NO772529L - Urologisk kateter. - Google Patents

Description

Urologisk kateter.

Kateterisering av urinblæren er en ved hindring av urinutstromning fra urinblæren eller for muliggjøring av en intermitterende resp. kontinuerlig spyling av urinblæren gene-, reit vanlig terapeutisk teknikk. Herved innbringes transure-tralt dvs. gjennom urinrbret eller suprapubisk, dvs. over bekken-kanten gjennom buk- og blæreveggen katetere av forskjellig kon-struksjon som f.eks. ifolge Tiemann, Staehler, Foley, Hryntschak, Frohmtlller, Delinotte, Couvelaire, Mikulicz, Pezzer og av forskjellige materialer som f.eks. lateks, mykgummi, regeneratgummi, silikonelastomere, silikon-lateks-kombinasjoner og andre poly-mere materialer som f.eks. polyvinylklorid eller polyuretaner i urinblærens hulrom for enten å sikre uforstyrret utstromning av urin eller for å muliggjbre en regelmessig resp. kontinuerlig spyling av urinblæren med opplbsninger som er erkjent som ,egnet.

Den transuretrale måte gis vanligvis fortrinn(7 dvs. når det i urinrbret ikke befinner seg noen uovervinnelig hindring for kateteret. - .

Prinsipielt er lengre opphold av et kateter beheftet med to risikoer

1. en oppstigende infeksjon

2. irritasjon av urinrbrslimhinnen som ligger an til

kateteret.

prinsipielt mulig på

to måter. For det ene gjennom kateterlumen, for det andre over det rom som befinner seg mellom kateterytterflaten og urinrbrslimhinnen.

Den nevnte irritasjon av urinrbrslimhinnen foles av pasienten som meget ubehagelig og kan på grunn av sin smertefull- het tvinges til en terapeutisk ubnsket .fjerning av kateteret. Alt etter betennelsens tyngde kan det i enkelte tilfeller da senere komme til opptreden av urinrbrstrikturer (forsnevring av tverrsnittet).

Grunnen for disse betennelser som også for de infek-sjoner som ikke stiger opp over kateterlumen er å se i det fak-tum at det mellom den ytre katetervegg og urinrbrslimhinnen tvangsmessig danner seg et dbdrom hvori det forblir liggende dbde Speller og sekret fra urinrbrslimhinnen som etter nedbrytning resp. spaltning danner en ideell næringsbunn for bakterier som på sin side virker til en ytterligere nedbrytning av til-stedeværende material og forer til en infeksjon.

Hindringen av overnnevnte type er bare mulig ved en regelmessig spyling av dbdrommet mellom kateterer og urinrbr-slimhinne idet det fortrinnsvis anvendes betennelseshemmende og/ eller antibakterielt virksomme spylemidler.

Allerede tidligere er det omtalt et ballongkateter

som skal oppfylle denne funksjon. Over en tilleggsledning kunne herved en sirkulært rundt kateteromkretsen fort og med mange små åpninger utstyrt kompressibelt spylekammer fylles med en spylevæske som kunne tre ut gjennom de. nevnte, åpninger. Fylling-en av tilleggsledningen og spylekammeret foregikk ved hjelp av en nålarmert injeksjonssprøyte som ble lukket ved hjelp av ved., enden av væskeledningen anbragt membran.

Dette apparat har fblgende tydelige ulemper:

1. Dets fremstilling, spesielt anbringelsen av spylekammeret er vanskelig og teknisk omstendelig. 2. De tallrike smååpninger i spylekammeret kunne lett sammenklebes ved slimhudsekreter eller tilstoppes. 3. På grunn av disse åpningers små diametere er det nbdvendige spyletrykk ofte ikke eller bare vanskelig oppnåelig. Viskose opplbsninger eller suspensjoner lar seg bare vanskelig applisere. 4. En bortstrbmning av de mellom spylekammeret og urinrbrenden oppstuete sekretmasser er ikke sikret. 5. Membranavslutningen av tilfbrselslédningen er bare gjenahvendbar få ganger og danner etter fbrste per-forering ingen sikker avslutning.

Ulempene ved ovennevnte apparat ble nu overvunnet ved det urologiske kateter ifblge oppfinnelsen med spyleinnretning idet dette urologiske kateter erkarakterisert vedat én i kateterveggen 1 forlbpende væskeledning 2 ender i form av en fri utlbpsåpning 3. Utlbpsåpningen 3 "bor hensiktsmessig minst tilsvare ledningens diameter, fortrinnsvis være utformet traktformet.

Den således dannede store utlbpsåpning forer, til fblgende vesentlige fordeler: a) en legning som forstyrrer funksjonen av dette ved sekretavsondringer er ikke mulig, da det automatisk fjernes ved det hbyere i spylekanalen frembring-bare væsketrykk,

b) de pr. tidsenhet tilfbrbare spylevæskemengder er stbrre således at også masser av fast konsistens er

lett utspylbare,

c) muliggjbr på tilforlatelig måte utspyling av sekret-er av de nær urinrbrenden plaserte urinrbrvedhengs-kjertler som fri miksjon stadig utspyles ved forbi-strbmmende urin, d) også viskose opplbsninger resp. suspensjoner kan appliseres uten sterke trykkbkninger.

Væskeledningen 2 forlbper vanligvis parallelt til kateteraksen. Den kan imidlertid også fores på annen måte, f.eks. spiralformet i kateterveggen. Den diameter er begrenset ved tykkelsen av kateterveggen og den foreskrevne mengde spylevæske.

