NO328387B1 - Kollehode til putter for golfspill - Google Patents

Description

KØLLEHODE TIL PUTTER FOR GOLFSPILL

Oppfinnelsen vedrører et køllehode til en putter for golfspill, nærmere bestemt et putterhode som sett ovenfra er vingeformet og oppviser et stort treghetsmoment om en horisontal akse (z-akse) og om en vertikal akse (x-akse) gjennom putterens massemiddelpunkt i forhold til køllehodets masse. Dette fører til et redusert hastighets- og retningstap om golfballen blir truffet av putteren utenfor putterens "sweetspot" (det punktet på slagflaten som befinner seg i bevegel-seslinjen til køllehodets tyngdepunkt). Oppfinnelsen vedrører også stabiliseringshjelpemidler for golfkøllehodets vinger samt siktehjelpemidler integrert i golfkøllehodet.

Tradisjonelle puttere er designet som "hæl/tå-vektede" eller med såkalt "mallet"-form.

Hæl/tå-vektede puttere har stort treghetsmoment om x-aksen og gir dermed lite hastighets- og retningstap ved horisontale feiltreff. Treghetsmomentet om z-aksen er derimot lavt, slik at hastighetstapet ved vertikale feiltreff blir stort.

Mallet-puttere har relativt stort treghetsmoment om z-aksen, og hastighetstapet ved vertikale feiltreff er relativt lite. Treghetsmomentet om x-aksen er derimot relativt lite, slik at hastighets- og retningstapet ved horisontale feiltreff er stort.

US-patentsøknad 2003/013546 Al beskriver et vingeformet putterhode med tå- og haelvinger som rager med divergerende retning bakover fra slagflaten. Massemiddelpunktet er gitt en gunstig plassering ved at utsparinger i putterhodets kropp er fylt med et lettere materiale, fortrinnsvis elastomer som for eksempel polyuretan.

US-patent 6270422 Bl beskriver en putter med avtakbare hæl-og.tåvinger, hvor det på en toppflate på hver av vingene og på golfkøllehodet er anbrakt siktehjelpemidler i form av lin-jemarkeringer i flatene plassert i et horisontalplan vinkelrett på golfkøllehodets slagflate.

US-patent 5470070 beskriver et T-formet putterhode med sikte-linjer anbrakt i en øvre kølleflate og plassert i et horisontalplan vinkelrett på golfkøllehodets slagflate.

WO-publikasjon 01/91860 Al beskriver et symmetrisk putterhode egnet både for høyre- og venstrehendte spillere, hvor sikte-linjer er anbrakt i golfkøllehodets øvre flate.

US-patent 6273831 beskriver et golfkøllehode med en forsenk-ning og en innsats som er anbrakt i forsenkningen. Det beskrives polymermaterialsammensetninger for innsatsen med det formål å skaffe tilveie en kølle, særlig en putterkølle, med en myk slagflate for forbedret slagfølelse og slagelastisi-tet.

US-patent 5830078 beskriver et putterkøllehode som omfatter et hæl- og et tåparti som strekker seg bakover fra køllens slagflate. Putterkøllehodet omfatter videre et bakre parti som danner en utkraging som strekker seg bakover fra køllens fremre parti samt et bakre element som støttes av utkragingen og er anbrakt omtrent like langt fra hæl- og tåpartiene. Utkragingen er formet som en plate med en øvre flate som sam-menfaller med et stagparti som strekker seg mellom det bakre elementet og tå- og hælpartiene, og hvor den bakre platekan-ten er i det vesentlige bueformet.

Det er av stor betydning for en putterkølles slagegenskaper at køllehodets stilling i slagøyeblikket i minst mulig grad påvirkes av sammenstøtet med ballen. I det ideelle slaget treffer putteren ballen i sweetspot. Effektiv masse i beveg-else i slaget er ikke bare køllehodet, men også deler av skaftet. Sweetspot (rotasjonssenteret) for en kølle med skaft ligger høyere enn sweetspot (tyngdepunktet) for golfkølleho-det alene. Det fleste puttere har i praksis sweetspot høyere enn slagflatens sentrum. De fleste spillere treffer ballen med slagflatens sentrum. Det er dermed gunstig å flytte køl-lehodemasse nedover slik at køllas virkelige sweetspot senkes ned mot slagflatens senter.

