NO812104L - Fleksibelt roer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fleksible rør,

spesielt rør som er i stand til å motstå høye, innvendige trykk i størrelsesorden på ca. 28/228/562 456 kp/cm 2 eller mer, og som er tilstrekkelig fleksible til å muliggjøre gjentatte bevegelser og ganske sterk bøyning uten av røret tar skade.

Det er spesielt behov for slike rør i forbindelse med undervanns olje- og gassbrønnindustri.

De fleste oljebrønner under vann betjenes av store og kostbare plattformer eller liknende, som virker som sentra for samling av oljen og lessing på tankere eller for mating av oljen til reservoarer eller rørledninger, slik at oljen kan føres til land på nærmeste sted.

Det ville være ønskelig å ha en enkel sjøbunnterminal

for en olje- eller gassbrønn, slik at denne kan koples til en bøye eller et mottagende skip på vannoverflaten via et langt, fleksibelt rør. For at et slikt fleksibelt rør skal passe for bruk i den type oljebrønner som rn utvikles under havene, må

det kunne motstå trykk i størrelsesorden på ca. 35/535/492

14 3 kp/cm 2 eller mer. De eksisterende fleksible rør kan ikke tåle slike trykk og samtidig bøyes og beveges gjentatte ganger, slik det skjer når et rør forløpet fritt fra sjøbunnen over en betydelig strekning.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe et fleksibelt rør for gass- eller væskestrømning som kan bøyes fritt og samtidig tåler høye trykk.

Hittil er rør blitt fremstilt av metallstrimler som er viklet i spiralform. Disse rør har vært tilfredsstillende så sant de ikke utsettes for gjentatte bøyninger under høyt innvendig trykk. Blir rørene utsatt for gjentatte bøyninger,

har de en tendens til å trekke seg sammen under aksial spenning og dette kan under vanskelige forhold føre til rørdefekter.

Ifølge oppfinnelsen er det tatt hensyn til de aksiale

og perifere spenninger som oppstår ved bruk av røret, hver for seg. Dermed kan røret utformes slik at det motstår varier-ende kombinasjoner av perifere spenninger og aksial belastning uten at konstruksjonsfaktorene for en type belastning kommer i

veien for konstruksjonsfaktorene for den andre type belastning, dvs. det er oppnådd en oppløsning av belastningsmot-standene.

Fra en synsvinkel ligger oppfinnelsen i et fleksibelt rør som omfatter to sett av belastningsopptagende elementer, hvor hvert sett forløper i det vesentlige over hele rørets lengde, og hvor det ene sett av rørelementer er konstruert og anordnet slik at det er i stand til å oppta de maksimale perifere spenninger som skyldes strømningen av trykkfluidum gjennom røret, mens det andre sett av elementer er konstruert og anordnet slik at det opptar alle tilsvarende spenninger i lengderetningen.

Elementene som er konstruert for å oppta de perifere spenninger kan ha formen av ringer,og ringenes veggtykkelse er fortrinnsvis minst dobbelt så stor som de elementers veggtykkelse som er utformet for å oppta de langsgående spenninger.

Elementene som er utformet for å oppta de langsgående spenninger er forttrinnsvis anbrakt radialt utenfor de elementer som skal oppta de perifere spenninger.

Elementene som skal oppta de langsgående spenninger kan ha formen av en rekke sikringselementer for å holde elementene som opptar perifere spenninger på plass og begrense relativ bevegelse av de sistnevnte elementer. Sikringselementene er fortrinnsvis forskutt i omkretsretning rundt elementene som opptar perifere spenninger og.de kan ha formen av smale, elastiske stenger.

Fra en annen synsvinkel ligger oppfinnelsen i et fleksibelt rør, som omfatter et flertall ringer, som er løst forbundet med hverandre og tillater begrenset relativ aksial og radial bevegelse, slik at røret kan. bevege seg både radialt og i lengderetning, hvor ringene holdes på plass av et flertall sikringselementer som er anordnet på utsiden av ringene og forløper i rørets lengderetning, og hvor sikringselementene er anordnet slik at de både holder ringene på plass og begrenser deres relativbevegelse. Røret omfatter også en utvendig mantel og minst en innvendig, væsketett foring. Ringene er konstruert og anordnet med slik tykkelse og strekkfasthet at de kan motstå de maksimale perifere spenninger som kan utvikles i røret når trykkfluidum strømmer gjennom det. Sikringselementene har tilstrekkelig strekkfasthet til å motstå de siderettede eller langsgående spenninger som utvikles i røret når fluidum strømmer gjennom det. Ringene opptar i det vesentlige alle perifere spenninger og sikringselementene opptar i det vesentlige alle langsgående spenninger.

