NO743947L - - Google Patents

Info

Publication number
NO743947L
NO743947L NO743947A NO743947A NO743947L NO 743947 L NO743947 L NO 743947L NO 743947 A NO743947 A NO 743947A NO 743947 A NO743947 A NO 743947A NO 743947 L NO743947 L NO 743947L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
general formula
mol
phenyl
cyclohexyl
biphenylyl
Prior art date
Application number
NO743947A
Other languages
English (en)
Inventor
W Engel
J Nickl
H Teufel
G Engelhardt
Original Assignee
Thomae Gmbh Dr K
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from DE2362589A external-priority patent/DE2362589A1/de
Priority claimed from DE19742450991 external-priority patent/DE2450991A1/de
Application filed by Thomae Gmbh Dr K filed Critical Thomae Gmbh Dr K
Publication of NO743947L publication Critical patent/NO743947L/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C29/00—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring
    • C07C29/132—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by reduction of an oxygen containing functional group
    • C07C29/136—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by reduction of an oxygen containing functional group of >C=O containing groups, e.g. —COOH
    • C07C29/143—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by reduction of an oxygen containing functional group of >C=O containing groups, e.g. —COOH of ketones
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C29/00—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring
    • C07C29/132—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by reduction of an oxygen containing functional group
    • C07C29/136—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by reduction of an oxygen containing functional group of >C=O containing groups, e.g. —COOH
    • C07C29/143—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by reduction of an oxygen containing functional group of >C=O containing groups, e.g. —COOH of ketones
    • C07C29/145—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by reduction of an oxygen containing functional group of >C=O containing groups, e.g. —COOH of ketones with hydrogen or hydrogen-containing gases
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C29/00—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring
    • C07C29/17—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by hydrogenation of carbon-to-carbon double or triple bonds
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C29/00—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring
    • C07C29/17—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by hydrogenation of carbon-to-carbon double or triple bonds
    • C07C29/175—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by hydrogenation of carbon-to-carbon double or triple bonds with simultaneous reduction of an oxo group
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C29/00—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring
    • C07C29/36—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring increasing the number of carbon atoms by reactions with formation of hydroxy groups, which may occur via intermediates being derivatives of hydroxy, e.g. O-metal
    • C07C29/38—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring increasing the number of carbon atoms by reactions with formation of hydroxy groups, which may occur via intermediates being derivatives of hydroxy, e.g. O-metal by reaction with aldehydes or ketones
    • C07C29/40—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring increasing the number of carbon atoms by reactions with formation of hydroxy groups, which may occur via intermediates being derivatives of hydroxy, e.g. O-metal by reaction with aldehydes or ketones with compounds containing carbon-to-metal bonds
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C33/00—Unsaturated compounds having hydroxy or O-metal groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C33/18—Monohydroxylic alcohols containing only six-membered aromatic rings as cyclic part
    • C07C33/24—Monohydroxylic alcohols containing only six-membered aromatic rings as cyclic part polycyclic without condensed ring systems
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C33/00—Unsaturated compounds having hydroxy or O-metal groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C33/28—Alcohols containing only six-membered aromatic rings as cyclic part with unsaturation outside the aromatic rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C33/00—Unsaturated compounds having hydroxy or O-metal groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C33/28—Alcohols containing only six-membered aromatic rings as cyclic part with unsaturation outside the aromatic rings
    • C07C33/30—Alcohols containing only six-membered aromatic rings as cyclic part with unsaturation outside the aromatic rings monocyclic
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C33/00—Unsaturated compounds having hydroxy or O-metal groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C33/34—Monohydroxylic alcohols containing six-membered aromatic rings and other rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C33/00—Unsaturated compounds having hydroxy or O-metal groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C33/38—Alcohols containing six-membered aromatic rings and other rings and having unsaturation outside the aromatic rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C33/00—Unsaturated compounds having hydroxy or O-metal groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C33/40—Halogenated unsaturated alcohols
    • C07C33/46—Halogenated unsaturated alcohols containing only six-membered aromatic rings as cyclic parts
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C33/00—Unsaturated compounds having hydroxy or O-metal groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C33/40—Halogenated unsaturated alcohols
    • C07C33/46—Halogenated unsaturated alcohols containing only six-membered aromatic rings as cyclic parts
    • C07C33/48—Halogenated unsaturated alcohols containing only six-membered aromatic rings as cyclic parts with unsaturation outside the aromatic rings
    • C07C33/483—Monocyclic
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C33/00—Unsaturated compounds having hydroxy or O-metal groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C33/40—Halogenated unsaturated alcohols
    • C07C33/46—Halogenated unsaturated alcohols containing only six-membered aromatic rings as cyclic parts
    • C07C33/48—Halogenated unsaturated alcohols containing only six-membered aromatic rings as cyclic parts with unsaturation outside the aromatic rings
    • C07C33/486—Polycyclic
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C33/00—Unsaturated compounds having hydroxy or O-metal groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C33/40—Halogenated unsaturated alcohols
    • C07C33/50—Halogenated unsaturated alcohols containing six-membered aromatic rings and other rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C45/00—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds
    • C07C45/004—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by reaction with organometalhalides
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C45/00—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds
    • C07C45/27—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by oxidation
    • C07C45/29—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by oxidation of hydroxy groups
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C45/00—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds
    • C07C45/51—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by pyrolysis, rearrangement or decomposition
    • C07C45/511—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by pyrolysis, rearrangement or decomposition involving transformation of singly bound oxygen functional groups to >C = O groups
    • C07C45/513—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by pyrolysis, rearrangement or decomposition involving transformation of singly bound oxygen functional groups to >C = O groups the singly bound functional group being an etherified hydroxyl group
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C45/00—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds
    • C07C45/61—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by reactions not involving the formation of >C = O groups
    • C07C45/62—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by reactions not involving the formation of >C = O groups by hydrogenation of carbon-to-carbon double or triple bonds
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C45/00—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds
    • C07C45/61—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by reactions not involving the formation of >C = O groups
    • C07C45/67—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by reactions not involving the formation of >C = O groups by isomerisation; by change of size of the carbon skeleton
    • C07C45/68—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by reactions not involving the formation of >C = O groups by isomerisation; by change of size of the carbon skeleton by increase in the number of carbon atoms
    • C07C45/72—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by reactions not involving the formation of >C = O groups by isomerisation; by change of size of the carbon skeleton by increase in the number of carbon atoms by reaction of compounds containing >C = O groups with the same or other compounds containing >C = O groups
    • C07C45/74—Preparation of compounds having >C = O groups bound only to carbon or hydrogen atoms; Preparation of chelates of such compounds by reactions not involving the formation of >C = O groups by isomerisation; by change of size of the carbon skeleton by increase in the number of carbon atoms by reaction of compounds containing >C = O groups with the same or other compounds containing >C = O groups combined with dehydration
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C49/00—Ketones; Ketenes; Dimeric ketenes; Ketonic chelates
    • C07C49/20—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C49/213—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms containing six-membered aromatic rings
    • C07C49/215—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms containing six-membered aromatic rings polycyclic
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C49/00—Ketones; Ketenes; Dimeric ketenes; Ketonic chelates
    • C07C49/20—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C49/213—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms containing six-membered aromatic rings
    • C07C49/217—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms containing six-membered aromatic rings having unsaturation outside the aromatic rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C49/00—Ketones; Ketenes; Dimeric ketenes; Ketonic chelates
    • C07C49/20—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C49/225—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms containing six-membered aromatic rings and other rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C49/00—Ketones; Ketenes; Dimeric ketenes; Ketonic chelates
    • C07C49/20—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C49/227—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms containing halogen
    • C07C49/233—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms containing halogen containing six-membered aromatic rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C49/00—Ketones; Ketenes; Dimeric ketenes; Ketonic chelates
    • C07C49/20—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C49/227—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms containing halogen
    • C07C49/233—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms containing halogen containing six-membered aromatic rings
    • C07C49/235—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms containing halogen containing six-membered aromatic rings having unsaturation outside the aromatic rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C49/00—Ketones; Ketenes; Dimeric ketenes; Ketonic chelates
    • C07C49/20—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C49/227—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms containing halogen
    • C07C49/237—Unsaturated compounds containing keto groups bound to acyclic carbon atoms containing halogen containing six-membered aromatic rings and other rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C25—ELECTROLYTIC OR ELECTROPHORETIC PROCESSES; APPARATUS THEREFOR
    • C25B—ELECTROLYTIC OR ELECTROPHORETIC PROCESSES FOR THE PRODUCTION OF COMPOUNDS OR NON-METALS; APPARATUS THEREFOR
    • C25B3/00—Electrolytic production of organic compounds
    • C25B3/20—Processes
    • C25B3/25—Reduction
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07B—GENERAL METHODS OF ORGANIC CHEMISTRY; APPARATUS THEREFOR
    • C07B2200/00—Indexing scheme relating to specific properties of organic compounds
    • C07B2200/09—Geometrical isomers
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2601/00—Systems containing only non-condensed rings
    • C07C2601/12—Systems containing only non-condensed rings with a six-membered ring
    • C07C2601/14—The ring being saturated
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2601/00—Systems containing only non-condensed rings
    • C07C2601/18—Systems containing only non-condensed rings with a ring being at least seven-membered

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Electrochemistry (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Metallurgy (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)