En viktig faktor for gode prestasjoner i putting er dessuten å kunne sikte putteren i riktig vinkel mot målet. For å gjøre siktingen lettere finnes det forskjellige utforminger hvor streker eller sirkler på golfkøllehodet eller formen på nedre del av skaftet danner virtuell(e) siktelinje(r) som inntar en retning vinkelrett på putterens slagflate sett ovenfra.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe ulempene ved kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående be-skrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Et køllehode for en putter har ifølge kjent teknikk en vinge-form, idet en tåvinge strekker seg bakover fra et tåparti på køllehodet og i retning bort fra en slagflate på et fremre parti av køllehodet, samt at en hælvinge strekker seg bakover fra et haelparti på køllehodet og i retning bort fra kølleho-dets slagflate. Vingenes ytre sidekanter kan ha divergerende retning sett fra køllehodets slagflate.

Et golfkøllehode for en putterkølle ifølge oppfinnelsen er forsynt med en tåvinge som rager utover fra et tåparti, en haelvinge som rager utover fra et hælparti, og hvor vingene hver for seg er forsynt med en utovervendende sideflate som divergerer i forhold til hverandre i retning bort fra en slagflate, kjennetegnet ved at massen pr. lengdeenhet av et bakre endeparti av hver vinge er større enn massen pr. lengdeenhet for et midtparti av vingene; og at minst ett avstivingsmiddel forbinder og avstiver vingene.

Minst ett av det minst ene avstivingsmiddelet er fordelaktig fastgjort til et køllemidtparti, anordnet mellom golf-køllehodets tåparti og hælparti.

Det minst ene avstivingsmiddelet kan være tildannet som en plate som utfyller mellomrommet mellom vingenes nedre partier.

Alternativt kan det minst ene avstivingsmiddelet være tildannet som tverrstag som forbinder vingenes bakre endepartier og avstiver vingene, og via et støttestag er stivt forbundet med køllemidtpartiet.

Hver av vingene kan omfatte et innovervendende, rettlinjet sidekantparti som ligger i hovedsak parallelt med hverandre og som i et horisontalplan står i hovedsak vinkelrett på slagflaten. Det rettlinjede sidekantpartiet kan ha en utstrekning på minst 10 mm.

Tåvingen og hælvingen kan hver for seg være forsynt med en siktelinjemarkering som ligger parallelt med det innovervendende, rettlinjede sidekantpartiet.

Vingenes nedre, innvendige kantflater kan være parallelle og stå vinkelrett på slagflaten sett i et horisontalplan og ved dette danne et siktehjelpemiddel. Parallelt med vingenes nedre, innvendige kantflater kan vingene fordelaktig være forsynt med ytterligere et siktehjelpemiddel i form av siktelinjemarkeringer.

Alternativt eller som tillegg til de ovenfor nevnte siktehjelpemidler kan hver av vingene være forsynt med et siktehjelpemiddel i form av én eller flere siktelinjemarkeringer på en vingetoppflate, hvor siktelinjemarkeringene i et horisontalplan ligger vinkelrett på slagflaten.

Golfkøllehodet kan alternativt være forsynt med siktehjelpemidler anbrakt på eller integrert i de avstivende forbindel-sene mellom vingene og/eller mellom vingene og golfkølleho-dets fremre parti.

Golfkøllehodets massemiddelpunkt er plassert lavere enn slagflatens senter. Dette er oppnådd ved at vingene i et fremre og et midtre parti fordelaktig har et tilnærmet L-formet tverrsnitt. Også andre tverrsnittsformer som gir en overvekt av masse i vingenes nedre parti, kan benyttes.

Mer spesifikt kan tåpartiet og hælpartiet ha et L-formet tverrsnitt hvor et nedre parti rager i det vesentlige horisontalt i retning bort fra slagflaten.

Mer spesifikt kan det midtre partiet av hver av vingene ha et L-formet tverrsnitt hvor et bunnparti i det vesentlige rager horisontalt i retning bort fra den ytre sideflaten.

Alternativt kan massemiddelpunktets plassering senkes ved at det anvendes et lett materiale, for eksempel aluminium, i golfkøllehodets øvre partier kombinert med et tungt materiale, for eksempel tungsten, i golfkøllehodets nedre partier.

Mot vingenes bakre endeparti øker den vertikale veggens tyk-kelse samtidig som vingens bredde øker. Derved anbringes det også mye masse i vingenes bakkant slik at golfkøllehodets treghetsmoment om en vertikal akse gjennom sweetspot blir stort.

Golfkøllehodets treghetsmoment om den vertikale aksen kan også økes ved at det anvendes et lett materiale, for eksempel aluminium, i golfkøllehodets midtre partier kombinert med et tungt materiale, for eksempel tungsten, i golfkøllehodets ytre partier. Det er også gunstig at golfkøllehodet oppviser et stort treghetsmoment om en horisontal tverrakse gjennom sweetspot. Dette oppnås ved å anvende et tungt materiale i golfkøllehodets bakre og ytre partier, dvs. ytterst i vingene, mens det benyttes et lett materiale i golfkøllehodets midtre partier og fremre partier.

