NO802090L - Elektrisk bryter. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en elektrisk bryter med i det minste en kontakt av godt ledende materiale, fortrinnsvis et edelmetall, holdt av en kontaktbærer av isolasjonsmateriale, og med i det minste en mptkontakt f jaer som samvirker med denne kontakt, hvilken motkontaktfjær ligger an mot bæreren ved åpen bryter.

Hvis det med en bryter skal omkobles lave spenninger og små strømmer méd minst mulig overgangsmotstand, så må kontaktmaterialet være godt ledende. Blir det dessuten også krevet at den lave overgangsmotstand ikke skal tillates forhøyet ved oksydasjon eller annen forringelse av kontaktmaterialets overflate-egenskaper, så blir det i praksis bare tale om å bruke et edelmetall, spesielt gull, som kontaktmateriaie. Gull ér imidlertid et forholdsvis mykt materiale slik at det ved slike kontakter kan opptre én forflytning av kontaktmateriaie, spesielt når kontaktfjærene ligger an mot kontaktene med stor kraft. Dette er ofte nødvendig når bryteren skal sikre en kontakt som er upåvirket av rystelser og akselerasjon. Blir det under bruk av kontakten forskjøvet kontaktmateriaie av kontaktfjærene og dette materiale avsatt på tilstøtende deler av kontaktbæreren, så blir bryterens isolasjonsmotstand på ukontrollerbar måte forringet, hvilket i mange tilfeller, spesielt ved brytning av små strømmer og spenninger/kan føre til forstyrrelser og feil-aktige signaler.

Det er en oppgave for denne oppfinnelse å tilveiebringe en elektrisk bryter av den innledningsvis angitte art, hvor det til tross for anvendelse av forholdsvis myke kontaktmaterialer og til tross for relativt høyt kontakt-trykk blir unngått en nedsettelse av isolasjonsmotstanden som følge av material-forskyvning. Denne oppgave blir løst ved hjelp av de nye og særegne trekk som er angitt i patentkrav 1. Ved at kontaktbæreren bak kontakten er innrykket vil eventuelt avslitt kontaktmateriaie samle seg i denne del. Da imidlertid kontaktfjæren ved åpen bryter ikke ligger .ah på dette innrykkede avsnitt av bæreren, men ligger på en opphøyet del anordnet til siden for dette, forblir den høye isolasjonsmotstand mellom kontakt og mot-kontaktf jær upåvirket. Bryteren utmerker seg ved en enkel kon-struktiv oppbygning og ved høy langtidspålitelighet. Fordel-aktige utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under

henvisning til utførelseseksempler på tegningene, hvor:

Fig. 1 viser forskjellige riss og snitt i forstørret måle-stokk, oppbygningen av en kontaktbæirer av isolasjonsmateriale som på den ene side bærer en kontakt, i samvirke med en tråd-formet kontaktfjær,

Fig. 2 viser på tilsvarende måte som figurene la og lb,

en bryter med en bærer som har kontakt på begge sider og en motkontaktfjær bøyet til hårnålform,

Fig. 3 viser en trykk-betjent flerveis-skyvebryter hvor kontaktfjærene er fast anordnet og kontaktbæreren er forskyvbar, og Fig. 4 viser en flerveis-dreiebryter betjent gjennom en aksel, hvor det er.anordnet to faste kontaktbærere i. avstand fra hverandre, og mellom disse en kontaktfjærbærer som på begge sider er forsynt med motkontaktfjærer, og som er festet på bryterakselen. Fig. la viser kontaktbæreren 1 av isolasjonsmateriale sett i snitt og den samme er gjengitt på figur ld i grunnriss.Bæreren er for eksempel laget av polyamid eller et glassfiber-forsterket kunststoff. På oversiden av bæreren 1 er det f.eks. ved inntrykning anbrakt en bøyleformet flat kontakt 2 som samvirker med en bare delvis illustrert motkontaktfjær 3. Enten er bæreren 1 anordnet fast i huset og motkontaktfjæren 3 er forskyvbar i pilens retning eller arrangementet kan være omvendt.