Description

"Analogifremgangsmåte for fremstilling av
terapeutisk aktive ketoner og karbinoler"
Oppfinnelsen vedrører analogifremgangsmåte for fremstilling
av aralifatiske ketoner og karbinoler med den generelle formel i
Forbindelsene med den generelle formel I innehar farmakologisk verdifulle egenskaper. De virker spesielt anti-flogistisk. I den ovenfor angitte generelle formel I betyr en isobutylgruppe, en fenylrest som eventuelt er substituert i 2-stilling med fluor eller klor* en cykloheksylrest som eventuelt er, substituert med metyl, eller én cyklopentyl- eller cykloheptylrest, R2betyr et hydrogen-, fluor-, klor- eller bromatom, R3betyr en metyl- eller etylrest eller også et hydrogenatom hvis R^ betyr en eventuelt substituert fenylresteller R^ betyr en cykloheksylrest og R2 et halogenatom, og Z2 betyr hydrogenatomer eller sammen en ytterligere karbon-karbon-binding, A betyr gruppen m betyr tallene 2, 4, 6, 8 eller 0 såfremt R1betyr en halogensubstituert fenylrest, en isobutylgruppe, en éventuelt metylsubstituert cykloheksylrest eller en cyklopentyl-? eller cyklo-héptylrest, og/eller R2betyr et halogenatom og/eller R3 betyr en metyl- eller etylrest, og/eller A betyr gruppen
Blant olefiniske forbindelser som har den generelle formel I, er spesielt slike av interesse som har E-konfigurasjon med hensyn til karbon-karbon-dobbeltbindingen.
Forbindelsene med den generelle formel I kan fremstilles eftér følgende fremgangsmåter: 1. Samtlige forbindelser med den generelle formel I kan erholdes ved omsetning av metallorganiske forbindelser med egnede, polare forbindelser inneholdende OX-multippelbindihger (betydningen av X blir definert senere) og etterfølgende hydrolyse, nemlig a) ved omsetning av metallorganiske forbindelser med den generelle formel II
med forbindelser med den generelle formel III
eller b) ved omsetning av metallorganiske forbindelser med den ' generelle formel IV
med forbindelser med den generelle formel V
I de generelle formler II, III, IV og V har symbolene R^, R2, R3, z^, Z2 bg,m de'innledningsvis angitte betydninger, '
X betyr et oksygenatom hvis Y betyr et hydrogenatom eller en
NH2-gruppé, eller et nitrogenatom hvis Y betyr én ytterligere binding mellom C og X, og M betyr et litiumatom eller resten MgHal hvor Hal betyr et klor-, brom- eller jodatom..
Dersom resten
i forbindelsene med den generelle formler III og V betyr gruppen
eller en cyangruppe, erholder man
efter omsetning med de organometalliske forbindelser med de generelle formler II resp. IV og efterfølgende hydrolytisk opparbeidning, bifenyIderivater med den generelle formel I hvor
A betyr en ketogruppe.
Dersom resten
forbindelser med den generelle formler III og V derimot betyr gruppen -CH=0, så erholder man som sluttprodukt forbindelser med den generelle formel.I hvor A er gruppen dersom man lar den metallorganiske forbindelse innvirke i overskudd eller i det minste i støkiometriske mengdeforhold. Anvender man derimot aldehyder som tilsvarer de generelle formler III og V i overskudd ved denne omsetning, så kommer det i tillegg til den egentlige omsetning av den metallorganiske forbindelse med karbonylforbindelsen også en oksydasjon katalysert med de dannede metallalkoholater av det overskytende aldehyd, slik at man efter hydrolyse erholder blandinger av ketoner og alkoholer med den generelle formel I hvor altså A betyr gruppen eller Av disse blandinger kan det derefter ved de under 3. og 4. beskrevne reduksjons- eller oksydasjonsfremgangsmåter fremstilles enhetlige sluttprodukter med den generelle formel I hvor A betyr enten gruppen eller gruppen
Omsetningen av de metallorganiske forbindelser med de generelle formler II og IV med forbindelsene med de generelle formler III og V foregår ved temperaturer mellom -80 bg +100°C,
fortrinnsvis ved -40 til +60°C, fortrinnsvis i nærvær av eter-formige. løsningsmidler så som dietyleter, tetrahydrofuran, 1,4-dioksan, etylenglykoldimetyleter, anisol, eventuelt også i blanding med aromatiske hydrokarboner så som benzen eller toluen. Omsetningen kan imidlertid også leilighetsvis med fordel foretas i alifatiske hydrokarboner så som n-pentan, n-heksan eller n-heptan.
Kafboksylsyreamidene som svarer til de generelle formler III og
V blir med fordel omsatt i nærvær av metylenklorid, fortrinnsvis ved temperaturer mellom 30 og 50°C. 2. Forbindelser med den generelle formel I hvor Z^og Z2 sammen betyr en ytterligere C-C-binding, kan lett hydrogeneres til de mettede forbindelser med den generelle formel I hvor
Z^og Z2betyr hydrogenatomer, nemlig:
a) Ved katalytisk hydrogenering.
Den katalytiske hydrogenering foregår, i nærvær av de vanlige
katalysatorer, spesielt i nærvær av findelte metaller fra VIII, Sidegruppe i det periodiske system, eksempelvis av Raney-kobolt, Raney-nikkel, palladium-på-dyrekull, palladium-på-bariumsulfat,. platina resp. platina(IV)-oksyd. Hydrogeneringen blir avbrutt efter opptak av 1 til 1,2 mol hydrogen. Som løsningsmiddel anvendes det karbinoler så som metanol, etanol og isopropanol, aromatiske hydrokarboner så som benzen, etere så som dioksan, estere av lavere alifatiske karboksylsyrer, eksempelvis eddiksyre-metylester eller eddiksyreetylester, eller blandinger av dé nevnte løsningsmidler. Man arbeider ved temperaturer mellom 0 og 40°C, fortrinnsvis ved værelsestemperatur, og ved et trykk på 0 til 100 atm., fortrinnsvis 1 til 5 atm.
Dersom man går ut fra forbindelser med den generelle formel I hvor Z^og Z2sammen betyr en ytterligere C-C-binding gg A er gruppen ^C>=0, så blir som regel karbonylgruppén delvis medredusert. Den avsatte blanding av ketoner og karbinoler som tilsvarer den generelle formel I hvor Z^og Z2 betyr hydrogenatomer, kan lett ved reduksjon resp. oksydasjon som beskrevet under 3. og 4., overføres til enhetlige sluttprodukter med den generelle
formel I hvor A enten er gruppen
eller gruppen
eller kan skilles godt fra hverandre efter søylekromatografiske fremgangsmåter.
Den delvise reduksjon av karbonylgruppén A uteblir imidlertid når man anvender kplloidalt nikkelborid (P-2-katalysator) som kan erholdes fra nikkel(II)-acetat ved reduksjou med natriumborhydrid i etanol, som hydrogeneringskatalysator.
b) Avmettingen av den olefiniske dobbeltbinding i utgangsforbindelsene med den generelle formel I hvor Z^ og Z2 betyr en
ytterligere binding og A betyr gruppen
kan også gjennomføres
med nascerende hydrogen. Egnet til dette er reduksjon med natriumamalgam i surt medium, hvorved man ved forsiktig til-drypping av fortynnet eddiksyre må unngå alkalisk reaksjon, så vel som innvirkningen av sinkamalgam, og man arbeider fortrinnsvis i blandinger av etanol og vandig eddiksyre og ved temperaturer fra 60°C til kokepunktet til løsningsmiddelblandingen.
Elektrolytisk reduksjon i nesten nøytralt eller surt medium er videre egnet til avmetting av den olefiniske dobbeltbinding. Eksempelvis blir det angjeldende a,&-umettede keton i eddiksyre i nærvær av fortynnet svovelsyre redusert i katode-rornmet til en elektrolysecelle, og ved dette blir anoderommet fylt med 20 prosents svovelsyre. På tale som katoder kommer bly-sylindere eller et omkring 1 cm høyt kvikksølvskikt, og som anoder bly- eller karbonstaver. Elektrolysen kan imidlertid også gjennomføres under anvendelse av en blanding av etylacetat, etanol, vann og kaliumacetat som katodevæske.
Endelig erholdes forbindelser med den generelle formel I
hvor Z^ og Z2betyr hydrogenatomer og A betyr gruppen
også ved at man oppvarmer de tilsvarende a,Ø-umettede ketoner med den generelle formel I i en vandig-etanolisk ammoniakkløsning sammen med vandig titan(III)-halogenid, fortrinnsvis titan(III)-klorid, på dampbad. 3. Forbindelser med den generelle formel I hvor A betyr gruppen ^"00, eller blandinger erholdt efter fremgangsmåte 1 som inneholder slike forbindelser, kan lett reduseres til slike forbindelser med den generelle formel I hvor A betyr gruppen
a) Ved reduksjon ved hjelp av komplekse hydrider.
Som komplekse hydrider kommer det på tale: Alkali- eller jord-alkalialuminiumhydrider, for eksempel litiumaluminiumhydrid, natriumaluminiumhydrid, magnesiumaluminiumhydrid, alkoksyaluminium-hydrid, for eksempel natrium-bis(2-metoksy-etoksy)-dihydroaluminat, litium-trimetoksyaluminiumhydrid og litium-tris-(tert.butoksy)-aluminiumhydrid, alkali- og jordalkaliborhydrider og -alkoksybor-hydrider, for eksempel litiumborhydrid, natriumborhydrid, kalsium-borhydrid, litiumcyanoborhydrid, natriumcyanoborhydrid, natrium-metoksyborhydrid og sinkborhydrid. Det kan også anvendes kombinasjoner av litiumaluminiumhydrid eller natriumborhydrid med Lewis-syrer, spesielt med aluminiumklorid eller bortrifluorid. Endelig er - dersom Z^ og Z2 i utgangsforbindelsene er hydrogenatomer - også diboran egnet til reduksjonen. Man behøver ikke anvende diboran som sådan, den kan også utvikles in situ i den
løsning hvori reduksjonen blir gjennomført, eksempelvis ved omsetning av natriumborhydrid i dietylenglykoldimetyleter med vannfritt klorhydrogen, med svovelsyre, klorsulfonsyre, metansulfonsyré, fosfbrsyre, borhalogenider, tinn(II)-klorid, kvikksølv(I)-klorid, aluminiumklorid eller lignende.
Reduksjonen foregår i et egnet løsningsmiddel, fortrinnsvis
i etere så som for eksempel tetrahydrofuran, dietyleter, 1,2-dimetoksyetan, dietylenglykol-dimetyleter og trietylenglykol-dimetyleter, leilighetsvis også-i aromatiske hydrokarboner, eksempelvis i benzen, eller i blandinger av disse løsningsmidler.
Reduksjonen med natriumborhydrid, natriumcyanoborhydrid og natriumtrimetoksyborhydrid kan også gjennomføres i lavere alkoholer, fortrinnsvis i etanol, eller i alkohol-vann-blandinger. Egnede reduksjonstemperaturer ligger - avhengig av det anvendte komplekse hydrid - mellom -80 og +100°C, og det foretrekkes temperaturer mellom 0 og +30°C.
Ved disse reduksjoner med komplekse metallhydrider blir vanligvis den geometriske ordning av substituentene til en eventuell nærværende olefinisk dobbeltbinding, uendret, men leilighetsvis blir det imidlertid iakttatt delvis isomerisering, slik at man efter opparbeidning isolerer blandinger av E- og Z-isomerer.
b) Med primære eller sekundære alkoholer i nærvær av alkoholater av metaller fra 1. til 3. hovedgruppe av det periodiske
system, eksempelvis med isopropanol.i nærvær av aluminiumisopropylat, magnesiumisopropylat, natriumetylat eller aluminium-diklorisopropylat. Man arbeider fortrinnsvis i aromatiske hydrokarboner som løsningsmidler, eksempelvis i benzen- eller tolueri-løsning, og ved forhøyede temperaturer, fortrinnsvis ved koketemperaturen ti Måtet anvendte løsningsmiddel, hvorved det dannede keton, for eksempel aceton, fortløpende blir avdestillert fra reaksjonsblandingen. Reduksjonen kan imidlertid også gjennomføres i fravær av de primære eller sekundære alkoholer og med metall-alkoholatene alene, for eksempel med smeltet aluminium!sopropylat eller med aluminiumisopropylat i toluenløsning. c) Ved innvirkning av uedle metaller i alkalisk miljø. Egnet er eksempelvis natrium, natriumamalgam, kalsium, magnesium,
sink, sinkamalgam, aluminium eller aluminiumamalgam. Som løsningsmiddel kommer lavere alkoholer så som metanol eller etanol, fuktig eter eller fuktig benzen i betraktning. Man arbeider ved temperaturer mellom værelsestemperatur og kokepunktet til det anvendte løsningsmiddel. Ved en variant av denne fremgangsmåte reduserer man med natrium i flytende ammoniakk og i nærvær av overskytende ammoniumklorid.
Dersom R3i forbindelser med den generelle formel I, betyr et halogenatom, må man i alle tilfeller regne med reduksjon med uedle metaller, slik at halogenatomet helt eller delvis blir erstattet med hydrogen. Eventuelt nærværende olfiniske dobbeltbindinger blir likeledes avmettet, slik at i det erholdte sluttprodukt med den generelle formel I kan og Zj nå bare bety et hydrogenatom.
d) Ved katalytisk hydrogenering.
En stor rekke med katalysatorer kommer i betraktning for denne
reduksjon: Platina fra heksaklorplatinasyre, fra ammoniumheksa-klorplatinat, fra platina(IV)-oksyd, Raney-nikkel, palladium-på-dyrekull, kobber-barium-kromoksyd, ruthenium eller rhodium på dyrekull og kobberkromit., Man arbeider under alkaliske, nøytrale eller sure betingelser i løsningsmidler så som alkoholer, blandinger av vann og alkoholer, etere, eksempelvis dioksan, i eddiksyre-etylester eller lavere ålifatiske karboksylsyrer, eksempelvis iseddik eller trifluoreddiksyre. Med de nevnte metall-katalysatorer arbeider man ved temperaturer mellom 20 og 100°G, dog fortrinnsvis over +40°C. De oksydiske katalysatorer krever temperaturer mellom 100 og~ 250°C.
Ved karbonylforbindelser med den generelle fomtel I hvor Z1 og Z2sammen betyr en ytterligere C-C-binding, blir først det mettede keton dannet, hvilket først efterpå blir redusert med et andre mol hydrogen til en sekundær alkohol. ;
e) Ved reduksjon ved hjelp av tiourinstoff-S,S-dioksyd. Omsetningen blir gjennomført i vandig-etanolisk løsning i nærvær
av etsalkalier, fortrinnsvis ved kokepunktet til den anvendte løsningsmiddelblanding. Man anvender hensiktsmessig et overskudd av det nevnte reduksjonsmiddel, og da inntil 3,0 mol på 1 mol av substratet som skal reduseres. Det har vist seg riktig å anvende 2 mol alkalihydroksyd pr. mol reduksjonsmiddel.
4. Forbindelser med den generelle formel I hvor A betyr
gruppen
eller de efter fremgangsmåte 1 erholdte blandinger som inneholder slike forbindelser, kan lett oksyderes til forbindelser med den generelle formel I hvor A betyr gruppen
Oksydasjonen foregår:
a) Med Cr(VI)-forbindelser.
Som egnede Cr(VI)-forbindelser skal spesielt fremheves: Natrium-
og kaliumdikromat, krom(VI)-oksyd og di-tert.butyl-kromat. Man kan arbeide i en stor rekke løsningsmidler, f.eks. i vann, iseddik, aceton, petroleter, benzen, tetraklormetan, pyridin eller dimetylformamid eller i blandinger derav. Man arbeider ved 0-100°C, fortrinnsvis ved værelsestemperatur eller ved svakt forhøyede temperaturer.
Spesielt skal nevnes oksydasjon med krom(VI)-oksyd eller dikromat i vandig svovelsyre løsning, hvorved man hensiktsmessig anvender iseddik, eventuelt også benzen, som ytterligere løsningsmiddel, krom(VI)-oksyd eller dikromat i iseddik,
krom(VI)-oksyd i pyridin,
krom(VI)-oksyd i yandig-svovelsyre løsning i nærvær av aceton,
di-tert.butylkromat i ikke-polare løsningsmidler så som petroleter, tetraklormetan eller benzen, og
krom(VI)-oksyd idimetylformamid i nærvær av konsentrert svovelsyre.
b) med Mangan(IV)-oksyd. Denne fremgangsmåte er spesielt egnet for oksydasjon av a,&-
umettede karbinoler med den generelle formel 1 hvor Z-\ og Z2også betyr en ytterligere C-C-binding.
Man anvender hensiktsmessig et stort overskudd av oksydasjonsmiddel. Som løsningsmiddel kommer fortrinnsvis petroleter, aceton, dietyleter og tetrahydrofuran i betraktning. Det er også brukbart å anvende benzen, kloroform eller tetraklormetan som løsningsmiddel. Reaksjonen blir gjennomført ved temperaturer mellom 0 og 100°C, men fortrinnsvis ved værelsestemperatur, og ved oksydasjon av de til den generelle formel I svarende a,B-umettedé . karbinoler (Z^og Z2 danner sammen en ytterligere C-C-binding) også ved koketemperaturen til det anvendte løsningsmiddel,.
c) Med ketoner i nærvær av alkoholater av metaller fra
1. til 3. hovedgruppe i det periodiske system. Som katalysatorer
har aluminiumalkoholater av karbinolen som skal oksyderes, aluminiumfeholat, aluminium!sopropylat, men spesielt aluminium-tert.butylat, vist seg egnet, og som hydrogenakseptorer aceton 1,4-benzokinon og cykloheksanon, fordelaktig under anvendelse av benzen eller toluen som ytterligere løsningsmiddel. Man arbeider fortrinnsvis ved forhøyede temperaturer inntil kokepunktet til den anvendte løsningsmiddelblandirig og med et stort overskudd av hydrogenakseptpren.
d) Med vannfritt dimetylsulfoksyd i nærvær av N,N'-dicykloheksylkarbodiimid og sure reagenser. Som sure reagenser kommer
fremfor alt middelssterke uorganiske eller organiske syrer i betraktning: Eksempelvis vannfri fosforsyre, fosforsyrling, cyaneddiksyre, pyridinfosfat eller pyridihsulfat. Spesielt har dikloreddiksyre<p>g pyridintrifluoracetat fremhevet seg. De sure reagenser blir fortrinnsvis tilsatt i en mengde på 0,5 mol pr. mol ab karbinolen med den generelle formel I som skal oksyderes.. Det kan imidlertid også anvendes mindre eller større mengder, eksempelvis 0,1 eller 1,0 mol-ekvivalent med surt reagens. Dicykloheksyl-kafbodiimid blir hensiktsmessig anvendt i et overskudd av minst
2 mol pr. mol karbinol, fortrinnsvis i en. mengde av 3 mol pr. mol karbinol. Overskytende dicykloheksylkarbodiimid blir fjernet eftér avslutning av oksydasjonen, fortrinnsvis uncler tilsetning av oksalsyre som raskt reagerer med dicykloheksylkarbodiimid under dannelse av karbondioksyd, karbpnmonoksyd og. N,N'^dicyklbhek3yl-uréåstoff. Dicykloheksylurinstoffet kan lett fraskilles fra det søkte produkt på grunn av dets minimale løselighet i de fleste organiske løsningsmidler. Den til oksydasjonen anvendte mengde med dimetylsulfoksyd er ikke kritisk. Det kreves imidlertid.minst ekvimolare mengder - i forhold til karbinolen som skal oksyderes. Det er ofte fordelaktig å tilsette inerte ko-oppløsningsmidler til reaksjonsblandingen, og spesielt slike som ikke er blandbare med vann, eksempelvis benzen eller etylacetat. Herved blir den i og for seg begrensede løselighet av dicykloheksylkarbodiimid i dimetylsulfoksyd, forbedret, og dessuten forløper, omsetningen mindre éksoterm, siden det blir arbeidet i.mindre konsentrerte løsninger. 1
I stedet for NfN^-dicykloheksylkarbbdiimid kan det også anvendes andre substituerte karbodiimider, f.eks. N,N'-diisopropyl- karbodiimid,N,N'-dietylkarbodllmid, N^-dir-(p-tolyl)-karbodiimid, , N-cykloheksyl-N'-/l-(3-pyridyl)-l-retyl/karbodiimid eller N-cykloheksyI-N'-(p-toluerisulfonyl)-karbodiimid, uten at disse vannavspaltende og for dimetylsulfoksyd ved disse oksydasjonsr reaksjoner aktiverende karbodiimider imidlertid bringer vesentlige, fordeler overfor N,N'-dicykloheksylkarbodiimid. Også noen andre forbindelser som ligner karbodiimidene i mekanistiske forhold og som likeledes katalyserer, oksydasjonen med dimetylsulfoksyd, er egnet, eksempelvis N-etyl^S-fenyl-isoksazolium-S^-sulfonat, / trikloracetbnitril, etoksy-acetylen eller difenylketen-p-tolylimin. Også oksydasjon med dimetylsulfoksyd i nærvær av uorganiske eller organiske syreanhydrider, eksempelvis acetanhydrid,.benzoesyre^ anhydrid, f<p>sforpentoksyd, polyfbsforsyre eller pyridin-anhydrp-svovelsyre er gjennomførbar... "
I stedet for dimetylsulfoksyd kan det anvendes andre sulfoksyder, eksempelvis tetrametylensulfpksyd.
e) Med 2,3-diklor-5,6-dicyanrl,4~behzokinon i inérte løsningsmidler så som dioksan, anisol, benzen eller toluen eller
blandinger derav, og ved temperaturer meliom 10°C og koketemperaturen til det angjeldende løsningsmiddel.
5. Forbindelser med den generelle formel I hvor A betyr
gruppen
, kan også.fremstilles ved forsåpning og påfølgende dekarboksylering av p-ketoestere med dé generelle formåer VI og VII -
hvor symbolene Rir R2, R3, .Z^, Z2og m har de innledningsvis
angitte betydninger og Rj kan bety en alkyl-, cykloalkyl-, aryl-eller aralkylrest.
Forsåpningen blir gjennomført i alkalisk, vanligvis i svakt alkalisk, eller i sur løsning. Dekarboksyleringen blir katalytisk fremskyndet med syrer eller baser,.spesielt méd svake baser så som anilin eller pyridin. Sliké forbindelser med den generelle formler.VI og VII hvor R4 betyr en tertiær alkylrest, kan forsåpes spesielt lett. Ved en variant av denne fremgangsmåte blir slike tert. ålkylestere
pyrolysert, fortrinnsvis i nærvær av spor av p-toluehsulfonsyre, hvorved det ved siden av den søkte forbindelse med den generelle
formel I hvor A er gruppen
, også blir dannet karbondioksyd , og en isoalkylen. ,v Den alkaliske spalting av fJ^ketoesterne med den generelle formler VI og VII blir fortrinnsvis gjennomført i vandige alkali-eller jordalkalihydroksydløsninger, eksempelvis i 5%ig vandig V natronlut. Ko-oppløsningsmidler som erijblnndbare med vann, så som etanol, n-propanol eller dioksan, kan tilsettes. Man arbeider til å begynne med ved værelsestemperatur, og koker til sist imidlertid noen timer under tiibakeløpskjøling for å fullstendiggjøre karbondioksydavspaltingen. ' Til sur hydrolyse egner .det seg fortrinnsvis:vandige mineralsyrer, f.eks. svovelsyre, fosforsyre, blandinger av iseddik og vandig svovelsyre og sure ioneutbyttere så som "Dowex" 50 W x 2. Ved en variant av denne fremgangsmåte blir estere med de generelle formler VI og VII dekarbalkoksylert ved oppvarming såmmén med natrAumklorid i nærvær av fuktig dimetylsulfoksyd til temperaturer mellom 140 og 185°C, hvorved man direkte;i et trinn og ved godt utbytte erholder ketoner med den generelle formel I . hvor A er gruppen
I stedet for natriumklorid kan det
anvendes andre alkalimetallhalogenider og -pseudohalogenider, for eksempel alkalimetallfluorid, -klorid, -bromid, natriumcyanid og natriumazid, så vel som natriumfos fat. , Dekarbalkbksyleringen ■ foregår imidlertid også ved å oppvarme med fuktig, dimetyisulfoksyd' . alene.
Dimetylsulfoksyd kan erstattes av andre dipolare, aprotiske løsningsmidler, for eksempel dimetylÆormamid, dimétylåcetamid eller heksametylfosforsyretriamid, i de lavere kokende løsningsmidler så som i fuktig dimetylformamid, kreves det imidlertid lengre reaksjonstider.
6. Forbindelser med den generelle formel I hvor R3betyr et hydrogenatom, og Z2 sammen betyr en C-C-binding, Å betyr
gruppen
og m har verdien null, erholder man også» a) Ved kondensasjon av aldehyder med den generelle formel VIII
hvor restene R3og R4har de ovenfor angitte betydninger, med aceton.
Omsetningen blir katalysert med baser. Egnede basiske katalysatorer er alkoholiske eller vandige løsninger av alkali-eller jordalkalihydrpksyder, spesielt vandig natron- eller kalilut, aluminiumalkoholater, piperidinacetat eller basiske ioneutbyttere. For å unngå en omsetning av acetonet med 2 molekyler av aldehydet med den generelle formel VIII, blir acetonet hensiktsmessig anvendt i et 3- til 100-gangers molart overskudd. Som ytterligere løsningsmidler kan det tilsettes vann eller lavere alkoholer med 1 til 3 karbonatomer eller blandinger derav. Reaksjonen blir gjennomført ved -10 til +50°C, fortrinnsvis ved 20 til 25°C. Ved en variasjon av denne fremgangsmåte arbeider man ved anvendelse av sinkbksyd som katalysator og ved temperaturer mellom 150 og 200°c, fortrinnsvis ved 170 til 190°C, og ved for-høyet trykk på fra 10 til 300 at., fortrinnsvis 50 at., under
anvendelse av irierte beskyttelsesgasser, fortrinnsvis nitrogen.<1>Også sure reagenser, spesielt mineralsyrér, kommer i betraktning som katalysatorer for kondensasjonsreaksjonene. Spesielt har klorhydrogen og bromhydrogen og deres vandige eller alkoholiske løsninger, fremhevet seg.
I de ved disse fremgarigsmfitevarianter dannede forbindelser med den generelle formel I hvor R3befcyr et hydrogenatom, A betyr
gruppen C=0 og Z, og Z2sammen betyr en ytterligere karbon-karbon-binding, er aryl- og acetylrestene i E-konfigurasjon med hensyn
til den olefiniske dobbeltbinding.
b) Ved omsetning av aldehyder med den generelle formel VIII med trifenylfosfinacetylmetylen med formel IX
Reaksjonen blir fortrinnsvis gjennomført i eteriske „ løsningsmidler, f.eks. i tetrahydrofuran, etylenglykoldimetyleter eller dietylenglykoldimetyleter, og ved temperaturer mellom 50
og 120°C, fortrinnsvis ved 60 til 80°C.
Som regel arbeider man ved dette under omhyggelig ute-lukking av fuktighet. Omsetningen kan imidlertid også gjennomføres , i nærvær av vann når man gjennomfører den som Micell-reaksjon eller ved faseoverføringskatalyse, eksempelvis i nærvær av egnede tetrasubstituerte ammoniumsalter. Derved gjenstår isoleringen av trifenylfosfinacetylmetylen med ofrmel IX, og man omsetter heller direkte aldehyder med den generelle formel VIII med acetyl-trifenylfosfoniumsalter med den generelle formel: X
hvor X er et halogenatom, i et benzenisk-vandig alkalisk medium. Det er derved som regel fordelaktig å anvende et overskudd av acetonyl-trifehyl-fosfoniumsaltet, men man kan dog gjennomføre omsetningen også med støkiométriske mengder eller med et underskudd av oniumsaltene. Det blir anvendt minst ekvimolare mengder av et alkali- eller jordalkalihydroksyd eller alkalikarbonat, på basis av
det angjeldende acetonyl-trifenylfosfoniumsalt. I stedet for benzen kan det anvendes andre inerte, med vann ikke blandbare løsningsmidler, eksempelvis toluen, xylen, klorbenzen, o-diklor-benzen, pentan, heksan, petroleter, bensin eller lignende.
I stedet for med trifenylfosfinacetylraetylen med formel IX, kan man også omsette aldehyder med den generelle formel VIII med fosfonatanioner med den generelle formel IXa
hvor Rg betyr en lavere alkylrest. De nødvendige fosfonatanioner erholder man in situ ved innvirkning av sterke baser, f.eks. alkalimetallalkohoiater så som natriumetylat, kaliumetylat, natriumetylat og kalium-tert.butylat, alkalimetallamider så som natriumamid og natriumdiisopropylamid, eller alkalimetallhydrider så som natriumhydrid<p>g litiumhydrid, på fosfonestere med den generelle formel IXb i nærvær av aprotiske, vannfrie løsningsmidler.
Fosfonestere med den generelle formel IXb hvor R^ har den ovenfor angitte betydning, er lett tilgjengelig fra tilsvarende trialkyl-fosfitter ved omsetning med bromaceton (se N. Kreutzkamp og
H. Kayser, Chem. Ber,, 89, 1614-1619 (1956)).
Aprotiske løsningsmidler som er egnet til omsetning av fosfonatanioner med den generelle formel Villa med aldehyder med den generelle formel VII, er eksempelvis etylenglykoldimetyleter, dietylenglykoldimetyleter, trietylenglykoldimetyl-eter, tetrahydrofuran, dimetylformamid og heksametylfosforsyretriamid. Egnede reaksjonstemperaturer ligger mellom 0 og 100 C, fortrinnsvis mellom 20 og 80°C. 7. Forbindelser med den generelle formel I hvor Z1og Z 2 sammen betyr en C-C-binding, A betyr gruppen C=0, m har verdien null pg de øvrige rester har de innledningsvis angitte betydninger, kan fremstilles på følgende måte: Man kondenserer aldehyder med den generelle, formel VIII eller ketoner med den generelle formel XI hvor R, betyr en metyl- eller etylgruppe, med krotonsyreestere med den generelle formel XII. hvor Rg og R^kan være like eller forskjellige og betyr lavere alkylrester med 1 til 4 karbonatomer, cykloalkylrester med 5 til 7 karbonatomer, eller aryl- eller aralkylrester med høyst
10 karbonatomer.
Man arbeider under vannfrie betingelser og i nærvær av sterke baser, f.eks. alkalimetallalkoholater, fortrinnsvis kalium-metylat eller kalium-tert.butylat, såvel som i, nærvær av dipolare aprotiske løsningsmidler så som heksametylfosforsyretriamid eller dimetylformamid, eller i nærvær av alkalimetallamider, f.eks.
lltiumamid, fortrinnsvis.i flytende ammoniakk.* De primært dannede mellomprodukter med den generelle formel XIII
resp. salter derav eller cykliske tautomerer med den generelle formel XIV
hvor restene R^, R2, R3og Rg har de ovenfor angitte betydninger, blir derefter dekarboksylert.
Ved en foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten blir det gitt avkall på isoleringen av mellomproduktene med de generelle formler XIII resp. XIV, og heller satt konsentrert saltsyre til reaksjonsblandingen efter avsluttet kondensasjonsreaksjon, og så ved kort oppvarming til 80 til 100°C erholde det ønskede sluttprodukt direkte og med godt utbytte ved én entrinnsfremgangsmåte.
8. Forbindelser med den generelle formel I hvor Z, og Z9
betyr hydrogenatomer og A betyr gruppen
), kan også erholdes ved termisk dekarboksylering av en blanding av en karboksylsyre med den generelle formel XV hvor symbolene R^,. Rj, R^og m har de innledningsvis angitte betydninger, med eddiksyre. Egnet til dette er eksempelvis en tørr-destillasjon av en blanding av kalsium- eller barlumsalter av eddiksyre og en syre med den generelle formel XV, dessuten en kpntaktfremgangsmåte hvorved én blanding av eddiksyre og en syre med den generelle formel XV ved en temperatur mellom 300 og 480°C blir ledet over katalysatorer av kalsium-, barium- eller thorium-oksyd eller mangan(II)-oksyd på pimpstein, og den blir derved direkte oppdelt i et keton med den generelle formel I hvor Z, og Z-'betyr hydrogenatomer og A betyr gruppen
, så vel som i
karbondioksyd og vann. Ved en ytterligere variant blir karboksylsyrer med den generelle formel XV pyrolysert med eddiksure alkalier og acetanhydrid.
Ved alle disse frémgangsmåtevarianter dannes ketonblandinger hvorfra de ønskede forbindelser med den generelle formel I hvor
A betyr gruppen
og pg Z, betyr hydrogenatomer, lett kan"
erholdes i ren form ved vanlige fysikalske separeringsfremgangs-måter, eksempelvis ved fraksjonert destillasjon, fraksjonert krystallisasjon eller kronuitografiske metoder. Utbyttene av dé ønskede reaksjonsprodukter ér spesielt gode når det tilsettes eddiksyre i overskudd.
De som utgangsforbindelser anvendte metallorganiske forbindelser med den generelle formel II og forbindelsene med den generelle formel V, er kjent fra litteraturen.
Forbindelser med den generelle formel III hvor Y er et hydrogenatom, erholdes på i og for seg kjent måte, for eksempel ved reduksjon av et tilsvarende nitril- Nitrilet blir eksempelvis redusert med en ekvivalent mengde av et komplekst hydrid så som for eksempel litiumaluminium-tri-tert.butoksy-hydrid eller litium-trietoksyaluminiumhydrid i løsningsmidler så som tetrahydrofuran ved. temperaturer mellom -70 og 20°C. Aldehydet blir satt fri ved hydrolyse med vann.eller fortynnéde syrer (se H. C. Brown et al., Tetrah. Letters 3, 9 (1959).
Forbindélsene med den generelle formel III hvor X betyr et oksygenatom, Y betyr en NH^gruppe pg Z^og Z2 betyr hydrogenatomer, kan, såfremt m er lik null, fremstilles fra forbindelser \ med den generelle formel XVI
hvor W betyr en hydroksygruppe, et halogenatom eller én eventuell acyloksyrest, ved omsetning med 1,1-dikloretylen i svovelsyre, og det dannede mellomprodukt blir derefter hydrolysett ved tilsetning av vann. Den derved erholdte karboksylsyre blir derefter omdannet til dens syreklorid og dette blir ved hjelp av ammoniakk omdannet. til det tilsvarende syreamid med den generelle formel III. Forbindelser med den generelle formel III hvor X betyr et oksygenatom, Y betyr en NH2-gruppe og Z^bg Z2 sammen betyr en dobbeltbinding, erholdes på følgende måte: Omsetning av et keton med den generelle formel XI eller et aldehyd med den generelle formel VIII med en sinkforbiridélse av en a-hialogenkarboksylsyreester fører til en ester med den generelle formel XVII hvor resten Rg betyr en alkylrest.. Denne omsetning foregår i et organisk løsningsmiddel, eksempelvis 1 en eter eller i benzen eller toluen ved temperaturer mellom 20 og 60°C. Esteren med den generelle formel XVII blir derefter behandlet med et vannavspaltende middel, fortrinnsvis i et inert løsningsmiddel, som ikke er bland-bart med vann, og fortrinnsvis ved benyttelse av en vannavskiller, ved temperaturer inntil kokepunktet til reaksjonsblåndingen. Som vannavspaltende middel kommer eksempelvis på tale salter av pyridin eller alkylpyridiner med halogenhydrogensyrer, kalium-hydrogensulfat, sinkklorid, fosforoksyhalogenidér eller p-toluen-sulfonsyre, svovelsyre eller fosforsyre, og som løsningsmiddel for eksempel benzen, toluen eller xylen. Den derved, dannede umettede ester blir derefter ved hjelp av ammoniakk overført til en forbindelse med den generelle formel III hvor Y betyr en NH2~gruppe, X betyr et oksygenatom og Z1og Z2 betyr sammen en dobbelt-, binding. De nitriler: som .faller inn under den generelle formel III kan herav fremstilles ved dehydratisering. Forbindelser, méd den generelle formel III hvbr X betyr et nitrogenatom og Y betyr en ytterligere binding mellom karbonatomet og X,<Z>1og<Z>2betyr hydrogenatomer og restene R^, R2 og R3er som ovenfor angitt/ altså*de nitriler som faller inn under den generelle formel III, er eksempelvis også tilgjengelig på følgende måtej en forbindelse med den generelle formel XVIII
0
hvor Hal betyr et halogenatom, fortrinnsvis et bromatom, blir omsatt med natriumcyanid til et nitril som svarer til den generelle formel III hvor z£ og Z2 betyr hydrogenatomer. Disse nitriler kan også forsåpes til de karboksylsyrer méd den generelle formel XV som tjenér som utgangsmateriale for fremgangsmåte 8.
Disse kan så reduseres med litiumaluminiumhydrid" i eter tii de til-svarendé alkoholer. Alkoholene blir derefter ved hjelp av fosfor (III).-halogenider omsatt til de tilsvarende forbindelser med den generelle formel XVIII, som skiller seg fra den generelle formel XVIIIa véd at sidekjeden er forlenget med en -CH2-gruppe.....
Fra forbindelsene med.den generelle formel XVIIIa kan det så på samme måte ved hjelp av kaliumcyanid fremstilles et nitril som
er ytterligere forlenget med en -CH2-gruppe 1 sin sidekjedé. Véd
eventuell flere gangers gjentagelse av dette trinn,, er samtlige nitriler med m lik 0 som tilsvarer den generelle .formel III, tilgjengelige.
Forbindelsene med den generelle formel ,XVIII kan eksempelvis fremstilles på følgende, måte: Ved omsetning av et tilsvarende substituert benzénhydrokarbon et etoksalylklorid og vannfritt aluminiumkiorid erholder man den tilsvarende 2-(subst.fenyl)-glyoksylsyreester, som blir forsåpet og.som efter omsetning med
et mol av et alkylmagnesiumbromid gir en tilsvarende 2-(subst.fenyl)-2-hydroksy-alkansyre. Ved hjelp av jodhydrogensyre i iseddik kan man så erholde dén .tilsvarende 2-(subst. fenyl).-alkansyre. Reduksjon av denne syre med litiumaluminiumhydrid i eter fører til
en 2-(substifényl)-i-alkanol med den generélle formel XIX
som ved oppvarming med et fosfortrlhalogenid,' f .eks. fosfor- ' tribromid, kan omdannes til den tilsvarende forbindelse med den generelle formel XVIII., De metallorganiske; foxrbindélser med den generelle formel IV kan på i og for seg kjent måte fremstilles fra . tilsvarende halogenforbindelser med den geeereile formel XX hvor R^, R0, R3, Z^, Z2 og m er som innledningsvis angitt<p>g Hal betyr et halogenatom. Forbindelser med den generelle formel XX erholder man eksempelvis ved oppvarming av forbindelser med den generelle formel XXI ..<...,.>„<...> hvor Hal betyr et klor- eller bromatom, sammen" med sterke alkalier, , så som med. alkoholisk kalilut, til 120°C. Forbindelsene med den generelle formel XXI erholder man eksempelvis ved omsetning av aldehyder med dehgenerelle formel XXII . med fosfor(V)-halogenider. Forbindelsene med den generelle formel XXII får man for eksempel fra glycidestere med den generelle formel XXIII hvor resten R^ kan bety en alkylrest, ved forsåpning med varm vandig-alkoholisk natriumhydroksyd-løsning og påfølgende dekarboksylering av de efter surgjøring erholdte glycidsyrer. Forbindelsene med den generelle formel XXIII kan erholdes efter fremgangsmåter som er kjent fra litteraturen, fra ketoner med den generelle formel XI resp. aldehyder med den generelle formel VIII ved Innvirkning av en kloreddiksyreester og natriumamid. Utgangsforbindelsene med den generelle formel VI hvor Z^bg Z^ betyr hydrogenatomer, kan fremstilles ved at en forbindelse med den generelle formel XVI hvor R^, R2og Rj er som innledningsvis angitt og W betyr ét halogenatom, fortrinnsvis et klor-, brom- eller jodatom, omsettes med et llkalisalt eller ålkoksymagnesiumsalt av en aceteddikester med den generelle formel XXIV
hvor Rg er som innledningsvis angitt. Som alkalisalt av forbindelsen med den generelle formel XXIV, blir det spesielt benyttet natrium- eller kaliumsaltet, og som alkoksymagnesiumsalt eksempelvis etoksymagnesiumsaltet. Omsetningen av et halogenid med den generelle formel XVI med et salt av en forbindelse med formel XXIV foregår eksempelvis i en lavere alkohol. Karbonsyreester, eksempelvis dietylkarbonat, kan også med fordel anvendes som løsningsmiddel for å unngå alkoholysen. Omsetningen foregår ved temperaturer inntil kokepunktet til det anvendte løsningsmiddel.
Utgangsforbindelsene med den generelle formel VII kan på samme måte fremstilles ved omsetning av en forbindelse med den generelle formel XVIIIa eller en analog forbindelse med den generelle formel XVIIIa hvis sidekjede er forlenget med 2, 4 eller 6 CH2~grupper, med et alkalisalt eller alkoksymagnesiumsalt av en aceteddikester med den generelle formel XXIV.
Aldehyder med den generelle formel ¥111 erholder man eksempelvis fra ketoner med den generelle formel XI hvor R betyr én metylgruppe, ved haloform-reaksjon. De derved avsatte substituerte benzoesyrer med den generelle formel XXV
hvor R1 og R^ har de innledningsvis angitte betydninger, blir eksempelvis redusert til de tilsvarende benzylalkoholer med litiumaluminiumhydrid i kokende eter eller kokende tetrahydrofuran, og oksydasjon derav med frisk tilberedt mangan(II)-oksyd (sammenlign: É.F. Pratt og J.F. van de Castel, J. Org. Chemistry 26, 2973 (1961)) eller med 70%ig salpetersyre (sammenlign: A. Mc Killop og M. E. Ford, Synth. Commun. 2, 307 (19?2)) fører lett til de søkte aldehyder med den generelle formel VIII.
Forbindelsene med formelen IX kan lett erholdes, i samsvar med hva som er angitt av F. Ramirez og S. Dershowitz, J. Org. Chemistry 2j2, 41 (1957), fra fosfoniumsalter med den generelle formel XXVI
hvor X er et halogenatom, ved Innvirkning av baser. Saltene med den generelle formel XXVI erholder man ved innvirkning av halogen-aceton på trifenylfosfin. Ketonene med den generelle formel XI kan, dersom R2betyr et hydrogenatom, på enkel måte erholdes fra et tilsvarende substituert benzenhydrokarbon med den generelle
formel XXVII
ved omsetning med acetylklorid eller propionylklorid i nærvær av vannfritt aluminiumklorid.
Utgangsforbindelsene med den generelle formel XI hvor R2er et halogenatom, blir eksempelvis tilberedet fra en i 4-stilling tilsvarende substituert 3-amino-alkanofenon ved diazotering i halogenhydrogensurt medium og påfølgende omsetning med en halogen-hydrogensur kobber(I)-halogenid-løsning. Man kan imidlertid også erholde disse utgangsforbindelser direkte fra slike ketoner med den generelle formel XI hvor R2er et hydrogenatom, ved innvirkning av klor i nærvær av aluminiumklorid. Således ble eksempelvis fremstilt 3'-klor-4'.-cykloheksyl-acetofenon, k.p., ,-135-1390C,
h£u 1.5617.
Utgangsforbindelsene med den generelle formel XI hvor er en usubstituert fenylrest, blir eksempelvis tilberedt fra 3'-halogen-4'-amino-aceto(eller -propio-)fenoner ved diazotering og påfølgende omsetning med benzen,i nærvær av natronlut eller natrium- acetat. Således ble det for eksempel fremstilt 4-acetyl-2-klor-bifenyl med smeltepunkt 42-44°C og k.p. 134-142°C. Man kan imidlertid også syntetisere disse utgangsforbindelser ved omsetning av metylmagnesiumhalogenider med egnede 4-cyan-2-halogen-bifenyler og etterfølgende hydrolyse av de dannede ketiminmagnesiumhalogenider. På denne måte ble for eksempel 4-acetyl-2-fluor-bifenyl med f.p. 97-98°C erholdt. Utgangsforbindelsene med den generelle formel XII er efter hva som er angitt av Ei E. Smissman og A. N. Voldeng, J. org. Chemistry 2j>, 3161 (1964), tilgjengelig
fra egnede aceteddikestere og ortomaursyreestere i nærvær av katalytiske mengder med svovelsyre.
Det som utgangsmateriale til fremstilling av forbindelsene. i eksemplene 108, 138, 151 og 175 nødvendige trans-l-metyl-2-fenyl-cykloheksan, blir syntetisert på følgende måte: trans-2-fenyl-cykloheksan-l-karboksylsyre (J. Klein og G. Levine, J. Amer. chem. Soc. 80, 1707 (1958)) blir redusert med litiumaluminiumhydrid
i vannfritt tetrahydrofuran til trans-2-fenyl-cykloheksanmetanol (smeltepunkt 47-48°C), og dette blir med p-toluensulfonsyreklorid
i nærvær av pyridin omdannét til det tilsvarende p-toluensulfonat med smeltepunkt 73-74°C (fra bensin). Reduksjon av p-toluen-sulfonsyre-(trans-2-fenyl-cykloheksanmetyl)-esteren med litiumaluminiumhydrid i vannfritt tetrahydrofuran gir det søkte trans-1-metyl-2-fenyl-cykloheksan med k.p.13 107-109°C og n^0 1.5180.
De nye forbindelser med den generelle formel I fremviser verdifulle farmakologiske egenskaper. De er spesielt i besittelse av gode antiflogistiske effekter "og kan dermed anvendes til behandling av betennelser, så som reumatisk arthritis, osteoarthritis og leddreumatisme, så vel som til lindring av reumatiske smerter og generelt smerter som er forbundet med betennelser.
Som eksempler ble de følgende substanser undersøkt med hensyn til deres absolutte antiflggistiske effekt.
A = (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-ol
B 4-(2-fluor-4-bifenylyl) -2-butanol C - 8-(2'-fluor-4-bifenylyl)-2-oktanol
D 18 6-(2'-f luor-4-bifenyiyl)-2-heksanon
E 4-(4-bifenylyl)(i-2-pentanon
F= 8-(2,-fluor-4-bifenylyl)-2-okstanon
G'« (E)-4-(bifenylyl)-3-penten-2-on
H= (E)-4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-3-penten-2-on
I = 4-(2-fluor-4-bifenylyl)-2-pentanol
K ■ (E)-4-(2l<->fluor-4-bifenylyi)-3-penten-2-ol
L = (E)-4-(2-klor-4-bifenyl)-3-pénten-2-on M (E)-4-(2-klor-4-bifenylyl)-3-penten-2-ol
N 4-(2-klor-4-bifenyiyl)-2-pentanori
0 = 4-(2-klor-4-bifenylyl)-2-pentanol
P (E)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-on
Q = 4-(3-kior-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanon
R°(E)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-ol S = 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanol
T » (E)-4-(4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-on
U =■ 4-(4-cykloheksyl-f enyl)-2-pentanon
V » (É)-4-(4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-ol
W p 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanol
X m (E)-4-(3-brom-4-cykioheksyl-fenyl)-3-penten-2-on
Y = 4-(3-brora-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanon.
Z ■» (E)-4- (3-brom-4-cykloheksyl-fenyl)-3-periten-2-ol
AA= 4-(3-brom-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanol
BB= (E,E)-4-[4-(2-metyl-cykloheksyl)-fenyl]-3-penten-2-on
CC«= (E)-4-t4-(2-metyl-cykloheksyl)-fenyl]-2-pentanon
DD= (E)-4-(3-klor-4-isobutyl-fenyl)-3-penten-2-on
EE= (E)-4-(3-klor-4-isobutyl-fenyl)-3-pentan-2-ol.
FF«= (E)-4-(4-cykloheksyl-f enyl)-3-penten-2-ol
Substansene ble, 1 sammenligning med fenylbutazon, under-søkt med hensyn til deres antieksudative virkning overfor kaolin-ødem og karragenødem i rottebakpoter efter oral administrasjon til rottene. a) Kaolinødem i rottebakpoter;
Utløsningen av ødemet foregikk i samsvar med det som er
angitt av HILLEBRECHT (Arzneimittel-Forsch. 4, 607 (1954)) ved subplantar injeksjon av 0,05 mflifl av en 10%ig suspensjon av kaolin 1 0,85%ig NaCl-løsning. Målingen av potetykkelsen ble foretatt ved
hj elp av den teknikk som er angitt av DOEPFNER og CERLETTI
(Int. Arch. Allergy Immunol. 12, 89 (1958)).
FW 49 hannrttter med en vekt på 120-150 g mottok substansene som skulle undersøkes pr. svelgsonde 30 minutter før utløsningen av ødemet. 5 timer efter ødemprovokasjonen ble det foretatt en sammenligning av de gjennomsnitlige svelleverdiene for de dyr som var behandlet med prøvesubstans og for skinnbehandlede sammenligningsdyr. Fra de med forskjellige doser erholdte prosentvise hemmeverdier, ble ved grafisk eks.trapolering funnet den dose som førte til en 35%'s svekking av svellingen (ED35).
b) Karragenødem i rottebakpoter:
Utløsningen av ødemet foregikk i samsvar med det som er
angitt av WINTER et al. (Proe. Soc. exp. Biol. Med. lii, 544 (1962)) ved subplantar injeksjon av 0,05 mfl» av en l%ig løsning av karragen i 0,85%ig NaCl-løsning. Prøvesubstansene ble gitt 60 minutter før ødemprovokasjonen. De måleverdier som ble oppnådd 3 timer efter ødemutløsningen ble benyttet til vurdering av den ødém-hemmende virkning. De øvrige detaljer er i samsvar med det som er omtalt for kaolinødem.
De resultater som er oppnådd ved disse forsøk, er sammenstillet i den efterfølgende tabell.
De nevnte forbindelser er bedre enn det kjente fenylbutazon med hensyn til deres ønskede antiflogistiske virkning.
Adjuvantsarthrltis-forsøkene på rotter ble gjennomført i analogi med hva som er angitt av ROSENTHALE og NAGRA (Proe.
Soc. exp. Biol. Med. 125,- 149 (1967)).
FW 49-hannrotter av en rase fikk som.subplantar injisering i en bakpote 0,1 ml av en l%ig suspensjon av M. butyricum i seigt-flyténde paraffinolje. Prøvesubstansene ble først gitt ved M. butyricum-injeksjonen og en gang daglig i 20 dager, pr. svelgsonde.
Den 21. dag efter utløsningen av arthritii<s>Sible volumene av den høyre pote (uspesifikk primærreaksjon på injeksjonsstedet) og den venstre pote (immunologisk betinget spesifikk sekundær-reaksjon) på de dyr som var behandlet med prøvesubstans sammen-lignet med volumene på de skinnbehandlede sammenligningsdyr. Av de med forskjellige doser erholdte svellereduksjoner ble det grafisk bestemt en ED^q.
De resultater som ble oppnådd ved denne prøve, er sammenstillet i den etterfølgende tabell.
Substansene A og C skiller seg fra det kjente antiflogistiske middel fenylbutazon allerede ved at disse er bedre med hensyn til akutt antieksudativ virkning (ved potéødemtestene). Men dessuten fremviste de overraskende en særdeles sterk virkning mot adjuvantsarthrltis i rotter, hvilket primært ikke var å vente efter resultatene ved potéødemtestene.
På grunn av denne foretrukne antiarthritiske virkning er
de angjeldende forbindelser som terapeutiske midler mot de primære kroniske polyarthritis, i besittelse av avgjørende fordeler overfor det kjente fenylbutaaon eller andre uspesifikt virkende antiflogistiske midler.
De efterfølgende eksempler skal belyse oppfinnelsen nærmere: Eksempel 1
( E)- 4- ( 2,- fluor- 4- blfenylyl) - 3- buten- 2- 6n
I en 6 liters trehalskolbe med rører, dråpetrakt og innetermometer anbringer man 200,2 g (1,0 mol) 2'-fluor-4-blfenylkarboksaldehyd, 3500 g (60,3 mol) aceton og 200 ml metanol. Til denne løsning drypper man under god omrøring en løsning av 2,805 g (0,05 mol) kaliumhydroksyd i 16 ml vann, hvorved man overholder en rekksjonstemperatur på 20 til 25°C. Så blir det rørt i enda 3 timer, det faste utskilte biprodukt blir frafiltrért og filtratet blir gjort nøytralt ved dråpevis tilsetning av iseddik og det blir inndampet i vakuum. Den gjenværende rest blir omkrystallisert tre ganger fra diisopropyleter og en gang fra en blanding av eddiksyreetylester og diisoprbpyleter (volumforhold lxl) under anvendelse av aktiykull.
De blekgule krystaller smelter ved 113-114°c. Utbyttet utgjør
101,2 g (42* av teoretisk).
Eksempel 2
( E)- 4-( 2'- klor- 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- on Fremstilt analogt med eksempel 1 fra 2'-klor-4-bifényl-karboksaldehyd og aceton med et utbytte på 56% av teoretisk. De blekbule krystaller smelter efter omkrystållisering fra diisopropyleter under anrøndelse av aktivkull ved 124-125°C.
Eksempel 3
( E)- 4-( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- on
Fremstilt analogt med eksempel 1 fra 2-fluor-4-bifenyl-karboksaldehyd og aceton med et utbytte på 31% av teoretisk. De blekgule krystaller smelter efter tre gangers omkryeffcallisering fra diisopropyleter ved 82r-83°C.
Eksempel 4
( E)- 4-( 2'- flu6r- 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- on
10,0 g (0,05 mol) 2'-fluor-4-rbifenylkarboksaldehyd, 290 g (5,0 mol) aceton og 2,05 g (0,025 mol) sinkoksyd blir oppvarmet
til 180°C i en autoklav i. 8 timer under nitrogen og et trykk på 70 atm. Efter avkjøling blir katalysatoren frafUtrert og filtratét
blir inndampet i vakuum. Den gjenværende rest blir omkrystallisert en gang fra etanol og to ganger fra diisopropyleter, hvorefter de
blekgule krystaller smelter ved 113-114°C. Utbyttet utgjør 7,30 g (61% av teoretisk).
Eksempel 5
( E) - 4- ( 2' - £luor- 4- bif enylyl)-3-buten—2-on
I en blanding av 10,0 g (0,05 mol) 2'-fluor-4-bifenyl-karboksaldehyd og 290 g (5,0 mol) aceton innleder man, under opprettholdelse av en temperatur på fra -20 til -15°C, tørt klorhydrogen inntil metning. Ved dette blir løsningen røfarvet.
Man lar blandingen stå i enda 2 dager ved værelsestemperatur, løser det mørke produkt i 2 liter eter og vasker tre ganger med
vann og så en gang med 2-prosentig natronlut og til sist enda en gang med vann. Man tørker med natriumsulfat og, behandler løsningen med aktivkull. Løsningsmidlet blir avdampet i vakuum og resten blir omkrystallisert tre ganger fra diisopropyleter under
anvendelse av aktivkull. Man erholder 5,41 g (45% av teoretisk)
av blekgule krystaller med smeltepunkt 113-114°C.
Eksempel 6
( E)- 4-( 2- klor- 4- bifenylyl)^ 3- buten- 2- on
Fremstilt analogt med eksempel 5 fra 2-klor-4-bifenyl-karboksaldehyd og aceton med et utbytte på 52% av teoretisk. De blekgule krystaller smelter efter omkrystallisering fra etanol ved 70-71°C.
Eksempel 7
( E) - 4- ( 2- f luor- 4- bi f enylyl) r3- buten- ;2- on
En blanding av 38,0 g (0,19 mol) 2-fluor-4-bifenyl-karboksaldehyd, 78,5 g (0,247 mol) trifenylfosfinacetylmetylen og 200 ml vannfri tetrahydrofuran blir kokt i 5 timer under tilbake-løpskjøling. Løsningsmidlet blir avdestillert, den gjenværende
rest blir, for å fraskille det som biprodukt dannede trifenylfosfinoksyd, oppkokt i litt etanol. Man lar dette avkjøles, nutsjer av de erholdte krystaller og omkrystalliserer dem to ganger fra etanol for ytterligere rensing. Utbyttet av blekgule krystaller med smeltepunkt på 83°C utgjør 40,2 g (88% av teoretisk).
Eksempel 8
( E)- 4- ( 2^ klor- 4- bifenylyl) - 3- rbuten- 2- on
Fremstilt analogt med eksempel 7 fra 2-klor-4-bifenyl-karboksaldehyd og tfifenylfosfinacetyimetylen med et utbytte på 80% av teoretisk. De blekgule krystaller smelter efter omkrystallisering fra etanol ved 70-71°C.
Eksempel 9
( E)- 4-( 2'- klor- 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- on
Fremstilt analogt med eksempel 7 fra 2 '-klor-4-bifenylr-karboksaldehyd og trifenylfosfinacetylmetylen med et utbytte på 81% av teoretisk. De blekgule krystaller smelter efter omkrystallisering fra en blanding av diisopropyleter og eddiksyre-etylester (volumforhold 2:1) ved 12 4^-12 5°C.
Eksempel 10
( E) - 4- ( 2- fluor- 4- bifenylyl) - 3- pentenrr2- on
Til en løsning av 97,0 g (0,453 mol) 4-acetyl-2-fluor-. bifenyl og 103,0 g (0,651 mol) (E)-3-etoksy-krotonsyreetylester i 1 liter vannfritt dimetylformamid tilsetter man på en gang 72,8 g (0,649 mol) kalium-tert.butylat, hvorved temperaturen spontant stiger fra +20 til +38°C og blandingen farver seg intenst rød. Man rører i ytterligere en time under opprettholdelse av en temperatur fra 32 til 35°C, tlldrypper så den enda varme blanding 200 ml kons. saltsyre og oppvarmer i 30 minutter til en temperatur fra 90 til 100°C. Efter avsluttet karbondioksyd-utvikling rører man den avkjølte blanding inn i 1 liter isvann, frafilteerer den gulaktige utfeining,, vasker den omhyggelig med vann og omkrystalliserer den en gang fra metanol og to. ganger fra diisopropyleter under anvendelse av aktivkull. Man erholder de blekgule krystaller med smeltepunkt 103°C med et utbytte på 75,0 g (65% av teoretisk).
Eksempel 11
( E)- 4-( 2'- klor- 4- bifenylyl)- 3- penten- 2- on
Fremstilt analogt med eksempel 10 fra 4-acetyl-?2 *-klor-bifenyl og (E)-3-etoksy-krotonsyreetylester med et utbytte på 50% av teoretisk. Efter omkrystallisering fra cykloheksan og petroleter smelter de blekgule krystaller,ved 80-81°C.
Eksempel 12
( E)- 4-( 4- bifenylyl)- 3- pentene2ton .,
Fremstilt analogt med eksempel 10 fra 4-acetyl-bifenyl og
(E)-3-etoksy-krotonsyreetylester med et utbytte på 62% av teoretisk. De blekgule krystaller smelter ved 130-132°C
(isopropanol).
Eksempel 13
( E)- 4-( 2'- fluor- 4- blfenylyl)- 3- buten- 2- on
Til en suspensjon av 0,2 mol litiumamid i 300 ml vannfri flytende ammoniakk blir det satt en løsning av 15,8 g (0,1 mol)
(E)-3-etoksy-krotonsyreetylester i 20 ml tørr eter, og derefter blir det rørt i 10 minutter. Så tildrypper man en løsning av
20,02 g (0,1 mol) 2'-fluor-4-bifehylkarboksaidehyd i 20 ml absolutt eter, rører i ytterligere en time ved temperaturen til kokende ammoniakk og avdriver derefter ammoniakken ved forsiktig oppvarming. Til resten tilsetter man 200 ml dimetylformamid og 100 ml konsentrert saltsyre og oppvarmer blandingen under røring
til 100°C i 40 minutter. Den avkjølte blanding blir innrørt i 500 ml isvann, det gulaktige bunnfall blir avnutsjet, utvasket med vann og omkrystallisert fra cykloheksan og diisopropyleter. Man erholder 14,8 g (62% av teoretisk) med blekgule krystaller med smeltepunkt 113-114°C.
Eksempel 14
4- ( 2 ,- fluor- 4- blfenylyi)- 2r- pentanon
Til en metylmagnesiumjodldløsnirig, fremstilt fra 12,2 g (0,5 mol) magnesium og 71 g (0,5 mol) metyljodid i tilsammen 400 ml vannfri eter, tildrypper man i løpet av 1 time en løsning av 25,7 g (0,1 mol) 3-(2'-fluor-4-bifenylyl)-butyramid i 750 ml tørr metylenklorid og koker derefter for å fullføre omsetningen i 6 timer under tilbakeløpskjøling. Den avkjølte blanding rører man inn i en blanding av 2 kg is og 100 ml kons. svovelsyre, fraskiller den organiske fase, vasker den to ganger med vann, så med mettet natriumhydrogenkarbonatløsning og til sist enda en gang med vann, tørker den så over vannfritt magnesiumsulfat og inndamper den i vakuum. Den gjenværende faste rest blir omkrystallisert to ganger fra bensin (k.p, 60 til 80°C), hvorefter de farveløse krystaller smelter ved 60-61°C. Utbyttet utgjør 22,0 g (86% av teoretisk).....
Eksempel 15
4-( 2'- klor- 4- bifenylyl)- 2?pentanon Fremstilt analogt med eksempel 14 fra 3-(2<*->klor-4^bifenylyl)-butyramid og metylmagnesiumjodid med et utbytte på 78% av teoretisk. Den tfarveløse, høyviskøse olje koker ved k'P'0,03mmHg 134-137°C'
Eksempel 16
( E)- 4-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 3- penten- 2- on ,
Til et Grignard-reagens, fremstilt fra 12,2. g (0,5 mol) magnesium og 71 g (0,5 mol) metyljodid i .500 ml vannfri eter, tildrypper man i løpet av 75 minutter en løsning av 23,7 g
(0,1 mol) 3-(2,-fluor-4-bifenylyl)-krotononitril i.500 ml tørr metylenklorid, oppvarmer, derefter enda 14 1/2 timer under til-bakeløpskjøling og innrører den avkjølte blanding i an blanding
av 2 kg is og 100 ml kons., svovelsyre. Det organiske skikt blir fraskilt, vasket med 1-prosentig vandig svovelsyre, vann, mettet natriumhydrogenkarbonatløsning og enda en gang med vann, blir så tørket over natriumsulfat og inndampet i vakuum. Den gjenværende faste rest blir omkrystallisert fra cykloheksan, hvorefter de blekgule krystaller smelter ved 92°C. Utbyttet utgjør 7,2 g (28% av teoretisk).
Eksempel 17
4-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 2rbutanol
I et Grignard-reagens fremstilt under fullstendig utelukkelse av luftoksygen fra 47,0 g (0,168 mol) l-brom-2-,(2 '-fluor-4-bifenylyl)-etan og 4,0 g (0,165 mol) magnesium i 60 ml vannfri eter, tildrypper man under røring en løsning av 5,82 g (0,132 mol) acetaldefcyd i 10 ml tørr eter. Alle operasjoner.blir utført under rent nitrogen. Efter avsluttet tilsetning oppvarmer man under omrøring enda i 2 timer på vannbad, avkjøler, hydrolyserer ved tilsetning av 50 g knust is og tilsetter derefter så mye halvkonsentrert saltsyre at det dannede bunnfall løser seg direkte.
Det eteriske skikt blir fraskilt, den vandige fase blir ekstrahert med eter enda to ganger og de samlede ekstrakter blir vasket med vann, mettet natriumhydrogenkarbonatløsning og en gang til med vann. Efter tørking over natriumsulfat avdestillerer man eteren og omkrystalliserer resten to ganger fra petroleter under anvendelse av aktivkull. Man erholder det søkte produkt i form av farveløse krystaller med smeltepunkt på 59-60 C og med et utbytte på 9,0 g (28% av teoretisk).
Eksempel 18
6-( 4- bifenylyl)- 2- heksanol
Analogt med eksempel 17 blir Grignard-reagenset fra
84,0 g (0,29 mol) 1-(4-bifenylyl)-4-brom-buaan og 7,08 g (0,291 mol) magnesium omsatt med 14,2 g (0,32 mol) acetaldehyd i absolutt eter.
Den dannede blanding åv 6-(4-bifenylyl)-2-heksanol og 6-(4-bifenylyl) -2-heksanon (57 g, omkring 77% av teoretisk) blir løst i 1 liter etanol og blir, efter tilsetning av en løsning av 4,20 g (0,112 mol) natriumborhydrid i 300 ml etanol, rørt il time ved, værelsestemperatur. Det overskytende natriumborhydrid blir spaltet ved tilsetning av, 6 ml iseddik, blandingen blir derefter inndampet,.resten blir opptatt i 500 ml vann og derefter blir det uttømmende ekstrahert med eter. De samlede eter-uttrekk blir så tørket over natriumsulfat, blir inndampet og resten blir opptatt 1 petroleter og kromatografert på tilsammen 2 kg silikagel under anvendelse av en blanding av petroleter og etylenklorid (volumforhold 1:1) og senere etylenklorid/eddiksyreetylester (volumforhold 8:2) som élueringsmidler. Hovedproduktet blir opptatt i eter, eterløsningen blir behandlet med aktivkull og så igjen inndampet. Efter omkrystallisering. fra petroleter under anvendelse av aktivkull, erholder man den søkte 6-(4-bifenylyl)-2-heksanol som farveløse krystaller med smeltepunkt 71-72°C med et utbytte på 38,0 g (52% av teoretisk).
Eksempel 19 6- ( 21 - f luor- 4- blfenylyl) ^ 2-!- héksanol
Fremstilt analogt med eksempel 17- fra Grignard-reagenset av l-brom-4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-buten og magnesium og med acetaldéhyd méd et utbytte på 29% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter efter kromatografering på silikagel under anvendelse av benzen/eddiksyreetylester (volumforhold 98:2) som elueringsmiddel og efter to gangers omkrystallisering fra petrolr eter ved 52-53°C.
Eksempel 20 8- (2'-fluor-4-bifenylyl)-2-oktanol
Fremstilt analogt med eksempel 17 fra Grignard-?reagenset. av. l-brom-6-(2'-fluor-4-bifenylyl)-heksan og, magnesium og med acetaldéhyd, med et utbytte på 42% av teoretisk. De farveløsé krystaller smelter ved 64-65°C (petroleter).
Eksempel 21
12-( 4- bifenylyl)- 2- dodekanol
Fremstilt analogt med eksempel 17 fra Grignard-reagenset erholdt fra 1-(4-bifenylyl)-10-brom-dekan og magnesium, med acetaldéhyd, med et utbytte på 69% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter ved 84-85°C (petroleter).
Eksempel 22
4- ( 2 '- fiuor- 4- blfenylyl) -, 2-- pentanol
Til en løsning av0,5 mol metylmagnesiumbromid i 200 ml eter drypper man under røring 96,9 g (0,4 mol) 3r(2'-fluor-4-bifenylyD-butanol (k.p.0 ^4 ida( Sg 112rll4°c)■* løst i det samme volum vannfri eter. Efter avsluttet tilsetning oppvarmer man under røring i enda 2 timer på vannbad, avkjøler, hydrolyserer ved tilsetning av 50 g knust is og tilsetter derefter så mye 50-prosentig vandig ammoniumkloridløsning at utfeiningen som ble dannet til å begynne med, blir løst. Det eteriske skikt blir fraskilt, den vandige fase blir ekstrahert enda to ganger med eter og de samlede uttrekk blir vasket grundig med vann. Efter tørking over natriumsulfat avdestillerer man eteren og destillerer den gjenværende . rest i finvakuum. Man erholder den søkte 4-(2'l-fluor-r4-bifenylyl)-2-^pentanol i form av en blanding av diastereomerér og som farveløs olje med k.p.Q Q6 122^-12 4°C med ét utbytte på 55,8 g
(54% av teoretisk).
Eksempel 23
4- ( 2'- f luor- 4- bifenylyl) -^ butanon
I en hydrogeneringspære i hydrogenatmosfære blir 15 g (0,06 mol) nikkel (II)-acetat-r-tetrahydrat, løst i . 600 .ml 95 prosentig etanol, redusert med 60 ml lm natriumborhydrid-løsning til svart, kolloidalt nikkelborid (P-2-katalysator). , For å fjerne eventuelt ubrukt borhydrid tilsetter man først 14 g (0,24 mol) aceton, rister i én time ved værelsestemperatur og hydrogenerer efter tilsetning av 30,0 g (0,123 mol) (E)-4-(2'-fluor^4-bifenylyl)-3-buten-2-on ved 5 atm. hydrogentrykk inntil avslutning av hydrogenopptaket. Katalysatoren blir frafiltrert og filtratet blir inndampet i vakuum. Resten fordeler man mellom vann og eddiksyre-etylester. Den organiske fase blir tørket over natriumsulfat og inndampet og resten blir destillert i finvakuum. Man erholder
18,5 g,(62% av teoretisk) av en farveløs, viskøs olje med
K.p.-, a «u 153-155°C, som blir stiv ved lengre henstand,.
f.- 0,4 mmHg Smeltepunkt} 30 C.
Eksempel 24
4-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 2rbutanol
...' 24,5 g (0,101 mol) (E)-4-(2'-fluor-4-blfénylyl)-3-buten-2-ol, oppløst i 300 ml etylacetat, blir ved romtemperatur og 3 atm. hydrogentrykk og i nærvær av 8,5 g Raney-nikkel, hydrogenert inntil
hydoogen-opptaket er avsluttet. Man frafUtrerer katalysatoren,
inndamper filtratet i vakuum og omkrystalliserer resten fra cykloheksan/petroleter (volumforhold 1:1) to ganger. Man erholder 15,0 g (61% av teoretisk) med farveløse krystaller méd smeltepunkt .59-60°C.
Eksempel 25 4-( 2'- klor- 4- bifenylyl)- 2rbutanol
Fremstilt analogt med eksempel 24 fra (E)-4-(2'-klor-4-bifenylyl)-3-buten-2-ol med et utbytte på 33%. Produktet ble erholdt som en farveløs, ikke-krystalliserende olje og ble renset ved kromatografering på silikagel under anvendelse av først benzen og senere bénzen/eddiksyreetylester (volumforhold 9:1) som élueringsmidler. karakteriseringen ble foretatt ved IR-, UV- og NMR-spektrer og ved elementæranalyse:
Eksempel 26 4- ( 2- fiuor°4- bifenylyl)- 2- ?butahol
Fremstilt analogt med eksempel 25 fra (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-ol med et utbytte på 89% av teoretisk. Efter to gangers omkrystallisering fra bensin smelter.de farveløse krystaller ved 40-42°C.
Eksempel 27
4-( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 2^ pentanon
Fremstilt analogt med eksempel 23 fra: (E)-4-(2^-fluor-4-^ bifénylyl)-3-penten~2~on med et utbytte på 80% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter ved 85-86°C (diisopropyleter).
Eksempel 28
4- ( 2- f luor- 4- blféhylyl) - 2. Tbutanon
Fremstilt analogt med eksempel 23 fra (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on med et utbytte på 62% av teoretisk. De
farveløse krystaller smeiter efter to gangers omkrystallisering fra bensin ved 4i-42°C.
Eksempel 29
4-( 2- klor- 4- bifenylyl)- 2- butanon
Fremstilt analogt méd eksempel 23 fra (E)-4-(2-klor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on med et.utbytte på 68% av teorétisk som en farveløs, høyviskøs oije med k.p.Q Q5 Hg 148-153°C.
Eksempel 30
4- ( 2- fluor- 4- blfenylyl)- 2- pentanol
Fremstilt analogt med eksempel 25 fra (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-penten-2-ol med et utbytte på 45% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter efter omkrystallisering fra petroleter under anvendelse av aktivkull ved 53-54°C. Efter H-NMR-spektroskopisk undersøkeslé foreligger det bare en av beggé de mulige diastereomere. Fra moderluten kan man med enda et utbytte på 29% av teoretisk isolere en ikke-krystalliserende blanding
av begge diastereomerer (farveløs, høyviskøs olje).
Eksempel 31
4-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 2- pentanon 2,543 g (0,01 mol) (E)-4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-3-penten-2-on blir hydrogenert i 50 ml benzen i nærvær av 0,5 g 5-prosentig palladium på kalsiumkarbonat i en Parr-apparatur ved værelsestemperatur og 5 atm.-hydrogentrykk, inntil opptak av 0,01 mol hydrogen. Man frafUtrerer katalysatoren, inndamper filtratet i vakuum og renser den gjenværende rest, først ved kromatograferihg på silikagel og så ved to gangers omkrystallisering fra bensin. Man erholder 1,87 g (73% av teoretisk) med farveløse krystaller
med smeltepunkt 60 til 61°C.
Eksempel 32
( E)- 4-( 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- ol
I et tørr-destillasjonsapparat med 60 cm Vigreux-kolonne oppvarmer man 13,0 g (0,0585 mol) (E)-4-(4-bifenylyl)-3-buten-2-on sammen med 12,5 g (0,0612 mol) aluminium-isopropylat og 190 ml (2,48 mol) isopropanol under svak tilbakeløpskjøling, slik at det bare avdestilleres omkring 5 dråper i minuttet. Efter omlag 5 timer er det ingen aceton i destillatet med saltsur 2,4-dinitro-fenylhydrazin-løsning og i reaksjonsblandingen kan det ved tynriskiktkromatografi ikke påvises mer utgangsmateriale. Isopropanolen blir avdestillert under svakt vakuum og resten blir hydrolysert ved tilsetning av 50 g knust is og 34.ml.6n saltsyre. Man ekstraherer uttømmende med eddiksyreetylester, vasker de samlede uttrekk med vann, 5-prosentig natronlut og så igjen vann, tørker så over natriumsulfat, avdamper løsningsmidlet i vakuum og omkrystalliserer resten en gang fra cykloheksan/eddiksyreetylester (volumforhold 9:1) og en gang fra benzen. Man erholder 11,0 g (84% av teoretisk) som farveløse krystaller med smeltepunkt 138-139 C.
Eksempel 33
( E)- 4-( 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- ol
22,2 g (0,1 mol) (E)-4-(4-bifenylyl)-3-buten-2-on, løst il liter 95-prosentig etanol, blir porsjonsvis og i løpet av 10 minutter satt til en løsning av 1,9 g (0,05 mol) natriumborhydrid i 300 ml 95-prosentig etanol. Derefter røres det i 1 time ved værelsestemperatur. Overskuddet av reduksjonsmiddel blir ødelagt ved forsiktig tilsetning av 3 g iseddik og løsningsmidlet blir derefter avdestillert i vannstrålevakuum. Til resten setter man 500 ml vann, ekstraherer så uttømmende med eter, vasker de samlede eteruttrekk med vann, tørker over natriumsulfat og inndamper. Resten blir omkrystallisert fra eddiksyreetylester/- petroleter (volumforhold Is9) under anvendelse av aktivkull. Man erholder 16,1 g (72% av teoretisk) med farveløse krystaller med smeltepunkt 138-139°C, som efter tynnskiktkromatogram, smeltepunkt, blandingssmeltepunkt og spektrer er fullstendig identisk med et efter eksempel 36 erholdt preparat.
Eksempel 34
4- ( 4- bifenylyl) - 2- butanol
Fremstilt analogt med eksempel 33 fra 4-(4-bifenylyl)-2-butanon med et utbytte på 79% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter efter to gangers omkrystallisering/fra cyklb-heksan ved 73-74°C.
Eksempel 35
( E)- 4-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- ol
Fremstilt analogt med eksempel 32 fra (E) -4- (2 '-fluor-4-? bifenylyl)-3-butén-2-on med et utbytte på 77%. av teoretisk. Efter søylekromatografisk rensing på silikagel under anvendelse av benzen som elueringsmiddel og omkrystallisering fra diisopropyleter og cykloheksan, stundom under anvendelse av aktivkull, smelter de farveløse krystaller ved 98-99°C.
Eksempel , 36
( E)- 4-( 2,- fluor- 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- ol
Fremstilt analogt med eksempel 33 fra (E)-4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-3-butén-2-on med et utbytte på 41% av teoretisk. Efter omkrystallisering to ganger fra diisopropyleter under anvendelse av aktivkull, smelter de farveløse krystaller ved 98-99°c.
Eksempel 37
4-( 2'- klor- 4- bifenylyl)- 2rbutanol Fremstilt analogt med eksempel 33 fra ^-^'-klor^-bifenylyl)-2-butanon med et utbytte på 33% av teoretisk. Forbindelsen ble, efter kromatografering på silikagel, erholdt i form av en farveløs, viskøs olje som blekarakterisert vedIR-, UV- og H-NMR-spektrer og elementæranalyse.
Eksempel 38
( E) - 4- ( 2' - klor- 4- bifenylyl).- 3- buten- 2- ol
Fremstilt analogt med eksempel 33 fra (E)-4-(2•-klor-4-bifenylyl)-3-buten-X-on med et utbytte på 95% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter efter omkrystallisering fra diiso-^propyleter/petroleter (volumforhold 1:2) og cykloheksan ved 64 til 65°C.
Eksempel 39
( E)- 4° ( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- ol
Fremstilt analogt med eksempel 33 fra (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on med et utbytte på 88% av teoretisk. De . farveløse krystaller smelter efter tre gangers omkrystallisering fra cykloheksan ved 107-108°C.
Eksempel 40
4-( 2- kior- 4- bifénylyl)- 2- butanol
Fremstilt analogt med eksempel 33 fra 4->(2-klor-4-bifenylyl)-2-butanon med et utbytte på 78% av teoretisk. Produktet ble, efter kromatografering på silikagel, erholdt som en farveløs, viskøs, ikke-krystalliserende olje (Rj, 0,60, Merck-DC-ferdig<->plater silikagel-60 F254, skikttykkelse 0,25 mm, benzen/eddiksyre-etylester i volumforholdet 1:1 som elueringsmiddel), som blekarakterisert vedIR-, UV-, og NMR-spektrene og ved elementæranalyse.
Eksempel 41
( É)- 4-( 2- fluor- 4- bifénylyl)- 3- penten- 2- ol
Fremstilt analogt med eksempel 32 fra (E)-4-(2-fluor-4-bifeny];.yl)-3-penten-2-on med et utbytte på 88% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter efter omkrystallisering fra diisopropyleter ved 98°C.
Eksempel 42
4-( 2'- klor- 4- bifenylyl)- 2^ pentanol
Fremstilt analogt eksempel 33 fra 4-(2<*->klor-4-bifenylyl)-2-pentanon med et utbytte på 93% av teoretisk. Den farveløse, viskøse, ikke-krystalliserende, fra en blanding av begge mulige diastereomerer bestående olje lot seg rense ved destillasjon i finvakuum: k.p.0/04_ 126-128°C.
Eksempel 43
4-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 2- pentanol
Fremstilt analogt med eksempel 33 fra 4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-2-pentanon med et utbytte på 83% av teoretisk. Den farveløse, viskøse olje som befetår av en blanding av begge de mulige diastereomerer, koker med k.p.Q Qg mmHg ■12.2-124°C.
Eksempel 44
(E)-4-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 3- penten- 2- ol .
Fremstilt analogt med eksempel 33 fra. (E)-4-(2*-fluor-4-bifenylyl)-3-penten-2-on med et utbytte på 73% av,teoretisk. De farveløse krystaller smelter efter omkrystallisering fra cykloheksan ved 86°C.
Eksempel- 45
( E)- 4-( 4- bifenylyl)- 3- penten- 2- ol
Fremstilt analogt med eksempel 33 fra (E)-4-(4-bifenylyl)-3- penten-2-on med et utbytte på 66% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter efter omkrystallisering-fra diisopropyleter ved 147-148°C.
Eksempel 46
( E)- 4- ( 2!- klor- 4- bifenylyl)- 3- pentenT2^ ol
Fremstilt analogt med eksempel 33 fra (E)-4-(2'-klor^-bifenylylJ-S-penten^-on med et utbytte på 45% av teoretisk. Den farveløse, ikke-krystalliserende olje koker med k.p.^ g ^ Hg 148-150°C.
Eksempel 47
4- ( 4- bifenylyl)- 2- pentanol
Fremstilt analogt med eksempel 33 fra 4-,(,4"bifenylyl)-2- pentanon med et utbytte på 88% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter ved 58-60°C (cykloheksan). Efter H-NMR-spektroskopiske undersøkelser foreligger bare en av de to mulige diastereomerer.
Eksempel 48 4- ( 2'- fluor- 4- bifenylyl)r2-butanon
25,0 g (0,104 mol) (E)-4-(2'-fluor-4-bifenylyl)l-3-buten-2-oh, løst i 1500 ml eddiksyreetylester, blir hydrogenert ved romtemperatur og 3 atm. hydrogentrykk og i nærvær av 10 g Raney-nikkel, inntil hydrogenopptaket går klart saktere. Man frafUtrerer katalysatoren, inndamper filtratet i vakuum og oppløser resten, som består av en blanding av 4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-2-butanol og den søkte 4-(2V-fluor-4-bifenylyl)-2-butanon, i en blanding av 155 ml vannfritt dimetylHulfoksyd, 155 ml tørr benzen, 8,25 ml (0,102 mol) pyridin og 4,15 ml (0,056 mol) trifluoreddiksyre. Efter tilsetning av 64,0 g (0,31 mol) N,N'-dicyklo-heksyl-karbodiimid blir det rørt i 12 timer ved værelsestemperatur. Så fortynner man blandingen med 2,5 liter eter, hvorefter man under røring drypper inn en løsning av 39,08 g (0,31 mol) oksalsyredihydrat i 250 ral metanol. Efter avsluttet gassutvikling, som varer i omkring 30 minutter, tilsetter man 2,5 liter vann og fjerner det uløselige N,N'-dicykloheksyluréiaafeoff ved filtrering. Man skiller skiktene, utrister den organiske fase to ganger med 5- prosentig natriumhydrogenkarbonat-løsning og en gang med vann, tørker den med natriumsulfat, filtrerer og avdamper løsningsmidlet. Den gjenværende oljeaktige rest, som stadig inneholder små
mengder méd dicykloheksylurinstoff, blir kromatografert på silikagel under anvendelse av benzen som elueringsmiddel, og blir destillert to ganger i finvakuum. Man erholder 12,5 g (50% av treeospre. tkis.kp) .0 av 25 drøet ^og ve1n4n8-ev1n50t°e C koeg tomn emd ed smkel.pte.pQ un^ kjt^. g3g 0°C 153(p-e1t5r5 ocleter).
Eksempel 49
6- ( 4- bifenylyl)- 2- heksanon
En blanding erholdt analogt med den i eksempel 18 beskrevne Grignard-réaksjon av 6-(4-bifenylyl)-2-heksahon og 6r(4-bifenylyl )-2-heksanpl blir, i samsvar med det som er angitt i eksempel 48, oksydert med dimetylsulfoksyd, i nærvær av N,N<*->dicykloheksylkarbodiimid og pyridintrifluoracetat. Man erholder den søkte 6-(4-bifénylyl)-2-heksanon med et utbytte på 40% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter ved 51-52°c (fra bensin og petroleter) .
Eksempel 50
6-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 2- heksanon
20,0 g (0,0734 mol) 6-(2'-fluor-4-bifenylyl)-2-heksanol blir løst i en blanding av 110 ml vannfritt dimetylsulfoksyd, 110 ml absolutt benzen, 5*9 ml (0,0732 mol) pyridin og 2,95 ml (0,0397 mol) trifluoreddiksyre. Man tilsetter 45,5 g (0,22 mol) N,N'-dicykloheksylkarbodiimid og rører i 14 timer ved værelses-tempeaatur. Så fortynner man blandingen med 2 liter tørr eter, tildrypper under røring en løsning av 27,7 g (0,22 mol) oksalsyre-dihydråt i 180 ml metanol og tilsetter efter avsluttet gassutvikling, som varer i omkring 30 minutter, 2 liter vann. Det uløselige N,N'-dicykloheksyl-urinstoff blir frafUtrert og det vandige og det organiske skikt blir skilt. Den organiske fase blir vasket to ganger med 5-prosentig natriumhydrogenkarbonat-løsning og en gang med vann, tørket over natriumsulfat og inndampet. Den gjenværende rest blir kromatografert på silikagel under anvendelse av benzen som elueringsmiddel og blir derefter omkrystallisert tre ganger fra bensin. Man erholder 7,0 g (35% av teoretisk) med farveløse krystaller med smeltepunkt 37-38°C.