Mer spesifikt kan golfkøllehodets bakre partier i det vesentlige utgjøres av et materiale med egenvekt større enn 3,5 kg/dm3, og golfkøllehodets fremre partier kan i det' vesentlige utgjøres av et materiale med egenvekt mindre enn 3,5 kg/dm<3>. Golfkøllehodets nedre partier kan dessuten i det vesentlige utgjøres av et materiale med egenvekt større enn 3,5 kg/dm<3>, og golfkøllehodets øvre partier kan i det vesentlige utgjøres av et materiale med egenvekt mindre enn 3,5 kg/dm<3>. Golfkøllehodets bakre og ytre partier kan ytterligere i det vesentlige utgjøres av et materiale med egenvekt større enn 3,5 kg/dm3, og golfkøllehodets midtre partier kan i det vesentlige utgjøres av et materiale med egenvekt mindre enn 3,5 kg/dm<3>.

Det fremre partiet av golfkøllehodet omfatter slagflaten, tåpartiet, hælpartiet samt et skaftfesteparti.

I skaftfestepartiet har det fremre køllepartiet fordelaktig et L-formet tverrsnitt med det formål å anbringe en overvekt av masse i golfkøllehodets nedre parti. Alternativt har skaftfestepartiet et tverrsnitt med tilnærmet liggende U-form, hvor en øvre og en nedre sideflate er utformet for å gi en stabil innfesting til et skaft uten at det anbringes stor køllemasse i dette området. Det U-formede skaftfestepartiet går gradvis over i tverrsnitt med tilnærmet L-form eller an-nen tverrsnittsform som gir en overvekt av masse i golfkølle-hodets nedre parti.

I overgangen mellom tåpartiet og tåvingen, respektive hælpartiet og hælvingen, er tykkelsen av den vertikale veggen formålstjenlig øket for å skaffe tilveie tilstrekkelig stabili-tet på vingene.

Golfkøllehodets fremre partis øvre sideflate er formålstjenlig forsynt med ytterligere et siktehjelpemiddel i form av en siktelinjemarkering som ligger parallelt med slagflaten.

Skaftfestepartiets øvre sideflate er på lignende vis formålstjenlig forsynt med ett eller flere siktehjelpemiddel i form av siktelinjemarkering(er) som ligger vinkelrett på slagflaten. Siktelinjemarkeringen(e) kan fordelaktig forlenges i retning bort fra slagflaten ved at skaftfestepartiet omfatter en eller flere utragende siktepinner. En av skaftfestepartiets siktelinjemarkeringer er fordelaktig sammenfallende med et vertikalplan som går gjennom golfkøllehodets "sweetspot".

Siktelinjemarkeringene ut over de som utgjøres av golfkølle-hodets geometriske form (sidekanter, siktepinne og lignende) er dannet ved for eksempel utsparinger, forsenkninger, for-høyninger, fargemarkeringer eller lignende.

I det etterfølgende beskrives et ikke-begrensende eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på med-følgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser en prinsippskisse av et tå/hæl-vektet golf-køllehode sett ovenfra; Fig. 2 viser en prinsippskisse av et "mallet"-formet golf-køllehode sett ovenfra; Fig. 3 viser en perspektivskisse av et vingeformet golf-køllehode ifølge oppfinnelsen; Fig. 4 viser et riss av golfkøllehodet sett forfra; Fig. 5 viser et riss av golfkøllehodet sett bakfra; Fig. 6 viser et horisontalsnitt VI-VI gjennom golfkølleho-det sett ovenfra som indikert på fig. 5; Fig. 7 viser et tverrsnitt VII-VII gjennom en køllevinge som indikert på fig. 6; Fig. 8 viser et riss av golfkøllehodet sett fra siden; Fig. 9 viser en perspektivskisse av et alternativt vingeformet golfkøllehode ifølge oppfinnelsen; Fig. 10 viser en perspektivskisse av et ytterligere alternativt vingeformet golfkøllehode ifølge oppfinnelsen; Fig. 11 viser et riss sett ovenfra av et ytterligere utfø-relseseksempel på et vingeformet golfkøllehode ifølge oppfinnelsen; og Fig. 12 viser en perspektivskisse av utførelseseksempelet i

fig. 11.

På figur 1 betegner henvisningstallet 1 et golfkøllehode med tå/hæl-vektet massefordeling ifølge kjent teknikk og med et tåparti 3, et hælparti 5, en slagflate 7 og et festeparti 9 for et skaft (ikke vist). Slagretningen er vist med en pil S.

