NO820936L

NO820936L - Elektrisk fjernbetjent innstillingsanordning.

Info

Publication number: NO820936L
Application number: NO820936A
Authority: NO
Inventors: Gerard Nicholas Stelma
Original assignee: Keeler Brass Co
Priority date: 1980-08-01
Filing date: 1982-03-22
Publication date: 1982-03-22
Also published as: ES8301442A1; ES504481A0; EP0045635A3; JPS57501621A; PT73465B; BR8108723A; EP0045635A2; PT73465A; US4341444A; DK125982A; WO1982000446A1

Description

Oppfinnelsen angår drivinnretninger for å bevirke rotasjonsmessig bevegelse gjennom en begrenset kuleformet bue for et dreibart element understøttet i en monteringsinnretning og nærmere bestemt drivinnretning for å bevirke bevegelse av ryggespeil montert i kjøretøy.

Hvor innretninger er innstallert og anordnet på et dreibart element understøttet i en monteringsinnretning som tillater rotasjonsmessig bevegelse gjennom en begrenset kuleformet bue kan det være ønskelig å tilveiebringe en mekanisk drivinnretning for å bevirke slik rotasjonsmessig bevegelse spesielt hvor innretningen er til tider utilgjengelig.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en på-virkningsinnretning for å bevirke rotasjonsmessig bevegelse over en begrenset kuleformet bue for et dreibart element under-støttet i en monteringsinnretning som tillater en slik rotasjonsmessig bevegelse, sentrert ved monteringsinnretningen til lengdeaksen for dreieélementet innbefattende en kule aksialt i lengderetningen glidbart anordnet på dreieélementet, første og andre glidelementer anordnet for å være frem og tilbakegående bevegelig langs føringsinnretninger som forløper i felles hellende retninger parallelle med et plan i hovedsaken perpendikulært på lengdeaksen til det dreibare elementet når det er i en midtstilling, idet hvert glideelement er gjennomtrengt av en kanal som først løper i hovedsaken perpendikulært på de respektive tilknyttede føringsinnretningene, idet hver kanal har motstående flater samvirkende med kulen for å anbringe kulen mellomliggende det første og andre glideelementet og første og andre drivinnretninger som kan drives for å bevirke bevegelse av første og andre glideinnretning langs de respektive føringsinnretningene.

Oppfinnelsen skål nå bli beskrevet ved hjelp av eksempler med henvisning til medfølgende, delvis skjematiske tegninger, hvor: Fig. 1 viser et tverrsnitt av en påvirkningsmekanisme for-bundet med et ryggespeil i et kjøretøy, Fig. 2 viser et snitt gjennom drivmekanismen og speilet

sammen med en del av et speilhus,

Fig. 3 viser drivmekanismen sett bakfra med en bakre til- dekningsplate fjernet, Fig. 4 viser et riss av en slingrebøyle for å bevirke drei- bar opphengning av speilet, Fig. 5 viser et riss av en monteringsstolpe for slingre- bøyleringen, Fig. 6 viser et detaljert tverrsnitt av en glider, som viser

en fjærklemme og tatt langs linjen VI-VI på fig. 2,

Fig. 7 viser et snitt av fjærklemmen,

Fig. 8 viser et detaljert tverrsnitt tatt langs linjen

VIII-VIII på fig. 7, og

Fig. 9 viser et tverrsnitt tatt langs linjen IX-IX på fig. 7. Fig. 1 til 3 på tegningene viser et elektrisk ryggespeil 10 innbefattende et speil 11 som har en plastryggplate 4 0 montert på et plastdrivmekanismehus 12, dannet av to elastisk sampassende deler 65, 66 ved hjelp av en slingrebøyletapp 16 som tillater begrenset bevegelse om en horisontal X-akse 13 og vertikal Y-akse 14. Som vist på fig. 4 og 5 er en plastslingrebøylering 44 dannet med diametralt rettvinklede par med avstand anordnede akseltapper 49, 51 og 50, 52, som er gitt en form for å sneppertlignende passe i henholdsvis par med gaffelformede opplagringsstolper 55, 56 støpt.i ett med speilets ryggplate 40 og et par gaffelformede opplagringsstolper 58, 59 støpt i ett med drivmekanismehuset 12.

