NO862509L - Anordning for maaling av fargetonen hos en kjoettproeve. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning for å bestemme fargetonen hos en prøve av en kjent substans. Den har særlig anvendelse for fargegraderingen av kjøtt, enten det er animalsk eller vegetabilsk. Hvis kjøttet er av den type som oksyderes ved passering av hemoglobin derigjennom, er en bestemmelse av konsentrasjonen av hemoglobin som er tilstede i prøven mulig og p.g.a. den forutsigelige måte som farven av hemoglobin endrer seg ettersom de forskjellige relative konsentrasjoner av blodgasser endrer seg i hemoglobinet, er det mulig å overvåke levende kjøtt til å bestemme blodgassnivåer i blodet som sirkulerer i kjøttet.

Innenfor den kommersielle fiskindustrien er det vanlig å gradere fiske-fileer for å bestemme deres godtagbarhet og pris. Av essensiell betyd-ning er konsentrasjonen av hemoglobin i fileen ettersom .dens nærvær kunne medføre en akslerert forringelse av kjøttet. Ettersom hemoglobin vanligvis er den dominante fargegiver i en file, anvendes fargegradering til å oppnå en indikasjon av konsentrasjonen av hemoglobin. Visuell fargegradering er vanlig og det er kjent å anvende standardiserte fargebrikker til å hjelpe til med slik gradering. Imidlertid er nøyaktig-heten av visuelle sammenligninger mellom farvebrikker og fileen begrenset av metamerifenomenet. Det vil si at to objekter med forskjellige spektrale refleksjonskoeffisientkurver kan fargeoverenstemme for visse observatører, men ikke for andre p.g.a. forskjeller i fargesyn fra person til person. Dessuten kan to slike objekter fargeoverenstemme for en-observatør under visse lysforhold og ikke under andre. Nøyaktigheten ved visuelle sammenligninger i fargegraderingen av hvitfisk er også begrenset p.g.a. nødvendigheten av å skille mellom hårfine forskjeller i 20 grader av hvitt. Således, særlig for fiskefilegraderinger i havneområder hvor lysforholdene kan variere betydelig, vil et objektivt fargeinstrument kunne eliminere usikkerheter knyttet til fargegradering.

I korte trekk vedrører den foreliggende oppfinnelse en anordning til å måle fargetonen hos en kjøttprøve av en kjent art som angitt i kravene 1-5 samt anordning til å bestemme konsentrasjonen av blodgasser som er tilstede i hemoglobinet i en prøve av levende kjøtt av en kjent art, som angitt i krav 6.

Oppfinnelsen skal nå nærmere beskrives under henvisning til de vedlagte tegningsfigurer som illustrerer en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et diagram over den spektrale absorpsjonskurven for

hemoglobin.

Fig. 2 er et skjematisk riss over komponentene i fargegraderings-anordningen for fisk ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 er et flytskjema over operasjonen av anordningen for fargegradering av fisk som angitt i fig. 2.

I fig. 1 vil man se at komponentene i hemoglobin har karakteristiske lysabsorpsjonskurver. Sammensetningen av disse kurver oppviser fremtredene lokale lysabsorpsjonsmaksima sentrert ved frekvensene av ca. 425 nm og i området av 540-580 nm, samt omkring 625 nm. Følgelig, hvor hemoglobin er den primære fargegiver i en spesiell kjøttart, er det mulig å oppnå et forhold mellom intensiteten av reflekterte lys ved 625 nm relativt reflekterte lys ved 540-580 nm (eller 425 nm) fra forskjellige prøver av dette kjøtt og disse forhold vil indikere de relative konsentrasjoner av hemoglobin i prøvene. Begge forholdene mellom lys ved 625 relativt lys ved 540-580 nm, og lys ved 625 nm relativt lys ved 425 nm kan anvendes når økt følsomhet ønskes.