Fra enda en synsvinkel ligger oppfinnelsen i et fleksibelt rør som omfatter to sett spenningsopptagende elementer, hvor hvert sett forløper i det vesentlige over hele rørets lengde. Det ene sett av rørelementene er konstruert og anordnet slik at det er i stand til å oppta de maksimale perifere spenninger som skyldes strømning av trykkfluidum gjennom røret. Det andre sett av elementer er konstruert og anordnet slik at det opptar de tilsvarende langsgående spenninger. Det sett av elementer som er utført for opptagelse av de perifere spenninger har formen av sammenkoplede ringer, og de elementer som skal oppta de langsgående spenninger har formen av et flertall metalltråder som strekker seg aksialt i rørets indre og der er avstøttet av et flertall armkors som er anordnet i innbyrdes avstand.

Ringene er fortrinnsvis fremstilt av stål med høy strekkfasthet, som smidd av kvalitet X70, og sikringselementene kan bestå av samme eller et liknende materiale. Alternativt kan aluminium-bronse med høy strekkfasthet eller et sterkt plast-materiale benyttes.

De smale, elastiske stengene eller sikringselementene er fortrinnsvis anordnet som en rekke stangsegmenter, som strekker seg i rørets lengderetning og hvor hver stang holder et par nærliggende ringer. Stengene kan være forskutt slik at nabo-stenger i omkretsretning ikke er koplet til samme ringpar. Den ene stangen kan være koplet til ett ringpar, mens nabostangen er koplet til en av ringene i nevnte par og etterfølgende ring.

Sikringselementene er fortrinnsvis så elastiske eller varmeekspanderbare at de kan presses over ringene. Det kan foreligge organer i endene av stengene og radialt fremragende fra ringene for gjensidig inngrep mellom stengene og ringene.

Disse organer omfatter fortrinnsvis kileflater i enden av

hver stang og tilsvarende kileflater som rager radialt frem fra ringene, slik at aksial bevegelse av ringene vil stramme inngrepet med sikringsstengene.

I tillegg til en eller flere innvendige væsketette foringer kan det foreligge ytterligere en indre spiralformet eller korrugert kjerne av rustfritt stål som gir støtte til de fleksible, indre foringene.

Den ytre mantel kan bestå av ekstrudert elastomermateriale som naturgummi, syntetisk gummi eller plast, og de elastomere indre hylser kan bestå av liknende materiale. Hver enkelt danner et væskeugjennomtrengelig lag. Eksempler på hensiktsmessige materialer er armert eller uarmert polyuretan eller polyamid.

Den indre spiralformede foring kan være et konvensjonelt spiralviklet rør av rustfritt stålbånd eller et annet korro-sjonsfast metall. Det kan være forandret ved sveiser i begge ender.

Sikringsstengene kan holdes løst på plass av stålbånd ; som griper inn i spor i stengene.

Ved en alternativ anordning er sikringsstengene av en forholdsvis lett konstruksjon, som ikke er beregnet på opptagelse av langsgående spenninger, og endespenningen opptas av en indre kabel eller tråd, eller et flertall tråder, som pianotråder som fortrinnsvis er innesluttet i et hylster av plast-materiale, som polypropylen. Den indre kabel eller trådene kan i endene være avstøttet ved hjelp av armkors som også kan omfatte justeringsorganer for justering av strammingen av indre kabel eller tråd.

I hver ende av røret kan det foreligge en flensforbind-else, som gjør det mulig å kople røret til nærliggende rør-lengder eller til en oljebrønnterminal eller en mottagende bøye eller et skip.

