NO813912L - Anordning for anbringelse av kirurgiske klips - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et instrument

for påsetting av flere sårklemmer, klemmer og spesielt et instrument for påsetting av flere klemmer på en gang.

Når kirurger hittil ønsket å kutte en blodåre,

har de vanligvis brukt suturer på to steder med kort innbyrdes avstand langs åren for så å kunne kutte:mellom suturene. Selv for en øvet kirurg kan arbeidet med å anbringe to suturer på en åre, knytte og kutte suturene bli tidkrevende. I de senere år har bruken av metall- eller plastklemmer for å underbinde en blodåre vunnet stadig større innpass. I stedet for å anbringe suturer på to steder av blodåren, kan kirurgen nøye seg med å anbringe to klemmer på åren og deretter kutte mellom dem. I mange tilfelle blir klemmene anbrakt etter tur, f.eks. som angitt i US-PS 3.713.533. En klemme fjernes fra en klemmeholder, innføres i en klemmepåføringsanordning, hvorpå sistnevnte innføres på underbindingsstedet og klemmen blir anbrakt. Skjønt dette gir en fullt ut tilfredsstillende underbindingsteknikk kan den være tidkrevende fordi det tar tid å lede de enkelte klemmene i påføringsanordningen og over-føre dem til operasjonsstedet for anbringelse.

Det er gjort forsøk på å tilveiebringe en påførings-anordning for flere klemmer, hvor selve påføringsanordningen bærer en patron med flere•klemmer. Anordningene som er vist i US-PS 2.874.384 omfatter en fler-klemme-patron anbrakt i enden av en hjelpearm som er festet til dreiepunktet av en vanlig hemostat. Skjønt slike anordninger kan gi tilfredsstillende resultater, må brukeren anbringe to fingre i ring-hullene og lukke hemostaten rundt en åre som skal underbindes. Hjelpearmen blir deretter betjent med en tredje finger, mens hemostaten fortsatt holdes av brukeren. Påføringsanordningen må dreies på plass og klemmes sammen for påsetting av en klemme på åren. Dette er en vanskelig og tidskrevende bevegelse som kirurgen kan finne ubehagelig å bruke.

Ved anordningen som er vist i US-PS 3.082.426 må man lukke ringene for den saksliknende hemostaten delvis for å holde åren. Deretter må man skyve en klemmefremmatnings-mekanisme forover med pekefingeren mens man holder hemcstatens ringer med tommelen og ringfingeren, inntil klemmen kommer inn i hemoståtens åpning og omgir åren. Brukeren fortsetter deretter å lukke hemostaten for å anbringe klemmen rundt åren.

Anordningen for påsetting av flere klemmer som er vist i US-PS 2.968.041 benytter seg av en pistol-grep-virkning, hvor klemmene anbringes ved hjelp av åpninger i enden av et instrument med langt løp som drives av et pistol-grep-håndtak i den andre enden av instrumentet. Andre anordninger har utnyttet en sprøyteliknende effekt, hvor brukeren skyver et stempel med tommelen gjennom en hylse og hvor det er anordnet en ambolt på enden for å anbringe klemmen rundt åren. Se f.eks. US-PS 3.079.608.

Ved andre enheter benyttes en pumpeeffekt, der åren holdes i åpningen av en hemostat og klemmen mates frem og anbringes rundt åren ved at eh klemmepatron skyves langs hemostatlegemet. Se f.eks. US-PS 3.592.377.

Det er ønskelig at et påsettingsinstrument for flere klemmer kan betjenes med en hånd ved bruk av hemo-statens velkjente saksvirkning. Saksens totale vinkelbevegelse hør være liten, slik at instrumentet kan betjenes be-kvemt uten uvanlige manipuleringer. Den ringe vinkelbevegelse gjør det mulig å bruke instrumentet i det begrensede område et kirurgisk snitt tillater. En hemostats normale saksvirkning gir kururgen god motorisk styring mens han anbringer klemmen på åren som skal underbindes og mens han lukker klemmen for å tette åren. Det er ønskelig å disponere et stort magasin med klemmer, slik at kirurgen ikke må skifte patron under en operasjon. Det bør foreligge tilstrekkelig mange klemmer til å tillate kirurgen å tømme ut klemmer ved begynnelsen av operasjonen for å forvisse seg om at han bruker riktig klemmetype og -størrelse. Det er videre ønskelig å unngå bevegelser som forutsetter at kirurgen bruker begge hender for å anbringe en klemme eller som krever vanskelig manipulering med noen fingre, mens andre fingre holder et instrument av ringtype. Slik manipulering kan virke trettende og kan dessuten forlenge operasjonstiden. Det er også ønske lig å ha et instrument som er rimelig å produksjon, slik at hele anordningen kan være av engangstypen. Man unngår da utgifter til rengjøring og sterilisering av et instrument,

og man unngår infeksjonsfaren ved et instrument som ikke er blitt skikkelig sterilisert.

Ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et påføringsinstrument for flere klemmer med en stor klemme-patron som er avtagbart festet til et håndtak av sakstype. Håndtaket inneholder en mekanisme for avgivning av klemmer fra patronen til instrumentets nebb for mating av klemmer gjennom patronen og for anbringelse av klemmene rundt de blodårer som skal underbindes. Håndtaksmekanismen drives av en velkjent effekt av sakstype med ringe bevegelsesvinkel. Den ringe bevegelsesvinkel gjør det mulig for påføringsanordningen å ha en slank, langstrakt form, slik at den kan brukes dypt innenfor et innsnittsted, dersom dette er nødvendig. Instrumentet omfatter langstrakte nebbpartier som ender i en vinkel som gjør det mulig for kirurgen å observere klemmene og åren når klemmen innføres rundt åren og festes for å underbinde denne.

Foreliggende oppfinnelse omfatter et hovedhånd-takslegeme med et fast amboltnebbparti i en ende og en fast fingerring i den andre enden. Et bevegelig ringhåndtak er dreibart avstøttet på hovedhåndtakslegemet. Et bevegelig nebbparti er dreibart festet til hovedhåndtakslegemet og omfatter en bevegelig nebbspiss i forreste ende. Den samvirkende bevegelse' av det bevegelige ringhåndtak og det bevegelige nebbparti skaper en drivkraft for klemmeavgivnings- og fremmat-ningsmekanismen som er avstøttet på håndtaket. En kam, som er dreibart avstøttet på hovedhåndtakslegemet og drives av det bevegelige ringhåndtak-, driver et skyverledd i en skyver-sliss for å gi en forholdsvis lang slagbevegelse for avgivning av klemmer til anordningens nebb. Lukking av det beveg-lige ringhåndtak lukker det bevegelige nebb. Lukking av det bevegelige nebbparti medfører drift av et palstangledd i en kort slagbevegelse for å sørge for fremmating av klemmer

-gjennom en patron.

1

Anordningens nebbpartier er forskutt i et plan nedenfor hovedhåndtakslegemets plan. Hvert nebb omfatter en U-formet kanal der klemmer føres mot spissen av nebbpartiene.

En klemmepatron passer under påføringsanordningens håndtak i en slik stilling at klemmer kan avgis til kanalene i nebbspissene. Patronen omfatter et hus som avstøttet en fast palstang og en bevegelig palstang som beveges frem og tilbake som respons på det korte bevegelsesslag av palstangleddet. Patronhuset avstøtter også et avgivningselement som beveges frem og tilbake i et langt slag som respons på bevegelsen av skyverleddet for håndtaksmekanismen for avgivning av klemmer fra palstangmekanismen til påføringsanordningens nese.

Patronen danner et kompakt hus for et stort antall klemmer. Når klemmen når frem til enden av patronen, over-føres den fra den stasjonære palstang til planet like foran den bevegede palstang og deretter til skyverens plan. Dermed kan klemmen mates langs patronen og frem gjennom tre plan til avgivningselementets plan for deretter å avgis til nesen hvor den kan anbringes rundt en blodåre.

Patronen omfatter en spesiell fjærmekanisme for å lette overføringen av en klemme fra ett plan til neste i patronen og for å gi brukeren en positiv anvisning om at klemmen er klar til å avgis til nesen.

