NO845044L - Anordning til utnyttelse av boelgeenergi - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår omformning av energier i vann-bølger til et salgbart produkt så som elektrisk kraft.

I verden idag blir brorparten av energien som frembringes, forbrukt av industrinasjonene slik at mindre utviklede land i stadig større grad får vanskeligere konkurranse og kommer i en håpløs "catch-22" situasjon, der de må industrialisere i moderat grad og allikevel er ute av stand til å finne kapital for maskiner eller brendsel uten selv å gå bankerott.

Som et resultat av den geologiske tilfeldighet som avsatte størstedelen av de kjente oljereserver i politisk ustabile områder av jorden, blir verden samtidig utsatt for økte spen-ninger og ustabilitet som kan slå avgjørende ut på den globale orden og balanse. Når man nu er fullstendig klar over at olje og alle fossile brensler er endelige og avtar og når man samtidig kjenner til de potensielle alvorlige farer som det almindelige publikum og omgivelsene kan bli utsatt for som et hele ved den utstrakte bruk av fisjonsenergi, har økt oppmerk-somhet blitt rettet mot alternative energikilder og blandt disse en fornyet interesse for anordninger som utnytter den energi vannbølger fører med seg.

Helt siden menneskene ble fascinert av havet, er det.rundt dette blitt utviklet prosjekter som ville være til hjelp for menneskene. Tanken på å trekke ut energi som transporteres av vann-bølger og omdanne energien til mer nyttige former, er heller ikke ny. Blandt de tidligste og fremdeles eksisterende doku-menter som beskriver fremgangsmåter til utnyttelse av denne rike og gratis energiform som naturen byr på, har man det patent som ble innlevert i Frankrike 12. juli 1799 av en far og en sønn med navnet Girard. Siden Girardenes tid er det dukket opp mer enn tusen patenterte anordninger rundt i verden og allikevel vil man, når man ser rundt jordkloden, idag ikke finne en eneste virksom bølge energi anordning som omformer en betydelig mengde energi man kan få fra havet. Hovedårsakene

til dette kan summeres opp slik:

(a) mangel på investeringer i forsking og utvikling,

(b) naturen av den kilde som undersøkes,

(c) det finnes ingen kjent teknikk eller ide som på

en fornuftig måte kan tilfredsstille kravene til et prosjekt for omforming av bølgeenergi i full skala.

Foreliggende oppfinnelse er rettet på en fremgangsmåte, en anordning og et system for temming av energiene i vannbølger på en måte som overvinner de alvorlige tekniske og konstruk-sjonsmessige vanskeligheter man idag står overfor med kjente fremgangsmåter og anordninger på grunn av "naturen av den kilde som utnyttes" og med oppfinnelsen skal man legge grunn-laget for et praktisk bølgeenergi prosjekt i full skala ved "på en fornuftig måte å tilfredsstille de fleste av kravene" for en heldig utførelse av et slikt prosjekt.

Overflatebølger, der tilbakeføringskraften skapes av tyngdekraften, er de mest fremtredende former for havenergi. De er hovedsaklig forstyrrelser i det fysiske vannmedium og sørger for transport av energi bort fra energikilden. Vann-bølger kan oppstå på grunn av vind, seismiske eller gravita-sjonsvirkninger eller på grunn av innbyrdes bevegelser. Vind-bølger kan betraktes som annenhånds solenergi, fordi de primære drivkrefter for vinden er luftstrømmer som settes opp på grunn av ujevn absorpsjon av solstråling av massive samlere som land og vann og den dermed følgende overføring av energi til luftmassene i form av varme. Som et resultat av friksjons-kreftene som hersker mellom overflaten av stille vann og luft-masser i rellativ bevegelse over dette, dannes det først krusninger på vannflaten og på grunn av trekkraften som skyldes friksjonen og da krusningene danner en hindring mot bevegelse, en hindring som vinden kan virke direkte mot, skapes det et stort antall små bølger med forskjellige dimensjoner. Det som foregår i denne "genereringssone" som kan dekke mange tusen kvadrat kilometer, er at bølgehøydene øker slik at det blir brattere opp til toppen opp til en grense der mer energi ikke kan opptas av bølgen, hvorved vindkraften blåser toppen av og fører til at bølgen bryter på åpent hav. Energiene som frigjøres går tapt i virveldannelser og til etterfølgende bølger som bedre er istand til å oppta den ekstra energi-tilførsel. Lenger bølger under tilsvarende forhold i gene-reringssonen er bedre egnet til å absorbere energi og til å overleve enn kortere bølger som når maksimal høyde hurtig og dermed ødelegges. Når sjøbølgende beveger seg gjennom gene-reringssonen forandrer de karakter, bølgetoppene blir lavere og mer avrundet, bølgeprofilene blir mer sinusformet og bølger med forholdsvis stor lengde og liten høyde vil være frem-herskende og denne type forstyrrelse er kjent som dønning. Hastigheten på vannbølgene avhenger av det innbyrdes forhold mellom bølgelengdene og dybdene av det vann der de forplanter seg. Skillet mellom dype og grunne vannbølger blir synlige når dønningen nærmer seg stranden der deres hastighet blir stadig mer og mer bestemt av dybden. Overgangen fra dype til grunne vannbølger er knyttet til brytningen som skyldes samvirkningen mellom bølge og sjøbunnen og som resultat gjennomgår de en modifikasjon på grunn av forsinkelse ved brytning, noe som resulterer i det velkjente utseendet og lyden av en bølge som bryter. Ser man på en dønning som nærmer seg strandlinjen i en makroskopisk målestokk, vil man se at bevegelsen av fluidumpartiklene i en sinusformet dypvanns-bølge går i lukkede sirkulære baner hvis radier avtar ekspo-nensialt med dybden og det mest viktige er at vannpartiklene ikke kan sees og forplante seg sammen med bølgeformen. I området ved middels vanndybde, vil en undersøkelse av fluidum-partiklenes baner vise at de er blitt eliptiske der den store og lille akse avtar med dybden. Nærmere inn mot stranden, på grunt vann, vil banene partiklene følger fremdeles være eliptiske, men ha konstant stor akse, mens den lille akse avtar med dybden og videre vil partiklene nærmest overflaten bevege seg så langt og så hurtig i horisontalret-ningen som partiklene nær ved bunnen. Betydningen av denne utvikling i baner fluidumpartiklene følger når de beveger seg inn på grunnen, er utviklingen fra sirkulære til eliptiske baner og over i lineære bevegelse som er rettet mot stranden. I den ovenfor nevnte prosess, forandrer bølgene seg fra å ha de svingningsegenskaper som transporterer energi men ikke vann, til lineær bevegelse i forplantningen der bølgene fører både vann og energi mot stranden. Energien som transporteres av en sinusformet bølge, betraktes som om den er summen av den potensiale energi som representeres av høyden på tyngdekraftens massesenter i bølgen over sjønivået og den kinetiske energi som er avhengig av bevegelsen av vannpartiklene. Bølger som bryter kan klassifiseres i fire hovedkategorier: (a) den spillende type, en bratt symmetrisk bølge med et lag av virveldannelser som beveger seg ned langs den forreste helning. (b) den styrtende type, en bølge som bryter voldsomt med et lag av vann som skyter ut fra bølgetoppen og faller ned i bølgedalen nedenfor, noe som hurtig bruker opp det meste av den energi bølgen fører med seg i den påfølgende virvel. (c) den sammenfallende type, der bølgen velter over, ikke ved bølgetoppen, men lavere ned langs den forreste helning slik at det dannes et virvelområde som bruker opp energi.