1 den uttrukne bryterstilling ifølge figurene la og lb ligger motkontaktfjæren 3 an mot kontakten 2, dvs. at bryteren er lukket. Blir kontaktfjæren 3 brakt til den på figurene la, lc og ld stiplet-viste stilling, så er forbindelsen brutt. Da ligger kontaktfjæren 3' på forhøyelser 4 som strekker seg parallelt med relativbevegelsen av bæreren 1, idet skråflater 5 sørger for en lett glidende overgang fra overflaten av kontakten 2 til de nevnte svakt forhøyede deler 4 i forhold til kontaktplanet. Skulle det under denne bevegelse av kontaktfjæren 3 bli ført metalldeler fra overflaten av kontakten 2, så vil disse legge seg i det innrykkede avsnitt 6 som altså ligger dypere enn overflaten av kontakten 2, og hvis bredde tilsvarer bredden av kontakten 2. Kontaktmaterialet vil således ikke komme på den forhøyede del 4 av bæreren- 1 hvor kontaktfjæren 3' ligger an. Følgelig blir isolasjonsmotstanden ikke forringet ved en eventuell forskyvning av kontaktmateriaie som for eksempel kan være gull, fra kontakten 2. I området ved siden av kontakten 2 er overflaten 7 av bæreren 1 senket til under overflateplanet for kontakten 2, slik at motkontaktfjæren 3 der ligger an mot kontakten 2. Det er tilstrekkelig som modifikasjon i forhold til det som er vist på figurene 1 og 2, å anordne en vulst eller forhøyning 4 bare på den ene side av kontakten 2 for å tjene som anlegg for kontaktfjæren.

Fig. 2 viser i snitt en omkobler med kontakter 12 anbrakt på begge sider av en kontaktbærer 11 av isolasjonsmateriale, hvilke kontakter samarbeider med tre faststående kontaktfjær-par 13, 13' og 13". De to kontaktfjærer i hvert par blir dannet av benene på en kontaktfjær 17 tilbøyet i hårnålform, og denne kontaktfjær fastholdes i en tilkoblihgsblokk 18 av metall. •Denne utførelse med dobbeltkontakter egner seg spesielt for brytere som utsettes for vibrasjoner eller akselerasjoner. Skulle herunder kontaktkraften for det ene kontaktfjærben bli nedsatt, så vil samtidig kraften på det annet kontaktfjærben forhøyes, slik at det sikres en pålitelig kontaktdannelse.

I den koblingsstilling som fremgår av fig. 2a er kontaktfjærparene 13 og 13' forbundet med hverandre gjennom kontaktene 12. Blir bæreren 11 forskjøvet i retning av pilen 19, så brytes denne forbindelse og istedenfor denne blir det dannet en forbindelse mellom kontaktfjærparene 13' og 13". Kontaktfjærbenene 13" som ikke hviler mot kontaktene 12, ligger her igjen på side-forhøyelser 14 som har en vulst-lignende utformning og som strekker seg parallelt med forskyvningsretningen og mellom seg om-slutter et nedsenket avsnitt 16 for opptagelse av eventuelt med-revet kontaktmateriaie.

Fig. 3 viser anvendelse av en slik sjokk-motstandsdyktig skyvebryter som trykkbetjent flerveisbryter. Her er det vist et tredelt hus bestående av en hulsylindrisk midt-del 21, et deksel 22 og en bunndel 23, slik at huset er sylindrisk. Mellom en ansats 24 i midt-delen 21 og dekslet 22 er det innspent en membran 25 som ligger an mot en klokkeformet kontaktbærer 26.

En membrantallerken 27 fastspenner inherkanten av membranen 25 til kontaktbæreren 26. Blir det gjennom en innløpsåpning 28 innført et trykkmedium, for eksempel luft eller vann, til det kammer 29 som dannes mellom dekslet 22 og membranen 25, så vil den klokkeformede kontaktbærer 2 6 forskyves nedad så snart holdekraften av en sperrekule 30 blir overskredet. Mens en kontakt 36 i den viste hvilestilling forbinder kontaktfjærer 37 og 37' med hverandre, vil en slik brytebevegelse under innvirkning av trykket i det nevnte kammer, føre til at denne kontaktdannelse oppheves og istedenfor dette blir det opprettet elektrisk forbindelse mellom kontaktfjærparene 37' og 37" over kontakten 36. De enkelte kontaktfjærer er også her utformet som hårnål-lignende dobbeltfjærer fastholdt i hver sin tilkoblingsblokk 38 av metall og festet til bryterhuset med mellomliggende isolasjonsskiver 31. Tilkoblingsledningen 32 fører fra de enkelte klemmer på til-koblingsblokken 38 til en kabelinnføring 33.