I en utførelsesform av oppfinnelsen skyves klemmen ganske enkelt mot spissen av påføringsnebbet. I et annet ut-førelseseksempel blir klemmen positivt fastholdt av avgivningselementet når den avgis fra patronen til spissen av nebbet og blir fortsatt fastholdt av avgivningselementet mens nebbpartiene lukkes og klemmen settes på plass.

Det foretrukne utførelseseksempel av påførings-anordningen er beskrevet i forbindelse med klemmer som har generell V-form med et fleksibelt hengsel i forbindelses-punktet mellom "V"-ens to grener. Disse klemmene omfatter ut-adragende knotter, anordnet nær enden av hver V-gren. I det utførelseseksemplet av påføringsanordningen hvor klemmene faktisk bæres frem til nesen og fastholdes av avgivnings-mekanismen mens de blir satt på plass, har avgivningsmekanis- men samvirkende fordypninger som griper over knottene og danner en positiv holdemekanisme for klemmen.

I det utførelseseksempel av oppfinnelsen hvor av-givningsmekanismen bare skyver klemmen mot nebbpartiene er selve nebbpartiene utstyrt med fordypninger som opptar knottene. Klemmen er noe ettergivende utad, og når klemmen skyves mot nesen, vil knottene gripe inn i nebbuttagningene, slik at klemmen holdes på plass selv etter at avgivningsskyveren er trukket tilbake like før klemmen settes over åren.

Ved bruk av klemmer uten knotter, vil selve klemmens iboende elastisitet bidra til å holde klemmen mellom anordningens åpne nebbpartier. Dessuten er dimensjonene av kanalene i anordningens nebbpartier omhyggelig valgt, slik at det vil foreligge en svak friksjonskontakt mellom klemme-sidene og nebbkanalene for ytterligere sikring av klemmene i nebbpartiene.

De nevnte og andre fordeler og trekk ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av nedenstående beskrivelse av noen utførelseseksempler som er vist i tegningen, der: Fig. 1 viser et utspilt bilde av oppfinnelsens gjenstand,

fig. IA viser en detalj i perspektiv av et alternativt utførelseseksempel av en del av gjenstanden som vist i fig. 1,

fig. 2 er et utspilt bilde av et utførelseseksempel av foreliggende oppfinnelse,,

fig. 2A er et partielt oppriss av et element av utførelseseksemplet ifølge fig. 2,

fig. 3 er en gjengivelse i perspektiv og delvis i snitt, av palstangpatrohen som benyttes i forbindelse med den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist i fig. 1,

fig. 4A, 5A og 6A viser partielle oppriss av nese-området for oppfinnelsens gjenstand og viser driftsfrekvensen, og

fig. 4B, 5B og 6B er partielle sideriss av nese-området av oppfinnelsens gjenstand og viser driftssekvensen.

I fig. 1 ses en utspilt gjengivelse i perspektiv av et påføringsinstrument for flere klemmer ifølge foreliggende oppfinnelse. Anordningen"omfatter et håndtak, som er generelt betegnet med 10, og en patron 12 som er festet under håndtaket 10 og opptar et antall underbindingsklemmer 11. Håndtaket 10 virker som en langstrakt saks med ringformede håndtak 2 og 4 og en langstrakt nese 6. Hele enheten passer godt i brukerens hånd. Den langstrakte utformning gjør det lett for brukeren å føre nesen inn i et innsnitt for å komme til et blodkar som skal underbindes. Det langstrakte neseparti 6 kan være lett buet til den ene siden, slik at brukeren lettere kan observere en klemme idet denne anbringes rundt.en blodåre. Åpning og lukking av de ringformede håndtak 2 og 4 vil føre til betjen-ing av håndtaket 10, som i sin tur driver patronens 12 mekanisme for å mate klemmer 11 frem til nesepartier 6 etter tur for anbringelse rundt en blodåre som skal underbindes.

Skjønt det kan brukes underbindingsklemmer av metall eller plast i forbindelse med anordningen ifølge oppfinnelsen, er det her omtalte, foretrukne utførelseseksempel utformet for å oppta en togrenet klemme, hvor grenene i en ende er forbundet med et elastisk hengsel og hvor den første klemmegren ender i et avbøybart krokorgan som er tilpasset for inngrep med bortre ende av den andre gren. En hensiktsmessig klemmetype er beskrevet i US-PS (søknad No. 049 379, innlevert 18. juni 19 79 med samme søker som foreliggende oppfinnelse). Skjønt det har vist seg et klemmer av denne type er hensiktsmessige i forbindelse med påføringsanordningen for flere klemmer ifølge foreliggende oppfinnelse, skal rammen for foreliggende oppfinnelse ikke begrenses til en anordning for bare denne klemmetype eller for en hvilken som helst spesiell klemmetype.

I forbindelse med fig. 1 skal komponentene av håndtaksmekanismen nå beskrives. Deretter følger en beskrivelse av patrohmekanismen under henvisning til fig. 1 og 3. Til. slutt skal samvirket mellom håndtakmekanismen 10 og patron-mekanismen 12 beskrives i forbindelse med fig. 4, 5 og 6.

Fig. 1 viser et håndtak 10 med langstrakt form fra ringene 2 og 4 i nærmeste ende og nesen 6 i den fjerneste ende. Denne langstrakte form gjør det mulig for brukeren å anbringe klemmer dypt i et innsnitt. Mekanismen som er av-støttet på håndtaket sørger for to grunnleggende bevegelser. Den første bevegelsen er en lang slagbevegelse for avgivning av klemmer til håndtakets nebbpartier; den andre er en kort slagbevegelse for fremmating av klemmene gjennom patronen 12.

Disse to bevegelser oppnås innenfor omslutnings-vinkelen av en normal åpnings- og lukningsbevegelse av de ringformede håndtak for drift av anordningens nebbpartier for anbringelse og klemming av underbindingsklemmen rundt en ønsket blodåre.

Det er viktig at disse bevegelser kan utføres med

en mekanisme som er begrenset til håndtakets langstrakte form. Driveffekten er saksvirkningen mellom de ringformede håndtak 2 og 4. Det er viktig at bevegelsesavstanden mellom de ringformede håndtak er forholdsvis liten, slik at den generelle spinkle håndtaksform kan opprettholdes. Dersom de ringformede håndtak skulle beveges over en større strekning, vil det gjøre det vanskeligere for kirurgen å bruke anordningen i et begrenset innsnittsområde.

Som vist i fig. 1 omfatter håndtaket 10 et hovedlegeme 14, med et fast, ringformet håndtak 4 i én ende og et fast amboltnebbparti 16 i den andre. Et bevegelig håndtak 18 er dreibart festet til hovedlegemet 14 i dreiepunktet 20 i en ende av det bevegelige håndtak 18. I den andre enden av håndtaket 18 er det utformet et ringformet håndtak 2. Et bevegelig nebb. 22 er dreibart festet til hovedhåndtakets legeme 14

i punkt 24. Den fjerne enden av det bevegelige nebb 22 omfatter en bevegelig nebbspiss 26, som beveges mot ambolt-nebbet 16 for plassering av en klemme 11. Nærmeste ende av det bevegelige nebb 22 omfatter en forlengelsesarm 28, som strekker seg forbi dreiepunktet 20 av det bevegelige håndtak 18 i retning mot det ringformede håndtak 2. Enden av forlengelsesarmen 28 har en fordypning 27, slik at den kan passe plant over de øvrige elementer av håndtaksmekanismen og det

kan opprettholdes en redusert håndtakstykkelse. Forlengelsesarmen 28 og det bevegelige håndtak 18 forløper på linje med hverandre på en slik måte at det bevegelige håndtak 18 vil få kontakt.med forlengelsesarmen 28 etter å ha beveget seg gjennom en fastsatt vinkel fra helt åpen stilling av ringene 2

og 4 til en delvis lukket stilling. Når det bevegelige håndtak 18 fortsetter sin bevegelse rundt dreiepunktet 20, vil forlengelsesarmen 28 beveges mot urviserens retning om dreiepunktet 24, slik. å'ti.dét bevelige nebbparti 26 lukkes mot det faste amboltnebbparti 16 for anbringelse av en klemme 11.