I medfølgende tegning viser fig. 1 en skjematisk gjen-gitt undervanns oljebrønnterminal som er koplet til en flytende bøye ved hjelp av et fleksibelt rør ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et lengdesnitt gjennom et parti av et rør ifølge oppfinnelsen, hvor snittet bare er vist gjennom en halvdel av rørene. Fig. 3 er et skjematisk, utspilt bilde som viser spiss-endene ved hjelp av hvilke ringene er forbundet med hverandre og sikringsstengene. Fig. 4 er et snitt i likhet med fig. 2, som viser en

alternativ form av ringene.

Fig. 5 viser et utvendig utsnitt av rørpartiet som er

vist i fig. 4.

Fig. 6 er en skjematisk illustrasjon av måten å an-bringe sikringsstengene eller spennstengene over ringene på. Fig. 7 viser et stykke av røret i perspektiv, hvor de

forskjellige lag gradvis er bortbrutt.

Fig. 8 er et skjematisk snitt som illustrerer et valg-fritt trekk for å holde sikringsstengene på plass ved hjelp av rustfrie stålbøyler. Fig. 9 er et lengdesnitt som viser en koplingsende av

røret for sammenkopling med en flens.

Fig. 10 er en gjengivelse i likhet med fig. 9, men

viser den andre endeforbindelse med en flens.

Fig. 11 er et snitt gjennom halvparten av et annet utførelseseksempel av et rør ifølge oppfinnelsen med en sentral kabel som består av pianotråder i et polypropylenhylster. Fig. 12 er en skjematisk gjengivelse i større måle-stokk av ringene og sikringsstengene ved sistnevnte utførelses-eksempel. Fig. 13 viser et bortbrutt parti av den sentrale kabels

ende og viser hvordan pianotrådene er festet til en hylse.

Fig. 14 er et snitt av et armkors med en kabel i midten,

vist i snitt.

Tegningens fig. 1 viser, meget skjematisk, en under-vannsoljeterminal, som omfatter et rør 11 som kommer fra en plugget oljebrønn (ikke vist) under sjøbunnen 10. Røret 11 koples ved hjelp av en rørforbindelse 12 til et langt, fleksibelt rør 13 (som er vist avbrutt på midten for å illustrere betydelig lengde). Øvre ende av det fleksible rør 13 er ved hjelp av en rørforbindelse 14 koplet til tanken 15, som be-finner seg i en bøye 16, som flyter på overflaten av sjøen 17 og er posisjonert og holdt på plass på konvensjonell måte.

Bøyen 16 er skjematisk antydet og vil i praksis være en svært stor bøye, tilpasset for å danne en terminal fra hvilken olje kan fylles på tankskip og andre skip. Alternativt kan røret koples direkte til et skip eller en tankbåt.

Oljen under sjøbunnen har ofte svært høyt trykk i en størrelsesorden på ca. 28/228/562 456 kp/cm<2>eller mer, og det fleksible rør 13 vil ikke bare være utsatt for dette høye innvendige trykk, men også for konstant bøyning og bevegelser som følge av strømninger under vannoverflaten og bølgebevegel-ser Dette rør må følgelig tåle betydelig bøyning og store på-kjenninger i tillegg til de meget høye perifere spenninger og langsrettede spenninger som foreligger innvendig som følge av trykket fra brønnen.

Det illustrerte fleksible rør kan også brukes i forbindelse med en gassbrønn under vannoverflaten. Det kan brukes til ikke bare å transportere opp olje, men også for gasstilbake-føring til en undervannsbrønn og til vann-tilbakeføring for at gjenstående gass i brønnen skal settes under trykk for ut-trekking av gassen.

Det er kjent å benytte fleksible rør for å føre opp olje eller gass fra sjøbunnen til en oljeplattform, men de kjente rør omfatter vanligvis en ytre mantel av seig gummi eller plast, som er forsterket av en innvendig stålforing i form av spiralviklet stålbånd med stor strekkfasthet eller en serie korte, spiralviklede stålbåndstykker. Fremstilling og vikling av bånd på denne måten for at det fremstilte rør skal motstå de meget høye trykk og de stadige bøyebevegelser, krever kostbart og komplisert maskineri. Det er dessuten hittil ikke fremstilt tilfredsstillende rør som motstår trykk i en størrelsesorden på ca. 28/228/562 456 kp/cm 2 eller mer uten svikt når de utsettes for gjentatte bøyebevegelser.

