NO830480L - Fremgangsmaate til fremstilling av selvtettende takkonstruksjon - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av selvtettende og/eller ikke dryppende takkonstruksjon.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av en selvtettende og/eller ikke dryppende takkonstruksjon.

En moderne takkonstruksjon omfatter normalt en bærende konstruk-sjon, isolasjon til kontroll av varmegjennomgang, en barriere til kontroll av luft- og dampgjennomgang og en taktekking mot vanninntrengning.

Lekkasjer og drypping er kjente problemer med mere eller mindre alle typer takkonstruksjoner, men er mere vanlige med noen typer takkonstruksjoner enn andre. Faktorer som takvinkel, type isolasjon eller ingen isolasjon, type taktekkingsmateriale og selvføl-gelig klimaforholdende både ute og inne, er av signifikant betyd-ning for tendensen til at det oppstår lekkasjer er kondensdrypping i en bygning.

Bygninger med flate eller lavvinklede tak og med klimaforhold

med store snømengder om vinteren eller med kraftige regnfall og høy luftfuktighet er spesielt utsatt for lekkasjer. Industri-bygg hvor produksjonsprosessen medfører høy relativ luftfuktighet er spesielt utsatt for kondensproblemer og drypping.

På bygninger med flate eller lavvinklede tak er såkalte "built-up roofing" den vanligste taktekkingstype. "Built-up roofing"

er en sammenhengende membrantekking som fremstilles in situ av alternerende lag av bitumen, bitumen- eller asfaltimpregnert takpapp (som også kan være fremstillet av glassfiber), og toppdek-king.

Nye materialer har i den senere tid ført til anvendelsen av såkalte "single-ply membranes" som består av et enkelt sammenhengende lag av enten en elastomer eller et plastmateriale, f.eks.

PVC.

Taktekkingen kan også påføres taket i flytende form enten som et

enkomponent eller som et tokomponentmateriale og med armering

av plast- eller glassfibre.

Alle de nevnte typer taktekking er i prinsippet vanntette, fremstillet som en sammenhengende membran som ikke skal kunne penetre-res av vann, men uansett type og materiale kan det oppstå lekkasjer, særlig om våren i kalde klimasoner under snøsmeltingen eller under så kraftige regnskyll at takrennene ikke kan ta unna vannmengdene fra taket.

Slike vannlekkasjer og kondensdrypping fra takkonstruksjonen

kan ha betydelige økonomiske konsekvenser, selv om vannmengdene er små, f.eks. fordi 1ekkasjestedet er av meget beskjeden størrel-sesorden, kanskje bare et spikerhull. Det er også uhyre vanskelig å lokalisere slike lekkasjer, jo vanskeligere jo mindre hullet er.

Problemene kan også skyldes kondens som følge av at isoleringen/ utluftingen ikke er tilstrekkelig effektiv.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å løse dette problemet på en enkel og rimelig måte ved å utnytte de spesielle egenskaper hydrofile polymerer og/eller visse hydrofile uorganiske stoffer har til å øke vannets viskositet så meget at det ikke drypper fra takkonstruksjonen, eller å binde vannet til en gelkonsistens. Slike polymerer og uorganiske stoffer kan også av vannet bringes til å svelle så meget at en lekkasje tettes av seg selv.

De hydrofile polymerer som kan benyttes ved fremgangsmåten kan enten være vannløselige eller vannsvel1 ende, eller de kan være en kombinasjon av begge deler. Det samme gjelder de uorganiske stoffer. Vannløselige polymerer og/eller vannløselige uorganiske stoffer av nevnte type kan gjøres ikke-vannløselige ved partiell kryssbinding, dvs. kryssbinding som etterlater et antall frie hydrofile grupper i molekylet som kan binde vannmolekyler.

De hydrofile polymerer og/eller uorganiske hydrofile stoffer

kan inkorporeres på mange forskjellige måter i takkonstruksjonen:

1) enten påføres undertaket som et belegg, eller

2) påføres som et belegg på undersiden eller oversiden av takpappen eller takfolien eller en annen del av takkonstruksjonen,

el ler

3) formes som en folie e.lign. og legges på taket enten over eller under en annen del av takkonstruksjonen, eller 4) inkorporeres i takpappen, hvis en slik benyttes i takkonstruksjonen, da fortrinnsvis i "filten", dvs. den fibrøse forsterknin-gen i takpappen, eller 5) påføres eller på annen måte legges på andre komponenter som inngår i takkonstruksjonen.

Som eksempel på hydrofile polymerer som kan benyttes ved fremgangsmåten nevnes naturlige hydrofile polymerer som gum arabic, traganth, karaya, halvsyntetiske som karboksymety1cellulose og andre cellu-lose etere, 1 igninderivater, forskjellige typer modifiserte stivel-sesarter (etere og acetater) og syntetiske som polyakrylsyrer, polyakrylamider, polyetylenoksyd, polyvinyl pyrrolidone, polyetylen-imin og andre, samt kombinasjoner av disse innbyrdes eller med andre stoffer.

Som eksempler på uorganiske stoffer, som enten kan benyttes alene til å binde vann i form av en gel eller en høyviskøs væske, kan nevnes kiselsyre, alumina, magnesia, bentonitt m.v. og blandinger av disse seg i mellom og/eller med hydrofile polymerer.

De nevnte hydrofile polymerer og/eller hydrofile uorganiske stoffer kan eventuelt kryssbindes, enten i form av en på forhånd kryssbun-det folie e.lign eller in situ. Som eksempel på det første kan nevnes Dow WaterAbsorbent Laminate og på det annet en blanding av 1 igninsulfonat og bikromat.

Det finnes en omfattende patent- og annen literatur som omhandler viskositetsøkende og geldannende polymerer og uorganiske stoffer, særlig innen feltene stabilisering av jordmasser og oljeboring.

Den kanskje overveiende del av slike polymerer og uorganiske stoffer ville kunne finne anvendelse ved den foreliggende oppfin-nelses fremgangsmåte, med den fornødne tillempning.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av selvtettende og/eller ikke dryppende takkonstruksjon, karakterisert ved at det i en i utgangspunktet vanntett takkonstruksjon anordnes et skikt som inneholder hydrofile polymerer og/eller i og for seg kjente uorganiske viskositetsøkende og geldannende hydrofile stoffer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav l, karakterisert ved at det hydrofile skiktet inngår som en folie e.lign.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det hydrofile skiktet inngår som et belegg på en annen del av takkonstruksjonen. Sammendrag: Ved å anordne et skikt som inneholder hydrofile polymerer og/eller uorganiske hydrofile stoffer, som er viskositetsøkende og geldannende, i en i utgangspunktet vanntett takkonstruksjon, gjøres denne selvtettende mot vann som måtte trenge gjennom taktekkingen og på samme måte forhindres drypping også som følge av kondens.