NO322726B1 - Fremgangsmate for identifikasjon av risiko for trombogenetisk forstyrrelse ved bestemmelse av TAFI-IIe347-polymorfisme og anvendelse av TAFI-IIe347 eller TAFI-IIe347-genet for produksjon av et diagnostika. - Google Patents

Fremgangsmate for identifikasjon av risiko for trombogenetisk forstyrrelse ved bestemmelse av TAFI-IIe347-polymorfisme og anvendelse av TAFI-IIe347 eller TAFI-IIe347-genet for produksjon av et diagnostika. Download PDF

Info

Publication number
NO322726B1
NO322726B1 NO20050677A NO20050677A NO322726B1 NO 322726 B1 NO322726 B1 NO 322726B1 NO 20050677 A NO20050677 A NO 20050677A NO 20050677 A NO20050677 A NO 20050677A NO 322726 B1 NO322726 B1 NO 322726B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
tafi
gene
ile347
amino acid
risk
Prior art date
Application number
NO20050677A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20050677L (no
NO20050677D0 (no
Inventor
Sylvain Ricard
Detlef Kozian
Stefan Schaefer
Bernward Schoelkens
Karl-Ernst Siegler
Jean-Francois Deleuze
Sandrine Mace
Original Assignee
Sanofi Aventis Deutschland
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Sanofi Aventis Deutschland filed Critical Sanofi Aventis Deutschland
Priority to NO20050677A priority Critical patent/NO322726B1/no
Publication of NO20050677D0 publication Critical patent/NO20050677D0/no
Publication of NO20050677L publication Critical patent/NO20050677L/no
Publication of NO322726B1 publication Critical patent/NO322726B1/no

Links

Landscapes

  • Measuring Or Testing Involving Enzymes Or Micro-Organisms (AREA)

Abstract

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot en fremgangsmåte for identifikasjon av rsiko for trombogenisk forstyrrelse som uten begrensning inkluderer hjerteflimmer, slag, forlenget avbrutt neurologisk mangel (PRIND), forbigående iskemisk attakk (TIA), aterosklerotisk cerebrovaskulær sykdom (CVD) og/eller koronar hjertesykdom, så vel som til en fremgangsmåte for å selektere pasienter med risiko for trombogenisk forstyrrelse, til en fremgangsmåte for identifikasjon av et farmasøytika for terapien eller profylaksen av en trombogenisk forstyrrelse, så vel som til en fremgangsmåte for produksjon av et medikament og et diagnostika ved anvendelse av TAFI-I1e347 polymorfisme.