Kammen 30 er også dreibart festet til hovedlegemet 14, slik at den kan dreie om punkt 32. For å redusere håndtakets tykkelse, er kammen 30 anbrakt i en fordypning 34 i hovedlegemet 14. Kammen 30 omfatter en sammensatt kamflate 36. En forlengelsesarm 38 som forløper fra det bevegelige håndtak 18, avstøtter en kamfølgerbøssing 40, som rir på den sammensatte kamflate 36. Et skyverledd 42 er dreibart festet til kammen 30 i punkt 44. Den andre enden av skyverleddet 42 avstøtter en skyverbøssing 46, som rir i skyverslissen 48,

som strekker seg stort sett i lengderetning langs håndtakets hovedlegeme 14. Det fremgår av fig. 1 at forlengelsesarmen 38 ved lukking av det ringformede håndtak 2 mot det ringformede håndtak 4 vil tendere til å bevege kammen 30 i urviserens retning om dreiepunktet 32, slik at nærmeste ende 50 av skyverleddet 42 og dermed skyverbøssingen 4 6 trekkes bakover i et forholdsvis langt slag. Skyverleddet 42 er forspent forover av en forspenningsfjær 52, som er avstøttet mellom dreiepunktet 44 på kammen 30 og punktet 54 på håndtakets hovedlegeme 14 foran forreste ende av skyverslissen 48. Den sammensatte kamflate 36 har et oppholdsparti 60, som tillater det bevegelige håndtak 18 å fortsette lukkebevegelsen etter at skyverbøssingen 46 er ført tilbake hele veien mot bakre ende av skyverslissen 48. Detaljene ved denne lange slagbevegelse vil bli nærmere omtalt i forbindelse med anordningens virkning nedenfor.

Planstangleddet 70 er dreibart forbundet med punkt 72 på det bevegelige nebb 22. Den andre enden av leddet 70 er dreibart forbundet med palstangbøssingen 74, som glir i slissen 76, som forløper i lengderetning i håndtakets hovedlegeme 14, i det vesentlige parallelt med skyverslissen 48. Den aksiale lengde av palstangslissen 76 er betydelig kortere enn den aksiale lengde av skyverslissen 48.

Når det bevegelige håndtak 18 fortsetter lukkebevegelsen mot det ringformede håndtak 4 etter at skyver-bøssingen 46 er trukket nesten helt tilbake, vil det bevegelige håndtak 18 få kontakt med den bevegelige nebbforlengelses-arm 28, og dreiepunktet 72 vil dreies mot urviserens retning 1 forhold til dreiepunktet 24. Dette vil i sin tur føre til at

.palstangleddet 70 dreies i urviserens retning om punkt 72

og at palstangbøssingen 74 beveges bakover i palstangslissen 76. Når det bevegelige håndtak 18 fortsetter lukkebevegelsen,

vil den bevegelige nebbspiss 26 dreies mot det faste amboltnebb 16 og plassere klemmen 11 rundt åren som skal underbindes.

Det bevegelige nebb 22 er utstyrt med en returfjær 23, som med en arm er i anlegg mot siden av forlengelsesarmen 28 og som kveiler seg rundt punkt 54, slik at den andre enden strekker seg langs siden av håndtakets legeme 14 og holdes på plass av en knott 25. Når patronen 12 er festet til håndtaket 10 med bolter, vil en av patronbeltene rage gjennom legemet 14 i punkt 54 for å holde fjæren 23 på plass.

Mekanismen som er anbrakt på håndtaket 10 vil ved den korte saksbevegelse som oppnås ved bevegelse av det ringformede håndtak 2 mot det ringformede håndtak 4, generere en lang slagbevegelse for skyverbøssingen 46 og en kortslag-bevegelse for palstangbøssingen 74 og en klemmebevegelse for festing av en klemme 11 rundt en åre som skal underbindes. Rekkefølgen av disse bevegelser som fører til at en klemme avgis fra patronen 12 til anordningens nese 6, vil bli nærmere omtalt i forbindelse med fig. 4-6.

Skyverbøssingen 46 og palstangbøssingen 74 er til-skrevet en bakoverrettet bevegelse når de ringformede håndtak 2 og 4 lukkes mot hverandre. Disse bøssinger vil beveges i motsatt retning, når de ringformede håndtak 2 og 4 beveges fra hverandre.

Skyverbøssingen 46 og palstangbøssingen 74 strekker seg gjennom skyverslissen 48, henholdsvis palstangslissen 76,

og rager frem nedenfor nedre flate av håndtakets hovedlegeme

14, slik at de kan få inngrep med aktive deler av patronen 12.

Nå skal patronens 12 komponenter beskrives under henvisning til fig. 1 og 3. Patronen 12 opptar et stort antall klemmer 11 mellom en frem- og tilbake bevegelig øvre palstang

80 og en fast nedre palstang 82. Hver palstang er fremstilt av fleksibelt materiale, som metall eller plast, og omfatter et stort antall elastiske fingre 84. Fingerparene 84 på øvre palstang 80 er bøyd ned mot nærliggende flate av nedre palstang 82. Fingerparene 84 på nedre palstang 82 rager oppad mot nærliggende flate av øvre palstang 80. Fingerparene på

hver palstang har stor nok innbyrdes aksial avstand til å tillate en klemme å hvile mellom to nærliggende fingerpar. Når den frem- og tilbake bevegelige øvre palstang 80 beveges bakover, vil dens ettergivende fingre bøyes av veien og gli over for deretter å falle- ned igjen bak klemmene på den faste palstang 82. De samvirkende fingre på den faste palstangen 82 hindrer klemmen 11 fra å gli bakover langs den faste palstang 82. Når den frem- og tilbake bevegelige palstang 80 beveges forover, vil dens fingre 84 skyve klemmene forover. De tilsvarende fingre på palstangen 82 vil bøyes av veien og tillate klemmen å beveges'forover, for så å smette på plass igjen bak den fremmatede klemme. Den frem- og tilbakegående bevegelse av øvre palstang 80 i forhold til den faste palstang 82

vil således muliggjøre fremmating av klemmene langs palstangen 82 mot forreste ende av patronen 12.

Dien faste palstang 82 er festet i basis 86 for det generelt U-formede patronhus 88. De opprettstående veggene 90

og 92 av det U-formede patronhus 88 inneholder klemmene 11 for bevegelse i sideretning i forhold til den faste palstang 82. Basis 86 av patronhuset 88 kan -være fremstilt av gjennom-

siktig plast, slik at brukeren lett kan se hvor mange klemmer som er igjen i patronen 12.

Den frem- og tilbake bevegelige øvre palstang 80

er festet til den fleksible strimmel 94, som kan bestå av et

hensiktsmessig metall- eller plastmateriale. Forreste ende av øvre palstang 80 og strimmelen 94 omfatter samvirkende "V"-, formede fordypninger 96 og 98, som er utformet for tilpas-ning til formen av en klemme 11. Fordypningene 96, 98 tillater den øvre frem- og tilbake bevegelige palstang 80 å skyve siste klemme forover, samtidig som klemmen fortsatt holdes i delvis åpen stilling. Klemmen som er valgt som illustrasjon i denne søknad er en togrenet klemme hvor grenene er forbundet ved et fleksibelt hengsel. Klemmen holdes i patronen i delvis åpen stilling som tydeligst vist i fig. 6A. Den V-formede fordypning 96, 98 svarer til baksiden av den V-formede klemmen, slik at klemmen kan presses forover uten å tendere til å åpnes. Hvis klemmen ble åpnet under sin forover-bevegelse, ville den få en tendens til å sette seg fast mot sideveggene 90 og 9 2 i patronhuset 88.

Den fleksible strimmel 94 og den frem- og tilbake bevegelige, øvre palstang 80 er anordnet sammen mellom veggene 90 og 92 av patronhuset 88. Det vil fremgå, særlig av fig. 1 og 3, at.indre, øvre kant av hver sidevegg 90 og 92 har et spor 100 som forløper aksialt fra bakerste flate av patronhuset 88 til en skulder 102. En skyver 110 passer inn i patronhuset 88 oppå strimmelen 94 og glir i sporene 100. Skyveren 110 omfatter et bakre parti 112, hvor kantene passer inn i sporene 100 og et mellomparti 114 med smalere tverr-dimensjon, samt foroverragende fingre 116. Mellompartiet 114 er adskilt fra partiet 112 ved et anslag 118 som smalner av innad, slik at mellompartiet 114 har redusert tverrdimen-sjon og kan gli mellom Veggene 90 og 92 inntil anslaget 118 støter mot skulderen 102.