I den foreliggende oppfinnelse, for å anvende det foregående, kan fargegraderingene av et antall prøver av kjøtt av en spesiell art om-hyggelig bestemmes ved hjelp av konvensjonelt middel i et kontrollert miljø. De tidligere beskrevne forhold, som indikerer konsentrasjon av hemoglobin, kan så bestemmes for hver prøve slik at en tabell kan settes opp som angir området av forhold og spesiell fargetone knyttet til disse. En slik tabell innbefattes i anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse, slik at, etter å ha bestemt det nevnte forhold for en kjøttprøve av den spesielle art, kan fargetonen av prøven lett bestemmes.

Fig. 2 viser anordningen ifølge oppfinnelsen for måling av fargetonen hos en fiskefile 2 av gitt art, eksempelvis en flyndrefile. Anordningen omfatter en høyintensitetspulset lyskilde 3 hvis båndbredde dekker spekteret fra 400 nm til 700 nm. Et prøvevindu 4 tillater lys fra lyskilden 3 å treffe fiskefileen 2 og det tillater også lys som reflekteres fra fileen å nå en slisse 5 som har dimensjonen 1500 um ganger 50 pm. Slissen er plassert foran og vekk fra aksen av en linse 6 som har en fokallengde lik 35 mm, bak hvilken linse er plassert et Littrow-montert prisme 7 med en speilende bakflate 8. En fotodiodeoppstilling 9 er også plassert foran og vekk fra linsens 6 akse, men på siden av aksen motsatt slissen 5. Oppstillingen 9 består av 128 silisiumfotodioder plassert i et side-ved-side forhold. Fotodiodene i oppstillingen blir selektivt elektrisk koplet til forsterkeren 10 ved hjelp av en avsøksstyreenhet 11. Ut-gangen fra forsterkeren 10 er koplet til inngangen på en mulipleks-forsterker 12. En fotodiode 13, som er i direkte optisk forbindelse med lyskilden 3, er koplet til den andre inngangen på multipleksforsterkeren 12. Multipleksforsterkeren 12 er elektrisk koplet til høyhastighets (mindre enn 30 mikrosekunder), høyoppløsnings (minst 12 bits) A/D-omformeren 15 under styring fra avsøksstyreenheten 11. A/D-omformeren, en eprom 16, en RAM 17, og en konvensjonell LCD-fremviser 18 er koplet mellom en databuss 19 og en adressebuss 20. A/D-omformeren utmater digitale data til databussen adressert til RAM 17 under styring fra avsøksstyreenheten 11.

Total systemstyring tilveiebringes av en mikroprosessor 21. Nærmere bestemt er mikroprosessoren koplet til databussen 19 og adressebussen 20. Den er også koplet til avsøksstyreenheten 11 og til en kraft-forsyningskrets 22, en høyspenningstilførsel 23 og triggerkrets 24.

Mikroprosessoren og likeledes avsøkningsstyreenheten og A/D-omformeren mottar klokkepulser fra klokkegeneratoren 25. Mikroprosessoren mottar en på/av-indikasjon fra valgbryteren 26.

Systemet drives at et batteri 27 som er koplet til kraftforsyningskretsen 22 og multipleksforsterkeren 12. Batteriet kan opplades påny fra krafttilførselen 28. Kraftforsyningskretsen 22 er også koplet til triggerbryteren 29 og til høyspenningstilførselen 23. Høyspenningstilførselen er koplet parallelt med en høyspenningskondensator 30, triggerkretsen 24 og lyskilden 3.