(d) sugende type, der bølgen beveger seg fremover mot

en bratt strand med forholdsvis stor hastighet, der bare et lite område med virvler finnes ved frontflaten. "Lite energi går tapt i virveldannelsen og som et resultat av dette, vil størstedelen av energien som føres av bølgen bli forbrukt mot strandens stigning og ved bunnfriksjonen. I kategori (d) er den svingende bølge i avstand fra land erstattet med et volum vann som oppviser lineær bevegelse, rettet opp langs den skråning som dannes av stranden og som gradvis mister den kinetiske bevegelsesenergi på grunn av virkningen av tyngdekraften og som oppnår en tilsvarende verdi av potensial energi som et resultat av den hevede stilling som nås.

Bølgeenergi er, siden den er et produkt av vindens drivkraft, meget difus, det vil si at energitettheten pr. overflate-enhet av vannflaten er forholdsvis liten, sammenlignet med vanlige ikke fornybare kilder. Dette fører til foreslåtte bølgeenergi anordninger som uten unntak er meget omfattende og derfor kostbare i konstruksjon for at man skal kunne avskjære en betydelig innfallende bølgeneergi for omdannelse til bruk-bar form. Bortsett fra denne vesentlige ulempe når det gjelder den difuse energifordeling, krever de fleste bølge-energi anordninger at bølgeenergien trekkes ut ved endring av bølgebevegelsen til en primær energikilde som er lagret i enten mekanisk, hydraulisk eller pneumatisk form. Dette skaper store konstruksjonsproblemer for omdannelse av denne primærkilde til et nyttig produkt så som elektrisk kraft på grunn av det faktum at energioverføringen fra bølgene til den primære kilde finner sted på en langsom og uregelmessig måte, mens dagens teknologi for elektrisk kraftfremstilling krever hurtige og regelmessige bevegelser. Det som her er sagt viser betydningen av å komme frem til den totale virkningsgrad for en omformeranordning for bølgeenergi, der prosessen kan foregå frem til et produkt som kan markedsføres, idet den totale virkningsgrad er funksjonen av virkningsgraden for energiuttrekningen (for-andringen av bølgeenergi til primærkilde) og omformningen (forandring av primærkilden til et brukbart produkt). Av denne grunn skulle den følgende analogi være klar, nemlig at selv om et antall forslag til anordninger er istand til å trekke ut bølgeenergi på en effektiv måte, vil det aktive system i de fleste tilfeller ha en meget lavere virkningsgrad som et resultat av omformningsprosessen til et salgbart produkt.

I tillegg til den totale virkningsgrad, har man også en rekke andre parametere som må tas i betraktning ved vurderingen av en bølgeenergi anordning. Ved bedømmelsen av et system, må

de følgende detaljer tas i betraktning: overlevelsesevne, konstruksjon, plassering, fortøyning og forankring, pålitelig-het, vedlikehold, kraftoverføring, sjøens tilstand, tidevannsforhold, omgivelsesbetraktninger, hindringer for skipsfart og estetiske forhold. De fleste av de bølgeenergi anordninger som idag er kjent, er beregnet for drift på det åpne hav på grunn av den større energimengde som transporteres av dyp-vannsbølger enn av bølger nærmere stranden. Det åpne hav

byr imidlertid på overordentlig harde omgivelser for disse store foreslåtte konstruksjoner som omgir følsomme innvendige mekanismer når det gjelder levetid og pålitelig funksjon over lengere tid. Konstruksjonene må være istand til å tåle ikke bare krefter som skyldes de største bølgepåkjenninger som kan forutses, men også angrep på grunn av kjemisk korrosjon.

Av den ovenstående grunn er det klart at en anordning som er plassert og arbeider nærmere innenskjærs i tryggere omgivelser, ikke nødvendigvis vil være mindre egnet sammenlignet med en anordning som er plassert lenger til havs og som er utsatt for elementenes fulle kraft, idet tapet i omformerkapasitet på

en generøs måte blir utlignet av de fordeler som oppnås.

Man må også ta i betraktning utstrekningen av og omkostningene ved ytterligere anlegg som kreves til understøttelse av den kraft som leveres av bølgeenergi anordningen, det vil si sørge for en delvis eller fullstendig reserve under perioder med lave bølgevirkninger.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er på en positiv måte

å tilfredsstille de fleste av de parametere som må tas i betraktning for vurdering av et omformer system for bølgeenergi.

I tillegg til dette er det en hensikt med foreliggende oppfinnelse å komme frem til en omformer anordning for vannbølge-energi ,scm eE:stillbar for å gi best mulige ; virkningsgrader for uttak og omformning av energi slik at man får et salgbart

.produkt, for eksempel elektrisk kraft for en hvilken

som helst samling av sjøtilstander og tidevannsforhold. I tillegg er det en hensikt med foreliggende oppfinnelse å

komme frem til et omformersystem for vannbølge energi med kapasitet for et effektivt nivå av vannadministrasjon og kon-servering, slik at man får en sikker kraftleveranse. Dette betyr tilførsel av en jevn elektrisk kraft ytelse i forhold til forbruks nivået for kraften uansett den med tiden varierende natur av havets tilstander, tidevannsforhold og kraftbehov.