En sylindrisk tapp 7 0 som har et midthull 39 er også utformet

i ett med speilets ryggplate 40 og er forsynt med en fleksibel mansjett 68 som forløper mellom tappen og drivinnretningshuset 12 for å forhindre inntrengning av fremmede gjenstander i drivinnretningens hus.

En styrestang 38 strekker seg fra tappen 70 til en glatt plast-kule 20 anordnet i drivinnretningens hus i en presspasning i det midtre hullet 39 til tappen og i en glidepasning i et diametralt hull 21 i kulen 20.

Kulen 20 er anordnet i sylindriske delkanaler 25, 26 som for-løper perpendikulært på hverandre og henholdsvis dannet i et par glatte plastglidere 31, 32. Hver kanal 25, 26 er utformet med en åpning 4 2 som går gjennom de respektive gliderne for å tillate passasje av styrestangen 38. Gliderne 31, 32 er utformet med avtrappede sider 27, 28 og er glidbart anordnet mellom par med føringsskinner 33, 34 utformet for å forløpe innover i ett med drivinnretningshuset 12. Størrelsen på gliderne 31, 32 og drivinnretningshuset 12 og parene med føringsskinner er slik at gliderne er tvunget til å være frem- og tilbakegående parallelt med retningen til de respektive kanalene 25, 26 på føringsskinne med motstående flater 35, 36 til gliderne i glidekontakt slik at kulene 20 er hele tiden positivt anordnet ved skjæringen mellom de to kanalene. Ved ytterligere utførelsesformer, ikke vist, blir gliderne presset i kontakt enten ved hjelp av fjærer eller ved å utføre gliderne med en buet form.

Reverserbare elektriske drivmotorer 71, 72 er også anordnet

i drivinnretningshuset 12 sammen med tilknyttet reduksjons-utvekslingsoverføringer 74, 75 og utgangsaksler 76, 77 som bærer tett viklede skruelinjeformede fjærer 78, 79. Utvek-slingsoverføringene er slik at mens drevet er overførbart fra de respektive motorene til utgangsakslene er drev i mot-satt retning, dvs. fra utgangsakselen til motoren, forhindret som følge av friksjonen.

De skruelinjeformede fjærene 78, 79 er henholdsvis tilpasset for fri bevegelse i et hull 37 i hver av gliderne 31, 32.

En salformet flate 85 er utformet på hver av gliderne 31, 32, tilliggende deres endedel og har elastisk anbrakt derpå en

■fjærklemme 81 som har buede armer 84 som elastisk fastholder klemmen på sadelen. Sadelen er fri ved skulderen 88 for å lette bøyningen av fjærklemmen. Midtdelen til fjærklemmen er spaltet og deformert for å frembringe et par innoverrettede utdragninger 8 2 hellet mot midtaksen til fjærklemmen for å korrespondere med skruelinjevinkelen til de., skruelinjeformede fjærene 78, 79 bg griper inn i en av dens viklinger,

og frembringer sammen med en fordypning 87 en lokal stivhet i området av utdragningene. En av utdragningene 82 har en skråstilt kant 89 for å forenkle lokaliseringen av utdragningene på de skruelinjeformede fjærene 78, 79.

Som vist med en rekke striplede linjer på fig. 3 er flensene 90, 91 anordnet i huset 12 for å montere huset på ører (ikke vist) i et speilhus 94, idet en del av dette er vist med striplede linjer på fig. 2.