Som nærmere omtalt i forbindelse med fig. 4-6, strekker fingrene 116 seg forbi borteste ende av patronhuset 88, når anslaget 118 hviler mot skulderen 102, slik at endene av fingrene strekker seg inn i håndtakets neseparti 6 for å skyve.en klemme mellom det faste amboltnebb 16 og den bevegelige nebbspiss 26 i en stilling hvor klemmen er klar til å anbringes rundt en blodåre. Fingrene er smale, slik at de kan bøye seg etter konturen av nebbpartiene 16 og 26. Forreste ende av fingrene 116 er avsmalnende for å danne en "V" med samme vinkel som den "V" som dannes av de to klemmegrener. Dermed kan fingrene skyve klemmen forover og inn i nesepartiet uten å åpne klemmen. Som tidligere nevnt i forbindelse med omtalen av de "V"-formede fordypninger 96 og 98 i forreste del av den frem- og tilbake bevegelige øvre palstang 80, er det viktig å hindre at klemmen 11 åpnes for mye når den beveges fra patronhuset 88 til nesepartiet 6, slik at den ikke setter seg fast under bevegelse. Sidekantene av fingrene 116 kan være utskåret mellom mellompartiet 114 og finger-enden, dvs. i området 122, slik at de blir mer ettergivende.

Et U-formet deksel 130 passer over utsiden av patronhusets 88 vegger 90 og 92.for å omslutte den frem- og tilbake bevegelige øvre palstang 80, strimmelen 94 og skyveren 110 samt klemmene 11 i huset 88. Dekslet 130 holdes på plass av et antall skruer 132, som passer gjennom huller 134 i dekslet og skrus inn i huller 136 som er tatt ut i patronhuset 88. Den monterte patron 13 er festet til undersiden av huset 10 med et antall skruer 140 som rager gjennom huller

142 i fotstykker 144 som rager fra sideveggene 90 og 92. Skruene 140 skrus inn i huller 146 som er tatt ut i håndtakets hovedlegeme 14. En av disse skruer 140 brukes til forankring av skyverleddets 42. forspenningsfjær 52 og retur-fjæren 23 for det bevelige nebb 22. Dekslet 130 kan forsynes med uttagninger 138 for opptagelse av fotstykkene 144.

Drivmekanismen for skyveren 110 og for den frem- og tilbake bevegelige øvre palstang 80 skal nå beskrives. Øvre palstang 80 er festet til strimmelen 94. Bolten 150 rager gjennom hullet 152 i strimmelen 94, gjennom bøssingen 74, slissen 76 i håndtakets hovedlegeme 14 og gjennom palstangleddet 70. Bolten 150 er fastholdt i palstangleddet 70 ved en skive 154 og en mutter 156. Palstangleddet 70 vil således beveges frem og tilbake i plastangslissen 76 når de ringformede håndtak 2 og 4 åpnes og lukkes for aktivisering av håndtaksmekanismen og øvre palstang 80 vil beveges frem og tilbake for fremmating av klemmer 11 gjennom patronen 12.

Bolten 160 strekker seg gjennom hullet 162 på baksiden av skyveren 110 gjennom skyverbøssingen 46, skyverslissen 48 og inn i forreste ende av skyverleddet 42. Bolten 160 holdes på plass i skyverleddet 42 ved hjelp av skiven 164 og mutteren 166. Skyverleddet 42 vil således beveges frem og tilbake i skyverslissen 48 under påvirkning av håndtaksmekanismen. Skyveren 110 vil likeledes beveges frem og tilbake for å mate frem klemmer fra patronen 12 til håndtakets 10 neseparti. Skyverens 110 legemeparti 112 har en aksial sliss 70 som er bred og lang nok til å tillate skyverens 110 beveg-elsesfrihet i forhold til palstangbøssingen 74, slik at den frem- og tilbake bevegelige øvre palstang 80 og skyveren 110 kan utføre sine respektive bevegelser uten å komme i veien for hverandre. Liknende slisser 172 og 174 er anordnet i patrondekslet 130, slik at skyverbøssingen 46 og palstang-bøssingen 74 kan beveges uten å komme i veien for dekslet 130.

Under henvisning til fig. 1 og 3 skal fjærmekanismen i forreste ende av patronen 12 nå beskrives. Fra endene av sideveggene 90 og 92 av det U-formede patronhus 88 rager to forlengelsesarmer 180 og 182. Armene 180 og 182 strekker seg generelt parallelt med sideveggene 90 og 92. Basis 86 av det U-formede patronhus 88 er ikke forlenget sammen med armene 180, 182, slik at basis 86 av patronhuset 88 er åpen mellom armene 180, 182. Spissene 184 av armene 180, 182 er noe ut-videt fra punkt 186 til endene av armene 180, 182. En fjærmekanisme er avstøttet mellom endene 184 av armene 180, 182 for å avgi klemmen fra palstangens 82 plan til skyverens 110 plan i patronen 12. Denne fjærmekanisme omfatter et tverrgående forbindelsesstykke 190 som strekker seg mellom spissene 184 av armene 180, 182 og er festet mellom armene. For-bindelsesstykkets 190 høyde er noe mindre enn armenes 180, 182 høyde, slik at skyverfingrene 116 kan gli over toppen av forbindelsesstykket 19 0 for å plukke opp en klemme og skyve den inn i håndtakets 10 neseparti 6. Den kanten av forbindelsesstykket 190 som vender mot palstangen 182 er avfaset for å lette fri bevegelse av klemmen 11 over forbindelsesstykket 190 uten å sette seg fast. En strimmel av fjærmateriale 194 ér festet til bunnen av forbindelsesstykket 190, f.eks. med skruer 195 og rager inn i rommet mellom borteste ende av patronbasis 86 og motstående flate av forbindelsesstykket 190. En overføringskile 196 er festet til den fremspringende ende av fjærmaterialet 194 ved hjelp av skruer 197. Fjærmaterialet 194 kan bestå av fjærstål eller en hensiktsmessig elastisk plast.

Overføringskilen 196 er tynn i den flate som ligger nær enden av palstangen 82 og tykk i den flate som ligger nær den avfasede kant 192 på forbindelsesstykket 190. Denne kileform letter overføringen av en klemme fra palstangens 82 plan til skyverens 110 plan, slik at den lettere kan avgis til håndtakets 10 neseparti 6. Palstangforlengelsen 198 er forbundet med øvre flate av overføringskilen 196 og omfatter fingre 200 som hindrer klemmen 11 fra å gli av overførings-kilen 196 eller presses av når skyveren 110 trekkes tilbake, som nærmere forklart i forbindelse med fig. 4-6.

I forbindelse med fig. 1 skal enkelte detaljer ved konstruksjonen av håndtaket 10 og tilpasningen av patronen 12 til håndtaket 10 for å tillate fremmating av klemmene til nesepartiet omtales. Alle dreiepunkter for håndtaksmekanismen er forsynt med hensiktsmessige bøssinger for opprettelse av en lavfriksjonseffekt for mekanismen. Det bevegelige håndtak 18 er forbundet med hovedlegemet 14 i dreiepunktet 2 0 ved hjelp av en maskinskrue 201 som strekker seg gjennom bøssingens støttehull 202 og bøssingen 204 som er montert i hullet 202 og som deretter er skrudd inn i hullet 206 i hovedlegemet 14. Kammen 30 er avstøttet slik at den dreier bm dreiepunktet 32 ved hjelp av en skrue 210, som for-løper gjennom bøssingstøttehullet 212 og bøssingen 214 som er montert i hullet 212,bg som deretter er skrudd inn i hullet 216 i hovedlegemet 14. Skyverleddet 42 er koplet til dreiepunktet 44 ved hjelp av en skrue 220, som strekker seg gjennom bøssingstøttehullet 222 og bøssingen 224 som er montert i hullet 222, og som deretter er skrudd inn i et hull 226 i kammen 30. Leddet 70 er koplet til dreiepunktet 72 ved hjelp av en skrue 230 som strekker seg gjennom bøssingstøttehullet 232 og bøssingen 234 i hullet 232, og som deretter er skrudd inn i et hull 236 i det bevegelige nebbparti.