Under operasjon pulses lyskilden 3 under styring fra mikroprosessoren 21 etter at triggerbryteren 29 er blitt aktivert. Hvis operatøren har plassert prøvevinduet 4 i anordningen på en fiskefile 2 forut for å aktivere triggerbryteren, vil lys fra kilden 3 som passerer gjennom prøvevinduet treffe fileen 2. Som tidligere beskrevet vil mengden av innfallende lys som blir absorbert av en file ved visse frekvenser avhengig av konsentrasjonen av hemoglobin i fileen. Følgelig vil også lyset som reflekteres fra fileen ved disse frekvenser avhenge av konsentrasjonen av hemoglobin i fileen. Lyset som reflekteres fra fileen og som passerer gjennom slissen 5 brytes til et ulineært spectrum fra 400 nm (blått) ved en ende til 700 nm (rødt) ved den andre, ettersom dette er bølgelengdeområdet som frembringes av lyskilden 3. Spektrumet treffer linsen 6 som retter det mot prismet 7 og lys som går inn i prismet 7 reflekteres tilbake fra den speilbelagte bakre flaten 8 av prismet til linsen 6 hvor det rettes mot fotodiodeoppstillingen 9. De 128 lineært anbragte dioder i oppstillingen 9 oppfanger hver en liten del av spekteret av reflektert lys, nemlig lys som dekker slik at 6 nm i den røde enden og ca. 1,5 nm i den blå enden. 50 jjm slissen begrenser oppløsningen til ca. 12 nm i den rød enden og ca. 3 nm i den blå enden.

Avsøkningsstyreenheten 11, klokket ved høy hastighet ved hjelp av klokkegeneratoren 5, kopler den elektriske utmatningen fra valgte dioder i oppstillingen gjennom forsterkeren 10 til multipleksforsterkeren 12. De valgte dioder bestemmes av mikroprosessoren 21 som leser de angjeldende lysfrekvenser fra EPROM 16. Nevnte EPROM er blitt forutprogrammert med informasjon som setter anordningen i stand til å fargegradere en bestemt art av kjøtt, i denne beskrivelse kjøtt av torsk. EPROM lagrer derfor informasjonen om at lysfrekventen av interesse er 425 nm, 540-580 nm og 625 nm.

Utmatningen fra diode 13, som er i direkte optisk forbindelse med lyskilden 13, innmates også til multipleksforsterkeren 12 etter å være blitt integrert ved hjelp av integratorkretsen 14. ' Multipleksforsterkeren multiplekser, på en tidsdelt måte, signalet som genereres av dioden 13 og signalene fra samtlige bortsett fra en av diodene i oppstillingen 9 som er koplet til multipleksforsterkeren ved hjelp av avsøksstyreenheten 11. De multiplekse analoge signaler mottatt av A/D-omformeren 19 under tidsstyring fra avsøksstyreenheten 11 og de resulterende digitale signaler lagres i RAM 17. På denne måte blir et sett av multipleksede signaler lagret i RAM 17, et signal for hver diode i oppstillingen 9 og et signal for utmatningen fra diode 13 ved tidspunktet for sampling av diodene i oppstillingen.

Avsøksstyreenheten 11 sender et indikasjonssignal til prosessoren etter at den har bevirket A/D-omformeren 15 til å motta det siste signalet fra multipleksforsterkeren 12. Prosessoren innhenter så hver datarepresenta-sjon av utmatningen fra valgte dioder i oppstillingen 9 i tur og deler samme med den lagrede representasjon av utmatningen fra diode 13 ved samplingtidspunktet. Settet av forholdstatte utgangssignaler som således oppnås representerer den relative intensitet av reflekterte lys fra hver samplede del i spekteret uansett lysintensiteten fra kilden 3 som bestrålte fileen 2 ved samplingtidspunktet. Prosessoren lagrer det forholdstatte målte sett i RAM 17.

