NO790631L - Korrosjonsbestandig aluminiumlegering. - Google Patents

Abstract

"Korrosjonsbestandig aluminiumlegering".

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en korrosjonsbestandig aluminiumlegering med forbedret bestandighet mot signing ved anvendelse i loddede byggedeler.

I korroderende omgivelser er anvendelse av loddede aluminium-innretninger forbundet med alvorlige problemer med hensyn til korngrensekorrosjon enten de har belagt eller ubelagt overflate.

De korroderende omgivelser som kan forårsake sådan korrosjon, omfatter vann med innhold av klorid-, bikarbonat- eller sulfat-ioner, særlig når vannets pH-verdi har en forholdsvis lav verdi. Sådant vann kan kondenseres som film på ribbene av varmeveksler-utstyr, f.eks. for klimaanlegg i bil eller fly, for bilradiatorer, i anlegg for flytende gass eller lignende.

Korngrensekorrosjon er også påvist i andre forbindelser f.eks. i loddede bærestykker i det indre av bilradiatorer og varmevekslere i sin alminnelighet. I sådanne tilfeller har kjølemediet vanligvis korroderende virkning. Når det f.eks. i bilradiatorer anvendes løsninger med frostvæske, kan utilstrekkelig tilsyn ofte føre til at vedkommende løsning av flere grunner blir korroderende. En hovedårsak kan være at frostvæsken bibeholdes i radiatoren et antall år uten utskiftning, hvoretter etterfylling til opprinnelig væskenivå finner sted med blanding av fersk frostvæske og hardt ledningsvann. En sådan praksis fører til at de korrosjonshindrende midler mister sin virkning og de alkaliske komponenter blokkeres, hvilket i sin tur fører til en nedsettelse av kjøle-mediets pH-verdi og en anrikning av tungtmetallioner, som skriver seg fra de syrlige komponenters reaksjon med kobberlegeringer og støpejernoverflater i kjølesystemet.

US-PS 3.898.053 og 3.853.547 beskriver visse aluminium/silisium-loddelegeringer for sammenføyning av aluminiumlegeringer. Det ovenfor beskrevede problem ved korngrensekorrosjon kan imidlertid ikke løses med disse loddelegeringer. Korngrensekorrosjon kan opptre såvel ved lodding under anvendelse av et flussmiddel som ved vakuumlodding. Det er åpenbart at lodding av aluminiumlegeringen 3003 (en aluminiumlegering med innhold av 0,05 -

0,20% kobber, 1 - 1,5% mangan, opptil 0,6% silisium og opptil 0,7% jern samt resten hovedsakelig aluminium) med påført belegg av aluminiumlegeringen 4343 (en aluminiumlegering med innhold av 6,8 - 8,2% silisium, opptil 0,8% jern, opptil 0,25% kobber, opptil 0,2% sink, opptil 0,1% mangan og resten hovedsakelig aluminium) under anvendelse av et flussmiddel.kan føre til at sterkt silisiumholdig eutektikum, som opptrer ved lodding med loddelegeringen 4343, kan vandre inn i korngrensene i legeringen 3 003 og bevirke øket tendens til korngrensekorrosjon. En lignende vandring av det sterkt silisiumholdige eutektikum inn i det inntil-liggende metall kan opptre ved vakuumloddede byggedeler av aluminiumlegeringen 3003, belagt med den silisiumrike vakuum-loddelegering MD 150 (en aluminiumlegering med innhold av ca.

9,5% silisium , 1,5% magnesium, opptil 0,3% jern, opptil 0,07% mangan, opptil 0,05% kobber, opptil 0,01% titan og resten hovedsakelig aluminium) eller vakuumloddelegeringen MD 177. Denne legering MD 177 har hovedsakelig samme sammensetning som legeringen'MD 150, men inneholder i tillegg 0,08 - 0,1% vismut.

I de to legeringer, MD 150 og MD 177, tjener magnesium-tilsatsen som oppfangningsmiddel (Getter) for eventuelle spor av oksygen i vakuum-loddeovnen.