Forléngelsesarmen 38 blir begrenset til å bevege seg på den sammensatte kamflate 36 ved hjelp av skruen 240, som rager forbi kamflaten 36 og gjennom kamfølgerbøssingen 40 og inn i et hull 246 som er tatt ut i armen 38. Det bevegelige nebb 22 er avstøttet slik at det kan dreie om punkt

r

24 ved hjelp av en maskinskrue 250, som rager gjennom bøs-singstøttehullene 252 og 253 inn i bøssingen 254, som har et hull 256 hvor maskinskruen 250 er skrudd inn.

Fig. 1 viser at nesepartiet 6 er avtrappet under hovedlegemets 14 plan og bøyer seg vekk fra hovedlegemets 14 plan. Skulderen 280 flytter det bevegelige nebbparti 26 nedenfor hovedlegemets 14 plan. Skulderen 282 flytter ambolt-nebbets 16 plan under hovedlegemets plan, slik at nebbpartiene 16 og 26 kommer på linje med hverandre. Nebbpartiene 16 og 26'har mot hverandre vendende U-formede kanaler 284, henholdsvis 286 for opptagelse, av klemmene 11. Det fremgår at inngangen til den U-formede kanal 286 ligger tilstrekkelig langt under hovedlegemets 14 plan til å tillate skyveren 110

å rage rett inn i kanalene 284 og 286 fra patronen 12.

Endene av nebbpartiene 16 og 2 6 må tilpasses klemmenes geo-metri. Den klemme som er valgt som illustrasjon av det foretrukne utførelseseksempel av anordningen har f.eks.for-høyede knotter 290 (se.fig. 6A) på hver gren, som griper inn i tilsvarende fordypninger 292 (se fig. 6A) i spissen av hvert nebbparti. De forhøyede knotter 290 er anordnet nær enden av hver gren og vender ut i det plan som begrenses av den V-formede klemmen. Skyveren 110 skyver klemmen forover inn i nebbet, inntil knottene 290 går inn i fordypningene 292.

Kanalene 284 og 286 har jevn bredde, slik at klemmen lett kan gli ut til enden av nebbpartiene 16 og 26. Men nebbpartiene er utformet slik at de i helt åpen stilling smalner noe av mot hverandre, slik at tverrdimensjonene fra basis av kanalen 286 og den bevegelige nebbspiss 26 og

kanalen 284 i amboltnebbpartiet 16 avtar når en klemme be-

veger seg mot spissen. Klemmen blir da delvis lukket når den avgis til nebbendene. Dette har den fordel at selve klemmens f jærvirkning utnyttes til å bidra til'å', holde klemmen i nebbpartiene og til delvis lukking av klemmen, slik -ati: det kreves mindre bevegelse fra brukerens side til å lukke klem-

men helt rundt et blodkar.

Dekslet 130 avstøtter en bolt 176 som rager gjennom

et hull 177 for å avstøtte en sirkulær føring 178 mellom fingre 116 på skyveren 110. Fingrene 116 bøyer seg mot hverandre når de avgir en klemme til nesepartiet 6. Føringen 178 fører fingrene tilbake til adskilt stilling når skyveren 110 trekkes tilbake, slik at spissene 120 av fingrene 116 vil vende tilbake til korrekt stilling for å ta opp neste klemme. Ettersom skyveren 110 og fingrene 116 er fremstilt av plast,

er denne føring 178 nødvendig for å sikre at spissene 120

vender tilbake til korrekt stilling, hvis elastisiteten i plasten som fingrene 116 består av blir svekket etter en del bruk.

Fremdriften av en klemme fra den faste palstangens

82 plan og ut på overføringskilen 196, opp til skyverens 110

plan og ut gjennom håndtakets neseparti 6 skal nå omtales under henvisning til fig. 4, 5 og 6. Med nebbpartiene 16 og 26 helt åpne og dermed de ringformede håndtakene 2 og 4 helt åpne, vil skyverleddet 42 befinne seg ved forreste punkt i skyverslissen 48, slik at fingrene 116 på skyveren 110 er strukket hele veien inn i kanalene 284, 286 og anbringer en klemme 11 i enden av nesepartiet 6, rede til å anbringes rundt en blodåre, som vist i fig. 4A. Når de ringformede håndtak 2 og 4 er helt åpne, vil det bevegelige nebbparti 22

presses til helt åpen stilling av sin forspenningsfjær 23,

slik at palstangleddet 70 og dets bøssing 74 befinner seg helt foran i slissen 76. Når bøssingen 74 er helt foran, vil den V-formede sliss 98 i forreste ende av den frem- og til-

bake bevegelige, øvre palstang 80 være på linje med forreste parti av den faste palstang. I opprisset som er vist i fig. 4A.kan et lite parti av den faste palstang 82 ses gjennom den V-formede sliss 98 i den frem- og tilbake bevegelige palstang 80. Når mekanismen befinner seg i denne stilling, hviler en andre klemme 11 på forlengelsen 198 fastholdt av fingre 200.

Som tydeligst vist i fig. 4B, blir klemmen som hviler på forlengelsen 198 presset mot skyverens 110 legemeparti 112 og- fører til bøyning av fjæren 194, slik at over-føringskilen 196 tenderer til å bøyes under patronens 12 flate. Denne bøyning kan observeres av brukeren og virker som indika-sjon på at klemmen er på plass på forlengelsen 198, klar til å føres frem foran skyverfingrene 116 når skyveren trekkes tilbake.

Når brukeren begynner å lukke det ringformede håndtak 2 mot det ringformede håndtak 4, vil forlengelsesarmen 38 av det bevegelige håndtak 18 forårsake at kammen 30 dreies i urviserretningen om kammens dreiepunkt 32, slik at skyverleddet 42 beveges bakover i skyverslissen 48 og at skyveren 110 trekkes tilsvarende tilbake fra håndtakets 10 nese og forlater klemmen 11 i spissen.av nebbpartiene 16 og 26 i åpen stilling. Den buede form av nesepartiet 6 forskyver nesens 6 spiss slik at klemmen lettere kan observeres av brukeren når den er på plass og klar til å lukkes rundt en blodåre.

Når skyverbøssingen 46 er forskjøvet nesten helt

til bakre ende av skyverslissen 48, vil forreste parti av det bevegelige håndtak 18, mellom dreiepunktet 20 og forlengelsesarmen 38, gå i inngrep med forlengelsesarmen 28 for det bevegelige nebb 2 2 og begynne å lukke det bevegelige nebbparti 26 mot amboltnebbpartiet 16 og lukke en klemme rundt et blodkar. På dette tidspunkt dreier dreiepunktet 72 for palstangleddet 70 mot urviserens retning og forårsaker at bøssingen 74 beveges bakover i slissen 76 og følgelig beveger den frem-og tilbake bevegelige palstang 80 bakover. I siste del av lukkebevegelsen, når den bevegelige nebbspiss 26 beveges mot amboltpartiet 16 for anbringelse av en klemme, beveges således både skyveren 110 og den frem- og tilbake bevegelige palstang 80 bakover. Når skyverbøssingen 4 6 er kommet helt bakover i slissen 48, vil kamfølgerbøssingen 40 komme inn i oppholdspartiet 60 av den sammensatte kamflate 36, slik at

det ringformede håndtak 2 kan fortsette å lukkes mot det ringformede håndtak 4 uten at skyverbøssingen 46 kiler seg fast mot baksiden av skyverslissen 48.