Prosessoren gjentar denne sekvens fire ganger, og tar så gjennomsnittet - av fire målte og forholdstatte sett. Dernest deler prosessoren den gjennomsnittlig lesning ved 625 nm med den gjennomsnittlige lesning ved 425 nm til å oppnå et forhold som indikerer farvetonen eller farve-graderingen. Prosessoren bestemmer også forholdet mellom den gjennomsnittlige intensitet ved 625 nm og i området av 540-580 nm. Prosessoren sammenligner så disse to forhold med forhold lagret i EPROM 16 i søket etter lagrete forhold som så nær som mulig nærmer seg de målte farge-toneforhold. Forholdene som er lagret i EPROM 16 representerer den relative intensitet av lys ved 625 i forhold til 425 nm og ved 625 i forhold til 540-580 nm som ville forventes for en torskefile av forskjellige fargegraderinger. Nevnte EPROM lagrer en indikasjon av graderingen (tonen) knyttet til hvert sett av forhold. Frekvensene som EPROM-forholdene er basert på, lagres også i EPROM for tilførsel til prosessoren for dens bestemmelse av hvilke kanaler som skal behandles og hvilke av de som er igjen som skal forkastes. Etter at prosessoren finner det nærmeste lagrede sett av verdier, vil den instruere fremviseren til å vise graderingen knyttet til det lagrede sett, eksempelvis "A" for toppkvalitet, "B" for standard, og "C" for en file som bør forkastes. Styresekvensen for anordningen skal nå beskrives i detalj med henvisning til både fig. 1 og 2 i tegningene.

Batteriet 27 er elektrisk koplet til anordningen gjennomen bryter (ikke vist) til å kraftforsyne anordningen (rubrikk 100). Ved dette punktet igangsetter mikroprosessoren 21 systemet (rubrikk 101). Igangsettings - prosessoren omfatter selvdiagnostikk og krafttilførselsystemlager, databuss, inn/ut-port og tidsur og oppstiller de nødvendige tellere og registre hvis en feil detekteres når en rød LED aktiveres og systemet kan eller trenger ikke å bli avstengt avhengig av hvor alvorlig feilen er. Idet der ikke antas noen feilfunksjonering, blir så en gul LED slått på og styring overlates til brukeren. Etter igangsettingen vil mikroprosessoren lese den valgte aktive arts data fra en laveffektsholdekrets (rubrikk 135). Holdekretsen holdes aktiv selv under frakoplet effekt sålenge som den manuelt betjente enhet er festet til krafttilførselen. Den forsømte "første kraftforsynings" modus er "TORSK". Prosessoren signalerer så til fremviseren 18 gjennom adressebussen 20 til å motta et datasignal på bussen 19 som medfører tilsynekomsten av meldingen "TORSK" om valgt art (ved første bruk) på fremviseren (rubrikk 102). Mikroprosessoren muliggjør så et avbrudd og begynner å dekrementere en intern teller som reaksjon på pulser fra klokkegeneratoren 25 (rubrikkene 103a t.o.m. 103f). Mikroprosessoren programmeres til å effektutkople anordningen når denne telleren tidsutkopler. Prosessoren kontrollerer så hvorvidt valgbryteren er i "på"-stillingen (rubrikk 104a). Denne bryter aktiveres av operatøren når denne ønsker en tidligere målt fargegradering eller tone av fiskefileen fremvist. Hvis bryter er av, tester prosessoren så batteriet for å sikre at det er operativt (rubrikk 105a). Hvis så ikke er tilfelle, vil prosessoren umiddelbart utkople anordningen (rubrikk 106a). Sålenge som batteriet er operativt, vil prosessoren dernest kontrollere hvorvidt triggerbryteren 29 er i "på"-stillingen (rubrikk 107). Denne bryter aktiveres av operatøren når denne ønsker at anordning skal foreta en fargetoneavlesning. Hvis denne bryter er av, vil så styresekvensen gå tilbake til rubrikk 104a og vil påny teste for aktivering av valgbryteren 26.

Hvis, når rubrikk 107 nås i styresekvensen, triggerbryteren finnes å være "på" stopper prosessoren samtlige tidsur (rubrikk 109a), instruerer fremviseren til å fremvise "SAMPLING" (rubrikk 110) og sletter et flagg benevnt GYLDIG hvorved det settes til dets logiske falkeverdi (rubrikk 111). Flagget GYLDIG vil bli tilbakestillet til sin logiske sanne verdi senere i styresekvensen hvis dataene samplet av prosessoren synes å være gyldige.