Eksempel 51
8-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 2- oktanon
Fremstilt analogt med eksempel 50 fra 8-(2'-fluor-4-bifenylyl)-2-oktanol ved oksydasjon med dimetylsulfoksyd i nærvær av pyridintrifluoracetat og N,N'-dicykloheksyl-karbodiimid med et utbytte på 80% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter efter søylektomatografisk rensing på silikagel under anvendelse av benzen/petroleter (volumforhold 9:1) som elueringsmiddel og omkrystallisering fra bensin og bensin/petroleter
(volumforhold 1:1), ved 32°C.
Eksempel 52
4-( 21- klor- 4- blfenylyl)- 2- butanon
Fremstilt analogt med eksempel 50 fra 4-(2'-klor-4-bifenylylj-2-butanol ved oksydasjon med dimetylsulfoksyd i nærvær av pyridintrifluoracetat og N,N'-dieykloheksyl-karbodiimid med et utbytte på 92% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter efter søylekromatografisk rensing på silikagel under anvendelse av benzen/petroleter (volumforhold 2:1) som eluerlngsmiddel og omkrystallisering fra petroleter og etanol, ved 34-35°C. Eksempel 53 4-( 2'- fluor- 4- bifenVlyl)- 2- pentanon 0,041 ml (0,5 mmol) dikloreddiksyre blir satt til én iskald, omrørt løsning av 258 mg (1 mmol) 4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-2-pentanol (blanding av begge mulige diastereomerer) og 515 mg
(2,5 mmol) N,N'-dicykloheksylkarbodiimid i en blanding av 5 ml vannfritt dimetylsulfoksyd og 5 ml absolutt benzen. Man rører i 30 minutter ved værelsestemperatur, avkjøler så til 0°C og tilsetter en konsentrert vandig løsning av 189 mg (1,5 mmol) oksal-syredlhydrat. Man opprettholder værelsestemperatur i ytterligere 20 minutter, fortynner med 50 ml eddiksyreetylefeter og filtrerer. Den organiske fase blir vasket fem ganger med vann, tørket over natriumsulfat og blir inndampet i vakuum. Man renser resten først ved søylekromatografi på silikagel under anvendelse av benzen/- petroleter (volumforhold 9:1) som eluerlngsmiddel og så ved to gangers omkrystallisering fra bensin. Man erholder 174 mg (68% av teoretisk) av farveløse krystaller méd smeltepunkt 60 til 61°C.
Eksempel 54
( E)- 4- ( 2 ,- fluor- 4- bifenylyl) r- 3- penten^ 2- on
Fremstilt analogt med eksempel 10 fra 4-acetyl-2'-fluor-bifenyl og (E)-3-etoksy-krotonsyreetylester med et utbytte på 44% av teoretisk. De blekgule krystaller smelter efter omkrystallisering fra isopropanol ved 92-93°C.
Eksempel 55 4-( 2- fluor- 4- blfenylyl)- 2- butanol
Til én løsning av 2,423 g (0,01 mol) 4-(2-fluor-4-bifenylyl)-2-butanon i 200 ml 95-prosentig etanol setter man 2,40 g (0,06 mol) natriumhydroksyd, løst i 120 ml vann, og så under røring og i små porsjoner i løpet av 2 timer 3,244 g (0,03 mol) tiourinstoff-S,S-dioksyd, hvorved man opprettholder en temperatur på 80 til 90°C, og koker dereftér i enda to timer under tilbakeløpskjøling, Etanolen blir avdestillert, den gjenværende vandige løsning blir uttømmende ekstrahert med eter og de samlede ekstrakter blir tørket over natriumsulfat og inndampet. Råproduktet blir oppløst i benzen og kromatografert på 100 g silikagel, hvorved spor av utgangs-.materiale blir fraskilt. Fra hovedfraksjonen erholder man ren, farveløs 4-(2-fluor-4-bifenylyl)-2-butanol med smeltepunkt 40-42°C (bensin) med et utbytte.på 2,19 g (90% av teoretisk).
Eksempel 56 4-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 2- butanol
Fremstilt analogt med eksempel 55 fra 4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-2-butanon med et utbytte på 93% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter ved 59-60°C (cykloheksan/petroleter med volumforhold 1:1).
Eksempel 57 A -( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 2- pentanon
Et forbrenningsrør av Pyrexglass med en lengde på 90 cm
og en diameter på 2 cm som er fylt med thoriumdioksyd og som kan oppvarmes elektrisk utenfra, blir oppvarmet til 430 til 450°C,
blir omhyggelig spylt med karbondioksyd, og blir så gjennom et innføringskammer og under ytterligere spyling med karbondioksyd, tilsatt en blanding av 258,3 g (1,0 mol) 3-(2'-fluor-4-bifenylyl)-smørsyre (smeltepunkt* 98-99°C) og 180 g (3,0 mol) eddiksyre, hvorved en tilsethingshastighet på 15 dråper pr. minutt ikke skal overskrides. Heie løsningen skal passere reaksjonsrøret på omkring 18 til 21 timer. Efter at tilsetningen av reaksjonsblandingen er
avsluttet, blir røret spylt flere ganger med hver gang 10. ml iseddik, for å fjerne reaksjonsproduktet fullstendig. Destillat og vaskeløsning blir forenet, blir tilsatt 500 g isvann og blir gjort alkalisk med et lite overskudd av 50-prosentig natronlut.
Det oljeaktige produkt blir fraskilt og den vandige fase blir ekstrahert uttømmende med eter. Det med oljen sammenblandede organiske ekstrakt blir vasket med vann, tørket over natriumsulfat og befridd for løsningsmiddel. Resten blir så omhyggelig kromatografert. på tilsammen 5 kg silikagel under anvendelse av først benzen og senere benzen/metylenklorid (volumforhold 1:1) som elueringsmiddel, for å fjerne høyeremolekylære biprodukter. Man isolerer eluatet efter inndampningen og omkrystalliserer fra bensin 53,4 g (21% av teoretisk) med faryeiøse krystaller med smeltepunkt 60-61°C.
Eksempel 58
4- ( 2- f luor- 4- bif enylyl) ^ 2- rpehtanon
Fremstilt analogt med eksempel 57 fra 3-(2-fluor-4-bifenylyl)-
smørsyre (smeltepunkt: 96-97°C) og eddiksyre med et utbytte på
15% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter ved 85-86°C (diisopropyleter).
Eksempel 59
4-( 2- fiuor- 4- bifenylyl)^ butanol
.Til en løsning av 25,3 g (0,105 mol) (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on i 400 ml vannfri metanol blir det satt 15,3 g (0,63 mol) magnesium, og reaksjonen som snart blir livlig, blir moderert så meget med vannavkjøling at blandingen ikke koker for heftig under tilbakeløpskjøling., Metallet forsvinner i løpet av 2 timer. Det dannes en klar løsning som ved destillasjon blir befridd for metanol. Så tilsetter man 100 ml isvann og derefter 80-proseritig eddiksyre inntil svak sur reaksjon. Den utskilte olje blir opptatt i eddiksyreetylester, og løsningen blir vasket med vann, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsnirig og så igjénvann, og blir tørket med natriumsulfat og inndampet. Den gjenværende rest blir omkrystallisert tre ganger fra bensin, hvorefter de farve-løse krystaller smelter ved 40-42°C. Utbyttet utgjør 17,9 g
(70% av teoretisk).
Den samme forbindelse blir under like reaksjonsbetingelser erholdt med et utbytte.på 76% av teoretisk nårraman anvender 4-(2-fluor-4-bifenylyl)-2-butanon i stedet for (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on.
Eksempel 60 4-( 2,- fluor- 4- bifenylyl)- 2rbutahol ■/./.,/
Fremstilt analogt med eksempel 59 fra (É)-4-^'-fluor^-bifenylyD-S-buten^-oh méd et utbytte på 72% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter efter omkrystallisering fra petroleter ved 59.til 60°C.
Eksempel 61 4-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 2- butanol
Til en løsning av 24,0 g (0,1 mol) (E)-4-(2'-fluor-4-bifehylyl)-3-buten-2-on i 1 liter vannfri metanol blir det i små porsjoner satt 46,0 g (2#0 mol) nyskåret natrium", og ved dette blir den livlige reaksjon moderert slik ved ytre avkjøling at blandingen ikke koker for livlig., Efter fullstendig oppløsning av metallet blir metanolen vidtgående avdestillert, til resten blir det satt 1 liter isvann og blandingen blir derefter svakt surgjort med
éddiksyre. Den utskilte olje blir opptatt i eter og løsningen blir vasket med vann, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning og så igjen med vann, den blir tørket med natriumsulfat og inndampet. Den gjenværende rest blir omkrystallisert to ganger fra petroleter, hvorefter de farveløse krystaller smelter ved 59 til 60°C. Utbyttet utgjør 18,1 g (74% av teoretisk).
Eksempel 62 4-( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 2- butanon
16,44 g (0,0684 mol) (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on blir løst i 200 ral etanol og hertil blir det satt 250 ml 20-prosentig vandig ammoniakk. Under stadig oppvarming, hvorunder dét inntrer delvis separering, tilsetter man litt efter litt 220 ml 15-prosentig titan(III)-klorid-løsning, hvis raske av-farying viser den inntredende reaksjon. Efter en halv times oppvarming blir titansyreutfelningen avnutsjet og filtratet blir fortynnet med vann og surgjort. Også titansyreutfelningen blir grundig uttrekt med eter. Dé samlede eterløsninger blir tørket over natriumsulfat, filtrert og inndampet. Den gjenværende rest blir kromatografert på tilsammen 800 g silikagel under anvendelse, av benzen som eluerlngsmiddel og det således rensede produkt blir så omkrystallisert to ganger fra bensin, hvorefter de farveløse krystaller smelter ved 41-42°C. Utbyttet utgjør 6,9 g (42% av teoretisk).
Eksempel 63 4-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 2- pentanon
Fremstilt analogt med eksempel 62 fra (E)-4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-3-penten-2-on med'et utbytte på 37% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter ved 60 til 61 C (bensin)..
Eksempel 64 4-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 2- butanon
En løsning av 32,87 g (0,1368 mol) (E)-4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on i 200 ml iseddik blir tilsatt 20 til 25 ml 2n svovelsyre, inntil nettopp utskilningen av det a,B-umettede keton inntrer. Denne blanding blir innført i katoderommet i en
elektrolysecelle som er forsynt med diafragma, og den blir elektrolysert ved 60 volt og 5 til 6 amp., hvorved anoderommet
er fylt med 20-prosentig svovelsyre. Som katode anvendes et lem høyt kvikksølvskikt og som anode en karbonstav. Den sterke
varmeutvikling under elektrolysen nødvendiggjør en intens indre og ytre kjøling. Efter 6 timer blir hovedmengden av iseddikeh avdampet i vanns.trålevakuum og resten blir nøytralisert med soda og derefter blir blandingen utetret. Derved faller det ut et dimert biprodukt, som blir avnutsjet. Fra de eteriske uttrekk,
som blir vasket med vann og tørket over natriumsulfat, erholder man efter kromatografisk rensing på silikagel under, anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og destillasjon i finvakuum (k.p.0 4inmH 150-155°C) 6,92 g (21% av teoretisk) med farveløse krystaller méd smeltepunkt 30°C (petroleter).
Eksempel 65
4- ( 2 ,- fluor- 4- bifenylyl)- 2-' butanon
Under ytre avkjøling med is tilsetter man til en løsning
av 8,22 g (0,0342 mol) (E)-4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on i 30 ml etanol 93 g (0,101 mol) 2,5-prosentig natriumamalgam sammen med små mengder av 50-prosentig eddiksyre (tilsammen 15 ml,
0,125 mol), hvorunder man omhyggelig passer på at blandingen stadig reagerer svakt sur. Blandingen blir kraftig røstet under amalgamtilsetningen, som varer i omlag en time, blir så hensatt natten over, fortynnet med vann, nøytralisert med soda og ekstrahert uttømmende med eter. De samlede og tørkede eterekstrakter blir inndampet og den gjenværende rest blir renset ved omhyggelig kromatografering på silikagel og ved destillasjon i en oljepumpe (k.p.Q ^ 153-155°C). Man erholder en farveløs, viskøs olje som stivner ved utgnidning med petroleter til krystaller med smeltepunkt på 30°C, med et utbytte av 3,65 g (44% av teoretisk).
Eksempel 66
4 - ( 2 - f luor- 4 - bi f enylyl) - 2 -. but anon
8,22 g (0,0342 mol) (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on blir løst i 30 ml etanol, hvorpå man ved temperatueer mellom 80 og 100°C porsjonsvis tilsetter 9,5 g analgamiert sink sammen
med tilsammen 68 ml 50-prosentig eddiksyre i løpet av 36 timer. Derefter blir den avkjølte reaksjonsblanding fortynnet med 500 ml vann og uttømmende utetret. De inndampede eteruttrekk blir så
befridd for dimere reaksjonsprodukter og utgangsmateriale ved omhyggelig kromatografering på tilsammen 700 g silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel. Det således rensede produkt blir omkrystallisert flere ganger fra bensin hvorefter de farveløse krystaller smelter ved 41 til 42°C. Utbyttet utgjør 124 g (15% av teoretisk).
Eksempel 67
4- ( 2'- fluor- 4- bifenylyl ),- 2- butanol
Til en blanding av 2,40 g (0,01 mol) (E)-4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on, 10,7 g (0,2 mol) ammoniumklorid, 100 ml absolutt eter og 100 ml flytende ammoniakk tildrypper man, under opprettholdelse av en temperatur fra -40°C til koketemperaturen til ammoniakken og under omrøring, en løsning av 3,45 g (0,15 mol) natrium i 150 ml flytende ammoniakk i løpet av 3 timer. Efter avdampning av ammoniakken tilsetter man 100 ml vann, skiller skiktene og ekstraherer den vandige fase uttømmende med eter. De samlede eterløsninger blir tørket og inndampet og resten blir kromatografert på silikagel under anvendelse av først benzen og senere benzen/metylenklorid (volumforhold 1:1) som elueringsmidler. Man erholder substansen i form av farveløse krystaller med smeltepunkt 50 til 60°C (cykloheksan/petroleter i .volumforhold 1:1). Utbyttet utgjør 1,51 g (62% av teoretisk).
Deri1 samme forbindelse blir erholdt under like reaksjonsbetingelser med et utbytte på 68% av teoretisk når man anvender 4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-2^butanon i stedet for (E)-4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on.
Eksempel 68
( E)- 4-( 2'- fluor- 4- blfenylyl)- 3- buten- 2- ol
Til en løsning av 12,014 g (0,05 mol) (E)-4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on i 50 ml vannfri benzen drypper man,
i løpet av 45 minutter og ved opprettholdelse av en reaksjonstemperatur på 5 til 15°C, tilsammen 7,22 g (0,025 mol) av en 70-prosentig løsning av natrium-bis-(2-metoksy-etoksy)-dihydro-aluminat i benzen, hvorefter man rører i ytterligere 2 1/2 timer ved den angitte temperatur. Derefter adskiller man ved forsiktig, dråpevis tilsetning av 20 ml 20-prosentig saltsyre og rører videre i 20 minutter. Benzenskiktet blir fraskilt og vasket to ganger med hver gang 40 ml vann. De samlede vandige faser blir enda en
gang ekstrahert med 100 ml eter. Eteruttrekket blir forenet med benzenfasen hvorpå man tørker denne løsning med natriumsulfat og inndamper. Resten blir kromatografisk renset på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og derefter undertiden omkrystallisert en gang fra diisopropyleter og. cykloheksan. Man erholder de farveløse krystaller med smeltepunkt 98 til 99°C med et utbytte på 10,1 g (83% av teoretisk).
Eksempel 69
( E) - 4- ( 2- fluor- 4- blfenylyl) - 3r- penten- 2- ol
Fremstilt analogt méd eksempel 68 fra (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-penten-2-on med et utbytte på 76% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter efter søylekromatografisk rensing på silikagel og omkrystallisering fra diisopropyleter ved 98°C.
Eksempel 70
4-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 2- pentanol
Til en løsning av 8,97 g (0,035 mol) 4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-2-pentanon i 50 ml tørr benzen tilsetter ,man i løpet av 2 minutter 6,07 g (0,021 mol) av en 70-prosentig løsning av natrium-bis-(2-metoksy-etoksy)^dihydroaluminat i benzen, hvorved man avkjøler utvendig med is. Derefter rører man il time ved værelsestemperatur, spalter med lO-^prosentig saltsyre, skiller skiktene og vasker den vandige fase med 2 x 20 ml. eter.De samlede organiske løsninger blir tørket og inndampet i vakuum. Resten blir renset søylekromatografisk på silikagel og derefter destillert i finvakuum. Den farveløse, viskøse olje som består av en blanding av begge mulige diastereomérer, koker med k,p,0,06 mmHg 121-126°c»Utbyttet utgjør 6,15 g (68% av teoretisk).
Den samme forbindelse blir erholdt med samme utbytte når rekkefølgen av tilsetningen av 4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-2-pentanon og natrium-bis(2-metoksyetoksy)dihydroaluminat blir ombyttet.
Eksempel 71
4-( 2'- fluor- 4- bifenylyl)^ 2- butanol
12,0 g (0,05 mol) (E)-4-(2<»->fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on, løst i 200 ml etanol, blir hydrogenert i nærvær av 5 g kobber-kromoksyd ved 175°C og 150 atm. hydrogentrykk, inntil avsluttet hydrogenopptak, hvortil det er nødvendig med 20 minutter. Efter avkjøling blir katalysatoren f raf Utrert, filtratet blir inndampet og resten blir kromatografert på.silikagel under anvendelse av først benzen og senere benzen/metylenklorid (volumforhold 1:1) som eluerlngsmiddel. Det erholdte produkt blir derefter omkrystallisert to ganger fra petroleter under anvendelse av aktivkull. Man erholder det søkte produkt i form av farveløse krystaller med smeltepunkt 59-60°C og med et utbytte på 10,5 g (86% av teoretisk).
Eksempel 72
4-( 2'- fluor- 4- blfenylyl)- 2- butanol
12,0 g (0,05 mol) (E)-4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on, løst i 200 ml etanol, blir hydr<p>genert i nærvær av 2 g Raney-nikkel ved 3 atm. trykk og 145°C, Inntil opptak av 0,1 mol hydrogen. Efter avkjøling blir katalysatoren frafiltrert, filtratet blir inndampet og resten blir omhyggelig kromatografert på silikagel for å fraskille biprodukter. Det således erholdte råprodukt blir så omkrystallisert fra petroleter. Utbyttet av farveløse krystaller med smeltepunkt 59 til 60°C utgjør 5,1 g (42% av teoretisk).
Eksempel 73 4-( 2- fluor- 4- blfenylyl)- 2- butanol
24,03 g (0,1 mol) (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-ori, løst i 150 ml 96-prosentig etanol, blir hydrogenert ved værelsestemperatur og normalt tyykk i nærvær av 10 g Raney-nikkel. Efter absorpsjon av omkring 0,1 mol hydrogen, efter omkring 20 minutter, avtar hastigheten på hydrogenopptaket sterkt. Efter tilsetning
av 0,5 ml 40rprosentig natronlut, blir hydrogenopptaket igjen raskere, og hydrpgeneringen avsluttes efter en samlet varighet på omkring 90 minutter. Den fra katalysator befridde løsning blir nøytralisert med eddiksyre og inndampet. Resten blir tilsatt 50 ml vann og uttømmende utetret. Fra eterekstraktene erholder man
19,2 g (79% av teoretisk) av ovennevnte forbindelse i form av farveløse krystaller med smeltepunkt 40 til 42°C (bensin).
Eksempel 74
4-( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 2rbutanol
12,0 g (0,05 mol) (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on, løst i 100 ml 96-prosentig etanol, blir hydrogenert ved værelsestemperatur og 3 atm. trykk i nærvær av 0,1 g platinadioksyd og 1 ml av en 0,1 m £ern(II)-sulfatløsning inntil avsluttet hydrogenopptak, hvortil det kreves omkring 5 timer. Katalysatoren blir frafiltrert, filtratet inndampet og resten blir fordelt mellom vann og eter. Fra eterløsningen erholder man urenset 4-(2^fluor-4-bifenylyl)-2-butanol, hvilken blir renset ved omkrystallisering fra bensin under anvendelse av aktivkull. Smeltepunkt: 40 til 42°C. Utbyttet utgjør 10,1 g (83% av teoretisk).
Eksempel 75
4- ( 2 '- f luo r- 4- bi f enylyl) .- 2- butanol
29,1 g (0,12 mol) 4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-2-butanon, løst i 200 ml etanol, blir tilsatt 1 g 10-prosentig platinert aktivkull og 3 ml av en 10-prosentig vandig heksaklorplatina(IV)-syre-løsning og blir ristet i 4 timer ved normalt trykk i hydrogenatmosfære. Efter avsluttet, hydrogenopptak blir katalysatoren fjernet, filtratet blir inndampet, resten blir kromatografert på silikagel og det erholdte produkt blir derefter omkrystallisert to ganger fra petroleter. Smeltepunkt: 59 til 60°C. Utbyttet utgjør 24,5 g (84% av teoretisk).
Eksempel 76
4- ( 2 '- fluor- 4- bifenylyl) - 2- pentanon ...
Under kraftig røring og ytre avkjøling med is drypper man en løsning av 33,58 g (0,13 mol) 4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-2r pentanon (blanding av begge diastereomerer) i 500,ml benzen til en løsning av 68,6 g (0,23 mol) natriumdikromat-dihydrat i en blanding av 50 ml iseddik, 90 ml konsentrert svovelsyre og 300 ml vann. Derefter blir det fortsatt rørt i 24 timer under opprettholdelse av én temperatur på 25 til 30°C. Benzenskiktet blir fraskilt, vasket to ganger med hver gang 100 ml vann, en gang med 200 ml mettet sodaløsning og så en gang til med 100 ml vann, blir gjort klarere med aktivkull, tørket over natriumsulfat og inndampet.
Den gjénværende rest blir kromatografert på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel. Det erholdte produkt blir derefter omkrystallisert fra bensin. Utbyttet utgjør 21,7 g (65% av teoretisk). Smeltepunkt: 61 til 62°c.
EK sempel 77
4-( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 2- pentanon
En blanding av 34,0 g (0,34 mol) finpulverisert krom(VI)-oksyd og 500 ml iseddik blir oppvarmet på dampbad under kraftig røring, og blir sakte tilsatt en løsning av 25,83 g (0,1 mol) 4-(2-fluor-4-bifenylyl)-2-pentanol (smeltepunkt: 53 til 54°C) i 100 ml Iseddik. Efter 15 minutter avkjøler man, rører blandingen inn i 2 liter isvann og ekstraherer uttømmende med eter, De samlede eteruttrekk blir vasket med vann, mettet natriumhydrogen-karbonatløsning og så igjen vann, blir behandlet med aktivkull og natriumsulfat og blir inndampet. Den gjenværende rest blir omhyggelig kromatografert på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel for å fraskille biprodukter, og blir derefter omkrystallisert fra diisopropyleter og cykloheksan. Man erholder farveløse krystaller med smeltepunkt på 85 til 86°C med et utbytte på 10,8 g (42% av teoretisk).
Eksempel 78 4-( 2"- fluor- 4- bifénylyl)- 2- butanon
Under kraftig røring og ytre avkjøling med is tilsetter man til 70 ml vannfri pyridin 6,2 g (0,062; mol) krom(VI)-oksyd, og 15 minutter senere på en gang en løsning av 4,89 g (0,02 mol) 4-(2'-fluor-4-bifenylyl)-2-butanol i 10 ml,tørr pyridin, og hensetter dette i 30 minutter ved 0 til 5°C og derefter i 16 timer ved romtemperatur. Så rører man blandingen inn i 300 ml isvann, ekstraherer uttømmende med eter, vasker de samlede eteruttrekk to ganger med vann, en gang med 1-prosentig saltsyre, så igjen med vann, så med mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning og så igjen med vann. Man tørker dén over natriumsulfat og inndamper. Resten blir kromatografert på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og det erholdte hovedprodukt blir derefter destillert i finvakuum. Man erholder det søkte 4-(2'-fluor-4-bifenyiyl)-2-butanon med k.p.Q 4 151 til 154°C og smeltepunkt 30°C (petroleter) med et utbytte på 3,25 g (67% av teoretisk).
Eksempel 79
( E)- 4-( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 3rbuten^ 2- on
24,2 g (0,1 mol) (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-pl blir løst i 100 ml aceton og blir dråpevis, under opprettholdelse av en reaksjonstemperatur på 5 til 10°C, tilsatt en løsning av 10,0 g (0,1 mol) krom(VI)-oksyd i 35 ml 35-prosentig vandig svovelsyre. Man efterrører i 5 timer, fortynner med 500 ml isvann, ekstraherer uttømmende med eter og opparbeider som i eksempel 83. Man erholder det blekgule (E)-4-(2-fluor-4-bifenylyl)-3-buten-2-on med smeltepunkt på 82 til 83°C (diisopropyleter) med et utbytte
på 17,5 g (73% av teoretisk).
Eksempel 80
4-( 2- fluor- 4- bi fenylyl)- 2rbutanon
Under isavkjøling setter man til 139,0 g (1,88 mol) tert.-butanol 75,0.g (0,75 mol) krom(VI)-oksyd, fortynner reaksjonsblandingen med 750 ml benzen og tørker den erholdte benzeniske løsning av di-tert.butyl-kromat over vannfritt natriumsulfat. Denne oksydasjonsblanding rører man i løpet av 30 minutter inn i en løsning av 61,1 g (0,25 mol) 4-(2-fluor-4-bifenylyl)-2-butanol
i 100. ml tørr benzen,., hvorved det blir opprettholdt en innvendig temperatur på 5 til 6°C. Derefter rører man i 48 timer ved 35°C, tilsetter, for å hydrolysere overskytende reagens, en vandig
løsning av 126 g (1,0.mol) oksalsyre-dihydrat, skiller skikt.ene og ekstraherer den vandige fase enda to ganger med hver gang
20b ml benzen. De samlede benzenfaser blir vasket med vann, mettet natriumhydrogenkarbpnat-løsning og så igjen med vann, blir så tørket over natriumsulfat og inndampet. Resten blir renset på
silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og blir derefter omkrystallisert to ganger fra bensin. Man erholder det søkte 4-(2-fluor-4-bifenylyl)-2-butanon med smeltepunkt 41-til 42°C med et utbytte på 22,4 g (37% av teoretisk).
Eksempel 81
4-( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 2- butanon
110 mg (0,45 mmol) 4-(2-fluor-4-bifenylyl)-2-butanol blir løst i 15.ml dimetylformamid og blir tilsatt 166 mg (1,66 mmol) krom(VI)-oksyd, hvorefter man tilsetter 3 dråper konsentrert svovelsyre.. Under leilighetsvis risting lar man'dette stå ved værelsestemperatur i 15 timer, tilsetter 100 ml eddiksyreetylester og gjennbmrister, under ytre avkjøling med springvann, omhyggelig med 100 ml 10-prosentig natriumhydrogensulfitt-løsning. Man skiller fasene, ekstraherer det vandige skikt tre ganger med hver gang 50 ml etylacetat. De samlede eddikesterfaser blir derefter vasket en gang med hver av surgjort natriumhydrogensulfitt-løsning, ln natrivurihydfogénkarbonat-løsning og vann, og blir efter tørking med natriumsulfat i vakuum, sist ved 80°C, inndampet, hvorved også dimétylformamidet blir fjernet fullstendig. Resten blir kromatografert på 10 g silikagel under anvendelse av benzen som elueringsmiddel, og hovedproduktet blir derefter omkrystallisert fra bensin. Man erholder det søkte 4r-(2-fluor-4-bifenylyl)-2-butanon med smeltepunkt 41 til 42°C med et utbytte på 80,7 mg (74% av teoretisk).
Eksempel 82
( E) - 4- ( 2'- fluor- 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- Ton
4,07 g (0,0168 mol) (E) -4- (2'-fluor-;4-bifenylyl)-3-buten-2-ol blir løst i 60 ml eter, hvorefter man tilsetter 20 ml vann.
Til den godt rørte blanding setter man under nitrogen-atmosfære
i løpet av 30 minutter dråpevis 5,25 ml 8n vandig kromsyre-løsning, hvorpå man rører i ytterligere 16 timer ved værelsestemperatur. Man skiller skiktene, ekstraherer den vandige fase uttømmende med eter, forener eterfåsene, vasker med vann, tørker over natriumsulfat og inndamper. Resten blir omkrystallisert to ganger fra diisopropyleter og en blanding av eddiksyreetylester og diisopropyåeter (volumforhold 1:1) under anvendélse av aktiyr-kull. De blekgule krystaller smelter ved ll3-ll4°C. Utbyttet utgjør 2,46 g (61% av teoretisk).
Eksempel 83
( E)- 4-( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- on 32,4 g (omkring 0,37 mol) fra mangan(IIj-sulfat og kalium-permanganat frisk tilberedt mangan(JV)-oksyd blir suspendert i 200 ml toluen og blir méd røring og vannavskiller oppvarmet til fuilstendig avvanning. Derefter tilsetter man 21,8 g (0,09 mol)
(E)-4-(2-f luor-4-bifenylyl)-3-buten-:2-ol og koker natten over ved tilbakéløpskjøling, hvoréfter vannavski11ingen er avsluttet og . hvor det ifølge tynnskiktkromatografi ikke mer kan påvises noe utgangsmateriale.. Man inndamper de samlede filtrater i vakuum.
Resten krystalliserer mån to ganger fra diisopropyleter under anvendelse av aktivkull. Smeltepunkt: 82-83°C. Utbytte: 16,0 g (74% av teoretisk).
Eksempel 84 4- ( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 2- butanon
Til en blanding av 65,0 g (0,60 mol) 1,4-benzokinon, 14,8 g (0,06 mol) aluminium-tért.butylat og 1 liter vannfri toluen setter man under røring 31,03 g (0,127 mol) 4-(2-fluor-4-bifenylyl)-2-butanol. Under leilighetsvis omrøring lar man dette stå i 8 dager ved værelsestemperatur, tilsetter så forsiktig 5ml vann og fjerner det dannede aiuminiumhydroksyd ved filtrering. Den gjenværende toluen-løsning vasker man efter hverandre med 500 ml av hver av
5- prosehtig natronlut og vann, tørker den over natriumsulfat og inndamper den i vakuum. Resten blir omkrystallisert to ganger fra bensin. De farveløse krystaller smelter ved 41 til 42°C. Utbyttet utgjør 21,85 g (71% av teoretisk).
Eksempel 85
( E)- 4-( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- on 24,23 g (0,1 mol) (E)-4-(2-fluor^4-bifenylyl)-3-buten-2-ol og 15,81 g^ (0,1 mol) 2,3-diklor-5,6^dicyan-l,4-^benzpkinon blir løst
i 200 ml vannfritt dioksan og blir rørt i 72 timer ved romtemperatur. Efter tilsetning av 20 g aktivkull blir det filtrert, filtratet blir befridd for løsningsmiddel og resten blir kromatografisk renset på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel. Det erholdte produkt blir omkrystallisert fra diisopropyleter, hvorefter det smelter ved 82 til 83°C. Utbyttet utgjør 21,1 g (88% av teoretisk).
Eksempel 86
4- ( 4- bifenylyl)- 2- pentanon
15,1 g (0,0486 mol) 2-acetyl-3-(4-bifenylyl)-smørsyre-etylester blir rørt sammen med 60 ml (omkring 0,075 mol) 5- prosentig natronlut og 200 ml etanol i 19 timer ved værelsestemperatur, hvorved esteren blir forsåpét og syren blir allerede delvis dekarboksylert. For å fullføre karbondioksydavspaltingen koker man i 9 timer under tilbakeløpskjøling, avdestillerer etanolen, avkjøler så og utetrer mange ganger. De samlede eterekstrakter blir vasket med vann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Resten blir derefter omkrystallisert fra bensin (k.p. 60 til 80°C). Man erholder 10,0 g (86% av teoretisk) av den søkte 4-(4-bifenylyl)-2-pentånon med smeltepunkt 59 til 60°C.
Eksempel 87
4-( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 2- pentanon
Fremstilt analogt med eksempel 86 fra 2-acetyl-3-(2-fluor-4-bifenylyl)-smørsyreetylester med et utbytte på 19% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter efter omkrystallisering fra petroleter ved 85 til 86°C.
Eksempel 88
4- ( 2 '- klor- 4- bifenylyl) - 2-^ pentanon
Fremstilt analogt med eksempel 86 fra 2-acetyl-3-(2'-klor-4-bifenylyl)-smørsyreetylester med et utbytte på 81% av teoretisk. Den farveløse olje koker ved k.p.-.' ,c „ 126 til 130°C.
0,Olb mmHg
Eksempel 89
4-( 21- fluor- 4- blfenylyl)- 2- pentanon
32,84 g (0,1 mol) 2-acetyl-3-(2'-fluor-4-bifenylyl)-smørsyreetylester blir kokt sammen med 200 ml 20-prosentig saltsyre<p>g 200 ml etanol under tilbakeløpskjøling, inntil en uttatt prøve som ved tilsetning av fortynnet natronlut blir bragt til én pH-verdi på 2 til 3, ikke lenger viser noen positiv jern(III)-klorid-reaksjon på B-ketoester (6 til 8 timer). Man avdestillerer
etanolen, avkjøler, ekstraherer flere ganger med eter, vasker de samlede eteruttrekk med vann, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning og så igjen med vann og tørker over natriumsulfat. Den efter avdestillering av løsningsmidlet gjenværende rest smelter efter to gangers omkrystallisering fra bensin ved 60, til 61°C.
Utbyttet utgjør 19,5 g (76% av teoretisk).
Eksempel 90 4- ( 2- f luor- 4- bifenylyl) - 2- rpentanon
3,56 g (0,01 mol) 2-acetyl-3- (2-fluor-4-bifenylyl)-sitiør-syre-tert.butylester, fremstilt fra 1-brom-It(2-fluor-4-bifenylyl)-etan og aceteddiksyre-tert.butylester i nærvær av kalium-tert.-butylat, blir oppvarmet.til 150°C på oljebad. Efter tilsetning av 0,1 g p-toluen-sulfonsyre inntrer det livlig gassutvikling. For å avslutte spaltningen blir det oppvarmet, i 60 minutter til 200°C. Man avkjøler og eterløsningen blir vasket med vann, mettet natriumhydrogenkarbonatløsning og så vann, og den blir tørket over natriumsulfat og inndampet.' Den gjenværende rest blir omkrystallisert fra diisopropyleter og petroleter. Man erholder 1,77 g (69% av teoretisk) med farveløse krystaller med smeltepunkt 85 til 86°C.
Eksempel 91 4-( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 2- pentanon
En blanding av 3,56 g (0,01 mol) 2-acetyl-3-(2-fluor-4-bifenylyD-smørsyre-tert.butylester,; 20 ml kons. saltsyre og 20 ml dioksan blir kokt i 5 timer under tilbakeløpskjøling. Man av-kjøler, fortynner med 100 ml vann og ekstraherer uttømmende méd eter. De samlede eteruttrekk blir vasket med vann, mettet . natriumhydrogenkarbonat-løsning og igjen vann, blir så tørket over natriumsulfat og inndampet. Den gjenværende rest blir omkrystallisert to ganger fra petroleter. Man erholder 1,86 g (73% av teoretisk) med farveløse krystaller som har smeltepunkt 85 til 86°C.
Eksempel 92
4-( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 2- pentanon
Man oppvarmer under røring en blanding av 32,84 g (0,1 mol) 2-acetyl-3-(2-fluor-4-bifenylyl)-smørsyreetylester, 6,43 g (0,11 mol) natriumklorid og 5,4 ml (0,3 mol) vann i 50 ml dimetylsulf oksydi 5 timer til 150°C. Efter avkjøling rører man
reaksjonsblandingen inn i. 200 ml vann og opptar den utskilte olje
i eter. Eterløsningen blir vasket med vann, tørket over natriumsulfat og inndampet. Den gjenværende rest, 4-(2-fluor-4-bifenylyl)-2-pentanon, smelter efter to gangers omkrystallisering fra diisopropyleter ved 85 til 86°C. Utbyttet utgjør 8,7 g (34% av teoretisk).
Eksempel 93
4-( 2- fluor- 4- blfenylyl)- 2- butanol
Til en suspensjon av 1,0 g (0,0264 mol) littumaluminium-hydrid i 50 ml vannfri eter drypper man i løpet av 90 minutter en løsning av 13,2 g (0,0545 mol) 4-(2-fluor-4-bifenylyl)-2-butanon
i 600 ml tørr eter, rører i 45 minutter ved værelsestemperatur
og koker derefter i 4 timer under tilbakeløpskjøling. Under ytre avkjøling med et isbad tildrypper man så eftér hverandre 1 ml vann, 1 ml 15-prosentig natronlut og så igjen 2 ml vann, frafUtrerer utfeiningen og inndamper filtratet i vakuum.. Den oljeaktige rest blir kromatografisk renset på silikagel under anvendelse av først benzen og senere benzen/eddiksyreetylester (volumforhold 9:1) som elueringsmidler,bg blir derefter omkrystallisert to ganger fra bensin. Man erholder 10,5 g (79% av teoretisk) av den søkte 4-(2-fluor-4-bifenylyl)-2-butanol med smeltepunkt 40-42°c.
Eksempel 94
( E)- 4-( 2- fluor- 4- bifenylyl)- 3- buten^ 2- on
Til en suspensjon av 0,822 g natriumhydrid (80-prosentig suspensjon i mineralolje,. 0,0274 mol) i 70 ml vannfri 1,2-dimetoksy-etan drypper man, under opprettholdelse av en reaksjonstemperatur på +20°C, under nitrogenbeskyttelse og under omrøring, en løsning av 5,32 g (0,0274 mol) acetonylfosfonsyredietylester i 10 ml l,i2-dimetoksyetan. Efter. røring i en time, når hydrogenutviklingen er avsluttet, tilsetter man dråpevis en løsning av 5,45 g (0,0272 mol) 2-fluor-4-bifenylkarboksaldehyd i 10 ml vannfri 1,2-dimetoksyetan, rører så igjen i 60 minutter ved værelsestemperatur og koker derefter i 30 minutter under tilbakeløpskjøling. Manaavkjøler, tilsetter rikelig med,vann og ekstraheecr uttømmende med eter. De samlede eterutteekk blir vasket en gang med hver av vann, 1-prosentig vandig saltsyre og igjen vann, blir tørket over natriumsulfat og blir inndampet. Den gjenværende rest. blir omkrystallisert en gang fra diisopropyleter og en gang fra etanol. Utbyttet med blekgule krystaller med smeltepunkt på 83°C utgjør 4,25 g (65% av teoretisk).
Eksempel 95
( E) - 4- ( 2 '- f luor- 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- on
En heterogen blanding av 39,0 g (0,11 mol) acetonyl-trifenylfosfoniumklorid, 11,01 g (0,055 mol) 2'-fluor-4-bifenyly karboksaldehyd£ 100 ml benzen og 300 ml 5n natronlut blir godt rørt i 24 timer ved værelsestemperatur. Man filtrerer, fraskiller den benzeniske fase og ekstraherer det vandige skikt uttømmende med eter. De samlede organiske ekstrakter blir vasket med vann,
tørket over natriumsulfat og inndampet i vakuum. Resten blir, for å fraskille trifenylfosfinoksyd, kromatografert på 200 g silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel, og blir derefter omkrystallisert fra etanol og så to ganger fra diisopropyleter, hvorefter de blekgule krystaller smelter ved 113-114 C. Utbyttet utgjør 4,50 g (34% av teoretisk).
Eksempel 96
( E)- 4-( 2- klor- 4- bifenylyl)- 3- penten- 2- on
Til en løsning av 284,0 g (1,23 mol) 4-acetyl-2-klor-bifenyl og 292,0 g (1,85 mol) (E)-3-etoksy-krotonsyreetylester i 1,8 liter vannfri dimetylformamid tilsetter man på en gang 208,0 g (1,85 mol) kalium-tert.butylat hvorved temperaturen spontant stiger fra +20 til +38°C og blandingen farver seg intenst rød. Man rører i ytterligere en time under opprettholdelse av en temperatur på 32 til 35°C, drypper så til den ennå varme blanding 200 ml kons. saltsyre og oppvarmer i 30 minutter til én temperatur fra 90 til 100°C. Efter avsluttet karbondioksyd-utvikling rører man den av-kjølte blanding inn i 2 liter isvann, ekstraherer uttømmende med eter, vasker de samlede eteruttrekk med vann, mettet natrium-hydrogenkarbonat-løsning og så igjen vann, tørker så over natriumsulfat og inndamper. Den gjenværende, oljeaktige rest blir destillert i finvakuum (k.p.Q 3mmHg 170-175°C) og derefter omkrystallisert fra cykloheksan og petroleter. Man erholder 273,6 g (82% av teoretisk) med blékgule krysaåller med smeltepunkt 66-67°C.
Eksempel 97
( E)-* 4- ( 2- klor- 4- bifenylyl)- 3- penten- 2- ol
I et tørrdestillasjonsapparat med 60 cm Vigreux-kolonne oppvarmer man 80,0 g (0,296 mol) (E)-4-(2-klor-4-blfenylyl)-3r penten-2-on sammen med 68,0 g (0,333 mol) aluminium-isopropylat og 300 mi (3,92 mol) åsopropanol under svak tilbakeløpskjøling, slik at det bare blir avdestillert omkring 5 dråper i minuttet. Efter omkring 5 timer er det i destillatet med saltsur 2,4-dinitrofenyl-hydrazin-løsning ikke noe aceton, og i reaksjonsblandingen kan det tynnskiktskromatografisk ikke mer påvises noe utgangsmaterlale. Isopropanolen blir avdestillert under svakt vakuum og resten blir hydrolysert ved tilsetning av 300 g knust is. Den ovenstående eteriske fase blir fraskilt, og aluminiumhydroksydgrøtén blir flere ganger omhyggelig utvasket med eter. Man vasker de samlede uttrekk med vann, 5-prosentig natronlut og så igjen vann, tørker dem over natriumsulfat, avdamper løsningsmidlet i vakuum og omkrystalliserer resten en gang fra petroleter/eddiksyreetylester (volumforhold 4:1). Man erholder 64,0 g "(79% av teoretisk) med farveløse krystaller som har smeltepunkt på 86°C.
Eksempel 98
4-( 2- klor- 4- bifenylyl)- 2- pentanon
I en hydrogeneringspære blir i hydrogenatmosfære 17,3 g
(0,0695 mol) nikkel(II)-acetat-tetrahydrat, løst i 600 ml 95-prosentig etanoi, redusert med 70 ml lm natriumborhydrid-løsning til svart, kolloidalt nikkelborid (P-2-katalysator). For å fjerne eventuell ubrukt borhydrid, tilsetter man først 16 g (0,276 mol) aceton, rister så i 1 time ved værelsestemperatur og hydrogenerer efter tilsetning av 35,0 g (0,129 mol) (E)-4-(2-klor-4-bifenylyl)-3-pénten-2-on ved 5 atm, hydrogentrykk inntil avsluttet hydrogen-<p>pptak. Katalysatoren blir frafiltrert, og filtratet blir inndampet i vakuum. Resten fordeler man mellom vann og eddiksyre-etylester og den organiske fase blir tørket over natriumsulfat og inndampet, og resten blir destillert i finvakuum. Man erholder
28;0 g (80% av teoretisk) av farveløse krystaller som smelter efter omkrystallisering fra metanol ved 54 til 55°C.
Eksempel 99
4-( 2- klor- 4- bifenylyl)- 2- pentanol
40*0 g (0,147 mol) (E)-4-(2-klor-4-bifenylyl)-3-penten-2-ol, løst i 500 ml etylacetat, blir hydrogenert ved romtemperatur og 3 atm. hydrogentrykk og i nærvær av 15,0 g Ranejj-nikkel, inntil hydrogenopptaket av avsluttet. Man frafUtrerer katalysatoren,
inndamper filtratet i vakuum og renser den farveløse, ikke-krystalliserende, høyviskøse olje ved kromatografering på silikagel, først under anvendelse av benzen og senere benzen/eddiksyreetyl-éster (volumforhold 9:1) som elueringsmidler. Produktet som er en
blanding av begge de mulige diastereomeré, er ikke tilstrekkelig stabilt: til å destilleres i finvakuum. Karakteriseringen foregår ved IR-, UV- og H-NMR-spektrene og ved elementæranalyse:
Utbyttet utgjør 35,0 g (87% avteoretisk).
Eksempel 100
( E)- 4-( 2- klor- 4- bifenylyl)- 3- buten- 2- ol
30,0 g (0,117 mol) (E) >-4r (2-klor-4-bifenylyl) -3-buten-2-6n, løst 1 150 ml 95-prosentig etanol, blir porsjonsvis i løpet av 10 minutter satt til en løsning av 2,7 g (0,0714 mol) natriumborhydrid i 200 ml 95-prosentig etanol. Derefter rører man i
1 time ved værelsestemperatur» Overskuddet av reduksjonsmiddel
blir ødelagt ved forsiktig tilsetning av 4 g iseddik og løsnings-midlet blir derefter avdestillert i vannstrålevakuum. Til resten setter man 500 ml vann, ekstraherer så uttømmende med eter, vasker de samlede eteruttrekk med vann, tørker over natriumsulfat og inndamper. Resten som er en farveløs, viskøs olje, blir destillert i finvakuum ved k.p.rt , m„ '175-180°C.
e0,1 mmHg
Utbytte: 23,0 g (76% av teoretisk).
Eksempel 101
( E) - 4- ( 3- klor- 4- cykloheksylr- fenyl) - 3- buten- 2r- on
I en 6 liters trehalskolbe med rører, dråpetrakt og innvendig termometer anbringer man 222,72 g (1,0 mol) 3-klor-4-cykloheksyl-benzaldehyd, 3500 g (60,3 mol) aceton og 200 ml metanol. Til denne løsning drypper man under god omrøring en løsning av 2,805 g (0,05 mol) kaliumhydroksyd i 16 ml vann, hvorunder man opprettholder en reaksjonstemperatur Pa fra 20 til 25°C. Så blir det rørt i 3 timer, det faste, utskilte biprodukt blir frafiltrert, filtratet blir gjort nøytralt ved dråpevis tilsetning av iseddik og det blir Inndampet i vakuum. Den gjenværende rest blir fordelt mellom vann og eter og eterfasen blir tørket over natriumsulfat, gjort klart med kull og inndampet. Den gjenværende olje blir destillert i finvakuum (k.p.Q 2 mmg 162-175°C) blir bragt til å krystallisere ved utgnidning med litt metanol og blir tilsist omkrystallisert en gang fra metanol. De farveløse krystaller smelter ved 48-49°C. Utbyttet utgjør 104,5 g (40% av teoretisk).
Eksempel 102
( E)- 4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)-3-buten-2-on
11,136 g (0,05 mol) 3-klor-4-cykloheksyl-benzaldehyd,
290 g (5,0 mol) aceton og 2,05 g (0,025 mol) sinkoksyd blir oppvarmet til 180°C i 8 timer i en autoklav under nitrogen og et trykk på 70 atm. Efter avkjøling blir katalysatoren frafiltrert og filtratet blir inndampet i vakuum. Den gjenværende rest blir destillert i finvakuum (k.p.Q^2 164-170°C) og blir bragt til.
å krystallisere ved utgnidning med metanol, og blir tilsist omkrystallisert en gang fra metanol. Man erholder farveløse krystaller med smeltepunkt på 48-49°C med et utbytte på 7,55 g (57% av teoretisk), og dette produkt, er efter smeltepunkt, blande-smeltepunkt og tynnskiktkromatogram identisk med éet efter eksempel 1 erholdte produkt.
Eksempel 103
( E) - 4- ( 3- klor- 4- cykloheksyl7»f enyl) - 3- buten- 2- on
I en blanding av 11.136 g (0,05 mol) 3-klor-4-cykloheksyl-benzaldehyd og 290 g (5,0 mol) aceton innfører man tørt klorhydrogen inntil metning, under opprettholdelse av en temperatur
på fra -20 til -15°C. Derved blir.løsningen rødfarvet. Man lar denne stå i to dager ved romtemperatur og løser så det mørke produkt i 2 liter eter og vasker tre ganger med vann, så en gang med 2-prosentig natronlut og tilsist igjen med vann. Mån tørker med natriumsulfat og behandler løsningen med aktivkull. Løsnings-midlet blir avdampet i vakuum, resten blir destillert i en oljepumpe (k.p.0 2 nunHg 163-174°c) og tilsist omkrystallisert fra metanol. Smeltepunkt! 48-49°C. Utbytte 5,84 g (44% av teoretisk).
Eksempel 104
( E)- 4- ( 3- klor- 4- cykloheksyl- rfenyl)- buten- 2- on
En blanding av 111,4 g (0,5 mol) 3-klor-4-cykloheksyl-benzaldehyd, 238,8 g (0,75 mol) trifenylfosfinacetylmetylen og
700 ml vannfritt tetrahydrofuran blir kokt i 10 timer under tilbakeløpskjøling. Løsningsmidlet blir avdestillert og den gjenværende rest blir utkokt med eter flere ganger. De samlede eter-ékstrakter efterlater, efter inndamping, en svakt gul, delvis krystalliserende olje, hvilken enda en gang blir tatt opp i petroleter for å fraskille det som biprodukt dannede treifenylfosfin-ohsyd. Den blir så£filtrert og behandlet med aktivkull. Man inndamper, destillerer den gjenværende olje i finvakuum
(k.p.Q2 imoHg 1^5-I77°C). og omkrystalliserer til sist en gang fra metanol. Man erholder 89,3 g (68% av teoretisk) som farveløse krystaller som har smeltepunkt på 48-49°C.
Eksempel 105
( E)- 4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 3- penten- 2- on
Til en løsning av 185,0 g (0,781 mol) 3'-klor-4,-cyklo-héksyl-acetofenon og 123,0 g (0,777 mol) (E)-3-etoksy-krotonsyre-etylester i 1,1 liter vannfri dimetylformamid setter man på en gang 87,6 g (0,781 mol) kalium-rtert.butylat, hvorved temperaturen spontant stiger fra +20 til +38°C og blandingen blir farvet intenst rød. Man rører i ytterligere en time under opprettholdelse av en temperatur på fra 32 til 35°C, drypper så til den fortsatt varme blanding 200 ml kons. saltsyre og oppvarmer i 60 minutter til en temperatur på fra 90 til 100°C. Efter avsluttet karbondioksyd-utvikling rører man den avkjølte blanding inn il liter isvann, ekstraherer uttømmende med eter, vasker de samlede eteruttrekk méd vann, tørker dem over natriumsulfat og inndamper. Den gjenværende rest blir destillert i finvakuum (k.p.Q 1 175-183°C) og blir derefter omkrystallisert to ganger fra metanol under anvendelse av aktivkull. Man erholder farveløse krystaller med smeltepunkt på 56,5-57,5°C med et utbytte på 132 g (61% av teoretisk).
Eksempel 106
( E)- 4-( 4- cykloheksyl- fenyl)^ 3- penten- 2- on
Fremstilt analogt med eksempel 105 fra 4•-cykloheksyl-acetofenon og (E)-3-etoksy-krotonsyreetylester med et utbytte på 55% av teoretisk. K.p.Q 4 148-151°C, smeltepunkt: 49-50°C (efter omkrystallisering fra metanol og petroleter). Karakteristiske signaler i NMR (CDC13): x 3,50 (lH-qj /J/ 1,2 ± 0,1 Hz) f T 7,50 (3H-d> /J/ «=1,2 * 0,1 Hz) .
Eksempel 107
( E)- 4-( 3- brom- 4- cykloheksyl- fenyl)^ 3- penten- 2- on
Fremstilt analogt med eksempel 105 fra 3'-brom-4'-cyklo-■ heksyl-acetofénon (k»P»0,15 mmHg 135"138°c' no° 1'574o)0<3(E)-étoksy-krotonsyreetylester med et utbytte på 69% av teoretisk. K.p.Q 3 umtøg 170-175°C, smeltepunkt: 52-53°C (fra metanol).
Eksempel 108 ,( E, E)- 4-[ 4-( 2- metyl- cykloheksyl)- fenyl3- 3- penten- 2- on Fremstilt analogt med eksempel 105, fra trans-4'-(2-metyl- cykloheksyD-acetofenon (k.p.Q^mmHg 115""120 C' nD V»5388) (E)-3-etoksy-krotonsyre-etylester med et utbytte på 61% av fieoretisk. K*p*0,l mmHg 149""151°c' smeltepunkt: 34-35°C (fra metanol) .
Eksempel 109
( E)- 4-( 4- cykloheksyl- fenyl)- 3^ heksén- 2- on
Fremstilt analogt med eksempel 105 fra 4'-cykloheksyl-propiofenon og (E)-3-etoksy-krotonsyreetylester med et utbytte på , 18% av teoretisk((efter søylekromatografisk rensing på silikagel under anvendelse av først petroleter og så petroleter/benzen i\ volumforholdet 3:1 og tilsist benzen som elueringsmidler). En fullstendig fraskilling av isomere umettede ketoner, spesielt
begge de geometriske isomerer av 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-4-hekseh-2-bn, er ikke mulig. K.p.Q^6mmHg 168-175°C.
Eksempel 110
( E) - 4- ( 4- isobutyl- fenyl) -! 3- rpenten- 2- on
Fremstilt analogt méd eksempel 105 fra ^'-isobutyl-acetof enon og (E)-3-etoksy-krotonsyreetylester med et utbytte på 19% av teoretisk. K.p.Q 2 115-125°C.
Eksempel 111
( E) - 4- ( 3- klor- 4- isobutyl- r f enyl) - 3- penten- 2- on
Fremstilt analogt méd eksempel 105 fra 3'-klor-4'-isobutyl-acetofenon (k.p.Q 2 ^^g 89-93°C) og (E)-3^etoksy-krotonsyre-étylestér med et utbytte på 61% av teoretisk (efter kromatogråfisk rensing på silikagel under anvendelse av petroleter/benzen i volumforholdet 1:1 som eluerlngsmiddel). Fårveløs olje.
Eksempel 112
( E)- 4-( 4- cykiohéptyl- fenyl)-3-pentén-2-on
Fremstilt analogt med eksempel 105 fra<4>•-c<y>klohe<p>t<y>l-acetofenon (k.p.Q Q3<1>20-125°C) og (E)-3-métoksy-krotonsyre-metylester med et utbytte på 28% av teoretisk. K«P«0 immHg 132~ 135°C.
Eksempel 113
( E)- 4-( 3- klor- 4- cykloheptyl- fertyl)- 3- penten- 2- ort
Fremstilt analogt med eksempel 105 frå<3>'-klor-<4>'-cyklb-heptyl-acetofenon (k.p.Q^ 136-139°C, n23 1,5572) og
(E)-3^etbksy-krotonsyreetylester med et utbytte på 51% av teoretisk. K-p-o,VrnmHg 16O" 165\
Eksempel 114
( Z) T- 4- cykloheksvl- f enyl) -r3-pénten-2-on
Ved flere gangers omhyggelig kromatografering av den<1>samlede, inndampede moderlut av (E)-4-(4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-on på silikagel under anvendelse av petroleter som eluerlngsmiddel, isolerer man tittelforbindelsen med ét utbytte på 6% av teoretisk, *.P^0,2 ^ 138-143°C.
Karakteristiske signaler i NMR (CDClg): t 3,95 (lH-qj /J/ = 1,4 0,1 Hz» t 7,84 (3H-h» /J/ 1,4 * 0,1 Hz)..
Eksempel 115
( E) - 4- ( 3- klor- 4r- cykloheksyl- fenyl) - 3- buten- 2ron Til en suspensjon åy 0,2 mol litiumamid i 300 ml vannfri, flytende ammoniakk blir det satt en løsning av 15,8 g (0,1 mol)
(E)-3-!etoksy-krotonsyreetylester i 20 ml tørr eter > hvorefter. man rører i 10,minutter. Så tildrypper man en løsning av 22,27 g
(0,i moi) 3-klor-4-cykloheksyl-benzaldehyd i 20 ml absolutt eter, rører videre i 1 time ved koketemperaturen til den flytende ammoniakk og avdriver derefter ammoniakken ved forsiktig oppvarming. Til resten setter man 200 ml dimetylformamid pg 100 ml konsentrert saltsyre og oppvarmer blandingen under omrøring i 40 minutter til 100°C. Dert avkjølte blanding blir innrørt i
500 ml isvann, hvorpå man ekstraherer uttømmende med eter. Dé samlede eterekstrakter blir vasket med vann, tørket over natriumsulfat, klaret med kull og inndampet. Den gjenværende olje blir destillert i finvakuum (k.p.^j 165-177°C), blir bragt til å krystallisere ved utgnidning med litt metanol og blir tilsist omkrystallisert fra metanol. Man erholder 15,2 g (58% av teoretisk) med farveløse krystaller med smeltepunkt 48-49°G...
Eksempel 116 4- ( 4rcykloheksyl- fenyl) T- 2- pentanon Til en metylmagnesiumjodidløsning, fremstilt fra 12,2 g (0,5 mol) magnesium Og 71 g (0,5 mol) metyljodid i tilsammen 400 ml vannfri eter, drypper man i løpet av 1 time en løsning av 24,54 g (0,1 mol) 3-(4-cykloheksyl-fenyl)-butyramid i 750 ml tørr metylen-<*>klorid og koker derefter under tilbakeløpskjøling i 6 timer for å
fullføre omsetningen. Den avkjølte blanding rører man så inn i
en blanding av 2 kg is og.100 ml kons. svovelsyre, fraskiller deri organiske fase, vasker den to ganger med vann, så med mettet natrium-hydrogenkarbonatløsning og til sist igjen med vann, tørker den over vannfritt magnesiumsulfat ogiinndamper den i vakuum. Den gjenværende rest blir kromatografisk renset på 800 g silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og det inndampede eluat blir tilsist destillert i finvakuum. Man erholder 19,8 g
(81% av teoretisk) av en farveløs olje med k.p.Q q5 mmHg 104~106°C*
Eksempel 117
4- ( 3- klor- 4- cykloheksyl- ?fenyl) - 2- pentanon Fremstilt analogt med eksempel 116 fra;3-.(3-klor-4-cyklo-h heksyl-fenyl)-butyramid og metylmagnesiumbromid med et utbytté på 74% av teoretisk. Den farveløse, høyviskøse olje koker ved k-P«0,lmmHg<1>53-156°C.
Eksempel 118
( E)- 4-( 3- klor- 4- cykloheksyl^ fenyi)- 3- penten- 2ron
Til et Grignard-reagens, fremstilt fra 12,2 g (0,5 mol) magnesium og 71 g (0,5 mol) metyljodid i 500 ml vannfri eter, drypper man i løpet av 75, minutter en løsning av 25,98 g (0,1 mol) 3- (3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-krotononitril i 500 ml tørr metylenklorid, oppvarmer derefter i enda 4 1/2 timer under tilbakeløps-kjøling og rører den avkjølte blanding inn i en blanding av 2 kg is og 100 ml kons, svovelsyre. Det organiske skikt blir fraskilt, vasket med 1-prosentig vandig svovelsyre, vann, mettet natrium-hydrogenkarbonatløsning og så igjen vann, blir tørket over natriumsulfat og inndampet i vakuum. Den gjenværénde faste rest blir destillert med en oljepumpe (k.p.Q 1mmHg 175-184°C), derefter omkrystallisert to ganger fra metanol under anvendelse av aktivkull. Smeltepunkt! 56,5-57,5°C. Utbytte: 7,5 g (27% av teoretisk).
Eksempel 119
4- ( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- butanol
I det under fullstendig utelukkelse av luftpksygen frem-stilte Grignard-reagens, fra 50,68 g (0,168 mol) l-brom-2-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-etan og 4,0 g (0,165 mol) magnesium i 60 ml vannfri eter, drypper man under røring en løsning av 7,23 g (0,165 mol) acetaldéhyd i 10 ml tørr eter. Alle operasjoner blir gjennomført under rent nitrogen. Efter avsluttet tilsetning opp-
varmer man under røring i enda 2 timer på vanhbad, avkjøler, hydrolyserer ved tilsetning av 50 g knust is<p>g tilsetter tilsist så mye halvkonsentrert saltsyre at den dannede utfeining.løser seg direkte. Det eteriske skikt blir fraskilt, den vandige fase blir ekstrahert enda to ganger med eter og de saméede ekstrakter blir vasket med vann, mettet natriumhydrogenkarbonatløsning og så igjen med vann. Efter tørking over natriumsulfat avdestillerer man eteren og destillerer resten i finvakuum. Man erholder 24,3 g (55% av teoretisk) av en farve løs olje med k.p.Q Q5 •injnHg.
167-175°C.
Eksempel 120
4- ( 4- cykloheksyl- fenyl) - ;. 2rpentanol,
Analogt med eksempel 119 blir Grignard-reagenset av 33,19 g (0,118 mol) l-brom-2-(4-cykloheksyl-fenyl)-propan og 2,9 g (0,119 mol) magnesium omsatt med 8,15 g (0,185 mol) acetaldéhyd i absolutt eter. Den dannede blanding av 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanol og 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanon (28 g, omkring 96% av teoretisk) blir løst i 1 liter etanol og blir, efter tilsetning av en løsning av 2,10 g (0,056 mol) natriumborhydrid i 300 ml etanol, rørt i 1 time ved værelsestemperatur. Det overskytende natriumborhydrid blir spaltet ved tilsetning av 3 ml iseddik, blandingen blir derefter inndampet, resten blir opptatt i 500 ml vann og derefter ekstraherer man uttømmende med eter.
Dé samlede eteruttrekk blir tørket med natriumsulfat, inndampet og resten blir destillert ved k.p.Q 0Q 113-115°c. Utbytte: 21,7 g (75% av teoretisk). Ifølge NMR-spektrer foreligger en blanding av begge de mulige diastereomerer.
Eksempel 121
4-( 3- klof- 4- cykloheksyi- fenyl)^ 2- pentanol
Fremstilt analogt med eksempel 120 fra et Grignard-reagens av 91,55 g (0,29 mol) l-brom-2- (3-klor?-4-cykloheksyl-fenyl) -propan og 7,08 g (0,291 mol) magnesium så vel som 14,2 g (0,32 mol) acetaldéhyd og ved påfølgende omsetning med natriumborhydrid. Man erholder den ovennevnte forbindelse som blanding av begge de mulige diastereomere antipodepar. Den farveløse olje (39,5 g - 48% av teoretisk) er ikke tilstrekkelig termisk stabil til å destilleres og må derfor renses kromatografisk (silikagel, benzen som eluerlngsmiddel).
Eksempel 122
4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanol
Til en løsning av 0,5 mol metylmagnesiumbromid i 200 ml eter drypper man under røring 105,9 g (0,4 mol) 3-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-butanol, løst i det sammé volum vannfri eter. Efter avsluttet tilsetning oppvarmer man under røring 1 enda to timer på vannbad, avkjøler, hydrolyserer ved. tilsetning av 50 g knust is og tilsetter tilsist så meget 50rprosentig vandig ammoniumkloridløsning at utfelningen som ble dannet til å begynne med, løses opp. Det eteriske skikt blir fraskilt og den vandige fase blir ekstrahert enda to ganger med eter. De samlede uttrekk blir vasket grundig med vann. Efter tørking over natriumsulfat avdestillerer man eteren og kromatograferer den, gjenværende rest på tilsammen 3 kg silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel. Efter inndampnlng av eluatet erholder man den søkte 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanol i form av en blanding av diastereomerer som farveløs olje med et utbytte på 57,5 g (51% av teoretisk).
Eksempel 123
4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)^ 2- butanon
I en hydrogeneringspære blir i hydrogenatmosfære 15 g (0,06 mol) nikkel(II)-acetat-tetrahydrat, løst i 600 ml 95-prosentig etanol, redusert med 60 ml lm natriumborhydrid-løsning til svart kolloidalt nikkelborid (P-r2-katalysator. For å ødelegge eventuelt ubrukt borhydrid tilsetter man først 14 g (0,24 mol) aceton, rister i 1 time ved værelsestemperatur og hydrogenerer efter tilsetning av 32,32 g (0,123 mol) (E)-4-(3-klor-4-cykloheksylrfenyl)-3-buten-2-on ved 5 atm. hydrogentrykk inntil avslutning på hydrogenopptaket. Katalysatoren blir frafiltrert og filtratet blir inndampet i vakuum. Resten fordeler man mellom vann og eddlksyreetylester, den organiske fase blir tørket over natriumsulfat og inndampet og resten blir destillert i finvakuum. Man erholder 19,0 g (58% av teoretisk) av en farveløs, viskøs olje med k-P'0,03 mmHg "0-148°C..
Eksempel 124 4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- butanol 26,74 g (0,101 mol) (E)-4-cykloheksyl-fenyl)-3-buten-2-ol, løst i 300 ml etylacetat, blir hydrogenert ved romtemperatur<p>g 3 atm. hydrogentrykk og i nærvær av 8,5 g Raney-nikkel inntil avsluttet hydrogenopptak. Man frafiltrerer katalysatoren, inndamper filtratet og destillerer resten med en oljepumpe. Man erholder 17,4 g (65% av teoretisk) av en farveløs bljeramed k.p.Q Q5 167-175°C.
Eksempel 125
4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanol
Fremstilt analogt med eksempel 24 fra (E)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-ol med et utbytte på 54%. Produktet ble erholdt som en farveløs, ikke-krystalliserende olje og ble renset.ved kromatografering på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel. Karakteriseringen foregikk ved IR-, UV- og NMR-spektrer og ved elementæranalyse. Som i eksempel 21 dreidde det seg om en blanding av begge de mulige diastereomere.
Eksempel 126
4- ( 3- brom- 4- cykloheksyl- fenyl),^ 2- rpentanol
Fremstilt analogt med eksempel 123 fra (E)-4-(3-brom-4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-ol med et utbytte på 83% av teoretisk. Blandingen av begge diastereomerene blir erholdt som en farveløs, viskøs olje med k.p. 147-153°C.
Eksempel 127
4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanon Fremstilt fra (E)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-penten-2-ori, analogt med eksempel 123, med et utbytte på 45% av teoretisk.
K-P-0,1mmHg "2-156°C.
Eksempel 128
4- ( 4- cykloheksyl- f enyl) - ;2- pentanon
Fremstilt analogt med eksempel 123 fra (E)-4-(4-cykioheksyl- fenyl)-3-penten-2-on med et utbytte på 53% av teoretisk. K-P-0,05 mmHg 104-106°C.
Eksempel 129
4- ( 3- brom- 4- cykloheksyl- rfenyl) - 2- pentanon
Fremstilt analogt med eksempel 123 fra (E)-4-(3-brom-4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-on med et utbytte på 92% av teoretisk
(efter søylehromatografisk rensing på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel).
Eksempel 130
( E) - 4- [ 4- ( 2- metyl- cykloheksyl) rf enyl ]- 2rpen. tanon
Fremstilt analogt méd eksempel 123 fra (E,E)-4-[4r-(2-metyl-cykloheksyl)-fenyl,]-3-penten-2-on med et utbytte på 93% av teoretisk. K.p. ^ ^ 148-153°C.
Eksempel 131 4-( 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- hekaanon
Fremstilt analogt med eksempel 123 fra en i samsvar med eksempel 9 erholdt blanding av isomerer av 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-3-heksan-2-on og 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-4-heksen-2-on med et utbytte på 86% av teoretisk. K.p.Q1137-142°C.
Eksempel 132
4- ( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanon
2,768 g (0,01 mol) (E)-4-(3r-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-on blir hydrogenert i 50 ml benzen i nærvær av 0,5 g 5- prosentig palladium på kalsiumkarbonat i en Parr-apparatur ved værelsestemperatur og 5 atm. hydrogentrykk inntil det er opptatt 0,01 mol hydrogen. Man frafiltrerer katalysatoren, inndamper filtratet i vakuum og renser den gjenværende rest først ved kromatografering på silikagel og så ved destillasjon i finvakuum. Man erholder 1,94 g (70% av teoretisk) av en farveløs, høyviskøs olje med k.p.rt ,m„„„ 153-156°C.
o,i mmHg
Eksempel 133
( E) - 4- ( 3- klor- 4- rcykloheksyl- f enyl)-3-buten-a-ol
I én tørr destillasjonsapparatur med 60 cm Vigreux-kolonne oppvarmer man 15,37 g (0,0585 mol) (E)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3-buten-2-on sammen med 12,5 g (0,0612 mol) aluminium-isopropylat og 190 ml. (2,48 moi) isopropanol under svak tilbakeløpskjøling slik at det bare avdestilleres omkring 5 dråper 1 minuttet. Efter omkring 5 timer er det ikke noe aceton i destillatet med saltsur 2,4-dinitrofenylhydråzin-løsning og i reaksjonsblandingen kan det ved tynnskiktkromatografi ikke mer påvises noe utgangsmateriale. Isopropanoleri blir avdestillert under svakt vakuum og resten blir hydrolysert ved tilsetning av 50 g knust is og 24 ml 6n saltsyre. Man ekstraherer uttømmende med eddiksyreetylester, vasker de samlede uttrekk med vann, 5-prosentig natronlut og så gdfjen vann, tørker dem over natriumsulfat og avdamper løsningsmidlet i vakuum. Resten blir opptatt i petroleter, behandlet med aktivkull og så igjen inndampet. Det blir tilbake en farveløs, viskøs sterkt lysbrytende.olje med et utbytte på 13,32 g (86% av teoretisk) som efter IR-, UV- og NMR-spektrer er (É)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3^buten-2-ol.
Eksempel 134
( E) - 4-( 3- klor- 4- cykloheksylT- fényl) ^ 3- buten- 2r- ol
26,3 g (0,1 mol) (E)-4- (3<-klor-4^cykloheks<y>l-fen<y>l)-3-buten-2-on, løst i 1 liter 95-prosentig etanol, blir porsjonsvis og i løpet av 10 minutter satt til en løsning av 1,9 g (0,05 mol) natriumborhydrid i 300 ml 95-prosentig etanol. Derefter rører man i 1 time ved værelsestemperatur. Overskuddet av reduksjonsmiddel
blir ødelagt ved forsiktig tilsetning av 3 g iseddik og løsnings-midlet blir derefter avdestillert i vannstrålevakuum. Til resten setter man 500 ml vann og ekstraherer derefter uttømmende med eter, vasker de samlede eteruttrekk med vann, tørker dem over natrium-. sulfat og inndamper. Resten blir viderebehandlet som i eksempel 33. Man erholder den ønskede forbindelse med"et utbytte på 22,8 g (86% av teoretisk), hvilken ifølge tynnskiktkromatogram og spektrer er fullstendig identisk.med et efter eksempel 33 erholdt preparat.
Eksempel 135
( E) -4- ( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyj) - 3- :penten-. 2- ol Fremstilt analogt med eksempel 133 fra (E)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-on med et utbytte på 68% åv teoretisk, (efter søylekromatografisk rensing på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel så vel som med aktivkull under anvendelse av først petroleter, så aceton og tilsist eddiksyre-etylester som eluerlngsmiddel). Forbindelsen kan ikke destilleres uten å spaltes. Den farveløse, høyviskøse olje viser heller ingen tilbøyelighet til å krystallisere.
Karakteristiske signaler i NMR (CDClg): t 4,23 (1H, ABgX-type, /J/ «= 8,4 ± 0,1 Hzbg /J/ = 1,3 ± 0,1 Hz, T 7,99. (3H-dj /J/ ■ 1,3 ± 0,1 Hz).
Eksempel 136 * .
( E)- 4-( 4- cykloheksyl- fenyl)- 3- penten- 2- ol Fremstilt analogt med eksempel 133 fra (E)-4-(4-cykloheksyl-f enyl) -3-penten-2-on med et utbytte på 74% av teoretisk. Smeltepunkt: 67,5-68,0°C (efter to gangers omkrystallisering fra petroleter under anvendelse av aktivkull).
Eksempel 137
4-( 4- cykloheksyl- fenyl)- 2?pentanol .
Fremstilt analogt med eksempel 134 fra 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanon med ét utbytte på 70% av teoretisk. Den farveløse olje, en blanding av begge diastereomere antipbdepar av 4- (4-cykloheksyl-f enyl)-2-pentanol, viste k.p..Q QgmmHa<1>12-116°C og var spektroskopisk og efter tynnskiktkromatografisk sammenligning identisk med et efter eksempel 20 erholdt preparat.
Eksempel 138
( E) - 4- ( 3- brom- 4- cykloheksyl- f enyl) - 3^ penten^- 2- ol Fremstilt analogt med eksempel 133 fra (E)-4-(3-brom-4-cykloheksyl-fenyl)-3-péhteri-2-on. Substansen ble efter kromatografisk rensing på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel, erholdt som en farveløs olje med et utbytte på 91% av teoretisk.
Karakteristiske signaler i NMR (CDC13): t 4,22 (1H,. AB3X-type,
t 8,00 (3H-d).
Eksempel 139
( E)- 4-[ 4-( 2- metyl- cykloheksyl)~ fenyl3- 2- pentanol. Fremstilt analogt med eksempel. 134 fra (E) -4-{4r-(2-metyl-cykloheksyl)-fenyl]-2-pentanon med et utbytte på 76% av teoretisk. Den farveløse, viskøse olje med k.p.Q ^■■mmHg 146-149 C erholdes som en blanding av to diastereomere antipodepar.
Eksempel 140 4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- butanol Fremstilt analogt med eksempel 134 fra 4-(3-klor-4-cykloheksyi-fenyl)-2-butanori med ét utbytte på 90% av teoretisk. , Den farveløse, viskøse olje lar seg destillere i.finvakuum med k-P'0,05 mmHq 167-175°C. ,
Eksempel 141 4- ( 4- cykloheksyl- fenyl) - 2- rheksanol
Fremstilt analogt med eksempel 134 fra 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-2-heksanon med et utbytte på 90% av teoretisk. Den farver-løse, viskøse olje som er en blanding av begge de mulige diastereomerer, destillerer ved k.p.Q Q^^^g 142-148°C.
Eksempel 142 ( E)- 4- ( 4- isobutyl- fenyl)- i3- penten- 2- ol Fremstilt analogt med. eksempel 133 fra (E)-4- (4r-isobutyl-fenyl)-3-penten-2-on med et utbytte på 61% av teoretisk. Den farveløse, viskøse olje destillerer ved k.p.Q Q2 98-100°G. Karakteristiske signaler, i NMR (CDClg): t 4,20 (1H, AB-jX-type) , T 7,9.4 (3H-d). Eksempel 143 ( E) - 4-( 3- klor- 4- isobutyl- fenyl) - 3- penten- 2Tol Fremstilt analogt med eksempel 133 fra (É)-4-(3-klor-4-isobutyi-fenyl)-3-penten-2-on med et utbytte på 42% av teoretisk. K-P-0,02 mmHg 100-105°*,
Karakteristiske signaler i NMR (CDClg): t 4,17 (1H, AB3X-type),
T 8,02 (3H-d).
Eksempel 144
( E)- 4- ( 4- cykloheptyl- fenyl).- 3- penten- 2- ol ,:
Fremstilt analogt med eksempel 133, fra (E)-4-(3-klor-4-cykloheptyl-fenyl)-3-penten-2-on med ét utbytte på 18% av teoretisk. Smeltepunkt: 64-65°C. (fra petroleter). >
Karakteristiske signaler i NMR (CDC13): t 4,21 (lH, AB3X-type,
t 7,94 (3H-d).
Eksempel 145 4-( 3^ klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanol Til en suspensjon av 1,0 g (0,0264 mol). litiumaluminiumhydrid i 50 ml vannfri eter drypper man i iøpét av 90 minutter . en. løsning av 15,2 g (0,0545 mol) 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fényi)-2-peritanon i 600 mlltørr eter, rører i 45 minutter ved værelsestemperatur og koker derefter i 4 timer under tilbakeløpskjøling. Under ytre avkjøling méd et isbad tildrypper man så efter hverandre 1 ml vann, 1 ml 15-prosentig natronlut og igjen 2 ml vann, frafiltrerer utfeiningen og inndamper filtratet i vakuum. Den oljeaktige rest som består av begge de mulige, diastereomerer av 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanol,. blir kromåtografert på silikagel under anvendelse.av benzen som eluerlngsmiddel. Den efter inndampning av eluatet avsatte farveløse olje er efter spektrer, analyse og tynnskiktkromatogram identisk med et efter eksempel 25 erholdt preparati Utbytte: 15,0 g.(98% av teoretisk).
Eksempel 146
4- ( 4- cykloheksyl- f enyl) - :2Tpentanol ... •' •
Fremstilt analogt med eksempel 145 fira 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanon med et utbytte på 78% av teoretisk. Den farveløse olje som er en blanding av begge mulige diastereomerer, lar seg destillere i finvakuum: k.p._ no „ ,113-115°C.
o,Oo mmHg «.
Eksempel 147 4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- butanon
27,33 g (0,104 mol) (E)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3-buten-2-on, løst i 1500 ml eddiksyreetylester, blir hydrogenert ved romtemperatur og 3 atm. hydrogentrykk og i nærvær av 10 g Raney-nikkel inntil hydrogenopptaket forløperkklart saktere.. Man frafiltrerer katalysatoren, inndamper filtratet i vakuum og løser resten, som består av en blanding av 4-(3-kl6r-4-cykloheksyl-fenyl)-2-butanol og den søkte 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-butanon, i en blanding av 155 ml vannfritt dimetylsulfoksyd, 155 mi tørr benzen* 8,25 ml (0,102 mol) pyridin og 4,15 ml (0,056 mol) trifluoreddiksyre. Efter tilsetning av 64,0 g (0,31 mol) N,N'-dicykloheksyl-karbodiimid blir det rørt i 12 timer ved værelsestemperatur. Så fortynner man blandingen med 2,5 liter eter, hvorpå man under røring inndrypper en løsning av 39,08 g (0,31 mol) oksalsyredihydrat i 250 ml metanol. Efter avsluttet gassutvikling, som vedvarer i omkring 30 minutter, tilsetter man 2,5 liter vann og fjerner det'uløselige. N,N*-dicykloheksy1-urinstoff ved filtrering. Man skiller skiktene, utrister N,N'-dicykloheksylurinstoff ved filtrering. Man skiller skiktene, utrister den organiske fase to ganger med 5-prosentig natrium-hydrogenkarbonat-løsning og en gang med vann, tørker den med natriumsulfat, filtrerer og avdamper løsningsmidlet. Den gjen- " værende oljeaktige rest, som stadig inneholder små mengder med dicykloheksylurinstoff, blir kromatografert på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og blir destillert to ganger i finvakuum. Man erholder 12,9 g (47% av. teoeetisk) av
det ovenfor angitte keton méd k.p.rt' - n„ 140-148 C.
0,03 mmHg
Eksempel 148 4-( 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanon
En som i eksempel 120 erholdt blanding av 4-(4-cyklpheksyl-fenyl).-2-pentanol og 4- (4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanon blir i samsvar med det som er angitt i eksempel 47, oksydert med dimetylsulfoksyd i nærvær avN,N'-dicykloheksylkarbodiimid og pyridintrifluoracetat. Man erholder den søkte 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanon med et utbytte på 42% ay teoretisk. Farveløs olje med k-P-0,05 mmHg 1°3-106°C.
Eksempel 149
4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanon
20,6 g (0,0733 mol) 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanol blir løst i en blanding av 110 ml vannfritt dimetylsulfoksyd, 110 ml absolutt benzen, 5,9 ml (0,0732 mol) pyridin og 2,95 ml (0,0397 mol) trifluoreddiksyre. Man tilsetter 45,5 g (0,22 mol) N,N"-dicykloheksylkarbodiimid og rører i 14 timer ved værelsestemperatur. Så fortynner man blandingen med 2 liter tørr eter, tildrypper under omrøring en løsning av 27,7 g (0,22 mol) oksalsyre-dihydrat i 180 ml metanol og tilsetter efter avsluttet gassutvikling, hvilken varer i omkring 30 minutter, 2 liter vann.
Det uløselige N,N'-dicykloheksylr-urinstof f blir f raf iltrert og det vandige og det organiske skikt blir skilt. Den organiske fase blir vasket to ganger med 5-prosentig natriumhydrogenkarbonat-løsning og en gang med vann, blir tørket over natriumsulfat og inndampet. Den gjenværende rest blir kromatografert på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og blir derefter destillert i finvakuum. Man erholder 7,4 g (36% av teoeetisk)
av en farveløs olje med k.p.Q ^ mmHg 153-156°C.
Eksempel 150
4- ( 4- cykloheksyl- f enyl) - 2rheksanon
Fremstilt analogt med eksempel 149 fra 4-(4-rcykloheksyl-fenyl)-2-heksanol (fra l-brom-2-(4-cykloheksyl-fenyl)-butan og acetaldéhyd i samsvar med eksempel 19) ved oksydasjon med dimetylsulf oksyd i nærvær av pyridintrifluoracetat og N^-dicyklo-heksyl-karbodiimid med et utbytte på 47% av teoretisk.
Farveløs olje med k.p.Q x n)mHg 139-tl42°C.
Eksempel 151
4- ( 3- brom- 4- cykloheksyl- rfenyl)- 2- pentanon
Fremstilt analogt med eksempel 149 fra 4-(3-brom-4-cykloheksyl-f enyl) -2-pentanol ved oksydasjon med dimetylsulfoksyd i nærvær av pyridintrifluoracetat og N^-dicykloheksyl-karbodiimid med et utbytte på 62% av teoretisk (efter søylekromatografisk rensing på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel), som efter.IR-, UV- og NMR-spektrer, elementæranalyse og tynnskikt-, kromatogram er identisk med et efter eksempel.29 erholdt preparat.
Eksempel 152
( E)- 4-[ 4-( 2- metyl- cykloheksyl)- fenyl]- 2- pentanon
0,041 ml (0,5 mmol) dikloreddiksyre blir satt til en iskald, rørt løsning av 260 mg (1 mmol) (E)-4-[4-(2-metyl-cykloheksyl)-f enyl]-2-pentanol ,(blanding av begge mulige diastereomerer) og 515.mg (2,5 mmol) N,N'-dicykloheksyl-karbodiimid i en blanding av 5 ml vannfritt dimetylsulfoksyd og 5 ml absolutt benzen. Man rører i 30 minutter ved værelsestemperatur, avkjøler så til 0°C
og tilsetter en konsentrert vandig løsning av 189 mg (1,5 mmol) oksalsyredihydrat. Man opprettholder værelsestemperatur i ytterligere 20 minutter, fortynner med 50 ml eddiksyreetylester og filtrerer. Den organiske fase blir vasket fem ganger med vann, tørket over natriumsulfat og inndampet i vakuum. Man renser resten, først ved søylekromatografi på silikagel under anvendelse av benzen/petroleter (volumforhold 9sl) som eluerlngsmiddel, så ved destillasjon med en oljepumpe. Det erholdes 150 mg (58% av teoretisk) av en farveløs olje med k.p.Q ofnmiHg ■45"170°c' som ifølge tynnskiktkromatogram er fullstendig identisk med et efter eksempel 30 fremstilt preparat.
Eksempel 153
4- ( 3- klor- 4- cykloheksyl^ fenyl) ^ 2r- pentanol
Til en løsning av 2,788 g (0,01 mol) 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanon i 200 ml 95-prosentig etanol setter man 2,40 g (0,06 mol) natriumhydroksyd, løst i 120 ml vann, og så
