet fra hylseleddveggen 41, men er forøvrig ikke forsynt med noe innsnitt. I den annen sidevegg 42b er det også anbragt slisser 47 som strekker seg innover fra hylsens ender. I den øvre hylsevegg 41 er det anbrakt liknende slisser 46 som imidlertid er kortere enn slissene 47.

Forbindelsesleddet 50 består også her av en trauformet plate 51 med sidekanter 52a og 52b. Denne siste er uten innsnitt mens kanten 52a har en utsparing 58 hvis bredde tilsvarer bredden av den oppstikkende tunge 45 på hylseleddet. I hylseleddet 40 er igjen anordnet bladfjærer 60.

Ved denne utførelse blir, etter innset-ting av fjæren 60 i hylseleddet 40, det første forbindelsesledd — som det fremgår av fig. 9 — med de lengere fliker 54 ført inn gjennom de tilsvarende lange slisser 47 i sideveggen 42b og ved svinging og sammen-klemming av fjæren 60 brakt til å innta den til venstre i fig. 10 viste stilling. Med helt flattrykket fjær blir de kortere slisser 46 i hylseleddets øvre vegg 41 liggende fritt ved siden av sidekanten 52a på det første, innsatte forbindelsesledd 50, slik at

— som det fremgår av fig. 10 — det annet forbindelsesledd 50 med sine kortere fliker 53 ovenfra kan føres gjennom de tilsvarende slisser 46 i den øvre hylsevegg 41 og anbringes i hylseleddet 40. Som ved den første utførelse er flikene 53 og 54 også her adskilt fra forbindelsesleddenes sidekanter 52a og 52b ved slisser 56 hvis bredde svarer til tykkelsen av materialet i den øvre hylsevegg 41. På den indre ende av de lengere fliker 54 har imidlertid slissene 56 for endene utvidelser 57 hvis lengde i det minste er så stor som lengden av slissene 46 i den øvre hylsevegg 41. Herved oppnår man at føringen for forbindelsesleddet 50 blir liggende utenfor området for slissen 46, hvorved muligheten for at det skal huke seg inn i slissen 46 faller bort. Av fig. 11 fremgår at det også kan være tilstrekkelig med en eneste sliss 48 i den øvre hylseleddvegg når denne sliss er anbragt omtrent diagonalt i denne veggs rektangulære flate. Det annet av de to forbindelsesledd for hylseleddet, anbringes først med en av de korte fliker 53 over den ene endekant på hylsens sidevegg hvorpå den annen flik 53 i den i fig. 11 viste skrå-stilling føres gjennom den eneste sliss 48 og inn i hylseleddet. Fig. 12 til 15 viser fire andre utførelser av hylseleddet, hvor skjøtfugen ligger i den øvre hylseleddvegg og hvor tungene er anordnet på sådan måte at skjøtfugen ved opptredende strekkrefter enten ikke vil åpne seg eller sogar lukkes. Fig. 12 og 13 viser den første og fig. 14 og 15 den annen mulighet. Ved hylseleddet 70 etter fig. \ 2 er det i den øvre hylsevegg 71 skåret ut en tunge 75 som er rettet ut så den faller i flukt med sideveggen 72b. Den øvre vegg 71 strekker seg imidlertid ikke i hele sin lengde over til sideveggen 72a, men bare med to partier 74 som ligger blitt ah mot sideveggen 72a ved hvilken den er forsynt med to oppbøyede kanter 73 som danner to tunger. Sideveggen 72a er ved endene og mellom de oppstikkende tunger 73 forsynt med forlengelser 76a, 76b og 76c som er ombøyet i flukt med overvég-gen 71. Skjøtfugen 78 forløper således e$er en brukket linje i hylsens øvre vegg. I skjøt-fugen mellom den ombøyede forlengelse 16b og overveggen 71 er det anbragt en boring 79 i hvilken det kan stikkes inn et spisst verk-tøy, hvormed skjøtfugen mot hylsematéh-alets fjærende virkning kan utvides så meget at forbindelsesledd etter fig. 7 og 8 kan føres inn i hylseleddet. For å kunne utøve trykk på de ender av bladfjærende som blir liggende under flikene på det først innsatte forbindelsesledd er det i sideveggen 72b anbragt to hull 77, gjennom hvilke man ved hjelp av et eksempelvis gaffelformet verk-tøy kan trykke fjærendene tilbake mot sideveggen 72a.