Prosessoren setter så en lysblinkteller til fire (rubrikk 112) og bevirker ladningskretsen 22 til å energisere høyspenningstilførselen 23 (rubrikk 113). Høyspenningstilførselen oppbygger så den nødvendige ladning på kondensatoren 30. Prosessoren kontrollerer kontinuerlig at høyspennings-tilførselen har generert den nødvendige høyspenning (rubrikk 114). Hvis ikke, instruerer prosessoren til å fremvise fremvisningen "INGEN H.S."

(rubrikk 115) og innstiller så fremvisningstiden til 4 sekunder (rubrikk 108) og starter et fremvisningstidsur (rubrikkene 116a-e) som klokkes av klokkegeneratoren 25 og returnerer til rubrikk 105a til en fornyet kontroll av batteriet. Det bør bemerkes a dersom operatøren har sluppet triggerbryteren ved dette tidspunkt, vil prosessoren instruere fremviseren til å fremvise navnet på den valgte art "TORSK" etter at fremvisertidsuret tidsutkopler (rubrikkene 109b, 131 og 102).

Antar man at den riktige høyspenning er blitt generert, sender prosessoren et signal til triggerkretsen 24 for å bevirke den til å avfyre den pulsede lyskilden 3- Som tidligere beskrevet medfører dette lagringen i RAM 17 av en digital representasjon av lysintensiteten, på valgte frekvenser, reflektert fra et prøvedekkende vindu 4. Det medfører også den digitale lagring av den analoge utmatning fra dioden 13 som måler intensiteten fra lyskilden 3 (rubrikk 117). Ved dette punkt kontrollerer prosessoren det digitale signalet som representerer utgangsnivået fra dioden 13 mot et forutinnstillet minimum for å bestemme hvorvidt lyskilden 3 virkelig blinket (rubrikk 118). Hvis ikke, instruerer den fremviseren til å fremvise "INGEN BLINKING" (rubrikk 119), innstiller fremvisningstiden til 4 sekunder (rubrikke 108) og starter fremvisertidsuret (rubrikkene 116a-e) og kontrollerer påny batteriet (rubrikk 105a). Styresekvensen forstetter så fra rubrikk 105a som beskrevet tidligere.

Antar man at lyset blinkes, oppdeler prosessoren så den digitale representasjon av utmatningen fra valgte dioder i oppstillingen 9 med utmatningen fra dioden 13 og lagrer resultatet i RAM 17, som tidligere nevnt (rubrikk 120).

Dernest integrerer prosessoren de første åtte datakanaler (rubrikk 121) og hvis den er den første av de fire prøver (samples) (rubrikk 132), vil den lagre den verdien i både minimums og maksimumslagerregistre (rubrikk 133). Ved de påfølgende tre prøver (samples), blir verdiene i minimums/- maksimumsregistrene sammenlignet med den eksisterende prøveverdien.

Avhengig av hvorvidt prøveverdien er større enn maksimum eller mindre enn minimum, vil den erstatte den verdien hvis tilstand som tidligere ble presentert er sann, hvis noen (rubrikk 134).

Prosessoren dekrementerer så blinklystelleren (rubrikk 122) og, hvis denne teller ikke har dekrementert til null, påvirker prosessoren påny ladningskretsen (113) avfyrer blinklyset, og lagrer det nye målte settet av verdier. Etter å ha kjørt gjennom denne sekvens fire ganger, når blinklystelleren null (rubrikk 123) og prosessoren finner så forskjellen mellom maksimums og minimumsverdiene som tidligere ble oppnådd (rubrikk 124). Hvis den målte forskjellsverdi faller utenfor grensen for tillatelige områdeverdier lagret i nevnte EPROM, fortolker prosessoren dataene som feilaktige (rubrikk 125), instruerer fremviseren til å fremvise "GJENTA" (rubrikk 126), innstiller fremvisertidsuret og kontrollerer påny velgerbryteren, batteriet, og triggerbryteren gjennom rubrikkene 104a, 15a, 107 og en del av styresesekvensen som tidligere beskrevet.