Det er også en hensikt med foreliggende oppfinnelse å omforme energien i vannbølger til et salgbart produkt for eksempel elektrisk kraft ved hjelp av en anordning som kan neddykkes helt eller delvis for beskyttelse mot skadene kreftene fra elementene, for eksempel under sterke stormer.

Når det gjelder de ovenfor nevnte formål, er hoveddelen i de fleste systemer for omformning av bølge energi, en anordning hvis funksjon er å trekke ut den energi som transporteres av bølgene og bringer denne over i en eller annen mer hensikts-messig primærkilde. Den foreliggende energiomformer anordning utnytter energien i bølger ved å løfte vannmasser til en høyde svarende til en rellativ økning i massens potensielle energi, på grunn av tyngdekraften som virker på massen.

Det er ved å la vannmassene falle via den hydrauliske fall-høyde som fremkommer på grunn av de forskjellige verdier av potensielle energitilstander som eksisterer for massene og ved å drive hydroelektriske turbiner ved denne prosess at omformningen til et salgbart produkt finner sted. "Uttrekningsanordningen" består hovedsaklig av disse seksjoner: Et vinkel-formet (eller traktformet) innløp, en kanalseksjon, innbefat-tende en blokkonstruksjon som kan heves eller senkes etter en enkel eller en kombinasjon av flere metoder og et reservoir hvis omriss i det minste delvis er dannet av den ovennevnte blokkonstruksjon, hvilket reservoir mottar sin tilførsel av vann fra kanalseksjonen. "Omformer anordningen" består hovedsaklig av hensiktsmessige rørledninger fra reservoiret via hydroelektriske turbiner til utløp. I form av et bølge energi system med kapasitet for effektivt nivå av vannbehandling og bevaring av dette, slik at man får stabil levering av kraft, består oppfinnelsen i tillegg i egnede rørledninger som kobler sammen forskjellige vannstasjoner i systemet via pumper med et høyereliggende samleområde for vann som returnerer gjennom hydroelektriske turbiner til utløp.

Mange andre trekk og ytterligere hensikter med foreliggende

oppfinnelse vil fremgå for fagfolk på grunnlag av den detalj.erte beskrivelse og tegningene som gjengir forskjellige

konstruksjonsformer som eksempler. Det skal imidlertid påpekes at tegningene bare skal illustrere oppfinnelsen og beskrive denne og at de ikke angir noen begrensning av oppfinnelsen.

I sin bredeste form omfatter oppfinnelsen et energiomformer system for mottak av energi som transporteres i en vannmasse der en blokkonstruksjon er anbragt i et kanalhus der blokk-konstruksjonen har sidevegger som ligger an mot sideveggene av kanalhuset som har en forreste ende åpen mot vannmassen og en bakre ende som vender i retning av det vannmottagende reservoir, hvilken forreste ende av blokkonstruksjonen er hengslet mot vannenden av kanalhuset og den bakre ende av blokkonstruksjonen er innrettet til å bli hevet eller senket mellom kanalens sidevegger, avhengig av nivået for energien i det innkommende vann for å danne en skråflate langs hvilken det innkommende vann løper for å strømme over i reservoiret, hvilken bakre ende også danner i det minste en del av den stillbare høyde av en vegg i reservoiret om det er behov for det.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser de baner vannpartiklene følger ved forskjellige vanndybder,

fig. 2 viser skjematisk et omformersystem for bølgeenergi,

fig. 3 viser uttrekningsanordningen sett fra siden med blokk-konstruksjonen i løftet stilling,

fig. 4 viser uttrekningsanordningen sett fra siden med blokk-konstruksjonen i hvilestilling,

fig. 5 viser sett ovenfra, opplegget av tetningsanordninger,

fig. 6 viser et snitt gjennom en tetn.ingsanordning sett forfra,

fig. 7 viser et snitt, sett forfra, av blokkonstruksjonen, tatt etter linjen A-A',

fig. 8 viser skjematisk den frie ende av blokkonstruksjonen,

fig. 9 viser en fremgangsmåte til fastleggelse av den faste ende av blokkonstruksjonen,

fig. 10 viser en ytterligere anordning for fastleggelse av blokkonstruksjonens faste ende,

fig. 11 viser et flytdiagram for behandling av informasjoner og kommando og

fig. 12 viser vannstasjoner med de innbyrdes forbindelser.

Når det gjelder den bestemte utførelsesform for foreliggende oppfinnelse som nu vil bli beskrevet og som er vist på tegningene, skal det fremheves at fremgangsmåten til beskrivelse av forskjellene mellom de komponenter som utgjør ut-førelsesformen og henvisningen til disse komponenter som "uttrekksanordning", "omformeranordning" og "systemanordning" bare skal anses som illustrasjon og beskrivelse og det er ikke hensikten at dette skal fastlegge grensene og omfanget for komponentene, utførelsesformen eller for oppfinnelsen.

Det skal nu vises til fig. 2 der en bestemt utførelsesform for uttrekningsanordning i et omformersystem for energi i vannbølger er gjengitt. Her er det i forenklede former vist: En stor vannmasse (så som havet) i forbindelse med en vinkel-formet åpning 2 hvis utstrekning er bestemt av ledevegger 3 og 3A samt et bunnflateriss 4. Det er også vist en kanalseksjon 5 i forbindelse med den vinkelformede åpning 2 der

utstrekningen av kanalseksjonen 5 er bestemt av veggene 6

og 6A samt bunnflaterisset 7. I tillegg til dette er det vist et delvis lukket reservoir 8 i forbindelse med kanal-seks jonen 5, der utstrekningen av reservoiret 8 er fastlagt av bunnrisset 9 på den delvise begrensning 10. I kanal-seks jonen 5 finnes det en beveglig blokkonstruksjon 11 som er anbragt på en slik måte at blokkonstruksjonens 11 frihet til bevegelse i kanalseksjonen 5 er begrenset til dreining av blokkonstruksjonen 11 mellom veggene 6 og 6A om aksen 12. Aksen 12 ligger i et område som er tett ved bunnflaterisset

