NO881364L - Mine. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en mine ("Richtmine") i samsvar med innledningen til patentkrav 1.

Ved miner som kan strøs ut eller plasseres i et terreng ved hjelp av et bæreprosjektil, er tenneren vanligvis integrert i rakettmotoren hhv. tenneren bak stridshodet. Et batteri som er nødvendig for strømforsyningen er likeens integrert i systemet. Dette krever særlige sikkerhetstiltak, da det ikke er synlig utenfra, om minen er armert. Dessuten er det problematisk å gjøre minen uarmert, f.eks. skjer dette ved den minen som er kjent fra DE-PS 33 43 086 ved egensprengning.

Oppfinnelsens hovedformål er å skape en mine i samsvar med innledningen til patentkrav 1, som kan gjøres skarp på enkel måte og hvor det er synlig utenfra om den er armert.

Dette blir løst som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Fordi det foreligger en tennenhet som opptar en tidsinnstillingsanordning, en tenner og evt. en anordning for målnummerinnstilling, og som kan skyves inn og rastes inn i retningsmina for å gjøre denne usikret eller skarp, samt som etter en forutbestemt tid blir kastet ut for å gjøre minen sikret, dersom det ikke skjer noen målbekjempning, er en enkel armering mulig uten særlig utdannelse av operatørene og likeens er det lett å se om det foreligger armert eller sikret tilstand. Dessuten kan batteriet byttes enkelt og praktisk og det kan foretas en programering av innstillingen før enheten blir gjort armert. Dessuten kan minen i spenningstilfelle legges uten tennenhet.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen går fram av den

etterfølgende beskrivelsen og underkravene.

Oppfinnelsen er nedenfor beskrevet nærmere under henvisning til tegningene som illustrerer et utførelses-eksempel, idet: fig. 1 viser et utsnitt av en panservernmine, mens fig. 2 viser diagrammaktig de elektriske, mekaniske og pyrotekniske forbindelser ved minen i fig. 1.

Den viste minen omfatter et lavettert utskytingsrør 1 som eksempelvis kan oppstilles i terrenget og som opptar et prosjektil, f.eks. en rakett, som blir gjort skarp av seg selv gjennom starten, hvor bare rakettmotorens dyse 2 er vist. Under opptaksrommet 3 for raketten befinner det seg et opptaksrom for en tennenhet 6, hvilket er begrenset av en øvre og en nedre mellomvegg 4a hhv. 4b og er åpent mot en side. Opptaksrommet kan være dannet av et kasseformet hus som er åpent mot en side og innsatt i utskytningsrøret 1.

Tennenheten 6 omfatter et hus 7 som opptar et batteri 8, en tidsinnstillingsanordning 9, en målnummer-innstillingsanordning 10 og en tennkapsel 11 for tenning av rakettmotoren. De to anordningene 9 og 10 er sideveis tilgjengelig utenfra for ekstern innstilling, når huset 7 ikke er innskjøvet i forhold til utskytingsrøret 1.

Ved den baksida som ligger motsatt i forhold til opptaksrommet 5 sideåpning er det anordnet ei utkasterfjøl 12 som blir trykket sammen ved innskyvingen av huset 7.

En sperreanordning 13 tjener til å låse huset 7 i opptaksrommet 5. Sperreanordningen 13 består i det viste utførelseseksemplet av en elektromagnet 14 med en blokkeringsstift 15 som strekker seg gjennom en åpning 16 i mellomveggen 4a til opptaksrommet 5 og er forspent i retning mot dette. Huset 7 har på oversida ei utsparing 17 hvori blokkeringsstiften 15 kan gå inn når huset 7 er presset tilstrekkelig inn mot krafta fra utkasterfjøra 11. For å gjøre innskyvingen av huset lettere kan både dette og blokkeringsstiften 15 være avfaset.

I innskjøvet blokkert tilstand for huset 7 er tennkapselen 10 plassert under ei sentral åpning 18 i mellomveggen 4a og dermed under rakettmotorens dyse.

Dessuten har huset 7 kontakter 19a som kan bringes i inngrep med tilsvarende kontakter 19b i minen ved innskyvingen og låsingen av huset 7 i opptaksrommet 5. Kontaktene 19b er forbundet med ikke viste ledninger, som sørger for de elektriske forbindelsene mellom tennenheten 6 og en målanordning 22 samt en opptakssikring 21 i minen, som er vist i fig. 2. Kontaktene 19b er fortrinnsvis plassert på bakveggen til opptaksrommet 5, mens huskontaktene 19a er plassert på gavlveggen ved forenden under innskyving, opp til avfasingen. Kontaktene 19a, 19b er fortrinnsvis stikkontakter hhv. støpsel.

Som det går fram av fig. 2, tjener batteriet 8 som energikilde for målanordningen 20. Den siste har et ur 22 i form av en elektronisk koblingskrets, som blir satt igang ved innskyvingen og låsingen av huset 7 i opptaksrommet 5 og den energitilførselen til målanordningen 20 som dermed blir startet. Ved hjelp av tidsinnstillingsanordningen 9 blir driftstida til uret 22 bestemt. Uret 22 styrer elektromagneten som etter utløpet av det tidsrommet som bestemmes av tidsinnstillingsanordningen 9 blir tilført strøm, slik at blokkeringsstiften 15 blir trukket ut av utsparingen 17, slik at huset 7 kastes ut av opptaksrommet 5 ved hjelp av utkastfjøra 12.