Hvis dataen faller innenfor de eksisterende områder, tar prosessoren gjennomsnitt av de målte sett, oppnår et forhold som indikerer fargetonen, tilsvarende den valgte art og søker etter det nærmeste forhol i EPROM 16, slik som fullstendig beskrevet tidligere.

Etterat at prosessoren finner det nærmeste lagrede sett av verdier, setter den GYLDIG-flagget til sant (rubrikk 128) og, instruerer fremviseren til å vise graden eller tonen knyttet til det lagrete settet (rubrikk 130). Prosessoren innstiller så fremvisningstiden til 20 sekunder (rubrikk 131) og starter fremvisningstidsuret (rubrikk 116a-e) og kontrollerer valgbryteren (rubrikk 104a), batteriet (rubrikk 105a), og triggerbryteren

(rubrikk 107) som tidligere omtalt. Når triggerbryteren er blitt slukket, vil den bestemte tone/grad bli fremvist inntil fremvisertidsuret tidsutkopler, hvoretter artsmeldingen "TORSK" påny vil bli fremvist på fremviseren (rubrikkene 109b, 135, 102).

Hensikten med valgbryteren 26 er å vise påny en målt grad/tone etter at den har opphørt å bli fremvist som følge av fremvisertidsurets tids-utkopling. Når således styresekvensen når rubrikk 104a, hvis valgbryteren aktiveres, men ikke holdes lenger enn to sekunder (rubrikk 132, og 133a-e), går så styringen til rubrikk 129, og hvis flagget GYLDIG er blitt satt, blir den tidligere målte grad fremvist (rubrikk 130) og fremvisningstidsuret startes påny (rubrikkene 131 og 116a-e). Hvis flagget GYLDIG ikke settes, hvilket er tilfellet forut for at den første gradbestemmelse er blitt gitt avkall på p.g.a. feilaktig data, vil aktiveringen av valgbryteren kun medføre fremvisningen av den eksisterende art navn, dvs. "TORSK" (rubrikk 129).

Hvis imidlertid valgbryteren 26 holdes nede lenger enn momentant (dvs. lenger enn 2 sekunder) (rubrikk 104b) vil så mikroprosessoren gå inn i sløyfe hvor både batterinivået og valgbryterens status kontrolleres inntil enten et to sekunders tidsur tidsutkopler og oppdaterer artholdekretsen med den neste arten (rubrikkene 133 og 134) eller batteriet sviktet og systemet blir effektutkoplet (rubrikkene 105b og 106b) eller valgbryteren frigis som bevirker strømningen til å bli gjenopptatt innenfor rubrikk 128.

EPROM 16 kan reprogrammeres med data som tillater anordningen å farge gradere andre arter av fisk. Anordningen ifølge oppfinnelsen, når den er oppstilt for gradering av hvitfisk, kalibreres mot en bariumsulfat hvit referanseflate og korrigeringsfaktorer basert på denne referansefarge bestemmes automatisk av mikroprosessoren for korrigering av hver fargekanal under måling.

Anordning, som beskrevet kan lages slik at den blir vanntett og kan holdes i hånden og kan fremstilles med relativt rimelige komponenter. Vinduet 4 bør fremstilles slik at det er lett rengjørbart og motstands-dyktig mot riper.

Selv om en foretrukket utførelsesform er blitt beskrevet, er tallrike variasjoner mulige som faller innenfor den foreliggende oppfinnelses ide. Eksempelvis kan monokromatoren erstattes av et holografisk gitter eller kilefilter. Lyskilden kunne bestråle fileen via en optisk fiberbundt i stedet for direkte, og anordningen kunne utformes til å virke på en innstilt avstand fra fileen i stedet for ved hjelp av vinduet 4 som danner kontakt med fileen 2.