7 og er rettet gjennom den faste ende 13 av blokkonstruksjonen 11, perpendikulært på kanalseksjonens 5 langsgående symmetri-akse. Den frie ende 14 av blokkonstruksjonen 11 har en flate 15 som fortrinnsvis er en krummet flate, slik at det blir mulig å få til en minimal avstand med ensartet adskillelse mellom flaten og en tilsvarende buet tilstøtende flate 16 under de styrte bevegelser (eller håndteringer) av blokkonstruks jonen 11. Sidene 17 og 17A av blokkonstruksjonen 11 ligger også i en minimal ensartet avstand fra de tilstøtende vegger 6 og 6A under bevegelsene av blokkonstruksjonen 11. Når de ovenfor nevnte bevegelser av blokkonstruksjonen 11 finner sted, vil en kant 18 som er utformet ved krysningen mellom den øvre overflatekontur 19 og flaten 15 bevege seg bort fra bunnflaterisset 7 og bunnrisset 9 i forskjellig grad, alt etter bevegelsen av blokkonstruksjonen 11. Betydningen av forskyvningen av kanten 18 bort fra bunnrisset 9, er det området av forskyvninger som fører kanten 18 opp i en større høyde i forhold til høyden for bunnrisset 9

og dermed gjør det mulig for flaten 15 å begrense et temmelig stort reservoir 8A. Når det gjelder forskyvninger, er det dessuten viktig med de forskjellige helningsvinkler på oversiden 19 i forhold til vannflaten 20 og de mulige forskjellige lengder av de deler av blokkonstruksjonen 11 som stikker over vannflaten 20.

Bølgeenergi fra en stor vannmasse 1 kommer inn i det vinkelformede utløp 2 i uttrekningsanordningen og styres av veggene 3 og 3A samt bunnflaterisset 4 mot endel av det vinkelformede innløp 2 som står i forbindelse med kanalseksjonen 5.

På grunn av geometrien ved det vinkelformede innløp 2, tvinges bølgeenergi ,til å forplante seg via det avtagende tverrsnitt av det vinkelformede innløp der tverrsnittet står perpendikulært på forplantningsretningen, noe som fører til en økning i bølgeenergi tettheten pr. enhet av vannflate når den nærmer seg kanalseksjonen 5. Ved innføring i kanalseksjonen 5, blir den transporterte bølgeenergi rettet mot blokkonstruksjonen 11 og den kombinerte geometri for veggene 6 og 6A og bunnflaterisset 7. Når den treffer blokkonstruksjonen 11, blir retningen av bølgeenergiforplant-ningen modifisert av blokkonstruksjonen 11 som avbøyer den transporterte bølgeenergi opp mot oversiderisset 19 som er skråttstilt i forhold til vannflaten 20, slik at den del av blokkonstruksjonen 11 som stikker over vannflaten 20 danner en egnet rampe 21 som den transporterte bølge-energi, nu i form av vannvolumer i bevegelse, kan føres ned på, hvoretter de nevnte volumer når fram til kanten 18 og blir overført til og holdt i reservoiret 8A. Vannvolumene som skyldes store vannmasser 1 med tyngdepunkter som ligger på et høyere nivå, f.eks. som vannvolumene i reservoiret 8A, viser at vannvolumene som holdes i reservoiret 8A har en større total potensiell energi på grunn av deres stilling enn de samme volumer når de befinner seg i den store vannmasse 1. Dette forteller at man har oppnådd en økning i den potensielle energi ved omformning av den kinetiske energi av vannpartiklene i omløp i kretser slik det finner sted i bølger i den store vannmasse 1, noe som transporterer energi i retning av det vinkelformede innløp 2. Omformningen foregår ved foreliggende oppfinnelse ved de sammensatte hydrodynamiske virkninger av det vinkelformede innløp 2, kanalseksjonen 5 og blokkonstruksjonens 11 geometri, på bevegelsen av vannpartiklene i omformeranordningen.

Ideelt sett. vil dannelse av en ensartet jevn virvelfri overgang fra svingende til rettlinjet bølgekarakteristikk, det vil si fra vannpartikkelbevegelse i kretser til ensrettet lineær vannpartikkeldrift (strøm) resultere i bevegelse av vannvolumer ned mot den hellende flate som dannes av oversiderisset 19 av blokkonstruksjonen 11 med deler av oversiden 19 stikkende opp over vannflaten 20, slik at volumene som er i bevegelse forflytter seg oppover flaten 19 og øker sin potensielle energi proporsjonalt med deres forbruk av kinetisk energi, noe som skyldes arbeid som utføres mot tyngdekraften på grunn av den stigning i høyde som er oppnådd. Når toppen av stigningen, representert av kanten 18 er nådd, vil de nevnte vannvolumer som er i bevegelse strømme over kanten 18 og komme over i reservoiret 8A, der det blir tatt vare på av bunnrisset 9, omgivelsen 10 og flaten 15.

Som man ser av det foregående, tjener blokkonstruksjonen

11 til å oppfylle et antall funksjoner hvorav noen er:

(a) frembringelse av lineær drift (strømning) i vannpartiklene , (b) frembringelse av en passende helning eller øvre flateriss 19 for oppløp av vann, (c) omdannelse av kinetisk energi av vannvolumer i bevegelse til potensiell energi,

(d) delvis begrensning av reservoiret 8A,

(e) oppbevaring av det overførte vann i reservoiret 8A,

(f) frembringelse av rampen 21 som stikker over vannflaten 20 for "oppløp" av vann.

På grunn av de forskjellige typer sjøtilstander og tidevannsforhold, må uttrekningsanordningenes geometri for å bringe virkningsgraden opp på et maksimum, forandre seg i forhold til verdien av bølgeenergiene som kommer inn i uttrekningsanordningen under en hvilken som helst type tidevannsforhold. For like tidevannsforhold vil med andre ord den optimale geometri for uttrekning av energi fra kraftige bølgedannelser, ikke være ideell for uttrekning av energi for svakere bølge-dannelser eller omvendt, noe som i høy grad vil redusere den totale virkningsgrad ved omformningen til et salgbart pro dukt, noe som vil være resultatet hvis uttrekningsanordningene er passive.