Flussmiddel-loddede byggedeler, som består av loddeblikk nr. 12

(aluminiumlegering 3003 belagt med aluminiumlegeringen 4343 på begge sider) samt ubelagt aluminiumlegering 3003, gjøres mer følsomme for denne korrosjon ved det lange opphold ved forhøyet temperatur under loddetemperaturen. Dette lange opphold under loddetemperaturen anvendes for å sikre at loddelegeringen selv ved meget store byggedeler over alt bringes til å flyte under det avsluttende, forholdsvis korte loddetrinn. Virkningen av denne forvarmingstid, som ved store varmevekslere for å gjøre gass flytende kan ha en varighet opptil 5 timer ved 538°C,

består i at de katodiske, jernrike sekundærfase-partikler i metallet blir grovere. Såvel ved belagte som ubelagte over-flater fører dette til en øket tendens til korngrensekorrosjon og gropkorrosjon.

I tillegg til de dårlige korrosjonsegenskaper for de aluminiumlegeringer som vanligvis anvendes for fremstilling av loddede byggedeler, slik som 3003, er det funnet at også disse legeringers sigefasthet langt ifra er etter ønske. En høy sigefasthet er imidlertid meget viktig for å sikre god romlig stabilitet ved loddede byggedeler av stort omfang. Det er således i høy grad ønskelig å komme frem til en legering som er egnet for loddede byggedeler og dessuten oppviser en forbedret sigefasthet sammenlignet med tidligere kjente legeringer for dette formål.

Foreliggende oppfinnelse har derfor som formål å frembringe en egnet aluminiumlegering for loddede byggedeler, og som oppviser stor bestandighet såvel mot korngrensekorrosjon og grop-korros jon som mot signing.

Dette er i henhold til oppfinnelsen oppnådd ved en legering som består av 0,2 - 0,9% mangan, 0,0 5 - 0,4% krom, 0 - 0,2% jern,

0 - 0,1% silisium og resten hovedsakelig aluminium.

Det er et spesielt og overraskende særtrekk ved foreliggende oppfinnelse at denne aluminiumlegering utmerker seg ved en usedvanlig sterkt nedsatt tendens til korngrensekorrosjon og gropkorrosjon, samtidig som legeringen oppviser en sterkt for-

bedret sigefasthet.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere forklart ved hjelp av utførelses-eksempler og under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. la, lb og lc er fotografier av belagte og ubelagte sider av prøvestykker etter at de har vært utsatt for korroderende omgivelser , Fig. 2a, 2b, 2c og 2d er 200 ganger forstørrede mikroskop-fo.tografier av snitt gjennom sammensatte materialer etter at de har vært utsatt for korroderende omgivelser, Fig. 3a, 3b, 3c og 3d er 200 ganger forstørrede mikroskop-fotografier av snitt gjennom sammensatte materialer etter at de har vært utsatt for korroderende omgivelser, og Fig. 4 er en grafisk fremstilling som anskueliggjør den for-bedrede sigefasthet som oppnås ved legeringen i henhold til oppfinnelsen sammenlignet med aluminiumlegeringen 3003.

I forbindelse med foreliggende oppfinnelse er det funnet at loddede produkters tendens til korngrensekorrosjon, som er en følge av vandring av silisium og forgrovning av jernholdige sekundærfase-partikler, kan nedsettes drastisk ved hjelp av en kjernelegering med betraktelig reduserte konsentrasjoner av jern og silisium samt spesifiserte mengder av mangan og krom som formålstjenelige tilsatser. Virkningen av det nedsatte innhold av jern og silisium ligger i at størrelsen og besetningstykkelsen av jernrike sekundærfase-partikler, som for det meste utgjøres av alfafase-partikler med innhold av silisium i jern og mangan,

i vesentlig grad kan innskrenkes. Det nedsatte silisiuminnhold i oppfinnelsens legering gjør denne, når den anvendes som kjernelegering i loddebelagte sammensatte konstruksjonsmaterialer, vil et godt løsningsmiddel for det silisiumrike eutektikum som har en tendens til å vandre fra loddelegeringen inn i kjernelegeringen. Dette betyr at inntrengningsdybden i kjernelegeringen ved en sådan

vandring drastisk nedsettes, hvorved også korngrensekorrosjonen også i høy grad kan nedsettes.