under røring og i små porsjoner i løpet av 2, timer 3,244 g (0,03 mol) tiourinstoff-S,S-dioksyd, hvorunder man opprettholder en temperatur på fra 80 til 90°C, og derefter koker man i 2 timer under tilbakeløpskjøling.. Etanolen blir avdestillert og den gjenværende vandige løsning blir uttømmende ekstrahert med eter. De samlede ekstrakter blir tørket over natriumsulfat og inndampet.
Råproduktet blir løst i benzen og kromatografert på 100 g silikagel hvorved spor av utgangsmateriale blir fraskilt.- Fra hovedfraksjonen erholder man ren, farveløs 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanol som en blanding av begge de mulige diastereomerer. K»P*0 i mmHg 156-158°C. Utbytte: 2,30 g (82% av teoretisk), som ifølge spektrer og tynnskiktkromatogram er fullstendig identisk med et efter eksempel 21 erholdt preparat.
Eksempel 154
4- ( 4- cykloheksyl- f enyl) - 2- rpentanol
Fremstilt analogt med eksempel 153 fra 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanon med et utbytte på 88% av teoretisk. Substansen
går over ved. k.p.Q 0Q 112-117 C, og er eftér tynnskiktkromatogram, spektrer og elementæranalyse fullsténdig identisk med et efter eksempel 20 erholdt preparat. ,
Eksempel 155
4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanon
Et forbrenningsrør av Pyrexglåss som er 90 cm langt og som er 2 cm i diameter, som utenfra kan oppvarmes elektrisk og som er fylt med thoriumdioksyd, blir oppvarmet til 430 til 450°C, blir spylt omhyggelig med karbondioksyd og blir så under ytterligere spyling med karbondioksyd gjennom et innføringskammer tilsatt en blanding av 280,8 g (1,0 mol) 3-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-smørsyre (smeltepunkt: 97-98°C) og 180 g eddiksyre, hvorunder man ikke skal overskride en tilsetningshastighet på 15 dråper pr. minutt. Den samlede løsning skal passere reaksjonsrøret på
omkring 18 til 21 timer. Efter fullstendig tilsetning av reaksjonsblåndingen blir røret spylt flere ganger med hver gang 10 mi iseddik, Æfir å fjerne reaksjonsproduktet fullstendig. Destillat og vaskeløsning blir forenet, blir tilsatt 500 g isvann og blir gjort alkalisk med et lite overskudd av 50-prosentig vandig natronlut. Det oljeaktige produkt blir fraskilt og den vandige fase blir uttømmende ekstrahert med eter. De med oljen sammenblandede organiske ekstrakter blir vasket méd vann, tørket over natriumsulfat og befridd for løsningsmiddel. Resten blir omhyggelig kromatografert på tilsammen 5 kg silikagel under anvendelse av først benzen og senere benzen/metylenklorid (volumforhold 1:1) som elueringsmidler, for å fjerne høymolekylære biprodukter. Efter inndampning av eluatet og destillasjon med en oljepumpe, isolerer man 57,5 g (21% av teoretisk) av en farveløs olje med k.p.,; , ■ • 0 o, l mmtig 145-150 C, som efter spektrer og tynnskiktkromatogram er identisk med ét efter eksempel 49 fremstilt preparat.
Eksempel 156 ,
4-( 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pehtanon
Fremstilt analogt med eksempel 155 fra 3-(4-cykloheksyl-fenyl) -smørsyre og eddiksyre med et utbytte på 23% av teoretisk. K,p,0,05mmHg 105""10®°c ogr efter spektrer, tynnskiktkromatogram og elementæranalyse identisk med et efter eksempel 48 fremstilt preparat.
Eksempel 157
4-( 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanol
Til en løsning av 25,4 g (0,105 mol) (E)-4-(4-cykloheksyl- fenyl)-3-penten-2-on i 400 ml vannfri metanol blir det satt 15,3 g (0,63 mol) magnesium, og reaksjonen som straks blir livlig, blir moderert ved vannavkjøling slik at blandingen ikke koker for kraftig under tilbakeløpskjølingen. Metallet forsvinner i løpet av to timer. Det dannes en klar løsning som ved destillasjon blir befridd for metanol. Derefter tilsetter man 100 ml isvann og derefter 80-prosentig eddiksyre inntil svakt sur reaksjon. Den utskilte olje blir opptatt i eddiksyreetylester og løsningen blir vasket med vann, mettet natriumhydrogenkarbonatløsning og så igjen med vann, blir så tørket over natriumsulfat og inndampet. Den gjenværende rest, som består av en blanding av begge mulige diastereomerer, destilleres ved k.p.Q Q8^^g 110-115°c.
Utbyttet utgjør 18,5 g (72% av teoretisk).
Den samme forbindelse blir, under de samme reaksjonsbetingelser, erholdt med et utbytte på 81% av teoretisk når man anvender 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanon i stedet for (E)-4-(4-cyklohéksy1-feny1)-3-penten-2-on.
Eksempel 158
4-( 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- heksanol
Fremstilt analogt med eksempel 157 fra en analogt med eksempel 9 erholdt blanding av isomerer av 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-3- heksen-2-on og 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-4-heksen-2-on, med et utbytte på 69% av teoretisk. Den farveløse olje som er en blanding av begge mulige diastereomere 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-2-heksanoler, koker med k»P«0 Q- j rø^g 143-148°C og er ifølge spektrer, tynnskiktkromatogram og elementæranalyse identisk med et efter eksempel 40 erholdt preparat.
Eksempel 159
4- ( 4- cykloheksyl)- fenyl)- pentanol
Til en løsning av 24,2 g (0,1 mol) (E)-4-(4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-on i 1 liter vannfri metanol blir det i små porsjoner satt 46,0 g (2,0 mol) nyskåret natrium, og under dette blir dén livlige reaksjon moderert slik méd ytre avkjøling at blandingen ikke koker for livlig. Efter fullstendig oppløsning av metallet blir metanolen vidtgående avdestillert, til resten blir det satt 1 liter isvann og blandingen blir derefter svakt surgjort med eddiksyre. Den utskilte olje blir opptatt i eter og løsningen blir vasket med vann, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning og så igjen med vann, den blir tørket med natriumsulfat og inndampet. Den gjenværende rest som består av en blanding av begge mulige diastereomere 4-(4-cykioheksyl-fenyl)-2-pentanoler, koker med k.p.Q^08 H4-118°C. Utbyttet utgjør 18,0 g (73% av teoretisk).
Man oppnår lignende resultater når man anvender (Z)-4-(4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2^on som utgangsmateriale i stedet for (E)-4-(4-cykloheksyl-fenyl)y3-penten^2-on.: Utbytte: 77% av teoretisk.
Eksempel 160 4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanon
18,93 g (0,0684 mol) (É)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3- penten-2-on blir løst i 200 ml etanol, og hértil blir det satt 250 ml 20-prosentig vandig ammoniakk. Under stadig oppvarming, hvorunder det inntrer delvis fraskillelse, tilsetter man litt efter litt 220 ml 15-prosentig titan(III)-klorid-løsning, hvis raske avfarving viser den inntredende reaksjon. Efter oppvarming
i en halv time blir titansyreutfelningen avnutsjet, filtratet blir fortynnet med vann og utetret. Også titansyreutfelningen blir grundig uttrekt med eter. De samlede eterløsninger blir tørket over natriumsulfat, filtrert og inndampet. Den gjenværende rest blir kromatografert på tilsammen 800 g silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og det således rensede produkt blir derefter destillert i finvakuum. Man erholder 6,4 g (34% av
teoretisk) av en farveløs olje med k.p.Q ^mmHg i50""i54°C, som ifølge spektrer, tynnskiktkromatogram og elementæranalyse er identisk med et efter eksempel 49 erholdt, preparat.
Eksempel 161 4- ( 4- cykloheksyl- fenyl) - 2*- pentanon Fremstilt analogt med eksempel 160 fra (E)-4-(4-cykloheksyl- f enyl)- 3-pen ten- 2 -on med et utbytte på 39% av teoretisk. K'P-0,05mmHg l?4-i06oC.
Eksempel 162 4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanon
En løsning av 37,87 g (0,1368 mol) (E)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-on i 200 ml iseddik blir tilsatt 20 til 25 ml 2n svovelsyre, inntil nettopp fraskillelsen av det a,B-umettede keton foregår. Denne blanding blir satt til kåtode-rommet iéen elektrolysecelle som er forsynt med diafragma, og blir elektrolysert ved 60 volt og 5 til 6 amp., hvorved anoderommet er fylt med 20-prosentig svovelsyre. Som katode anvendes et 1 cm høyt kvikksølvskikt og som anode en kårbonståv. Den sterke varmeutvikling under elektrolysen nødvendiggjør en intens indre og ytre avkjøling. Efter 6 timer blir hovedmengden med iseddik avdampet i vannstrålevakuum, resten blir nøytralisert med soda og derefter blir blandingen utetret. Derved felles det ut et dimert biprodukt som blir avnutsjet. Fra de eteriske, uttrekk, som blir vasket med vann og tørket over natriumsulfat, erholder man efter kromatografisk rensing på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og destillasjon i finvakuum (k.p.Q x j^g 150-155°C), 6,85 g (18% av teoretisk) av en farveløs olje, som ifølge spektrer, tynnskiktkromatogram og elementæranalyse er identisk med et efter eksempel 17 fremstilt preparat.
Eksempel 163 4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanon
Under ytre avkjøling med is setter man til en løsning
av 9,47 g (0,0342 mol) (E)-4^-(3^klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-on i 30 ml etahol 93 g (0,101 mol) 2,5-prosentig natrium-** ■ ■ • ■ . amalgam sammen med små mengder 50-prosentig eddiksyre (tilsammen 15 ml, 0,125 mol), hvorunder man omhyggelig passer på at blandingen stadig reagerer svakt surt. Under amalgamtilsetningen, som tar omkring 1 time, blir blandingen kraftig ristet, så blir den hensatt natten over, fortynnet méd vann, nøytralisert med soda og ekstrahert uttømmende med eter. De samlede og tørkede eterekstrakter blir inndampet, og den gjenværende rest blir omhyggelig
kromatografert på silikagel og blir renset ved destillasjon med en oljepumpe (k.p.-.. 153-156°C). Man erholder den farveløse,
visfeøse olje med et utbytte på 3,85 g (40% av teoretisk).
Eksempel 164
4-( 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanon
8,31 g (0,0342 mol) (E)-4-(4-cykl6heksyl-fenyl)-3-penten-2-on blir løst i 30 ml etanol, hvorpå man i løpet av 36 timer porsjonsvis tilsetter, ved temperaturer mellom 80 og 100°C, 9,5 g analgåmiert sink sammen med tilsammen 68 ml 50-prosentig eddiksyre. Derefter blir de avkjølte reaksjonsblanding fortynnet med 500 ml vann og blir omhyggelig utetret. De inndampedé eteruttrekk blir ved omhyggelig kromatografering på tilsammen 700 g silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel, befridd for dimére
reaksjonsprodukter og utgangsmaterlale, og det således rensede produkt blir destillert i finvakuum. Mån erholder 1,45 g (17% av teoretisk) av en farveløs olje med k.p.'0 Q5 104-108°C, som ifølge spektrer, elementæranalyse og tynnskiktkromatogram er identisk med et efter eksempel 16 erholdt prépårat.
Eksempel 165
4-( 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanol
Til én blanding av 2,42 g (0,01 mol) (É)-4-(4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-on, 10,7 g (0,2 mol) ammoniumklorid, lOOml absolutt eter og 100 ml flytende ammoniakk drypper man, under opprettholdelse av en temperatur på fra -40°C til koketemperaturen for ammoniakken og under; røring, en løsning av 3,45 g (0,15 mol); natrium i 150 ml flytende ammoniakk i løpet av 3 timer. Efter avdamping av ammoniakken tilsetter man 100 ml vann, skiller skiktene og uttrekker den vandige fase uttømmende med eter. De samlede eteriske løsninger blir tørkét og inndampet og resten blir kromatografert på silikagel under anvendelse av først benzen og senere benzen/metylenklorid (volumforhold lii) som elueringsmidler. Man erholder substansen i form av en farvéløs olje med k.p.Q Qg mmHg 110-116°C. Utbyttet utgjør 1,70 g (69% av teoretisk).
Den samme forbindelse blir, under 1iké reaksjonsbetingelser, erholdt med et utbytte på 66% av teoretisk, hår man anvender 4-(4-cyklbheksyl-fenyl)-2-pentanon i stedet for (E)-4-(4-cyklo-heksylrfenyl)-3-penten-2-on.
Eksempel 166
( E)- 4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 3- buten- 2- ol
Til en løsning av 13,14 g (0,05 mol) (E)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3-buten-2-on i 50 ml vannfri benzen drypper man, under opprettholdelse av en reaksjonstemperatur på fra 5 til 15°C, i løpet av 45 minutter tilsammen 7,22 g (0,025 mol) av en 70-prosentig løsning av natrium-bis-(2-metpksy-etoksy)-dihydror aluminat i benzen, hvorpå man rørér i ytterligere 2% time ved den angitte températur. Derefter spalter man ved forsiktig, dråpevis tilsetning av 20 ml 20-prosentig saltsyre og rører i ytterligere 20 minutter, Benzenskiktet blir fraskilt og vasket to ganger med hver gang 40 ml vann. De samlede vandige faser blir enda en gang
■ uttrékt med 100 mi eter. Eteruttrekkene blir forenet med benzenfasen hvorefter man tørker denné løsning med natriumsulfat og, inndamper. Resten blir søylekromatografisk renset på silikagel
under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel, blir derefter ;
inndampet i vakuum, tatt opp i petroleter, behandlet med aktivkull og igjen inndampet. Det blir tilbake med et utbytte på 10,5 g (79% av teoretisk) av en farveløs, viskøs, sterkt lysbrytende olje, som ifølge IR-, UV- og NMR'-spektrer, tynhskiktkromatogram og elementæranalyse er identisk med et efter eksempel 33 fremstilt preparat.
Eksempel 167
( E)- 4-( 3- klor- 4- cykiohéksyl- fenyl)- 3- penten- 2- ol Fremstilt analogt med eksempel 166 fra (E)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-on med et utbytte på 78% av teoretisk. Den farveløse olje blir kromatografert, først på silikagel under anvendelse av benzen som elueringsmiddel og så på aktivkull'under anvendelse av petroleter, så aceton og ;til sist eddiksyreetylester, da den ikke kan destilleres uten å spaltes, ifølge spektrer, tynnskiktkromatogram og elementæranalyse er den identisk med et..: efter eksempel 35 erholdt preparat.
Eksempel 168
4-( 3- klor- 4^ cykloheksyl- fenyl) •* 2- pentariol
Til en løsning av 9,76 g (0,035 mol) 4-(3-klor-4-cykloHeksyl-fenyl)-2-pentanon i 50 ml tørr benzen setter man i løpet av 2 minutter 6,07 g (6,021 mol) av en 70-prosentig løsning av natrium-bis-(2-metoksy-étoksy)-dihydroaiuminat i benzen, hvorunder man kjøler utvendig med is. Derefter rører man i 1 time ved værelsestemperatur, adskiller med .10^prosentlg saltsyre, skiller skiktene og vasker den vandige fase med 2 x 20 ml eter. De samlede organiske løsninger blir tørket og inndampet i vakuum og resten blir søylekromatografisk renset på silikagel. Den farveløse, viskøse olje som består av en blanding av begge mulige diastereomerer, koker ved k.p.Q ^ ^ 150-158°C. Utbyttet utgjør 6,33 g (64% av teoretisk) ... Den samme forbindelse erholdes med samme utbytte når til-se tningsrekkefølgen med 4- (3-klor-4-cykloheksyi-fenyl).-2-pentanon og med natrium-bis(2-metoksyetpksy)-dihydroalumlhat blir ombyttet.
Eksempel 169 .. 4- ( 4- cykloheksyl- fenyl) - 2r- pentanol
12,1 g (0,05 mol) (E)-4-(4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-on, løst i 200 ml etanol, blir hydrogenert i.nærvær av 5 g. kobber-kromoksyd ved 175°C og 150 atm. hydrogentrykk inntil av-
sluttet hydrogenopptak, hvortil det er nødvendig med omkring 20 minutter. Efter avkjøling blir katalysatoren frafiltrert,
filtratet blir inndampet<p>g resten blir kromatografert på siiikagel under anvendelse av først benzen og senere benzen/-" metylenklorid (volumforhold 1:1) som elueringsmidlér, og det erholdte produkt blir tilsist destillert i finvakuum. Man erholder substansen som blanding av begge mulige diastereomere alkoholer med ^«P<r>o,.08'mmHg 113-115°c* Utbyttet utgjør 10,0 g (81% av teoretisk).
Eksempel 170
4-( 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanol
12,1 g (0,05 mol) (É)-4- (4--cykloheksyl-fenyl)-3-penteri-2-on, løst i 200 ml etanol, blir hydrogenert i nærvær av 2 g Raney-nikkel ved 3 atm. trykk og ved 145°C inntil det er opptatt'0,1 mol hydrogen. Efter avkjøling blir katalysatoren frafiltrert, filtratet blir inndampet, resten blir kromatografert omhyggelig på silikagel for å fraskille biprodukter, og det således erholdte råprodukt blir enda en gang destillert i finvakuum.. Man erholder substansen (diaster.eomerblanding) som en farveløs olje med k.p.0^08 110-117°C. Utbyttet utgjør 6,7 g (54% av teoretisk).
Eksempel 171
4-( 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- heksanol
25,64 g (0,1 mol) av en blanding av isomere 4-(4-cykloheksyl- fenyl)-3-heksen-2-oner og 4-(4-cykloheksyl-fenyl)-4-heksen-2-on, løst i 150 ml 96-prosentig etanol, blir hydrogenert ved
værelsestemperatur og normalt trykk i nærver av 10 g Raney-nikkel.
Efter absorpsjon av omkring 0,1 mol hydrogen, hvilket varer i omkring 20 minutter, synker hastigheten på hydrogenopptaket sterkt.
Efter tilsetning av 0,5 ml 40-prosentig natronlut blir hydrogenopptaket igjen raskere og hydrogeneringen er avsluttet efter en samlet varighet på omkring 90 minutter. Den fra katalysator , befridde løsning blir nøytralisert med eddiksyre og inndampet,. resten blir tilsatt 50 ml vann<p>g blir uttømmende utetret. Fra eterekstraktene erholder man 19,8 g (76% av teoretisk) av den ovenfor angitte forbindelse i form av en farveløs olje med k.p.Q 07 jj^jjg 142-148°C, som ifølge tynnskiktkromatogram, IR-, UV-og NMR-spektrer og elementæranalyse er identisk med et efter eksempel 40 erholdt preparat.
Eksempel 172
4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanol
13,84 g (0,05 mol) (E)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-on, løst i 100 ml 96-prosentig etanol, blir hydrogenert ved værelsestemperatur og 3 atm. trykk i nærvær av 0,1 g platinadioksyd og 1 ml av en 0,lm jern(II)-sulfat-løsning inntil avsluttet hydrogenopptak, hvilket krever omkring 5 timer. Katalysatoren blir frafiltrert, filtratet inndampet og resten fordelt mellom vann og eter. Fra eterløsningen erholder man urenset 4-(3-klor-4-cykloheksylfenyl)-2-pentanol, som blir søylekromatografisk renset på silikagel. Farveløs olje som ifølge spektrer, tynnskiktkromatogram og elementæranalyse er identisk med et efter eksempel 21 fremstilt preparat. Utbyttet utgjør 9,é g (70% av teoretisk).
Eksempel 173
4- ( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl) r- 2- pentanol
33,4 g (0,12 mol) 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanon, løst i 200 ml etanol, blir tilsatt 1 g 10-prosentig platinert aktivkull og 3 ml av en 10-prosentig vandig heksaklor-platina(IV)-syreløsning og blir ristet i 4 timer ved normalt trykk i hydrogenatmosfære. Efter avsluttet hydrogenopptak blir katalysatoren fjernet, filtratet blir inndampet, resten kromatografert på silikagel og det erholdte produkt blir tilsist destillert i finvakuum. k.p*0 1mmHg 150-159°C. Utbytte: 25,4 g
(75% av teoretisk).
Eksempel 174
4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanon
Under kraftig røring og under ytre kjøling med is drypper man en løsning av 36,51 g (0,13 mol) 4-(3Hclor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanol (blanding av begge diastereomerer) i 500 ml benzen tii en løsning av 68,6 g (0,23 mol) natriumdikromat-dihydrat i en blanding av 50 ml iseddik, 90 ml konsentrert svovelsyre og 300 ml vann. Derefter blir det efterrørt i 24 timer under opprettholdelse av en temperatur på fra 25 til 30°C. Benzenskiktet blir fraskilt,vasket to ganger med hver gang 100 ml vann, en gang med 200 ml mettet sodaløsning og enda en gang med 100 ml vann, blir klaret med aktivkull, tørket over natriumsulfat og inndampet. Den gjenværende rest blir kromatografert på silikagel under anvendelse åv benzen som eluerlngsmiddel og det erholdte produkt blir derefter destillert i finvakuum., Man erholder 21,0 g (58% av teoretisk) av en farveløs olje med k.p.Q ^ 145-150°G som ifølge spektrer, tynnskiktkromatogram og elementæranalyse er identisk med et efter eksempel 49 fremstilt preparat.
Eksempel 175
4-( 4- cykloheksyl- fenyl)- 2^ pentarion
En blanding av 34,0 g (0,34 mol) finpulverisert krom(VT)-oksyd bg 500 ml iseddik blir under kraftig røring oppvarmet på dampbad og blir sakte tilsatt en løsning av 24,64 g (0,1 mol) 4- (4-cykloheksyl- f enyl) -^2-pentanol i 100 ml iseddik.. Efter 15 minutter avkjøler man, rører blandingen inn i 2 liter isvann
og ekstraherer uttømmende med eter. De samlede eteruttrekk blir vasket med vann, mettet natriumhydrogenkarbonåt-løsning og så igjen med vann, blir behandlet med aktivkull og natriumsulfat og blir inndampet. Den gjenværende rest blir, for å fraskille biprodukter og utgangsmaterlale, kromatografert omhyggelig på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og blir tilsist destillert i finvakuum. Man erholder 10,5 g (43% av teoretisk) av en farveløs olje med k.p.0/Q5^ 104-106°C.
Eksempel 176
( E) - 4- [ 4- ( 2- metyl- cykloheksyl.) - f enyl 3^ 2- pentanon
Under kraftig røring og ytre kjøling med is tilsetter man 6,2 g (0,062 mOl) krom(VI)-oksyd til 70 ml vannfri pyridin, 15 minutter senere tilsetter man på en gang en løsning av 5,21 g (0,02 mol) (E)-4-[4-(2*aretyl-cykloheksyl)-fenyl]-2-pentanol i 10 ml tørr pyridin, blandingen hensettes i 30 minutter ved 0 til 5°C og derefter i 16 timer ved romtemperatur. Så rører man blandingen inn i 300 ml isva-n, ekstraherer uttømmende med eter, vasker de samlede eterutteekk to ganger med. vann, en gang med 1-prosentlg saltsyre, så igjen med vann, så. med mettet natrium-hydrogenkarbonåt-løsning og så igjen med vann,, tørker så over natriumsulfat og inndamper. Resten blir kromatografert på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og det erholdte hovedprodukt blir derefter destillert i finvakuum. Man erholder den søkte (E)-4-[4-(2-metyl-cykloheksyl)-fenyl]-2-pentanon med k.p.0 o7 jmrøg 148-153°C med et utbytte på 3,45 g (67%-av teoretisk) som en farveløs, ikke-krystalliserende olje.
Eksempel 177
( E) - 4- ( 3- klor- 4- cykloheksyl- f enyl) r- Sr- penten^- on
27,9 g (0,1 mol) (E)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-£enyl)-3-penten-2-ol blir løst i 100 ml aceton og blir, under opprettholdelse av en reaksjonstemperatur på fra 5 til 10°C, dråpevis tilsatt en løsning, av 10,0 g (0,1 mol) krom(VI) r-oksyd i 35 ml 35-prosentig vandig svovelsyre. Man efterrører i 5 timer, fortynner med 500 ml isvann og ekstraherer uttømmende med eter. De samlede eteruttrekk blir vasket med vann, mettet natriumhydrogenkarbonatløsning og så igjen med vann, blir behandlet med aktivkull og natriumsulfat og blir inndampet. Den gjenværende rest blir destillert i finvakuum (k.p.Q^ jggfgg 170-178°C) Og derefter omkrystallisert to ganger fra metanol under anvendelse av aktivkull. Man erholder farveløse krystaller med smeltepunkt på 56,5 til 57,5°c.
Utbytte: 17,0 g (61% av teoretisk).
Eksempel 179
4- ( 3- klor- 4- cykloheksyiTfenyl) r- 2r- pentarton
Under isawkjøling setter man 75,0 g (0,75 mol) krom(VT)-oksyd til 139,0 g (1,88 mol) tert.butanol, fortynner reaksjonsblandingen med 750 ml benzen og tørker den erholdte benzeniske løsning av di-tert.-butyl-kromat over vannfritt natriumsulfat. Denne oksydasjonsblandihg rører man i løpet av 30 minutter inn i en løsning av 70,2 g (0,25 mol) 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanol i 100 ml tørr benzen, hvorunder den indre temperatur blir holdt ved 5 til 6°C. Derefter rører man i 48 timer ved 35°C, tilsetter så, for å hydrolysere overskytende reagens, envvandig løsning av 126 g (1,0 mol) oksalsyre-dihydrat, skiller skiktene og ekstraherer den vandige fase enda to ganger med hver gang 200 ml benzen. De samlede benzenfaser blir vasket med vann, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning og så igjen med vann, blir så tørket over natriumsulfat og. inndampet» Resten blir renset på silikagel under anvendelse åv benzen som eluerlngsmiddel og blir derefter destillert i finvakuum. Man erholder den søkte 4-(3-klor-4-cykloheksyl-f enyl).-2-pentanon med k.p.Q x mmHg l4f>-150°C med et utbytte på 24,5 g (35% av teoretisk).
Eksempel 179
4- ( 3r- klor- 4- cykloheksylrf enyl) - 2- pentanon
:126 mg (0,45 mol) 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanol blir løst i 15 ml dimetylformamid og blir tilsatt 166 mg (1,66 imol) krom(VI)-oksyd, hvorpå man tilsetter 3 dråper konsentrert svovelsyre. Man hensetter blandingen i 15 timer ved værelsestemperatur
ved leilighetsvis risting, tilsetter 100 nil eddiksyreetylester og utrister under ytre avkjøling med springvann omhyggelig med ,100 ml 10-prosentig natriumhydrogensulfitt-løsning. Man skiller, fasene, og ekstraherer det vandige skikt tre ganger med hver gang 50 ml etylacetat. De samlede eddikester-faser blir derefter vasket en gang med hver av surg jort natriumhydrogensulf itt-løsning, ln hatriumhydrogenkarbonat-løsning og vann, og blir efter tørking med natriumsulfat i vakuum, sist ved 80°C, inndampet, hvorved også dimetylformamidet blir fullstendig fjernet. Resten blir kromatografert på 10 g silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og hovedproduktet blir derefter destillert ved en oljepumpe. Man erholder den søkte 4-(3-klor-4rcykloheksyl-fenyl)-2-pentanon med k.p.Q ^rø^g 152-160°C med et utbytte på 90 mg (72% av teoretisk). Produktet er ifølge tynnskiktkromatogram, spektrer og elementæranalyse idenfeisk med et efter eksempel 178 fremstilt preparat.
Eksempel 180
( E) - 4- ( 4- cykloheksyl- fenyl)- r- 3-, penten-- 2- on
4,11 g (0,0168 mol) (E)-4-(4-cykloheksyl-fenyl)-3-penten-2-ol blir løst i 60 ml eter, hvorefter man tilsetter 20 ml vann. Til den godt rørte blanding setter man under nitrogen-atmosfære
i løpet av 30 minutter dråpevis 5,25 ml 8n vandig kromsyrerløsning, hvorpå man rører videre i 16 timer ved værelsestemperatur. Man skiller skiktene, ekstraherer den vandige fase uttømmende med eter, forener eterfåsene, vasker dem med vann, tørker over natriumsulfat og inndamper. Resten blir omkrystallisert fra metanol og petroleter under anvendelse av aktivkull. Smeltepunkt:
49-50°C. Utputte: 2,2 g (54% av teoretisk).
Eksempel 181
( E)-4- ( 3- klor- 4- cykloheksylr- fenyl) r- 3rpenten^ 2- Ton
32,4 g (omkring 0,37 mol),fra mangan(II)-sulfat og kalium-pérmanganat nylaget mangan(IV)-oksyd blir suspendert i 200 ml toluen og blir under omrøring med vannavskiller oppvarmet inntil fullstendig awanning. Derefter tilsetter man 25,1 g (0,09 mol)
(E)-4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-3-eenten-2-ol og koker natten over ved tilbakeløpskjøler, hvorefter vannfraskillingen er avr
sluttet og hvor det ifølge tynnskiktkromatogram ikke mer kan påvises noe utgangsmateriale. Mari filtrerer, utvasker filterresten omhyggelig med toluen og inndamper,de samlede filtrater i vakuum.
Resten blir destillert i finvakuum (k.p.Q j.nåtBq 175-183°C) og blir derefter omkrystallisert to: ganger fra metanol under anvendelse av aktivkull. Farveløse krystaller med smeltepunkt på 56,5 til 57,5°C. Utbytte: 16,5 g (66% av teoretisk).
Eksempel 182
( E) - 4- ( 3- klor- 4- cykloheksylr:fenyl) - 3- buten?- 2- on.......
Fremstilt analogt med eksempel 181 fra (E) ~4-(3-kior-r4r cykloheksyl-fenyl)-3-buten-2-ol ved oksydasjon med mangan(IV)-oksyd med et utbytte på 71% av teoretisk. De farveløse krystaller smelter efter omkrystallisering fra metanol ved 48-49°C.
Eksempel 183
4-( 3- klor- 4- cykloheksyl-. fenyl)- 2- pentanon
Til en løsning av 65,0 g (0,60 mol) 1,4-bnézokinon, 14,8 g (0,06 mol) aluminiumrtert.butylat og 1 liter vannfri toluen setter man under røring 35,67 g (0,127 mol) 4-(3-klor-4-cykloheksyl- : fenyl)-2-pentanol. Dette hensettes 18 dager ved værelsestemperatur under leilighetsvis omrøring, så tilsettes forsiktig 5 ml vann og det dannede aluminiumhydroksyd blir fjernet ved filtrering. Den gjenværende toluen-løsning vasker med i rekkefølge med 500 ml av hver av 5-prosentig natronlut og vann, tørker så over natriumsulfat og inndamper i vakuum. Resten blir renset på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og blir derefter destillert ved oljepumpe. Man erholder den søkte 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanon med k.p.Q ^ jnmHg 145-150°C med et utbytte på 23,2 g (66% av teoretisk).
Eksempel 184 V
( E) - 4- ( 4- cykloheksyl- f enyl) r 3-^ pentenr 2- on
24,44 g (0,1 mol) (E)-4-.(4rcykloheksyl-fenyl).-3-penten-2-bl og 15,81 g (0,1 mol). 2,3-diklor-5,6-dicyan-l,4-benzokinon blir løst i 200 ml vannfri dioksan og. blir rørt i 12 timer ved romtemperatur i Efter tilsetning av 20 g aktivkull blir det filtrert, filtratet blir befridd for løsningsmiddel og resten blir kromatografisk renset på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel. Det således erholdte produkt blir omkrystallisert fra metanol og petroleter, hvorefter det smelter ved 49 til 50°c. Utbyttet utgjør 19,5 g (80% av teoretisk).
Eksempel 185
4- ( 3- klor- 4- cykloheksylT- fenyl).- 2- pentanon
17,1 g (0,0487 mol) 2-acetyl-3-(3-klor-^4-cykloheksyl-fenyl)-smørsyreetylester (blanding av to diastereomerer) blir rørt i 19 timer ved værelsestemperatur sammen med 60 ml.(omkring 0,075
mol) 5-prosentig natronlut og 200 ml etanol, hvorved esteren blir forsåpet og syren allerede blir delvis dekarboksylert. For å
fullstendiggjøre karbondioksydayspaltingen koker man,i 9 timer ved tilbakeløpskjøling, avdestillerer etanolen, avkjøler så og ekstraherer flere ganger med eter. De samlede eterekstrakeer blir vasket med vann, tørket over magnesiumsulfat, og inndampet. Resten blir kfrømatografert på silikagel under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og hovedproduktet blir derefter destillert med oljepumpe. Man erholder den søkte 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-eentanon som farveløs olje med k.p.Q ^ mmHg' x45~a50°c med et utbytte på 11,5 g (85% av teoretisk).
Eksempel 186
4- ( 4- cykloheksyl- f enyl) r, 2- pentanon
Fremstilt analogt med eksempel 185 fra 2racetyl-3-(4-cykloheksyl-fenyl)-smørsyrernetyletter med et utbytte på 44% av teoretisk. Den farveløse olje koker med k.p.Q q5 mmHg 104"X°7°C.
Eksempel 187
4- ( 3- klor- 4- cykloheksyl-, fenyl),- 2r- pentanon .
35,09 g (0,1 mol) 2-acetylr-3- (3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-smørsyreetylester blir kokt under tilbakeløpskjøling sammen méd
200 ml 20-prosentig saltsyre pg 200 ml etanol,, inntil en uttatt
prøve som ved tilsetning.av fortynnet natronlut blir brågt til en pH-verdi på 2 til 3, ikke mer viser noen positiv jern(III)-klorid-reaksjon på B-ketoéster (6 til 8 timer). Man avdestillerer etanolen, avkjøler, ekstraherer, flere ganger med eter, vasker de samlede eteruttrekk med vann, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning bg så igjen med vann, og tørket over natriumsulfat. Den
efter aydestillering av løsningsmidlet gjenværende rest blir kromatografert på silikagel- under anvendelse av benzen som eluerlngsmiddel og hovedproduktet blir. destillert med oljepumpe.
Farveløs olje med k.p.Q1. 146-150°C. Utbytte: 20,0 g (72% av teoretisk).
Eksempel 188 4-( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl)- 2- pentanon
3,79 g (0,01 mol) 2-acetyl-3-(3-klor-4-rcykloheksyl-fenyl)-smørsyre-tert.butylester, fremstilt fra 1-brom-l-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-etan og aceteddiksyre-tert.butylester i nærvær av kalium-tert.butylat, blir oppvarmet på oljebad til i50°c. Efter tilsetning av 0,1 g p-toluen-sulfonsyre inntrer det en livlig f gassutvikling, For å avslutte spaltingen blir det så oppvarmet
i 60 minutter til 200°C. Man avkjøler og opptar i 50 ml eter. Eterløsningen blir vasket:med vann, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning og igjen vann, blir tørket over natriumsulfat og inndampet.
Den gjenværende rest blir kromatografert på silikagel under anvendelse av benzen som elueringsmiddel og blir tilsist destillert i finvakuum. Farveløs olje med k.p.Q 1 mmHg l53~l56°c'som efter spektrer, tynnskiktkromatogram<p>g elementæranalyse er identisk med det efter foregående eksempel erholdte preparat. Utbytte: 1,9 g (68% av teoretisk). Eksempel 189 4-( 4- cykloheksyl- fenyl) r2- pentanon En blanding av 3,44 g (0,01 mol) 2-acetyl-3-(4-cykloheksyl-f enyl)-smørsyre-tert.butylester, 20 ml kons., saltsyre og 20 ml dioksan blir kokt under tilbakeløpskjøling i 5 timer* Man avkjøler, fortynner med 100 ml vann og ekstraherer uttømmende med eter. De samlede eteruttrekk blir vasket med vann, mettet natrium-hydrogenkarbonatløsning og vann, blir tørket over natriumsulfat og inndampet. Den gjenværende rest blir kromatografisk renset på silikagel under anvendelse av. benzen som elueringsmiddel og blir tilsist destillert i finvakkum. K.p..0 Q5 104-106°C. , Utbytte: 2,0 g (82% av teoretisk).
Eksempel 190 4-'( 3- klor- 4- cykloheksyl- fenyl) - 2- pentanon Man oppvarmer til 150°C i 5 timer under røring en blanding av 35,09 g (0,1 mol) 2-acetylr-3- (3-klpr-4-cykIohéksyl-fenyl) - smørsyreetylester, 6,43 g (0,11 mol) natriumklorid og 5,4 ml (0,3 inol) vann i 50 mi dimetylsulf oksyd. Efter avkjøling rører man.
reaksjonsblandingen inn i 200 ml vann og opptar den utskilte olje
i eter. Eterløsningen blirvasket med vann, tørket over natriumsulfat og inndampet. Den gjenværende rest, 4-(3-klor-4-cykloheksyl-fenyl)-2-pentanon, blir kromatografisk renset på silikagel under
anvendelse av benzen som elueringsmiddel og blir tilsist destillert ved oljepumpe. Man erholder dén søkte 4-(3-klor-4-cykloheksyl-
fenyl)-2-pentanon me^ k,P'p x mmHg l46~i50°C med et utbytte på 9,5 g (34% av teoretisk).
Eksempel 191
( E)- 4- ( 3- klor- 4- cykioheksylr- fenyl) - 3rbuten- 2-!. on - En heterogen blanding av 39,0 g (0,11 mol) acetonyl-trifenylfosfoniumklorid, 12,25 g (0,055, mol) 3-klbr-4-cykloheksyl-benzaldehyd, 100 ml benzen og 300 ml 5n natronlut blir godt rørt i 24 timer ved værelsestemperatur. Man filtrerer, fraskiller den benzéniske fase og ekstraherer det vandige skikt uttømmende med
.eter. De samlede organiske ekstrakter blir -vasket, méd vann, tørket over natriumsulfat og inndampet i vakuum.. Resten blir, for å fraskille trifenylfosfihoksyd, kromatografert eNL200 g silikagel under anvendelse av benzen som elueringsmiddel og blir tilsist, destillert ved oljepumpe (k.p.Q 2 romHg 160-175 c) og omkrystallisert fra metanol. Man erholder farveløse krystaller
med smeltepunkt på 48-49<0l>C i et utbytte på 4,63 g (32% av teoretisk). ' '■ ''•
Eksempel 192
( E) - 4- ( 3- klor- 4- cykloheksylr- £enyl) r- 3r- bueenr- 2r., on
Til en suspensjon av 0,822 g natriumhydrid (80-prosentig suspensjon 1 mineralolje,. 0,0274 mol) i 70 ml vannfri 1,2-di-
metoksyetån drypper man, under opprettholdelse av en reaksjons-températur på +20°C, under nitrogenbeskyttélse og under røring, en løsning av 5,32 g (0,0274 mol) acetonylfosfonsyredietylester i 10 ml 1,2-dimetoksy-etan. Efter røring il time, når hydrogen-utviklirigen er avsluttet,, tilsetter mån dråpevis en løsning av 6,102 g (0,0274 mol), 3-klor-4-cykloheksyl-bénzaldehyd i 10 ml vannfri 1,2-dimetoksyetan, rører atter 60 minutter ved- værelsestemperatur og koker derefter i 30 minutter under tilbakeløps-kjøling. Man avkjøler, tilsetter rikelig med vann og ekstråherer uttømmende med eter. De samlede eteruttrekk blir vasket en gang med hver av vann, 1-prosentig vandig saltsyre og igjen vann,,blir
tørket over natriumsulfat og inndampet. Den gjenværende olje blir destillert i finvakuum (k.p.0^2mmHg i60-175?C) og så bm- .
krystallisert to ganger fra metanol. Man erholder 5,04 g (70% av teoretisk) med farveløse krystaller som har smeltepunkt, på 48-49°C.
Eksempel 193
( E) - 4- ( 4- cyklopenty 1- fenyl) - 3- rpen ten-^ 2- r. on \. •
Fremstilt analogt med eksempel 105 fra 4'-cyklopentyl- . acetofenon og- (E)-3-etoksy-krotonsyreetyléster med et utbytte på 51% av teoretisk. K*P*0,o5 mmHg 143"147°C Smeltepunkt: 33,0-33,5°C (fra metanol)...-
Eksempel 194 ». ■ . 4-( 4- cyklopentyl- fenyl)- 2- pentanon
Fremstilt analogt med eksempel 123 . fra (E)-4-? (4-cyklopentyl-fenyl)-3-penten-2-6n med et utbytte på 72% av teoretisk.
K-e-0,03mmHg 13°-140°C-
Eksempel 195
( E) - 4- ( 3- klor- 4- cyklppenty j- f enyl) - 3- penten- 2- ron
Fremstilt analogt med eksempel 105 fra 3'-klor<-4'-cyklopentyl-acetofenon (k.p.^^ mmHg 130-^135°C) og (E)-3-etoksy-krotonsyre-etylester med et utbytte på 82% avteoretisk. K-P-0,1mmHg 130-135°C..
Eksempel 196 4-( 3- klor- 4- cyklopentyl- fenyl)- 2- pentanon
Fremstilt analogt med eksempel 124 fra (E)-4-(3-klor-4-cyklopentyl-fenyl)-3-penten-2-on med et utbytte på 64% av teoretisk. K.p._ ,' " 135-140°C.
0,1 mmHcr
For farmasøytiske, anvendelser kan de nyé forbindelser med den generelle formel I, eventuelt sammen med andre virksomme ,, substanser med den generelle formel I, innarbeides i de vanlige farmasøytiske tilberedningsformer. Enkeltdosene utgjør 5 til 400 mg, fortrinnsvis 10 til 100 mg, og dagsdosene 20 til 1000 mg, fortrinnsvis 75 til 400 mg.