For å oppnå maksimal virkningsgrad for energiuttrekningen

for en hvilken som helst type sjøtilstander og tidevannsforhold og for å være istand til å foreta avstemning til det herskende dominerende bånd i bølgeenergispektret, går foreliggende oppfinnelse ut på at den bevegelige blokkonstruksjon 11 skal være slik bevegelig at den forandrer geometrien i den totale kanalseksjon 5 og blokkonstruksjonen 11. Derved forandres de hydrodynamiske virkninger på vannpartiklene slik at det til enhver tid frembringes mest mulig ensartet jevn og virvelfri overgang fra vannpartikkelbevegelse i kretser til ensrettet lineær vannpartikkeldrift (strømning) i kanalseksjonen 5, hvorved man får maksimum virkningsgrad for uttrekningen under en hvilken som helst kombinasjon av herskende forhold. Blokkonstruksjonen kan tilpasses forskjellige typer forhold ved at den tillates å svinge rundt aksen 12, slik at den frie ende 14 kan bevege seg opp eller ned i forhold til bunnflaterisset 7, hvorved man på en effektiv måte endrer innfallsvinkelen mellom det øvre flateriss 19

og vannflaten 20, samt lengden eller lengdene av blokkonstruksjonen 11 som stikker over vannflaten 20, hvilken"lengde eller lengder av den oppstikkende del av blokkonstruksjonen 11 representerer lengden på en passende rampe 21 der vannet kan løpe opp.

På grunn av at aksen 12 ligger nær ned til bunnflaterisset

7, vil dessuten bevegelsene av blokkonstruksjonen 11 forandre lengden eller lengdene på den vesentlige samvirkning mellom vannpartiklene i bevegelse og det øvre flateriss 19 når lengden eller lengdene av samvirkning måles fra kanten 18 langs det øvre flateriss 19 til det punkt der vannpartik-kelbevegelsen begynner å bli tydelig påvirket av de hydrodynamiske virkninger av det øvre flateriss 19 på vannpartiklene. Dette er meget viktig for å få en høy virkningsgrad ved energiuttrekning, idet innfallsvinkelen mellom det øvre

flateriss 19 og vannflaten 20 samt den lengde der man har samvirkning i betydelig grad er to hovedfaktorer som virker inn på hastigheten for og varigheten av energiinngangen i den fremkommende bølgeform i kanalseksjonen 5 slik at omformningen finner sted og eventuell brytning og tap av energi på grunn av virveldannelse oppstår.

På denne måte blir geometrien for kanalseksjonen 5 og blokk-konstruksjonen 11 forandret ved bevegelse av blokkonstruksjonen 11 for å variere dens stilling i kanalseksjonen 5 slik at man får den mest fordelaktige anordning for effektiv uttrekning av bølgeenergi ved en hvilken som helst kombinasjon av sjøtilstander og tidevannsforhold. For å kunne avstemme anordningen til det herskende dominerende bånd av bølgeenergi-spektret, det vil si å trekke ut den maksimalt mulige energi som transporteres av bølgene for enhver bestemt kombinasjon av tilstander er dessuten blokkonstruksjonen 11 stillbar slik at kanten 18 ligger med en største høyde som vannvolumene som stiger opp langs det øvre flateriss 19 er istand til å nå, slik at det strømmer over kanten 18 og over i reservoiret 8A.

På denne måte sikrer man at i det øyeblikk tidevannet flyter over kanten 18, er mesteparten av den kinetiske energi i vannvolumene omdannet til potensiell energi.

En detalj ved uttrekningsanordningen i henhold til oppfinnelsen er at blokkonstruksjonen 11 er bevegelig om den faste akse 12 for dermed å kunne få til den mest hensiktsmessige geometri for kanalseksjonen 5 og blokkonstruksjonen 11 til maksimal uttrekning av energi fra vannbølgene. Muligheten til å heve og senke blokkonstruksjonen 11 etter kommando, resulterer dermed i et middel til finavsetmning av'uttrekningsanordningen for maksimal virkningsgrad ved uttrekningen av bølgeenergi for enhver sjøtilstand eller ethvert tidevannsforhold.

For å kunne heve eller senke blokkonstruksjonen 11 gjennom et område av stillinger, kan man benytte en eller en kombinasjon av forskjellige mekaniske fremgangsmåter (f.eks. med hydrauliske donkrafter, stålkabler og passende taljeanordninger) anvendes som tilleg eller som alternativ kan den bevegelige blokkonstruksjon 11 bidra til å danne et lukket kammer 22. Utstrekningen av det.lukkede kammer 22 er hovedsaklig bestemt av den nedre flate 23 av blokkonstruksjonen 11, bunnflaterisset 7, veggene 6 og 6A og med blokkonstruksjonen 11 i visse bestemte stillinger, kan det lukkede kammer 22 dessuten være begrenset med flaten

16 ved hjelp av et antall passende rørledninger 24 som er tilsluttet innløpsporter 25 og utløpsporter 26, blir en væske som er så godt som ikke sammentrykkbar (f.eks. vann) tilført det lukkede kammer 22 eller tømt ut fra dette slik at blokk-konstruksjonen 11 heves eller senkes. På grunn av dets svake sammentrykkbarhet for væsken (f.eks. vann) vil ved endringer av volumet av fluidet i det lukkede kammer 2 2 blokkonstruksjonen 11, som er den eneste bevegelige begrensning i kammeret 22, bli hevet eller senket i forhold til fluidumvolumene som drives inn i kammeret 22 eller ut av dette. For illustrasjonens skyld kan det være nyttig å peke ut andre fordeler med denne spesielle anordning og ved naturen av det ikke sammentrykkbare fluidum som tiliiøres det lukkede kammer 22. Det fluidum som tilføres kammeret 22 fyller et gitt volum og bibeholder et volum under store belastningsvariasjoner, mens det volum som opptas av et mer sammentrykkbart materiale varierer med belastningen. Anvendes denne analogi på det foreliggende eksempel, er det klart at selv om belastningen på det lukkede kammer 22 varierer hovedsaklig i forhold til den vannmasse som understøttes av blokkonstruksjonen 11, vil kapasiteten for kammeret 22 som er fyllt med et fluidum (f.eks. vann) forbli hovedsaklig konstant. Hvis derimot det fluidum som tilføres det lukkede kammer 22 erstattes med et mer sammentrykkbart materiale, vil varierende belastninger på blokk-konstruksjonen 11 føre til at kapasiteten for det lukkede kammer 22 svinger, noe som fører til en uønsket "duppe" bevegelse av blokkonstruksjonen 11 opp og ned. Selv om de dimmensjoner man kan tenke seg for blokkonstruksjonen 11 gjør blokkonstruksjonen utsatt for ødeleggende krefter, kan på samme måte disse krefter i vesentlig grad utlignes eller i det minste reduseres ved hjelp av det ensartede underlag

og understøttelse som man får på grunn av egenskapene ved det fluidum (f.eks. vann) som tilføres det lukkede kammer 22.