Description

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot en fremgangsmåte for å identifisere risiko for trombogenisk forstyrrelse, som uten begrensning inkluderer hjertefiimmer, slag, forlenget avbrutt neurologisk mangel (PRIND = prolonged intermitted neurological deficit), forbigående iskemisk anfall (TIA = transitory ischemic attack), aterosklerotisk cerebrovaskulær sykdom (CVD = atherosclerotic cerebrovascular disease) og/eller koronar hjertesykdom, en fremgangsmåte for identifikasjon av et farmasøytika for behandling eller profylakse av en trombogenisk forstyrrelse, og anvendelse av TAFI-Ile347 eller TAFI-Ile347-genet for å fremstille et slikt farmasøytisk preparat.
Den trombinaktiverbare fibrinolyseinhibitoren (TAFI) er et kjent plasmazymogen som syntetiseres i leveren som et prepropeptid inneholdende 423 aminosyrer med en molekylvekt på 55 kDa (figur 1). Prepropeptidet inneholder et 22 aminosyrer langt signalpeptid (aminosyrene nr. 1-22), et 92 aminosyrer langt aktiveringspeptid og et 309 aminosyrer langt katalytisk doméne. Nukleinsyresekvensen inneholder 1723 nukleotider (figur 2). Proteinsekvensaksesjonsnummeret (NCBI-protein database) til TAPI er NP_001863, nukleotidsekvensaksesjonsnummeret (NCBI-nukleotid database) er NM_001872, og aksesjonsnummeret for TAFI-mformasjon i OMIM ("Online Mendelian Inheritance in Man") er 603101.
TAFI aktiveres av trombin, plasmin eller trombin/trombomodulin-komplekset Etter prosessering svekker TAFI blodlevringslysering ved å fjerne lysinrestene fra en fibrinklump. Aktivert og prosessert TAFI er ustabilt ved 37 °C og har en halveringstid på ca. 8 minutter. Derfor spiller TAFI en sentral rolle i homeostasen der den fungerer som en potent fibrinolyseinhibitor. Det humane TAFI-genet er kartlagt til kromosom 13ql4.11. Det består av 11 eksoner og spenner over en genomisk region på ca. 48 kb lengde (Boffa et al., (1999) Biochemistry, 38,6547-6558)).
Genetisk analyse av TAFI-genet hos mennesker avslørte flere variable nukleotider (SNP'er, enkel nukleotidpolymorfisme) i promoteren og i den kodende regionen. For SNFer i promoterregionen til TAFI-genet er det vist at noen av disse polymorfismene også er assosiert med endrete TAFI-proteinnivåer i blodet (Franco et a/., 2001, Haematologica, 86,510-517; Henry et al., 2001, Blood, bind 97, nr. 7,2053-2058).
Nylig ble to SNFer identifiserte i den kodende regionen til TAFI-genet, som fører til en ammosyreutbytting i den korresponderende TAFI-proteinet, disse polymorfismene er T169A (T « Treonin (Thr) ved posisjon 169 til A = Alanin (Ala)) og T347I (Treonin ved posisjon 347 til I = Isoleusin (Ile)). TAFI-Ile347-varianten ser ut til å ha en forlenget halveringstid fra 8 minutter til 15 minutter, og ser ut til å ha et øket antifibrinolytisk potensiale på 60 % (Brouwers et al., 2001, Blood, bind 98, nr. 6,1992-1993; Schneider et al, 2001, J. Biological Chemistry, bind 277, nr. 2,1021-1030) under de testete in vitro betingelsene. Variasjoner ved posisjon 169 av TAFI-proteinet ser ikke ut til å ha noen effekt på det antifibrinolytiske potensialet til TAFI (Schneider et al.,
2002, supra). I øyeblikket finnes det imidlertid ingen tilgjengelige data om de kliniske effektene, om det finnes noen, av de beskrevne polymorfismene inkluderende TAFI-Ile347- vari anten for trombogenisk eller andre forstyrrelser.
Santamaria et al., 2003, Stroke, Vol. 34, side 2387-2391 og Boffa et al., 2001, Current Drug Targets-Cardiovascular and Haematological Disorders, Vol 1, side 59-74 beskriver nær beslektet teknikk. De beskriver imidlertid ikke hvordan TAFI-Ile347 har betydning for igangsettelse av trombogene forstyrrelser og hvordan dette kan anvendes forbehandling og forebygge slike forstyrrelser.
Ifølge foreliggende oppfinnelse er det funnet at spesielt individer med en TAFI-Ile347 polymorfisme har øket risiko for slag og forbigående iskemisk anfall (TIA). Derfor kan den genetiske TAFI-Ile347 polymorfisme anvendes som en genetisk markør, for eksempel for identifisering av risiko for en trombogenisk forstyrrelse, for utvelgelse av pasienter som har risiko for trombogenisk forstyrrelse, for eksempel i kliniske studier, for identifisering av et farmasøytika for terapi og/eller profylakse av en trombogenisk forstyrrelse, for produksjon av et medikament for forebyggelse og/eller den terapeutiske behandling av en trombogenisk forstyrrelse, for produksjonen av et diagnostika for identifisering av en trombogenisk forstyrrelse og/eller for tilpasning av dosering av et medikament for behandling og/eller profylakse av en trombogenisk forstyrrelse.
Derfor er en utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse rettet mot en in vitro fremgangsmåte for identifikasjon av risiko for en trombogenisk forstyrrelse som uten begrensning inkluderer risiko for hjerteflimmer, slag, forlenget avbrutt neurologisk mangel (PRIND), forbigående iskemisk anfall (TIA), aterosklerotisk cerebrovaskulær sykdom (CVD) og/eller koronar hjertesykdom, der fremgangsmåten omfatter å bestemme i en prøve tilstedeværelsen av en aminosyreutbytting fra treonin til isoleusin ved posisjon 347 i den trombinaktiverbare fibrinolyseinhibitoren (TAFI) med aminosyresekvensen ifølge SEQ ID NO: 1 (TAFI-Ile347). Fordi diabetikere ofte viser hypofibrinolyse er prøven fortrinnsvis fra en diabetiker. Vanligvis er prøven en celle eller en kroppsvæske, for eksempel blod eller en dyre- eller en menneskecelle, isolert fra et dyr eller menneske.
TIA, PRIND og slag er nevrologiske mangler med en plutselig start som skyldes en vaskulær sykdom, slik som en trombogenisk forstyrrelse som bare er forskjellige med hensyn på tidsperioden for rekonvalesens og i alvorlighetsgraden. For eksempel varer de nevrologiske manglene ved TIA vanligvis mindre enn 24 timer, og resulterer ikke i permanent hjerneskade. For PRIND varer de nevrologiske manglene vanligvis i mer enn 24 timer uten permanent hjerneskade. Et slag resulterer vanligvis en permanent hjerneskade.
TAFI-Ile347 polymorfismen kan generelt bestemmes ved fremgangsmåter kjent fra litteraturen. En fremgangsmåte er å bestemme aminosyreutbyttingen ved aminosyresekvensering, for eksempel standard proteindegradering eller analyse av proteinsekvensfragmenter med massespektrometri, enzymatisk behandling av proteinet og etterfølgende analyse av degraderingsproduktet, eller ved hjelp av et bindingsprotein eller et bindingspeptid eller aptamer, spesifikt rettet mot TAFI-Ile347, spesielt ved hjelp av et antistoff, en antigenbindende del av et antistoff og/eller et proteinskaffold, fortrinnsvis et anticalin.