Ved drift, med enheten 10 montert i et kjøretøy, kan speilet bli dreiet om x- tillagt y-aksene ved egnet aktivering av elektriske motorene 71, 72 via elektriske bryterinnretninger (ikke vist) i nærheten av kjørerens stilling i kjøretøyet. Ved aktivering av den elektriske motoren. 71 for dreiing i

en retning blir dreiingen overført gjennom reduksjonsgir-overføring 74 til utgangsakselen 76 og den skruelinjeformede fjæren 78. I kraft av forbindelsen mellom utdragningen 82, en fjærklemme 81 anbrakt på sadelflaten 85 til glideren 31 med den skruelinjeformede fjæren 78 bevirker rotasjon av den skruelinjede fjæren at glideren 31 beveges langs førings-skinnene 33 som derved bevirker at kulen 20 beveges i en retning parallelt med føringsskinnene 33 og langs kanalen 26 i glideren 32. En slik bevegelse av kulen 20 frembringer en tilsvarende bevegelse av styrestangen 38 for dreiing av speilet 11 om x-aksen via akselendene 49, 51 på slingrebøylerin-gen 48. Aktivisering av motoren 71 for dreiing i. den andre retningen vil frembringe dreiing av speilet 11 i den andre retningen om x-aksen.

Lignende påvirkning av den elektriske motoren 72 for å dreie i en retning eller i den andre blir overført via reduksjons-utvekslingsoverføringen 75 for å frembringe en tilsvarende rotasjon av den skruelinjeformede fjæren 7 9 og bevegelse av glideren 72 langs føringsskinnen 34 med kulen 20 som beveges langs kanalen 25 i glideren 31. Den tilsvarende frembrakte bevegelsen i styrestangen 38 tjener til å dreie speilene om y-aksen gjennom akselendene 50, 52 på slingrebøyleringen 48.

Det er klart at begge motorene 71, 72 kan bli påvirket samti-dig for å tilveiebringe en sammensatt dreiebevegelse av speilet

Siden både fjærklemmen 81 og hver av de skruelinjeformede fjærene 77, 78 er elastiske ved en glidning som når en begrenset bevegelse bøyes fjærklemmen 81 for å tillate at utdragningen 82 glir over viklingene til den tilliggende skruelinjeformede fjæren, som kan bli utvidet eller sammenpresset for å hjelpe til ved bevegelsen. Den nødvendige kraften for å bøye fjærklemmen 81 er mindre en kraften ved hvilken den elektriske motoren 71 eller 72 stoppes slik at den tilknyttede skruelinjeformede fjæren fortsetter å rotere og en klikkelyd blir frembrakt ved hjelp av bevegelsen til utdragningene 82 som glir over viklingene til den skruelinjeformede fjæren,

som derved avgir et hørbart varsel om at en bevegelsesgrense har blitt nådd.

Skulle en feil forekomme enten ved den elektriske kraftforsy-ningen eller ved de elektriske motorene 71, 7 2 kan speilet bli justert manuelt. Manuelt trykk på speilets ryggplate 40 blir overført via tappen 70, styrestangen 38 og kulen 20 til enten den ene eller begge gliderne 31, 32. Hver av de tilknyttede fjærklemmene 80 bøyes for å. tillate at utdragningene 82 glir over viklingene på de. tilknyttede skruelinjeformede fjærene 77, 78 for å tillate en bevegelse av glideren og følge-lig innstilling av speilet.

Elastisiteten til fjærklemmen 81 blir valgt slik at det tilla-tes bøyning både når den tilknyttede glideren har nådd en bevegelsesgrense og når det erønskelig å bevirke manuell justering av speilet mens den motstår bevegelse eller uro på grunn av kjøretøyets viberasjon eller at luft strømmer forbi speilet.

Det er klart at kanalen 25, 26 kan selv om vist og beskrevet som halvsirkulære tverrsnitt, har andre tverrsnittsformer slik som trekantformede eller trapesformede så lenge som positiv. forbindelse blir tilveiebrakt med kulen 20. Ytterligere andre drivformer for de skruelinjeformede fjærene 78, 79 kan bli benyttet.

