NO752595L - - Google Patents

Description

Som bekjent stiller lovgivningen mot forurensning av kloakk-vann i stigende grad krav om at bestanddelene av vaskevæsker skal være uskadelige og biologisk nedbrytbare. Imidlertid er der praktisk talt ikke kjent noe rensemiddel som er effektivt overfor mineralsk fett og samtidig er uskadelig og biologisk nedbrytbart. Man er dermed tvunget til å begrense vaskemidlenes innhold av aktive elementer ved

å blande inn fyllstoffer som gjør det nødvendig å bruke større mengder av vaskemiddel og dermed alt i alt å slippe ut like store mengder av skadelige bestanddeler med vaskevannet. De uskadelige fyllstoffer bestående av uoppløselige mineralske stoffer, såvel som rensemidler og blekemidler m.v. som er uoppløselige i vann, blir bfagt i suspensjon i vaskevannet og medfører dermed en grumsing

som også kan betraktes som en forurensning.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er derfor å gi an-visning på et rensemiddel som egner seg som aktiv hovedbestanddel av flyténde vaskemidler og er uskadelig eller ytterst lite skadelig, ér virksomt overfor mineralske, animalske og vegetabilske fettstoffer og er oppløselig i vann.

Løsningen oppnås ved at der på en fettkjede, som således har lipbfii karakter>og som er tilstrekkelig kort til at det oppnådde molekyl får en redusert molekylvekt som tillater det å oppløses i vann, fikseres et størst mulig antall av hydrofile radikaler, sam-

tidig som der i molekylet er tilstede CO-grupper som forsterker renseeffekten.

Oppfinnelsen går nå ut på en fremgangsmåte til fremstilling

av et slikt hovedrensemiddel, bestående i at et alifatisk karboksyldiacid med Cg - Cg uten oppvarmning bringes til reaksjon med en nitrogenforbindelse valgt innen gruppen ammoniakk og primære,

sekundære eller tertiære alifatiske aminer og amino-alkoholer.

Takket være karboksyl-diacidet som benyttes som utgangs-materiale, er det mulig, på begge ender av kjeden å fiksere ammonium-, amid- eller alkoholradikaler som er hydroflle, idet disse radikaler knyttes til fettkjeden via to CO-grupper. Molekylvekten av hvert hydrofilt radikal blir redusert, noe som gjør det mulig å bringe rensemiddelet i oppløsning i høy konsentrasjon.

De benyttede diacider med Cg - Cg er adipin- eller sebacinsyrer, hvis ugiftige karakter er velkjent siden deres salter er god-kjent som myknere for plaster i næringsmiddelindustrien.

De alifatiske aminer og de alifatiske amino-alkoholer er for-trinnsvis slike som har en kjede med C-^- C^, og særlig mono-, di- og tri-metylaminer, mono-, di- og tri-etylaminer, mono-, di- og tri-propylaminer, mono-, di- og tri-butylaminer og mono-, di- og tri-etanolaminer.

I tilfellet av reaksjon av diacidet med et amin eller en amino-alkohol utføres reaksjonen med et moloverskudd av diacid, og man nøytraliserer med ammoniakk for å bringe pH-verdien på 7-7,5.

I de vanlige reaksjoner mellom aminer eller amino-alkoholer og syre benytter man et surt halogenid, særlig et surt klorid, noe som fører til fullstendig saltdannelse av aminenes hydrogen og fullstendig forestring av amino-alkoholenes alkoholradikaler.

Når man går frem i samsvar med oppfinnelsen og bare arbeider med et syreoverskudd, får man en partiell saltdannelse og forestring, eventuelt med en kvaternisering av nitrogenet.

Til det alifatiske karboksyldiacid kan der eventuelt føyes en liten mengde av en alifatisk mono-karboksylsyre som har en rett eller forgrenet kjede med C2- Cg, og særlig melkesyre, heksansyre eller etyl-2-heksansyre,.så lenge de oppnådde molekyler forblir oppløselige i vann, eventuelt etter høyning av pH-verdien til mellom 8,5 og 9.

Det flytende vaskemiddel inneholder foruten adipatet eller sebacatet av ammonium, alifatisk amid eller alifatisk amino-alkohol vanlige rensemidler, blekemidler og optiske blekemidler.

For å gjøre rensemiddelet lettere biologisk nedbrytbart tilføyer man det ifølge et ytterligere trekk et fosfo-aminolipid, særlig lecithin, i en mengde av 1-50 vektprosent. 1 det følgende vil der bli beskrevet eksempler på sammen-setninger i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 1

Man lot 10 vektdeler adipinsyre reagere med omtrent 10 vektdeler ammoniakk ved 22°Be for å bringe reaksjonsmiljøets pH-verdi på omtrent 7,5.

Det oppnådde ammonium-adipat ble oppløst i fire ganger sin

vekt av vann. Oppløsningen ble benyttet i vaskemaskin for å vaske fyringsarbeider-blåtøy tilskitnet med masut.

Oppløsningens rensevirkning viste seg ypperlig.

CL50 på Daphnia Magna av ammonium-adipatet er omtrent 350 ppm, og den sansemessig akseptable konsentrasjon er 5-8 ppm.

Eksempel 2

Man erstattet adipinsyren i eksempel 1 med 18 vektdeler sebacinsyre og fikk en komposisjon med stort sett samme karakter og

egenskaper.