At skjøtfugen i hylseleddet 70 etter fig. 12 begynner og slutter omtrent midt på hylsens overvegg kan føre til at det ved strekking av båndet oppstår en motstand, nemlig hvis de mot hverandre støtende kanter på forlengelsene 76a og 76c og hylseleddets veggpartier ikke ligger nøyaktig i flukt med hverandre. Denne ulempe kan unngås ved den i fig. 13 viste utførelse av hylseleddet 80. Her ligger endene på skjøt-fugen 88 i umiddelbar nærhet av kantene mellom sideveggen 82a og hylsens øvre vegg 81 og forløper, på en lengde som svarer til lengden av innføringsflikene, diagonalt til den rektangulære flate av den øvre hylsevegg 81. Også her er den med sideveggen 82b sammenhengende del av overveggen 81 ført over til den motstående sidevegg 82a og er her forsynt med en oppstikkende tunge 83, mens sideveggen 82a har forlengelser 86a og 86b som er bøyet om i plan med hylsens øvre vegg og som har triangulær fasong.

I toppen av trianglene er det anbragt hull 89

for innføring av et spisst verktøy hvormed skjøtfugen kan utvides. I motsetning til de tidligere viste utførelser med to fjærer 30

resp. 60, er det i fig. 13 vist en eneste blad-

fjær 90. Her tjener de to hull 87 også til innføring av det gaffelformede verktøy.

Hylseleddene etter fig. 14 og 15 er utformet på sådan måte at den i hylsens øvre vegg liggende skjøtfuge blir desto tettere jo mere båndet strekkes. I den hensikt strekker sideveggen 102b på hylseleddet 100,

fig. 14, seg innover langs kantene til om-

trent midten av den øvre hylsevegg med to ombøyede partier 101a som går over i smalere partier som strekker seg helt over til den motstående sidevegg 102a hvor de er bøyet opp til tunger 103. Fra sideveg-

gen 102b strekker det seg dessuten et midtre ombøyet parti 101b innover til omtrent midt på den øvre hylsevegg. Partiene 101a og 101b, som henger sammen med sideveg-

gen 102b, danner sammen med partiene 101c og 101d, som er bøyet innover fra sideveggen 102a, den øvre hylsevegg. Det midtre gaffelformede parti 101d strekker seg til den motstående sidevegg 102 b hvor det er forsynt med oppbøyede tunger 104. Også

dette hylseledd 100 er i skjøtfugen 108 for-

synt med et hull 109 for innføring av et verktøy til utvidelse av skjøtfugen slik at flikene på forbindelsesleddene kan føres gjennom denne og inn i hylseleddet. Som ved hylseleddene etter fig. 12 og 13 er det også her anbragt hull 107 for innføring av et gaffelformet verktøy hvormed fjærendene kan flattrykkes før innføringen av forbindelsesleddene.

Ved det i fig. 15 viste hylseledd 110 strekker skjøtfugen seg ikke frem til endene av hylseleddet, d.v.s. lengdekantene på det sammensatte bånd. Her er det ved endene i den øvre hylseleddvegg 111 og i 'sideveg-

gen 112b anbragt slisser 116 resp. 117, som svarer til slissene 46 og 47 ved hylseleddet etter fig. 6, og som muliggjør innføringen av forbindelsesleddene. Som det fremgår av fig. 15 griper to med sideveggene 112a og 112b sammenhengende deler av den øvre hylsevegg inn i hverandre og strekker seg med smalere partier Illa og 111b tvers over til den motstående sidevegg hvor de er bøyet opp til tunger 113 og 114. Når det ved utvidelse av båndet oppstår strekk i dette så vil skjøtfugen 118 bli desto tettere jo sterkere strekket er, hvilket også er til-

fellet med hylseleddet etter fig. 14.

Claims (19)

1. Strekkbart leddbånd til pynt og nytteformål, særlig urarmbånd, bestående av en rad tvers på strekkretningen anord-

nede av utstansede blikkstykker sammen-bøyede hylseledd som er forbundet med hverandre ved hjelp av forbindelsesledd som, mot virkningen; av i hylseleddene anbragte bøyede bladfjærer, er forskyvbare i båndets lengderetning, hvilket forbindelsesledd er utført i form av en trauformet for-dypet plate som fra båndets lengdekanter med til hylseleddets lyshøyde svarende fliker griper inn i to ved siden av hinannen liggende hylseledd og som dekker den luke som ved strekking av båndet oppstår mellom hylseleddene, karakterisert ved at den av de traugformede plater (21, 51) i forbindelsesleddene (20, 50) dekkede hylseleddvegg (11, 41, 71, 81, 101, 111) i flukt med sideveggene (12a/b, 42a/b, 72a/b, 82a/b, 102a/b, 112a/b) på hylseleddene (10, 40, 70, 80, 100, 110) er utstyrt med tunger (13/15, 43/45, 73/75, 83/85, 103/104, 113/114) som rager inn i trauet (21, 51) og som kantene (22a/b, 52a/b) på dette får anlegg mot når båndet strekkes, hvorved strekkreftene, når de overstiger kraften i fjærene (30, 60, 90) overføres til hylseleddveggen (11, 41, 71, 81, 101, 111) og opptas av denne samtidig som bøyeligheten og strekkbarheten av båndet dermed blir begrenset.