Ifølge foreliggende oppfinnelse refererer uttrykket "bindingsprotein" eller "bindingspeptid" til en klasse proteiner eller peptider som spesifikt binder TAFI eller TAFI-Ile347 og som inkluderer uten begrensning monospesifikke polyklonale eller monoklonale antistoffer, antistoffragmenter eller proteinskaffold som spesifikt er rettet mot TAFI eller TAFI-Ile347, for eksempel anticaliner som er spesifikt rettet mot TAFI-Ile347. Uttrykket "spesifikt" betyr at bindingsproteinet eller -peptidet skiller mellom TAFI-Ile347 og andre polymorfismer ved aminosyreposisjon nr. 347 i TAFI, spesielt TAFI-Thr347.
Bestemmelse av andre polymorfismer ved aminosyreposisjon nr. 347 i TAFI, spesielt TAFI-Thr347, kan anvendes som referanse eller kontroll i fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.
Prosedyren for å konstruere et antistoff eller antistoffragment utføres i samsvar med fremgangsmåter velkjent for fagpersoner, for eksempel ved å immunisere et pattedyr, for eksempel en kanin med TAFI eller TAFI-Ile347, der det er passende i nærvær av for eksempel Freunds adjuvans og/eller aluminiumhydroksidgéler (se for eksempel Diamond, B. A. et al, 1981, The New England Journal of Medicine: 1344-1349). De polyklonale antistoffer som dannes i dyret som et resultat av en immunologisk reaksjon, kan deretter isoleres fra blodet ved anvendelse av velkjente fremgangsmåter og for eksempel renses ved kolonnekromatografi. Monoklonale antistoffer kan for eksempel konstrueres i samsvar med den kjente fremgangsmåten til Winter & Milstein (Winter, G. & Milstein, C, 1991, Nature, 349,293-299).
Ifølge foreliggende oppfinnelse forstås uttrykket "antistoff' eller "antistofrfagment" også som antistoffer eller antigenbindende deler derav som er laget rekombinant, og der hvor det er passende modifiseres slik som kimære antistoffer, humaniserte antistoffer, multifunksjonelle antistoffer, bispesifikke eller oligospesifikke antistoffer, enkeltrådete antistoffer og F(ab)- eller F(ab)2-rfagmenter (se for eksempel EP-Bl-0 368 648,
US 4 816 567, US 4 816 397, WO 88/01649, WO 93/06213 eller WO 98/24884).
Som et alternativ til de klassiske antistoffene er det også mulig å anvende proteinskaffold mot TAFI eller TAFI-Ile347, for eksempel anticaliner som er basert på lipocalin (Beste et al., 1999, Proe. Nati. Acad. Sei., USA, 96,1898-1903). De naturlige ligandbindende setene i lipocalinene, for eksempel det retinolbindende protein eller det bilinbindende proteinet kan endres, for eksempel ved hjelp av en "kombinatorisk proteinkonstruksjon tilnærming" på en slik måte at de binder selektivt til haptener, her til TAFI eller TAFI-Ile347 (Skerra, 2000, Biochim. Biophys. Acta, 1482,337-50). Andre kjente proteinskaffold er kjente for å være alternativer til antistoffer for molekylær gjenkjenning (Skerra, 2000, J. Mol. Recognit., 13,167-187).
Aptamerer er nukleinsyrer som binder med høy affinitet til et polypeptid, her TAFI eller TAFI-Ile347. Aptamerene kan isoleres ved seleksjonsfremgangsmåter slik som SELEX (se for eksempel Jayasena, 1999, Clin. Chem., 45:1628-50; Klug og Famulok (1994) M. Mol. Biol. Rep., 20:97-107; US 5 582 981) fra en stor samling av enkeltrådete RNA-molekyler. Aptamerene kan også syntetiseres og selekteres i deres speilbildeform, for eksempel som L-ribonukleotidet (Nolte et al., 1996, Nat. Biotechnol., 14:116-1119; Klussmann et al., 1996, Nat. Biotechnol., 14:1112-1115). Former isolerte på denne måte har fordel av at de ikke er degraderte av naturlig forekommende ribonukleaser, og derfor innehar de høyere stabilitet.
En annen fremgangsmåte for å bestemme TAFI-Ile347 polymorfisme er analyse av TAFI-genet, spesielt nukleinsyresekvensen ved posisjon 1064 for påvisning av nukleotidutbyttingen fra cytidin til tymidin. Vanligvis kan bestemmelsen av nukleotidutbyttingen utføres ved nukleinsyresekvensering, for eksempel pyrosekvensering, sekvenseringsfremgangsmåter som anvender radioaktivt merkete nukleotider eller nukleotider som er merket med en fluorescerende farge, primerutvidelsesanalyse, analyse av sekvensfragmenter med massespektrometri eller ved hjelp av et antistoff, en antigenbindende del av et antistoff eller et proteinskaffold, fortrinnsvis et anticalin og/eller en komplementær nukleinsyre, spesifikt rettet mot mutasjonen i TAFI-genet.
I dette henseende betyr uttrykket "spesifikt" at antistoffet, en antigenbindende del av del av et antistoff eller et proteinskaffold, fortrinnsvis et anticalin, og/eller en komplementær nukleinsyre, skiller mellom TAFI-Ile347-genet og andre polymorfismer av nukleotidkodonet for aminosyreposisjon nr. 347 i TAFI, spesielt TAFI-Thr347. Den foretrukne nukleotidutbyttingen fra polymorfismen av aminosyren ved posisjon nr. 347 er nukleotidet ved posisjon 1064.
De komplementære nukleinsyrene som fortrinnsvis er enkeltrådete DNA-molekyler, kan kjemisk syntetiseres, for eksempel i samsvar med fosfotriesterrfemgangsmåten (se for eksempel Uhlmann, E. & Peyman, A., 1990, Chemical Reviews, 90:543-584). Disse komplementære nukleinsyrene kan anvendes som hybridiseirngsprober, for eksempel på DNA-mikromatriser, eller som oppformeringsprober, for eksempel i "TaqMan"-analysen ("TaqMan" Laboratory), som er en fluorogenisk 5' nukleaseanalyse.
Den antigenbindende delen av et antistoff eller proteinskaffold kan produseres i henhold til det ovenfor beskrevne.
I alle tilfeller er det fordelaktig for fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse og i tillegg bestemme andre potensielle polymorfismer ved aminosyreposisjon 347 i TAFI, for eksempel TAFI-Thr347, som en referanse eller kontroll, fortrinnsvis med en fremgangsmåte som ovenfor beskrevet.
Med fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan vanligvis en øket risiko for vaskulær forstyrrelse uten begrensning inkludere hjerteflimmer, slag, forlenget avbrutt neurologisk mangel (PRIND), forbigående iskemisk anfall (TIA), aterosklerotisk cerebrovaskulær sykdom (CVD) og/eller koronar hjertesykdom, sammenliknet med en referanse eller kontroll identifiseres som kan føre til en profylaktisk og/eller terapeutisk behandling av et individ, for eksempel en diabetiker, eller til tilpassing av doseringen av et farmasøytika som skal gis, som beskrevet nedenfor.
En annen utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse er rettet mot en fremgangsmåte for identifikasjon av et farmasøytika, helst en hemmer av TAFI-De347 for terapien og/eller profylaksen av en trombogenisk forstyrrelse som uten begrensning inkluderer hjerteflimmer, slag, forlenget avbrutt neurologisk mangel (PRIND), forbigående iskemisk attakk (TIA), aterosklerotisk cerebrovaskulær sykdom (CVD) og/eller koronar hjertesykdom, hvor fremgangsmåten omfatter trinnene:
(a) å tilveiebringe TAFI-Ile347 eller TAFI-Ile347-genet,
(b) å tilveiebringe en testforbindelse, og
(c) å måle eller påvise påvirkningen av testforbindelsen på TAFMle347 eller TAFI-Ile347-genet.