Eksempel 3

Man lot 14 vektdeler adipinsyre reagere med 7,5 vektdeler monoetylamin og tilsatte deretter ammoniakk ved 22°Be for å bringe oppløsningens pH-<y>erdi på 7,5.

Den oppnådde komposisjon var oppløselig i vann, og etter å

være bragt i oppløsning i fire ganger sin vekt av vann viste den seg under forsøket å ha en ypperlig renseevne overfor hydrokarboner og mineralske, animalske og vegetabilske fettstoffer.

I fortynning med fire ganger sin vekt av vann viste komposisjonen en CL50 på.Daphnia Magna på omtrent 1500 ppm.

Fremgangsmåten ifølge eksempel 3 ble gjentatt, idet man erstattet adipinsyren med sebacinsyre og i de forskjellige forsøk erstattet monoetylaminet med di- eller tri-etylamin, med mono-, di-eller tri-metylamin, med mono-, di- eller tri-propylamin eller med mono-, di- eller tri-butylamin, samtidig som syren stadig var i moloverskudd og man nøytraliserte med ammoniakk for å bringe pH-verdien på 7,5.

De oppnådde produkter viste i oppløsning i fire ganger sin

vekt av vann en CL5 0 på Daphnia Magna beliggende mellom 850 og 1500 ppm. Alle viste gode renseegenskaper overfor fettstoffer.

Eksempel 4

Man lot 40 vektdeler sebacinsyre reagerer med 24 vektdeler mono-etanolamin og nøytraliserte deretter med ammoniakk for å bringe pH-verdien på 8. Etterat reaksjonsproduktet var bragt i oppløsning i 100 ganger sin vekt av vann, ble oppløsningen benyttet til å

legge i bløt tørrekluter tilskitnet med fett. Etter bløtning i 1 time ble klutene skyllet med vann, hvorved alle flekkene forsvant.

Eksempel 5

Man lot 40 vektdeler adipinsyre reagere med 20 vektdeler tri-etylamin og bragte pH-verdien på 7,5 med ammoniakk. Den oppnådde forbindelse, hvor etanolaminradikalene var partielt forestrert, viste i vandig oppløsning en ypperlig renseevne overfor mineralske, vegetabilske og animalske fettstoffer. Produktets CL50 på Daphnia Magna var 4 00 ppm.

Eksempel 6

Til 32 vektdeler av en blanding av 20 deler sebacinsyre og

12 deler melkesyre satte man 18 vektdeler monoetanolamin, og ammoniakk ble tilsatt for å bringe pH-verdien på 8.

Den oppnådde komposisjon var oppløselig i vann og hadde gode renseegenskaper. f

Ved å erstatte melkesyren i dette eksempel med 18 deler heksansyre fikk man en komposisjon med tilsvarende egenskaper.

Eksempel 7

Man laget en blanding av 20 vektdeler etyl-2-heksansyre

og 10 vektdeler adipinsyre og nøytraliserte med omtrent 29 deler ammoniakk ved 22°Be for å bringe pH-verdien på 8,5-9..Blandingen ble bragt i oppløsning i 90 deler vann.

Fyringsarbeider-blåtøy ble lagt i bløt i oppløsningen og

skyllet. Alle olje- og fettflekker var forsvunnet rett og slett ved skylling med vann. Skyllevannet inneholdt en fin emulsjon.

Eksempel 8

Under fremstillingen av de ovennevnte komposisjoner satte man

til komposisjonen etter nøytralisering med ammoniakk 1-5 deler lecithin, og etter vask av gjenstander som var tilsmusset med mineralske oljer og fett, samlet man opp vaskevannene.

Disse vaskevann og vaskevannene fra eksemplene 1-7 ble til-

sådd med bakterier stammende fra grunn som var forurenset med hydrokarboner, såvel som bakterier stammende fra elvevann. Man fast-

slo at den biologiske nedbrytning av hydrokarbonene i tilfellet av komposisjonene fra eksempel 8 var omtrent dobbelt så rask som i til-

feilet av komposisjonene fra eksemplene 1-7, og at den økonomisk akseptable andel av tilstrekkelig aktivt lecithin kunne settes til 2%. ,

De ovenfor beskrevne utførelsesformer kan gjøres til gjenstand for mange'modifikasjoner uten at man overskrider oppfinnelsens ramme.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et rensemiddel som aktiv hovedbestanddel for flytende vaskemidler, karakterisert ved at et alifatisk karboksyldiacid med Cg - Cg uten oppvarmning bringes til å reagere med en nitrogenforbindelse valgt innen gruppen ammoniakk og primære, sekundære eller tertiære alifatiske aminer eller amino-alkoholer.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at diacidet velges blant adipin- og sebacinsyrer.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved åt reaksjonen i tilfellet av en reaksjon av diacidet med et amin eller en amino-alkohol utføres med et moloverskudd av diacid dg man nøytraliserer med ammoniakk for å bringe pH-verdien på 7-7,5.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, 2 eller 3r karakterisert vedat der til det alifatiske karboksyldiacid føyes en liten mengde alifatisk monokarboksylsyre med en rett eller forgrenet kjede med 0.^~ Cg.

5. Fremgangsmåte til fremstilling av et rensemiddel som aktiv hovedbestanddel for flytende vaskemidler, karakterisert ved at man for å bedre dets biologiske nedbrytbarhet tilsetter det 1-5% lecithin.