Væskeledningen 2 ender vanligvis med bare én fri utlbpsåpning. For spesielle tilfeller kan det imidlertid være fordel-aktig dessuten å utstyre den med én eller flere ekstra side-utlbpsåpninger.

Væskeledningen 2 lukkes hensiktsmessig ved hjelp av

en ventil 4, spesielt en tilbakeslags- eller leppeventil som sikrer en permanent sikker lukning. Opptaket av ventilen 4 samt i tilfelle et ballongkateter en eventuelt likeartet ventil 5

til lukning av den til fylling av ballongen 6 tjenende ledning 7 foregår vanligvis over hver gang en sideveis påsatt tubus. Ventilen 4 utstyres hensiktsmessig med en anslutningstubus til for-bindelse med innretningen som inneholder spylevæsken som eksempelvis en injeksjonssprbyte eller ledningen av en væskebeholder. Også ventilen 5 har vanligvis en slik tubus til innfylling av

den til fylling av ballongen nbdvendige væske. Denne oppfylling kan f.eks. likeledes foregå ved hjelp av en injeksjons-sprøyte eller fra en direkte tilknyttet elastisk væske,beholder.

Lukning av ledningene 2 og 3 kan imidlertid også foregå på annen måte f.eks. ved hjelp av en liten hane. Også an-vendelsen av et diafragma er mulig istedenfor ventil 4. De. andre deler av kateteret som f.eks. en ved urologiske katetere hyppig anvendt, ved den forreste ende anbragt, til fiksering av kateteret tjenende ballong 6, kateteråpningene 8, utlbpsåpning 9 tilsvarer de for katetere kjente vanlige utfbrelses-former.

Kateteret kan eksempelvis bestå av de samme materialer som allerede er nevnt ovenfor for de apparater som horer til teknikkens stand.

Delene ifblge oppfinnelsen av kateteret kan på enkel måte fremstilles etter vanlig anvendt dyppeprosess som eksempelvis er kjent for fremstilling av lateksprodukter ved at det innlegges i kateterveggen en av et egnet materiale bestående tråd. I praksis har det for trådmaterialet vist godt egnet glatte tråder av polyamid eller polyester. De kan imidlertid erstattes av tråder eller monofiler av forskjellige natur-

eller kunststoffer. Ved uttrekning av tråden danner det seg da væskeledningen med den omtalte uttredelsesåpning. Denne fremgangsmåte er også anvendbar for fremstilling av flere væske-ledniriger med flere uttredelsesåpninger. Samtidig består således også den mulighet å fore væskeledningen spiralformet rundt kateteret og å anbringe flere uttredelsesåpninger.

Den traktformede utforming av uttredelsesåpningen 3 anbringes vanligvis ved etterfølgende bearbeiding idet hen-siktmessig det sbrges for en strbmningsgunstig form av trakten.

Fremstilling av ,katetere av den omtalte utførelses— form, fortrinnsvis av elastomere, kan foregå også ved fremstilling av en slange av den bnskede diameter f.eks. etter blåse-ekstru-sjonsfremgangsmåten idet man i veggen ved innblåsing av luft eller væske ved hjelp av ekstradyser innarbeider væskeledningen eller ledningene. De utstyres ved den forreste (proksimale)

ende med én resp. flere åpninger og ved den bakre (distale) ende med en forgreningstubus til opptak av lukket.

Den således fremstilte kateterslange videreforarbeides på vanlig måte til de ferdige produkter som f.eks. anbringelse av en ballong 6 eller åpningene 8.

Den intravesicale del av kateteret kan utstyres med en av de i urologien vanlige spisser, eksempelvis med slike som de innledningsvis nevnte katetere ifblge Tiemann, Staehler, Foley etc. har.

For anvendelse innfores kateteret i urinrbret og ved anvendelse av et ballongkateter trekkes mot blærehalsen etter oppfylling av ballongen 10. Etter fremstilling av en forbind-else med væskeledningen, som f.eks. en stempelsprbyte eller ledningen av en spylevæskebeholder som er påsatt på ventilens tilslutningstubus åpnes ventilen hvorved den antiseptiske væske ifblge oppfinnelsen trer ut fra åpningen i kateterytterveggen, spyler området mellom kateter og urinrbr og kan strbmme bort gjennom meatus. Etter foretatt spyling kan eksempelvis appliseres en antibiotisk salve. Ved spylingen kan det således meget enkelt fjernes det potensielle kulturmedium for bakterier i det angjeldende område såvel hos kvinnelige som også mannlige pasienter og således tilveiebringes en ytterligere beskyttelse mot inntreden av bakterier. Selvsagt er det også mulig å be-handle i tillegg på denne måten en allerede bestående spesielt ved lengre anvendelse av et kateter spesielt uheldig infeksjon. Spylingen muliggjbr den frie bortstrbmning av sekret fra utrinrbrkjertlene.

Claims (5)

1. Urologisk kateter med spyleinnretning, karakterisert ved at en i kateterveggen (l) forlbpende væskeledning (2) ender i form av en fri utlbpsåpning (3).

2. Kateter ifblge krav 1, karakterisert ved at åpningen (3) i det minste tilsvarer diameteren av ledningen (2) og eventuelt er utvidet traktformet.

3. Kateter ifblge krav 1 og 2, karakterisert ved at væskeledningen (2) har flere uttredelsesåpninger.

4. Kateter ifblge kravene 1-3, karakterisert ved at flere væskeledninger (2) er innarbeidet i kateterveggen (l).

5. Kateter ifblge krav 1-4, karakter! ser t ved at det er fremstilt av lateks, mykgummi, regeneratgummi, silikonelastomere, silikon-låteks-kombinasjoner, polyvinylklorid eller polyuretan.