Ifølge den foreliggende oppfinnelse refererer uttrykket "inhibitor" til en biokjemisk eller kjemisk forbindelse som inhiberer eller reduserer zymogenisk aktivitet til TAFI-Ile347, spesielt fjerningen av lysinrestene fra en fibrinklump, og/eller som reduserer halveringstiden til TAFI-Ile347, spesielt med minst ca. 20 % til ca. 50 %, fortrinnsvis minst med ca. 30 % til ca. 45 %, spesielt med ca. 45 %. Uttrykket "ca." betyr vanligvis en feilmargin på ± 20 %, spesielt ± 10 %, fortrinnsvis ± 5 %.
Generelt tilveiebringes TAFI-Ile347 eller TAFI-Ile347-genet eksempelvis i et analysesystem og bringes direkte eller indirekte i kontakt med en testforbindelse, spesielt en biokjemisk eller kjemisk testforbindelse, dvs. i form av et kjemisk forbindelsesbibliotek. Deretter måles eller påvises virkningen av testforbindelsen på TAFI-Ile347 eller TAFI-Ile347-genet. Passende inhibitorer kan så analyseres og/eller isoleres. For screening av kjemiske forbindelsesbiblioteker, foretrekkes anvendelsen av høykapasitetsanalyse, som er kjent for fagpersoner eller som er kommersielt tilgjengelige.
Ifølge foreliggende oppfinnelse refererer uttrykket "kjemisk forbindelsesbibliotek" til en mengde kjemiske forbindelser som er samlet fra mange kilder, inkludert kjemisk syntetiserte molekyler og naturlige produkter, eller som er generert ved kombinatorisk kjemiske teknikker.
Generelt blir påvirkningen av testforbindelsen på TAFI-Ile347 eller TAFHle347-genet målt eller påvist i en heterogen eller homogen analyse. Som anvendt heri er en heterogen analyse en analyse som inkluderer ett eller flere vasketrinn, mens det i en homogen analyse ikke er påkrevd med slike vasketrinn. Reagensene og forbindelsene bare blandes og måles.
Passende funksjonelle analyser kan baseres på genekspresjon av TAFI~Ile347 i nærvær av en biokjemisk eller kjemisk forbindelse som skal testes som en inhibitor av TAFI-Xle347 genekspresjon, kan den direkte inhiberingen måles ved måter som vanligvis er kjent for en fagperson, og som er beskrevet ovenfor. For å måle den enzymatiske aktiviteten til TAFI (for eksempel som en referanse eller kontroll) og/eller TAFI-Ile347, kan for eksempel clotlysis og/eller fjerning av lysinrester fra fibrin eller vanligvis dets karboksypeptidaseaktivitet ved anvendelse av for eksempel det syntetiske karboksypeptidasesubstratet anisylazoformyllysin måles i en passende analyse som er kjent for fagperson (se for eksempel Schneider, M. et al., 2002, suprd).
Heterogene analyser er for eksempel ELISA (enzymkoblet immunsorbent analyse), DELFIA, SPA og flashplateanalyse.
ELISA er en generelt kjent analyse som anvender et enzym som markørmolekyl. For eksempel startes en peroksidase fargereaksjon ved tilsetting av peroksidasesubstrat, og den optiske tetthet måles i et passende densimeter.
DELFIA (dissosiasjonsforsterket lantanid fluorimmunanalyse) baserte analyser er fast faseanalyse. Antistoffet merkes vanligvis med Europium eller et annet lantanid, og Europiumfluorescensen påvises etter at ikke-bundet Europiummerkete antistoffer er vasket bort.
SPA (scintillasjons nærhetsanalyse) og flash plateanalyse utnytter vanligvis biotin/avidin interaksjoner for å fange radioaktivt merkete substrater. Vanligvis inkluderer reaksjonsblandingen et biotinylert peptidsubstrat. Etter reaksjonen fanges de biotinylerte peptidene av streptavidin. I SPA-påvisning bindes streptavidin på scintillasjonsinneholdende kuler, mens i flash platepåvisningen bindes streptavidin på brønnens innside i scintillasjonsinneholdende mikrotiterplater. Straks det er immobilisert er det radioaktivt merkete substratet nær nok scintillanten for å stimulere lysemisjonen. Alternative homogene analyser er for eksempel TR-FRET, FP, ALPHA, EFC og genanalyser.
TR-FRET (tidsbestemt fluorescensresonansenergioverføring) baserte analyser er analyser som vanligvis utnytter fluorescensresonansenergioverføring mellom Europium og APC, et modifisert allofycocyanin eller andre fargestoffer med overlappende spektra, slik som Cy3/Cy5 eller Cy5/Cy7 (Schobel, U. et al., 1999, Bioconjugate Chem.
10:1107-1114). Etter eksitasjon av for eksempel Europium med lys ved 337 nm, fluorescerer molekylet ved 620 nm. Men hvis denne fluorofor er APC nær nok, vil Europium overføre sin eksitasjonsenergi til APC, som fluorescerer ved 665 nm. Etter reaksjonen tilsettes Europiummerkete antistoffer sammen med streptavidin-APC. Den tette nærhet mellom APC og Europium fluorofor vil forårsake en bremsing av Europium fluorescens med fordel for APC fluorescensen (FRET).
Fluorescens polarisering (FP) baserte analyser er analyser som anvender polarisert lys for å eksitere fluorescerende substratpeptider i løsning. Disse fluorescerende peptidene er frie i løsning, tumler rundt og forårsaker det emitterte lyset til å bli depolarisert. Når substratpeptidet binder til et større molekyl vil dets tumlende hastighet imidlertid sterkt reduseres og det emitterte lyset forblir veldig polarisert.
ALPHA (oppformert luminescens nærhetshomogen) baserte analyser er analyser som er avhengige av overføring av enkelt oksygen mellom donor- og akseptorkuler som bringes i hverandres nærhet. Ved eksitering ved 680 nm omdanner foto-sensitiviserere i donorkuler omgivende oksygen til enkeltilstandsoksygen som diffuserer opptil en distanse på 200 nm. Kjemiluminiserende grupper i akseptorkulene overfører energi til fluorescerende mottakere innen kulen, som så emitterer lys ved ca. 600 nm.
EFC (enzymfragment komplementering) baserte analyser eller ekvivalente analyser, kan anvendes spesielt for høykapasitetsscreening av forbindelser. EFC-analyse baseres på et konstruert p-galaktosidaseenzym bestående av to fragmenter; enzymakseptoren (EA) og enzymdonoren (ED). Når fragmentene er separert er det ingen b-galaktosidaseaktivitet, men når fragmentene er sammen assosierer de (komplement) og danner aktivt enzym. EFC-analyse benytter et ED-analyttkonjugat der analytten kan gjenkjennes av et spesifikt bindingsprotein, slik som et antistoff eller en reseptor. I fravær av det spesifikke bindingsproteinet, er ED-analyttkonjugatet i stand til å komplementere EA slik at det dannes aktivt p-galaktosidase som produserer et positivt luminiserende signal. Hvis ED-analyttkonjugatet er bundet av et spesifikt bindingsprotein forhindres komplementering med EA, og det er intet signal. Hvis fri analytt tilveiebringes (i en prøve) vil den konkurrere med ED-analyttkonjugatet for binding til det spesifikke bindingsproteinet. Fri analytt vil frigjøre ED-analyttkonjugat for komplementering med EA, og produsere et signal avhengig av mengden fri analytt til stede i prøven.