For en hvilken som helst gitt kombinasjon av sjøtilstander

og tidevannsforhold vil blokkonstruksjonen 11 bli beveget til den mest fordelaktige stilling for maksimal uttrekning av bølgeenergi ved forandring av kapasiteten av det lukkede kammer 22 ved styrt tilførsel og uttapning av fluidum gjennom innløpsporter 25 og utløpsporter 26. I tillegg til (eller i stedet for) det lukkede kammer 22, kan man ha et eller flere sammenkoblede fylte rom 36 inne i blokkonstruksjonen 11. Rommene 3 6 kan tømmes for vann systematisk ved innføring av komprimert luft når blokkonstruksjonen 11 skal stilles inn. Den riktige stilling av blokkonstruksjonen 11 bestemmes ved databehandling av de informasjoner som fåes fra et antall styreanordninger som er anbragt i forskjellige punkter i det foreliggende omformer system for bølgeenergi og i overensstemmelse med de databehandlede informasjoner blir blokkonstruksjonen 11 for optimal virkningsgrad ved omformningen automatisk eller ved manuell kommando, stilt inn i en stilling som er best egnet for maksimal energiomforming ved den herskende sjøtilstand og det eksisterende tidevannsforhold. Hvis forholdene blir tilstrekkelig voldsomme til å true

hele oppbygningen av anordningen, kan blokkonstruksjonen 11 neddykkes fullstendig under vannflaten 20 i kanalseksjonen 5 så lenge det er nødvendig for å unngå muligheten for skade.

For å få til tetningsanordninger som skal ligge tettende an mot blokkonstruksjonen 11 og mot tilstøtende flater som er bevegelige i forhold til hverandre når konstruksjonen beveges og for å hindre uønsket passasje av vann mellom de forskjellige områder i uttrekningsanordningen, f.eks. unnvikelse av vann fra reservoiret 8A tilbake til kanalseksjonen 5 og for å isolere det lukkede kammer 22 for å hindre at fluidum slipper ut av kammeret når dette er av vital betydning for understøt-telse og bevegelse av blokkonstruksjonen 11 og også for samtidig å isolere de trykkområder 35 og 35A som skal beskrives i det følgende, finnes det et system for tetningsanordninger. Tetningsanordningene kan komme istand ved hjelp av en hvilken som helst eller en kombinasjon av de følgende metoder, innbefat-tende en utvidbar,langstrakt,fleksibel.tetning som strekker seg rundt omkretsen av blokkonstruksjonen 11 eller, som et alternativ, en ettergivende langstrakt tetning kan være lagt mellom blokkonstruksjonen 11 og tilstøtende flater som er innbyrdes bevegelige når konstruksjonen 11 betjenes. Tetningene bør fortrinnsvis være anbragt i fordypninger i blokkonstruksjonen 11. I tillegg kan passende tetning tilveiebringes ved den følgende metode. I det foreliggende eksempel kan tetningsanordningene tilveiebringes som en rekke i det vesentlige paralleltløpende, sammenhengende fordypninger 27 som er utformet i blokkonstruksjonen 11, der fordypningene 27 følger baner hovedsaklig langs omkretsen av konstruksjonen 11 og der det i fordypningene 27 er anbragt en flerhet av sammenstøtende seksjoner av ettergivende blokker 28, hvorved det dannes en rekke av sammenhengende tetningsanordninger 29 som ligger i de paralleltløpende fordypninger 27. Tetningsvirkningen oppnås ved at det finnes en rekke trykksoner 30 i fordypningene 27, hvilke soner 30 ligger bak tetningsanordningene slik at når trykksonene med en viss kraft tilføres et forholdsvis ikke sammentrykkbart fluidum gjennom et system av ledninger 30 i blokkonstruksjonen 11 og ledningene 31 er forbundet med et antall porter 32 i forbindelse med sonene 30, vil det tilførte fluidum tvinge tetningsanordningene 28 i anlegg mot den korrosjonsfaste flate 33 som dekker de tilstøtende innbyrdes bevegelige flater når blokkonstruksjonen 11 beveges. Den kraft hvormed tetningsanordningene 29 bringes til anlegg mot den korrosjonsfaste flate 33 med, justeres i overensstemmelse med bevegelsene av blokkonstruksjonen 11, d.v.s. at under arbeid med å heve eller senke blokkonstruksjonen 11

kan kraften reduseres for å lette disse bevegelser og forå redusere slitasjen på tegningsanordningene 29. Som angitt

er de ovserflater anordningene 29 kommer i anlegg mot, dekket med en mosaikk av glatt og korrosjonsfast materiale som danner flatene 33, hvorved slitasjen på de enkelte ettergivende blokker 28 reduseres til et minimum. For å overvinne de problemer man kan forutse når det gjelder kravet om at hver enkelt av tetningsanordningene 29 skal danne sammenhengende forseglinger som løper rundt omkretsen av blokkonstruksjonen 11, er de enkelte ettergivende blokker 28 utstyrt med skrått-stilte sammenstøtende flater for å redusere muligheten til tap av fluidum fra trykksonene 30 mellom sammen-støtende flater. Foi. viuere å eliminere muligheten for dannelse av gap mellom de ettergivende blokker 28 på grunn av kom-binasjonen av slitasje og behovet for at tetningsanordningene 29 skal løpe fra et.oyerflateplan på blokkonstruksjonen 11

til et annet, f.eks. fra sidene 17 og 17A til flaten 15 (d.v.s. langs leppen 27 som har som funksjon å opprettholde en vannsøyle 37 mellom flaten 15 og den tilstøtende side 16, for dermed å balansere de langsgående krefter på blokk-konstruksjonen 11) og sidene 17 og 17A til undersiden 38

av den faste ende 13, anvendes det spesielt formede slitasje-utlignende ettergivende blokker 34. Blokkene 34 har mer eller mindre kileformer slik at de kan fylle opp eventuelle gap som måtte oppstå i tetningsanordningen 29 når blokkene 34 jevnt tvines inn i anordningen 29 av trykksonene 30.

I praksis vil, som vist på fig. 6, de ettergivende blokker

28 være anbragt i fordypningene 27 og deretter deformert av holdere 3 9 for å hindre at trykkvæske unnviker.