Claims (1)

  1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive aralifatiske ketoner og karbinoler med den generelle formel I
    hvor betyr en isobutylgruppe, en fenylrest som eventuelt er substituert i 2-stilling med fluor eller klor, en cykloheksylrest som eventuelt er substituert med metyl, eller en cyklopentyl-eller cykloheptylrest, Rj betyr et hydrogen-, fluor-, klor- eller bromatom, R3 betyr en metyl- eller etylrest eller også et hydrogenatom hvis R, betyr en eventuelt substituert fenylrest eller R^ betyr en cykloheksylrest og R2 et halogenatom, og Z2 betyr hydrogenatomer eller sammen en ytterligere karbon-karbon-binding, A betyr gruppen
    eller
    r og m betyr tallene 2, 4, 6, 8 eller 0 såfremt R^ betyr en halogensubstituert fenylrest, en isobutylgruppe, en eventuelt metylsubstituert cykloheksylrest eller en cyklopentyl- eller cykloheptylrest, og/eller Rj betyr et halogenatom, og/eller R3 betyr en metyl-,eller etylrest, og/eller A betyr gruppen
    karakterisert ved ata) enten omsettes metallorganiske forbindelser med den generelle formel II
    med forbindelser med den generelle formel III
    eller metallorganiske forbindelser med formel XV
    med forbindelser med den generelle formel V
    ved temperaturer mellom -80 og +100°C i nærvær av et oppløsnings-middel, hvor symbolene , K^ , R^ , Z^, Z2 og m i formlene II, III, IV og V har de innledningsvis angitte betydninger, X betyr et oksygenatom hvis Y betyr et hydrogenatom eller en NH2~ gruppe, eller et nitrogenatom hvis Y betyr en ytterligere binding mellom karbonatomet og X, og M betyr et litiumatom eller resten Mg Hal hvor Hal betyr et klor-, brom- eller jodatom, eller b) for fremstilling av forbindelser med den generelle formel I hvor Z^ og Zj betyr hydrogenatomer, hydrogeneres forbindelser med den generelle formel I hvor Z1 og Z2 sammen betyr en ytterligere karbon-karbon-binding, enten med katalytisk aktivert hydrogen eller, hvis A i utgangsforbindelsen med den generelle formel I betyr gruppen
    , også med nascarende hydrogen, ved katodisk reduksjon eller med et titan(III)-halogenid, eller c) for fremst illing av forbindelser med den generelle formel I hvor A betyr gruppen
    , reduseres forbindelser med den generelle formel I hvor A betyr gruppen
    , med komplekse hydrider i et oppløsnlngsmiddel ved temperaturer mellom-80 og +100°C, eller med primære eller sekundære alkoholer i nærvær av alkoholater av metaller fra 1. til 3. hovedgruppe i det periodiske system, eller ved innvirkning av uedle metaller i alkalisk medium i nærvær av et hydroksylgruppeholdig eller vannholdig organisk oppløsningsmiddel ved temperaturer mellom romtemperatur og oppløsningsmidlets kokepunkt, eller ved katalytisk hydrogenering 1 et oppløsningsmiddel véd temperaturer mellom 20 og 250°C eller ved innvirkning av tiourinstoff-S,S-dioksyd i vandig-alkoholisk oppløsning i nærvær av etsalkalier véd temperaturer opp til op <p> løsnin <g> smid lets kokepunkt, eller d) for fremstilling av forbindelser med den generelle formel I hvor A betyr gruppen oksyderes forbindelser med den generelle formel I hvor A betyr gruppen
    , med krom(VI)-forbindelser ved. temperaturer mellom 0 og 100°C eller med mangan(IV)-oksyd i nærvær av et oppløsningsmiddel ved temperaturer mellom 0 og 100°C eller med ketoner i nærvær av alkoholater av metaller fra 1. til 3. hovedgruppe i det periodiske system ved temperaturer opptil reaksjonsblandingens kokepunkt, eller med vannfrie dialkylsulfoksyder eller alkylensulfoksyder i nærvær av aktlvatorer og sure midler, eller med 2,3-diklor-5,6-dicyan-l,4-benzokinon i inerte oppløsningsmldler ved temperaturer mellom 10 C og oppløsningsmidlets koketemperatur, eller e) for fremstilling av forbindelser med den generelle formel I hvor A betyr gruppen
    , forsepes og dekarboksyleres B-ketoestere med de generelle forméer VI og VII
    hvor symbolene R-, . R 2* R3 , Z^ , Z2 og m har de innledningsvis angitte betydninger, og R4 betyr en alkyl-, oykloalkyl-, aryl-eller aralkylrest, eller f) for fremstilling av forbindelser med den generelle formel I hvor R, betyr et hydrogenatom, Z. og Z2 sammen en karbon-karbon-binding og A gruppen
    , omsettes enten aldehyder med den generelle formel VIII
    hvor restene R^ og R2 har de ovenfor angitte betydninger, med aceton i nærvar av basiske katalysatorer ved temperaturer mellom -10 og +50°C eller i nærvær av sinkoksyd ved temperaturer mellom 150 og 200°C under inertgass fra 10 til 300 atmosfæres trykk eller også i nærvær av sure midler, eller aldehyder med den generelle formel VIII omsettes med trifenylfosfin-acetylmetylen med formel XX
    ved temperaturer mellom 50 og 120°C eller med salter derav med den generelle formel X
    hvor X betyr et halogenatom, i benzen-vandig, alkalisk miljø eller også med fosfonestere med den generelle formel IXb,
    hvor R5 betyr en alkylrest, i nærvær av sterke baser og aprotiske, vannfrie oppløsningsmidler ved temperaturer mellom 0 og 100°C, eller g) for fremstilling av forbindelser med den generelle formel I hvor Z, og Z- sammen betyr en karbon-karbon-binding og A gruppen
    , og de øvrige rester har de innledningsvis angitte betydninger, kondenseres aldehyder med den generelle formel VIII eller ketoner med den generelle formel XI
    hvor R3 betyr en metyl- eller etylgruppe, med krotonsyreestere med den generelle formel XII,
    hvor restene Rfi og R?/ som kan være like eller forskjellige/ betyr alkyIrester med 1 til 4 karbonatomer, cykloalkylrester med 5 til 7 karbonatomer, aryl- eller aralkylrester med høyst 10 karbonatomer, under utelukkelse av vann i nærvær av sterke baser og dipolare, aprotiske oppløsningsmidler eller i nærvær av alkalimetallamider, cg de dannede mellomprodukter med den generelle formel XIII
    resp. salter derav eller cykllske tautomerer med.den generelle formel XIV
    hvor restene R^ , R2 , Rj og Rg er som ovenfor angitt forsepes og/eller dekarboksyléres, ellerh) for fremstilling av forbindelser med den generelle formel I hvor Z. og Z, betyr hydrogenatomer og A gruppen
    dekarboksyléres termisk blandinger av én karb <p> ksylsyre med deh generelle formel XV
    hvor symbolene R^ , R2 , R^ og m har de innledningsvis angitte betydninger, med eddiksyre, og fra de således erholdte reaksjons-blandinger isoleres de ønskede forbindelser ved fysikalske separeringsmetoder.
NO743947A 1973-12-17 1974-12-11 NO743947L (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE2362589A DE2362589A1 (de) 1973-12-17 1973-12-17 Neue araliphatische ketone und carbinole und verfahren zu ihrer herstellung
DE19742450991 DE2450991A1 (de) 1974-10-26 1974-10-26 Neue araliphatische ketone und carbinole, verfahren zu ihrer herstellung und diese enthaltende arzneimittel