Den fullstendig lukkede stilling av nesepartiet kan sees i fig. 5A og 5B. Det vil fremgå, særlig av fig. 5A, at nebbpartiene aldri kommer helt sammen, slik at vev som måtte migrere inn mellom nebbspissene ikke blir kuttet. Det vil også ses i fig. 5B at enden avfingrene 116 ved helt lukket stilling er på linje med enden aV den faste palstang 82. Klemmen som var presset sammen mellom overføringskilen 196

og skyverens 110 legemeparti 112, beveger seg opp i skyverens 110 plan, når skyveren 110 trekkes tilbake bak enden av overføringskilen 196. Samtidig er den frem- og tilbake bevegelige øvre palstang 80 trukket tilbake bakenfor forreste ende av den faste palstang 82 med en avstand som omtrent svarer til en klemmelengde. De ettergivende fingerpar 84 som strekker seg fra den bevegelige palstang 80 bøyer seg lett av veien når den bevegelige palstang 80 føres bakover. Når de fleksible fingre er gått klar av bakre ende av siste klemme på den faste palstang 82, vil fingrene smette inn bak denne klemme. Tilsvarende ettergivende fingerpar 84 på den faste palstang 82 hindrer at de gjenstående klemmer trekkes bakover når den bevegelige øvre palstang 80 trekkes tilbake.

Man vil nå forstå hvorfor stangforlengelsen 198 . trenger holdefingre 200 for å holde klemmen på overførings-kilen 196. Det er ønskelig å trekke tilbake skyveren 110 raskt. Ettersom klemmen er fastkilt mellom skyveren 110 og overføringskilen 196, er det sannsynlig at klemmen ville trekkes bakover med skyveren 110 hvis denne beveges raskt tilbake. Holdefingrene 200 hindrer slik tilbakebevegelse av klemmen når skyveren 110 trekkes tilbake.

En klemme er nå overført fra den faste palstangens 82 plan til skyverens 110 plan og er klar til å skyves frem i nesen 6.

Brukeren vil begynne å åpne håndtakene etter at klemmen er anbrakt rundt en blodåre, slik at klemmen kan frigis fra nebbpartiene 16 og 26. Når brukeren begynner å åpne det ringformede håndtak 2 bort fra håndtaket 4, vil kammen 30 begynne å dreie mot urviserens retning om dreiepunktet 32, slik at skyverleddet 46 drives frem i skyverslissen 48 og skyveren 110 tilsvarende drives frem i nesepartiet 6. Av fig. 5B og 6B fremgår at skyveren plukker opp neste klemme og avgir den mot nesen, idet skyveren beveges fremover. Av fig. 1 vil det også ses at når det ringformede håndtak 2 beveges bort fra det ringformede håndtak 4, vil det bevegelige håndtak 18 begynne å gå ut av inngrep med arm-forlengelsen 28 av det bevegelige nebb 22, slik at dreiepunktet 72 for palstangleddet 70 beveges mot urviserens retning og dermed trekker palstangbøssingen 74 forover i palstangslissen 76 og tilsvarende beveger den frem- og tilbake bevegelige palstangen 80 forover til et punkt hvor fordypningen 98 i enden av palstangen 80 kommer på linje med enden av den faste palstang 82. Den foroverrettede bevegelse av palstangen 80 vil drive siste klemme fra den faste palstang 82 ut på palstangforlengelsen 198 og mot den forover bevegede skyveren 110, slik at overføringskilen 196 bøyes mot fjæren 194 og sekvensen gjentas.

Det vil fremgå at et flertall klemmer kan mates frem gjennom patronen 12 til håndtakets 10 neseparti. Klemmene kan anbringes i rask rekkefølge for hurtig og effektiv underbinding av et stort antall blodårer uten at instrumentet må trekkes ut fra såret for hver klemme som skal påsettes.

Siste klemme i hver patron er en spesielt utformet lukkeklemme som kjører fast mekanismen og dermed indikerer at patronen er tom. Lukkeklémmen er en stiv metallklemme som bare vil mates frem til begynnelsen av kanalene 284 og 286 for nebbpartiene 16 og 26. Hvis skyveren 110 prøver å skyve denne stive metallklemme videre ut i nebbet, vil den sette seg fast. Denne spesielt utformede lukkeklemme er også gitt en annen farge enn de øvrige klemmene, slik at brukeren lett kan observere gjennomiden gjennomsiktige husbasis 86 at han bruker siste klemme.

Alternativt kan den faste palstang 82 erstattes av en"fast palstang 300, som vist i fig. IA, og fjæren 194, boltene 195, overføringskilden 196 og forlengelsesstangen 198, som danner fjærmekanismen for overføring av en klemme fra den faste palstangens 82 plan til den bevegelige palstangens 80 plan, kan elimineres. Den alternative faste palstang 300 omfatter en forlengelse 302, som strekker seg mellom forlengelsesarmene 180 og 182 mot forbindelsesstykket 190 og ender i et buet avbøyningsorgan 304. Tverrdirensjonen... av forlengelsen 302 er mindre enn den alternative palstangens 300, slik at forlengelsen 302 lett bøyes når en klemme beveges på forlengelsen 302 mot avbøyningsorganet 304. Sistnevnte organ virker på samme måte som overføjringskilen 194 i det utførelses-eksempel som er vist i fig.. 1, og tvinger en klemme mot skyverens 110 legemsparti 112. Når skyveren 110 er helt tilbaketrukket, vil avbøyningsorganet 304 avgi klemmen til spissenes 120 plan foran skyverens 110 fingre 116, klar til å avgis til håndtakets 10 neseparti 6. Den alternative palstang 300

er forøvrig av samme type som den faste palstang 82 og har samme fingerpar 84 som virker på samme måte som fingerparene i utførelseseksemplet ifølge fig. 1.

I et alternativt utførelseseksempel som er vist i fig. 2, er drivmekanismen som opptas på håndtakslegemet anordnet annerledes for å gi en noe avvikende bevegelse for avgivning av klemmen til nebbpartiene. Denne forskjell skyldes bruken av en avvikende mekanismetype for avgivning av klemmene til nebbpartiene. I stedet for at klemmen skyves inn i nebbpartiene og at skyveren trekkes tilbake før klemmen settes rundt blodåren som skal underbindes, blir klemmen faktisk båret frem til nebbpartiene og bæreren forblir på

spissen av nebbpartiene mens klemmen settes på åren.

I fig. 2 er håndtaket 50 0 svært likt håndtaket 10 som er vist i fig. 1. Men kammen 30 er erstattet av en kam 530 som dreier om punkt 532, slik at kammen 530 dreier mot urviserens retning om punkt 532 når håndtaksringen 502 lukkes mot håndtaket 50 4 og dermed driver bæreleddet 542 forover mot anordningens nebbpartier ved lukking av håndtakene. Opp- holdsflaten 60 på kammen 530 er utformet slik at bærerleddet 542 og tilsvarende bærerbøssing 546 vil forbli foran i bærer-slissen 548 når håndtakene fortsetter å lukkes og klemmer det bevegelige nebbparti 526 mot amboltnebbpartiet 516 for anbringelse av en klemme rundt en blodåre som skal underbindes.

Palstangleddet 570 virker på samme måte som palstangleddet 70 i utførelseseksemplet ifølge fig. 1. Det vil også fremgå av fig. 2 og 2A at skyveren 110 i utførelseseksemplet i fig. 1 er erstattet av bæreren 510 som i alle henseende er lik skyveren 110, bortsett fra at spissene 520 av fingrene 516 er utformet for å holde en klemme mens den mates frem mot nebbpartiene. Hvis det f.eks. brukes en klemme med knotter, som tidligere nevnt i forbindelse med bæreren 510, kan man se av fig. 2A at knottene 290 passer lett inn i fordypningene 513 i enden av spissene 520. Fordypningen 514 er utformet for å oppta en gren av klemmen 11 og den buede flate 515 er utformet for å motta den andre enden av klemmen 11.

Fjærmekanismen som brukes for overføring av klemmene fra den faste palstangens plan til bærerens 510 plan er forskjellig fra den som benyttes i utførelseseksemplet ifølge fig. 1. Palstangforlengelsen 198 er utelatt og formen av over-føringskilen 196 og forbindelsesstykket 190 er modifisert, slik at deres projeksjoner i oppriss virker som generelt kom-plementære trapeser. Som vist i fig. 2, oppnås dette ved at de mot hverandre vendende flater av den modifiserte overførings-kile 596 og det modifiserte forbindelsesstykke 590 smalner av. Denne trapesform av den modifiserte overføringskile 596 og det modifiserte forbindelsesstykke 590 gjør det mulig for frontflåtene av klemmen 11 å hvile mot motstående flate 591 av det modifiserte forbindelsesstykke 590, slik at klemmen får korrekt stilling når den forlater den faste palstang for å gli lett inn i fordypningene 513, 514 og 515 i enden av bæreren 510. For klemmer med avvikende form kan formen av den modifiserte overføringskile 596, forbindelsesstykket 590 og formen av bærerens 510 endeparti 520 modifiseres tilsvarende.

Under drift virker den alternative anordning som er vist i fig..2 meget likt den anordning som er vist i fig. 1. Når et ringformet håndtak 502 beveges fra helt åpen stilling mot det ringformede håndtak 504, 'vil bærerleddet 542 og tilsvarende bærerbøssinger. 546 bevege bæreren 510 forover for å ta opp en klemme fra den modifiserte overføringskilen 59 6 og føre den til enden av nebbpartiene.

Etterhvert som det ringformede håndtak 502 lukkes, vil nebbpartiet 526 lukkes mot nebbpartiet 516 og sette klemmen på plass. Mens klemmen plasseres, holdes den i fordypningene 513, 514, 515 i enden av bæreren 510. Lukking av nebbpartiene 526 og 516 fører til aktivisering av palstangleddet 570 og palstangbøssingen 574, slik at den frem- og tilbake bevegelige palstang 80 trekkes bakover bak siste klemme på den faste palstang 82. Etterat Klemmen er plassert og det ringformede håndtaket 502 begynner å åpnes bort fra det ringformede håndtaket 504, vil palstangleddet 570 tillate øvre palstang 80 å beveges forover og mate frem neste klemme på den modifiserte overføringskilen 59 6. Ytterligere åpning av det ringformede håndtak 502 vil føre bæreren 510 tilbake, bort fra nesepartiet og helt tilbake bakenfor klemmen på den modifiserte overføringskilen 596, slik at fjærens 194 fjær-påvirkning tvinger klemmen inn i fordypningene 513, 514, 515

i enden av bæreren 510. Kammen, det bevegelige handtak 518, bærerleddet 542 og bæreslissen 548 er synkronisert med bærerens 510 bevegelse, slik at fordypningene 513, 514, 515 kommer på linje med klemmen på den modifiserte overføringskilen 596 når bæreren 510 er helt tilbaketrukket. Klemmen kan da lett beveges inn i fordypningene. Dermed vil klemmen være på plass og klar for avgivning til nesen neste gang de ringformede håndtak 502 og 504 lukkes.

Bærerhuset 588 avviker fra bærerhuset 88 idet slissen 100 strekker seg over hele husets lengde og anslaget 102 er sløyfet. Bæreren 510 har heller ikke noen skulder som skulderen 118 på skyveren 110. Dette anslag og skulderen i utførelseseksemplet i fig. 1 virker som stopper for skyverens 110 fremmadbevegelse. Ettersom bæreren 510 strekker seg hele veien inn i håndtakets 10 neseparti og holder klemmen mens den settes på plass, er det ikke behov for en stopper i utførelses-

eksemplet ifølge fig. 2.

Det vil således være innlysende at det ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et instrument for festing av et stort antall underbindingsklemmer i rask rekkefølge. Anordningen omfatter et håndtak på hvilket en flerklemmepatron er festet. Håndtaket inneholder en mekanisme som oppretter en lang slagbevegelse for avgivning av klemmer til nesepartiet og en kort slagbevegelse for mating av klemmer gjennom patronen, drevet av en velkjent saksvirkning med liten bevegelsesvinkel. Håndtaket har langstrakt form slik at kirurgen an bruke anordningen dypt i et sår, og en langstrakt, buet nese for at det skal bli lettere å se klemmen idet den avgis til nesen og anbringes rundt en .blodåre. Skjønt anordningen gjør det lett å se klemmen, holder den også klemmen godt fast, mens klemmen mates frem gjennom patronen, overføres til inngangen til nesepartiet og avgis til nesens spiss for påføring på en blodåre.

Klemmepatronene som brukes i forbindelse med håndtaket passer godt til håndtaket for enkel montering og frem-stilling. Patronene kan være gjennomsiktige, slik at brukeren kan se hvor mange klemmer som til enhver tid er igjen. En forskyvbar fjærmatemekanisme gir brukeren en positiv indika-sjon på at en klemme er på plass, klar til angivning til nesen. Patronen omfatter en effektiv palstangmekanisme som ikke er altfor følsom overfor produksjonstoleranser. Patronen kan utstyres med forskjellige organer for avgivning av klemmene til nebbet. Klemmen kan skyves forover og anbringes i nebbet, og knotter på klemmen kan gripe inn i samvirkende fordypninger i nebbpartiene. Alternativt kan klemmen bæres frem til nebbspissene og holdes der mens den anbringes rundt en blodåre. Fordypningene som samvirker med knottene på klemmene er anordnet direkte i selve bæreren.

Skjønt foreliggende oppfinnelse er beskrevet i forbindelse med noen bestemte og foretrukne utførelseseksempler vil fagfolk uten videre forstå at det kan foretas modifika-sjoner uten at man forlater rammen for foreliggende oppfinnelse. Det er derfor forutsatt at oppfinnelsen ikke begrenses av annet enn det som er angitt i de etterfølgende krav.

Claims (23)

1. Saksliknende medisinsk instrument for festing av et flertall underbindingsklemmer, karakterisert v e d at det omfatter første og andre nebbpartier anordnet overfor hverandre og tilpasset for å dreies sammen av instrumentets sakseffekt for å holde og anbringe en underbindings-klemme, første og andre sakshåndtak som er driftsmessig koplet til de nevnte nebbpartier for åpning og lukking av disse, en mekanisme anordnet mellom nebbpartiene og håndtakene, som virker i håndtakenes plan og drives ved den normale åpnings- og lukkevirkning av sakshåndtakene og omfatter organer for opprettelse av en frem og tilbakegående lang slagbevegelse for avgivning av klemmer til nebbpartiene og organer som er synkronisert med organene for opprettelse av den lange slagbevegelse for opprettelse av en frem- og tilbakegående kort slagbevegelse for fremmating av klemmer etter tur.

2. Instrument som.angitt' i krav 1, karakterisert ved et langstrakt håndtakslegeme som i den ene enden er forbundet med første sakshåndtak og som i den andre enden er forbundet med det første nebbparti, et bevegelig håndtak som er dreibart forbundet med håndtakslegemet, et bevegelig nebb som er dreibart forbundet med håndtakslegemet, hvor det andre nebb er forbundet med en ende av det bevegelige nebb, hvor en forlengelsesarm strekker seg fra den andre enden av det bevegelig nebb. bak dreiepunktet for det bevegelige nebb mot det bevegelige håndtak,og hvor forlengelsearmen er opprettet slik at den får kontakt med det bevegelige håndtak når dette lukkes mot det faste håndtak, hvor dreiepunktet for det bevegelige nebb og det bevegelige håndtak er anordnet slik på håndtakslegemet at sakshåndtakene beveges fra en helt åpen stilling til en delvis lukket stilling, før det bevegelige nebbs forlengelsesarm og det bevegelige håndtak kommer i inngrep for å lukke nebbpartiene.

3. Instrument som angitt i krav 2, karakterisert ved en forlengelsesarm som strekker seg fra det bevegelige håndtak i samme plan som første og andre sakshåndtak over nevnte håndtakslegeme, en kam som er dreibart montert på' håndtakslegemet og har en kamflate som er driftsmessig i kontakt med forlengelsesarmen, en avgivningssliss i håndtakslegemet, et avgivningsledd med en første dreibar ende forbundet med kammen og en andre ende driftsmessig i inngrep i avgivningsslissen, hvor forlengelsesarmen og kammen samvirker for å drive avgivningsleddet i en frem- og tilbakegående, lang slagbevegelse mot og fra nebbpartiene når håndtakene åpnes og lukkes, og forspenningsfjærer for for-spenning av avgivningsleddet mot nevnte nebbpartier.

4. Instrument som angitt i krav 2, karakterisert ved en palstangsliss i håndtakslegemet, et palstangledd som i en ende er dreibart forbundet med det bevegelige nebb og i den andre enden er i driftsmessig inngrep med palstangslissen, hvor den bevegelige nebbforlengelsearm og det bevegelige håndtak samvirker for å drive palstangleddet i en frem- og tilbakegående, kort slagbevegelse mot og fra nebbpartiene når de nevnte håndtak blir åpnet og lukket, hvor formen av kamflaten og dreiepunktene for kammen, det bevegelige håndtak og det bevegelige nebb er anordnet slik at den lange slagbevegelse av avgivningsleddet og den korte slag bevegelse av palstangleddet synkroniseres med åpning og lukking av nebbpartiene, en andre forspenningsf jaer for forspen-ning av palstangleddet mot nebbpartiene.

5. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved en avgivningsbøssing som forløper fra den andre enden av avgivningsleddet, gjennom avgivningsslissen til motstående side av håndtakslegemet.

6. Instrument som angitt i krav 4, karakterisert ved en palstangbøssing som strekker seg fra den andre enden av palstangleddet gjennom palstangslissen til den andre siden av håndtakslegemet.

7. Instrument som angitt i krav 3, karakterisert ved at kammen omfatter en sliss som danner en sammensatt kamflate med et første og et andre parti, hvor første parti av den .sammensatte kamflate sørger for styrt lang slagbevegelse av avgivningsleddet som respons på en første del av åpning eller lukking av sakshåndtakene, og hvor den andre del av den sammensatte kamflate sørger for et opp-hold, slik at avgivningsleddet vil forbli stasjonært som respons på en andre del av åpningen og lukkingen av sakshåndtakene.

8. Instrument som angitt i krav 1, karakterisert ved en patron for underbindingsklemmer som er anordnet nær bevegelsesplanet for. nevnte mekanisme og omfatter et antall klemmer anordnet på rad fra en første stilling nær nebbpartiene i et ønsket antall stillinger bakover fra nebbpartiene til håndtakene, en avlang avgivningsanordning anordnet i patronen og opprettet mellom klemmene og nevnte mekanisme og tilpasset for frem- og tilbakegående bevegelse som respons på den lange slagbevegelse for avgivning av en klemme fra nevnte første stilling til nebbpartiene, en palstang anordnet i patronen og driftsmessig i inngrep med klemmene samt tilpasset for å bevege seg frem og tilbake som respons på den korte slagbevegelse for mating av klemmene til nevnte første stilling.

9. Instrument som angitt i krav 8, karakterisert ved at nebbpartiene er forskutt nedenfor håndtakets plan og på linje med avgivningsanordningen hvor hvert nebbparti har en U-formet kanal anordnet overfor hverandre, for å motta klemmene og avgivningsanordningen og for å holde underbindingsklemmen når denne anbringes .

10. Instrument som angitt i krav 9, karakterisert ved at nebbpartiene er noe avsmalnende mot hverandre i retning frem mot nebbspissen når håndtakene befinner seg i helt åpen stilling.

11. Instrument som angitt i krav 8, karakterisert ved at nebbpartiene er noe buet bort fra håndtakenes plan for å gi større synlighet av nebbspissen og en klemme mens denne festes på en blodåre.

12. Instrument som angitt i krav 11/karakterisert ved at avgivningsanordningen er fleksibel for å føye seg etter buen av nevnte nebbpartier når avgivningsanordningen innføres i nebbpartiene.

13. Instrument som angitt i krav 8, karakterisert ved at avgivningsanordningen omfatter aksialt forløpende, fleksible fingre med spisser hvor hver spiss er avsmalnende for å passe til formen av motstående klemme, slik at avgivningsanordningen kan skyve klemmen inn i nebbpartiene, hvor den synkroniserte bevegelse av den lange slagbeveg-elsesanordning er tilpasset for å skyve en klemme mot enden av nebbpartiene når håndtakene åpnes helt og for å trekke avgivningsanordningen helt tilbake når håndtakene beveges fra den helt åpne til en delvis lukket stilling, før nebbpartiene begynner å lukkes.

14. Instrument som angitt i krav 8, karakterisert ved at avgivningsanordningen omfatter aksialt for-løpende fingre med spisser, hvor fingerspissene har fordypninger for å oppta og holde en klemme mens denne avgis til nebbpartiene og mens nebbpartiene er lukket for festing av en klemme, hvor den synkroniserte bevegelse av avgivningsanordningen er synkronisert for full tilbaketrekking av avgivningsanordningen når sakshåndtakene er helt åpne, og for å føre klemmen til enden av nebbpartiene når sakshåndtakene beveges fra helt åpen til delvis åpen stilling, før nebbpartiene lukkes og for å holde avgivningsanordningen i nebbpartiene mens disse lukkes for påsetting av klemmen.

15. Engangspatron for et flertall underbindingsklemmer, karakterisert ved et langstrakt hus, et flertall klemmer anordnet på rekke i huset fra en første stilling til etter hverandre følgende stillinger i husets lengderetning, en avgivningsanordning som er tilpasset for en frem- og tilbakegående lang slagbevegelse i huset for avgivning av klemmer fra første stilling i huset, fremmatingsorganer tilpasset for frem- og tilbakegående kort slagbevegelse for suksessiv fremmating av til nevnte første stilling og et over- føringsorgan for bevegelse av en klemme fra nevnte første stilling til inngrep med avgivningsanordningen.

16. Patron som angitt i krav 15, karakterisert ved at fremmatingsorganet omfatter en fast palstang festet i nevnte hus, en bevegelig palstant som er for-skyvbart montert i huset, hvor hver palstang omfatter flere sett av ettergivende fingre som rager fra respektive avstøt-tende stang mot den andre stangen, hvor klemmene mates frem langs den faste palstang av den korte slagbevegelse av den bevegelige palstang og samvirker mellom fingrene og klemmene, hvor klemmene er anordnet mellom palstengene.

17. Patron som angitt i krav 15, karakterisert ved at huset omfatter organer for føring av avgivningsanordningen i dennes frem- og tilbakegående lange slagbevegelse.

18. Patron som angitt i krav 17, karakterisert ved at avgivningsanordningen omfatter en skyver for å skyve klemmen fra huset og hvor føringsorganene omfatter anslag for begrensning av skyverens bevegelse, og hvor skyveren omfatter skuldre som samvirker med anslagene, samt ettergivende fingre som rager fra en ende av skyveren. for inngrep med en klemme.

19. Patron som angitt i krav 17, karakterisert ved at avgivningsanordningen omfatter en bærer for å gripe inn i og holde en klemme når denne avgis fra patronen.

20. Patron som angitt i krav 16, karakterisert ved at huset har langstrakt generell U-form med en tverrgående basis som begrenser et første plan og to opprettstående, generelt parallelle vegger,og hvor den faste palstang er fast anordnet i første plan og den bevegelige palstang er anordnet for bevegelse i nevnte hus i et andre plan som er generelt parallelt med nevnte første plan for den faste palstang,og hvor avgivningsanordningen er anordnet for bevegelse i et tredje plan generelt parallelt med den faste palstang, og ved at det videre omfatter et overføringsorgan som samvirker med avgivningsanordningen for overføring av klemmene fra nevnte første stilling på den faste palstang til det andre plan for den bevegelige tannstang, og deretter for ytterligere overføring av klemmene fra det andre plan av den bevegelige palstang til det tredje plan for avgivningsanordningen.

21. Patron som angitt i krav 20, karakterisert ved at overføringsorganet omfatter forlengelsesarmer som strekker seg i lengderetning fra de opprettstående vegger av det U-formede hus, et forbindelsesstykke som strekker seg mellom endene av forlengelsesarmene, hvor forlengelsesarmene, forbindelsesstykket og enden av det U-formede husets basis begrenser et rom nær første klemmestil-ling, samt en fjær som rager inn i nevnte rom.

22. Patron som angitt i krav 21, hvor et avstandsstykke rager fra forbindelsesstykket inn i nevnte rom og ved en over-føringskile som er anordnet i nevnte rom og forbundet med avstandsstykket.

23. Patron som angitt i krav 21, hvor fjæren omfatter en fleksibel forlengelse som rager i lengderetning fra husets basis og en forhøyning festet til avstandsorganet,og ragende generelt perpendikulært på planet av nevnte basis for inngrep med en klemme når denne mates frem fra nevnte første stilling til nevnte rom, hvor forhøyningen er tilpasset for å overføre klemmene til den bevegede palstangens plan.