En kjent rørtype omfatter forsterkninger i form av separate bånd av meget strekkfast stål, som er lagt i spiral og fulgt av et andre lag av spiralviklede bånd som kalles strekksener ("tension-tendons"). Disse er utført for å oppta endespenningen, men det oppstår problemer når røret strekker seg og de spiralformede bånd krymper radialt innover, hvilket fører til friksjon, varme og nedbrytning og fører til svikt av røret ved svært høye trykk.

I det utførelseseksemplet av foreliggende oppfinnelse

som er illustrert i fig. 2-11, oppnås den ønskede fleksibili-tet ved bruk av en rekke meget strekkfaste stålringer 20, 21

(se fig. 2 og 3), som er sammenholdt av sikringselementer 24. Sikringselementene 24 må ha minst halvparten så stor tykkelse som ringene 21 for at alle langsgående spenninger skal opptas.

I foreliggende eksempel har elementene 24 ca. 0,6 av ringens tykkelse. Ringene 20 og 21 er forbundet med hverandre ved tappforbindelser 25, 26, som er dimensjonert slik at det foreligger en klaring 27 i aksial retning og en klaring 28 i radial retning. Ringene 21 har radiale forlengelser 29 med kileformede ender, som danner kileflåtene 30 og 31. Sett på to eller tre ringer 20 og 21 er i inngrep med og holdes sammen av sikringselementer 24. Hvert sikringselement 24 omfatter et par innadragende ender 32 og 33, som har kileformede, mot hverandre vendende flater 34 resp. 35.

Fremgangsmåten for montering av disse stålringer og sikringselementer vil bli nærmere omtalt nedenfor. De danner rørveggens sentrale kjerne. Ringene opptar de perifere spenninger, og endetrykket som følge av innvendig trykk opptas av sikringselementene av stål. Elementene 24 er innbyrdes forskutt (fig. 7), slik at hvert element sikrer tre ringer. Disse sikringselementene er dimensjonert slik at de opptar det totale endetrykk og begrenser de trykkopptagende ringenes bevegelse tilstrekkelig til at røret kan bøyes til en radius på

5,3 m med forlengelser (på den utvendige krumningsradius) jevnt fordelt over alle trykkringer.

I prinsippet er røret likt menneskets ryggrad med begrenset bøyelighet, hvor rygghvirvlene er ringene og senene som forbinder rygghvirvlende er strekkeelementene. Bøyning vil da ikke føre til friksjon. Trykkringenes fjær- og notforbindel-ser hindrer sideforskyvning av ringene (ingen "skiveutglidning"). De gjenstående deler av den illustrerte rørveggen omfatter en ekstrudert, ytre elastomer mantel 36 som er væsketett, og to lag av en innvendig elastomer foring 37, 38 som avstøttes av en spiralviklet rustfri stålkjerne 39 eller en korrugert kjerne 39a (fig. 9).

Røret som er vist i fig. 2 og 3 omfatter således et fleksibelt, segmentert trykkfast lag. I den viste form er stål-ringene 20 og 21 forbundet med hverandre på en slik måte at de kan beveges både aksialt og radialt, men bevegelsen begrenses av sikringselementene 24. Elementene 24 er innbyrdes forskutt rundt rørets omkrets og fastklemt slik at de tillater noen relativ bevegelse i aksial retning, samtidig som de også begrenser den radiale bevegelse av ringene som kan finne sted. Klaringene 27 og 28 kan f.eks. være på 0,8 mm i et rør med 25 cm innvendig diameter, hvor ringene 20 kan ha en lengde på 25 mm. Dette tillater rørbøyning til en radius på ca. 5,3 m. Ettersom ringene 20 og 21 er fremstilt av meget strekkfast stål, vil de oppta og tåle de perifere spenninger som utvikles som følge av det høye trykk av oljen eller gassen i røret.

I dette utførelseseksempel er sikringselementene 24,

som også er fremstilt av meget strekkfast stål, utformet slik at de er tykke og sterke nok til å motstå rørets endetrykk eller aksiale belastning, men dette er ikke avgjørende dersom det anordnes alternative organer for å oppta endetrykket, som ved utførelsesformen ifølge fig. 11-14, som vil bli omtalt senere.

Ringene 20 og 21 fremstilles fortrinnsvis ved smiing

av meget strekkfast stål, hvorpå overflaten maskinbearbeides til ønsket nøyaktighet slik at de små klaringene mellom ringene bibeholdes. Alternativt kan ringene støpes til en omtrent-lig form og deretter maskinbearbeides til den endelige form, eller de kan presisjonsstøpes.

Fig. 4 viser et annet utførelseseksempel, hvor alle ringene 120 har samme tverrsnittsform. Ringene er utformet slik at de er usymmetriske forsåvidt at det er en tapp 121 i en ende av hver ring og en tilsvarende fordypning eller et spor 122 i den andre enden av hver ring. Også her er ringene anordnet med aksiale og radiale klaringer mellom dem. Hver ring 120

har en radial forlengelse 123 som danner et par kileformede flater 124, 215 for inngrep med tilsvarende kileflater 126, 127 på sikringselementene 128. Elementene spenner bare over to ringer i dette tilfellet og er forskutt i omkretsretning, som vist i fig. 5. Fig. 6 viser hvordan et sikringselement anbringes. I dette tilfellet spenner ett enkelt element 128 over tre ringer 120a (skjematisk antydet). Ringene føres tett sammen, slik at klaringene mellom'dem lukkes ogelementet 128a presses over kile-flaten i endene. Det er tilstrekkelig klaring til å gi ringene begrenset aksial bevegelsesfrihet, men sikringselementene holder ringene sammen innenfor disse grenser. Fig. 7 viser skjematisk hvordan et fleksibelt rør ifølge oppfinnelsen er oppbygget. Den spiralviklede rustfrie stålkjerne 39 gir støtte for de to indre elastomerforingslag 38 og 37. Ringene 120 (i dette tilfellet av den type som er vist i fig. 4) er skjøvet over foringen 37, slik at deres tapp-formede ender griper løst i hverandre.

Sikringselementene 128 anbringes deretter som anført

i forbindelse med fig. 6 (men i dette eksempel slik at de bare spenner over to ringer), og bygges opp i det mønster som er vist i fig. 7, slik at sikringselementene 128 er forskutt rundt rørets omkrets.

Røret kan deretter kompletteres ved bruk av en ekstrudert plastmantel 36. Hvis det er nødvendig for å holde enhetene på plass mens piastmantelen ekstruderes, kan stålbånd legges rundt sikringselementene 128.

For å lette påføring og fastholding av disse rustfrie stålbånd kan sikringselementene, som vist i fig. 8, være utformet med fordypninger 130 som er anordnet slik at de kommer på linje med hverandre, slik at ett enkelt stålbånd 129 kan omslutte alle sikringselementene. Dette kan gjentas med visse mellomrom, som vist i fig. 8.

Nå skal koplingsmåten for det fleksible rør med endefitting med flens beskrives under henvisning til fig. 9. Den

flensede endefitting 131 opptar først en stålendering 132,

som har trykktette tetningsringer 133 <av elastomermateriale.. Deretter innføres et fleksibelt stålbånd 134. Dette bånd har en klaring 135 for å kunne bøyes lett.

Elastomerforingen 38 og den rustfrie stålkjerne 39 innføres deretter i den flensede endefitting 131,og et for-lengelsesstykke 136a sveises på den flensede endefitting 131 ved 137 for å holde kjernen på plass.

En andre endering 138 som også er forsynt med en tet-ningsring 133a, blir deretter innsatt. En skive 139 med pas-sende dimensjoner anbringes og en stålpropp 140 blir skrudd inn for å tette endeenheten. Dette fører til at organet 134 bøyes og griper fast over foringene 37 og 38. Proppen 140 omfatter en settskrue 141 som holder proppen på plass.

Det skal bemerkes at proppen 140 er utført med en ende 142 i likhet med endene av ringene 120 som er omtalt tidligere .