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO743947L true NO743947L (no) 1975-07-14

Family

ID=25766252

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO743947A NO743947L (no) 1973-12-17 1974-12-11

Country Status (18)

Country Link
US (1) US3950427A (no)
JP (1) JPS5093932A (no)
AT (1) ATA937274A (no)
BG (1) BG26363A3 (no)
DD (1) DD118270A5 (no)
DK (1) DK655274A (no)
ES (11) ES432786A1 (no)
FI (1) FI357774A (no)
FR (1) FR2254320B1 (no)
GB (1) GB1497857A (no)
HU (1) HU168459B (no)
IE (1) IE42212B1 (no)
IL (1) IL46252A0 (no)
NL (1) NL7416340A (no)
NO (1) NO743947L (no)
PH (1) PH12536A (no)
RO (4) RO66030A (no)
SE (1) SE7415796L (no)

Families Citing this family (16)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
BE724125A (fr) * 1968-11-19 1969-05-19 Acec Dispositif de commande de position
US3557223A (en) * 1969-03-14 1971-01-19 Engelhard Min & Chem Hydrogenation of aralkyl ketones
NL7414790A (nl) * 1973-08-20 1976-05-17 Sandoz Ag Werkwijzen voor het bereiden van een aromatische verbinding en van therapeutische preparaten die een of een aantal van deze verbindingen bevat- ten.
US4344966A (en) * 1973-08-20 1982-08-17 Sandoz, Inc. Anti-inflammatory 1-alkyl-1-phenyl-butanes
GB1479297A (en) * 1974-07-04 1977-07-13 Beecham Group Ltd 4-substituted butan-2-ones but-3-en-2-ones butan-2-ols and but-3-en-2-ols and pharmaceutical compositions containing them
US4567279A (en) * 1984-12-13 1986-01-28 Usv Pharmaceutical Corp. Diarylhydroxy alkanones and alkenones antiallergy agents
NL8801908A (nl) * 1988-07-29 1990-02-16 Shell Int Research Bereiding van polymere polyalcoholen.
FR2632978B1 (fr) * 1988-06-17 1990-09-28 Poudres & Explosifs Ste Nale Procede d'electrosynthese de carbinols benzyliques
US5286895A (en) * 1992-02-19 1994-02-15 Merck & Co., Inc. Cholesterol lowering compounds
TW348175B (en) * 1993-01-06 1998-12-21 Hoechst Ag Process for the preparation of biphenyl derivatives
FR2711367B1 (fr) * 1993-10-19 1995-12-01 Roussel Uclaf Nouveau procédé de préparation de dérivés soufrés de l'imidazole et les nouveaux intermédiaires obtenus.
DE102004055189B4 (de) * 2004-11-16 2007-02-08 Süd-Chemie AG Verfahren zur Hydrierung von Acetophenon
US9090604B2 (en) 2006-07-27 2015-07-28 E I Du Pont De Nemours And Company Fungicidal azocyclic amides
WO2008013622A2 (en) * 2006-07-27 2008-01-31 E. I. Du Pont De Nemours And Company Fungicidal azocyclic amides
EP2488501B1 (en) 2009-10-16 2014-04-30 Syngenta Participations AG Novel microbiocides
NZ707990A (en) 2012-10-12 2018-07-27 Bristol Myers Squibb Co Crystalline forms of a factor xia inhibitor

Family Cites Families (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3702343A (en) * 1969-08-11 1972-11-07 Int Flavors & Fragrances Inc 2-methyl-2-(tertiary alkyl cyclohexyl) pentan-4-ones and processes
DE2240440A1 (de) * 1972-08-17 1974-02-28 Thomae Gmbh Dr K Neue (4-biphenylyl)-alkohole und verfahren zu ihrer herstellung
US3879449A (en) * 1974-03-04 1975-04-22 Sandoz Ag 1-Phenyl-4-hydroxy-1-buten-3-ones and esters thereof

Also Published As

Publication number Publication date
ES452109A1 (es) 1977-10-01
DD118270A5 (no) 1976-02-20
ES452106A1 (es) 1977-10-01
NL7416340A (nl) 1975-06-19
ATA937274A (de) 1978-02-15
ES452113A1 (es) 1977-10-01
PH12536A (en) 1979-05-17
FR2254320B1 (no) 1978-08-18
GB1497857A (en) 1978-01-12
US3950427A (en) 1976-04-13
RO68187A (ro) 1980-08-15
IE42212B1 (en) 1980-07-02
BG26363A3 (no) 1979-03-15
ES452108A1 (es) 1977-10-01
SE7415796L (no) 1975-06-18
IE42212L (en) 1975-06-17
ES432786A1 (es) 1977-02-16
IL46252A0 (en) 1975-03-13
DK655274A (no) 1975-08-25
JPS5093932A (no) 1975-07-26
AU7645074A (en) 1976-06-17
ES452104A1 (es) 1977-10-16
RO66157A (ro) 1980-07-15
RO67288A (ro) 1980-01-15
ES452107A1 (es) 1977-10-01
ES452111A1 (es) 1977-10-01
FR2254320A1 (no) 1975-07-11
RO66030A (ro) 1980-06-15
ES452105A1 (es) 1977-10-01
ES452112A1 (es) 1977-10-01
HU168459B (no) 1976-04-28
FI357774A (no) 1975-06-18
ES452110A1 (es) 1977-10-01

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO743947L (no)
SU688122A3 (ru) Способ получени сложных эфиров циклопропанкарбоновой кислоты
US5120880A (en) Preparation of muscone, intermediates for this preparation and preparation of said intermediates
NO742888L (no)
GB1563195A (en) Derivating of phenoxy-alkylcarboxylic acids
US4014940A (en) Process for preparing m-phenoxybenzylalcohol and side-chain halogenated m-phenoxytoluene
CN107428648B (zh) 用于制备可用于合成美托咪定的诸如3-芳基丁醛的化合物的方法
Herz et al. 2-Vinylpyrrole and homologs
Boatman et al. Synthesis of Ketones of the Type CH3COCH2R from Acetylacetone and Halides with Ethanolic Potassium Carbonate. An Alkylation—Cleavage Process1
CN107151201B (zh) 末端共轭的三烯醛缩醛化合物以及使用其生产末端共轭的三烯醛化合物的方法
Oritani et al. Studies on Abscisic Acid: Part III. Syntheses of Compounds Structurally Related to α-Ionylideneacetic Acids
US3829475A (en) 2-(carboxyphenyl)ethyl and 2-(carboxyphenyl)vinyl cyclopropyl carbinols
Tsuji Applications of palladium-catalyzed or promoted reactions to natural product syntheses
US4153719A (en) Aromatic diketones
CA2034720A1 (en) Process for preparing highly substituted phenyls
EP0195053B1 (en) Process for preparing 1,3-cyclohexanedione derivatives and intermediates therefor
NO742802L (no)
JP6742230B2 (ja) ７−メチル−３−メチレン−７−オクテナール＝アセタール化合物並びにこれを用いたアルデヒド化合物及びエステル化合物の製造方法
NO742801L (no)
JP7547291B2 (ja) ビニルエーテル化合物、並びにそれからのアルデヒド化合物及びカルボキシレート化合物の製造方法
FUSON et al. A Grignard Reaction Involving the Furan Nucleus
KR20120036227A (ko) 복숭아 명나방 성페로몬의 새로운 제조 방법
US5861538A (en) Production of alkoxynaphthyl-substituted ketones from naphthaldehydes
JPH03161456A (ja) α，β―不飽和ケトン類の合成法
Fuson et al. The Reaction of Grignard Reagents with the Anils of Benzophenone and o-Methoxybenzophenone1