Den nedsatte jernkonsentrasjon i oppfinnelsens legering ved tilsats av formålstjenelige mengdeandeler av mangan og krom hindrer dannelse av sterkt katodisk FeAl^-fase, uavhengig av om legeringen anvendes som kjernematerial i et sammensatt konstruksjonsmaterial eller som ubelagt legering for fremstilling av loddede byggedeler. Virkningen av denne begrensning av jern samt den formålstjenelige tilsats av mangan og krom ligger i nedsatt omfang av disse sterkt katodiske faser, som bevirker sterk korngrense- og gropkorrosjon.

Foreliggende legering inneholder i henhold til oppfinnelsen for-trinnsvis 0,3 - 0,6% mangan, 0,15 - 0,3% krom, opptil 0,1% jern og opptil 0,1% silisium. Et innhold i området 0,02 - 0,08% for såvel jern som silisium har vist seg særlig fordelaktig.

Aluminiumlegeringen i henhold til oppfinnelsen kan anvendes såvel i belagt som ubelagt form for fremstilling av loddede byggedeler.

Praktisk talt hvilken som helst aluminiumloddelegering med et silisiuminnhold mellom 4 og 14% kan anvendes som belegnings-material, slik som f.eks. legeringene MD 150 og MD 177 såvel som aluminiumlegeringen 4 04 5 (en aluminiumlegering som inneholder 9 - 11% silisium).

Den tilsiktede mangantilsats i kjernelegeringen såvel som den nedsatte jernkonsentrasjon medfører en hensiktsmessig virkning, idet dannelse av sterkt katodisk FeAl^-fase forhindres, mens denne fase foreligger i vanlige manganfrie legeringer på markedet. Mangankonsentrasjoner, over det spesifiserte område, f.eks. en mangankonsentrasjon over 1%, slik det er tilfelle i den vanlige aluminiumlegering 3003, medfører en overdreven utskillelse av MnAlg-partikler. Disse partikler har omtrent samme elektron-potensial som aluminiumets grunnstruktur i et hovedsakelig jern-fritt system. Ved vanlige kommersielt tilgjengelige aluminium legeringer er det imidlertid tilstrekkelig jern til stede i grunnstrukturen til at MnAlg-partiklene bevirker oppløsning av så meget jern at de blir katodiske med hensyn på aluminiumets grunnstruktur og således frembringer lokal korrosjon. Kromtilsatsen i oppfinnelsens legering forskyver metallets elektrode-potensial i retning av edlere metaller. I visse korroderende medier kan dette være tilstrekkelig til å gjøre legeringen i henhold til oppfinnelsen edlere enn hvilken som helst belegnings-legering, således at det derved i et sammensatt konstruksjonsmaterial hindres at det oppstår anodisk oppløsning av kjerne-metallet ved dannelse av et galvanisk par med belegningssjiktet. En annen og kanskje viktigere rolle for kromtilsatsen består i

at den virker som korrosjonshindrende midler på steder med lokal-korrosjon, slik som kull, korngrenser eller riss. Der hvor en sådan korrosjon opptrer inneholder korrosjonsproduktene løselige kromato-ioner, som kan vandre til anodiske områder, hvor de kan gjøre tjeneste som anodisk virksomt korrosjonshindrende middel.

I tillegg til det som er angitt ovenfor oppviser legeringen i henhold til oppfinnelsen en utmerket bestandighet mot signing sammenlignet med de hittil anvendte legeringer, slik som f.eks. 3003. Denne utmerkede egenskap kan tilskrives de større partikler som oppnås i legeringen i henhold til oppfinnelsen på grunn av dens begrensede innhold av jern, mangan, krom og silisium.

Større kornstørrelse betyr mindre korngrenseflate hvor de glid-ninger som forårsaker signingen, kan finne sted. Legeringen i henhold til oppfinnelsen er således særlig egnet for fremstilling av store loddede byggedeler, hvor romlig stabilitet og uforandrede dimensjoner er av-utslagsgivende betydning.

Oppfinnelsens legering er særlig anvendbar ved fremstilling av loddede produkter ved en masseproduksjon som omfatter såvel lodding med flussmiddel som vakuumlodding. Denne legering er også særlig gunstig for produkter som antas å skulle anvendes under korroderende forhold som kan medføre korngrensekorrosjon i legeringen. Det har vist seg at vakuumloddede varmeelementer av aluminium kan medføre alvorlige problemer med hensyn til korn grensekorrosjon, når det anvendes vanlige loddeblikk med et kjernemetallsjikt av legeringen 3003. Sådanne varmeelementer anvendes f.eks. for å frembringe varmluft til innvendig oppvarming av personbiler, idet overskuddsvarme utledes fra motorens kjølemiddel. Korngrensekorrosjonen er en følge av kontakt mellom det korroderende flytende kjølemiddel for motoren og de indre flater i strømningskanaler dannet av plater. Hvis legeringen i henhold til oppfinnelsen anvendes som kjernemateriale i et loddebelagt sammenlagt konstruksjonsmaterial, så vil den korngrensekorrosjon som opptrer i denne forbindelse bli betydelig nedsatt.

Det foreligger også andre anvendelsesmuligheter i motorkjøretøy-industrien hvor sammensatt konstruksjonsmaterial med oppfinnelsens legering er godt egnet, f.eks. i autokjølere og oljekjølere i motorsystemer, liksom i fordampere og kondensatorer for auto-matiske klimaanlegg. Oppfinnelsens legering er særlig egnet for anvendelse som ubelagt blikk i en byggedel, hvor loddelegeringen foreligger i form av et annet kjerneforbundet blikk eller folie. Legeringen i henhold til oppfinnelsen egner seg særlig godt for fremstilling av loddede byggedeler, særlig sådanne deler med stort omfang og hvor det fordres god romlig stabilitet.

Foreliggende oppfinnelse vil bli bedre forstått ut fra de etter-følgende utførelseseksempler.

EKSEMPEL 1.

Det ble støpt to kjernelegeringsbarrer med de nedenfor angitte sammensetninger, idet legering A utgjør legeringen i henhold til oppfinnelsen og legering B gjør tjeneste som sammenlignings-legering.

Legering A.

Legering B.

Barrer av legeringene A og B fremstilt ved strengstøpning ble homogenisert i løpet av 8 timer ved 6 07°C, hvorunder det ble benyttet en oppvarmingstakt på høyst 28°C/h over 316°C. Fra 607°C ble barrene avkjølt i en nedkjølingstakt på 14°C/h til en temperatur på 316°C, og deretter luftkjølt til romtemperatur. Kjernematerialene av legeringene A og B ble frest ned til en tykkelse på 38,1 mm og derpå børstet på den ene side.

EKSEMPEL 2.

Durville-barrer ble støpt med den materialsammensetning som er angitt i følgende tabell I.

De ovenfor angitte legeringer C, D og É er silisiumrike legeringer for overflatebelegg. Durville-barrene av legeringene C, D og E ble nedfrest til en.tykkelse på 38,1 mm. De ble i løpet av 1.time oppvarmet på nytt til 4 27°C og derpå varmvalset til en tykkelse på 3,8 mm. Den valsehud som ble dannet under varmvalsingen ble fjernet ved etsing med lut og spylt bort.

EKSEMPEL 3.

Det ble fremstilt loddeblikk, idet legering C ble påført som belegg på legering A, og legering C ble påført som belegg på legering B. I tillegg ble det for sammenligningsformål fremstilt et loddeblikk med legering 4343 (legering C) påført som belegg på legeringen 3003. Alle loddeblikk ble påført belegg bare på den ene side. Loddeblikkene ble fremstilt ved at vedkommende loddelegering ble fastsveiset på den børstede side av kjernelegeringen, hvoretter det sammensatte material ble nedvalset i varm tilstand. Det ble arbeidet ved en inngangstemperatur på 427°C. Den ene side ble ikke gjort til gjenstand for sveising, for å gjøre det mulig å drive ut luft fra de innbyrdes inntil-liggende flater. Varmvalsingen ble fortsatt til en tykkelse på 3,8 mm av det sammensatte material. Dette ble så kaldvalset ned til en tykkelse på 0,8 mm, utglødet ved oppvarming til 349°C ved en oppvarmingstakt på 14°C/h over 149°C, bibeholdt 2 timer ved 349°C, nedkjølt i en takt på 14°C/h til 204°C og til slutt luft-kjølt fra 204 C til romtemperatur.

EKSEMPEL 4.

Loddeblikkene ble underkastet et simulert arbeidsforløp for lodding med flussmiddel, av den art som f.eks. kan finne sted ved en omfangsrik byggedel. Dette simulerte arbeidsforløp for flussmiddel-lodding omfattet oppstabling av blikk av størrelse 102 x 102 mm i en ramme, som derpå ble innlagt i en muffelovn.

I en blindhylse var det anbragt et termoelement i ovnen, for at metalltemperaturen skulle kunne bestemmes. Prøvene ble oppvarmet til 53 8°C og bibeholdt i 5 timer ved denne temperatur for simu-lering av forvarmetrinnet.Derpå ble disse prøver sammen med noen ikke forvarmede prøver opphetet til 60 2°C i løpet av tids-intervall på henholdsvis 15, 30, 60 og 300 minutter. Prøvene ble så oppskåret i mønster med yttermål 25,5 x 12,25 mm. I nærheten av et hjørne ble det utstanset et hull for å kunne henge opp mønsteret i en nylontråd. Alle mønster ble så neddykket og bibeholdt i 14 0 timer ved 4°C i en løsning av den sammensetning som er angitt i den etterfølgende tabell II.

Den ovenfor angitte løsning hadde til hensikt å simulere de særlig korroderende arbeidsbetingelser som varmevekslere for fremstilling av flytende luft er utsatt for.

Fotografiene i fig. 1 viser utseendet av de belagte og ubelagte sider av prøvene etter at de har vært utsatt for den ovenfor an gitte løsning. Fig. la viser legering C påført som belegg på legering A. Fig. lb viser legering C påført som belegg på legering B. Fig. lc viser legering C påført som belegg på legeringen 3003, tilsvarende loddeblikk nr. 11. Man ser u-middelbart at prøven med legering C påført oppfinnelsens legering A, såvel på den belagte som på den ubelagte overflate er full-stendig fri for korrosjonstegn som kan påvises med det blotte øye. Sammenligningsmønsteret som omfatter legering C som belegg på legering B, oppviser noe gropkorrosjon på den ubelagte side, men intet korrosjonsangrep på den belagte side. Det ble fast-lagt at de påviste punktformede groper hadde forskjellig dybde som angitt i tabell III i avhengighet av behandlingstiden ved 602°C.

Loddeblikk nr. 11 (fig. lc) ble ved korrosjonsforsøk på den ubelagte side sterkt angrepet ved en loddetid på enten 0 eller 300 minutter, men bare svakt angrepet ved loddetider på 15, 30 og 60 minutter. Korrosjonsangrepet viste seg i form av en boble-dannelse på overflaten. Utprøvingen av den belagte side av loddeblikk nr. 11 (fig. lc) oppviste bare et sterkt angrep i forbindelse med den prøve som ikke hadde vært underkastet den simulerte loddebehandling ved 6 02°C.

Det er åpenbart at legeringen i henhold til oppfinnelsen, enten den er belagt eller ikke, hverken på den belagte eller ubelagte side oppviser noe korrosjonsangrep. I motsetning til dette er den ubelagte legering 3003 utsatt for sterkt angrep av grop-korros jon.

EKSEMPEL 5.

Eig. 2a, 2b, 2c og 2d oppviser mikroskopiske opptak av tverr-snitt gjennom mønstere av legering C, som er påført som belegg på legering A, samt av loddeblikk nr. 11, etter at disse i 140 timer har vært utsatt for den korroderende løsning i tabell II

ved -4°C og 4°C. De mikroskopiske opptak er gjort ved 200 gangers forstørrelse. Fig. 2a viser legering C, som er påført somlbelegg^på legering A, etter at den har vært påvirket av løsningen ved -4°C. Fig. 2b viser legering C, som er påført som belegg på legering A, etter påvirkning fra løsningen ved 4°C. Fig. 2c viser loddeblikk nr. 11, etter at det har vært påvirket av løsningen ved -4°C, og fig. 2d viser loddeblikk nr. 11 etter at det har vært påvirket av løsningen ved -4°C. De viste resultater i fig. 2 på prøver loddet med flussmiddel, viser at loddeblikk med legering C på-ført som belegg på oppfinnelsens legering A, både på den belagte og ubelagte overflate er meget mer motstandsdyktig mot korngrense-korros jon enn loddeblikk nr. 11. Fig. 1 viser sterk gropkorrosjon i kjernesjiktet av sammen-ligningsblikket, hvor legering C er påført som belegg på legering

B.

Sjiktet av legering A i det sammensatte material, som består av legering C påført som belegg på legering A, utgjøres av en legering med 0,4% mangan og 0,3% krom, i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

Loddeblikksjiktet av legering B, som er påført legering C som belegg, inneholder ved siden av aluminium 0,15% krom med ytterligere tilsats av 0,04% jern og 0,04% silisium. Det sterke korrosjonsangrep på dette material viser at det ikke er tilstrekkelig å tilsette krom til en aluminiumlegering med lavt jern- og silisiuminnhold. Den tilsatte manganbestanddel til legering A i henhold til foreliggende oppfinnelse er viktig for å oppnå tilstrekkelig korrosjonsbestandighet.

EKSEMPEL 6.

Loddeblikk med legering D (MD 150) påført som belegg på legeringen 3003, samt legering E (MD 177) påført som belegg på legeringen 3003, såvel som oppfinnelsens legering A med påført belegg av legering D og også legering A påført belegg av legering E ble alle underkastet en simulert vakuumlodde-prosess. Denne prosess

-4

besto i at materialene ved et trykk på 2 x 10 Torr ble holdt i en vakuumovn i tilsammen 12 minutter ved en temperatur på 593°C. Mønstrene ble så tatt ut av ovnen og nedkjølt i luft. Prøvene ble undersøkt med hensyn på tendens til korngrensekorrosjon, idet de i 24 timer ble holdt neddykket i en kokende løsning. Denne løsning ble fremstilt ved at de bestanddeler som er angitt i følgende tabell IV ble oppløst i 10 liter destillert vann.

Prøvene ble holdt i den samme løsning i en ytterligere tid på

24 timer under løsningens nedkjøling til romtemperatur. Prøvene ble så tatt ut av løsningen og undersøkt med hensyn på korn-grensekorros jon. Mønsteroverflåtene oppviste på noen steder, hvite korrosjonsprodukter som kjennetegn på indre korngrense-korros jon. På de steder hvor det ble påvist utstrakte flater belagt med hvitt korrosjonsprodukt, ble det fremstilt metallo-grafiske slipninger av prøvene. Mikroskopiske opptak med 200 gangers forstørrelse av de polerte slipninger er vist i fig. 3.

Fig. 3a viser legeringen D som belegg på legering A, fig. 3b viser legering D som belegg på legeringen 3003, fig. 3c viser legeringen E som belegg pa legering A og fig. 3d viser legeringen E som belegg på legeringen 3003. De oppviste resultater angir klart at det sammensatte material som inneholder oppfinnelsens legering A ikke er angrepet av den korroderende prøveløsning ved noen av de to typer vakuumlodde-legering. I motsetning til dette er sammensatte materialer hvori legeringen 3003 inngår, utsatt for forskjellige grader av korngrensekorrosjon, alt etter som legeringen D (silisium og magnesium) eller legeringen E (silisium, magnesium og vismutt) anvendes som vakuumlodde-legering.

EKSEMPEL 7.

Det ble støpt 3 kjernelegeringsbarrer med de sammensetninger som er angitt, i etterfølgende tabell V.

Legering X tilsvarer legeringssammensetningen i henhold til oppfinnelsen, legering Y er en sammenlignings-legering og legering Z har en sammensetning tilsvarende en 3003-legering.

En strengstøpebarre for hver av legeringene X, Y og Z ble homogenisert i løpet av 8 timer ved 538°C, hvorunder det over 316°C ble anvendt en oppvarmingstakt på høyst 28°C/h. Barrene ble så avkjølt i luft til romtemperatur. Kjernematerialer av legeringene

X, Y og Z ble nedfrest til en tykkelse på 38,1 mm og derpå

børstet på den ene side. En annen serie strengstøpebarrer av legeringene X, Y og Z ble homogenisert i løpet av 8 timer ved 571°C, hvorunder det atter over 316°C ble anvendt en oppvarmingstakt på høyst 28°C/h. Disse barrer ble nedkjølt fra 371°C med en nedkjølingstakt på 14°C/h til 551°C og derpå luftkjølt til romtemperatur. Kjernelegeringsmaterialer av legeringene X, Y

og Z ble så nedfrest til en tykkelse på 38,1 mm og derpå børstet på den ene side. En ytterligere strengstøpebarre av legeringene ; X, Y og Z ble homogenisert i løpet av 8 timer ved 6 07°C, hvorunder det over 316°C ble anvendt en oppvarmingstakt på 28°C/h. Barrene ble så nedkjølt fra 607°C ved en nedkjølingstakt på 14°C/h til en temperatur på 551°C, samt derpå luftkjølt til romtemperatur. Kjernelegeringsmaterialer av legeringene X, Y og Z ble nedfrest til en tykkelse på 38,1 mm og derpå børstet på den ene side.

De ni således behandlede barrer ble behandlet på følgende måte

for bedømmelse av deres mekaniske egenskaper, særlig deres sigefasthet.

Barrene ble varmvalset ved 4 27°C og uten mellomglødning bearbeidet til endelig tykkelse. De nedvalsede legeringer til endelig tykkelse ble underkastet en avsluttende glødning i 2 til 2\ time ved 3 50°C.

Sigefastheten ble bestemt ved måling av nedbøyningen ved den frie ende av et ensidig og horisontalt innspent prøvestykke med lengde på 203 mm og bredde på 25,4 mm (fri lengde 152 mm) etter en simulert loddesyklus. Prøvestykkets tykkelse var 0,8 mm. Den simulerte vakuumloddesyklus besto i at prøvestykkene så raskt som mulig ble oppvarmet til 593°C, hvilket vil si en oppvarmingstid på ca. 10 minutter for en tykkelse på 0,8 mm, og deretter ble holdt 8 minutter ved nevnte temperatur på 59 3°C samt til slutt ble luftkjølt til romtemperatur. Denne simulerte vakuumloddesyklus tilsvarer omtrent vanlig praksis ved oppvarming fra romtemperatur til 577°C i mindre enn 1 minutt, bibehold i lenger enn 1 minutt ved temperaturer over 577°C, nedkjøling fra 577°C til 427°C i vakuum og ventilatoravkjøling til romtemperatur. Ovnstemperaturen er herunder 593 til 599°C, og den totale tid

som går med fra sy.klusens begynnelse til ventilatoravkjølingen beløper seg til ca. 18 minutter. I fig. 4 er sigefastheten for oppfinnelsens legering X, sammenligningslegeringen Y og legeringen Z, som tilsvarer en 3003-legering, vist grafisk som en funksjon av homogeniserings-temperaturen. Den vanlige homogeniserings-temperatur for behandling av aluminiumlegeringer under fremstilling av loddeblikk, er av størrelsesorden 590 til 620°C.

Som det vil fremgå av fig. 4, oppviser legeringen X i henhold

til oppfinnelsen en vesentlig forbedret sigefasthet sammenlignet med legeringene Y og Z.

Legeringen i henhold til oppfinnelsen oppviser bare 1/5 til 1/25 av sigenedbøyningen for aluminiumlegeringen 3 003, etter at disse legeringer er underkastet en simulerende loddesyklus. For-skjellen i sigefasthet er avhengig av den homogeniserings-behandling som barrene har vært utsatt for. Av fig. 4 fremgår det klart at legeringen i henhold til oppfinnelsen i sammen-ligning med de vanligvis anvendte legeringer ved fremstilling av loddede byggedeler, oppviser en vesentlig forbedret sigefasthet.

Claims (4)

1. Korrosjonsbestandig aluminiumlegering med forbedret sigefasthet ved anvendelse i loddede byggedeler, karakterisert ved at legeringen består av 0,2 - 0,9% mangan, 0,05 - 0,4% krom, 0 - 0,2% jern, 0 - 0,1% silisium og resten hovedsakelig aluminium.

2. Aluminiumlegering som angitt i krav 1, karakterisert ved at legeringen inneholder 0,3 - 0,6% mangan, 0,15 - 0,30% krom, 0,02 - 0,8% jern,og 0,02 - 0,08% silisium.

3. Aluminiumlegering som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at legeringens jernholdige partikler i sekundærfase oppviser mindre størrelse og besetnings-tykkelse.

4. Aluminiumlegering som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at legeringen hovedsakelig er fri for sterkt katodisk FeAl^ -fase.