En rekke ringer 120 skyves deretter over enheten og sikringselementene 24 påsettes som tidligere nevnt.

Når den ekstruderte elastomeryttermantel 36 påsettes, kan den holdes på plass ved hjelp av en klemme 14 3 av konvensjonell utførelse, som holder mantelen 36 mot partiet 144 med forstørret diameter av den flensede endefitting 131. Et støtte-rør 136A av stål innføres for å danne en fast støtte når klemmen 143 tettes.

Den andre enden av det fleksible rør kompletteres med en fitting i likhet med den som er vist i fig. 10. Her ses en flenset fitting 145 som er utført i ett med flensen 146. Liknende endéringer 132a og 138a benyttes sammen med et fleksibelt stålbånd 134a. Også her er det brukt en stålskive 139a og en propp 14 7 som er skrudd inn.

Når denne endeenhet er montert på liknende måte som omtalt i forbindelse med fig. 9, blir endeproppen 147 fast-låst med bolter 148, som klemmer sammen delene 149 og 150 i den fastskrudde endepropp 147. Den indre kjerne blir sveiset til endeproppen ved 151 for å lukke enheten og den ytre mantel kan klemmes fast med en ikke vist klemme i likhet med den som er vist i fig. 9.

I det utførelseseksempel som er vist i fig. 11 er det brukt en rekke ringer 151 som griper i hverandre og blir sammenholdt i sett på fire av tynne, lette sikringselementer 152. I dette tilfellet er ringene 151 tilstrekkelig tykke og har tilstrekkelig strekkfasthet til å motstå de perifere spenninger i røret, men sikringselementene 152 er tynne og fleksible og ville normalt ikke være sterke nok til å motstå maksimal aksial spenning.

For at disse aksiale spenninger skal opptas, er et antall pianotråder buntet sammen for å danne en kabel 153, som er dekket av et polypropylenhylster 154.

Sikringselementene 152 kan spenne over fire ringer som vist:i fig. 11, eller de kan spenne over to ringer, som vist i fig. 12, men de er forskutt i omkretsretning, som tidligere nevnt. Som vist i fig. 12, har ringene 151 i hverandre gripende tapper 153 og uttegninger 154 og videre små aksiale og radiale klaringer som omtalt i forbindelse med andre ut-førelseseksempler av oppfinnelsen.

Kabelen omfatter en innvendig, fleksibel foring 155 og en spiralutviklet rustfri stålkjerne 156 i tillegg til den ekstruderte yttermantel 157 av polyamid.

Kabelen 153 bæres i enden av en stålsplint 158 med en pæreformet ende som er festet til kabelen ved hjelp av en hylse 159, som kan være vakuumimpregnert med epoksyharpiks.

Som vist i fig. 14 er splinten 158 festet til et armkors og fastholdt med bolter 161. Armkorset er fastholdt i et flenset endeelement 162, fig. 11, med settskruer 163. Arm-korsets stilling kan justeres for variasjon av spenningen på kabelen 153. Dette oppnås ved tiltrekning av en mutter 164. En målemutter 165 benyttes for avlesning av stramningen. Det skal bemerkes at det ikke er mulig å bruke en medløper

i rørledningen ved denne utførelse, mens dette kan gjøres ved utførelsen ifølge fig. 1, da det er en klaring langs rørets sentrale boring, slik at en opprenskningsmedløper kan trekkes gjennom fra den ene rørende til den andre.

I det andre utførelseseksemplet hvor det er brukt kabel for å oppta de aksiale spenninger, er den sentralt anordnede kabel på den nøytrale akse under bøyning. Den perifere spen-

ing opptas av ren strekkfasthet i de adskilte ringer.

Den sentrale strekkabel kan omfatte en bunt på f.eks. 788 16 gauge pianotråder som er spiralviklet og forbundet med hylsene i begge ender. Kabelen kan strammes før installasjon ved hjelp av en hydraulisk strammer. Endefittings for denne utførelse av det fleksible rør er av samme slag som vist i fig. 9 og 10. Et antall armkors av den viste type er anordnet med mellomrom på 1 til 1% meter langs hele kabelen.

Claims (26)

1. Fleksibelt rør som omfatter to sett av spenningsopptagende elementer, som forløper over i det vesentlige hele rørets lengde, karakterisert ved at det ene sett av rørelementer (20,21; 120) er konstruert og anordnet slik at det er i stand til å oppta hele den maksimale perifere spenning som resultat av trykkfluidumstrømning gjennom røret, og at det andre sett av elementer (24 eller 128 eller 153) er konstruert og anordnet slik at det opptar hele den tilsvarende langsgående spenning.

2. Fleksibelt rør som angitt i krav 1, karakterisert ved at elementene (20,21; 120) som er utført for å oppta de perifere spenninger, har formen av ringer, og at ringenes veggtykkelse er minst dobbelt så stor som elementenes (24 eller 128 eller 153) som er utformet for å oppta de langsgående spenninger.

3. Fleksibelt rør som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at elementene (24 eller 128 eller 153) som er utformet for å oppta de langsgående spenninger er anordnet radialt utenfor elementene (20, 21; 120) som er utformet for å oppta de perifere spenninger.

4. Fleksibelt rør som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at elementene (24 eller 128 eller 153) som er utformet for å oppta de langsgående spenninger har formen av en rekke sikringselementer, som er anordnet slik at de holder elementene for opptagelse av perifer spenning (21, 22; 120) på plass og begrenser deres relativ-bevegeIse.

5. Rør som angitt i krav 5, karakterisert v e d at sikringselementene (24 eller 128 eller 153) er forskutt i omkretsretning rundt de elementer (20, 21; 120)' som opptar de perifere spenninger.

6. Rør som angitt i krav 5, karakterisert v e d at sikringselementene har formen av smale, elastiske stenger (23; 128).

7. Rør som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at begge sett av elementer (20, 21; eller 128) er fremstilt av stål med stor strekkfasthet.

8. Rør som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at begge sett av elementer (20, 21; 24 eller 128) består av aluminiumbronse.

9. Rør som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at begge sett elementer (20, 21; 24 eller 128) består av nylon.

10. Fleksibelt rør som omfatter et flertall ringer, som er løst sammenkoplet og tillater begrenset aksial og radial relativbevegelse, og dermed tillater røret å beveges både radialt og i lengderetning, hvor ringene holdes på plass av et flertall sikringselementer som er anordnet på utsiden av ringene og strekker seg i rørets lengderetning, og hvor sikringselementene er anordnet både for å holde ringene på plass og for å begrense deres relativbevegelse,og hvor røret også omfatter en fluidumtett yttermantel og minst en fluidumtett indre foring, karakterisert ved at ringene (20, 21; 120) er konstruert og anordnet slik og har slik tykkelse og strekkfasthet at de motstår de maksimale perifere spenninger som utvikles i røret når høytrykksfluidum strømmer gjennom det, og at sikringselementene (24; 128) har tilstrekkelig strekkfasthet til å motstå de aksiale eller langsgående spenninger som utvikles i røret når fluidum strømmer gjennom der, at ringene opptar i det vesentlige hele den perifere spenning og at sikringselementene opptar i det vesentlige hele den aksiale spenning.

11. Flesibelt rør som omfatter to sett av spenningsopptagende elementer, hvor hvert sett forløper i det vesentlige over hele rørets lengde, karakterisert ved at ett av rørelementsettene (20, 21; 120) er konstruert og anordnet slik at det er i stand til å oppta hele den maksimale perifere spenning som skyldes strømningen av trykkfluidum gjennom røret, og at det andre sett av elementer (153) er konstruert og anordnet slik at det opptar hele den tilsvarende langsgående spenning, at settet av elementer (20, 21; 120) som skal oppta de perifere spenninger, har formen av i hverandre gripende ringer og at elementene (153 i fig. 11) som skal oppta de langsgående spenninger har formen av et flertall tråder som strekker seg aksialt i rørets indre og er avstøttet der ved hjelp av et flertall armkors som er anordnet i innbyrdes avstand.