2. Strekkbart leddbånd etter påstand 1, karakterisert ved at den med tunger (13,15, 43, 45) forsynte hylseleddvegg (11, 41) på den ene side ligger butt an mot sideveggen (12a, 42a) og der er forsynt med en i flukt med sideveggen (12a, 42a) liggende oppbøyet kant som danner i det minste en tunge (13, 43), mens tungen (15, 45) på den motstående side dannes av et utskåret og i flukt med den annen sidevegg (12b, 42b) oppbøyet parti.

3. Strekkbart leddbånd etter påstand 2, karakterisert ved at den oppbøyede kant (13, 43) på hylseleddveggen (11, 41) på midten er forsynt med en utsparing i hvilken det ligger en forlengelse (14, 44) av sideveggen (12a, 42a) av samme lengde som utsparingen. (Fig. 4 og 6).

4. Strekkbart leddbånd etter påstand 2 eller 3, karakterisert ved at den sidevegg (12b, 42b) på hylseleddet (10, 40) med hvilken tungen (15, 45) ligger i flukt har en fra hver ende innskåret sliss (17, 47) som de med hylseleddene inngripende fliker (23/24, .54) på forbindelsesleddene (20, 50) kan føres inn og ut gjennom. (Fig. 4 og 6).

5. , Strekkbart leddbånd etter påstand 2 til 4, karakterisert ved at sidekanten (22a, 42a) på trauet (21, 41) som i strukket tilstand av båndet får anlegg mot den opp-bøyede kant (13, 43) på hylseleddveggen (11, 41) og mot forlengelsen (14, 44) av sideveggen (12a, 42a), har en utsparing (28, 58) hvis bredde svarer til bredden av tungen (15, 45) på hylseleddveggen. (Fig. 3 og 8).

6. Strekkbart leddbånd etter påstand 2 til 5, karakterisert ved at hylseleddveggens tunge (15) og den mot denne til anlegg kommende kant (22b) på forbindelsesleddet (20) begge er forsynt med innsnitt (16 resp. 27) som tilsammen i båndets strukne tilstand danner en åpning for inn-føring av et spisst verktøy (29) ved hvis hjelp sidekanten (22b) kan løftes over tungen (15). (Fig. 2, 4 og 5).

7. Strekkbart leddbånd etter påstand 2 til 5, karakterisert ved at det i hylseleddveggen (41) i nærheten av den i det minste til en tunge oppbøyede kant (43) er anbragt i det minste en fra vendekanten innskåret sliss (46, 48) som fortrinsvis har en avstand fra sidekantens innerside svarende til ma-terialtykkelsen av den flattrykte bladfjær (60) og av den mot fjæren anliggende flik på forbindelsesleddet (50) og som flikene (53) på det ené av de to i hylseleddet (40) inngripende forbindelsesledd (50) i den strukne tilstand av båndet kan føres inn og ut gjennom. (Fig. 6, 10 og 11).

8. Strekkbart leddbånd etter påstand 7, karakterisert ved at det parallellt med den oppbøyede kant (43) er anbragt to slisser (46) i hylseleddveggen (41). (Fig. 6).

9. Strekkbart leddbånd etter påstand 7, karakterisert ved at det bare er anbragt en sliss (48) som forløper omtrent diagonalt i den rektangulære flate av hylseleddveggen (41) og som den ene flik (53) på det annet forbindelsesledd (50) i båndets strukne tilstand kah føres inn og ut gjennom når forbindelsesleddet stilles på skrå, mens den motstående flik (53) kan skyves inn i resp. trekkes ut av hylseleddets tverrsnittsåpning. (Fig. 11).

10. Strekkbart leddbånd: etter påstand 7 til 9, karakterisert ved at slissen resp. slissen (46, 48) i hylseveggen (41) er kortere enn slissen (47) i sideveggen (42b) og at de i hylseleddet (40) innstikkende fliker (53, 54) på forbindelsesleddene er tilpasset de forskjellige slisslengder.

11. Strekkbart leddbånd etter påstand 1, karakterisert ved at skjøtfugen (78, 88, 108, 118) for det av et utstanset blikkstykke sammenbøyede hylseledd (70, 80, 100, 110) er beliggende i den med tunger (73/75, 83/85, 103/104, 113/114) utstyrte hylsevegg (71, 81, 101, 111) som dekkes av den trauformede plate (51) av forbindelses leddet (50), hvilken skjøtfuge forløper etter en brukket linje på sådan måte at ve|d strekking eller bøying av båndet vil de strekkref ter som overføres på tungene tjene til. å lukke skjøtfugen. (Fig. 12 til 15).