Anordning kan tilpasses til å gradere andre typer av kjøtt. Lignende behandlingsstrategier ville bli anvendt til å etablere relative hemoglobin-nivåer. Imidlertid vil den store konsentrasjon av blodproteiner er igjen i blodavrent kjøtt vill kreve at disse strategier undersøker ytterligere frekvenser i det nominelle fargespektrum fra 400 til 700 nm bølgelengde.

Foregående beskrivelse er særlig blitt rettet mot fargegradering av hvitfisk, og det ville være innlysende for fagfolk at en lignende anordning i realiteten kan anvendes for fargegradering av tunfisk og laks. En ytterligere utvidelse av den foreliggende anordning er i tilknytning til graderingen av B.M.E. svinekjøtt (blekt, mykt, eksudativt) hvor en lyssonde innføres i svinekjøttet som gjenngår test for å ta prøve av svinekjøttets farging under overflaten. Anordning kan også anvendes til å fargegradere trelast når kalibrert for dette formål.

Claims (6)

1. Anordning for å måle fargetonen hos en kjøttprøve av en kjent art, karakterisert ved : a) en lysstråle for å belyse prøven, b) middel til å detektere intensiteten av lys som reflekteres fra prøven som reaksjon på bestrålning fra lyskilden ved et flertall frekvensen hvor hemoglobin oppviser spesielle lysabsorpsjonskarakteristika for å oppnå et sett av intensiteter, c) middel til å sammenligne nevnte detekterte sett av intensiteter med andre sett av verdier, idet hvert nevnte andre sett av verdier som representerer den relative lysintensitet ved nevnte frekvenser tilsvarer en kjent fargetone hos kjøtt av nevnte art, for å bestemme fargetonen/graden av nevnte prøve.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved middel til å justere hver nevnte detekterte intensitet ifølge intensiteten for nevnte lyskilde.

3. Anordning for å måle fargetone hos en kjøttprøve av en kjent art,. <7>karakterisert ved : a) en lyskilde for å bestråle prøven, b) middel til å detektere intensiteten av lys reflektert fra prøven som reaksjon på bestrålning fra lyskilden ved minst en første frekvens hvor lys minimalt absorberes av hemoglobin og minst en andre frekvens hvor lys absorberes i en vesentlig spesiell grad av hemoglobin, c) middel som reagerer på nevnte minst ene første frekvens og nevnte minst ene andre frekvens til å oppnå minst et forhold, og d) middel til å sammenligne nevnte forhold med forenlige forhold som representerer kjente fargetoner/grader hos kjøtt av nevnte art for å bestemme fargetonen hos prøven.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at minst en første frekvens er minst en av ca. 425 nm og en frekvens i området av ca. 540 til 580 nm, og nevnte minste ene andre frekvens er ca. 625 nm.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte kjøtt er hvitfiskkjøtt.

6. Anordning til å bestemme konsentrasjonen av blodgasser som er tilstede i hemoglobinet i en prøve av levende kjøtt av en kjent art, karakterisert ved : a) en lyskilde for å belyse prøven, b) middel til å detektere intensiteten av lys reflektert fra prøven som reaksjon på bestrålning fra lyskilden ved et flertall frekvenser hvor hemoglobin oppviser spesielle lysabsorpsjonskarakteristika som er avhengige av konsentrasjonen av blodgasser som er tilstede i hemoglobinet i prøven, og c) middel til å sammenligne nevnte detekterte sett av intensiteter med andre sett av verdier, idet hvert nevnte andre sett av verdier representerer den relative lysintensitet på nevnte frekvenser som tilsvarer en kjent fargetone/grad hos kjøtt i hvilket hemoglobinet som sirkulerer deri har forutbestemte konsentrasjoner av blodgasser.