Uret 22 er dessuten forbundet med en elektronikkrets 23 med rekkeviddekontroll og en tellekrets, idet denne kretsen 23 blir programmert for bekjempelse av et første, andre, tredje eller ytterligere mål fra målnummer-innstillings-anordningen 10.

Målinnretningen 20 omfatter videre en støyføler 24 som er forbundet med en krets 25 for kjøretøysanalyse. Den siste styrer en vekkekrets 26, som setter styrekretsen 23 og peile- og avstandsfølere 27 i drift, idet signalene fra de siste igjen blir ført til styrekretsen 23.

Styrekretsen 23 styrer en tennkrets 28, hvormed tennkapselen 11 kan tennes. Tennkapselen 11 er forbundet pyroteknisk med rakettens operative del 29, nemlig med ei ti 1leggs ladning 30 i form av rakettmotoren, som på sin side er forbundet med en rotorsikring 31 og en stridshode-detonator 32 samt en energiforsyning 23 til den aktive delen 29. Dessuten har den operative delen 29 en driftsstyrekrets 34 som styres fra styrekretsen 23 og mates fra energiforsyningen 33, hvilket er koblet til en stridshode-detonator 32 og en såkalt "Stand-off-føler" 35, idet utgangssignalet fra den siste likeens blir tilført detonatoren 32.

Opptakssikr ingen 21 mottar signalet fra støyføleren 24 gjennom en knallanalysator 36, hvis utgangssignal blir tilført en logikkrets 37, som dessuten får signal fra en føler 38 for plasseringsforandring, og disse signalene blir vurdert og et styresignal avgitt til styrekretsen 23 slik at det ved sammenfall med et tennsignal fra styrekretsen 23 skjer en utløsning av tenningen. Energiforsyningen til kretsen 21 skjer likeledes fra batteriet 8.

Etter oppstilling av panserforsvarsminen blir tennenheten 6 skjøvet inn for aktivering. På forhånd blir driftstida programmert over tidsinnstillingsanordningen 9 og målnummeret ved hjelp av anordningen 11 for målnummerinnstilling. Når huset 7 er ført på plass er minen aktivert og energiforsyningen skjer over batteriet 8, slik at uret 22 går. Etter eksempelvis fem minutter er minen skarp (slik at oppstilleren har tid til å fjerne seg). Etter avløpet av den innstilte innsatstida - forutsatt at det ikke skjer noen bekjempning av et mål - blir elektromagneten 14 aktivert ved hjelp av uret 22 og tennenheten 6 kastet ut. Tennenheten 6 kan henge i en kjede 39 og - f.eks. ved passende farvegivning - signalisere at minen er sikker.

Sperreanordningen 13 kan også være opptatt i huset 7, idet blokkeringsstiften 15 går inn i åpningen 16 ved innskyvingen av huset 7.

Eventuelt kan også styreelektronikken 28 og/eller 22 være plassert i huset 7.

Claims (10)

1. Mine, særlig for å bekjempe pansrete fartøyer, hvilken kan strøs ut ved hjelp av et bæreprosjektil, eller stilles opp i fritt terreng og hvilken styres av en måleinnretning som er utstyrt med følere samt med en tenner eller tenningsutløser for et prosjektil som er forsynt med et stridshode og et batteri for strømforsyning av de elektriske kretsene, karakterisert ved at batteriet (8), en tidsinnstillingsanordning (9) og tenneren eller tennmekanismen (11) er plassert som separat tenn- og sikringsenhet (6) i et hus (7) som er forsynt med mekaniske og/eller pyrotekniske tilkoblinger (19a), hvilken kan skyves inn i en mine som er forsynt med tilsvarende tilkoblingselementer (19b, 18) og låses der, samt etter avløpet av den tidsperioden som er innstilt av tidsinnstillingsanordningen (9) kan kastes ut av minen ved hjelp av en tidsgiver (22) som aktiveres av tidsinnstiillingsanordningen (9).

2. Mine i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at en sperreanordning (13) med en fjørforspent sperrestift (15) og en utsparing (17) for opptak av denne sperrestiften, er anordnet hhv. på huset (7) og på minen.

3. Mine i samsvar med patentkrav 2, karakterisert ved at sperrestiften (15) kan trekkes tilbake ved hjelp av en elektromagnet (14) fra åpningen (17), hvilken kan aktiveres etter en forutbestemt tid styrt av tidsinnstillingsanordningen (9).

4. Mine i samsvar med et av patentkravene 1-3, karakterisert ved at opptaksrommet (5) for huset (7) innvendig er forsynt med ei utkasterfjør (12) for huset (7).

5. Mine i samsvar med et av patentkravene 1-4, karakterisert ved at opptaksrommet (5) for huset (7) oppviser en åpning (18) som pyroteknisk forbindelse mellom tenneren eller tennmekanismen (11) og et rakettdrivverk på prosjektilet i minen.

6. Mine i samsvar med et av patentkravene 1-5, karakterisert ved at huset (7) er forbundet med minen over en kjede (39).

7. Mine i samsvar med et av patentkravene 1-6, karakterisert ved at de elektriske tilkoblingene (19a, 19b) er stikkontakter og tilhørende hylser.

8. Mine i samsvar med et av patentkravene 1-7, karakterisert ved at huset inneholder en målnummer-innstillingsanordning (10) for å forprogrammere målnummeret over måleanordningen (20).

9. Mine i samsvar med patentkrav 8, karakterisert ved at anordningen for innstilling av målnummeret er en tellekrets.

10. Mine i samsvar med et av patentkravene 1-10, karakterisert ved at batteriet (8) er utskiftbart opptatt i huset (7).