For å eliminere mulig tverrbevegelse av blokkonstruksjonen

II i kanalseksjonen 5, finnes det antall trykkområder 35

og 35A innenfor de samlede grenser for tetningsanordningene 29 og mellom innsidene av veggene 6 og 6A samt tilstøtende sider 17 og 17A av blokkonstruksjonen 11. Ved krafttil-førsel av områdene med en forholdsvis ikke sammentrykkbar væske (f.eks. vann) gjennom et system av ledninger i konstruksjonen 11, forbundet med en rekke innløpsporter og utløpsporter i forbindelse med områdene 35 og 35A og med

påfølgende lukning av innløps-og utløpsporter, hindres blokk-konstruksjonen 11 i å kunne bevege seg på tvers på grunn av det faktum at enhver bevegelse mot den ene eller annen av veggene 6 og 6A, ville kreve en rellativ senkning av kapasiteten for det trykkområde som ligger vendt mot denne vegg, en senkning som i virkeligheten er umuliggjort ved at fluidet i det nevnte trykkområde ikke er sammentrykkbart. Kort sagt, vil en hvilken som helst kraft som søker å skape bevegelse av blokkonstruksjonen 11 i tverretningen motvirket med en tilbakeføringskraft av stort sett samme størrelse og i motsatt retning.

I det følgende skal omformeranordningen i henhold til oppfinnelsen beskrives. Som angitt tidligere har vannvolumene som er overført til<:>og oppbevart i reservoiret 8A en stor potensiell energi på grunn av deres stilling, sammenlignet med tilsvarende vannvolumer når disse befinner seg i den store vannmasse 1. I hovedsaken representerer den vertikale avstand mellom vannflatenivået 40 i reservoiret 8A og nivået for vannflaten på vannmassen 1 den hydrauliske fallhøyde som utnyttes av omformeranordningen, idet den kinetiske energi som frigjøres anvendes til drift av en eller flere hydroeléktriske turbiner 41 når vannvolumene føres tilbake fra reservoiret 8A via det hydrauliske fall gjennom egnede rørledninger 57 og de nevnte hydroelektriske turbiner 41

til utløp 42. For å opprettholde den potensielle energi som skapes av vannvolumene i det øyeblikk de blir overført til reservoiret 8A, er vannivået 40 variabelt mellom det nederste tappepunkt 43 for reservoiret 8A og den øvre kant 18 av blokkonstruksjonen 11. Vannivået 40 og derfor reservoirets 8A's kapasitet endrer seg ved den styrte tapning og/eller etterfylling av reservoiret 8A i takt med hevning og senkning av blokkonstruksjonen 11, slik at man holder vannivået 40

så langt det er praktisk mulig i horisontalplanet gjennom kanten 18 på blokkonstruksjonen 11, uten at derpå følgende tilførte vannvolumer hever nivået 40 til et plan der over-flom kan finne sted. Hvis f.eks. avstanden mellom kanten 18

og vannivået 40 er betydelig, vil de vannvolumer som avsettes falle over denne avstand slik at de forbruker en viss energimengde ved virveldannelser når de nevnte volumer treffer en motstand, noe som reduserer virkninggraden ved omformingen. Kapasiteten for reservoiret 8A er derfor avpasset med hensyn til maksimal virkningsgrad for det samlede omformersystem. Den optimale kapasitet som er nødvendig, anslås på grunnlag av dimensjonene på det aktuelle prosjekt og de ventede sjø-tilstander. Som man ser, må vannivået 40 for maksimal virkningsgrad for omformingen ligge innenfor et bestemt område ved kanten 18 på blokkoustruksjonen 11 og da denne konstruksjon 11 stilles inn for bestemte sjøtilstander og tide-vannsf orhold , må vannivået 4 0 også bevege -seg samtidig, noe som krever at reservoirkapasiteten 8A må være tilstrekkelig stor til at nivået 40 ikke svinger for meget ved intermitent tilførsel av vannvolumer, men allikevel er tilstrekkelig lite til å kunne tømmes eller etterfylles i overensstemmelse med stillingen av blokkonstruks jonen 11. når , sjøtilstandene.,;og/ eller tidevannsforholdene forandrer seg. På grunn av den tidsavhengige variasjon i vannvolumene som overføres til reservoiret 8A og i den tilsvarende tilgjengelige hydrauliske fallhøyde, kan det for best mulig virkningsgrad ved omformningen, anvendes et antall hydroelektriske turbiner 41 der hver turbintype velges for å tilfredsstille et bestemt område med forskjellige forhold og der de kobles inn ved deres toppområde for virkningsgrad.

For å få til et bølgeenergisystem med kapasitet til et effektivt nivå av vannbehandling og bevaring der man har jevn kraftleveranse, d.v.s. jevn ytelse av elektrisk kraft til å tilfredsstille et lavt kraftbehov om natten og høyt kraftbehov om dagen, uansett variasjoner i sjø-og/eller tidevannsforhold blir energi lagret i et pumpelageranlegg 44. Pumper 4 5 kan enten være separate pumper som er koblet til samme aksel som turbinene 41 eller helt separate motordrevne eller reverserbare pumpeturbiner som virker som pumper når de arbeider med omvendt rotasjonsretning eller en kombinasjon av disse, som leverer vann til et hovedlageranlegg 44 som kunne være et høytliggende naturlig samleområde eller et bygget reservoir. Vannvolumene som føres til det høyt-liggende lageranlegg 44 på tider da behov for elektrisk kraft er lavt (f.eks. om natten) og/eller ved kraftige bølge-dannelser (f.eks. under storm) kan føres tilbake til de samme eller andre hydroelektriske turbiner 41 for å frem-bringe og/eller suplementere den nødvendige kraft som kreves for omdannelse til elektrisk kraft ifølge behovet for denne i løpet av dagen og/eller ved rolig sjø. Av hensyn til omgivelsene kunne det bli nødvendig å pumpe ferskvann i stedet for sjøvann til pumpelageranlegget 44, noe som ville kreve bygging av passende rørledninger fra pumpene 4 5 til en ferskvannkilde(f.eks. en innsjø eller en elv).

For å få best mulig total virkningsgrad for systemet (når det gjelder maksimal uttrekning, omformning, bevaring av vannet og tilfredsstillelse av forskjellige belastningskrav) regnes det med at et omfattende system av reguleringer, koblet til et antall kontroll-og føleanordninger er nød-vendig. Fig. 11 viser et flytdiagram for et slikt system der henvisningstallet 46 viser databehandlinger for forskjellige kommandoer, 47 gjelder langtidsvarsel for sjø-tilstander og tidevannsforhold, 48 gjelder herskende sjø-tilstander og tidevannsforhold, 49 gjelder stillingen av blokkonstruksjonen 11, 50 eller reservoirets 8A vannkapasitet, 51 eller vannkapasiteten for pumpelageranlegget 44, 52 eller behovet for elektrisk kraft, 53 eller krefter som virker på blokkonstruksjonen 11, 54 eller de hydroelektriske turbiner 41, 55 eller pumpene 45 og 56 eller justering av blokkonstruksjonens 11 stilling.

Fig. 12 viser de forskjellige vannstasjoner 68 i et totalt energiomforminqssystem, koblet sammen med vannførende rør-ledninger 57, der strømmen blir rettet og regulert med et antall reguleringsventiler 58.

Oppbygningen av blokkonstruksjonen 11 kan foregå ved bruk

av konstruksjonsprinsipper på stedet der det anvendes tunge armerte og forspendte betongelementer på grunn av det faktum at betong tåler forholdene i havet og er forholdsvis billig og allikevel et funksjonelt og enkelt materiale å arbeide med, samtidig med at det har en umåtelig styrke. Den faste ende 13 kan holdes på plass på en rekke forskjellige måter. En av disse ville være å bygge en svingeaksel med stor diameter, understøttet ved begge ender i veggene 6 og 6A med betong som er armert med et innvendig stålskjelett og som på utsiden er belagt med en mosaikk av stålplater som danner en glatt lastbærende overflate med sirkulært tverrsnitt. Den faste ende 13 blir så systematisk bygget opp rundt svingeakselen, der den lastbærende flate som omgir akselen igjen er foret med en mosaikk av stålplater som danner en rikelig dimmensjonert bøssing. En annen måte som er vist på fig. 9, går ut på å bygge den faste ende 13

som akselhalvdeler 59 og som en integral del av blokkonstruk-sjoren 11. Akselhalvdelene 59 er bygget opp med betong 60 og et innvendig stålskjellett-og^er på utsiden foret med en mosaikk av stålplater 61 som danner en glatt lastbærende overflate med sirkulært tverrsnitt. Akselhalvdelene 59

blir derpå omgitt med rikelig dimmensjonerte bøssinger 62 med mosaikk av stålplater 63 som lastbærende flate og akselene blir anbragt innenfor veggene 6 og 6A. Foranstalt-ninger er truffet for rør som fører nødvendige stoffer for funksjonen av blokkonstruksjonen 11, f.eks. fluider for trykksonene 30 og trykksonene 35 og 35A, gjennom akselhalvdelene 59 inn i konstruksjonen 11, i form av en boring 64 som løper langs aksen 12. Det nedre flateriss 23 er bygget opp med en "bjelke" konstruksjon 65 som vist på fig. 7, for å redusere massen av blokkonstruksjonen 11, uten at noe av stivheten ofres. Fig. 10 viser en ytterligere anordning for anbringelse av den faste ende 13. I tilfeller da lengden av blokkonstruksjonen 11 overskrider en viss grense, kan det være fordelaktig å anbringe aksen 12 under bunnflaterisset 4 og under seksjoner av bunnflaterisset 7. For maksimal

strømning gjennom anlegget, bør veggene 3 og 3A samt veggene 6 og 6A være strømlinjet og dekket med spunsvegger 66 av betong.

Foreliggende oppfinnelse vil normalt være fremstilt av armert betong i en stilling der den kan motta den kommende bølge-bevegelse. Det dermed lagrede vann benyttes til drift av turboelektriske generatorer.

Claims (14)

1. Energiomformersystem for mottak av energi som transporteres i en vannmasse, karakterisert ved at den omfatter en blokkonstruksjon som er anbragt i et kanalformet hus, der blokkonstruksjonen har sidevegger som ligger an mot sideveggene av kanalhuset og en forreste ende som er åpen mot vannmassen og en bakre ende som vender mot et vannopptagende reservoir, hvilken forreste ende av blokkonstruksjonen er svingbart montert mot vannenden av kanalhuset, mens den bakre ende av blokkonstruksjonen er innrettet til å bli hevet eller senket mellom kanalens sidevegger, avhengig av energinivåene i det innkommende vann, for dermed å danne en hellende flate som det innkommende vann løper opp for å flyte over i reservoiret og ved at den bakre ende av blokkonstruksjonen også danner i det minste en del av den justerbare høyde av en vegg i reservoiret når det er behov for det.

2. System som angitt i krav 1, karakterisert ved midler for oppfangning av innfallende energi som transporteres av en vannmasse og for retning av energi mot kanalhuset.

3. System som angitt i krav 2, karakterisert ved at midlene for oppfangning omfatter et vinkelforet innløp med sidevegger som løper sammen mot kanalhuset.

4. System som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den bakre ende av blokkonstruksjonen har en utvidet flate som kan virke som en variabel begrensningsvegg for reservoiret.

5. System som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at tetnings-midler er anbragt mellom blokkonstruksjonen og kanalhuset.

6. System som angitt i krav 5, karakterisert ved at tetningsmidlene danner et trykkammer mellom blokkonstruksjonen og kanalhuset, der trykkammeret inneholder et fluidum for unerstøttelse av blokkonstruksjonen.

7. System som angitt i krav 6, karakterisert ved at fluidumvolumet i trykkammeret kan økes eller reduseres for å heve eller senke høyden av blokkonstruksjonens bakre ende.

8. System som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at tetningsmidlene har kontakt med kanalhuset i alle stillinger av blokkonstruksjonen for å hindre at vann unnviker fra reservoiret.

9. System som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at trykkområder finnes på sidene av blokkonstruksjonen for å hindre tverrbevegelse av blokkonstruksjonen i kanalhuset.

10. System som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at blokk-konstruksjonen er bygget av stålarmert betong med innvendige beholdere som kan fylles for å hjelpe til med innstillingen av blokkonstruksjonen.

11. System som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den hengslede ende av blokkonstruksjonen kan være anbragt under bunnen av kanalhuset.

12. System som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at reservoiret har en variabel kapasitet avhengig av høyden av den bakre ende av blokkonstruksjonen.

13. System som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at hengsel-forbindelsen omfatter en svingeaksel med stor diameter under-støttet av endeveggene med alle lastbærende flater foret med stålplater.

14. System som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 12, karakterisert ved at hengsel-forbindelsen omfatter akselhalvdeler som er utført i ett med blokkonstruksjonen og er opptatt i sideveggene av kanalhuset med alle lastbærende flater foret med stålplater.