Et eksempel på en genanalyse er to-hybridsystemanalysen (Fields og Stemglanz (1994) Trends in Genetics, 10,286-292; Colas og Brent (1998) TIBTECH, 16,355-363). I denne testen transformers celler med ekspresjonsvektorer som uttrykker fusjonsproteiner bestående av polypeptidet i følge oppfinnelsen, og et DNA-bindende domene til en transkripsjonsfaktor, slik som Gal4 eller LexA. De transformerte cellene inneholder i tillegg et rapportørgen med en promoter inneholdende bindingsseter for det korresponderende DNA-bindingsdoménet. Ved transformasjon med en annen ekspresjonsvektor uttrykkende et annet fusjonsprotein bestående av et kjent ellet ukjent polypeptid, og et aktiveringsdoméne, for eksempel fra Gal4 eller herpes simplex virus VP 16, kan ekspresjonen av rapportørgenet økes mye dersom det andre fusjonsproteinet interagerer med polypeptidet. Som en konsekvens av dette kan dette testsystemet anvendes for å screene biologiske eller kjemiske forbindelser som inhiberer en interaksjon mellom TAFI-He347 og dets substrat, for eksempel fibrin. På denne måten er det mulig å identifisere nye, aktive forbindelser hurtig.
En annen analyse baseres på fastfasebundete polypeptider, slik som TAFI-Ile347. En testforbindelse inneholder således eksempelvis en påvisbar markør, forbindelsen kan være radioaktivt merket, fluorescensmerket eller luminisensmerket. Videre kan forbindelser tilkobles proteiner som tillater indirekte påvisning, for eksempel ved hjelp av enzymatisk katalyse som bruker en peroksidaseanalyse som anvender et kromogenisk substrat eller ved å binde et påvisbart antistoff. En annen mulighet er å undersøke de fastfasebundne proteinkompleksene ved hjelp av massespektrometri (SELDI). Forandringer i konformasjonen av for eksempel TAFI-Ile347 i løpet av dets aktivering som resultat av interaksjon med en testsubstans, kan påvises for eksempel ved forandring i fluorescens av en endogen tryptofanrest i polypeptidet
De fastfasebundne polypeptidene kan også være en del av en oppstilling. Fremgangsmåter for å konstruere slike oppstillinger ved anvendelse av fastfasekjemi og fotolabile beskyttelsesgrupper er beskrevet i US 5 744 305. Disse oppstillingene kan også bringes i kontakt med testforbindelse eller forbindelsesbiblioteker og testes for interaksjon, for eksempel binding eller forandring i konformasjon.
På en fordelaktig måte utføres fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse i et robotsystem, for eksempel utsåing ved hjelp av robot og et robotflytende overføringssystem, for eksempel ved anvendelse av mikrovæsketekmkker, dvs. kanaliserte strukturer.
I en annen utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse utføres fremgangsmåten i form av et høykapasitets screeningssystem. I et slikt system er det fordelaktig at screeningsfremgangsmåten automatiseres og miniatyriseres, spesielt anvender den miniatyriserte brønner og mikrovæsketeknikker som kontrolleres av en robot.
En annen utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse er rettet mot anvendelse for identifikasjon av en trombogenisk sykdom hos en diabetiker. Den trombogeniske forstyrrelse, inkluderer uten begrensning hjerteflimmer, slag, forlenget avbrutt neurologisk mangel (PRIND), forbigående iskemisk attakk (TIA), aterosklerotisk cerebrovaskulær sykdom (CVD) og/eller koronar hjertesykdom.
For fremstilling av medikamentet formuleres vanligvis det identifiserte farmasøytika med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere eller hjelpesubstanser, slik som fysiologisk bufferløsning, for eksempel natriumkloridløsning, demineralisert vann, stabilisatorer som protease- eller nukleaseinhibitorer fortrinnsvis aprotinin, s-aminokapronsyre eller pepstatin-A eller kelateringsmidler som EDTA, gélformuleringer som hvit vaselin, lav-viskositets parafin og/eller gul voks, osv., avhengig av tilførselsmåte.
Passende tilleggsstoffer er videre eksempelvis detergenter som for eksempel Triton-X-100 eller natriumdeoksycholat, men også polyoler som for eksempel polyetylenglykol eller glyserol, sukkere som for eksempel sukrose eller glukose, zwitterioniske forbindelser som for eksempel aminosyrer som glysin eller spesielt taurin eller betain og/eller et protein som for eksempel bovint eller humant serumalbumin. Detergenter, polyoler og/eller zwitterioniske forbindelser foretrekkes.
Den fysiologiske bufferløsningen har fortrinnsvis en pH på ca. 6,0-8,0, spesielt en pH på ca. 6,8-7,8, særlig en pH på ca. 7,4, og/eller en osmolaritet på ca. 200-400 milliosmol/liter, fortrinnsvis på ca. 290-310 milliosmol/liter. Medikamentets pH justeres vanligvis ved anvendelse av en passende organisk eller uorganisk buffer, slik som for eksempel fortrinnsvis fosfatbuffer, tris-buffer (tris(hydroksymetyl)aminometan), HEPES-buffer ([4-(2-hydroksyetyl)piperazin]etansulfons<y>re) eller MOPS-buffer (3-morfolin-l-propansulfonsyre). Valget av respektiv buffer avhenger generelt av den ønskete buffermolaritet Fosfatbuffer er egnet for eksempel for injeksjons- og infusjonsløsninger.
Medikamentet kan tilføres på konvensjonell måte, for eksempel ved orale doseringsformer, slik som for eksempel tabletter eller kapsler, ved hjelp av slim-membranene, for eksempel nese eller den orale hule, i form av "dispositorer" implantert under huden ved hjelp av injeksjoner, infusjoner eller géler inneholdende medikamentene. Det er videre mulig å tilføre medikamentet topikalt og lokalt for å behandle den bestemte leddsykdommen beskrevet ovenfor, om det er passende, i form av liposomkomplekser. Behandlingen kan videre utføres ved hjelp av et transdermalt, terapeutisk system (TTS), som muliggjør en midlertidig, kontrollert medikamentrfigivelse. TTS er kjent for eksempel fra EP 0944398 Al, EP 0916336 Al, EP 0889723 Al og EP 0852493 Al.
Injeksjonsløsninger anvendes vanligvis bare hvis relativt små mengder av en løsning eller suspensjon, for eksempel fra omkring 1-20 ml skal tilføres kroppen. Infusjonsløsninger anvendes vanligvis hvis en større mengde av en løsning eller suspensjon, for eksempel én eller flere liter skal tilføres. Fordi bare noen få milliliter gis i tilfellet av injeksjonsløsninger, i kontrast til infusjonsløsninger, vil ikke små forskjeller i pH og det osmotiske trykket til blodet eller vevsvæsken i injeksjonen være merkbart, eller vil bare være merkbart i en ubetydelig grad med hensyn til smertefølelse. Fortynning av formuleringen før anvendelse ifølge oppfinnelsen, er derfor generelt ikke nødvendig. I tilfelle tilførsel av relativt store mengder, bør imidlertid formuleringen fortynnes kort før tilførsel i en slik grad at minst omtrent isotonisk løsning oppnås. Eksempel på isotonisk løsning er en 0,9 % løsningsstyrke av natriumklorid. I tilfelle infusjon kan fortynninger utføres ved å anvende sterilt vann, mens tilførselen for eksempel kan utføres via en såkalt bypass.