Det skal bemerkes at enheten kan bli benyttet for vinkelmessig å innstille innretninger utenom ryggespeilet slik som tele-vis jonskamera eller spotlys ved mindre tilgjengelige steder.

I noen. tilfeller kan det være fordelaktig å innstille vinkelmessig føringsskinneparene 33, 34 ved en vinkel som er en annen enn den perpendikulært for å tilveiebringe begrensninger i formen på huset eller for å innrette en av føringsskinne-parene med den mest vanlige fulgte linjebevegelsen.

Claims

1. Drivenhet for å bevirke rotasjonsmessig bevegelse gjennom en begrenset kuleformet bue for et dreieelement opphengt i en monteringsinnretning som tillater slik rotasjonsmessig bevegelse, sentrert i monteringsinnretningen, for lengdeaksen til dreieélementet innbefattende en kule aksialt glidbar:i lengderetningen montert på dreieélementet, første og andre glideelementer anordnet for å kunne beveges frem og tilbake langs føringsinnretninger som forlø per i felles hellede retninger parallelle med et plan i hovedsaken perpendikulært på lengdeaksen til dreieélementet når i eh midtstilling, idet hvert glideelement er gjennomtrengt av en kanal som forløper i hovedsaken perpendikulært på respektive tilknyttede fø rings-innretninger, idet hver kanal har motstående flater som samvirker med kulen for å anbringe kulen mellomliggende det første og andre glideelementet og idet første og andre drivinnretning kan påvirkes for å bevirke bevegelse åv første og andre glideinnretningen langs de respektive glideinnretningene.

2. Drivinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at motstående flater til kanalene i første og andre glideelement som samvirker med kulen har en diameter av sylindrisk form tilsvarende den til kulen.

3. Drivinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det første og andre glideelementet er elastisk presset inn i samvirke med kulen.

4. Drivinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det første og andre glideelementet og kulen er dannet av glatt plastmateriale.

5. Drivinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at en fleksibel tetning er anordnet mellom dreieélementet og et hus som omhyller det første og andre glideelementet og den første og andre drivinnretningen, idet dreieélementet forløper gjennom en åpning i huset.

6. Drivinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at føringsinnretningene henholdsvis tilknyttet med første og andre glideelementet forlø per i felles perpendi-kulære retninger.

7. Drivinnretning iføgle krav 1 eller 2, karakterisert ved at første og andre drivinnretning hver innbefatter en forbiføringsanordning dannet av en følger anordnet på tilknyttede glideelement og elastisk forspent i samvirke med et roterbar skruelinjeformet spordrev anordnet for å bevirke overføring av drevet anordnet, mot den elastiske for-spenningen, flyktig delvis frakobling av drivinnretningen fra det henholdsvis første og andre glideelementet som derved tillater uavhengig bevegelse mellom drivinnretningen og tilknyttede glideelement.

8. Drivinnretning ifølge'krav 7, karakterisert ved at det skruelinjeformede spordrevet innbefatter en elastisk tråd skruelinjeformeviklet med tette viklinger, på en drivaksel.

9. Drivinnretning ifølge krav 8, karakterisert ved at følgeren innbefatter en bladfjærklemme elastisk samvirkbar med skuldre dannet på tilknyttede glideelement og som har en utdragning eller et par utdragninger bøyd ut av en midtstilling til bladfjærklemmen.for å samvirke med det skruelinjeformede spordrevet.

10. Drivinnretning ifølge krav 9, karakterisert ved at midtdelen til bladfjærklemmen er stivere enn delene til bladfjærklemmen tilliggende midtdelen.

11. Drivinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at drivinnretningen innbefatter innretning for montering av drivinnretningen på et motorkjøretøy og at et ryggespeil er montert på dreieélementet.

12. Drivinnretning ifølge krav 11, k a r a k' <:t e r i s er t ved innretning for montering av drivinnretningen på ét motorkjøretøy innbefatter et sylindrisk hus, som delvis omgir drivinnretningen.