12. Strekkbart leddbånd etter påstand 11, karakterisert ved at det ved hjelp av den som brukket linje forløpende skjøt-fuge (78, 88, 108, 118) dannes på hver av de to motstående sidevegger (72a/b, 82a/b, 102a/b, 112a/b) av hylseleddet (70, 80, 100, 110) sammenhengende og gjensidig i hverandre inngripende partier (71/76a til c, 81/86a/b, 101a til d, llla/b) i den med tunger utstyrte hylseleddvegg, hvor i det minste et av disse partier strekker seg til bøye-kantens motstående sidevegg og der er forsynt med en oppbøyet kant som danner en tunge. (Fig. 12 til 15).

13. Strekkbart leddbånd etter påstand 12, karakterisert ved at der i det hylseveggparti (71, 81), som strekker seg til den motstående sidevegg og der er forsynt med en eller flere oppbøyede tunger og ved den bøyekant som forbinder dette parti med sideveggen (72b, 82b) i hylseleddet (70, 80), er utskåret i det minste en tunge (75, 85) i hylseveggen (71, 81) og at denne eller disse tunger er bøyet opp så den eller de blir liggende i flukt med sideveggen (72b, 82). (Fig. 12 og 13).

14. Strekkbart leddbånd etter påstand; 12, karakterisert ved at skjøtfugen forløper på sådan måte at det fra hver sidevégg (102a/b, 112a/b) strekker seg et hylseveggparti (101a/101d, llla/lllb) over til den motstående sidevegg hvor det er forsynt med i det minste en oppbøyet tunge (103/104, 113/114). (Fig. 14 og 15).

15. Strekkbart leddbånd etter påstand 12 til 14, karakterisert ved at skjøt-fugen (88) har sitt utgangspunkt i umiddelbar nærhet av bøyekanten mellom en sidevegg (82a) og den hylseleddvegg (81) som er forsynt med tungene (83, 85) og at den forløper omtrent diagonalt i hylseleddveggen (81) på en strekning som svarer til lengden av fliken (54) på forbindelsesleddet (50). (Fig. 13).

16. Strekkbart leddbånd etter påstand 12 til 15, karakterisert ved at skjøt-fugen (78, 88, 108) er forsynt med i det minste en boring (79, 89, 109) for innføring av et verktøy med hvilket skjøtfugen mot fjærvirkningen av materialet i hylseleddet kan utvides så meget at det oppstår en spalte gjennom hvilken flikene på forbindelsesleddet kan føres inn i og ut av hylseleddet.

17. Strekkbart leddbånd ' etter på- stand 11 til 16, karakterisert ved at det i en av sideveggene (72b, 82b, 102b) i hylseleddet (70, 80, 100) er anbragt .åpninger (77, 87, 107) for innføring av et verktøy med hvilket endene på den i hylseleddet anordnede bladfjær kan trykkes sammen ved sammensettingen av båndet, for å gjøre det' mulig å føre flikene på forbindelsesleddene inn i hylseleddet.

18. Strekkbart leddbånd etter påstand 11 til 15, karakterisert ved at de motstående fliker (53, 54) på forbindelsesleddet (50) har forskjellig lengde og at den ene sidevegg (112b) i hylseleddet (110) ved endene har slisser (117) for innføring av de lange fliker (54), som blir liggende an mot endene av den i hylseleddet anordnede bladfjær og trykker disse ender flate når båndet strekkes, samt at det i hylseleddveggen (111), i nærheten av den til den slissede sidevegg (112b) motstående sidevegg (112a) er anordnet to fra endene inngående slisser (116) gjennom hvilke de korte fli- ker (53) på det annet forbindelsesledd (50) kan føres inn i hylsel* "det etter at bladfjær en er trykket helt sammen ved forskyvning av det først innførte forbindelsesledd, hvor de korte fliker på det annet forbindelsesledd blir liggende an mot den slissede sidevegg (112a) i hylseleddet (110) når båndet er satt sammen.

19. Strekkbart leddbånd etter påstand 10 og 18, karakterisert ved at de slisser som skiller flikene (53, 54) på forbindelsesleddet (50) fra sidekantene (52a/b) på den trauformede plate (51) har en bredde som svarer til tykkelsen av materialet i hylseleddet og ved at de lengere slisser (54) er forsynt med en utvidelse (57) som strekker seg ut over lengden av de kortere slisser (46, 116) i hylseleddveggen (41, 111).