I en annen utførelsesform anvendes TAFI-Ile347 eller TAFI-Ile347-genet for produksjon av et diagnostika for identifikasjon av en vaskulær sykdom, spesielt hos en diabetiker, som uten begrensning inkluderer hjerteflimmer, slag, forlenget avbrutt neurologisk mangel (PRIND), forbigående iskemisk attakk (TIA), aterosklerotisk cerebrovaskulær sykdom (CVD) og/eller koronar hjertesykdom.
TAFI-Ile347 kan for eksempel anvendes for produksjon av bindingsproteiner, bindingspeptider eller aptamerer, og kan benyttes som diagnostiske midler, som beskrevet ovenfor. TAFI-Ile347-genet kan anvendes i seg selv, spesielt i enkeltrådet form eller for produksjon av en komplementær nukleinsyre, fortrinnsvis et komplementært, enkeltrådet DNA, og kan benyttes som en hybridiserings- og/eller oppformeirngsprobe, generelt kjent av fagpersoner i feltet
Som beskrevet ovenfor viser TAFI-Ile347 utvidet halveringstid og øket antifibirnolytisk aktivitet in vivo, og fortrinnsvis en øket risiko for slag og TIA. Individer med en TAFI-
Ile347 polymorfisme trenger derfor en større mengde av et medikament for behandling og/eller profylakse av en trombogenisk forstyrrelse. Generelt bør doseringen av et medikament tilpasses den genetiske TAFI-profilen til et individ eller pasient, fortrinnvis til individer eller pasienter som er homozygote med hensyn på isoleusin i posisjon 347. Bestemmelsestrinnet (a) i den foreliggende fremgangsmåten kan utføres som forklart ovenfor.
De påfølgende eksemplene, tabell og figurer vil forklare den foreliggende oppfinnelse uten å begrense oppfinnelsens formål.
Beskrivelse av figurene
Figur 1 viser proteinsekvensen til TAFI.
Figur 2 viser nukleotidsekvensen til TAFI.
Forkortelser
TAFI-varianter som har treonin ved posisjon 347 i proteinet som en konsekvens av polymorfismer ved den korresponderende posisjon på begge allelene til TAFI-genet betegnes TAFI-347-TT.
TAFI-varianter som har treonin og isoleusin ved posisjon 347 i proteinet som en konsekvens av en polymorfisme ved den korresponderende posisjon på ett av begge allelene til TAFI-genet betegnes TAFI-347-TI.
TAFI-varianter som har isoleusin ved posisjon 347 i proteinet som en konsekvens av polymorfismer ved den korresponderende posisjon på begge allelene til TAFI-genet betegnes TAFI-347-II.
Eksempler
TAFI-polymorfismen ved posisjon 347 i TAFI-proteinet (NCBI aksesjonsnummer for proteinsekvens: NP_001863; Figur 1) ble analysert i en pasientgruppe med eller uten kardiovaskulære begivenheter eller endepunkter.
1. SNP ( enkel nukleotidpolvmorfismet påvisning ved sekvensering og analyse 1.1 Oppformering av genomisk DNA-region med polymorfisme av interesse
For påvisning av det nukleotidutbyttete cytidin med tymidin ved posisjon 1064 i TAFI-sekvensen med NCBI aksesjonsnummer NM_001872 som fører til TAFI-Ile347-proteinvariant (tabell 2) ble de følgende oppformeringsprimeme anvendt:
For oppformeringen ble den følgende PCR-protokollen anvendt, mens alle de påfølgende reagenser for oppformeringen var fra Applied Biosystems (Foster City, USA): 20 ng genomisk DNA; 1 enhet TaqGold polymerase; 1 x Taq polymerasebuffer; 500 uM dNTP; 2,5 mM MgCk; 200 nM av hvert oppformeringsprimerpar (for sekvens se oppformeringsprimerpar 1. ovenfor);
H2Otil5 ul.
Oppformeringsprogram for PCR/genotyping:
95 °C x 10 minutter x 1 syklus;
95 °C x 30 sekunder
70 °C x 30 sekunder x 2 sykluser;
95 °C x 30 sekunder
65 °C x 30 sekunder x 2 sykluser;
95 °C x 30 sekunder
60 °C x 30 sekunder x 2 sykluser;
95 °C x 30 sekunder
56 °C x 30 sekunder
72 °C x 30 sekunder x 40 sykluser;
72°Cx 10 minutter
4 °C x 30 sekunder x 1 syklus.
1.2 Identifikasjon av polymorfismer av interesse
For minisekvensering og påvisning av polymorfismer ble den påfølgende protokollen anvendt, mens alle de påfølgende reagenser var fra Applied Biosystems (Foster City, USA): 2 ul renset PCR-produkt; 1,5 ul BigDye terminatorsett; 200 nM av en sekvenseringsprimer (for sekvens se forover eller revers oppformeirngsprimer 1. ovenfor); H20 til 10 ul.
Oppformeringsprogram for sekvensering:
96 °C x 2' x 1 syklus;
96 °C x lO-
SS <6>C x 10" 65 °C x 4* x 30 sykluser; 72 °C x 7
4 °C x 30" x 1 syklus.
Sekvensene ble først analysert med sekvenseringsanalyseverktøy (Applied Biosystems, Foster City, USA) for rådataekstraksjon, deretter prosessert med Phred (base fremkaller), Phrap (sammenstiller), polyphred (SNP fremkaller) og Consed (resultat iakttaker). Phred, Phrap, Polyphred og Consed er dataprogramvare konstruert ved Washington Universitet av Phil Green, (http ://www.genome. washington.edu).
1.3 Statistiske tilnærmingsmåter for genotype/fenotype korrelasjon
Alle analyser ble utført med SAS statistisk pakke (versjon 6,12 eller høyere, SAS Institute GmbH, Heidelberg, Tyskland). For påvisning av assosiasjoner mellom genetiske polymorfismer og et stort antall kliniske relevante parametre ble beskrevne statistikker beregnet (median, kvadraturer) og Wilcoxon-rank-sum-tester ble utført. Wilcoxon-rank-sum-test ble anvendt for sammenlikning av to uavhengige prøver. Beregningen av test-statistikken er basert på gradene i den sammenslåtte prøven.
For søk etter assosiasjoner mellom SNP'er og risikofaktorer og sykdommer ble Chi-Square-Test utført og antall og prosenter ble beregnet for å beskrive dataene. Chi-Square-Testen er en statistisk test for å beregne avhengigheten av to variabler. Verdiene av variablene finnes i to eller flere klasser. For analyse av assosiasjonen av disse variablene, ble en eventualitetstabell anvendt. Denne tabellen inneholder like mange rader som antall realiseringer av den andre variabelen. Hver celle inneholder en spesiell pasients karakteristikk. For konstruksjon av en teststatistikk ble forskjellene av beregnete og observerte frekvenser beregnet.
Etter inspeksjon av resultatene ble relevante variabler utvalgt. For å ta hensyn til ukontrollerte samtidige variabler, ble logistikkregresjon anvendt for å validere resultatene. Logistikkregresjonsfremgangsmåten ble anvendt for å analysere påvirkningen av flere forklarende variabler på en bestemt respons variabel. Den assosierte, statistiske testen ga en p-verdi. Tolkningen av denne p-verdi er
betydelig påvirkning av den assosierte forklarende variabelen.
For en todelt variabel ble forskjellsforholdet beregnet Forskjellsforholdet er forholdet av forskjellene for at en begivenhet vil finne sted i en gruppe til sannsynligheten for at begivenheten vil rinne sted i den andre gruppen.
2. Resultater
Resultatene ble oppnådd ved analyse av en undergruppe av en pasientpopulasjon, mens undergruppen hadde de følgende karakteristikker: Alle diabetikere, ingen behandling med ACE-inhibitoren Ramipril, ingen alkohol.
Som det ses av tabellen har alle individer med TAFI-I347I-polymorfisme øket risiko for slag, (7,35 % vs. 3,35 %) og TIA (4,41 % vs. 0,7 %), sammenliknet med individer med TAFI-I347T og TAFI-T347T-polymorfisme.