På figur 2 betegner 11 et "mallet"-formet golfkøllehode iføl-ge kjent teknikk. De andre tallene har samme henvisning som på figur 1.

På figurene 3-8 betegner henvisningstallet 21 et vingeformet golfkøllehode med et tåparti 23, et hælparti 25, en slagflate 27 og et øvre og et nedre festeparti 29, 29' for et skaft (ikke vist). En tåvinge 31 rager ut fra tåpartiet 23. En hælvinge 31' rager ut fra hælpartiet 25.

Hver vinge 31, 31' omfatter en vertikal sidevegg 33 og et i det vesentlige horisontalt bunnparti 35 som sammen danner et tilnærmet L-formet tverrsnitt. Den vertikale sideveggen 33 er forsynt med en ytre sideflate 37. Bunnpartiet 35 er forsynt med en innvendig sidekant 39 og en øvre bunnflate 41. Den øvre bunnflaten 41 er forsynt med et forsenket siktespor 43 som ligger parallelt med og som strekker seg i tilnærmet hele lengden av det rette partiet av sidekanten 39. Det rettlinjede sidekantpartiet 39 er fordelaktig minst 10 mm langt. I et bakre endeparti 45 går vingenes 31, 31' tverrsnitt gradvis

over fra L-form til en rektangelform.

Hver vinge 31, 31' omfatter også en vingetoppflate 42 som hver er forsynt med en siktelinjemarkering 44. Siktelinjemarkeringene 44 ligger i et horisontalplan, er innbyrdes parallelle og er parallelle med respektive vinges 31, 31' rette sidekant 39.

En fremre toppflate 47 er forsynt med et forsenket siktespor 49 som ligger parallelt med slagflaten 27.

Festepartiene 29, 29' er formålstjenlig forsynt med et hull 51, 51' for innføring av skaftet (ikke vist).

Det øvre festepartiet 29 er forsynt med et forsenket siktespor 53 som i et horisontalplan står vinkelrett på slagflaten 27 og er anbrakt i et vertikalplan som står vinkelrett på slagflaten 27 og går gjennom golfkøllehodets "sweetspot". Siktesporet 53 er gjennombrutt av skafthullet 51. Fig. 9 viser en alternativ utførelse av golfkøllehodet 21, hvor siktesporet 53 er forlenget bakover langs en siktepinne 54. Fig. 10 viser en ytterligere utførelse av golfkøllehodet 21, hvor en mellomplate 65 utfyller mellomrommet mellom vingenes 31, 31' bunnpartier 35. En siktelinjemarkering 67 i mellom-platens 65 øvre flate 66 står vinkelrett på slagflaten 27. Fig. 11 og 12 viser en ytterligere utførelse av golfkølleho-det 21, hvor vingene 31, 31' er forbundet med hverandre ved hjelp av tverrstag 71, 71', idet tverrstagene 71, 71' rager ut fra vingenes 31, 31' bunnparti 35. Tverrstagene 71, 71' er forbundet med et støttestag 73 til et midtparti 75. Støtte-staget 73 er forsynt med rettlinjede, parallelle sidekantpar-tier 77 som står vinkelrett på slagflaten 27. En toppflate 78 er forsynt med en siktelinjemarkering 79.

Tå- og hælpartiene 23, 25 har hver for seg et tilnærmet L-formet tverrsnitt, hvor et nedre frontparti 55 rager i det vesentlige horisontalt bakover i retning bort fra slagflaten 27. Det nedre frontpartiet 55 har en jevn overgang til det nedre festepartiet 29' for skaftet, alternativt til golfkøl-lehodets midtparti 75, samt vingenes 31, 31' bunnpartier 35.

Ved hjelp av de utragende vingenes 31, 31' massekonsentrasjon i sine bakre endepartier 45 oppviser golfkøllehodet 21 ifølge oppfinnelsen et stort treghetsmoment.

Mellomplaten 65, alternativt tverrstagene 71, 71', forbinder vingene 31, 31' med hverandre og avstiver vingene 31, 31'. Dermed øker golfkøllehodets egensvingningsfrekvens, og dette gir en mindre hørbar lyd forårsaket av golfkøllehodets 21 treff mot ballen i slagøyeblikket. Tverrstagene 71, 71' øker samtidig massekonsentrasjonen i golfkøllehodets 21 bakre parti.

Støttestaget 73 øker vingenes 31, 31' stivhet ytterligere.

Ved at tå- og hælpartiene 23, 25 samt vingene 31, 31' har et i det vesentlige L-formet tverrsnitt og ved at tverrstagene 71, 71' rager ut fra vingenes 31, 31' bunnparti 35, er det oppnådd at golfkøllehodets 21 massemiddelpunkt er plassert lavere enn slagflatens 27 senter.

Vingenes 31, 31' innvendige sidekant 39 sammen med sikte-sporene 43, 44, 49, 53 og 57, eventuelt støttestagets 73 sidekaritpartier 78 sammen med siktesporet 79 virker som sik-temidler for å øke slagpresisjonen.

Claims (12)

1. Golfkøllehode (21) for en putterkølle, hvor golfkølle-hodet (21) er forsynt med en tåvinge (31) som rager utover fra et tåparti (23), og en hælvinge (31') som rager utover fra et hælparti (25), og hvor vingene (31, 31') hver for seg er forsynt med en utovervendende sideflate (37) som divergerer i forhold til hverandre i retning bort fra en slagflate (27), karakterisert ved at massen pr. lengdeenhet av et bakre endeparti (45) av hver vinge (31, 31') er større enn massen pr. lengdeenhet for et midtparti (31a, 31'a) av vingene (31, 31'); og at minst ett avstivingsmiddel (65, 71, 71', 73) forbinder og avstiver vingene (31, 31').

2. Golfkøllehode (21) i henhold til krav 1, karakterisert ved at minst ett av det minst ene avstivingsmiddelet (65, 73) er fastgjort til et kølle-midtparti (29', 75), anordnet mellom golfkøllehodets (21) tåparti (23) og hælparti (25).

3. Golfkøllehode (21) i henhold til krav 1, karakterisert ved at det minst ene avstivingsmiddelet er tildannet som en plate (65) som utfyller mellomrommet mellom vingenes (31, 31') nedre partier (35) .

4. Golfkøllehode (21) i henhold til krav 1, karakterisert ved at det minst ene avstivingsmiddelet er tildannet som tverrstag (71, 71') som forbinder vingenes (31, 31') bakre endepartier (45) og avstiver vingene (31, 31'), og via et støttestag (73) er stivt forbundet med køllemidtpartiet (29', 75).

5. Golfkøllehode (21) i henhold til krav 1, karakterisert ved at hver av vingene (31, 31') har et innovervendende, rettlinjet sidekantparti (39) som ligger i hovedsak parallelt med hverandre og som i et horisontalplan står i hovedsak vinkelrett på slagflaten (27) .

6. Golfkøllehode (21) i henhold til krav 6, karakterisert ved at det rettlinjede sidekantpartiet (39) har en utstrekning på minst 10 mm.

7. Golfkøllehode (21) i henhold til krav 5, karakterisert ved at tåvingen (31) og hælvingen (31') hver for seg er forsynt med en siktelinjemarkering (43) som ligger parallelt med det innovervendende, rettlinjede sidekantpartiet (39).

8. Golfkøllehode (21) i henhold til krav 1, karakterisert ved at tåpartiet (23) og hælpartiet (25) har et L-formet tverrsnitt hvor et nedre parti (55) rager i det vesentlige horisontalt i retning bort fra slagflaten (27).

9. Golfkøllehode (21) i henhold til krav 1, karakterisert ved at det midtre partiet (31a, 31'a) av hver av vingene (31, 31') har et L-formet tverrsnitt hvor et bunnparti (35) i det vesentlige rager horisontalt i retning bort fra den ytre sideflaten (37) .

10. Golfkøllehode (21) i henhold til krav 1, karakterisert ved at golfkøllehodets (21) bakre partier (45) i det vesentlige utgjøres av et materiale med egenvekt større enn 3,5 kg/dm<3> og golfkøllehodets (21) fremre partier (23, 25, 27) i det vesentlige ut-gjøres av et materiale med egenvekt mindre enn 3,5 kg/dm<3>.

11. Golfkøllehode (21) i henhold til krav 1, karakterisert ved at golfkøllehodets (21) nedre partier (29', 35, 55) i det vesentlige utgjøres av et materiale med egenvekt større enn 3,5 kg/dm<3> og golf-køllehodets (21) øvre partier (29, 47) i det vesentlige utgjøres av et materiale med egenvekt mindre enn 3 , 5 kg/dm3 .

12. Golfkøllehode (21) i henhold til krav 1, karakterisert ved at golfkøllehodets (21) bakre og ytre partier (45) i det vesentlige utgjøres av et materiale med egenvekt større enn 3,5 kg/dm<3> og golf-køllehodets (1) midtre partier (29, 29', 75) i det vesentlige utgjøres av et materiale med egenvekt mindre enn 3,5 kg/dm<3>.