Som vist på £ig. 3b er det anordnet flere slike brytere fordelt rundt omkretsen av huset, idet disse brytere på ovenfor .omtalt måte kan være utformet som arbeidskontakt, hvilekontakt eller omkoblingskontakt. De blir alle samtidig koblet ved hjelp av den felles kontaktbærer 26 som understøtter de egentlige isolasjonsbærere 35 utformet som firkantstifter.

Fig. 4 viser en utførelse av bryteren som dreiebryter. Også her er det anordnet et hus bestående av en hulsylindrisk midtdel 41 med et deksel 42 og en bunn 43. I huset er det fastanordnet to ringskiveformede kontaktbærere 44 og 45 som holdes i avstand fra hverandre. Utformningen av kontaktene 46, 47 fremgår av fig. 4c. Mellom disse to isolasjonsbærere 44 og 45 er det på et firkantprofil 48 på bryterakselen 49 festet en kontaktfjærbærer

50 på ikke dreibar måte, og denne kontaktfjærbærer er forsynt med bøyleformede motkontaktfjærer 51. i bryterens lukkestilling dan-ner disse elektrisk ledende forbindelse mellom de faste kontakter 46 og 47, som gjennom en tilkoblingskabel 52 er forbundet med et-apparat hvis funksjon styres ved hjelp av bryteren. Bryterakselen 49 er på den ene side lagret dreibart i dekslet 42 og på den annen side i et lager 53 i husets bunn 43. I likhet med det på fig. 1 forklarte prinsipp er også her kontaktene utformet slik at det finnes nedsenkede avsnitt i isolasjonsbæreren efter hverandre i omkretsretningen og støtteflater på bærerne 44 og 45 ved åpen bryter. Dette sørger for at eventuell kontaktslitasje

ikke fører til nedsettelse av isolasjonsmotstanden.

Claims (8)

1. Elektrisk bryter med i det minste en kontakt av godt ledende materiale, fortrinnsvis edelmetall, holdt av en kontaktbærer av isolasjonsmateriale, og med i det minste en motkontaktfjær som samvirker med denne kontakt, hvilken motkontaktfjær ligger an mot bæreren ved åpen bryter, karakterisert ved at bæreren (1) sett i retning av relativbevegelsen mellom kontakt (2) og motkontaktfjær (3), foran og/eller bak kontakten (2) har et område (6) tilsvarende i det minste kontaktbredden og hvis overflate ligger dypere enn kontaktoversidens plan, og at bæreren (1) på i det minste én side av dette innrykkede område (6) har en del (4) som likeledes strekker seg i retning av relativbevegelsen og i forhold til kontaktplanet i det minste ikke ligger dypere, som motkontaktfjæren (3) ligger an mot ved åpen bryter.

2. Bryter ifølge krav 1, karakterisert ved at den del (4) av bæreren (1) som strekker seg parallelt med det innrykkede område (6) er bare litt forhøyet i forhold til kontaktoversidens plan.

3. Bryter ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at overflaten (7) av bæreren (1) i området ved siden av kontakten (2) er senket til under kontaktens (2) overflateplan.

4. Bryter ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at bæreren (11;35) på begge sider er forsynt med kontakter (12;36) og kontaktfjærene (13;37) dannes av benene på en kontakttråd (17;37) eller et kontakt-blikk som er bøyet i hårnålform (fig. 2 og 3).

5. Bryter ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at kontaktene (46,47) er anbrakt på to bærere (44,45) som står overfor hverandre med innbyrdes avstand, og at det mellom disse er anordnet en kontaktfjærbærer (50) som på begge sider er forsynt med kontaktfjærer (51) (fig. 4).

6. Bryter ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at sett i retning av relativbevegelsen er det anordnet flere kontaktfjærer (13, 13', 13"; 37, 37', 37"; 51, 51') lig-gende i avstand bak hverandre (fig. 2 til 4).

7. Bryter ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at den er utformet som skyvebryter (fig. 1 til 3) .

8. Bryter ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at den er utformet som dreiebryter (fig. 4).