Claims (28)

1. Fremgangsmåte for identifikasjon av en risiko for en trombogenisk forstyrrelse, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter å bestemme i prøve tilstedeværelsen av en aminosyreutbytting fra treonin til isoleusin ved posisjon 347 i den trombinaktiverbare fibrinolyseinhibitoren TAFI med aminosyresekvensen ifølge SEQ ID NO: 1 betegnet TAFI-Ile347.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at risikoen for en trombogenisk forstyrrelse inkluderer risikoen for hjerteflimmer, slag, forlenget avbrutt neurologisk mangel PRIND, forbigående iskemisk anfall TIA, aterosklerotisk cerebrovaskulær sykdom CVD og/eller koronar hjertesykdom.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at prøven er fra en diabetiker.
4. Fremgangsmåte ifølge minst ett av kravene 1-3, karakterisert ved at aminosyreutbyttingen blir bestemt i TAFI-proteinet.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at aminosyreutbyttingen er bestemt ved aminosyresekvensering eller ved hjelp av et bindingsprotein eller et bindingspeptid, eller ved en aptamer, spesielt rettet mot TAFI-Ile347.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at bindingsproteinet eller bindingspeptidet er et antistoff, en antigenbindende del av et antistoff og/eller et proteinskaffold, fortrinnsvis et anticalin.
7. Fremgangsmåte ifølge minst ett av kravene 1-3, karakterisert ved at aminosyreutbyttingen er bestemt i TAFI-genet, fortrinnsvis på begge allelene i TAFI-genet.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at bestemmelsen i TAFI-genet utføres ved nukleinsyresekvensering eller ved bjelp av et antistoff, en antigenbindende del av et antistoff, eller et proteinskaffold, fortrinnsvis et anticalin, og/eller en komplementær nukleinsyre, spesifikt rettet mot mutasjonen i TAFI-genet.
9. Fremgangsmåte for å selektere pasienter med risiko for trombogenisk forstyrrelse, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter å bestemme i en prøve tilstedeværelsen av en aminosyreutbytting fra treonin til isoleusin ved posisjon 347 i den trombinakitverbare fibrinolyseinhibitoren med aminosyresekvensen ifølge SEQIDNO: 1.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at risikoen for en trombogenisk forstyrrelse inkluderer risikoen for hjerteflimmer, slag, forlenget avbrutt neurologisk mangel, forbigående iskemisk anfall, aterosklerotisk cerebrovaskulær sykdom og/eller koronar hjertesykdom.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at prøven er fra en diabetiker.
12. Fremgangsmåte ifølge minst ett av kravene 9-11, karakterisert ved at aminosyreutbyttingen er bestemt i TAFI-proteinet.
13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at aminosyreutbyttingen er bestemt ved hjelp av et bindingsprotein eller et bindingspeptid, eller ved en aptamer, spesielt rettet mot TAFI-Ile347.
14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at bindingsproteinet eller bindingspeptidet er et antistoff, en antigenbindende del av et antistoff og/eller et proteinskaffold, fortrinnsvis et anticalin.
15. Fremgangsmåte ifølge minst ett av kravene 9-11, karakterisert ved at aminosyreutbyttingen er bestemt i TAFI-genet, fortrinnsvis på begge allelene i TAFI-genet.
16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at bestemmelsen i TAFI-genet utføres ved hjelp av et antistoff, en antigenbindende del av et antistoff, eller et proteinskaffold, fortrinnsvis et anticalin, og/eller en komplementær nukleinsyre, spesifikt rettet mot mutasjonen i TAFI-genet.
17. Fremgangsmåte for identifikasjon av et farmasøytika, helst en hemmer av TAFI-Ile347, for terapien og/eller profylaksen av en trombogenisk forstyrrelse, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter trinnene: (a) å tilveiebringe TAFI-De347 eller TAFI-Ile347-genet, (b) å tilveiebringe en testforbindelse, og (c) å måle eller påvise påvirkningen av testforbindelsen på TAFI-Ile347 eller TAFI-Ile347-genet.
18. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at testforbindelsen tilveiebringes i form av et kjemisk forbindelsesbibliotek.
19. Fremgangsmåte ifølge krav Heller 18, karakterisert ved at påvirkningen av testforbindelsen på TAFI-Ile347 eller TAFI-Ile347-genet, måles eller påvises i en heterogen eller homogen analyse.
20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at den heterogene analysen er en enzymkoblet immunsorbent analyse, en dissosiasjonsforsterket lantanidfluorimmunanalyse, eller en scintillasj onnærhetsanalyse.
21. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at den homogene analysen er en tidsbestemt fluorescensresonansenergioverføringsanalyse, en fluorescens polariseringsanalyse, en oppformert luminescens nærhetshomogenanalyse, en enzymfragmentkomplementeringsanalyse eller en genanalyse.
22. Fremgangsmåte ifølge minst ett av kravene 17 til 21, karakterisert ved at fremgangsmåten utføres på en matrise.
23. Fremgangsmåte ifølge minst ett av kravene 17 til 22, karakterisert ved at fremgangsmåten utføres i et robotsystem.
24. Fremgangsmåte ifølge minst ett av kravene 17 til 23, karakterisert ved at fremgangsmåten utføres ved anvendelse av mikrovæsketeknikker.
25. Fremgangsmåte ifølge minst ett av kravene 17 til 24, karakterisert ved at fremgangsmåten er en fremgangsmåte for høykapasitetsscreening.
26. Anvendelse av TAFI-Ile347 eller TAFI-Ile347-genet for produksjon av et diagnostika for identifikasjon av en trombogenisk sykdom.
27. Anvendelse ifølge krav 26, karakterisert ved at den trombogeniske forstyrrelsen inkluderer risikoen for hjerteflimmer, slag, forlenget avbrutt neurologisk mangel, forbigående iskemisk anfall, aterosklerotisk cerebrovaskulær sykdom og/eller koronar hjertesykdom.
28. Anvendelse ifølge krav 26 eller 27 for identifikasjon av en trombogenisk sykdom hos en diabetiker.
NO20050677A 2005-02-09 2005-02-09 Fremgangsmate for identifikasjon av risiko for trombogenetisk forstyrrelse ved bestemmelse av TAFI-IIe347-polymorfisme og anvendelse av TAFI-IIe347 eller TAFI-IIe347-genet for produksjon av et diagnostika. NO322726B1 (no)