12. Fleksibelt rør som omfatter et flertall ringer, som er løst sammenkoplet for å tillate begrenset aksial og radial relativbevegelse og således tillater røret å bevege seg både radialt og i lengderetning, hvor ringene holdes på plass av et flertall sikringselementer, som forløper i rørets lengderetning og er anordnet både for å holde ringene på plass og for å begrense ringenes relativbevegelse, hvor røret også omfatter en fluidumtett yttermantel og minst en fluidumtett indre foring, karakterisert ved de i hverandre gripende ringene (20, 21; 120) har slik tykkelse og strekkfasthet at de motstår de perifere spenninger som utvikles i røret når det gjennomstrømmes av høytrykksfluidum, og at sikringselementene (24, 128 eller 153) har tilstrekkelig strekkfasthet til å motstå de aksiale eller langsgående spenninger som utvikles i røret når fluidum strømmer gjennom det.

13. Rør som angitt i krav 12, karakterisert v e d at sikringselementene (24 eller 128) er anordnet som en rekke segmentstenger som strekker seg i rørets lengderetning, hvor hver stang griper over og holder et par naboringer.

14. Rør som angitt i krav 13, karakterisert v e d at stengene eller sikringselementene (24 eller 128) er forskutt, slik at nærliggende stenger ikke griper over samme ringpar og at de er forskutt i omkretsretning rundt røret.

15. Rør som angitt i krav 14, karakterisert v e d at en sikringsstang (128) griper over et par ringer (120) og at nabosikringsstangen i omkretsretning griper over en av ringene i nevnte par og naboringen i aksialretning.

16. Rør som angitt i et av kravene 12-15, karakterisert ved at sikringselementene (128) er tilstrekkelig elastiske til at de kan trykkes ned over ringene (120).

17. Rør som angitt i et av kravene 12-16, karakterisert ved at det er anordnet organer (33, 34) i endene av stengene (24) som rager frem radialt, og at det er anordnet organer (30, 31) på ringene (21), som likeledes forløper radialt for å tillate gjensidig inngrep mellom sikringselementene (24) og ringene (21).

18. Rør som angitt i krav 17, karakterisert v e d at organene omfatter kileflater (33, 34) i enden av hver stang (24) og tilsvarende kileflater (30, 31) som rager radialt ut fra ringene (21) , slik at aksial bevegelse av ringene (21) strammer deres inngrep med sikringsstengene (24).

19. Rør som angitt i krav 12, karakterisert v e d at det foreligger en spiralviklet stålkjerne (39)' som gir støtte for de fleksible indre foringer (37, 38).

20. Rør som angitt i krav 12, karakterisert v e d at yttermantelen (36) består av en ekstrudert elastomer.

21. Rør som angitt i krav 12, karakterisert v e d at sikringsstengene (128) holdes løst på plass av stålbånd (129) som griper inn i spor (130) i stengene (128) og forløper i omkretsretning rundt røret.

22. Rør som angitt i krav 12, karakterisert v e d at de langsgående spenninger opptas av en innvendig kabel eller tråd (153) eller et flertall tråder, som forløper aksialt langs det sentrale rom i røret og er avstøttet i røret ved hjelp av et flertall armkors (160).

23. Rør som angitt i krav 22, karakterisert v e d at det er anordnet justeringsorganer (164 m.v.) for å tillate justering av den innvendige kabels eller tråds (153) spenning.

24. Rør som angitt i et av de foranstående krav, karakterisert ved at det i hver ende av røret er anordnet en flenset endefitting (131) ,for å gjøre det mulig å kople røret til en nærliggende rørlengde eller til en olje-eller gassbrønnterminal eller til et mottagende skip eller en mottagende bøye.

25. Rør som angitt i krav 24, karakterisert v e d at endefittings (131) danner en flenset forbindelse som er koplet til røret ved organer som omfatter et par av-tettende enderinger (132, 138), som er i anlegg mot en elastisk metallring (134) og hvor en metallpropp (140), når den skrus inn i endefittingen (131), forårsaker at endringene (132, 138) presser innover mot den elastiske metallring (134) og har inngrep med de indre elastomerforingene (37, 38) for å avtette dem.

26. Rør som angitt i krav 25, karakterisert v e d at den innskrudde propp (140) i den flensede endefitting (131) også danner den første av metallringene (120) som holdes på plass av sikringselementene (24).