Priority Applications (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20050677A NO322726B1 (no) 2005-02-09 2005-02-09 Fremgangsmate for identifikasjon av risiko for trombogenetisk forstyrrelse ved bestemmelse av TAFI-IIe347-polymorfisme og anvendelse av TAFI-IIe347 eller TAFI-IIe347-genet for produksjon av et diagnostika.

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20050677A NO322726B1 (no) 2005-02-09 2005-02-09 Fremgangsmate for identifikasjon av risiko for trombogenetisk forstyrrelse ved bestemmelse av TAFI-IIe347-polymorfisme og anvendelse av TAFI-IIe347 eller TAFI-IIe347-genet for produksjon av et diagnostika.

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20050677D0 NO20050677D0 (no) 2005-02-09
NO20050677L NO20050677L (no) 2006-08-10
NO322726B1 true NO322726B1 (no) 2006-12-04

Family

ID=35229567

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20050677A NO322726B1 (no) 2005-02-09 2005-02-09 Fremgangsmate for identifikasjon av risiko for trombogenetisk forstyrrelse ved bestemmelse av TAFI-IIe347-polymorfisme og anvendelse av TAFI-IIe347 eller TAFI-IIe347-genet for produksjon av et diagnostika.

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO322726B1 (no)

Also Published As

Publication number Publication date
NO20050677L (no) 2006-08-10
NO20050677D0 (no) 2005-02-09

Similar Documents

Publication Publication Date Title
JP6628226B2 (ja) 痛風発症素因の評価方法
JP2005536187A (ja) N−ホルミルペプチド受容体様1(fprl1)に関連する疾患の診断および治療
US8940286B2 (en) Urate transporter, as well as method and kit for evaluating urate transport-related disease factor and inflammation-related disease factor, and test sample and drug
JP2008515394A (ja) 心臓の圧負荷関連遺伝子
JPWO2015108180A6 (ja) 痛風発症関連分子、並びに、尿酸関連疾患素因及び炎症関連疾患素因の評価方法及び評価キット、検査体及び薬
US8420321B2 (en) Method for the identification of a risk for a thrombogenic disorder by determining the TAFI-Ile347 polymorphism
JP2012110335A (ja) TAFI−Ile347多型を決定することによって血栓形成性障害に関する危険性を同定する方法
US8071297B2 (en) Method for the diagnosis and treatment of cardiovascular diseases
NO322726B1 (no) Fremgangsmate for identifikasjon av risiko for trombogenetisk forstyrrelse ved bestemmelse av TAFI-IIe347-polymorfisme og anvendelse av TAFI-IIe347 eller TAFI-IIe347-genet for produksjon av et diagnostika.
WO2008046517A1 (en) Ctgf as a biomarker, therapeutic and diagnostic target
CA2496985C (en) Method for the identification of a risk for a thrombogenic disorder by determining the tafi -ile347 polymorphism
US20110130347A1 (en) Identification of new splice-variants of g-protein coupled receptor ep3 and uses thereof
US7122655B2 (en) Compositions involving M-RIP, and related methods for screening for anti-hypertensive agents, and uses thereof
Deng et al. Angiotensin detection: A comprehensive review of current methods and novel technologies
KR20230035082A (ko) 헵시딘의 레닌-기반 분석
ES2308157T3 (es) Disgnosticos y tratamientos para enfermedades asociadas con el receptor de la dopamina d3 (drd3).
JP2005534282A5 (no)
Jain et al. Biomarkers of Cardiovascular Disorders
WO2008046543A1 (en) Cell protective genes
JP2005523427A (ja) ニューロペプチドff受容体2(npff2)に関連する疾患の診断および治療
WO2011039171A1 (en) Vasoactive peptide and derivatives thereof
Mouton The role of novel protein-protein interactions in the function and mechanism of the sarcomeric protein, myosin binding protein H (MyBPH)

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees